Delaktige barn og voksne i et mangfoldig miljø ÅRSPLAN Delaktighet Glede Mangfold Utfordre

Transkript

1 ÅRSPLAN 2014

2 Barnehagens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Jeg opplever at formålsparagrafen er inkluderende og viser respekt for at vi har et stort mangfold i dagens samfunn. Å fremme demokrati og legge grunnlaget for å danne demokrater er viktig, noe som vil bli viet spesielt fokus i 2014 når Norge feirer grunnlovens 200 årsjubileum. Formålsparagrafen understøtter den arbeidsmetoden og de holdningene vi står for i Fosslia barnehage. Lisbeth Risvold Årsplanen er vedtatt i samarbeidsutvalget den Lars Kristian Sundset Leder samarbeidsutvalget Lisbeth Risvold Enhetsleder

3 Barnehagens styringsverktøy: Er lov om barnehage, rammeplanen med formålsparagrafen og Stjørdal kommunes samfunnsdel av økonomiplanen. Disse styringsverktøyene finner dere på kommunens hjemmeside. Våre faste samarbeidspartnere: Er foreldre, PPT, Barnevern, helsestasjon, Foreldreteamet, grunnskole, videregående og høyskolen. Mer om dette finnes på kommunens hjemmeside. På kommunens hjemmeside finnes det en plan for overgangen barnehage/skole. Vårt samarbeid mot Videregående skole og Høyskolen gjelder utplassering av elever og at vi er praksisbarnehage for studenter som utdanner seg til barnehagelærer. Vi definerer årsplanen som et informasjonshefte til våre brukere, informasjon til våre overordnede myndigheter og et arbeidsredskap for oss ansatte. Vi ønsker at årsplanen skal være mulig å vurdere med hensyn til måloppnåelse. Tidligere har vi utdypet hva vi legger i ledeordene, litt generelt om rammeplanens fagområder, hvordan vi planlegger og dokumenterer. Vi vurderer hva vi legger i begrepene prosjekt og tema. Vi har nå flyttet denne informasjonen til vår nettside og konsentrerer oss om hva vi konkret skal fordype oss i 2014 i årsplanen. Se eksempel på flyprosjektet på vår nettside under bilder og prosjekter. Vi har to hovedfokus for Det ene er språk og kommunikasjon knyttet opp mot vennskap og deltagelse. Bakgrunnen for disse valgene er at Stjørdal kommune i samfunnsdelen i økonomiplanen har som mål å stimulere til bedre språkkunnskap hos barn og unge, og at vennskap og deltagelse er føringer fra sentralt hold. Godt språk og evnen til å kommunisere er viktig for å være deltagende, få medvirke og til å danne gode demokrater (jfr. Formålsparagrafen) En leseplan for skole og barnehage som støtte til språkstimuleringen er utarbeidet i regi av Stjørdal kommune. Vi viderefører målet for 2013 men spisser fokuset mot å dvele med ordets betydning i samtale med barn og en større bevissthet mot bruk av faguttrykk hos voksne.

4 Det andre hovedfokuset er å jobbe videre med den kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom PMTO skoleringen. PMTO skoleringen i 2013 har gitt oss bedre innsikt i betydningen av få og tydelige regler i den hensikt å gjøre dagen forutsigbar. Vi vil derfor ha fokus på å ta ansvar og vise omsorg og respekt for hverandre i forhold til vedtatte kjøreregler på huset. I 2013 var Fly hovedprosjektet i barnehagen. Bakgrunnen for valget av fly som et av prosjektene, var en forespørsel om å være med på å utsmykke en vegg med fly i simulatorrommet på Værnes flystasjon. Dette prosjektet fortsetter i Nye innfallsvinkler inn i det nye året, Hva kan fly, hvor mye veier en flue, forske på kråka, hva lager spor, er aktuelle spor i skrivende stund På våre refleksjonsmøter skal vi fortsette å ha med oss praksisfortellinger fra hverdagen. Fokusordet vi har nå er ansvar omsorg - respekt. Aktuelle spørsmål kan da være: Hva innebærer det å ta ansvar? Hvor går grensen mellom å ta og gi barn ansvar? Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller krav om hvordan dokumentasjon av fagområdene blir tilpasset det enkelte barn og gruppens interesser og det lokale samfunnet. Her må også progresjon tydeliggjøres. Fosslia barnehage jobber prosjektrelatert, det vil si at personalet legger til rette for undring og utforskning innenfor valgte tema. Barns interesser og ønske om å utforske vil være det som bestemmer veien videre. Vi reflekterer kontinuerlig over hva den enkelte gruppe og det enkelte barnet er opptatt av. Vi observerer barns sterke sider og hva de trenger å bli utfordret i. Det kan være evnen til å samarbeide, se problemløsninger, matematisk forståelse, begrepsforståelse til eksempel. I tillegg har vi noen overordnede mål og tiltak for å sikre progresjon. Målene for hver aldersgruppe videreføres til neste i økt i større grad og med større utfordringer.

5 MÅL HVA HVORDAN 1-åringen Bli kjent med seg selv gjennom møte med ulike materialer. - Ved å bruke sansene og kroppen 2-åringen Øker vanskelighetsgraden på valg av teknikk og materialvalg: mer dialog og undring. Jobber i større grad med ett prosjekt over tid åringen Bli utfordret og få et mangfoldig tilbud og erfaringer for å kunne bli gode og tolerante demokrater. Lære seg å ta hensyn til og hjelpe hverandre på tvers av alder. Turer i ulikt terreng. Male med ulike teknikker. Forske på vann, sand, is og snø. Utforske leire. Tegne - ulike teknikker og materialvalg. Bruke lysbord, overhead. Sang, musikk, dans, gjenbruksmateriale. Større utfordringer, lengre turer Med matpakke. Fortellinger og bøker med mer innhold. Barna blir mer utfordret i møte med materialene. Jobber over lengre tid med prosjektene Materiale som innbyr til forskning og utprøving. Følge barns spor og utforske og prøve ut ulike løsninger. Faste voksne ansvarlige. Jobber med få barn i gangen, gjerne 2 og 2. Dokumenterer og reflekterer, velger veien videre. Faste turdager og prosjektdager. Faste samlinger. Bevissthet rundt: å la barn medvirke, tid til å gjøre, begrepsbruk og å tolke nonverbale utsagn. De barna som skal bytte fra Pytten til Kulpen vil i vårhalvåret delta mer i aktivitetene og turene sammen med Kulpen. Vi har 3 grupper på tvers av alder. Fra barn på hver gruppe med faste voksne. Faste turdager for gruppene. Faste prosjektdager. Lesestund. Samlingsstunder med fokus på å dele erfaringer om

6 5-åringen Utfordre og gjøre de godt forberedt på å møte en ny arena. Tradisjoner som barna ser fram til, noe å strekke seg etter. Lære seg å ta mer ansvar og være mer selvstendig. Magisk dag hver fredag Happenings hver fredag for å gi barna ulike smakebiter og inspirasjon til lek og utfoldelse. De er ofte mentorer og pådrivere i de ulike prosjektene. I tillegg har vi noen aktiviteter spesielt for denne gruppa: Språksprett, skoleforberedende aktiviteter. Bevissthet rundt og lek med språket-turtaging Egne lengre turer en dag i måneden. Snekre, male og tegne utkast til å lage en egen bildevev. Bytur til vitensentret. Overnatting i barnehagen. Besøk på skolen og samarbeid med andre barnehager i nærmiljøet. Dramatisering Musikk, dans, instrumenter, massasje og fellessamling. prosjektarbeid, samtaler, sang og fortellinger Faste voksne som er ansvarlig. Sørge for at de får nok utfordringer. Mestre å overnatte borte fra hjemmet. Lære seg å planlegge og gjennomføre en aktivitet. Barn får en opplevelse gruppevis. Noen ganger passer det best for de yngste noen ganger for de litt større og andre ganger for alle. To voksne er ansvarlig.

7 MÅL FOR SPRÅK OG KOMMUNIKASJON I BARNEHAGEN Stimulere barns begreps- og språkutvikling Utvikle en større bevissthet omkring språkbruk i hverdagen HVA SKAL VÆRE ENDRINGENE FOR BARNA: Aktiviteter og utfordringer i hverdagen Barn blir sett og hørt Deltagende barn som blir glad i å bruke språket og reflektere over hypoteser og hendelser Nysgjerrige og interesserte barn Barn lærer av hverandre og gjennom å bli lest for HVA SKAL DU SE ETTER FOR Å SE OM ENDRINGEN HAR SKJEDD Aktive, bevisste og engasjerte voksne Engasjerte, lærelystne og interesserte barn HVA SKAL VÆRE ENDRINGER FOR PERSONALET Voksne som snakker med barn, bruker ord og uttrykk som inviterer til deltagelse og samtale Voksne som gir barn tid til å tenke Voksne som bekrefter gjennom kroppslig kommunikasjon Voksne som tilrettelegger og tilpasser det fysiske miljøet Voksne som er bevisst viktigheten av å bruke riktig begrep/benevning HVA SKAL VÆRE ENDRINGER FOR LEDELSEN Pådrivere og sikre at arbeidet blir fulgt opp på avdelingene Være gode og bevisste rollemodeller Ha fokus på tema i våre møtefora (praksisfortellinger, caser, teori, bilder m.m) Veilede i hverdagen HVA SKAL VÆRE ENDRINGENE FOR INNHOLDET I BARNEHAGEN: Fokus på: Den gode samtalen mellom barn og voksne. Reflekterer over ordets betydning i sanger, fortellinger, rim og regler. Eks. hva er et krus? Bruke tegning som uttrykksmåte som støtte til det muntlige. Rim, regler, dikt og sang. Fortellinger og høytlesing Utforsking av skriftspråket. Språkutviklende leik. Forberede to-språklige barn.

8 MÅL FOR PMTO Bedre orden og struktur Bli bedre på å følge opp og implementere vedtatte strukturer Personalet, foresatte og barn må være tro mot systemet HVA SKAL VÆRE ENDRINGENE FOR BARNA: Lære seg å legge ting på plass Føle ansvar respekt og omsorg for hverandre og vedtatt struktur Etterleve felles regler Opplevelse av mestring. Økt selvfølelse HVA SKAL DU SE ETTER FOR Å SE OM ENDRINGEN HAR SKJEDD: At barna følger regler og strukturer Legger ting på plass Holder orden i egne ting Hjelper hverandre føler ansvar for egne og barnehagens eiendeler HVA SKAL VÆRE ENDRINGER FOR PERSONALET Føle ansvar, respekt og omsorg for hverandre og vedtatt struktur Etterleve felles regler Følge opp eget ansvarsområde God til å gi ros og oppmuntring Være en tydelig voksen Bevisst på viktigheten med å veilede barn og følge opp barn som glemmer seg HVA SKAL VÆRE ENDRINGER FOR LEDELSEN Ledelsen defineres som enhetsleder og pedagogiske ledere Pådrivere og sikre at arbeidet blir fulgt opp på avdelingene Ha fokus på temaet i våre møtefora (teori-rollespill-caser) Sikre at disse målene blir fast framgangsmåte for de voksne som jobber i bhg. Være gode modeller Være direkte og veilede i hverdagen. De 6 som blir skolert har et særlig ansvar HVA SKAL VÆRE ENDRINGENE FOR INNHOLDET I BARNEHAGEN: Mer ro og orden og færre konflikter Færre diskusjoner om regler og konflikthåndtering

9 Prosjekt/nettverkssamarbeid Mopeda-nettverket (mulighetsorientert pedagogikk) i regi av barnehagekonsulenten i fylket. Det er et faglig nettverk for flere barnehager i Nord -Trøndelag basert på Reggio Emilia-inspirert pedagogikk. Styrer og en ansatt til deltar. Fokus i 2014 vil være gjenbruksmateriell som en ressurs. Morgendagens barnehage er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsforbundet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og kommuner i Nord- Trøndelag v/barnehagestyrere. Veileder er psykolog Stein Jonny Valstad prosjektets tidsramme er fra år 2012 til Prosjektets mål: Investere i og utvikle kvalitet i barnehagen for alle barn Operasjonalisere formålsparagrafen med fokus på demokrati i praksis Tydeliggjøre arbeidet: Hvordan gjør vi det i praksis Styrere i prosjektet er spydspisser i utviklingsarbeidet i Nord-Trøndelag Dialog og samspill med samfunnsaktører for å utvikle ny kompetanse Forum for støttepedagoger: Faglige samlinger i regi av etat oppvekst og PPT 4-6 ganger i året. Tone deltar. Kompetanseheving 2013: - Kurs med May Britt Drugeli professor NTNU De yngste barna i barnehagen relasjon og tilknytning, styrer og ansatte på Pytten - Skolering i IKT og dataprogrammer vi er tilknyttet fortsatt en prioritering internt - Språk og kommunikasjon og faglig refleksjon er tema på de faglige styrernettverkene - lese veileder om temaet fra utdanningsdirektoratet - Budsjettsituasjonen og avklaringer på søknader om deltagelse på studier gjør at vi ikke har oversikt over eventuell ekstern skolering Generelt vil dette være et år preget av stram økonomi som nødvendigvis vil gjenspeile seg i aktivitetsnivået og muligheten for å delta på kurs.

10 ÅRSHJULET FOSSLIA BARNEHAGE NOVEMBER Prosjektarbeid Foreldresamtaler OKTOBER Prosjektstart Foreldremøte JANUAR DESEMBER Prosjektarbeid fortsetter Tradisjoner- advent Utveksle erfaringer Tema om prosjekt Lese hverandres powerpoint FEBRUAR Prosjektarbeid MARS Prosjektarbeid SEPTEMBER Observasjon -barnas interesser/fokus i fht tema Forberedelser i det fysiske miljøet APRIL Sammenfatning av prosjektarbeid- Vurdering AUGUST Oppstart nye barn/tilvenning Foreldremøter nye foreldre, skolestarterne JULI Sommeruker med aktiviteter JUNI Sommeravslutning Planlegge neste års miljø MAI Foreldresamtaler

11 Årsoversikt: Planleggingsdager, foreldremøter og høytidsdager er plottet inn i årsoversikten. Også nasjonaldager eller høytider som er viktig for de ulike kulturene vi har i barnehagen. Hvordan disse blir markert vil være ulik og noe i samråd med barn, foreldre og personell som har tilknytning til de ulike landene. Det kan være alt fra fellessamling med gjester og mat, til en enkel markering i samling. I år er det naturlig å markere grunnlovsdagen den 17. mai litt ekstra med fokus på demokratibegrepet. Viktig: Det er gjort en endring for avvikling av planleggingsdagene fra neste barnehageår. Det blir 2 planleggingsdager i august: torsdag 14. og fredag 15. og en den 28. november. Alle 3 er samkjørt med barnas skoleferie. Vårsemesteret 2015 blir det planleggingsdager den 30. januar og 13. mai.

12 ÅRSHJUL JANUAR 10. Planleggingsdag - barnehagen er stengt 27. Personalmøte MARS 3. Vinterarrangement (arbeidsutvalget) 4. Foreldremøte 12. Personalmøte 18. Barnehagedagen FEBRUAR 6. Samefolkets dag 10. Kinesisk /vietnamesisk nyttår 11. SU-MØTE 14. Karneval 17. Planleggingsdag Uke 8. vinterferieuke skolene APRIL 11. Påskefrokost. Uke 16 og mandag uke 17. Påskeferie bhg stengt Medio april burmesisk nyttår 25. Besteforeldredag 30. Nederlansk nasjonaldag (Koninginnedagen) MAI 1.Barnehagen stengt Uke 20 brannvernuke 6. Dugnad 13. Personalmøte Markere 200 årsjubileum Grunnloven 28. Planleggingsdag - bhg. stengt 28. Etiopias nasjonaldag Overnatting skolestartere JUNI 3. Sommerfest (barnehagen/arbeidsutvalget). 6. Svenska flaggans dag 8. Storbrittanias nasjonaldag (2. lørdag i juni) Ferieavvikling JULI- Ferieavvikling Uke 29 og 30 er barnehagen feriestengt SEPTEMBER 2. Vietnams nasjonaldag 24. Personalmøte Besøk skolestartere Bli kjentfest - FAU arrangør NOVEMBER 3. Indisk Diwali 28. Planleggingsdag AUGUST- Ferieavvikling 14. OG 15. Planleggingsdager bhg. stengt. 15. Sør Koreas nasjonaldag 27. Foreldremøte for nye barn/skolestartere OKTOBER Uke 41 høstferie skole 15. Foreldremøte 20. Barnehagens bursdag, 11 år 24. FN-dagen 27. Personalmøte DESEMBER 5. Thailand kongens bursdag 12. Lysfrokost med Luciatog 17. Nissefest januar - Juleferie barnehagen stengt

13 Vurdering av 2013 Hva har vi gjort Nye mål for 2014 Vi har reflektert over vennskapsbegrepet. Hatt med praksisfortellinger til refleksjon, benyttet samspillsplakater i samtale med barna. Utarbeidet individuelle planer for barn rundt vennskap, deltagelse og selvfølelse. Ansvarsbegrepet løftes i alle fora. Praksisfortellinger. Jobbe grundig med delmålene før en går videre. (Se PMTO og språkplan) Begrepet selvfølelse har ikke blitt fokusert like mye, men vi mener vårt barnesyn gjør oss bevisst på hva det innebærer. Ny gruppedeling på tvers av alder har bidratt til nye vennskap og økt omsorg barn imellom. PMTO-kursingen har vært til stor nytte. Vi har jobbet med ansattes personlige mål. Vi har hatt spesielt fokus på PMTO og Språk og kommunikasjon. Vi har veiledet hverandre og benyttet metodene i praksis. Vi er bevisst bruk av begrep og den gode samtalen. Prosjektarbeidet gir barna mye begrepsforståelse. Vi har lagt til rette for mer lesing sammen med barna. Fortsette jobben med å henvise til rammeplan/formålspg. Refleksjonsmøtene har fått en fastere struktur og Pytten og Kulpen ser verdien av å reflektere sammen for å få tips til videre framdrift i prosjektene. Pytten er flink til å benytte film i dokumentasjonen. Synliggjøre sitat fra rammeplanen i dokumentasjonene. Referere til rammeplanen i faglige debatter. Språkgruppa lager en progresjonsplan i henhold til alder og en for faguttrykk for personalet. Flinkere til å dra inn begrepene fra formålsparagrafen. Fortsette med personlige mål for ansatte i forhold til ansvarsbegrepet. Avklare i større grad hvilke oppgaver foreldrene kan bidra med. Vi har benyttet foreldrenes kompetanse mer. Flyprosjektet er et godt eksempel her. Vi opplever stor velvilje i foreldregruppa. IKT fortsatt behov for skolering.

14 Vi har laget veiledningshefte og møteplan. Alle har fått opplæring i Innsida/IKT. Men det er lite tid til å praktisere. Prioritere blant oppgaver nødvendig grunnet få ressurser- Hva har vi lært? Overgangen fra Pytten til Kulpen blir lettere når vi starter prosessen tidligere. Å ha grupper på tvers av alder har vært positivt i forhold til modellæring. Barna er flinkere til å ta hensyn og å hjelpe hverandre. Mer utfordrende å få til prosjektene på tvers av aldersgruppene og å tilfredsstille alles behov. Bra med noen egenaktiviteter som utfordrer skolestarterne. Tidsklemma kan medfører stress - vi må prioritere. Permene til hvert enkelt barn er arbeidskrevende. Vi mener at et hefte som oppsummerer prosjektene gjennom året er mer i tråd med vårt grunnsyn og hva vi ønsker å formidle. Strategier for å nå målene Løfte målene i alle møtefora Være flink til å veilede hverandre i hverdagen Gi dokumentasjonsgruppa mandat til å komme med et forslag som erstatter permene til barna. God dialog med foreldre i forhold til prioritering av oppgaver. Vi har valgt å skrive en årsplan ut fra det aktivitetsnivået vi ønsker og slik vi tolker rammeplanens krav til barnehagen som en god læringsarena. Den økonomiske situasjonen medfører nedbemanning og knappe ressurser og kan gjøre det utfordrende å nå målene.