Her følger en del områder vi ønsker å si noe om i årsplanen:

Transkript

1 Her følger en del områder vi ønsker å si noe om i årsplanen: Språk BARN & rom Miljøarbeid Overgangen barnehage/skole Sosial kompetanse Barns medvirkning Vurderingsarbeid Dokumentasjon Samarbeid avdelingene imellom Foreldresamarbeid SPRÅK Språk har vært et sentralt satsningsområde for Sjetne barnehage i mange år. Rammeplanen for barnehagen sier vi gjennom kommunikasjon, språk og tekst skal bidra til at barna skal øve på å lytte, observere, gi respons, videreutvikle begrepsforståelse og bli kjent med bøker, sanger, bilder og ulike media. I Sjetne barnehage har vi hatt faglig fokus på språk i mange år, - dette barnehageåret ønsker vi å jobbe enda mer målrettet med fagområdet. Språk er essensielt når barn skal bygge og ivareta vennskap. Å tolke hverandres ytringer, ønsker, kroppsspråk og mimikk ligger hele tiden til grunn i det sosiale samspillet. Utvidelse av ordforråd, alternative løsninger og ren språkglede vektlegges. Barn trenger oppmuntring, støtte og veiledning i utviklingen av språket sitt, og her vil barnehagen ha en viktig rolle. Barnehagen benytter ulike språkverktøy som «Språksprell» og «Snakkepakken», men det sentrale er den daglige samtalen, undringen og refleksjonen i barnegruppen og mellom barn og voksne. Sammen med litteratur i alle former, veiledning og støtte i å tolke og «lese» hverandre har vi som målsetting at alle barn i Sjetne barnehage skal oppleve mestring og glede når det kommer til språket i alle dets uttrykksformer. Fra prosjektet «Boka mi» på Sneglehuset BARN & ROM Vi deltar i fagnettverk med flere andre barnehager 58 barnehager hvor tema er Barn & rom hvor fokus er på hva slags rom og materialer vi tilbyr barna. Å utvikle det fysiske miljøet er det samme som å utvikle læringsmiljøet i barnehagen slik at barn møter et stimulerende, variert og rikt miljø. 1

2 Nettverket Sjetne barnehage deltar i møtes jevnlig til kritisk refleksjon for å øke kompetanse om det fysiske miljøet som en pedagogisk ressurs. Materialbruk og tilgjengelighet er et av områdene som vies spesiell oppmerksomhet. For barnehageåret ønsker Sjetne barnehage å rette fokuset mot gjenbruksmateriell. Bruk av gjenbruksmaterialer GRØNT FLAGG - MILJØARBEID Plantekassene er fylt med egenprodusert jord! Trondheim kommune har et mål om at skoler og barnehager skal ha en årlig resertifisering etter Grønt Flaggs kriterier. Sjetne barnehage er den stolte innehaver av det grønne flagget! Grønt Flagg forutsetter årlig resertifisering og utvikling av miljøarbeidet ved barnehagen. Grønt Flagg-arbeidet er nært knyttet opp mot det pedagogiske arbeidet og skal knyttes opp mot barnehagens øvrige arbeid for å oppfylle mål i rammeplan og årsplan. For kommende barnehageår har vi valgt kjøkkenhage & kompost, samt BARN & rom gode møteplasser på uteområdet som tema. Vi ønsker å jobbe med barn og voksnes kunnskap om og holdninger til forbruk, gjenvinning, miljøvern, matproduksjon og dyrkning. Vi har en egen kompost på baksiden av barnehagen som får det meste av matrestene fra barnehagen. Jorda som skapes av dette blir hovedsakelig brukt i plantekassene våre (se bildet over). Målet er altså å skape et fungerende kretsløp hvor vi komposterer matrester som i sin tur blir brukt til å dyrke frem ny mat i kjøkkenhagen. Spesielt plantekassene fungerer som en spennende møteplass når vi kan se det spire og gro. Vi ønsker at utelekeområdet vårt skal inspirere til lek, utforskning, undring og samarbeid mellom barn og mellom barn og voksne. Uteområdet skal være i kontinuerlig endring ved at mindre bestanddeler skiftes ut eller ved at nye elementer tilføres. 2

3 OVERGANGEN BARNEHAGE/SKOLE Barna som går siste året i barnehagen blir også dette barnehageåret organisert på tre avdelinger Bikuben, Kråkebollen og Sneglehuset. De vil gjennom en felles klubb, - Stjerneklubben, som vil være en prioritert gruppe i barnehagen med hensyn til fellesopplevelser og skolemotiverende aktiviteter. Klubben blir ledet av pedagog og fagarbeidere og legger vekt på selvstendighetstrening, sosialt samspill, fokus på finmotoriske aktiviteter, språkleker og et samarbeid med Sjetne skole/sfo. Samarbeidet vi har med skolen bidrar til å skape trygghet før skolestarten. Vi besøker skolen sammen som gruppe, og legger opp til individuelle besøk for de som har behov for det. Er det barn som skal begynne på en annen skole enn Sjetne, drar vi selvsagt dit også. Våren før barna begynner på skolen, har barnehagen et overføringsmøte med skolen, hvor det fokuseres på barnas sterke sider og andre ting som er av betydning for at barnet skal få en god overgang til skolen. Disse opplysningene gis bare med samtykke fra foreldrene. Barnehagen er observerende i forhold til enkeltbarnets interesse og motivasjon med hensyn til lese-/skriveopplæring samt utvikling i forhold til matematiske begreper. Vi ønsker å møte barnet ut fra eget ståsted og stimulere til videre utvikling ved å vise interesse for barnets uttrykk og gi verktøy, rom og tid. Lekebiler av tomme kabeltrommer laget på dugnad Alle 5-åringene i barnehagen er med på ulike språkstimulerende aktiviteter som gir barna mulighet til å utvikle sin språklige bevissthet gjennom morsomme aktiviteter. Gjennom språkstimulerende aktiviteter ønsker vi å møte barna der de befinner seg i sin språklige utvikling, og samtidig gi dem en del felles forutsetninger før de tar fatt på skriftspråkets verden ved skolestart. 3

4 SOSIAL KOMPETANSE Sommerlig utelek I barnehagen er det flest hverdager og det er vesentlig at disse brukes til å skape gode relasjoner mellom barna, mellom barna og de voksne, og mellom de voksne. Utvikling av sosial kompetanse er et av de områdene vi jobber med hele dagen i barnehagen. Det å kunne forholde seg til andre mennesker er en viktig ferdighet i vårt samfunn. I alle stadier av livet er vi avhengige av å kunne kommunisere med andre i mange ulike situasjoner. Dette krever at vi mestrer å gjøre avtaler, lytte til andre, stå fram i en gruppe, ha evne til innlevelse, kunne gjøre godt mot andre, lese sosiale situasjoner osv. For å gjøre barna best mulig rustet til å gå inn i samspill med andre på en god måte, vil vi ha fokus på utvikling av sosiale ferdigheter i hverdagslivet. For at barna skal møte positive holdninger og ha vellykkede relasjoner, trenger de en porsjon sosiale ferdigheter. Det er viktig å øve på å dele, hjelpe, ta kontakt med andre, be om hjelp og gi komplimenter er eksempler på sosiale ferdigheter. Å utvikle slike ferdigheter som gjør vellykkede relasjoner mulig, er et av de viktigste resultatene av barndommen. Sosial kompetanse krever også at man inkluderer mer indre ferdigheter som ikke umiddelbart kan observeres. Dette er å oppfatte en sosial situasjon riktig, å kunne sette seg inn i andres følelser og tanker og ferdighet i å vurdere ulike måter å oppføre seg på og hva som vil være mest passende i den aktuelle situasjonen. I tillegg må man handle i tråd med det man vurderer som det beste alternativet. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen (Kari Lamer). 4

5 Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke problematferd som for eksempel utestenging og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Dette er langsiktige mål som det tar mange år å utvikle, kanskje blir vi aldri ferdige. Hvis vi skal forvente at barna lærer dette, krever det at voksne rundt dem er gode rollemodeller. Voksnes tilstedeværelse i lek og hverdagsaktiviteter er avgjørende for å få til dette. Vi oppfordrer barna til å dele, hjelpe hverandre og gi ros når barna viser positiv adferd. For at vi som jobber i barnehagen skal utvikle oss i det å se og oppfatte barnas sosiale ferdigheter, og kunne se hvert enkelt barns ståsted og hvilken støtte det trenger, vil vi kunne bruke ulike metoder. Vi bruker ulike veilednings- og observasjonsmetoder hvor vi fokuserer på positivt samspill mellom voksne og barn i tillegg til kontinuerlige faglige oppdateringer på ulike felt. BARNS MEDVIRKNING Medvirkning er tett knyttet til anerkjennelse. Anerkjennelse kan forståes som en grunnleggende holdning der alle er likeverdige og der den enkelte best kjenner seg selv og sin indre verden. Anerkjennelse kan ikke reduseres til en spesiell metode eller utdeling av ros, men er knyttet til samspillet mellom mennesker og kommer til uttrykk gjennom måter å kommunisere på som å lytte og skifte perspektiv (Bae, 2009). Anerkjennelse og kommunikasjon henger tett sammen og er sentrale begreper når det gjelder barns medvirkning i barnehagen. Når den voksne stiller seg åpen i møte med barnet innebærer dette blant annet å lytte oppmerksomt, avvente barnets ytringer og forsøke å forstå og fortolke det barnet sier på en velvillig måte (Bae, 2004). Den voksnes rolle i møte med enkeltbarnet er en viktig faktor i denne sammenhengen og bidrar til å ivareta barns medvirkning i barnehagen. 5

6 Maurtua på tur i Ringvebukta Barn kommuniserer både verbalt og nonverbalt. De yngste barna i barnehagen har ikke så mange ord, men de kommuniserer aktivt på andre måter. Når personalet ikke fokuserer på det lille barnet «mangler» noe, men ser og tolker andre uttrykk, blir barnet møtt som en likeverdig partner tidlig i livet. Det nonverbale språket innebærer; mimikk, gester og lyder. Små barns 6

7 kommunikasjons- og ytringsformer innebærer også lek, sang og bevegelsesleiker. Når toåringene dunker koppene i matbordet, ser på hverandre og ler, kan dette være en måte å uttrykke et felles vi på som innebærer glede, inkludering og solidaritet. DANNING Danning blir sett på som barnehagens viktigste pedagogiske anliggende. Danning handler ikke om pene manerer, men om å få et aktivt, bevisst og positivt forhold til omgivelsene. Danning er et gammelt begrep som stadig fylles med nytt innhold. I barnehagen skal de voksne utvise respekt, interesse og åpenhet for hva barna kommuniserer. De voksne skal være samhandlingspartnere og veiledere. De skal undre seg sammen med barna og stille spørsmål sammen med dem. Målet vårt er at barna skal utvikle egne holdninger og verdier, at de er i stand til å ta egne valg basert på egne vurderinger og kan regulere seg selv i møte med andre. VURDERINGSARBEID Det pedagogiske arbeidet i Sjetne barnehage vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering på avdelingsmøter, ledermøter, tilbakemelding fra foreldresamtaler, personalmøter, fagmøter og planleggingsdager. Arbeidet vårt vil internt bli evaluert og vurdert ut fra praksisfortellinger, observasjoner, faglige refleksjoner og barnehagens egne dokumentasjoner. Barnehagen oppfordrer også foreldre til å komme med tilbakemeldinger til barnehagens representanter i Brukerråd, som sammen med representanter fra personalgruppa foretar en samlet vurdering kontinuerlig gjennom året. Hundekjøring vinteren

8 DOKUMENTASJON Vi dokumenterer arbeidet vårt på ulike måter. Vi skriver selvsagt referat fra alle relevante fagmøter, - hva vi tar opp, hvordan refleksjonene går, og hvilke løsninger vi ønsker å prøve ut. Effekten av tiltakene dokumenteres også skriftlig gjennom det kontinuerlige vurderingsarbeidet som foregår på den enkelte avdeling og på barnehagen samlet. En annen, mer synlig del av dokumentasjonsarbeidet sees i avdelingenes egen bilde og tekstproduksjon. Vi har som målsetting å arbeide enda mer systematisk med dokumentasjonen av de pedagogiske prosessene på avdelingene. Dette kan være bilder, tekst og/eller produkter fra barnas arbeid i små eller større grupper. Istedenfor å fokusere utelukkende på er «ferdig» produkt, ønsker vi å dokumentere selve prosessen. På den måten vil vi vise frem det deltagende, lekende og kompetente barnet i barnehagen. En slik dokumentasjon vil i tillegg til å gi foreldre og andre et unikt innblikk i barnehagehverdagen, også gi personalet gode utgangspunkt for faglig refleksjon og utvikling. FORELDRESAMARBEID Sommerfuglverksted på Kråkebollen Det er foreldrene som kjenner barnet sitt best. Derfor ønsker vi i barnehagen et tett og nært samarbeid til barnets beste og legger vekt på følgende: - å få nær forståelse, trygghet og et godt samarbeid mellom foreldre og barnehagen - styrke foreldrenes deltagelse i barnehagen - engasjement fra barnehagen og foreldrene for å skape en god barnehagehverdag for alle barn Med dette ønsker vi: - skape et tillitsforhold mellom foreldrene og barnehagen - få informasjon fra foreldrene om deres barn og familien - å være i dialog med foreldrene om barnehagens planer og virksomhet, og om barnet - drøfting av eventuelle spørsmål/utfordringer som oppstår - dialog om barnehagens innhold og arbeidsform 8

9 - få ideer og tips fra foreldrene Hvordan får vi til dette? - Uformelle samtaler ved bringing og henting - Skriftlig informasjon - Foreldresamtaler - Foreldremøter - Uformelle sammenkomster som foreldrekaffe, jule- og sommeravslutninger - Foreldreråd og arbeidsutvalg og deres aktiviteter - Brukerrådet - Brukerundersøkelse/ Sjetne barnehage har et Brukerråd som består av 4 foreldrerepresentanter, 2 representanter fra personalet og enhetsleder som er sekretær. Gjennom brukerrådet kan foreldrene påvirke driften av barnehagen, og kvaliteten på det som tilbys. Sakslista favner alt fra økonomi, disponeringer av personal, pedagogiske veivalg, praktiske løsninger til store og små spørsmål om det meste som skjer i en barnehage. Brukerrådet oppfordrer alle til å komme med saker. Barnehagen vil gjerne at saker kommer opp og frem, slik at vi kan lage en så god barnehage som mulig. Navn, telefonnummer og mailadresse på foreldrerepresentantene skal henge i garderobene. Brukerråd treffer rådgivende vedtak. Enhetsleder skal ha vektige grunner for ikke å følge disse. Sjetne barnehage har også et FAU.(Foreldrenes Arbeids Utvalg) FAU har tradisjonelt arrangert skidag, sommerfest og julemesse. Overskuddet fra julemessa går til aktiviteter for ungene. FAU har de siste årene sponset blant annet hundesledetur, avslutningstur for skolestarterne, gårdsbesøk, og andre opplevelser for barna. For å arrangere dette er det nødvendig med en arbeidsgruppe, hvor det alltid er bruk for et par ekstra hender. Navn, telefonnummer og mailadresse på leder i FAU skal også henge i garderobene. SAMARBEID AVDELINGENE IMELLOM Sjetne barnehage består av 2 separate bygninger. På bakgrunn av dette, samt at en del av barna bytter avdeling i løpet av barnehagetiden, har vi valgt å legge stor vekt på samarbeid avdelingene imellom basert på helhetlig tenkning. Gjennom et daglig samarbeid på tvers av avdelingene får vi bedre utnyttet personalets ressurser. Samtidig får vi ivaretatt både barnas og personalets interesser og behov. Det gir også barna større muligheter til å etablere kontakt og vennskap. Eksempler på samarbeid mellom avdelingene kan være; besøk mellom avdelingene, bruk av felles utelekeplasser, tema-uker(høst, vinter og sommer), turer, bruk av personalet på tvers, hospitering av personal og felles arrangement. 9

10 Lekebord på Bikuben Hver uke har vi de aldersdelte klubber på tvers av avdelingene. «Klubb» er navnet vi har valgt på aldersinndelte lekegrupper på tvers av avdelingene. Det betyr at alle barn, fra de ulike avdelingene som er født samme år møtes. Hver klubb har et fast møtepunkt; en avdeling hvor klubben møtes. Et klubbmøte varer fra kl og består av en start, en hoveddel og en avslutning. Start og avslutning er korte samlinger hvor vi ser hverandre, leser en fortelling, synger, dramatiserer eventyr og lignende. I en avslutningssamling samtaler vi om klubben og sier «ha det» til hverandre. Samlingene utgjør klare og tydelige rammer som markerer overgangen inn og ut av klubb og som igjen skaper trygghet og forutsigbarhet for barnegruppen. Hovedmålet for klubb er å legge til rette for nye relasjoner, lekopplevelser og erfaringer. Personalet støtter barna i lek og utforskning og jobber for å styrke etablerte relasjoner og danne nye. Vi ser at nye vennskap og kontakter som oppstår på klubb videreføres i utetid. På klubb vil vi ha fokus på relasjon, turtaking og sosialt samspill, mestringsfølelse og glede. 10

11 På Maurtua deler vi gruppen inn i to. Vi veksler mellom planlagte aktiviteter på avdelingen, små turer eller lek som barna tar initiativ til selv. Vi ønsker å gi barnegruppa ro og mulighet til å jobbe med nevnte temaer og vi legger ikke nødvendigvis opp til mange turer og fullt program. Vi vil gi beskjed i god tid om vi skal på tur og om det er behov for tursekk med mat og drikke. 11