OVERGANGEN BARNEHAGE/SKOLE

Transkript

1 Her følger en del områder vi ønsker å si noe om i årsplanen - overgangen barnehage/skole, sosial kompetanse, barns medvirkning, vurderingsarbeid, dokumentasjon, samarbeid avdelingene imellom og foreldresamarbeid. OVERGANGEN BARNEHAGE/SKOLE Barna som går siste året i barnehagen blir også dette barnehageåret organisert på tre avdelinger Bikuben, Kråkebollen og Sneglehuset. De vil gjennom en felles klubb være ei prioritert gruppe i barnehagen med hensyn til opplevelse og aktiv deltagelse. Klubben blir ledet av pedagog og legger vekt på selvstendighetstrening, sosialt samspill, samt fokus på finmotoriske aktiviteter, språkleker og et samarbeid med Sjetne skole/sfo. Samarbeidet vi har med skolen er med på å skape trygghet før skolestarten. Våren før barna begynner på skolen, har barnehagen et overføringsmøte med skolen, hvor det fokuseres på barnas sterke sider og andre ting som er av betydning for at barnet skal få en god overgang til skolen. Disse opplysningene gis bare med samtykke fra foreldrene. Barnehagen er observerende i forhold til enkeltbarnets interesse med hensyn til lese- /skriveopplæring samt utvikling i forhold til matematiske begreper. Vi ønsker å møte barnet ut fra eget ståsted og stimulere til videre utvikling ved å vise interesse for barnets uttrykk og gi verktøy, rom og tid. Alle 5-åringene i barnehagen får være med på ulike språkstimulerende aktiviteter som gir barna mulighet til å utvikle sin språklige bevissthet gjennom morsomme aktiviteter. Gjennom språkstimulerende aktiviteter ønsker vi å møte barna der de befinner seg i sin språklige utvikling, og samtidig gi dem en del felles forutsetninger før de tar fatt på skriftspråkets verden ved skolestart. SOSIAL KOMPETANSE I barnehagen er det flest hverdager og det er vesentlig at disse brukes til å skape gode relasjoner mellom barna, barna og de voksne og mellom voksne. Utvikling av sosial kompetanse er et av de områdene vi jobber med daglig i barnehagen. Det å kunne forholde seg til andre mennesker er en viktig ferdighet i vårt samfunn. I alle stadier av livet er vi avhengige av å kunne kommunisere med andre i mange ulike situasjoner. Dette krever at vi mestrer å gjøre avtaler, lytte til andre, stå fram i en gruppe, ha evne til innlevelse, kunne gjøre godt mot andre, lese sosiale situasjoner osv. For å gjøre barna best mulig rustet til å gå inn i samspill med andre på en god måte, vil vi ha fokus på utvikling av sosiale ferdigheter i hverdagslivet. For at barna skal møte positive holdninger og ha vellykkede relasjoner, trenger de en porsjon sosiale ferdigheter. Det er viktig å øve på å dele, hjelpe, ta kontakt med andre, be om hjelp, gi komplementer og si «vær så snill» og «takk» er eksempler på sosiale ferdigheter. Å utvikle slike ferdigheter som gjør vellykkede relasjoner mulig, er et av de viktigste resultatene av barndommen. Sosial kompetanse krever også at man inkluderer mer indre ferdigheter som ikke umiddelbart kan observeres. Dette er å oppfatte en sosial situasjon riktig, å kunne sette seg inn i andres følelser og tanker og ferdighet i å vurdere ulike måter å oppføre seg på og hva 1

2 som vil være mest passende i den aktuelle situasjonen. I tillegg må man handle i tråd med det man vurderer som det beste alternativet. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen (Kari Lamer). Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke problematferd som for eksempel utestenging og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Dette er langsiktige mål som det tar mange år å utvikle, kanskje blir vi aldri ferdige. Hvis vi skal forvente at barna lærer dette, krever det at voksne rundt dem er gode eksempler. Voksnes tilstedeværelse i leik og hverdagsaktiviteter er avgjørende for å få til dette. Vi må oppfordre barna til å dele, hjelpe hverandre og gi ros når barna viser positiv adferd. For at vi som jobber i barnehagen skal utvikle oss i det å se og oppfatte barnas sosiale ferdigheter, og kunne se hvert enkelt barns ståsted og hvilken støtte det trenger, vil vi kunne bruke ulike metoder. Vi bruker ulike veilednings- og observasjonsmetoder hvor vi fokuserer på positivt samspill mellom voksne og barn i tillegg til kontinuerlige faglige oppdateringer på ulike felt. BARNS MEDVIRKNING Medvirkning er et relasjonelt fenomen og er tett knyttet til anerkjennelse. Anerkjennelse forståes som; en grunnleggende holdning der individene er likeverdige og der den enkelte er ekspert på sin egen opplevelsesverden. Anerkjennelse kan ikke reduseres til en metode, kommunikasjonsteknikk eller utdeling av ros, men er et fenomen som er knyttet til samspillet mellom mennesker og som kommer til uttrykk gjennom måter å kommunisere på som å lytte og skifte perspektiv (Bae, 2009). Anerkjennelse og kommunikasjon henger tett sammen og er sentrale begreper når det gjelder barns medvirkning i barnehagen. Når den voksne har et romslig samspillsmønster i møte med barnet innebærer dette blant annet å lytte oppmerksomt, avvente barnets ytringer og forsøke å forstå og fortolke det barnet sier på en velvillig måte (Bae, 2004). Den voksnes romslige samspillsmønster er en viktig faktor i denne sammenhengen og bidrar til å ivareta barns medvirkning i barnehagen. Barn kommuniserer både verbalt og nonverbalt. De yngste barna i barnehagen har ikke så mange ord, men de kommuniserer aktivt på andre måter. Når personalet ikke fokuserer på det mangelfulle verbale språket, men ser og tolker andre kommunikasjonsuttrykk blir barnet møtt som en likeverdig dialogpartner tidlig i livet. Det nonverbale språket innebærer; mimikk, gester og lyder. Små barns kommunikasjons- og ytringsformer innebærer også lek, sang og bevegelsesleiker. Når to-åringene dunker koppene i matbordet, ser på hverandre og ler, kan dette være en måte å uttrykke et felles vi på som innebærer glede, inkludering og solidaritet. Verdier som glede, inkludering, solidaritet og motstand, kommuniseres verbalt og nonverbalt av barn i alle aldre og i alle hverdagsaktiviteter i barnehagen. Når den voksne ser det verbale og det nonverbale som likeverdige ytringer og møter barn som medmennesker gjennom anerkjennende samspill skapes det gode forutsetninger for barns medvirkning. 2

3 DANNING Danning blir sett på som barnehagens viktigste pedagogiske anliggende. Danning blir til gjennom at barnet skaper seg selv i vekselvirkning med verden. Slik selvdanning er grunnleggende sosial. Danning handler ikke om pene manerer, men om en personlig prosess med å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene. Danning er et gammelt begrep som stadig fylles med nytt innhold i og med at danningen skjer i sammenfletting og vekselvirkning mellom individ og samfunn. Åpenhet og hengivelse sentrale begreper i danningsprosessen. Barn har en spesiell åpenhet, tingene har ikke fått sin faste plass ennå, og det er nettopp i hengivelsen at barna gir slipp på seg selv (Steinsholt, 2011). To-åringene vil hengi seg til det lekende samspillet og det leken dreier seg om. Når leken ebber ut vender barnet tilbake til seg selv med nye erkjennelser om seg selv og verden. Leken er altså en sentral erkjennelsesform og en aktivitet der danning finner sted. I motsetning til utdanning som har en begynnelse og en slutt, er danning en kontinuerlig prosess som tar utgangspunkt i dagliglivets praksis og menneskenes grunnvilkår (Haugen, Løkken, Røthle, 2005). VURDERINGSARBEID Det pedagogiske arbeidet i Sjetne barnehage vil være gjenstand for kontinuerlig vurdering på avdelingsmøter, ledermøter, tilbakemelding fra foreldresamtaler, personalmøter, fagmøter og planleggingsdager. Arbeidet vårt vil internt bli evaluert og vurdert ut fra praksisfortellinger, faglige refleksjoner og barnehagens egne dokumentasjoner. Barnehagen oppfordrer også foreldre til å komme med tilbakemeldinger til barnehagens representanter i Brukerråd, som sammen med representanter fra personalgruppa foretar en samlet vurdering kontinuerlig gjennom året. DOKUMENTASJON Vi dokumenterer arbeidet vårt på ulike måter. Vi skriver selvsagt referat fra alle relevante fagmøter, - hva vi tar opp, hvordan refleksjonene går, og hvilke løsninger vi ønsker å prøve ut. Effekten av tiltakene dokumenteres også skriftlig gjennom det kontinuerlige vurderingsarbeidet som foregår på den enkelte avdeling og på barnehagen samlet. En annen, mer synlig del av dokumentasjonsarbeidet sees i avdelingenes egen bilde og tekstproduksjon. Vi har som målsetting å arbeide enda mer systematisk med dokumentasjonen av de pedagogiske prosessene på avdelingene. Dette kan være bilder, tekst og/eller produkter fra barnas arbeid i små eller større grupper. Istedenfor å fokusere utelukkende på er «ferdig» produkt, ønsker vi å dokumentere selve prosessen. På den måten vil vi vise frem det deltagende, lekende og kompetente barnet i barnehagen. En slik dokumentasjon vil i tillegg til 3

4 å gi foreldre og andre et unikt innblikk i barnehagehverdagen, også gi personalet gode utgangspunkt for faglig refleksjon og utvikling. FORELDRESAMARBEID Det er foreldrene som kjenner barnet sitt best! Derfor ønsker vi i barnehagen et tett og nært samarbeid til barnets beste og legger vekt på følgende: - å få nær forståelse, trygghet og et godt samarbeid mellom foreldre og barnehagen - styrke foreldrenes medbestemmelse i barnehagen - engasjement fra barnehagen og foreldrene for å skape en god barnehagehverdag for alle barn Med dette ønsker vi: - skape et tillitsforhold mellom foreldrene og barnehagen - få informasjon fra foreldrene om deres barn og familien - å være i dialog med foreldrene om barnehagens planer og virksomhet, og om barnet - drøfting av eventuelle spørsmål/problemer som oppstår - dialog om barnehagens innhold og arbeidsform - få ideer og tips fra foreldrene Hvordan får vi til dette? - Uformelle samtaler ved bringing og henting - Skriftlig informasjon - Foreldresamtaler - Foreldremøter - Uformelle sammenkomster som foreldrekaffe, jule- og sommeravslutninger - Foreldreråd og arbeidsutvalg og deres aktiviteter - Brukerrådet - Brukerundersøkelse/evalueringsskjema Sjetne barnehage har et Brukerråd som består av 3 foreldrerepresentanter, 2 representanter fra personalet og enhetsleder som er sekretær. Gjennom brukerrådet kan foreldrene påvirke driften av barnehagen, og kvaliteten på det som tilbys. Sakslista favner alt fra økonomi, disponeringer av personal, pedagogiske veivalg, praktiske løsninger til store og små spørsmål om det meste som skjer i en barnehage. Brukerrådet oppfordrer alle til å komme med saker. Barnehagen vil gjerne at saker kommer opp og frem, slik at vi kan lage en så god barnehage som mulig. Navn, telefonnummer og mailadresse på foreldrerepresentantene skal henge i garderobene. Brukerråd treffer rådgivende vedtak. Enhetsleder skal ha vektige grunner for ikke å følge disse. Sjetne barnehage har også et FAU.(Foreldrenes Arbeids Utvalg) FAU har tradisjonelt arrangert skidag, sommerfest og julemesse. Overskuddet fra julemessa går til aktiviteter for ungene. FAU har de siste årene sponset blant annet hundesledetur, avslutningstur for skolestarterne, gårdsbesøk, innkjøp av utstyr og bussturer. For å arrangere 4

5 dette er det nødvendig med en arbeidsgruppe, hvor det alltid er bruk for et par ekstra hender. Navn, telefonnummer og mailadresse på leder i FAU skal også henge i garderobene. SAMARBEID AVDELINGENE IMELLOM Sjetne barnehage består av 2 separate bygninger. På bakgrunn av dette, samt at en del av barna bytter avdeling i løpet av barnehagetiden, har vi valgt å legge stor vekt på samarbeid avdelingene imellom basert på helhetlig tenkning. Gjennom et daglig samarbeid på tvers av avdelingene får vi bedre utnyttet personalets ressurser. Samtidig får vi ivaretatt både barnas og personalets interesser og behov. Det gir også barna større muligheter til å etablere kontakt og vennskap. Ulike samarbeidsformer er felles sangstund, besøk mellom avdelingene, bruk av felles utelekeplasser, tema-uker(høst, vinter og sommer), turer, bruk av personalet på tvers og felles arrangement. Hver uke har vi de aldersdelte klubber på tvers av avdelingene. Klubb er navnet vi har valgt på aldersinndelte lekegrupper på tvers av avdelingene. Det betyr at alle barn, fra de ulike avdelingene som er født samme år møtes. Hver klubb har et fast møtepunkt; en avdeling som klubben møtes på. Et klubbmøte varer fra kl og består av en start, en hoveddel og en avslutning. Start og avslutning er korte samlinger hvor vi ser hverandre, leser en fortelling, synger, dramatiserer eventyr og lignende. I en avslutningssamling samtaler vi om klubben og sier «ha det» til hverandre. Samlingene utgjør klare og tydelige rammer som markerer overgangen inn og ut av klubb og som igjen skaper trygghet og forutsigbarhet for barnegruppen. Hovedmålet for klubb er å legge til rette for nye relasjoner, lekopplevelser og erfaringer. Personalet støtter barna i lek og utforskning og jobber for å styrke etablerte relasjoner og danne nye. Vi ser at nye vennskap og kontakter som oppstår på klubb videreføres i utetid. På klubb vil vi ha fokus på relasjon, turtaking og sosialt samspill, mestringsfølelse og glede. På Maurtua deler de gruppen inn i to, hvor en pedagog har ansvar for hver sin gruppe på klubbdag. De veksler mellom planlagte aktiviteter på avdelingen, små turer eller lek som barna tar initiativ til selv. Vi ønsker å gi barnegruppa ro og mulighet til å jobbe med nevnte temaer og vi legger ikke nødvendigvis opp til mange turer og fullt program. Vi vil gi beskjed i god tid om vi skal på tur og om det er behov for tursekk med mat og drikke Stjerneklubb (de eldste barna i barnehagen) har et eget program og andre utfordringer tilpasset aldersgruppen. Maurtua har et eget opplegg for de yngste barna. 5