Delaktige barn og voksne i et mangfoldig miljø

Transkript

1 HALVÅRSPLAN

2 Barnehagens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Vi ønsker å endre årsplanen fra å følge kalenderåret til å følge barnehageåret. Dette fordi vi ønsker å skrive en rapport som oppsummerer hvordan vi har arbeidet med målene i inneværende år. Rapporten blir så utgangspunktet for neste årsplan. Dette er derfor en halvårsrapport. Lisbeth Risvold Årsplanen er vedtatt i samarbeidsutvalget den Lars Kristian Sundset Leder samarbeidsutvalget Lisbeth Risvold Enhetsleder 2

3 Barnehagens styringsverktøy: Er lov om barnehage, rammeplanen med formålsparagrafen og Stjørdal kommunes samfunnsdel av økonomiplanen. Disse styringsverktøyene finner dere på kommunens hjemmeside. Våre faste samarbeidspartnere: Er foreldre, PPT, Barnevern, helsestasjon, Foreldreteamet, grunnskole, videregående og høyskolen. Mer om dette finnes på kommunens hjemmeside. På kommunens hjemmeside finnes det en plan for overgangen barnehage/skole. Vårt samarbeid mot Videregående skole og Høyskolen gjelder utplassering av elever og at vi er praksisbarnehage for studenter som utdanner seg til barnehagelærer. Vi definerer årsplanen som et informasjonshefte til våre brukere, informasjon til våre overordnede myndigheter og et arbeidsredskap for oss ansatte. Vi ønsker at årsplanen skal være mulig å vurdere med hensyn til måloppnåelse. Hva vi legger i ledeordene, litt generelt om rammeplanens fagområder og hvordan vi planlegger og dokumenterer finner dere på barnehagens hjemmeside. Likeledes hva vi legger i begrepene prosjekt og tema. I halvårsplanen konsentrerer vi oss om hva vi konkret skal fordype oss i Hovedfokus i 2015 er lek: Hva er lek og hva er læring? Vi tenker at lek og læring går hand i hand, så lenge barna er motiverte om det er rollelek eller prosjektjobbing. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.(sitat formålspg) Vi har plukket noen sitat og en modell «Den fullførte lekens kurve» fra et kurs om Lekelyst med Turid Brendeland som hele personalgruppa var på i november. Hun har nettstedet fantasifantasten.no hvor vi finner mye inspirasjon. På side 4 og 5står det mer utdypende om leken. 3

4 Denne kurven illustrerer lekens gang og viser hvor mye forhandlingskompetanse og fantasi barn må inneha for å stå i det. Den gir oss voksne et bilde på hvor viktig vår rolle blir for barn som strever med å lære seg lekekoden. 4

5 MÅL FOR LEKEN Å fremme leken og styrke barns lekeferdigheter Å være en klok lekevoksen for barn HVA SKAL VÆRE MÅLFOR BARNA: At alle barna har /skal ha mulighet til å løse lekekoden og oppnå lekelyst At alle barna lærer seg sosiale koder og føler seg tilknyttet fellesskapet. HVA SKAL DU SE ETTER FOR Å SE OM MÅLENE ER OPPNÅDD? At voksne har lært seg gode strategier for å komme inn i leken At alle barn har en lekekamerat og gis mulighet til å leke HVA SKAL VÆRE ENDRINGER FOR PERSONALET Trene på å leke på barns nivå Følg barnas ledelse-ikke bli for ivrig og ta styringen Følg barnas fantasier-ikke bli for opptatt av fakta HVA SKAL VÆRE MÅL FOR LEDELSEN Tilby aktuelt lesestoff Være Pådrivere og sikre at arbeidet blir fulgt opp på avdelingen Være gode og bevisste rollemodeller Ha fokus på tema i våre møtefora (praksisfortellinger, caser, teori, bilder mim) Veiled i hverdagen HVA SKAL VÆRE ENDRINGENE FOR INNHOLDET I BARNEHAGEN: Å skape gode lekemiljø inne og ute den 3dje pedagogen. Dette hjelper barn å sette i gang leken på egenhånd Velge materialer som gir lyst til å skape og eksperimentere Skifte og tilføre materiell som er med på å inspirere og gir dynamikk 5

6 Prosjekt: Dette barnehageåret har vi tema «Mennesket». Vi har oppsummert høstsemestret og er i gang med å finne nye spor å jobbe med etter en felles evaluering av prosjektgruppenes arbeid i høst. En utførlig dokumentasjon av prosjektet vil gis i rapporten etter endt barnehageår. På våre refleksjonsmøter skal vi fortsette å ha med oss praksisfortellinger fra hverdagen. Hvordan vi voksne tilrettelegger for lek og gir barna utfordringer både inne og ute vil være fokus. Ellers vil møtene fokusere på prosjektarbeidet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver stiller krav om hvordan dokumentasjon av fagområdene blir tilpasset det enkelte barn og gruppens interesser og det lokale samfunnet. Her må også progresjon tydeliggjøres. (sitat rammeplanen) Fosslia barnehage jobber prosjektrelatert, det vil si at personalet legger til rette for undring og utforskning innenfor valgte tema. Barns interesser og ønske om å utforske vil være det som bestemmer veien videre. Vi reflekterer kontinuerlig over hva den enkelte gruppe og det enkelte barnet er opptatt av. Vi observerer barns sterke sider og hva de trenger å bli utfordret i. Det kan være evnen til å samarbeide, se problemløsninger, matematisk forståelse, begrepsforståelse. I tillegg har vi noen overordnede mål og tiltak for å sikre progresjon. Målene for hver aldersgruppe videreføres til neste i økt grad og med større utfordringer. 6

7 MÅL HVA HVORDAN 1-åringen Bli kjent med seg selv gjennom møte med ulike materialer. - Ved å bruke sansene og kroppen 2-åringen Øker vanskelighetsgraden på valg av teknikk og materialvalg: mer dialog og undring. Jobber i større grad med ett prosjekt over tid åringen Bli utfordret og få et mangfoldig tilbud og erfaringer for å kunne bli gode og tolerante demokrater. Lære seg å ta hensyn til og hjelpe hverandre på tvers av alder. Turer i ulikt terreng. Male med ulike teknikker. Forske på vann, sand, is og snø. Utforske leire. Tegne - ulike teknikker og materialvalg. Bruke lysbord, overhead. Sang, musikk, dans, gjenbruksmateriale. Større utfordringer, lengre turer med matpakke.fortellinger og bøker med mer innhold. Barna blir mer utfordret i møte med materialene. Jobber over lengre tid med prosjektene Materiale som innbyr til forskning og utprøving. Følge barns spor og utforske og prøve ut ulike løsninger. Faste voksne ansvarlige. Jobber med få barn i gangen, gjerne 2 og 2. Dokumenterer og reflekterer, velger veien videre. Faste turdager og prosjektdager. Faste samlinger. Bevissthet rundt: å la barn medvirke, tid til å gjøre, begrepsbruk og å tolke nonverbale utsagn. De barna som skal bytte fra Pytten til Kulpen vil i vårhalvåret delta mer i aktivitetene og turene sammen med Kulpen. Vi har 3 grupper på tvers av alder. Fra barn på hver gruppe med faste voksne. Faste turdager for gruppene. Faste prosjektdager. Lesestund. Samlingsstunder med fokus på å dele erfaringer om prosjektarbeid, sang, samtaler, fortellinger 7

8 5-åringen Utfordre og gjøre de godt forberedt på å møte en ny arena. Tradisjoner som barna ser fram til, noe å strekke seg etter. Lære seg å ta mer ansvar og være mer selvstendig. De er ofte mentorer og pådrivere i de ulike prosjektene. I tillegg har vi noen aktiviteter spesielt for denne gruppa: Språksprett, skoleforberedende aktiviteter. Bevissthet rundt og lek med språket-turtaging Egne lengre turer en dag i måneden. Snekre, male og tegne utkast til å lage en egen bildevev. Bytur til vitensentret. Overnatting i barnehagen. Besøk på skolen og samarbeid med andre barnehager i nærmiljøet. Faste voksne som er ansvarlig. Sørge for at de får nok utfordringer. Mestre å overnatte borte fra hjemmet. Lære seg å planlegge å gjennomføre en aktivitet. 8

9 Prosjekt/nettverkssamarbeid Mopeda-nettverket (mulighetsorientert pedagogikk) i regi av barnehagekonsulenten i fylket. Det er et faglig nettverk for flere barnehager i Nord -Trøndelag basert på Reggio Emilia-inspirert pedagogikk. Styrer og en ansatt til deltar. Morgendagens barnehage er et samarbeidsprosjekt mellom Utdanningsforbundet, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og kommuner i Nord- Trøndelag v/barnehagestyrere. Veileder er psykolog Stein Jonny Valstad prosjektets tidsramme er fra år 2012 til Prosjektets mål: Investere i og utvikle kvalitet i barnehagen for alle barn Operasjonalisere formålsparagrafen med fokus på demokrati i praksis Styrerne som en tydelig strateg Vi skal evaluere prosjektet og finne veien videre. Vi har fått midler til videre satsning. Kompetanseheving 2015: - Litteratur om lek og prosjektarbeid - Aktuelle kurs innenfor våre satsningsområder - Skolering i IKT og dataprogrammer vi er tilknyttet fortsatt en prioritering internt - Refleksjoner og faglige framlegg på alle våre møtefora Generelt vil dette være et år preget av stram økonomi som nødvendigvis vil gjenspeile seg i aktivitetsnivået og muligheten for å delta på kurs. Faglitteratur: Barn och naturvetenskap (spesifikt side ) Elefson, Nilsson m/fl Improvisasjonsblikk i barnehage Terje Melaas Blikk for lek i barnehagen Terje Melaas Kampen om leken Terje Melaas Magiske samlingsstund Trude Brendeland Nettside-fantasifantasten.no Trude Brendeland 9

10 ÅRSHJULET FOSSLIA BARNEHAGE NOVEMBER Prosjektarbeid Foreldresamtaler OKTOBER Prosjektstart Foreldremøte JANUAR DESEMBER Prosjektarbeid fortsetter Tradisjoner- advent Utveksle erfaringer Tema om prosjekt Lese hverandres powerpoint FEBRUAR Prosjektarbeid MARS Prosjektarbeid SEPTEMBER Observasjon -barnas interesser/fokus i fht tema Forberedelser i det fysiske miljøet APRIL Sammenfatning av prosjektarbeid- Vurdering AUGUST Oppstart nye barn/tilvenning Foreldremøter nye foreldre, skolestarterne JULI Sommeruker med aktiviteter JUNI Sommeravslutning Planlegge neste års miljø MAI Foreldresamtaler 10

11 Årsoversikt: Planleggingsdager, foreldremøter og høytidsdager er plottet inn i årsoversikten. Også nasjonaldager eller høytider som er viktig for de ulike kulturene vi har i barnehagen. Hvordan disse blir markert vil være ulik og noe i samråd med barn, foreldre og personell som har tilknytning til de ulike landene. Det kan være alt fra fellessamling med gjester og mat, til en enkel markering i samling. 11

12 ÅRSOVERSIKT JANUAR 07. Personalmøte 13. Samarbeidsutvalgsmøte 30. Planleggingsdag - barnehagen er stengt FEBRUAR 6. Samefolkets dag 19.. Kinesisk /vietnamesisk nyttår 13. Karneval Uke 8. vinterferieuke skolene MARS 1. Bosnisk nasjonaldag 2 Personalmøte 10. Barnehagedagen/i samarbeid med FAU 27. Påskefrokost Uke 14. Barnehagen stengt ma-ti-ons MAI 1. Barnehagen stengt 3. Polsk nasjonaldag Uke 19 Brannvernuke 6. Dugnad 13. Planleggingsdag bhg stengt 14. Kristi himmelfartsdag bhg stengt 28. Etiopias nasjonaldag Overnatting skolestartere JULI- Ferieavvikling 1. Somalisk nasjonaldag Uke 29 og 30 er barnehagen feriestengt SEPTEMBER 2. Vietnams nasjonaldag 21. Personalmøte Besøk skolestartere Bli kjentfest - FAU arrangør NOVEMBER 3. Indisk Diwali 27. Planleggingsdag APRIL Uke 14 og mandag uke 15. Påskeferie bhg stengt april burmesisk vannfest Foreldremøte medio april 24. Besteforeldredag 30. Nederlandsk nasjonaldag (Dronningens fødselsdag) JUNI 2. Sommerfest (barnehagen/arbeidsutvalget). 6. Svenska flaggans dag Ferieavvikling AUGUST- Ferieavvikling 13. OG 14. Planleggingsdager bhg. stengt. 15. Sør Koreas nasjonaldag 25. Foreldremøte for nye barn/skolestartere OKTOBER Uke 41 høstferie skole 20. Foreldremøte 20. Barnehagens bursdag, 12 år 24. FN-dagen 28. Personalmøte DESEMBER 5. Thailand kongens bursdag 11. Lysfrokost med Luciatog 16. Nissefest januar - Juleferie barnehagen stengt 12

13 Vurdering av 2014 Hva har vi gjort Nye mål for 2015 Vi har brukt ordet å ta/gi ansvar aktivt i forhold til barn og voksne og reflektert over praksisfortellinger. Vi har utarbeidet få og tydelige regler i samarbeid med barna. Vi har og satt opp en oversikt over hva som er foreldre, barn og ansattes ansvar og tatt dette opp på foreldremøter og med barna. Vi har øvd oss på å gi god beskjed i møte med barna. Vi skal fortsette å jobbe med ansvarsbegrepet, god beskjed og å følge opp regler og rutiner. Men det blir ikke hovedfokuset Vi skal fortsette å ha fokus på begrep og kommunikasjon. Vi har jobbet mye med begrepsbruk og bevisst språkbruk. Det er godt forankret i personalets bevissthet Prosjektarbeidet gir barna god begrepsforståelse. Vi har lagt til rette for mer lesing sammen med barna. Hovedfokus blir leken. Jfr. mål for leken side 5. Vi skal fortsette å fokusere på bruk av teori i dokumentasjoner og debatter. Vi har blitt dyktigere til å knytte praksis opp mot teori og rammeplanen og formålsparagrafen i den skriftlige dokumentasjonen og i faglige debatter /framlegg. Vi var godt forberedt ved oppstart av nytt barnehageår i forhold til å sette i gang prosesser rundt tema mennesket Vi skal ha større fokus på hvordan vi forbereder oss til prosjekt, henter inn kunnskap underveis, tar med barna i dokumentasjons-arbeidet og å evaluere og veilede hverandre underveis. Vi har blitt dyktigere til å utfordre barna på Pytten og gjøre de mer forberedt på overgangen til Kulpen. Styrere har deltatt i prosjektet «Morgendagens Barnehage» Blitt mer bevisst på hvilke oppgaver som bør prioriteres og hvilke arenaer en bør møte på for å fronte barnehagens plass i samfunnet. 13

14 Hva har vi lært? Strategier for å nå målene Mer utfordrende å få til prosjektene på tvers av aldersgruppene og å tilfredsstille Løfte målene i alle møtefora alles behov. Knappe voksenressurser har gjort det vanskeligere å følge målene. Vi har for eksempel ikke kapasitet til å gjennomføre magisk dag lengre, men holder på fellessamlinger en gang i måneden. Ungene som kom over fra Pytten var godt Være dyktige på å veilede hverandre i hverdagen Endre årsplanen slik at den følger barnehageåret. Det gjør det lettere å ha en oppsummering av året i form av en rapport som også skal erstatte barnas permer. forberedt i år slik at overgangen fungerte bra. Bruke mer tid på å forberede og vurdere prosjektarbeidet underveis I større grad gi barna mulighet til å delta i prosjekter som er initiert av andre enn voksne på sin gruppe. Bli enda bedre til å lære av hverandre, voksne innehar ulik kompetanse. Vi har valgt å skrive en årsplan ut fra det aktivitetsnivået og den kvaliteten vi ønsker, og slik vi tolker rammeplanens krav til barnehagen som en god læringsarena. Den økonomiske situasjonen medfører nedbemanning og knappe ressurser og kan gjøre det utfordrende å nå målene. 14