Delaktige barn og voksne i et mangfoldig miljø

Transkript

1 ÅRSPLAN

2 Barnehagens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Lisbeth Risvold Årsplanen er vedtatt i samarbeidsutvalget den Rolf Bjerkem Leder samarbeidsutvalget Lisbeth Risvold Enhetsleder 2

3 Barnehagens styringsverktøy: Er lov om barnehage, rammeplanen med formålsparagrafen og Stjørdal kommunes samfunnsdel av økonomiplanen. Disse styringsverktøyene finner dere på kommunens hjemmeside. Våre faste samarbeidspartnere: Er foreldre, PPT, Familieteamet, Barnevern, helsestasjon, grunnskole, videregående og høyskolen. Mer om dette finnes på kommunens hjemmeside. På kommunens hjemmeside finnes det en plan for overgangen barnehage/skole. Vårt samarbeid mot Videregående skole og Høyskolen gjelder utplassering av elever og at vi er praksisbarnehage for studenter som utdanner seg til barnehagelærer. Vi definerer årsplanen som et informasjonshefte til våre brukere, informasjon til våre overordnede myndigheter og et arbeidsredskap for oss ansatte. Vi ønsker at årsplanen skal være mulig å vurdere med hensyn til måloppnåelse. Hva vi legger i ledeordene, litt generelt om rammeplanens fagområder og hvordan vi planlegger og dokumenterer finner dere på barnehagens hjemmeside. Likeledes hva vi legger i begrepene prosjekt og tema. I halvårsplanen konsentrerer vi oss om hva vi konkret skal fordype oss i barnehageåret 2016/2017. Hovedfokus i 2016/17 er styrking av personalgruppa i bruk av IKT og tydelig ledelse: IKT er en forkortelse for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Begrepet omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. IKT er også ofte omtalt som IT informasjonsteknologi. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Den sier derimot lite om HVORDAN ansatte i barnehagen kan tilby barna slike erfaringer. 3

4 Det handler ikke om MEST mulig bruk, men om BEST mulig bruk. En sentral del av det å være en digitalt kompetent barnehageansatt innebærer å kunne vurdere når det er hensiktsmessig å bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet, og når det er bedre å bruke noe annet.(senter for IKT) I samarbeid med faglig nettverksgruppe «Lærende organisasjon», bestående av fem barnehager i Stjørdal, skal vi jobbe med tydelig ledelse. Stikkord: Vi velger selv hvilke voksne vi vil være «I løpet av en dag tar mennesket tusenvis av valg. Små og store valg. Udramatiske valg. Dramatiske valg. Men hvor bevisste er vi egentlig på at vi tar valg, og hvor bevisste er vi egentlig på refleksjonen rundt de valgene vi tar?» Vi har valgt å arbeide med temaet tydelig ledelse. Kompetansetiltakene skal være barnehagebasert, noe vi varetar på følgende måte: Lederteam styrkes i tydelig ledelse Veiledning inn i barnehagen, det å bli mer tydelig i voksenrollen skal gå igjen i alle typer møter som refleksjons-, avdelings- personalmøter og på planleggingsdager. Vi har vært i kontakt med følgende fagmiljøer: DMMH mot teamledelse ved Børge Kristoffersen NAV arbeidslivssenter om veiledning/kurs i kommunikasjon, læringsprosesser, endring og omstilling. Vi mener en slik prosess vil gi tydeligere rammer for alle parter i barnehagen. At foreldre vet hva barnehagen de velger står for, at barna opplever tydelige og engasjerte voksne, og at personalet er tydelig, trygge og engasjerte i sitt møte med barn og foreldre Midler til dette er gitt av departementet via fylkesmannen, Lek: Vi har i 2 år hatt fokus på lek. Dette er et tema som vi fortsatt vil jobbe med. Vi dreier fokuset mer mot rom og materialbruk. Men vi vil fortsatt ta med oss, og reflektere over, barns lek og enkeltbarnets rolle i leken. Det handler om barndommens egenverdi og lekens viktige rolle i et barns liv. God lekekompetanse og tilhørighet i gruppa gir barn en god sjølfølelse og kan være forebyggende mot mobbing. 4

5 Prosjekt: Dette barnehageåret har vi valgt «Vann» som tema. På planleggingsdagene i august delte vi personalet i små grupper som fikk i oppdrag å søke på ulike nettsider. Oppdraget var å finne inspirasjon og idéer til temaet vann og hvordan IKT kan benyttes av og med barn. Gruppene la fram sine tanker og fikk inspirasjon av hverandre. Når denne årsplanen skrives er barna i gang med og utforske, og voksne og barn har reflektert over veien videre.. På våre refleksjonsmøter skal vi fortsette å ha med oss praksisfortellinger fra hverdagen relatert opp mot satsing på IKT og reflektere over valg vi har gjort i møte med barn og voksne. Ellers vil møtene fokusere på prosjektarbeidet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller krav om hvordan dokumentasjon av fagområdene blir tilpasset det enkelte barn og gruppens interesser og det lokale samfunnet. Her må også progresjon tydeliggjøres. Fosslia barnehage jobber prosjektrelatert, det vil si at personalet legger til rette for undring og utforskning innenfor valgte tema. Barns interesser og ønske om å utforske vil være det som bestemmer veien videre. Vi reflekterer kontinuerlig over hva den enkelte gruppe og det enkelte barnet er opptatt av. Vi observerer barns sterke sider og hva de trenger å bli utfordret i. Det kan være evnen til å samarbeide, se problemløsninger, matematisk forståelse, begrepsforståelse. I tillegg har vi noen overordnede mål og tiltak for å sikre progresjon. Målene for hver aldersgruppe videreføres til neste i økt grad og med større utfordringer. - 5

6 MÅL HVA HVORDAN 1-åringen Bli kjent med seg selv gjennom møte med ulike materialer. - Ved å bruke sansene og kroppen 2-åringen Øker vanskelighetsgraden på valg av teknikk og materialvalg: mer dialog og undring. Jobber i større grad med ett prosjekt over tid åringen Bli utfordret og få et mangfoldig tilbud og erfaringer for å kunne bli gode og tolerante demokrater. Lære seg å ta hensyn til og hjelpe hverandre på tvers av alder. Turer i ulikt terreng. Male med ulike teknikker. Forske på vann, sand, is og snø. Utforske leire. Tegne - ulike teknikker og materialvalg. Bruke lysbord, overhead, prosjektor Sang, musikk, dans, gjenbruksmateriale. Større utfordringer, lengre turer Med matpakke. Fortellinger og bøker med mer innhold. Barna blir mer utfordret i møte med materialene. Jobber over lengre tid med prosjektene Materiale som innbyr til forskning og utprøving. Følge barns spor og utforske og prøve ut ulike løsninger. Faste voksne ansvarlige. Jobber med få barn i gangen, gjerne 2 og 2. Dokumenterer og reflekterer, velger veien videre.. Faste samlinger. Etter hvert turer i nærmiljøet Bevissthet rundt: å la barn medvirke, tid til å gjøre, begrepsbruk og å tolke nonverbale utsagn. De barna som skal bytte fra Pytten til Kulpen vil i vårhalvåret delta mer i aktivitetene og turene sammen med Kulpen. De har tur og prosjektdager. Vi har 2 grupper på tvers av alder. Fra barn på hver gruppe med faste voksne. Faste turdager for gruppene. Prosjektjobbing gjennom uka. Samlingsstunder med fokus på å dele erfaringer om prosjektarbeid, samtaler, sang og fortellinger. 6

7 5-åringen Utfordre og gjøre de godt forberedt på å møte en ny arena. Tradisjoner som barna ser fram til, noe å strekke seg etter. Lære seg å ta mer ansvar og være mer selvstendig. De er ofte mentorer og pådrivere i de ulike prosjektene. I tillegg har vi noen aktiviteter spesielt for denne gruppa: Språksprett, skoleforberedende aktiviteter. Bevissthet rundt og lek med språket-turtaging Egen «Hai-dag» med rom for prosjekt/turer og andre aktiviteter. Snekre, male og tegne utkast til å lage en egen bildevev. Bytur til vitensentret. Overnatting i barnehagen. Besøk på skolen og samarbeid med andre barnehager i nærmiljøet. Faste voksne som er ansvarlig. Sørge for at de får nok utfordringer. Mestre å overnatte borte fra hjemmet. Lære seg å planlegge å gjennomføre en aktivitet. 7

8 Prosjekt/nettverkssamarbeid Mopeda-nettverket (mulighetsorientert pedagogikk) i regi av barnehagekonsulenten i fylket. Det er et faglig nettverk for flere barnehager i Nord -Trøndelag basert på Reggio Emilia-inspirert pedagogikk. Styrer og en ansatt til deltar. Morgendagens barnehage er et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og kommuner i Nord-Trøndelag v/barnehagestyrere. Veileder er psykolog Stein Jonny Valstad. Prosjektets mål: Investere i og utvikle kvalitet i barnehagen for alle barn Operasjonalisere formålsparagrafen med fokus på demokrati i praksis Tydeliggjøre arbeidet: Hvordan gjør vi det i praksis Styrere i prosjektet er spydspisser i utviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag Dialog og samspill med samfunnsaktører for å utvikle ny kompetanse. Vi har fått finansiert videre arbeid og knyttet til oss Harold Gøthson fra Reggio Emilia-instituttet i Stockholm. Høsten 2016 skal gruppa på studietur til Sverige og Danmark. Fokus på lederen som utvikler. Lærende organisasjon er et nettverk i regi av Stjørdal kommune. Alle ledere i private og kommunale barnehager er tilknyttet et nettverk. Nettverk for språk og kommunikasjon i kommunes regi, Grete og Lise deltar. Kompetanseheving 2015/16: - Hele personalgruppa skal på kveldskurs om temaet «mobbing» 29. september Planleggingsdag 25. november-kurs om blant annet barnesamtaler-en fortsettelse av kurset: «Vold i nære relasjoner.» - Planleggingsdag 16. januar med Line Melvold: «Vi kan velge selv hvem vi vil være.» - Alle pedagoger leser/ drøfter fra boka «Etikk, følelser og dilemmaer i barnehagene. av Line Melvold og Einar Øverenget - Lindis og Elvira deltar på «Pedagogisk dokumentasjonskurs» - Kristin skal ta 30 studiepoeng i «Barnehagerelatert naturfag og matematikk» - Se for øvrig under satsningsområdene våre side 2 og 3. - Annen litteratur: «Profesjon og kjærlighet»- Melvold og Øverenget. - Den nødvendige samtalen Melvold og Stubsjøen 8

9 ÅRSHJULET FOSSLIA BARNEHAGE NOVEMBER Prosjektarbeid Foreldresamtaler OKTOBER Prosjektstart Foreldremøte JANUAR DESEMBER Prosjektarbeid fortsetter Tradisjoner- advent Utveksle erfaringer Tema om prosjekt Lese hverandres powerpoint FEBRUAR Prosjektarbeid MARS Prosjektarbeid SEPTEMBER Observasjon -barnas interesser/fokus i fht tema Forberedelser i det fysiske miljøet APRIL Sammenfatning av prosjektarbeid- Vurdering AUGUST Oppstart nye barn/tilvenning Foreldremøter nye foreldre, skolestarterne JULI Sommerstengt 2uker JUNI Sommeravslutning Planlegge neste års miljø MAI Foreldresamtaler 9

10 Årsoversikt: Planleggingsdager, foreldremøter og høytidsdager er plottet inn i årsoversikten. Også nasjonaldager eller høytider som er viktig for de ulike kulturene vi har i barnehagen. Hvordan disse blir markert vil være ulik og noe i samråd med barn, foreldre og personell som har tilknytning til de ulike landene. Det kan være alt fra fellessamling med gjester og mat, til en enkel markering i samling. 10

11 AUGUST- Ferieavvikling 11 og 12. Planleggingsdager barnehagen er stengt. 15. Sør Koreas nasjonaldag SEPTEMBER 2. Vietnams nasjonaldag 6. Foreldremøte skolestartere 19. Personalmøte 29 Foreldre og personalkurs. Tema: Mobbing OKTOBER 2. Guinea nasjonaldag 4.personalmøte 6.Bli kjentfest - FAU arrangør. Uke 41 - høstferie skole 20. Barnehagens bursdag, 13 år 24. FN-dagen 31. Personalmøte DESEMBER 13. Lysfrokost med Lucia tog 20. Nissefest januar - Juleferie barnehagen stengt FEBRUAR 6. Samefolkets dag 10. Karneval 28. Personalmøte Uke 8. vinterferieuke skolen NOVEMBER 25. Planleggingsdag 28. Personalmøte JANUAR 16. Planleggingsdag - barnehagen er stengt 23.personalmøte MARS 13. Barnehagedagen tema språk og kommunikasjon 15 planleggingsdag 21. Iraks nasjonaldag. APRIL 6. Påskefrokost Uke15. barnehagen stengt fra og med 10. til og med 17. Medio april Burmesisk nyttår Foreldremøte medio april 28. Besteforeldredag JUNI 14..sommerfest (barnehagen/arbeidsutvalget). 6. Svenska flaggans dag Ferieavvikling MAI Uke 19 Brannvernuke 6. Dugnad 9. mai 16. Planleggingsdag 17. Norges nasjonaldag - barnehagen ste 25. Kristi himmelfart barnehagen er stengt 28. Etiopias nasjonaldag Overnatting skolestartere JULI 1.. Somalias nasjonaldag 26. Liberias nasjonaldag Barnehagen stengt uke 29 og 30 11

12 Vurdering av 2105/16 Hva har vi gjort Nye mål for 2016/17 Vi har hatt en prosess i personalgruppa der vi har løftet hvordan vi organiserer avdelingene og reflektert over hvorvidt det er ulike kulturer på Kulpen og Pytten. Er vi god nok til å samarbeide og har vi respekt for hverandre? Og bør vi gjøre noe med organiseringen vår? Barnehagen har fått kompetansemidler for å jobbe med tydelig ledelse og reflektere over egen praksis. Stikkord er: Tydelige voksne ( Se side 4) Vi har jobbet med leken og voksenrollen. Vi har hatt fokus på å hjelpe barn som strever med å komme inn i lek. Som resultat av merinntak på 0-3 har vi jobbet mye med rommene. Et utvalg av voksne har vært på befaring i andre barnehager og brukt ulike nettsider for å hente inspirasjon. Heve personalets kompetanse på å bruke IKT sammen med barna(jf. side 3) Leken og barns delaktighet i gruppe vil fortsatt være et fokusområde. Vi dreier innsatsen mer mot rom og materialvalg for å fremme barns lek, nysgjerrighet og forskertrang. Vi har presentert Naturprosjektet vårt på foreldremøte og vist hvordan arbeidsmetoden fremmer formålsparagrafen og rammeplanens krav til innhold. Stikkord:danne demokrater, barns medvirkning og en forskende væremåte, Vi må stadig vurdere hvordan ny organisering av gruppene fungerer både på Pytten g Kulpen. Pytten har hatt grensesetting som tema på foreldremøte. 12

13 Hva har vi lært? Strategier for å nå målene Prosessen i personalgruppa har medført økt forståelse for hverandres arbeid og utfordringer. AT å bytte avdeling og oppgaver er sundt for å utvikle organisasjonen. Knappe voksenressurser har ført til at vi omorganiserer gruppene og møtestrukturen Lage en kompetanseplan med prioriteringer for Ikt. Kartlegge kompetansen i personalgruppa. Innhente kompetanse. Heve forståelsen for rom og materialvalg i personalgruppa.. fra august Ungene som kommer over fra Pytten til Kulpen er stadig mer forberedt på Bruke mer tid på å forberede og vurdere prosjektarbeidet underveis overgangen. Viktigheten av å være tydelig i å veilede hverandre i hverdagen. Tørre å sette barnets ved og vel i fokus på bekostning av den voksnes adferd.. I samarbeid med Gruppa Lærende organisasjon(jf. side 4) sette opp en plan for innhold i møte, bruk av litteratur og bidrag fra fagmiljøene vi har tilknyttet oss. God lekekompetanse er et av flere virkemidler for å motvirke mobbing og styrke barns selvfølelse og motvirke utestenging av leken. Alle må få føle gruppetilhørighet. 13