Årsplan Lånke TITTEL Barnehage

Transkript

1 Årsplan Lånke TITTEL Barnehage UNDERTITTEL Årsplanen er vedtatt i samarbeidsutvalget den:

2 Innhold Barnehagens styringsverktøy 3 Barnehageloven 1 Formål 3 Tema vi vil ha ekstra fokus på dette barnehageåret 3 Meads speilingsteori 4 Fellesskapsfølelse og vennskap 5 Fysisk aktivitet 6 Prosjekt 7 Dette har vi gjort våren Vurdering og videreføring 2016 og Vurderingsplan 9 PMTO 10 Årskalender 11 Kompetanseheving 12 2

3 Barnehagens styringsverktøy er: Lov om barnehage, Rammeplanen med formålsparagrafen, budsjett og økonomiplan for Stjørdal kommune og plan for sammenhengen barnehage-skole. Disse styringsverktøyene finner dere på kommunens hjemmeside. Årsplanen vår er et informasjonshefte til våre brukere, informasjon til våre overordnede myndigheter og et arbeidsredskap for oss ansatte. I årsplanen konsentrerer vi oss om hva vi konkret skal fordype oss i. Mer utfyllende informasjon om vår visjon, vårt grunnsyn, de ulike fagområdene og våre satsningsområder fysisk aktivitet og sunt kosthold ligger på vår hjemmeside Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1Formål) Dette året vil vi ha ekstra fokus på: Fellesskapsfølelse og vennskap. Fysisk aktivitet. Utdanningsdirektoratet har kommet med klare føringer de siste årene i forhold til å jobbe forebyggende med utestenging og mobbing i barnehagen. Ved å ha fokus på dette vil det kunne føre til at færre mobber eller blir mobbet i skolealder. Derfor vil vi i år ha ekstra fokus på å skape gode relasjoner i barnegruppa gjennom å jobbe med fellesskapsfølelse og vennskap. 3

4 . Meads speilingsteori Meads speilingsteori sier at selvet dannes gjennom samhandling med andre. Vi ser og forstår oss selv ved å tolke andres reaksjoner på oss. Vi korrigerer ustanselig selvbildet vårt gjennom tilbakemeldingene vi får på oss selv. Vi speiler oss i andres tilbakemeldinger. For at den «andres» vurdering skal angå mitt selvbilde, må det være en person som betyr noe for meg på en eller annen måte.når vi speiler oss i andre vurderer vi verdien av oss selv og våre handlinger ut fra andres tilbakemeldinger. Men dersom vi alltid skal tilpasse oss andre, vil vi ikke kunne være sanne mot oss selv. Det er viktig å fungere godt sammen med andre mennesker, men vi må også erkjenne vår egenverdi som konstant uansett hva andre måtte mene om oss. Vi må tørre å gå våre egne veier selv om vi kan få negative reaksjoner på det. (Modell på speilingsteori Gunn Imsen; elevens verden 1998) 4

5 Fellesskapsfølelse og vennskap Mål for fellesskapsfølelse og vennskap: At alle barn blir delaktige og sosialt handlingsdyktige Oppmerksomme og deltagende voksne Hva skal være endringene for barna: At barna får styrket sine lekeferdigheter. At alle barna får gode strategier for konfliktløsning. At alle barna får utvikle gode relasjoner. Hva skal du se etter for å se om endringen har skjedd: At barna synes det er lystbetont å være i barnehagen. At alle barna har minst en venn. At barna føler seg knyttet til fellesskapet. At barna lærer seg å løse konflikter på en god måte. Hva skal være endringer for personalet: Bli mer oppmerksom på samspillet i barnegruppa. Være anerkjennende overfor barn og foreldre og ta deres bekymringer på alvor. Være omsorgsfulle overfor alle barn i barnehagen. Tilegne seg mer kunnskap om samspill og samhandling. Hva skal være endringer for ledelsen: Tilby aktuelle kurs og lesestoff. Ha fokus på temaet på møter. Være motivatorer for videre arbeid. Være gode rollemodeller. Hva skal være endringene for innholdet i barnehagen: Legge til rette for å opprette nye vennskap gjennom organiseringen i hverdagen. Legge til rette for god og variert lek. Ha fokus på folkeskikk, vise respekt for andre. Utarbeide trivselsregler sammen med barna. Litteratur: Ingrid Lund og Anne Helgeland; «Mobbing i barnehagen» Ingrid Lund; «De er jo bare barn» 5

6 Fysisk aktivitet Vi har gjennom flere år arbeidet med fysisk aktivitet og ønsker videre å sette fokus på dette i hverdagen. Vi er tilknyttet Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag, som setter fokus på at «gode vaner starter tidlig», i forhold til fysisk aktivitet og kosthold. Helsedirektoratets anbefalinger sier at barn bør være minst 60 min. fysisk aktiv hver dag. Mål for fysisk aktivitet: Å stimulere alle barn til fysisk aktivitet. Hva skal være endringer for barna: At alle barna har tilbud om fysiske aktiviteter som oppleves som lystbetonte. Hva skal vi se etter for å se om endringen har skjedd: At alle barn er fysisk aktive i løpet av hverdagen. At voksne legger til rette for flere ulike typer leker/aktiviteter knyttet til fysisk aktivitet. Hva skal være endringer for personalet: Ha oftere tilrettelagte aktiviteter for å øke aktivitetsnivået. Mere observasjon for bedre tilrettelegging. Hva skal være endringer for ledelsen: Tilby aktuelle kurs og lesestoff. Ha fokus på temaet på møter. Være motivatorer for videre arbeid. Være gode rollemodeller. Hva skal være endringene for innholdet i barnehagen: Å skape gode miljø for fysiske aktiviteter både ute og inne Ha fokus på hvilke muligheter vi har for fysisk aktivitet både i hverdagen og i tilrettelagte situasjoner Ha planlagte stasjoner i uteleken for å stimulere til fysisk aktivitet. Ekstra turer for Bjørnegruppa (skolestarterne). Spontane turer med små-grupper. Fysisk aktivitet og sunt kosthold kan du lese mer om på vår hjemmeside. Se linker fra oppvektsprogrammet.no for mer info. Litteratur: Arnesen, Gulbrandsen, Gundersen, Hovden; Bevegelsesglede i barnehagen (2010), Mestre med kroppen, hefte fra nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. 6

7 Prosjekt Rammeplanen understreker viktigheten av barns medvirkning, derfor er det viktig for oss at barna er med og former prosjekter som vi har. Gjennom små og store prosjekter blir veien til mens vi går. Glede i hvert steg innebærer at vi ser hva barna er opptatt av og skaper små prosjekter ut ifra dette. Når vi jobber med prosjekt jobber vi med mange fagområder samtidig. Mål for prosjekt: La prosessene være i fokus, se barnas interesser og utvikle dem videre. Øke sosial kompetanse gjennom samspill med andre. Hva skal være endringer for barna: Nye materialer og ideer skal fremme fantasi og kreativitet. Få ny kunnskap om aktuelle tema. Hva skal du se etter for å se om endringen har skjedd: At barna viser hensyn til hverandre i samarbeidsprosjekter. At barna viser glede og kreativitet. At barna har tilegnet seg ny kunnskap. Hva skal være endringer for personalet: Vi skal støtte nysgjerrighet og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Tilegne oss ny kunnskap om tema vi vil jobbe med. Dokumentere underveis og vise frem hva vi har gjort i løpet av året til våren. Hva skal være endringer for ledelsen: Tilby aktuelle kurs og lesestoff. Ha fokus på temaet på møter. Være motivatorer for videre arbeid. Være gode rollemodeller. Hva skal være endringene for innholdet i barnehagen: Ha egne prosjektuker. Tilrettelegge barnehagens miljø etter valgt tema. Ha materialer, utstyr og bøker tilgjengelig. Prosjekt arbeid: Dette barnehageåret har vi «meg selv» som tema. Vi vil på planleggingsdagene i august starte planleggingen av temaet. Vi kan ikke detaljplanlegge da det er barnas tanker, ideer og refleksjoner som skaper veien videre, men vi vil se på hvordan vi kan knytte det opp mot de ulike fagområdene og hvordan vi vil starte prosjektet. På refleksjonsmøtene vil vi legge planer for videre arbeid med temaet ut ifra bilder og praksisfortellinger som viser hva barna er opptatt av og ønsker og arbeide videre med. 7

8 Dette har vi gjort våren 2016 Vi har jobbet med gjenbruksmaterialer og vi i personalet har blitt utfordret på nye arbeidsmåter. Vi har tatt i bruk materialer som gir rom for mer fantasi og utforskning. Gjenbruksmaterialer har også blitt brukt i daglig lek. Vi har fått samlet inn og systematisert diverse gjenbruksmaterialer. Vi så etter hvert at vi skulle vært mer kritisk i utvelgelsen av materialet. I mai hadde vi utstilling og hentekaffe med invitasjon til foreldre. Vi har brukt boka «Gjenbruk som kreativ kraft» av Nina Odegard som hjelp og inspirasjon. Vi har dokumentert arbeidet med bilder og vi har tatt med disse til refleksjonsmøter der vi har reflektert rundt veien videre. Vi har jobbet med å fremme empati hos barna både i samlinger, hverdagssituasjoner og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. I hverdagen har vi hatt fokus på hvordan vi svarer andre og oppfører oss mot hverandre, fokus på vanlig høflighet. I samlingene har vi brukt ulike bøker om vennskap tilpasset aldersgruppene. I vinter hadde studenter fra Nord Universitet et prosjekt på endringsarbeid i barnehagen. Det resulterte i «Verdensrommet». Dette rommet har barna brukt veldig mye og både barn og voksne har lært mye om planetene og resten av verdensrommet. Vurdering og videreføring 2016/2017 Vi ønsker å videreføre arbeidet med gjenbruksmaterialer også neste barnehageår. Vi velger nå å begrense utvalget av gjenstander, men fortsatt gi barna mulighet til og utforske sin kreativitet. Vi må jobbe videre med å bli bedre på å notere ned kommentarer fra barna og ta med dette sammen med bilder på refleksjonsmøtene da for å få et tydeligere bilde på hva barna ønsker videre. Vi vil bruke mer tid på pedagogisk refleksjon ut fra bilder og kommentarer fra barna. Vi vil fortsette med å jobbe prosjektrelatert. Ved og reflekter rundt det å jobbe i prosjekt vil vi få mer kunnskap om voksenrollens viktighet i prosjektarbeid. Vi forsetter å jobbe med empati gjennom fellesskapsfølelse og vennskap. Vi ser at gjennom å ha dette i fokus blir barna mer bevisst over hvordan de samhandler og snakker til hverandre Vi ser at bøkene gir et godt utgangspunkt for samtaler med barna og vi har bestilt nye bøker som omhandler dette temaet. Utforskningen av verdensrommet vil vi videreføre. Vi ser at mange av barna synes dette er interessant. 8

9 Vurderingsplan Vurderingsarbeid i barnehagen er viktig for å kvalitetssikre det daglige samspillet. Det danner grunnlaget for videre planlegging, endring og utvikling av barnehagens innhold. I barnehagen har vi ulik kompetanse og taus kunnskap som det er viktig at vi reflekterer rundt. Vi bruker basemøter, personalmøter, ledermøter og planleggingsdager til evaluering og refleksjon. Barna må også få anledning til å påvirke sin hverdag og vi må lytte til barnas stemme og kroppsspråk. Vi må skape møteplasser som gjør at barna får komme med sine meninger. I prosjektarbeidet er det viktig at barna blir stilt gode spørsmål som gjør at de også får reflektert over prosjektet. Det gir oss bedre utgangspunkt for å planleggeveien videre. Hva skal vurderes Årsplan: Innhold og organisering Månedsplaner: Innhold og organisering Hvorfor vurdering Har vi nådd målene våre? Hvorfor/ Hvorfor ikke? Viktig for videre planlegging. Se på hva som fungerer evt. endringer, videreføring. Personalsamarbeid Skape åpenhet, trygghet og refleksjon rundt voksenrollen. Barna si utvikling, samspill, lek og trivsel. Barns medvirkning Skape en positiv hverdag som fremmer barnas allsidige utvikling. Hvem skal vurdere Personalet Foreldre Personalet Barna Personalet Personalet Barn og foreldre Når skal det vurderes Basemøter Planleggingsdag 16. mai. Personalmøte i nov. Foreldremøte, samarbeidsutvalg og foreldresamtaler. Basemøter Hver måned Basemøter Personalmøter Planleggingsdager Basemøter Personalmøter Foreldresamtaler Samtaler med barna Hvordan vurdere Evaluere hva som har og ikke har fungert. Hva bør vi videreføre og hvorfor? Evaluere ut i fra barna sine interesser og behov. Pedagogisk dokumentasjon Informasjon Refleksjon Pedagogisk dokumentasjon Lytte til barna Observasjoner 9

10 PMTO PMTO teamet er et veiledningsteam som yter veiledning til foreldre, men også til barnehagen. Flere av våre ansatte har deltatt i PMTO opplæring. Også her er voksenrollen en viktig faktor. Her er noe av det vi har jobbet med og som vi fortsatt tar opp med jevne mellomrom. Viktige punkter som fremmer samarbeid: Å sette ord på de ulike følelsene som oppstår i hverdagen, både i hverdagssituasjoner, i samling og samtaler rundt bøker. Oppmuntring og ros i hverdagen er viktig. Barna gjør mer av atferd som roses. Ros det barnet gjør, og den det er.. Regler og hør etter signal. God beskjed: Sikre deg barnas oppmerksomhet Kort og enkel Vennlig og tydelig Øyekontakt og nærhet Voksenrollen: Her er det viktig at vi snakker om å være lei seg, sint, glad osv. Vi som voksen kan bli bedre på å ta opp situasjoner i hverdagen sammen med barna. Bruke åpne spørsmål og la barna få utrykke sine tanker og følelser. Eks. tommel opp, smil osv. Vi har blitt bedre på å diskutere regler og å forkaste regler som ikke har funksjon. Vi har hatt med barna på å lage regler, men kan bli bedre på å ta de med på evalueringen av dem. Vi har hør etter signal ved rydding ute og noen bruker det når de er på turer. Har gode erfaringer med dette for å få barnas oppmerksomhet og beskjeder i store grupper. Vi har jobbet mye med god beskjed og ser at det har stor betydning for samarbeidet med barna. Vi har også en regel på at vi må minne hverandre på dette i den travle hverdagen. For at vi voksne skal utvikle oss og få reflektert over vår rolle må vi ta hverandre på fersken i å gjøre noe bra, men også å veilede hverandre når vi gjør noe mindre bra. Praksisfortellinger fra voksenrollen i hverdagen er viktig å reflektere over og vi vil sette fokus på dette i år også. I forlengelse av dette har vi i år satt fokus på fellesskapsfølelse og vennskap. 10

11 Årskalender AUGUST- Ferieavvikling og Planleggingsdager. Da er barnehagen stengt. SEPTEMBER uke 38 Brannvernuke OKTOBER Foreldremøte Uke 41: Høstferie på skolen FN-dagen, foreldrekaffe til inntekt for Forut DESEMBER Lysfrokost med Lucia Nissefest Besøk i kirka FEBRUAR Samefolkets dag Karneval APRIL Påskeferie NOVEMBER Planleggingsdag JANUAR Planleggingsdag MARS Barnehagedagen MAI Dugnad Planleggingsdag Skolestarteravslutning JUNI Sommerfest (Arbeidsutvalget bestemmer dato) Ferieavvikling Planleggingsdag JULI Ferieuker, barnehagen er stengt uke AUGUST -17 Planleggingsdag

12 Kompetanseheving 2015/16 Tre assistenter har gått barn og ungdomsarbeiderfaget dette skoleåret, disse skal ta fagbrev i høst. Hele personalgruppa har hatt skolering i temaet, «Vold i nære relasjoner.» på planleggingsdag i nov.-15, dette vil videreføres på planleggingsdag i november.. Alle pedagoger har lest og drøftet fra boka «Gjenbruk i kreative prosesser.» Vinteren 16., meldte barnehagen seg på et prosjekt i Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag, «Gode vaner starter tidlig,» fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen. Styrer er med i et nettverk i Nord-Tr.lag som heter,» Morgendagens barnehage». Arbeidet i nettverket handler om å løfte barnehagen ut i samfunnet, invitere aktører rundt til dialog om barnehagens rolle i samfunnet. Tre pedagoger skal gå på videreutdanning på Nord-Universitet, «Psykisk helse i barnehagen», samlinger skoleåret 16/17. En pedagog skal gå på videreutdanning på Nord-Universitet «Utforskende matte og naturfag i barnehagen», samlinger skoleåret 16/17. 12