Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 1

Transkript

1 Årsberetning 2011

2 1. Innledning Rådmannen legger med dette fram årsberetningen for Årsberetningen utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som er obligatoriske. I tillegg redegjøres det i hovedtrekk for aktiviteten i de ulike avdelingene i I tilknytning til arbeidet med årsberetningen vil det bli utarbeidet en aktivitetsoversikt som distribueres alle husstander i kommunen. Dette vil til sammen gi informasjon om kommunens virksomhet og oppnådde resultater i Steinkjer kommune omsatte for over 1,3 milliarder kroner i Årsregnskapet for 2011 viser et regnskapsmessig overskudd på 15,5 mill. kroner. Overskuddet forklares med udisponerte frie inntekter (skatteinntekter og integreringstilskudd) og inntektsføring av premieavvik. Den løpende drifta viser et merforbruk på om lag 1,5 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett. Overskuddet gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet ut over det som var budsjettert for I 2011 ble det investert for 137 mill. kroner i regi av kommunen, som er 33 mill. kroner mer sammenlignet med Større investeringsprosjekter i 2011 var: - byggeprosjekter skoler (Byafossen skole, Steinkjer ungdomsskole, Egge ungdomsskole, Lø skole, Skarpnes skole, Binde skole, Kvam skole, Beitstad skole) samlet 57,8 mill. kroner. - utbygging Teigen bofellesskap 4,2 mill. kroner. - kommunale veger samlet 7,3 mill. kroner. - utbygging innenfor vann (12,6 mill. kroner) og avløp (9,3 mill. kroner). Steinkjer, Torunn Austheim rådmann Trond Waldal økonomisjef Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 1

3 2. Medarbeidere og organisasjon 2.1 Politisk organisering Kommunestyre Kontrollutvalg Formannskap - Klagenemnd - Fast utvalg for plansaker 5 medl. fra formannskap - Lønnsutvalg - Arbeidsgiverrepr. til administrasjonsutvalg Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Eldres Råd Rådet for funksjonshemmede Div. råd og utvalg Kommunestyrets sammensetning etter : Representanter Antall Menn Kvinner Arbeiderpartiet Senterpartiet Høyre Kristelig folkeparti Fremskrittspartiet Venstre Sosialistisk venstreparti Ordfører: Bjørn Arild Gram (Sp) Det er avholdt 8 møter i kommunestyret i I alt behandlet kommunestyret 73 saker. Formannskapet møttes 27 ganger og behandlet 163 saker i fjor. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 2

4 2.2 Administrativ organisering Rådmann IKT- og kontorstøttetjenesten Plan- og utredningstjenesten Personaltjenesten Økonomitjenesten Avdeling for oppvekst Avdeling for helse Avdeling for omsorg Avdeling for samfunnsutvikling 2.3 Årsverksutvikling Antall årsverk - faste stillinger Årsverk 2011 Pr Tilgang Avgang Pr Rådmannen 9,00 0,00-8,00 1,00 Personaltjenesten 5,00 1,00 6,00 Økonomitjenesten 0,00 6,50 6,50 Plan- og utredningstjenesten 0,00 9,00 9,00 IKT og kontorstøttetjenesten 19,40 1,00-0,25 20,15 Avdeling for oppvekst 440,59 13,63-5,73 448,49 Avdeling for omsorg 369,98 8,89-8,81 370,06 Avdeling for helse 145,53 19,80-8,75 156,58 Avdeling for samfunnsutvikling 199,53 12,95-20,40 192,08 SUM 1 189,03 72,77-51, ,86 Økningen i bemanningsrammen innenfor helse skyldes etableringen av Distriktsmedisinsk senter med 19,8 årsverk. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 3

5 Det har skjedd store endringer i kommunens organisering i 2011: Antall avdelinger er redusert fra 8 til 4 Boligkontoret er overført fra rådmannens område til plan- og utredningstjenesten Spesialiststillinger hos rådmannen er overført til nyetablerte stabstjenester Gjennom omdisponering av ressurser fra rådmannens stab og tidligere økonomitjenesten (nå INVEST regnskap/lønn) er den nye økonomitjenesten etablert Noen planleggere ved tidligere avdeling for plan og natur er overført til plan- og utredningstjenesten PPT er overført fra avdeling for helse (tjenesteenhet barn og familie) til avdeling for oppvekst 2.4 Rekruttering Rekrutteringsarbeidet i Steinkjer kommune koordineres og administreres av personaltjenesten. Avdelingene og tjenesteenhetene har allikevel et særskilt ansvar for å håndtere eventuelle rekrutteringsutfordringer knyttet til sine fagområder, da i samarbeid med personaltjenesten. For å sikre rekruttering innen pleie- og omsorgssektoren har Steinkjer kommune etablert rekrutteringsstillinger fortrinnsvis knyttet til helg, og inngått avtale om særskilt avlønning av studenter. Vi ser at denne ordningen letter tilgangen til ferievikarer, samt at kommunen får nyutdannede fagarbeidere, vernepleiere og sykepleiere som allerede har et tilsettingsforhold til kommunen. En aktiv lærlingepolitikk er også et meget viktig tiltak for å rekruttere personell med fagkompetanse i de kommende årene. Det vises i denne forbindelse til egen beskrivelse av lærlingsituasjonen i kommunen. Steinkjer kommune har også vedtatt stimuleringstiltak for å holde seniorer lenger i arbeid. Ett av målene for denne ordningen var å utsette gjennomsnittlig pensjoneringsalder med 6 måneder. Uten at det kan dokumenteres, antas dette være innfridd. Steinkjer kommune sine utgifter som selvassurandør vedrørende utbetaling av AFP til ansatte som har sluttet, er vesentlig lavere enn i den tid kommunen deltok i en utjevningsordning i regi av KLP. Steinkjer kommune har i 2011 tilsatt 36 personer i fast 100 % stilling, 66 personer i deltidsstillinger. I tillegg ble det tilsatt 88 personer i vikariater i Steinkjer kommune har hatt en del utfordringer vedrørende rekruttering til en del stillinger. Dette gjelder spesielt stillinger innenfor ingeniørområdet og IKT, samt mindre deltidsstillinger for sykepleiere knyttet til turnusarbeid i omsorg. Det siste er et problem i forhold til nytilsetting, da lovog avtalefestet fortrinnsrett "spiser opp" de større stillingene. Så lenge gjeldende arbeidstidssystem består, vil det bestandig være marginale stillingen knyttet til helgevakter, bl.a. for sykepleiere. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 4

6 Lærlinger Steinkjer kommune er godkjent som lærebedrift i fagene Helsefagarbeider, barn og ungdomsarbeider, kokk, IKT service fag, aktivitør samt kontor og administrasjon. Steinkjer kommune har dyktige faglige ansvarlige, og mange dyktige instruktører/veiledere. De fleste veilederne har tatt det kurset for veiledere som Nord-Trøndelag fylkeskommune tilbyr. Dette gir det minimum av kunnskap som må til. Steinkjer kommune har dannet et eget nettverk for de faglig ansvarlige og veilederne. Oppfølging og erfaringsutveksling har bidratt til at den enkelte føler seg trygg i sin rolle. Det er i 2011 gjennomført 3 samlinger for veiledere for helsefagarbeidere, og 2 for barn og unge. Gjennomgang av læreplanene og kompetansemålene har vært tema på disse samlingene. Det har vært positiv og nyttig erfaringsutveksling i gruppene. Oppfølging av og utvikling av korpset med faglig ansvarlige og veiledere vil fortsatt være en prioritert oppgave for lærlingetjenesten. Viktige satsninger og oppgaver for Steinkjer kommune som lærebedrift i 2011 De interne nettverkene for veilederne er videreutviklet, hvor målet har vært å få et stabilt veilederkorps med nødvendig kompetanse. Steinkjer kommune har deltatt med flere veiledere i det faglige nettverket i regi av Nord- Trøndelag fylkeskommune Lærlingeansvarlig deltar i en referansegruppe i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune prosjektet Vurdering for læring. Fra Steinkjer kommune deltar det 4 veiledere i nettverket. Dette har vært en nyttig og lærerik arena. Steinkjer kommune gjennomførte i denne forbindelse en samling med 40 veiledere og fagansvarlige i eget nettverk hvor prosjektet ble gjennomgått. Samarbeidet med skolene er bedret. Dette har vært nyttig i rekrutteringsarbeidet med nye lærlinger. Rekrutteringspatruljen for helsefagarbeider har vært aktiv med besøk på ungdomsskoler og videregående skoler. Dette har gitt en positiv effekt med fokus på spennende yrker. Digital opplæringsbok ble tatt i bruk sist høst av helsefagarbeiderlærlingene. Dette har krevd opplæring av både lærlinger og veiledere. Arbeidet har vært utfordrende, men interessant og givende. Mangel på elektronisk utstyr og/eller kabling på en del tjenestesteder har vært en flaskehals. Det er imidlertid iverksatt tiltak for å få dette på plass. Det er gjennomført lærlingesamlinger med spesiell vekt på opplæringspermen. Det er utarbeidet felles kriterier /kjennetegn på måloppnåelse for fagene barn og unge og helsefagarbeider. Dette har vist seg å være et viktig dokument for både lærlinger og veiledere. Steinkjer kommune ønsker å stimulere egne ansatte til å ta fagbrev. I 2011 var det 2 arbeidstakere som gikk et avkortet lærlingeløp og tok fagbrev i fagene helsefagarbeider og barn og unge. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 5

7 Det er en positiv holdning i kommunen til lærlingene. Mange synes det er både utfordrende og inspirerende å ha lærlinger. Veilederne tar oppfølgingsansvaret på alvor, og det har gitt gode resultater på fagprøvene. Gjennomførte fagprøver i 2011 Det er avlagt totalt 18 fagprøver i Disse er fordelt på 8 helsefagarbeidere, 7 barn og unge, 1 IKT-Servicefag, 1 kokk og 1 aktivitør. Av de 18 er det 11 som har fått meget godt bestått og 7 som har fått bestått. Dette er et resultat Steinkjer kommune kan være stolt av! Det er hevet to kontrakter i Steinkjer kommune i Én lærling valgte å slutte grunnet feil valg av yrke, og én lærekontrakt ble hevet av Steinkjer kommune. Lærekontrakter i Steinkjer kommune i /2013 (normal oppstart august 2011) 2010/2012 (normal oppstart august 2010) Ungdoms Nav K M Ungdoms Nav K M Totalt rett rett Helsefagarbeider barn&unge Kokk Kontor&administrasjon IKT- service Aktivitør Totalt HMS / sykefravær 2011 har vært et aktivt HMS år med fokus på arbeidsmiljøet gjennom IA- og nærværsarbeid. Steinkjer kommune har inngått ny avtale om inkluderende arbeidsliv for perioden Som eneste kommune i Nord-Trøndelag har hver enkelt tjenesteenhet satt egne delmål og forslag til tiltak i forhold til intensjonsmålene i IA-avtalen, dvs. forebygge sykefravær, øke fokuset på jobbnærværet og hindre "utstøting" fra arbeidslivet, samt øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold. Steinkjer kommune er prioritert av NAV arbeidslivsenter Nord-Trøndelag. Dette betyr tilgang til kompetanse, råd og veiledning, samt ressurser til diverse tiltak m.m. For Steinkjer kommune er det viktig å følge opp de muligheter som ligger i denne prioriteringen. I 2011 fikk Steinkjer kommune i denne forbindelse tilretteleggingstilskudd både til individuelle tiltak, for grupper og til forebyggende tiltak. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 6

8 I 2011 er det videreført prosjekter som Nærværsprosjektet, Samarbeid om et godt arbeidsmiljø og Rus og psykiatri. Steinkjer kommune deltar i tillegg i det sentrale prosjektet "Sammen om en bedre kommune" med ett av delprosjektene i Nærværsprosjektet. Alt dette gjennomføres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet slik intensjonen i avtalen om inkluderende arbeidsliv forutsetter. Arbeidslivssenteret deltar også direkte i disse prosjektene, som bidragsytere, men også for å lære. Det har vært et mål å få prosjektene og delprosjektene implementert og forankret ute i organisasjonen. De enkelte arbeidsplassene utarbeider selv mål og fastsetter aktiviteter. Den metodikken som benyttes, baserer seg på de erfaringene kommunen har fra Modellkommuneforsøket og fra Kvalitetskommuneprogrammet. Nærværsprosjektet ble avsluttet i 2011, men de 3 andre prosjektene videreføres i Sykefraværet for 2011 på 8,9 % er det laveste siden kommunen ble IA-bedrift i jfr. tabell vedrørende sykefravær : Selv om Steinkjer kommune har hatt konkrete prosjekter knyttet til å redusere fraværet, er det vanskelig å hevde at noen av prosjektene har æren for dette. Summen av tiltakene og det bevisste kontinuerlige fokuset på dette viktige arbeidet har nok vært avgjørende for resultatet. Internkontrollsystemet for HMS i Steinkjer kommune har vært uendret i 2011, men det er foretatt mindre jusertinger og tilføyinger i enkeltrutiner ut fra endringer i lover og forskrifter. Etter en anbudsrunde er Friskgården BHT valgt som fortsatt leverandør av verne og helsetjenester for perioden Friskgården BHT har vært en aktiv samarbeidspartner for kommunen, og mange tjenester har søkt bistand i vanskelige saker. Spesielt har avdeling for omsorg satt i gang mange forbyggende tiltak i samarbeid med BHT. Slæppdælaus helse og miljøukene i Steinkjer kommune - har blitt et begrep for ansatte i kommunen. Det gjennomføres flere velferdsaktiviteter på ulike områder. Hensikten er å treffe bredest mulig og stimulere til økt motivasjon, engasjement og tilhørighet. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 7

9 I 2011 ble det gjennomført medarbeiderkartlegging i Steinkjer kommune. Kartleggingen gjøres ved hjelp av et elektronisk registreringsprogram gjennom Bedre kommune. De enkelte tjenesteenhetene og interntjenestene lager mål og handlingsplaner for oppfølging på bakgrunn av de resultater som kommer frem i kartlegginga. Særskilt om nærværsprosjektet Steinkjer kommune har i mange år hatt fokus på tiltak for å redusere sykefraværet som en del av det generelle hms-arbeidet. Mange prosjekt og tiltak er gjennomført ute i ulike tjenesteenheter. Det er gjort mye godt arbeid, og mange har klart å få økt nærværet på egen enhet. Fraværstallene for 2009 viste imidlertid en negativ utvikling. Ut fra dette ble det vedtatt at sykefravær og nærværsarbeid skulle være fokusområde i Dette ble kimen til oppretting av nærværsprosjektet som startet opp medio juni Gjennom prosjektet ble det etablert flere delprosjekter, initiert av arbeidsplassene/tjenesteenhetene, og drevet i egen regi. Delprosjektene ble håndtert av lokal leder i samarbeid med verneombud og tillitsvalgt, i tillegg til at det deltok en representant fra Arbeidslivssenteret i alle grupper. Den lokale forankringen var en forutsetning for suksess, og tydeliggjorde enhetsleders selvstendige personal- og hms-ansvar. Hovedmålet for nærværsprosjektet var å øke nærværet til 91,2% i 2010 og 91,6% i Steinkjer kommune kom ikke helt i land i forhold til målsettingene. I 2010 var nærværet var 90,9%. Dette var allikevel 1,8 prosentpoeng høyere enn i I 2011 var nærværet på 91,1% - 0,5 prosentpoeng lavere enn målet. Nærværsprosjektet opphørte i Noen av delprosjektene i nærværsprosjektet videreføres også i Redegjørelse om likestilling og mangfold i kommunen Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. I vedtatt kommuneplan for perioden er det i tillegg tatt inn følgende: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingssjefene (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Toppledelsen består av rådmann, 4 avdelingssjefer og 4 stabssjefer. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2011 : Ledere antall kvinner antall menn totalt Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 8

10 Toppledelse Enhetsledere SUM LEDERE Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste år, dog slik at det i 2011 er større andel kvinnelige toppledere enn det har vært de foregående år. Gjennomsnittlig årslønn for ledere: Ledere Kvinner snitt lønn Menn snitt lønn Totalt snitt lønn Toppledelse Enhetsledere Kvinner i toppledelsen har vesentlig høyere lønn enn mannlige toppledere. Dette skyldes bl.a. at rådmannen og de 4 avdelingssjefene er kvinner. Forskjellen i lønn for tjenesteenhetsledere skyldes i hovedsak ulike fagområder og markedsutfordringer. For Steinkjer kommune samlet (alle ansatte) vises til følgende tall pr. utgangen av 2011 vedrørende årsverk, antall ansatte, snitt stillingsprosent, snitt lønn og kvinners lønn i forhold til menns lønn: Alle ansatte Kvinner - årsverk Menn - årsverk Antall årsverk Prosentvis andel 78,6 79,0 78,4 21,4 21,0 21,6 Alle ansatte Kvinner - antall Menn - antall Antall ansatte Prosentvis andel 80,3 81,3 81,0 19,7 18,7 19,0 Alle ansatte Kvinner - gjennomsnitt st. % Menn - gjennomsnitt st. % Antall ansatte 74,0 74,0 72,0 82,4 85,0 84,0 Alle ansatte Kvinner - gjennomsnitt lønn Menn - gjennomsnitt lønn Antall ansatte Kvinners lønn i forhold til menns lønn ,8% 92,7% 92,7% Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 9

11 Oversiktene viser at: Fordeling av antall årsverk og antall ansatte fordelt på kjønn har vært relativt stabil over de 3 siste år. Gjennomsnittlig stillingsprosent for kvinner har stabilisert seg på 74 %, mens menn har fått lavere gjennomsnittlig stillingsprosent. Dette kan ha sammenheng med at det blir flere menn innenfor pleie og omsorg, samt som elevassistenter. Lov- og avtalefestet fortrinnsrett til stillingsutvidelse fører til at flere søker marginale stillinger, eksempelvis helgestillinger, for å "få en fot innenfor". Det er fortsatt forskjell i lønn til kvinner og menn i kommunen. Kvinner har allikevel større andel av menns lønn i 2011 enn de 2 foregående år. Fra 2009 til 2011 har kvinners lønn økt med 8,5 %, mens menns lønn har økt med 7,2 %. Forskjell i lønn skyldes forskjell i stilling, hovedsakelig p.g.a. at vi har en tradisjonell kjønnsdeling på stillinger, med stor overvekt av kvinner i undervisnings- og omsorgssektoren, og tilsvarende overvekt av menn i teknisk sektor. Markedselementet spiller også en rolle i dette bildet. Følgende oppsett viser gjennomsnittlig årslønn og stillingsprosent for arbeidstakere på de ulike fagområder. Oppsettet gjenspeiler kommunens organisering. Fagområde gjennomsnittlig årslønn gjennomsnittlig still. % Oppvekst ,9 85,0 83,1 Helse ,2 72,0 69,9 Omsorg ,3 62,0 62,0 Samfunnsutvikling ,9 89,0 88,8 Forskjell i gjennomsnittlig årslønn har bl.a. sammenheng med ulik kompetansesammensetning på områdene, herunder antall ufaglærte, faglærte, høgskoleutdannede osv. og i er hovedsak styrt av sentral tariffavtale. Steinkjer kommune har stort fokus på at kjønnene skal likebehandles ved lokale lønnsforhandlinger. Kommunen har fortsatt fokus på ufrivillig deltid, og har iverksatt 2 avgrensede prosjekt i avdeling for omsorg med siktemål å øke opp stillingsstørrelser gjennom bruk av alternative arbeidstidsordninger. Totalt i kommunen har gjennomsnittlig stillingsprosent økt både for kvinner og menn. Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitikk bygger på prinsippet om at kvinnelige og mannlige medarbeidere skal ha like muligheter og rettigheter som ansatte i kommunen, på tvers av avdelingsstrukturen. Arbeidsgiverpolitikken er under revisjon og vil i fortsettelsen ha et forsterket fokus på likeverd og mangfold. På likelønnsområdet står intensjonen om lik avlønning for arbeid av lik verdi fast. Én av utfordringene i dette arbeidet er at det forhandles lønn lokalt med hjemmel i 4 ulike forhandlingshjemler, noe som kan føre til utilsiktede lønnsforskjeller mellom arbeidstakergrupper på samme nivå. En annen utfordring er et forsterket markedselement innenfor visse typer stillinger, som gjør at lønn til kvinner og menn utvikler seg i ulike retninger for stillinger på samme utdanningsnivå. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 10

12 Kommunen har en lønnspolitisk plan som bygger på prinsippene nedfelt i de tre aktuelle kapitler i Hovedtariffavtalen, med kjønnsnøytrale kriterier. Planen gjennomgås med de tillitsvalgte og revideres hvert 2. år ved hvert hovedtariffoppgjør. Steinkjer kommune har ansatte i faste og midlertidige stillinger som representerer til sammen ca 45 nasjonaliteter, fordelt på stillinger innenfor de fleste av sektorene. Når det gjelder rekruttering til stillinger, tilstrebes det så langt det er mulig å få til en god kjønnsfordeling i ansattgruppene, og det oppfordres derfor i kunngjøring av ledige stillinger innenfor flere av fagfeltene, til at det underrepresenterte kjønnet bør søke. Det tilrettelegges for en rekke praksisplasser i egen regi og i samarbeid med NAV for yrkesvalghemmede, som mottar ulike former for støtte gjennom NAV, og innvandrere som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Totalt tilbys ca 50 slike praksisplasser pr. år fordelt på de fleste av kommunens tjenesteområder. Steinkjer kommune har i 2011 gjennomført lederopplæring med fokus på handlingsplaner for håndtering av vold/trusler, mobbing/trakassering og konflikter på arbeidsplassene. Kommunen har et eget program for seniorpolitiske tiltak, der siktemålet er å oppmuntre arbeidstakere fra 62 år til å stå i arbeid lengre. Så langt ser det ut til at tiltaket benyttes av begge kjønn og på en slik måte at hensikten oppnås pensjoneringsalder for uttak av AFP, ser ut til å ha økt med ca. et halvt år. Det gjennomføres årlig en temadag for seniorarbeidstakere som fyller 60 samme året med målsetting å bevisstgjøre og motivere til arbeid så lenge som mulig. Kommunen legger sterk vekt på kompetanseutvikling, og har egen kompetanseplan for hver enkelt avdeling og tjenesteenhet. Steinkjer kommune er en lærende organisasjon der intern opplæring på prioriterte fagområder har vært gjennomført i mange år. Vi har også godt samarbeid med opplæringstilbydere i høgskolesystemet. Vi har egen lederskole og utviklingsarenaer for ledere på alle nivå, og i 2011 har fokus vært på arbeidsgiverstrategi og økonomiforståelse. Ledere gis kontinuerlig opplæring i arbeidsgiverrelaterte tema. Mangfold og toleranse er ett av flere gjennomgående tema i kommuneplandokumentet , og alle kommunedelplaner som utarbeides i perioden. Avdelingene og tjenesteenhetene er ansvarlig for gjennomføring av planmessige tiltak på området på egen enhet. I avdelingene har hver tjenesteenhet egne virksomhetsplaner, og innenfor flere av områdene utarbeides det egne likestillingsplaner både i forhold til tjenesteyting og i arbeidsgiverpolitikken. 2.7 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet Rådet for funksjonshemmede har som ansvar å ivareta intensjonen i Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Rådet følger valgperioden og er sammensatt av tre representanter fra foreninger og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og to representanter fra politikerne. Rådet for funksjonshemmede skal fremme delaktighet og likestilling i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 11

13 Rådet har i året som har gått arbeidet mye innenfor teknisk sektor, det være seg trafikale forhold, bygging av nye skoler og restaurering av skolebygg. Det er en god toveis kommunikasjon mellom rådet og administrasjonen i kommunen. Det betyr at det gjøres henvendelser til rådet fra administrasjonen og andre som utfører oppdrag på vegne av kommunen, og rådet gjør henvendelser på konkrete ting en ønsker å få belyst. Slike orienteringer er gitt bl.a. i forhold til DMS og boligsituasjonen i kommunen. Rådet for funksjonshemmede er på lista for alt som sendes på offentlig høring og velger selv hvilke saker de ønsker å uttale seg om, da med bakgrunn i at de skal gi råd til de kommunale styringsorganene. En viktig del av å være mest mulig tilgjengelig for alle, er at Steinkjer kommunes internettside er utstyrt med programvare for leseweb som gir mulighet for å merke teksten og få den lest opp. 2.8 Redegjørelse om etiske standarder Kommunestyret vedtok i møte revidering av kommunens etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Ansatte i Steinkjer kommune er forvalter av samfunnets felles ressurser. I utøvelsen av arbeidet stilles det derfor høye krav til de ansattes etiske holdninger. Steinkjer kommune legger vekt på at ansatte i kommunen opptrer åpent, redelig og ærlig. Folkevalgte skal være bevisst på at de er med og danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Folkevalgte oppfordres til å følge prinsippene i de etiske retningslinjene for de ansatte. Kommunen har utarbeidet egen brosjyre inneholdende de vedtatte etiske retningslinjene. Brosjyren er distribuert til ansatte og folkevalgte i kommunen i tillegg til at retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 12

14 3. Økonomi 3.1 Regnskapsresultat avvik Regnskapet for 2011 er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på 15,5 mill. kroner. i kroner Beløp Rev. budsjett Avvik Rådmannen inkl. stabsfunksjoner Omsorg Helse Samfunnsutvikling Oppvekst SUM driftsavdelingene Skatter og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Renter og avdrag kommunal drift - netto Renter og avdrag utlån Kalkulatoriske renter og avskrivninger Diverse felles Interne finansieringstransaksjoner Regnskapsmessig mindre forbruk Årsregnskapet for 2011 viser et regnskapsmessig overskudd på 15,5 mill. kroner. Overskuddet forklares med udisponerte frie inntekter (skatteinntekter og integreringstilskudd med til sammen 14,2 mill. kroner) og inntektsføring av premieavvik på om lag 3,7 mill. kroner. Den løpende drifta viser et merforbruk på om lag 1,5 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett (korrigert for premieavviket). Overskuddet gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet ut over det som var budsjettert for Driftsutgifter 2011 fordelt på avdelinger: Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 13

15 REGNSKAPSRESULTAT i kroner Regnskapsresultat Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. Driftsinntekter Inntektsart i kroner 2008 % 2009 % 2010 % 2011 Salgs-/leieinnt./brukerbet , , , Refusjoner , , , Rammetilskudd , , , Øvrige tilskudd/overf , , , Skatter , , , Sum driftsinntekter , , , Tabellen viser at inntektene gjennom 2011 har økt med 5,9 % fra foregående år. Dette er samme vekst sammenlignet med siste foregående år. De frie inntektenes andel av de samlede inntektene utgjør 69,4 % (61,5 % i 2009 og 61,6 % i 2010). Endringen i forhold til foregående år har sammenheng med at øremerket statstilskudd til barnehager er lagt inn i rammetilskuddet fra Fordeling driftsinntekter 2011: Driftsutgifter Utgiftsart i kroner 2008 % 2009 % 2010 % 2011 Lønn og sosiale utgifter , , , Kjøp av tjenester , , , Overføringer , , Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 14

16 Sum driftsutgifter , , , Den samlede veksten i driftsutgifter i 2011 er den samme som veksten foregående år. Som for 2010 er veksten i driftsutgiftene noe høgere enn veksten i driftsinntektene. Nedgang overføringer og økning kjøp av tjenester forklares i hovedsak med endret føring av tilskudd til private barnehager. DMS og INVEST regnskap og lønn føres også som kjøp av tjenester på henholdsvis 3,3 mill. kroner og 6,8 mill. kroner. Fordeling driftsutgifter 2011: 3.3 Kapitalutgifter i kroner Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Utlån/avdrag på utlån Netto avdragsutgifter Sum netto rente-/avdragsutgifter Utbytte fra kommunale aksjeselskap I perioden økte rente- og avdragsutgiftene (brutto) med 8,4 mill. kroner eller 13,4 %. Til sammenligning var veksten for perioden ; 8,3 %. Økte rente- og avdragsutgifter har sammenheng med økt låneopptak til investeringer. Økningen i renteinntekter forklares med økte innskudd og bedre rentebetingelser. Fastrenteandelen i låneporteføljen er 39 % pr Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 15

17 3.4 Driftsresultat i kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. I oppstillingen ovenfor er avskrivninger ikke tatt med i driftsutgiftene. Som det går fram av tabellen har resultatet de siste tre årene stabilt. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Regnskapene for perioden er gjort opp med et netto driftsresultat på om lag 30 mill. kroner hvert av årene. Dette har gjort det mulig å sette av betydelige midler til disposisjonsfond. Netto resultatgrad Netto resultatgrad i prosent -0,2 2,9 2,4 2,0 Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Fylkesmannen har anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene over tid. Til tross for at netto driftsresultatet ligger i underkant av dette er resultatet de siste tre årene tilfredsstillende. 3.5 Rente- og avdragsbelastning Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 6,3 4,4 4,4 4,6 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Fylkesmannen anbefaler at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Andelen har vært stabil de siste årene og ligger under fylkesmannens anbefaling. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 16

18 3.6 Investeringer i kroner Brutto investeringsutgift Utlån/avdrag Kjøp av aksjer/andeler Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner Bruk av avsetninger Egenkapital Sum finansiering Udekket Brutto inv.utg. i prosent av driftsinntektene 5,2 8,8 8,3 10,3 Egenkapital i % av finansieringsbehovet 1,5 0,1 2,0 4,3 Investeringsnivået i perioden er økende år for år noe som har sammenheng med oppgraderingen av kommunens skolebygg. I følge Fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen er høgere i 2010 sammenlignet med foregående år. Dette har sammenheng med at 40 % av momsen generert fra investeringsregnskapet inntektsføres innenfor investeringsregnskapet (d.v.s. at resterende 60 % inntektsføres i driftsregnskapet) i tråd med retningslinjene for føring av momskompensasjon. Andelen som skal føres i investeringsregnskapet trappes opp og utgjør 60 % i 2012, 80 % i 2013, 100 % i 2014 og årene framover. Større investeringsprosjekter i 2011 var: - byggeprosjekter skoler (Byafossen skole, Steinkjer ungdomsskole, Egge ungdomsskole, Lø skole, Skarpnes skole, Binde skole, Kvam skole, Beitstad skole) samlet 57,8 mill. kroner. - utbygging Teigen bofellesskap 4,2 mill. kroner. - kommunale veger samlet 7,3 mill. kroner. - utbygging innenfor vann (12,6 mill. kroner) og avløp (9,3 mill. kroner). Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 17

19 3.7 Balansen i kroner Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer/andeler/sertifikater/obl SUM OMLØPSMIDLER Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr, maskiner Faste eiendommer/anlegg SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld SUM GJELD Fond Regnskapsmessig resultat Kapitalkonto ) Likviditetsreserve Regnskapsmessig merforbruk inv.regnsk Endring regnskapsprinsipp SUM BOKFØRT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL ) Endring kapitalkonto skyldes i all hovedsak endring i måten å føre pensjonsforpliktelsene/pensjonsmidlene på. Tidligere ble de ført netto mens skal nå føres brutto. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 18

20 3.8 Lånegjeld Lånegjelda har utviklet seg slik i perioden. i kroner Lånegjeld pr betalte avdrag i året nye lån Lånegjeld pr Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld *) Antall innbyggere pr Brutto gjeld pr. innbygger i kroner Brutto gjeld i prosent av driftsinnt Netto gjeld pr. innbygger i kroner *) Netto lånegjeld er beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Dette er den definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Ifølge Fylkesmannen bør ikke lånegjelda overstige % av brutto driftsinntekter. Som det går fram av tabellen er indikatoren noe stigende men fortsatt innenfor anbefalt nivå i hele perioden. Netto lånegjeld i prosent av driftsinntektene utgjorde 61 % i Fonds Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. i kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM Disposisjonsfondet er styrket med 20,96 mill. kroner i Hensyntas utlån på 15 mill. kroner i 2011 til Steinkjerhallen AS er avsetningen 5,96 mill. kroner. Avsetning til disposisjonsfondet er i samsvar med kommunestyrets vedtak om bruk av regnskapsmessig overskudd for Bundne driftsfond øker med netto 3,8 mill. kroner sammenlignet med Kommunen har over 200 konti med avsatte midler til bestemte formål. Mange av disse har det ikke vært bevegelser på i Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 19

21 Netto avsetning i 2011 innenfor helse, omsorg og renovasjon er hovedforklaringen til økningen i fondsmidlene. Ubundne investeringsfond viser en nedgang på 2,6 mill. kroner. Dette gjelder i sin helhet eiendomsfondet. Bundne investeringsfond øker med 5,9 mill. kroner i Dette forklares i hovedsak med innfridde forvaltningslån. Dette er midler som skal innbetales Husbanken Likviditetsanalyser i kroner Omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld Arbeidskapital Likviditetsgrad 1 1,4 1,7 1,8 2,3 Likviditetsgrad 2 0,5 0,9 1,2 1,5 Arbeidskapitalen i prosent av driftsinnt. 6,4 10,1 13,4 14,9 Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Arbeidskapitalen har økt gjennom hele perioden og bidrar til å lette likviditetssituasjonen. Dette gjenspeiler seg også gjennom bedret likviditetsgrad. Likviditeten er imidlertid stram i perioder. Økningen i 2011 skyldes i det vesentligste ubrukte lånemidler pr og økning av fondsmidler, spesielt gjelder dette disposisjonsfondet. Et annet relevant nøkkeltall er arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter. Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for 2011 er denne 14,9 % for Steinkjer kommune mens landsgjennomsnittet (uten Oslo) er 22 %. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 20

22 3.11 KOSTRA Økonomi Kommunale driftsinntekter pr. innbygger Steinkjer Levanger Stjørdal Molde Gruppe 13 Landet u/oslo Brutto driftsinntekter Frie inntekter Lånegjeld Netto pr. innbygger Pensjonsforpliktelser pr. innb Andre nøkkeltall Netto driftsresultat 2,0 % 1,7 % 1,0 % -1,0 % 1,4 % 1,8 % 3.12 Rapportering i.h.t. finansreglementet Sammensetning av låneporteføljen. Samlet lånevolum for Steinkjer kommune var pr : 973 millioner kroner. Långivere er: Långiver 31.des.11 Kommunalbanken 836 Husbanken 137 (tall i mill.) 973 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering i 3. tertial. Det er i desember betalt et avdrag for 2011 med 38 millioner kroner. I september ble det avholdt anbudskonkurranse for nytt lån på ,-. Det nye lånet benyttes som refinansiering for 3 fastrentelån i Kommunekreditt - der fastrenten på 4,35 % utløp den 6. september. Det nye lånet er etablert i Kommunalbanken og har flytende rente basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned. Marginen på lånet er fast på +0,12 prosentpoeng i 2 år til IMM september Lånet løper uten avdrag og skal innfries i sin helhet pr IMM september Likevel kan kommunen betale avdrag etter eget ønske hver 3. måned på ordinær rentetermin. Det er etablert nye lån i Husbanken i 2011 pålydende kr ,-. I desember ble det, etter anbudskonkurranse, etablert et nytt lån på ,-. Beste tilbud kom fra Kommunalbanken, der det ble etablert et nytt lån med nevnte volum. Lånet har flytende rente basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned på IMM. Långiver fastsetter marginen på lånet ved hver renteregulering og denne er satt til + 0,10 prosentpoeng for den første 3M-perioden. Lånet løper uten avdrag og forfaller i sin helhet pr IMM desember Låntager kan betale avdrag etter eget initiativ ved hver renteregulering. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 21

23 I november ble eksisterende fastrenteposisjon 4,43 % for 75 mill til desember 2016 forlenget. Nye vilkår er rente 4,32 % til desember Volumet på 75 millioner er uendret. Kommunen har i perioden etablert ytterligere rentesikring for deler av den flytende lånemassen for første del av økonomiplanperioden ved å kjøpe FRA-kontrakter. Det totale omfanget av denne sikringen fremgår av tabellen: andel av flytende lån der tidspunkt renten er sikret med FRA mar.12 0,68 jun.12 0,68 sep.12 0,58 des.12 0,62 mar.13 0,62 jun.13 0,62 sep.13 0,57 des.13 0,20 mar.14 0,20 jun.14 0,20 sep.14 0,18 des.14 0,00 mar.15 0,00 jun.15 0,00 sep.15 0,00 des.15 0,00 mar.16 0,00 jun.16 0,00 sep.16 0,00 des.16 0,00 Sikringsandelen viser at kommunen er mindre følsom for eventuelle renteendringer som måtte oppstå på kort sikt (2012/13) ved at noe av den flytende lånemassen er sikret med kjøp av FRA s. Sikringsandelen faller ut over i økonomiplanperioden og fra desember 2014 er sikringsandelen null. Herfra og ut vil kommunens renteutgifter være mer utsatt for eventuelle renteendringer. Løpetid på lånene Kommunens lån har lang løpetid og dette samsvarer godt med levetiden på den infrastruktur det er investert i. Lånemassen kommer til forfall slik: Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 22

24 saldo utløps- Långiver dato Kommunalbanken 3M nibor desember 2025 Kommunalbanken 3M nibor september 2030 Kommunalbanken 3M nibor desember 2031 Kommunalbanken 3M nibor desember 2031 Kommunalbanken 3M nibor desember 2029 Kommunalbanken 3M nibor - fast margin ( til 9/13) september 2031 Kommunalbanken 3M nibor desember 2036 Husbanken januar 2037 Husbanken april 2024 Husbanken januar 2022 Husbanken mars 2036 Husbanken mars 2036 Husbanken mars 2036 Husbanken januar 2019 Husbanken juni 2035 Husbanken desember 2035 Husbanken desember 2035 Husbanken desember 2032 Husbanken desember 2034 Husbanken juni 2034 Husbanken desember 2029 Husbanken juli 2030 Husbanken juli 2031 Husbanken september 2032 Husbanken november 2036 Husbanken februar 2034 Husbanken august 2033 Slik det fremgår ovenfor skal det ikke refinansieres lån de neste 12 månedene. Kommunens vurdering er at refinansieringsrisikoen i låneporteføljen er lav. Oppbygging av låneporteføljen Steinkjer kommune sin låneportefølje er i bygd opp av lån med flytende rente basert på 3M nibor. Nibor-renten, som ble fastsatt til 2,93 % ved renteregulering den 21. desember, tillegges eller fratrekkes en margin etter avtale med långiver. Ved årsskiftet er marginen på lånene i Kommunalbanken, for de fleste av lånene, på pluss 0,10 prosentpoeng og dette er uendret sammenlignet med forrige tertialskifte. Laveste margin på et enkeltlån er minus 0,10 prosentpoeng. Høyeste margin på enkeltlån er på pluss 0,12 prosentpoeng. Når det gjelder fastrenter er dette etablert som rentebytteavtaler/renteswapper (ordinær fastrente på lån i Husbanken). Disse er slik at kommunen mottar flytende rente lik 3M nibor fra motparten (banken) og betaler den faste, avtalte renten tilbake (til banken). Dette har gitt kommunen lavere fastrentekostnad også i 2011, sammenlignet med ordinære fastrentelån. Renteswappene har et omfang som gjør at forholdet mellom lån med fast- og flytende rente er 39/61 ved utløpet av året. Fastrentene har ulike lengde og forfaller slik: Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 23

25 mar.12 jun.12 sep.12 des.12 mar.13 jun.13 sep.13 des.13 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 andel av porteføljen andel av flytende lån der renten er sikret med FRA Husbanken 2012 Husbanken 2013 Husbanken 2014 Husbanken 2015 Husbanken 2021 Husbanken mar des des sep jun des Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 3,67 4,06 3,23 4,31 4,72 4,43 4, ,90 4,80 3,60 4,14 2,98 Blå: eksisterende fastrenter Gul: start desember 2013 Rød: start mars 2014 Gjennomsnittlig durasjon (varighet) i låneporteføljen er 2,09 år. Kommunens kjøp av FRA-sikring og fastrenteandel er fremskrevet for økonomiplanperioden i grafen under: 100 Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA 1, andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 0,90 0,80 0,70 0, ,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 tidspunkt Verdi på låneporteføljen og rentesikringer Samlet overkurs på renteposisjonene i låneporteføljen er 19 millioner kroner, eller 1,91 % ved årsskiftet. Porteføljens rentefølsomhet (sier hva kursendringen blir ved renteendringer) er 2,02 %. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 24

26 mar.12 feb.13 jan.14 des.14 nov.15 okt.16 sep.17 aug.18 jul.19 jun.20 mai.21 apr.22 mar.23 feb.24 jan.25 des.25 nov.26 Markedet for lån med kommunal risiko Prisen (marginen) på lån med kommunal risiko har vært forholdsvis stabil i hele 2011, men det kan synes som om risikoen for økt margin har blitt større mot slutten av året på grunn av generell markedsuro og "Eksportfinanssaken". Uansett er det fortsatt god tilgang til kreditt for låntagere med kommunal risiko. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i Markedsrenter og egne betingelser Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 3,41 % ved utløpet av året. Siste halvdel av 2011 har vært urolig i de internasjonale finansmarkedene. Det er særlig gjeldssituasjonen i Europa som har vært førende. Usikkerheten har medført at den økonomiske veksten i flere land har kommet over på negativ side og resesjonsfare truer. På grunn av dette falt de lange rentene til rekordlave nivåer mot slutten av året. Markedet priser inn at den korte renten i Norge skal falle ytterligere og holde seg lav ganske lenge. Forwardkurven (under) illustrerer dette forholdet. Forwardrenten legges til grunn når kommunens fremtidige renteutgifter på lån med flytende rente skal beregnes: 4,50 3M forwardrente 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 Forwardkurven viser markedets prising av 3M niborrente på ulike fremtidige tidspunkter. Sammenligning av renteutgifter (benchmarking) Steinkjer kommune benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (kommunal risiko) med en durasjon på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) og 3M niborrente fremgår også av grafen: Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 25

27 rente 8,00 Steinkjer kommune porteføljerente vs. referanserente 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor 0,00 tidspunkt Referanserenten i 2. halvår 2011 (se grafen) faller som følge av at det kommer stadig lavere verdier inn fra "fastrenteelementet" (som følge av fallende nivå på fastrenter), mens porteføljerenten beholder sin historiske inngangsverdi på fastrente. I tillegg hadde ikke niborrenten falt særlig da kommunens flytende lån fikk ny rente for 3 måneder den 21. desember. Det oppstår på denne bakgrunn et gap mellom porteføljerenten og referanserenten i 2. halvår Vurdering og håndtering av finansiell risiko Steinkjer kommune vurderer fortløpende sin finansielle risiko i låneporteføljen. Kredittrisikoen (motpartsrisiko) er ved årsskiftet vurdert som god, ved at DnB, Sparebank1 SMN og Fokus Bank er motparter i renteswapper og FRA-kontrakter. Renterisikoen (med en durasjon på 2,09 år og en fastrenteandel på 39 %) er vurdert som akseptabel og ønsket. Likviditetsrisikoen i kommunens renteeksponering anses som god ved at det kontinuerlig har vært stilt priser fra våre motparter i renteswapper og FRA s - også i de mest krisepregede tidspunkter i høst. Kommunen har ingen valutaeksponering. Usystematisk risiko i renteeksponering anses som meget lav, mens den systematiske risikoen anses som ønsket - her verdsettes kommunens renteeksponering (renteswapper og FRA s) ut fra gjeldende rentesetting i markedet. Stresstest Kommunen kjører stresstest på sin låneportefølje ved å simulere en parallell renteoppgang på 2 prosentpoeng over hele rentekurven. Det understrekes at dette er en kraftig rentebevegelse, særlig på lange renter. En renteoppgang vil medføre økte rentekostnader og positiv kursendring på fastrenteposisjonene (fastrentene vil fremstå som lave etter en renteoppgang): Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 26

28 Stresstest låneportefølje - Steinkjer kommune Simulert renteøkning på 2 prosentpoeng parallellt over hele rentekurven Kursendring ved renteendring: Balanse Balanse Rente- Følsomhet Beregnet % MNOK endring verdiendring Gjeld med flytende rente 61 % 594 0,01 % 0,19 0,01 Gjeld med fast rente 39 % 379 0,01 % 5,05 0,19 Finanspassiva 100 % 973 0,20 Verdiendring ved parallell endring i rentekurven på 0,01 prosentpoeng: ca. 0,20 millioner kroner. Renteøkning (parallell over hele rentekurven): 2,00 % Porteføljevolum (mill. kroner) 973 Kursendring (verdiøkning) låneportefølje (mindre enn): 40,536 (mill. kroner) Endring renteutgifter: "stressprognose" renteutgifter Differanse "ordinær" prognose Oversikten viser at renteposisjonene vil ha en positiv verdi-/kursendring på (mindre enn) 40 millioner kroner dersom hele rentekurven stiger med 2 prosentpoeng. Samtidig vil renteutgiftene øke. For 2012 vil ikke en øyeblikkelig renteøkning få så stort utslag da lån med flytende rente til en viss grad er sikret med FRA s. Lenger ut i økonomiplanperioden (fra 2014) vil virkningen av den simulerte renteoppgangen bli større. Dette skyldes at kommunen her har lavere (fallende til null fra desember 2014) sikringsandel på den flytende delen av låneporteføljen. Årsberetning Steinkjer kommune 2011 Side 27