Statsbygg Att. Per Roar Nordby P.b Dep 0032 Oslo

Transkript

1 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SENTRALADMINISTRASJONEN SAKSBEHANDLER: TERJE HOLSEN DIREKTE TLF: E-POST: BESØKSADRESSE: UNIVERSITETSTUNET Statsbygg Att. Per Roar Nordby P.b Dep 0032 Oslo VÅR REF DERES REF DATO: 5. OKTOBER 2009 Utviklingsplan, versjon 2 tilbakemelding fra UMB Universitetsstyret ved UMB behandlet utviklingsplan for samorganisering av NVH og UMB og samlokalisering med VI, versjon 2 i sitt styremøte 24/9-2009, og ga rektor og universitetsdirektøren fullmakt til å utarbeide svar. Det vises til enighet i interimsstyrets arbeidsutvalg om å arbeide videre med teksten i utkastet til utviklingsplan, med frist for tilbakemelding satt til 15/ UMB vil derfor komme tilbake til fremstillingen av det nye universitetet og de enkelte presentasjoner som arkitektene har utarbeidet. Med bakgrunn i dette avgir UMB hermed kun uttalelser knyttet til vurderinger av tomtevalg. NVH og UMB skal sammen skape et integrert nytt universitet både faglig, administrativt og bygningsmessig. Med integrert forstås utvikling av robuste fagmiljøer, som har muligheter for å skape ny synergi gjennom samorganisering og samlokalisering på tvers av de to nåværende institusjoner. UMB mener at BD-alternativet er klart bedre enn E-alternativet i å ivareta dette behovet. Vi ber om at følgende begrunnelser og merknader innarbeides i og hensyntas i det videre arbeidet: 1. BD-alternativet gir en større mulighet for å utvikle et integrert nytt universitet, med NVH og UMB som likeverdige parter. Mulighetene for synergier knyttet til arealbruk og til sambruk av eksisterende bygningsmasse på campus er størst når nye bygninger med fellesfunksjoner er lagt i umiddelbar tilknytning til de eksisterende bygningene som også skal brukes til fellesfunksjoner. BD-alternativet gir også en opprydding i en del av eksisterende bygningsmasse som uansett må endres ved det nye universitetet, herunder Senter for husdyrforsøk (SHF), som er en felles forsøksenhet for NVH og UMB. Kostnader til slik opprydding vil uansett være nødvendig. UMB arbeider aktivt for å søke finansiering for dette. 2. BD-alternativet tar hensyn til universitetets merknader til versjon 1 av utviklingsplanen. VI er lokalisert i utkanten av campus og det er vist gode logistiske løsninger på inn- og uttransport (bl.a. smittevei ), håndtering av smittefarlig avfall og intern transport på campus. I tillegg er hospitalfunksjoner for sports- og familiedyr lokalisert godt synlig i forhold til pasienter og med en logisk transportløsning der det ikke er nødvendig at denne trafikken bringes inn på campusområdet for øvrig. 3. BD-alternativet balanserer behovet for synlighet for veterinærfunksjoner og etableringen av et nytt universitet med NVH og UMB som likeverdige parter, gjennom en svært synlig lokalisering av hospitaler for sports- og familiedyr, samtidig som eksisterende campus med verneverdige bygninger og park ikke blir liggende i skyggen av nye funksjoner og bygninger. 4. BD-alternativet ivaretar behovet for god smittehygiene. Senter for husdyrforsøk (SHF) flyttes ut av campus, i god avstand fra smittefunksjoner. Vi viser her også til dominerende vindretning i området. Både mht. luftspredning av smitte og ev. lukt fra obduksjonslokaler og forbrenningsanlegg for smitteavfall gir BDalternativet gode løsninger med spredning vekk fra campusområdet til ubebygde områder. Dette er ikke tilfelle for E-alternativet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP TLF POSTBOKS 5003, 1432 ÅS postmottak@umb.no FAKS

2 BD-alternativet muliggjør en stor utbygging på campus uten at dette går ut over viktige kulturlandskapsverdier. Kulturlandskapet syd for rv. 152 vil bli kraftig berørt av en utbygging i tråd med E- alternativet, noe som ikke er ønskelig sett i forhold til UMBs miljøprofil og stilling som viktigste nasjonale utdanningsinstitusjon knyttet til arealressursforvaltning. 6. BD-alternativet gir mer fleksible muligheter for senere utvikling av campus enn i E-alternativet, fordi disse i E-alternativet er redusert gjennom nærhet til øvrige funksjoner i og rundt området. UMB anbefaler at man tar utgangspunkt i BD-alternativet i det videre arbeidet med utviklingsplan og fastlegging av tomt for utbygging av campus, og ber om at man i det videre arbeidet med utviklingsplanen behandler VHF som en enhet mht. funksjoner og faglig aktivitet, og at dette tydeliggjøres i tekst og tilhørende figurer. Det vises for øvrig til vedlagte matrise der BD-alternativet og E-alternativet er vurdert i større detalj i forhold til ulike momenter knyttet til utbyggingen. UMB vil spille inn nye nærhets og synergidiagrammer innen 15/10. Med hilsen Knut Hove Rektor Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør

3 8.8 EVALUERING ALTERNATIV BD OG E tilbakemelding fra UMB inkl innspill til utvidet evalueringsmatrise ALTERNATIV BD OPPDRAGSBREVET (mulighet for å løse oppdraget som listet opp i punkt 2) - NSWs opprinnelige vurderinger i grått, UMBs vurderinger i svart Alternativet er i hovedsak i tråd med oppdragsbrevet. Alternativet vil i noen grad kreve endring av kommuneplanen fordi den tar i bruk områder som ikke er regulert til bebyggelse. Alternativet er i hovedsak i tråd med oppdragsbrevet. Berører likevel en betydelig andel av jordbruksarealet i svært synlig kulturlandskap. Ligger i hovedsak utenfor område i kommuneplanen regulert til offentlig bygg, dette vil ha som konsekvens en planrisiko/ ny kommuneplanprosess. Faglig, bygningsmessig og arealmessig samspill med miljøene som er på campus i dag Profesjonsutdanningen ved Veterinærhøgskolen skal økes til opptak av 90 studenter pr.år Alternativet legger til rette for bygningsmessig og arealmessig samspill gjennom at fellesfunksjoner er lagt tett opptil eksisterende sentrale bygninger på campus. Alternativet gir godt samspill med disse. Noe lenger avstand mellom VHF og IKBM enn i E. Interimsstyret har ikke sett på integrasjon innen matområdet som like viktig som for produksjonsdyr. Det er vanskelig å se at det ene alternativet er bedre enn det andre på dette nivået. Alternativet legger til rette for bygningsmessig og arealmessig samspill gjennom at VHF er lagt relativt tett opptil IKBM. Lenger avstand mellom veterinærfunksjoner og generelle studentfunksjoner enn i BD. Uavklart om IHA er inkorporert i Side 1 av 22

4 Funksjonsanalyse som viser mulige synergieffekter mellom fagmiljøer. Vurdere hvordan funksjonene kan innpasses i eksisterende bygnings-masse og hvilke funksjoner som må plasseres i egne bygg Planlegge slik at fagmiljøer som ses i sammenheng lokaliseres slik at det legges til rette for samarbeid og for utvikling av større, mer robuste fagmiljøer Ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov Det skal utarbeides konkrete romprogram og forslag til nybygg og ombygninger av eksisterende bygningsmasse Gode synergier mellom NVH Dersom IHA flyttes fra og IHA (VHF) sikret gjennom Husdyrfagsbygningen, bygging av nye felles muliggjøres samme arealer. synergier innen VHF som for BD. IHA er lokalisert sammen med veterinærmiljøene. Dette gir den beste mulighet for tilretteleggingen for samarbeid og utvikling av robuste fagmiljøer innenfor Stortingets og Regjeringens prioriterte områder. Funksjonsanalysen i versjon 2s skriftlig del viser kun interne synergier innen dagens NVH og mellom NVH og VI. Synergier mellom NVH og IHA må utvikles og synliggjøres av arkitektene. Det er vanskelig å se at det ene alternativet er bedre enn det andre på dette nivået. Det er vanskelig å se at det ene alternativet er bedre enn det andre på dette nivået. Det er en gjennomgående utfordring at bruken av eksisterende bygningsmasse ikke er konkretisert i romprogram og forslag til ombygging. Nærhet mellom veterinærfunksjoner og IKBM, men ingen samlokalisering. Funksjonsanalysen i skriftlig del viser kun interne synergier innen dagens NVH og mellom NVH og VI. Synergier mellom NVH og IHA ved UMB må utvikles og synliggjøres Dersom IHA skal forbli i Husdyrfagbygningen vil dette innebære at man ikke følger opp interimsstyrets vedtak om samlokalisering av disse fagmiljøene. Samlokalisering mellom NVH og IHA er ikke entydig vist, i og med at det ikke er vist alternativ utnyttelse av Husdyrfagbygningen. Side 2 av 22

5 Mulig utbyggingspotensial innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser Alternativet innebærer i all Noe bruk av LNF-område, hovedsak at utviklingen av bl.a. til parkering og campus skjer innen regulert smittevei. I følge UMBs område. Riksantikvaren har beregninger vil denne avgitt en høringsuttalelse der utbyggingen legge beslag på de er positive til sanering av ca 18 daa arealer som i dag forsøksdyrområdet, slik at brukes til beite. dette ikke vil hindre prosessen. Innebærer at SHF må flyttes til LNF-område. En vesentlig del av dette (Prøvebanen med omkringliggende områder, til sammen ca 15 daa) er allerede per i dag i praksis ikke LNF-område men et eksisterende forsøksanlegg for UMB, som vil få en opprydding og fornyet bruk. Videre er ca 11 daa et område med krattskog, som hittil ikke er funnet hensiktsmessig for oppdyrking. Samlet sett anslås det at man vil behøve ca 40 daa for å anlegge nytt SHF (dvs. at det vil kunne gå med om lag 14 daa med dyrket jord til dette). Samlet forbruk av LNFarealer er beregnet til i underkant av 60 daa, inklusiv flytting av SHF. Av dette er ca 14 daa dyrket jord, 18 daa beite, 11 daa krattskog og 15 daa forsøksanlegg (Prøvebanen). Alternativet innebærer at man i all hovedsak må gå ut over dagens regulerte campusområde og etablere veterinærfunksjoner på LNFområder. I følge UMBs beregninger vil denne utbyggingen legge beslag på om lag daa dyrket jord. Kulturlandskapshensyn må imidlertid her vurderes som minst like sentrale som hensyn til dyrket jord. Dersom man skal forholde seg til tidligere enighet om nødvendig avstand mellom smittefunksjoner og SHF, må SHF likevel flyttes til LNF-områder, dvs med samme arealbehov og lokalisering som i BDalternativet. Samlet forbruk av LNFarealer er beregnet til 125 daa, inklusiv flytting av SHF. Av dette er ca 99 daa er dyrket jord, 11 daa krattskog og 15 daa forsøksanlegg (Prøvebanen). Side 3 av 22

6 Det forberedende arbeidet som Interimstyret, VI og departementene vil utføre, vil legge grunnlaget for videre konkretisering av byggetiltakene Interimstyret skal vurdere muligheten for en trinnvis flytting, forutsatt at det foreligger en helhetsplan før byggingen av enkeltbygg starter. Deler av VI og veterinærmedisinske funksjoner stiller spesielle krav til sikkerhet pga smittefare Det skal utarbeides en fremdriftsplan med rapporteringstidspunkter overfor departementet Alternativet følger i stor grad Det er en utfordring for opp de vedtak og føringer begge alternativer at som er gitt fra partene, interimsstyrets føringer og sentralt brukerutvalg, vedtak ikke er fulgt interimsstyret og tilstrekkelig opp i analysene departementene av tomtealternativer. Alternativet kan gjennomføres ved en trinnvis utbygging, dette gjelder spesielt fellesfunksjoner foreslått lagt nær opptil Urbygningen og VHFfunksjoner knyttet til kontorer og laboratorier. Det er en forutsetning for trinnvis utbygging at SHF flyttes før man kan bygge ut deler av området, spesielt til VI og produksjonsdyr, mv. Det er en forutsetning for trinnvis utbygging at det må bygges nye lokaler for dagens IHA før området ved rv 152 kan bygges ut til hospitalfunksjoner Se kommentarer under eget punkt om smitte nedenfor Ikke aktuelt tema på dette nivået i vurdering av tomtealternativene. Alternativet kan gjennomføres ved en trinnvis utbygging. Alternativet utfordrer i større grad enn BD de føringer som er gitt fra partene, interimsstyret og departementene Det er store initialkostnader knyttet til etablering av kulvert for rv 152 før man kan påbegynne (en trinnvis) utbygging av dette alternativet. Alternativet vil føre til utsatt byggestart. Brev fra NVH, UMB og VI til KD 30/ (nevnt som førende for Statsbyggs arbeid i foreløpig oppdragsbrev fra KD, datert 1/7-2008) Side 4 av 22

7 Det skal utvikles et integrert nytt universitet som ivaretar begge institusjoners eksisterende fagmiljøer og utviklingsbehov Det skal legges til rette for å utvikle både nye og etablerte tverrvitenskapelige fagområder Det ikke er foretatt og vist funksjons- og arealanalyser for UMB, ut over bygninger som er tenkt brukt til fellesfunksjoner. Det er vist en utbygging som ivaretar mulighetene for å etablere tverrvitenskapelige fagområder innen VHF. Mulighetene for å utvikle et integrert nytt universitet er synliggjort gjennom etableringen av VHF nært opptil det sentrale campusområdet og med et godt samspill mellom nye bygninger og funksjoner og eksisterende bygninger og funksjoner. Det er vanskelig å se at det ene alternativet er bedre enn det andre sett i forhold til ivaretakelse av eksisterende fagmiljøer ved NVH og UMB. Funksjonsdiagrammene er ikke tilstrekkelig utviklet til at det er mulig å se vesentlige forskjeller mellom alternativene på dette området. Det er vist en utbygging som ivaretar mulighetene for å etablere tverrvitenskapelige fagområder innen VHF, dersom IHA samlokaliseres med resten av VHF. Det ikke er foretatt og vist funksjons- og arealanalyser for UMB, ut over bygninger som er tenkt brukt til fellesfunksjoner. Dersom IHA skal forbli i Husdyrfagbygningen vil dette innebære at man ikke gir rom for å utvikle nye, tverrvitenskapelige fagområder som er etterspurt av Regjeringen og Stortinget. Side 5 av 22

8 Man skal vurdere sambruksmuligheter, synergieffekter og rombehov knyttet til nye faglige konstellasjoner Det er vanskelig å se at det ene alternativet er bedre enn det andre sett i forhold til ivaretakelse av eksisterende fagmiljøer ved NVH og UMB. Funksjonsdiagrammene er ikke tilstrekkelig utviklet til at det er mulig å se vesentlige forskjeller mellom alternativene på dette området. UMB vil sende inn et nytt funksjonsdiagram. Figurer vist i skriftlig del av versjon 2 fra arkitektene er ikke brukbare. Målet er å utvikle en moderne og fremtidsrettet campus med fleksibel bygningsmasse og med stor vekt på veterinærfaglige aktiviteter SMITTEVERNHENSYN (seminar DnV og konkretisert av VI i møte mellom partene 20/8-2009) Dette alternativet framstår på et overordnet nivå som godt egnet i forhold til denne målsettingen. Bygningsmassen som består av Jordfagsbygningen, Jordforskbygningen ( Mellombygget ) og Sagabygget er ikke entydig vist som bygninger som skal bestå verken i BD eller E. UMB antar at disse bygningene er tenkt å bestå i begge tomtevalgsalternativer. Tomtevalgsanalysene er på et så vidt overordnet nivå at det ennå ikke er mulig å vurdere fleksibiliteten i selve bygningsmassen. Det er slik sett ingen forskjell mellom alternativene. Det er på et overordnet nivå lagt stor vekt på veterinærfaglige aktiviteter i dette alternativet. Det er en utfordring i dette alternativet dersom avstanden fra klinikker i dette utbyggingsområdet og til sentrale fellesfunksjoner gjør at man må duplisere funksjoner. Side 6 av 22

9 VI må lokaliseres i randsonen og ikke midt i mellom andre aktiviteter VI må ha et eget bygg - spesielt pga inntransport og avfallshåndtering Èn rød sone (smittesone) er bedre enn to Smittesonen bør være minst mulig, dvs unngå å putte andre funksjoner inn i sonen Det kan ikke være mer enn èn avfallshåndtering av smitteavfall Gir god mulighet til fleksibilitet mhp smitteavstand mellom bygningene Krever noe større grad av nærhet mellom bygningene; er sannsynligvis ikke så fleksibel dersom det er ønskelig med større avstand mellom bygningene pga. VI er lokalisert i randsonen av campus, mot nord, og er på denne måten skjermet fra annen aktivitet på campus. Gunstig lokalisering i forhold til dominerende vindretning og luktproblematikk samt spredningsrisiko knyttet til luftbåren smitte. Dette er løst i BDalternativet. Det er vist egne bygg for VI. Dette er løst i BDalternativet. Dette ser ut til å være løst i skisse, men ikke løst i nærhetsdiagram. Ingen forskjell mellom alternativene på dette punktet. Nærhetsdiagram vil bli tegnet på nytt. Dette ser ut til å være løst i skisse. Ingen forskjell mellom alternativene på dette punktet. Dette er løst i E-alternativet. Det er vist egne bygg for VI. Dette er løst i E-alternativet. smitte. VI er lokalisert mellom dagens campus og studentbyen Pentagon og boligområder øst og syd for denne. Ikke gunstig lokalisering i forhold til dominerende vindretning, luktproblematikk og fare for luftbåren smittespredning. Vurderes å være lokalisert for tett på annen bebyggelse. Side 7 av 22

10 Det må være en viss avstand mellom klinikker for smådyr/hest og rød sone (smittesone produksjonsdyrklinkk er innenfor rød sone) Avfallshåndteringen er det mest sentrale smitteproblemet INSTITUSJONENES MERKNADER TIL REV01 Svakheter og styrker ved B og D vs løsningsvalg i BD og E Dette ser ut til å være løst i Det kan se ut som om innskisse, men det må vurderes og uttransport til hospitaler nærmere om avstanden er for sports- og familiedyr er tilstrekkelig. lagt nærmere smittesonen enn den anviste avstandssonen mellom funksjonene (smittesone og hospitaler). Det må vurderes om dette er et problem. Det kan videre synes som om besøksparkering for hospitalfunksjonene er lagt i Egne smitteveier, godt skjermet fra øvrig campus. Lokalisering av smittesone i nordvestre hjørne av campus. Vurderes som en god løsning på avfallshåndteringen. UMBs merknader til alternativene B og D i første utkast til utviklingsplan synes i stor grad å være ivaretatt. samme avstandssone. Inntransport til sport/familie tett på smittesonen. Smittesonen lagt til et sentralt område mellom campus og studentbyen Pentagon og boligområder øst og syd for denne. Det må vurderes nærmere om dette er en akseptabel løsning på avfallshåndteringen. En rekke av de svakheter som UMB påpekte i forhold til B-alternativet, bl.a. knyttet til indre transport og logistikk, er videreført som svakheter i E-alternativet, som slik sett må anses å være en kvalitativt dårligere løsning enn BD-alternativet. Side 8 av 22

11 VI bør ikke ligge sentralt på campus Flytting av SHF Utviklingsmuligheter Nærhet mellom de veterinærmedisinske miljøene (VHF og VI) Nærhet og funksjonalitet innen VHF (herunder klinikker og SHF) Godt løst i BD-alternativet. Vurderes ikke å være hensiktsmessig lokalisering av VI. Mange av de samme argumenter som ble framført mot VIs lokalisering i opprinnelig D-alternativ kan også anvendes her. Er nødvendig for Dette alternativet gjør at 70 % av SHFs arealer gjennomføringen av SHF kan bli værende på uansett må reetableres. Et alternativet. Anslagsvis dagens arealer, dersom man ev. argumentet om at dette minimum 70 % av dagens ser bort fra de samme alternativet ikke medfører SHF-arealer vil uansett være smittefaglige vurderinger flyttebehov vurderes derfor utdaterte og må reetableres som er lagt til grunn for ikke som reelt. En innen Forutsatt drift vurderingene av hvor det vil relokalisering av disse gjennom utbygging, vil SHF være hensiktsmessig å flytte bygningene på dagens derfor i stor grad uansett SHF gitt BD-alternativet. område vil være måtte reetableres på andre problematisk å få til gitt arealer enn dagens. dagens bygningsstruktur i området og behovet for drift Alternativet vurderes å gi tilstrekkelig og gode utvidelsesmuligheter for en svært lang periode Tilfredsstillende løst. Synes tilfredsstillende løst internt for veterinærfagene, gitt at man også må hensynta smittefaglige hensyn, behov knyttet til transport og annen logistikk, osv. Tilfredsstillende løst, gitt at VI kan lokaliseres på dette sentrale området. Synes tilfredsstillende løst internt for veterinærfagene, gitt at man også må hensynta smittefaglige hensyn, behov knyttet til transport og annen logistikk, osv. under utbyggingen. Alternativet vurderes å ha mer begrenset med utvidelsesarealer enn BD, primært på grunn av at tomten er lagt inn mellom eksisterende bebyggelse. Svært problematisk dersom VI ikke kan lokaliseres på dette området. Ikke løst for fagområder mellom NVH og UMB dersom IHA ikke flyttes. Ikke godt løst for studiefunksjoner. Side 9 av 22

12 Nærhet og funksjonalitet innen campus (herunder mellom VHF og generelle studiefasiliteter mv.) Alternativet bidrar ikke til å Gir ikke den samme redusere utstrekningen av konsentrasjonen av campus, men innebærer en funksjoner i og rundt betydelig konsentrasjon av bygningene på det sentrale aktivitet i og rundt campusområdet. Relativt bygningene på det sentrale lange avstander mellom campusområdet. Dette er i generelle studiefunksjoner seg selv en vesentlig styrke og spesifikke med alternativet. God veterinærfaglige funksjoner / integrasjon mellom generelle hospitaler gjør sambruk av studiefasiliteter og nye arealer og funksjoner bygninger. Gir god mulighet vesentlig mer utfordende for sambruk av bygninger og enn i BD-alternativet. funksjoner. Side 10 av 22

13 Separate kjøreveier og ikke kryssende trafikk for klinikkbygninger og obduksjonssal (krav fra NVH i tilbakemelding på rev01) TILFREDSTILLELSE AV VIRKSOMHETSIDE OG PROGRAM Dette er løst på en god måte Det er ikke lagt opp til i BD-alternativet. separate kjøreveier for klinikkbygninger i E- alternativet. Omlegging av eksisterende lokaltrafikk som i dag går utenom campus, både i øst-vest (rv 152) og fra syd (studentbyen Pentagon og omkringliggende boligområder). Transport av pasienter til hospitaler for sports- og familiedyr trekkes inn på campus, noe som ikke er optimalt. Separate kjøreveier for obduksjonssal er løst. Det er lagt opp til kjøreveier for klinikkene i avstandssonen mellom smittesone og klinikkfunksjoner for sports- og familiedyr. De transportmessige utfordringene må antas å bidra til vesentlig ekstra anleggskostnader / følgekostnader, som ikke er nødvendige i BDalternativet. Alternativ BD og E antas å være likeverdige Side 11 av 22

14 Det nye universitetets virksomhetside er ennå ikke vedtatt. Alternativ BD og E antas derfor å være likeverdige. Det vises for øvrig til merknader i forhold til institusjonenes brev til KD, datert 30/ PLANENS OVERORDNEDE FUNKSJONALITET Danner en god struktur og god nærhet mellom nybyggene til VHF og eksisterende hovedbygninger som planlegges benyttet til felles studentfunksjoner. Ligger gunstig til mht vindretning; dominerende vindretning fra sydøst mot nordvest vil begrense lukt fra VI/patologi mot øvrig campus. Danner en god og kompakt struktur og brukbar nærhet mellom nybyggene til VHF og eksisterende hovedbygninger som planlegges benyttet til felles studentfunksjoner (men likevel noe lenger avstand enn BD). Ligger ugunstig til mht vindretning; lukt fra VI/patologi kan gi luktproblematikk i de sentrale kjerneområdene på campus. Side 12 av 22

15 Danner en god struktur og god nærhet mellom nybyggene til VHF og eksisterende hovedbygninger som planlegges benyttet til felles studentfunksjoner. Ligger gunstig til mht vindretning; dominerende vindretning fra sydøst mot nordvest vil begrense lukt fra VI/patologi mot øvrig campus. Danner en god og kompakt struktur og brukbar nærhet mellom nybyggene til VHF. Ligger ugunstig til mht dominerende vindretning; lukt fra VI/patologi kan gi luktproblematikk i de sentrale kjerneområdene på campus. Relativt lang avstand mellom eksisterende hovedbygninger som planlegges benyttet til felles studentfunksjoner og klinikkene. Bidrar ikke til ønsket fortetting KOMPAKTHET OG AREALEFFEKTIVITET/ POTENSIAL FOR FAGLIGE OG SAMBRUKSMESSIG SYNERGIER Planen legger godt til rette for faglige og sambruksmessige synergier innenfor fagområder prioritert av brukerne. I planoppslaget ligger imidlertid en prioritet mhp smittevernsavstander. Dette gir en utstrekning og avstand mellom enkelte av bygningene som må gjennomtenkes mhp. å unngå dobbeltprogrammering. Denne utfordringen er lik for de to alternativene. Planen legger til godt til rette for faglige og sambruksmessige synergier innenfor fagområder prioritert av brukerne, gitt flytting av IHA. Vanskelig situasjon for faglige og smbruksmessige synergier dersom IHA ikke flyttes fra Husdyrfagsbygningen. STEDLIGE FORUTSETNINGER Bebygger kulturlandskap og jordbruksområde. Side 13 av 22

16 FLEKSIBILITET (INDRE) Ivaretar de stedlige forutsetningene på en god måte gjennom at Det bør utvikles et arealregnskap for bruk av dyrket jord og LNF-områder. kulturlandskapet syd for rv 152 ikke berøres av utbyggingen. Nye anlegg vil berike eksisterende campus. Planoppslaget gir gode muligheter for fleksible planløsninger. Planoppslaget gir gode muligheter for fleksible planløsninger. Flytting av SHF vil ta noe dyrket jord, men en stor del av antatt utbyggingsareal kan dekkes på nåværende Prøvebane mv. som ble omdisponert fra LNF-område til UMB-forsøksarealer for ca 40 år siden (ca daa). Det grønne draget kan gi avstander (som er ønsket pga smittevern) mellom funksjonene som kan begrense fleksibiliteten Avstander mellom funksjonene som er ønsket pga smittevern kan begrense fleksibiliteten. Planoppslaget gir gode muligheter for fleksible planløsninger. Planoppslaget gir gode muligheter for fleksible planløsninger. Bebygger kulturlandskap og jordbruksområde. Kulturminnemyndighetene, inklusiv Riksantikvaren bør konsulteres om denne problemstillingen. Det er en utfordring å vise en hensiktsmessig ny bruk av Husdyrfagsbygningen dersom IHA, som vedtatt av interimsstyret, skal samlokaliseres med resten av VHF. UTVIKLINGSMULIGHETER IDENTITET/SYNLIGHET Situasjonsplanen har stor fleksibilitet og utvidelsesmuligheter innenfor det som er UMBs byggeområde i dag. Situasjonsplanen har stor fleksibilitet og utvidelsesmuligheter innenfor det som er UMBs byggeområde i dag. Situasjonsplanen har ikke samme grad av utvidelsesmuligheter som alt BD fordi tomten omkranses av dyrket mark / kulturlandskap, boliger, mv. Situasjonsplanen har ikke samme grad av utvidelsesmuligheter som alt BD fordi tomten omkranses av dyrket mark / kulturlandskap, boliger, mv. Side 14 av 22

17 Planoppslaget gir gode muligheter for identitetsskapende enkeltelementer/bygninger. Gir både VI og klinikken god synlighet fra hovedadkomstveiene. Planoppslaget gir gode muligheter for identitetsskapende enkeltelementer/ bygninger. Oppslaget gir også gode muligheter for en identitetsskapende helhet som er godt synlig fra sentrale punkter i Ås. Side 15 av 22

18 Planoppslaget gir gode muligheter for identitetsskapende enkeltelementer og bygninger. Gir både VI og klinikkene for sports- og familiedyr god synlighet fra hovedadkomstveiene, jf. også NVHs krav i tilbakemeldinger til rev01 - "Det er et krav at klinikkene er synlige fra Drøbakveien" Planoppslaget gir gode muligheter for identitetsskapende enkeltelementer/ bygninger. Oppslaget gir også gode muligheter for en identitetsskapende helhet som er godt synlig fra sentrale punkter i Ås. Det er en utfordring at den nødvendige transportløsningen med rv 152 i kulvert, samt lokaliseringen av nye bygninger i stor grad vil fjerne synligheten til eksisterende verneverdige campusområde. VHF og dyrehospitalet vil ikke nødvendigvis synlig fra Drøbakveien pga foreslått lokalisering av VI og lav høyde på klinikkbygning. Innsyn til klinikker for sportsog familiedyr vurdert som viktig for å få logisk inntransport av pasienter og unngå feilkjøring til produksjonsdyrklinikk og øvrig smittesone. Ved en ev. speilvendt løsning, med klinikker for sporsts- og familiedyr vest for VI, vil VI få en tilsvarende inneklemt lokalisering som brukerne ikke fant akseptabel i D- alternativet i rev01. INFRASTRUKTUR OG LOGISTIKK Krever større grad av omlegging av eksisterende veier og tilhørende infrastruktur enn BD. Side 16 av 22

19 Tillater i stor grad at man utnytter og bygger videre på eksisterende infrastruktur, med unntak av smittevei. Uproblematisk tomtevalg i forhold til fjernvarme i og med at fjernvarme uansett skal legges til områder og anlegg lenger vest. Kostnader til denne infrastrukturen er allerede tatt i fjernvarmeprosjektet. Krever vesentlig større grad omlegging av eksisterende veier og tilhørende infrastruktur enn BD. Det må vurderes om kulverten må forlenges mot øst, for å unngå konflikter med parkanlegget rundt Studentsamfunnet. Hele anlegget inklusiv parkeringsplass og dammen (Smilehullet) er foreslått i fredningsklasse i UMBs verneplan. HENSIKTMESSIGE UTEOMRÅDER FOR DYR Vil ha gode muligheter for utvikling av gode uteområder for dyr, likevel avgrenset av RV 152 i syd, Fougnerhaugen i øst og grøntdrag i nord. Vil ha gode muligheter for utvikling av gode uteområder for dyr, likevel avgrenset av RV 152 i syd, Fougnerhaugen i øst og grøntdrag i nord. Vil ha gode muligheter for utvikling av gode uteområder for dyr, likevel avgrenset av jordbruksarealer og boligområder i syd og øst. Vil ha gode muligheter for utvikling av gode uteområder for dyr. Utvikling av uteområder for dyr vist ved å ta i bruk eksisterende parkeringsplass ved GG-hallen. Denne må relokaliseres i samme område. Uteområder avgrenset av jordbruksarealer og boligområder i syd og øst. MILJØ-/ ENERGIPOTENSIAL Side 17 av 22 Begge alternativer vurderes å danne grunnlag for gode muligheter miljø- og energivennlig bygningsmasse. Krever størst inngrep i dyrket mark.

20 Begge alternativer vurderes å danne grunnlag for gode muligheter miljø- og Krever størst inngrep i dyrket mark og sentralt kulturlandskap. energivennlig bygningsmasse. MULIGHET FOR GOD UTNYTTELSE AV LEDIG KAPASITET VED UMB/ BYGNINGSMESSIG INTEGRERING Deler av planlagt bebyggelse vil ligge nært kjernebebyggelse på en slik måte at også evt. sammenbygning er mulig. Deler av planlagt bebyggelse vil ligge nært kjernebebyggelse på en slik måte at også evt. sammenbygning er mulig. Det er en gjennomgående utfordring at bruken av eksisterende bygningsmasse ikke er konkretisert i romprogram og forslag til ombygging. Ligger relativt nært store deler av eksisterende bygningsmasse på UMB, slik at det ligger godt til rette for god utnyttelse av eksisterende bygninger. POTENSIAL FOR INTEGRERING MED ÅS SENTRUM Ny bebyggelse vil strekke campusområdet vekk fra Ås sentrum. Dette kan være en utfordring mhp ønsket om integrering med allmenne funksjoner og identitet som del av stedet Ås. Skaper god nærhet mot Ås sentrum og og gir gode muligheter for fortetting mellom campusområdet, Aud Max og sentrum langs Rv 152. Skaper også god nærhet til studentboligområdet i syd og knytter dette opp mot campus. Side 18 av 22

21 FREMDRIFT/GJENNOM- FØRINGSMULIGHET INNENFOR GJLEDENDE TIDSFRISTER Bidrar ikke i seg selv til økt integrering med sentrum. Vil kreve nyetablering av SHF, kan ha fremdriftskonsekvens. Berører noe jordbruksareal nord for Rv 152 som krever dispensasjon fra kommuneplan, men antas ikke å ha fremdriftskonsekvens. Begge alternativer gir like muligheter for fortetting mellom campusområdet, Aud Max/Studentsamfunnet og sentrum langs Rv 152. Deler av Søråsjordet mellom Studentsamfunnet og Åsgård skole er allerede frigitt til off. utbygging. Bidrar til å flytte tyngdepunktet for campus nærmere sentrum. Skaper god nærhet til studentboligområdet i syd. Sentrum vil fortsatt være 1 km unna. Dette må antas å være for langt for å gi noen synergieffekter for lokalmiljøet i sentrum, jf. også at samme avstand vurderes som for lang for å kunne gi slike effekter internt for ulike områder på dagens campus. Krever omlegging av Rv 152 i tunnel før oppstart av øvrige byggearbeider. Antas imidlertid ikke å ha vesentlig konsekvens for prosjektets fremdrift. Ligger i hovedsak utenfor område i kommuneplanen regulert til offentlig bygg, dette vil ha som konsekvens en planrisiko/ ny kommuneplanprosess og vil evt. kunne ha betydning for planlagt fremdrift for prosjektet. Side 19 av 22

22 Selve tomtevalget for utbygging på campus vurderes ikke å ha vesentlig usikkerhet i forhold til framdrift. Vil kreve nyetablering av SHF, dette kan ev. ha framdriftskonsekvens. Berører noe jordbruksareal nord for Rv 152 som krever dispensasjon fra kommuneplan, men antas ikke å ha fremdriftskonsekvens. Krever omlegging av Rv 152 i tunnel før oppstart av øvrige byggearbeider. Mulig konsekvens for prosjektets fremdrift må avklares. Ligger i hovedsak utenfor område i kommuneplanen regulert til offentlig bygg, dette vurderes som å være en vesentlig framdriftskonsekvens, og kan utsette utbyggingen med opptil flere år. Planrisiko med kommuneplanprosess og ventede innsigelser. INVESTERINGS- KOSTNADER Krever noe ny veiføring innenfor eksisterende campusområde, ingen omlegging av hovedveier. Vil kreve riving og reetablering av SHF. Vil kreve riving evt. ombygging av IHAbygningen for integrering i dyreklinikk og reetablering av arealene i ny el eksisterende bygningsmasse. Å la SHF bli liggende der den er i dag bør utredes. Krever noe ny veiføring på terreng, og også etablering av ca. 700 m tunnel. (Kostnadsestimat ,- pr lm). Vil kreve flytting av IHAfunksjonen og evt. deler av IKBM for å sikre best funksjonalitet. Krever riving av en del mindre bygninger som evt. må reetableres i eksisterende el. ny bygningsmasse. I alternativ E vil samlet tomtegrunn være større enn i BD, det kan ha konsekvens for kostnader for opparbeidelse av uteområdene. Side 20 av 22

23 Krever noe ny veiføring innenfor eksisterende campusområde, ingen omlegging av hovedveier. Vil kreve riving og reetablering av SHF. Krever riving av en del mindre bygninger som evt. må reetableres i eksisterende el. ny bygningsmasse. I og med at interimsstyret har besluttet samlokalisering av IHA og NVH i et nytt fakultet (VHF) vil begge alternativene kreve riving evt. ombygging av IHAbygningen for integrering i dyreklinikk (BD), annen campusaktivitet (E). Flytting av SHF vurderes som nødvendig av UMB. Anslagsvis 70 % av dagens SHF må uansett reetableres pga ikke tilfredsstillende kvalitet på bygninger og anlegg, samt regelverk knyttet til hushold av produksjonsdyr. Utredning av mulighetene for å la SHF bli liggende som i dag vil derfor ha svært begrenset verdi. Krever noe ny veiføring på terreng, og også etablering av ca m tunnel med kostnadsestimat på kroner per løpemeter (tunnelinnslag i øst må flyttes anslagsvis 100 meter østover pga parkanlegg foreslått til fredning i verneplan). I alternativ E vil samlet tomtegrunn være større enn i BD, det kan ha konsekvens for kostnader for opparbeidelse av uteområdene. ÅRS-/ DRIFTSKOSTNADER Side 21 av 22

24 Begge alternativer vurderes i hovedsak å være relativt like mhp grunnlag for års- og driftskostnader. Større tomtegrunn kan ha konsekvens for drifting av områdene. Dersom Campus Ås også skal bidra til drift av tunellen, vil dette kunne utgjøre noe kostnadsmessig (SVV regner drift av vei i tunnel koster ca. 10 x drift av vei i dagen). Begge alternativer vurderes i hovedsak å være relativt like mhp grunnlag for års- og driftskostnader. Større tomtegrunn kan ha konsekvens for drifting av områdene. Dersom Campus Ås også skal bidra til drift av tunellen, vil dette kunne utgjøre noe kostnadsmessig (SVV regner drift av vei i tunnel koster ca. 10 x drift av vei i dagen). Side 22 av 22