Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 1

Transkript

1 1. Innledning Rådmannen legger med dette fram årsberetningen for Årsberetningen utarbeidet i.h.t. lov, forskrift og god regnskapsskikk og inneholder de redegjørelser og opplysninger som er obligatoriske. I tillegg utarbeides en årsmelding for 2010 som kortversjon og som distribueres alle husstander i kommunen. Disse to dokumentene til sammen vil være dokumenter som gir informasjon om kommunens virksomhet og oppnådde resultater i Steinkjer kommune omsatte for om lag 1,25 milliarder kroner i Årsregnskapet for 2010 viser et regnskapsmessig overskudd på 18,4 mill. kroner. Overskuddet forklares med innsparing knyttet til avsetning til dekning av lønnsoppgjør, lavere pensjonskostnader (premieavviket) og udisponerte frie inntekter (inkl. økt integreringstilskudd). I motsetning til tidligere år viser den løpende drifta et mindre forbruk sammenlignet med revidert budsjett. Innsparingen utgjør om lag 2,3 mill. kroner. I 2010 ble det investert for 103,9 mill. kroner i regi av kommunen. Det er på samme nivå som for Store investeringsprosjekter i 2010 var bygging av ny skole i Beitstad, utvidelse ved Kvam eldresenter, utvidelse av avlastningsboligen, kommunale veger og utbygging innenfor vann og avløp. Steinkjer, Torunn Austheim rådmann Trond Waldal økonomisjef Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 1

2 2. Medarbeidere og organisasjon 2.1 Politisk organisering Kommunestyre Kontrollutvalg Formannskap - Klagenemnd - Fast utvalg for plansaker 5 medl. fra formannskap: - Lønnsutvalg - Arbeidsgiverrepr. til administrasjonsutvalg Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning Eldres Råd Trafikksikkerhetsutvalg Rådet for funksjonshemmede Div. råd og utvalg Kommunestyrets sammensetning i 2010: Representanter Antall Menn Kvinner Arbeiderpartiet Senterpartiet Høyre Kristelig folkeparti Fremskrittspartiet Venstre Sosialistisk venstreparti Ordfører: Bjørn Arild Gram (Sp) Det er avholdt 7 møter i kommunestyret i I alt behandlet kommunestyret 78 saker. Formannskapet møttes 30 ganger og behandlet 213 saker i fjor. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 2

3 2.2 Administrativ organisering Avdeling for plan og natur Avdeling for kommunaltekniske tjenester Avdeling for kultur Avdeling for skole og barnehage Rådmann Stab + personal Avdeling for informasjon, økonomi og IKT NAV- sosiale tjenester Avdeling for bistand og omsorg Avdeling for helse og rehabilitering 2.3 Årsverksutvikling Antall årsverk i Steinkjer kommune - faste stillinger: Pr Tilgang Avgang Pr Rådmannen 8,50 0,00 0,50 8,00 Personaltjenesten 5,00 0,00 0,00 5,00 Avdeling for bistand og omsorg 370,09 3,95 4,26 369,78 Avdeling for helse og rehabilitering 1) 116,66 7,00 0,00 123,66 Avdeling for kommunaltekniske tjenester 138,95 1,29 0,00 140,24 Avdeling for kultur 34,55 0,70 0,00 35,25 Avdeling for plan og natur 25,00 0,00 0,00 25,00 Avdeling for skole og barnehage 427,35 8,85 2,50 433,70 Avdeling for informasjon, økonomi og IKT 42,35 1,00 2,00 41,35 NAV sosiale tjenester 23,50 0,00 0,00 23,50 SUM 1191,95 22,79 9, ,48 De vesentligste endringene i bemanningsrammen er i avdeling for helse og rehabilitering og avdeling for skole og barnehage. I avdeling for helse og rehabilitering inngår 4 årsverk til DMS. Dette omfatter leder samt nøkkelpersonell som tiltrådte før årsskiftet for å forberede oppstart i januar I avdeling for skole og barnehage skyldes økningen etablering av ordning med leksehjelp samt utvidet merkantil ressurs til skolene. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 3

4 2.4 Rekruttering Rekrutteringsarbeidet i Steinkjer kommune koordineres og administreres av personaltjenesten. Avdelingene og tjenesteenhetene har allikevel et særskilt ansvar for å håndtere eventuelle rekrutteringsutfordringer knyttet til sine fagområder, da i samarbeid med personaltjenesten. For å sikre rekruttering innen pleie- og omsorgssektoren har Steinkjer kommune etablert rekrutteringsstillinger fortrinnsvis knyttet til helg, og inngått avtale om særskilt avlønning av studenter. Vi ser at denne ordningen letter tilgangen til ferievikarer, samt at kommunen får nyutdannede fagarbeidere, vernepleiere og sykepleiere som allerede har et tilsettingsforhold til kommunen. Steinkjer kommune deltar også i en traineeordning gjennom Intro Innherred. Dette innebærer at kommunen sammen med over 20 andre virksomheter i fylket får tilgang til nyutdannete høyt kvalifiserte personer. Traineene i Intro Innherred tjenestegjør normalt i 3 forskjellige bedrifter i løpet av 2 år. Normalt vil Steinkjer kommune ha trainee i 8 måneder i løpet av 2 år. Steinkjer kommune har også vedtatt stimuleringstiltak for å holde seniorer lenger i arbeid. Ett av målene for denne ordningen var å utsette gjennomsnittlig pensjoneringsalder med 6 måneder. Dette er på det nærmeste innfridd. Lærlingordningen En aktiv lærlingepolitikk er et meget viktig tiltak for å rekruttere personell med fagkompetanse i de kommende årene. Steinkjer kommune er godkjent som lærebedrift i fagene helsefagarbeider, barn og ungdomsarbeider, kokk, IKT service fag, aktivitør, kontor og administrasjon samt mediegrafikerfaget. Steinkjer kommune har utviklet et dyktig støtte- og veilederkorps. Alle oppgaver et opplæringskontor har, håndteres av kommunens eget støtteapparat. Dette har bidratt til en tettere og bedre dialog i hele lærlingekjeden. De fleste veilederne har tatt kurset for veiledere som fylket tilbyr. Det er etablert nettverk for faglige ansvarlige og veiledere. Målet med nettverket er oppfølging og erfaringsutveksling slik at alle skal bli trygge i rollen som veiledere. Det har vært et særskilt fokus på helsefagarbeideren. Dette er et nytt fag innenfor et område hvor kommunesektoren antas å få mangel på arbeidskraft i framtida. For å styrke mottaksapparatet er det gjennomført 3 samlinger for veiledere for dette faget. Tilsvarende er det gjennomført 2 samlinger for veiledere i faget barn og unge. I disse samlingene har gjennomgang av læreplan og kompetansemål vært tema. Steinkjer kommune som lærebedrift har hatt et særskilt fokus på følgende i 2010: Videreutvikling av de interne nettverkene for veilederne, med vekt på temaene veiledning, støtte og utvikling Deltakelse i det faglige nettverket i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune for erfaringsutveksling, læring og formidling Nettverk for faglige ansvarlige for å bedre samhandling og skape felles forståelse av hvordan en del utfordringer kan løses Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 4

5 Oppfølging av alle lærlinger fra lærlingeansvarlig sin side ca. hver 3. måned som kvalitetssikring og støtte, både overfor lærlinger og veiledere Bedret samarbeid med skolene som Steinkjer kommune tar lærlinger fra for å kvalitetssikre arbeidet med rekruttering av nye lærlinger. Etablert rekrutteringspatrulje for helsefagarbeider med besøk på ungdomsskoler og videregående skoler. Gjennomgang av digital opplæringsbok. Denne vil benyttes i 2011 for de fleste lærlingene og veilederne. lærlingesamlinger med spesiell vekt på opplæringspermen I 2010 er det 11 lærlinger som har gjennomført og bestått fagprøve, samt at det er gjennomført 1 kompetanseprøve. Det er også hevet kontrakt for 1 lærlings vedkommende etter enighet med vedkommende. Gjennom å ha lærlinger viser Steinkjer kommune en aktiv holdning til å ta et samfunnsansvar. Lærlingearbeidet er samtidig en vinn-vinn situasjon. Ungdom men også andre gis en mulighet til å ferdigstille et utdanningsløp for senere yrkesaktiv karriere. Samtidig gir det kommunens veilederkorps en kvalitativ dialog og samhandling hvor de kan gi av seg selv, og det føles meningsfylt. Det er utfordrende og inspirerende å ha lærlinger. Kommunen har inngått følgende lærekontrakter i 2010: Antall lærekontrakter i 2010 Løpende avtaler 2010 Løpende avtaler 2009 Ungdoms- Nav K M Ungdoms- Nav K M rett rett Helsefagarbeider Barn & unge Kokk Kontor & administrasjon 1 1 IKT- service Aktivitør 1 1 Omsorgsarbeider Mediegrafiker 1 1 Totalt Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 5

6 2.5 HMS / sykefravær 2010 har vært et aktivt HMS år med fokus på arbeidsmiljøet gjennom IA- og nærværsarbeid. Steinkjer kommune har inngått ny avtale om inkluderende arbeidsliv for perioden Steinkjer kommune er prioritert av NAV arbeidslivsenter. Dette betyr tilgang til kompetanse, råd og veiledning, samt ressurser til diverse tiltak m.m. For Steinkjer kommune er det viktig å følge opp de muligheter som ligger i denne prioriteringen. I 2010 fikk Steinkjer kommune i denne forbindelse tilretteleggingstilskudd både til individuelle tiltak, for grupper og til forebyggende tiltak. I 2010 er det igangsatt prosjekter som Nærværsprosjektet, Samarbeid om et godt arbeidsmiljø og Rus og psykiatri. Alle disse gjennomføres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet slik intensjonen i avtalen om inkluderende arbeidsliv forutsetter. Arbeidslivssenteret deltar også direkte i disse prosjektene, både som bidragsytere, men også for å lære. Det har vært et mål å få prosjektene og delprosjektene implementert og forankret ute i organisasjonen. De enkelte arbeidsplassene utarbeider selv mål og fastsetter aktiviteter. Den metodikken som benyttes, baserer seg på de erfaringene kommunen har fra Modellkommuneforsøket og fra Kvalitetskommuneprogrammet. Prosjektene er ikke avsluttet i Dette innebærer at det ikke foreligger endelige resultater for prosjektene. Selv om det ikke er trukket noen konklusjoner, vises til kommunens nærværstall, jfr. tabell vedrørende sykefravær Totalt sykefravær Steinkjer kommune utvikling Total Internkontrollsystemet for HMS i Steinkjer kommune har vært uendret i 2010, men det er utarbeidet nye retningslinjer for forbygging og håndtering av konflikter forbygging og håndtering av mobbing og trakassering forbygging og håndtering av vold og trusler, samt rutiner for vurdering av konsekvenser ved omstilling Steinkjer kommune har avtale med BHT Friskgården for levering av verne- og helsetjenester i BHT Friskgården er godkjent som bedriftshelsetjeneste i henhold til nye forskrifter. Aktiviteten har Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 6

7 vært stor i 2010, spesielt har avdeling for bistand og omsorg satt i gang mange forbyggende tiltak i samarbeid med BHT. Slæppdælaus helse og miljøukene i Steinkjer kommune er blitt et begrep for ansatte i kommunen. Det gjennomføres flere velferdsaktiviteter på ulike områder. Hensikten er å treffe bredest mulig og stimulere til økt motivasjon, engasjement og tilhørighet. Det gjennomføres medarbeiderkartlegging i Steinkjer kommune hvert 2. år. Kartleggingen gjøres ved hjelp av et elektronisk registreringsprogram gjennom Bedrekommune.no er et mellomår i denne sammenheng, hvor det da ikke er gjennomført noen kartlegging. Det er allikevel flere tjenesteenheter som av ulike årsaker har funnet det riktig å gjennomføre slike undersøkelser i egen regi. BHT Friskgården har i de fleste tilfellene bistått enhetene i dette. Særskilt om nærværsprosjektet Steinkjer kommune har i mange år hatt fokus på tiltak for å redusere sykefraværet som en del av det generelle HMS arbeidet. Mange prosjekt og tiltak er gjennomført ute i ulike tjenesteenheter. Det er gjort mye godt arbeid, og mange har klart å få økt nærværet på egen enhet. Fraværstallene for 2009 viste en negativ utvikling. Ut fra dette ble det vedtatt at sykefravær og nærværsarbeid skulle være fokusområde i Dette ble kimen til oppretting av nærværsprosjektet som startet opp medio juni Gjennom prosjektet er det etablert flere delprosjekter, initiert av arbeidsplassene/tjenesteenhetene, og drevet i egen regi. Delprosjektene håndteres av lokal leder i samarbeid med verneombud og tillitsvalgt, i tillegg til at det deltar en representant fra Arbeidslivssenteret i alle grupper. Den lokale forankringen er en forutsetning for suksess, og tydeliggjør enhetsleders selvstendige personal - og hms-ansvar. Det er tilsatt prosjektleder for prosjektet, og arbeidet foregår som en integrert del av kommunens HMS tjeneste. Hovedmålet for nærværsprosjektet er å øke nærværet til 91,2 % i 2010 og 91,6 % i Steinkjer kommune kom ikke helt i land for 2010 hvor nærværet var 90,9 %. Dette var allikevel 1,8 prosentpoeng høyere enn i I tillegg til at prosjektet skal prøve ut og etablere minst 3 tiltak/rutiner som i en normalsituasjon vil bidra til å øke nærværet, har prosjektet hatt særskilt fokus på: Økt tydelighet fra toppledelsen om at dette er prioritert arbeid Økt bevissthet på viktigheten av helsefremmende og forebyggende arbeid Økt kunnskap om - og fokus på alle partenes roller, ansvar og plikter knyttet til tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte Økt bevissthet på viktigheten av å ha trygge og tydelige ledere Økt bevissthet på å jobbe fram trygge og selvstendige medarbeidere Økt bevissthet på åpenhet og dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver Økt bevissthet rundt alle små og store ting som er viktige for ansattes nærvær Nærværsprosjektet er videreført i Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 7

8 2.6 Redegjørelse om likestillingen i kommunen Steinkjer kommune har som mål, både i rollen som arbeidsgiver og tjenesteyter, å ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. I vedtatt kommuneplan for perioden er det i tillegg tatt inn følgende: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand til å omfatte etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggere skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Steinkjer kommune har en 3-nivåmodell, hvor avdelingslederne (nivå 2) opptrer som rådmenn innenfor sine områder. Kjønnsfordelingen blant ledere var slik i 2010 (tall for 2009 i parentes): Ledere Kvinner Menn Totalt Antall Prosent Antall Prosent Antall Toppledelse 5 (5) 50,0 (55,6) 5 (4) 50,0 (44,4) 10 (9) Enhetsledere 36 (35) 70,0 (72,9) 15 (13) 30,0 (27,1) 51 (48) Sum ledere 41 (40) 67,2 (70,2) 20 (17) 32,8 29,8) 61 (57) Kjønnsfordelingen for lederne har vært relativt lik de siste år. Gjennomsnittlig årslønn for ledere (tall for 2009 i parentes): Ledere Kvinner Menn Totalt Toppledelse ( ) ( ) ( ) Enhetsledere ( ) ( ) ( ) Forskjellen i lønn for ledere skyldes ulike fagområder og markedsutfordringer. For Steinkjer kommune samlet (alle ansatte) vises til følgende tall pr. utgangen av 2010 (tall for 2009 i parentes): Antall årsverk Antall arbeidstakere Prosentvis Prosentvis Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Kjønn Antall andel Antall andel stillingsprosent årslønn Kvinner Menn Totalt 949,3 (922,3) 79,1 (78,4) 1282 (1282) 81,4 (81,0) 74,0 (72,0) 251,6 (253,6) 20,9 (21,6) 295 (301) 18,6 (19,0) 85,0 (84,0) 1200,9 (1175,9) 100 (100) 1577 (1583) 100 (100) 76 (74) ( ) ( ) ( ) Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 8

9 Kjønnsfordelingen er relativt uendret siste år. Gjennomsnittlig stillingsprosent har økt med 2 prosentpoeng for kvinner og 1 prosentpoeng for menn. Forskjell i lønn skyldes forskjell i stilling, hovedsakelig p.g.a. at kommunen har en tradisjonell kjønnsdeling på stillinger, med stor overvekt av kvinner i undervisnings- og omsorgssektoren, og tilsvarende overvekt av menn i teknisk sektor. Markedselementet spiller også en rolle i dette bildet. Kvinners lønn utgjør i dag 92,7 % av menns lønn. Dette er samme andel som i Følgende tabell viser gjennomsnittlig årslønn og stillingsprosent for arbeidstakere på de ulike fagområder. Oppsettet gjenspeiler kommunens organisering (tall for 2009 i parentes) : Fagområde Gjennomsnittlig årslønn Gjennomsnittlig stillingsprosent Bistand omsorg ( ) 62 (62,0) Helse ( ) 72 (69,9) Kultur ( ) 76 (75,8) Plan og natur ( ) 93 (93,8) Skole og barnehage ( ) 85 (83,1) Sosiale tjenester ( ) 84 (78,6) Tekniske tjenester ( ) 89 (88,8) Totalt ( ) 76 (74,3) Forskjell i gjennomsnittlig årslønn har bl.a. sammenheng med ulik kompetansesammensetning på områdene, herunder antall ufaglærte, faglærte, høgskoleutdannede osv. og i er hovedsak styrt av sentral tariffavtale. Steinkjer kommune har stort fokus på at kjønnene skal likebehandles ved lokale lønnsforhandlinger. Steinkjer kommune har også stort fokus på ufrivillig deltid. Det ble etablert et prosjekt innenfor avdeling for bistand og omsorg som har jobbet aktivt med denne problematikken. Selv om dette er et vanskelig område på grunn av turnusordninger, har prosjektet gitt resultater når det gjelder økning av stilling for turnusansatte i avdelingen. Totalt i kommunen har gjennomsnittlig stillingsprosent økt både for kvinner og menn. Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitiske dokument bygger på prinsippet om at kvinnelige og mannlige medarbeidere skal ha like muligheter og rettigheter som ansatte i kommunen, på tvers av avdelingsstrukturen. På likelønnsområdet har kommunen tydeliggjort en intensjon om lik avlønning for arbeid av lik verdi. Én av utfordringene i dette arbeidet er at det forhandles lønn lokalt med hjemmel i 4 ulike forhandlingshjemler, noe som kan føre til utilsiktede lønnsforskjeller mellom arbeidstakergrupper på samme nivå. Kommunen har en lønnspolitisk plan som bygger på prinsippene nedfelt i de tre aktuelle Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 9

10 kapitler i Hovedtariffavtalen, med kjønnsnøytrale kriterier. Planen gjennomgås med de tillitsvalgte og revideres hvert 2. år ved hvert hovedtariffoppgjør. Steinkjer kommune har ved siste gjennomgåtte oversikt ansatte i faste og midlertidige stillinger som representerer til sammen ca. 45 nasjonaliteter, fordelt på stillinger innenfor de fleste av sektorene. Når det gjelder rekruttering til stillinger, tilstrebes det så langt det er mulig å få til en god kjønnsfordeling i ansattgruppene, og det oppfordres derfor i kunngjøring av ledige stillinger innenfor flere av fagfeltene, til at det underrepresenterte kjønnet bør søke. Det tilrettelegges for en rekke praksisplasser i egen regi og i samarbeid med NAV for yrkesvalghemmede, som mottar ulike former for støtte gjennom NAV, og innvandrere som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Totalt tilbys ca 50 slike praksisplasser pr. år fordelt på de fleste av kommunens tjenesteområder. Steinkjer kommune har i 2010 vedtatt handlingsplaner for håndtering av vold/trusler, mobbing/trakassering og konflikter på arbeidsplassene. Kommunen har et eget program for seniorpolitiske tiltak, der siktemålet er å oppmuntre arbeidstakere fra 62 år til å stå i arbeid lengre. Så langt ser det ut til at tiltaket benyttes av begge kjønn og på en slik måte at hensikten oppnås pensjoneringsalder for uttak av AFP, ser ut til å ha økt med ca et halvt år. Det gjennomføres årlig en temadag for seniorarbeidstakere som fyller 60 samme året med målsetting å bevisstgjøre og motivere til arbeid så lenge som mulig. Kommunen legger sterk vekt på kompetanseutvikling, og har egen kompetanseplan for hver enkelt avdeling og tjenesteenhet. Steinkjer kommune er en lærende organisasjon der intern opplæring på prioriterte fagområder har vært gjennomført i mange år. Kommunen har et godt samarbeid med opplæringstilbydere i høgskolesystemet. Kommunen har egen lederskole og utviklingsarenaer for ledere på alle nivå, og i 2010 har fokus vært på etikk, omdømme og kommunal jus. Kompetanseheving på området likestilling og mangfold har også vært tema for administrasjonen og de folkevalgte, og i tillegg deltok kommunen på kurs i regi av likestillings- og diskrimineringsombudet i oktober 2010 der bevisstgjøring om muligheter for likestilling og mangfold var tema. Ledere gis kontinuerlig opplæring i arbeidsgiverrelaterte tema, og i 2010 er det gitt særskilt opplæring til lederne om temaet likestilling og mangfold, tiltak og rapportering. Håndbøker og materiell fra LDO er gjennomgått og utdelt. Avdelingene og tjenesteenhetene er ansvarlig for gjennomføring av planmessige tiltak på området på egen enhet. I avdelingene har hver tjenesteenhet egne virksomhetsplaner, og innenfor flere av områdene utarbeides det egne likestillingsplaner både i forhold til tjenesteyting og i arbeidsgiverpolitikken. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 10

11 2.7 Redegjørelse om diskriminering og tilgjengelighet Rådet for funksjonshemmede har som ansvar å ivareta intensjonen i Ot.prp. nr. 44 Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Rådet følger valgperioden og er sammensatt av tre representanter fra foreninger og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og to representanter fra politi kerne. Rådet for funksjonshemmede skal fremme delaktighet og likestilling i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne. Rådet har i året som har gått arbeidet mye innenfor teknisk sektor, det være seg trafikale forhold, bygging av nye skoler og restaurering av skolebygg. Det er en god toveis kommunikasjon mellom rådet og administrasjonen i kommunen. Det betyr at det gjøres henvendelser til rådet fra administrasjonen og andre som utfører oppdrag på vegne av kommunen, og rådet gjør henvendelser på konkrete ting en ønsker å få belyst. Slike orienteringer er gitt bl.a. i forhold til DMS og boligsituasjonen i kommunen. Rådet for funksjonshemmede er på lista for alt som sendes på offentlig høring og velger selv hvilke saker de ønsker å uttale seg om, da med bakgrunn i at de skal gi råd til de kommunale styringsorganene. En viktig del av å være mest mulig tilgjengelig for alle, er at Steinkjer kommunes internettside er utstyrt med programvare for leseweb som gir mulighet for å merke teksten og få den lest opp. 2.8 Redegjørelse om etiske standarder Kommunestyret vedtok i møte revidering av kommunens etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Ansatte i Steinkjer kommune er forvalter av samfunnets felles ressurser. I utøvelsen av arbeidet stilles det derfor høye krav til de ansattes etiske holdninger. Steinkjer kommune legger vekt på at ansatte i kommunen opptrer åpent, redelig og ærlig. Folkevalgte skal være bevisst på at de er med og danner grunnlaget for innbyggernes tillit og holdning til kommunen. Folkevalgte oppfordres til å følge prinsippene i de etiske retningslinjene for de ansatte. Kommunen har utarbeidet egen brosjyre inneholdende de vedtatte etiske retningslinjene. Brosjyren er distribuert til ansatte og folkevalgte i kommunen i tillegg til at retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 11

12 3. Økonomi 3.1 Regnskapsresultat avvik Regnskapet for 2010 er gjort opp med et regnskapsmessig overskudd på 18,4 mill. kroner. Avdeling - i kroner Beløp Budsjett Avvik Rådmannen / felles utgifter Bistand og omsorg Helse og rehabilitering Kommunaltekniske tjenester Kultur Plan og natur Skole og barnehage Informasjon, økonomi og IKT NAV - sosiale tjenester SUM driftsavdelingene Skatter og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd flyktninger Renter og avdrag kommunal drift - netto Renter og avdrag utlån Kalkulatoriske renter og avskrivninger Diverse felles Interne finansieringstransaksjoner Regnskapsmessig mindre forbruk Årsregnskapet for 2010 viser et regnskapsmessig overskudd på 18,4 mill. kroner. Overskuddet forklares med innsparing knyttet til avsetning til dekning av lønnsoppgjør, lavere pensjonskostnader (premieavviket) og udisponerte frie inntekter (inkl. økt integreringstilskudd). I motsetning til tidligere år viser den løpende drifta et mindre forbruk sammenlignet med revidert budsjett. Innsparingen utgjør om lag 2,3 mill. kroner. Overskuddet gjør det mulig å styrke avsetningene til disposisjonsfondet ut over det som var budsjettert for REGNSKAPSRESULTAT i kroner Regnskapsresultat Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 12

13 3.2 Utviklingstrekk innenfor driftsregnskapet Gjennom tidsserier illustreres utviklingstrekk i kommunens økonomi de senere årene. Driftsinntekter Inntektsart i kroner 2007 % 2008 % 2009 % 2010 Salgs-/leieinnt./brukerbet , , , Refusjoner , , , Rammetilskudd , , , Øvrige tilskudd/overf , , , Skatter , , , Sum driftsinntekter , , , Tabellen viser at inntektene gjennom 2010 har økt med 5,8 % fra foregående år. Dette er en lavere vekst sammenlignet med de siste foregående årene. De frie inntektenes andel av de samlede inntektene er tilnærmet uendret fra (61,5 % i 2009, 61,6 % i 2010). Driftsutgifter Utgiftsart i kroner 2007 % 2008 % 2009 % 2010 Lønn og sosiale utgifter , , , Kjøp av tjenester , , , Overføringer , , Sum driftsutgifter , , , Utgiftsveksten i 2010 har vært 6,4 % som er lavere enn året før og omtrent på samme nivå som i Mens driftsinntektene i årene økte mer enn driftsutgiftene samlet sett, var situasjonen omvendt for I hovedsak skyldes dette følgende endringer perioden : - lavere vekst i rammeoverføringene fra staten - lavere vekst i overføringene fra staten samlet til barnehager (inkl. tilskudd til private barnehager) - mindre momskompensasjon fra andre - lavere vekst i statlige overføringer generelt bl.a. på grunn av: o tiltakspakken fra staten til vedlikeholdstiltak var inntektsført i regnskapet for 2009 o mindre overføringer fra staten som refusjon sykepenger. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 13

14 3.3 Kapitalutgifter i kroner Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Utlån/avdrag på utlån Netto avdragsutgifter Sum netto rente-/avdragsutgifter Utbytte fra kommunale aksjeselskap Ordinære rente- og avdragsutgifter viser økning i perioden for så å avta betydelig i årene 2009 og Dette skyldes betydelig lavere renteutgifter sammenlignet med foregående år og har sammenheng med at finanskrisen endret rentebildet når det gjaldt p.t. renter. Effekten av dette ble betydelig i Steinkjer kommune ettersom størstedelen av lånemassen ved inngangen til 2009 var knyttet til flytende rente. Fastrenteandelen i låneporteføljen er 46 % pr Driftsresultat i kroner Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter og er det beløp kommunen har til rådighet til dekning av kapitalutgifter og investeringer/avsetninger. I oppstillingen ovenfor er avskrivninger ikke medtatt i driftsutgiftene. Som det går fram av tabellen er resultatet de to siste årene betydelig forbedret. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat (før avskrivninger) fratrukket eksterne finanstransaksjoner og er det beløp kommunen kan bruke til finansiering av investeringer eller styrking av egenkapitalen. Dette viser kommunens økonomiske handlefrihet. Mens kommunen de to siste årene har måtte bruke av tidligere avsetninger for å balansere regnskapet, er regnskapene for 2009 og 2010 gjort opp med et netto driftsresultat på henholdsvis 34,1 mill. kroner og 31,1 mill. kroner. Dette er en kraftig resultatforbedring i forhold til foregående år. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 14

15 Netto resultatgrad Netto resultatgrad i prosent -0,5-0,2 2,9 2,4 Dette nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, dvs. hvor stor del som kan brukes til å finansiere investeringer og avsetninger. Fylkesmannen har anbefalt at netto driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene over tid. Netto driftsresultat de siste to årene har ligget tilnærmet dette nivået. 3.5 Rente- og avdragsbelastning Rente-/avdragsbelastn. i % av driftsinnt. 5,9 6,3 4,4 4,4 Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Fylkesmannen anbefaler at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene. Indikatoren ligger under dette nivået for alle år i perioden. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 15

16 3.6 Investeringer i kroner Brutto investeringsutgift Utlån/avdrag Kjøp av aksjer/andeler Avsetninger Sum finansieringsbehov Bruk av eksterne lån Salgsinntekter/tilskudd/refusjoner Bruk av avsetninger Egenkapital Sum finansiering Udekket Brutto inv.utg. i prosent av driftsinnt. 6,1 5,2 8,8 8,3 Egenkapital i prosent av fin.behov 0,3 1,5 0,1 2,0 Investeringsnivået i 2010 ligger om lag på samme nivå som for 2009 og er betydelig høgere sammenlignet med årene 2007 og I følge Fylkesmannen betraktes investeringsutgifter som overskrider 15 % av driftsinntektene som høye. Nivået ligger under dette alle år i perioden. Egenkapitalandelen er høgere i 2010 sammenlignet med foregående år. Dette har sammenheng med at 20 % av momsen generert fra investeringsregnskapet inntektsføres innenfor investeringsregnskapet (d.v.s. at resterende 80 % inntektsføres i driftsregnskapet) i tråd med retningslinjene for føring av momskompensasjon. Andelen som skal føres i investeringsregnskapet trappes opp (40 % i 2011, 60 % i 2012 osv.). Store investeringsprosjekter i 2010 var: bygging av ny skole i Beitstad, utvidelse ved Kvam eldresenter, utvidelse av avlastningsboligen, kommunale veger og utbygging innenfor vann og avløp. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 16

17 3.7 Balansen i kroner Betalingsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer/andeler/sertifikater/obl SUM OMLØPSMIDLER Aksjer og andeler Pensjonsmidler Utlån Utstyr, maskiner Faste eiendommer/anlegg SUM ANLEGGSMIDLER SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld SUM GJELD Fond Regnskapsmessig resultat Kapitalkonto Likviditetsreserve Regnskapsmessig merforbruk inv.regnsk Endring regnskapsprinsipp SUM BOKFØRT EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 17

18 3.8 Lånegjeld Lånegjelda har utviklet seg slik i perioden. i kroner Lånegjeld pr betalte avdrag i året nye lån Lånegjeld pr Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld *) Antall innbyggere pr Brutto gjeld pr. innbygger i kroner Brutto gjeld i prosent av driftsinnt Netto gjeld pr. innbygger i kroner *) Netto lånegjeld er her beregnet som lånegjeld minus utlån og ubrukte lånemidler. Dette er den definisjonen som benyttes i KOSTRA-tallene fra SSB. Ifølge Fylkesmannen bør ikke lånegjelda overstige % av brutto driftsinntekter. Som det går fram av tabellen er indikatoren stabil i Steinkjer og under anbefalt nivå i hele perioden. 3.9 Soliditet Gjeldsgrad 19,6 17,8 13,2 13,5 Egenkapitalprosent 4,9 5,3 7,0 6,9 Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgrad og egenkapitalprosent gir informasjon om soliditeten. Gjeldsgrad = Gjeld/egenkapitalen viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og kommunen selv. Jo mindre gjeldsgraden er jo mer solid er kommunen og evnen til å tåle tap er stor. Egenkapitalprosenten = Egenkapitalen/sum eiendeler viser hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Tabellen viser at gjeldsgraden de to siste årene viser en markert nedgang i forhold til foregående år. Egenkapitalprosenten er lav i hele perioden. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 18

19 3.10 Fonds Tabellen viser utviklingen i fondsmidlene. i kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond SUM Disposisjonsfondene er styrket med 24,7 mill. kroner i I tillegg til budsjettert netto avsetning på 7,4 mill. kroner er disposisjonsfondet styrket med 17,3 mill. kroner som følge av kommunestyrets vedtak om bruk av regnskapsmessig overskudd for Bundne driftsfond reduseres med netto 0,8 mill. kroner sammenlignet med Økningen forklares med bruk av fondsmidler innenfor avløpssektoren og bruk av avsatte midler i 2009 som gjelder tiltakspakken til vedlikeholdstiltak.. Ubundne investeringsfond viser en økning på 3,6 mill. kroner. Dette gjelder i sin helhet eiendomsfondet. Bundne investeringsfond ingen endring Likviditetsanalyser i kroner Omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld Arbeidskapital Arbeidskapitalen har økt gjennom hele perioden og bidratt til å lette likviditetssituasjonen spesielt de to siste årene. Likviditeten er imidlertid fortsatt stram. Økningen i 2010 skyldes i det vesentlige ubrukte lånemidler pr og økningen av fondsmidler Likviditetsgrad 1 1,2 1,4 1,7 1,8 Likviditetsgrad 2 0,5 0,5 0,9 1,2 Arbeidskapitalen i prosent av driftsinnt. 3,4 6,4 10,1 13,4 Nøkkeltall for likviditet er forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likvidtetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld som bør være større enn 1 Et annet relevant nøkkeltall er arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 19

20 Tabellen viser at verdiene for likviditetsgrad har bedret seg år for år i perioden og ligger tett opp til eller over anbefalt nivå når det gjelder året Ifølge foreløpige KOSTRA-tall for 2009 er landsgjennomsnittet (uten Oslo) når det gjelder arbeidskapital i prosent av driftsinntekter 22 % Rapportering i.h.t. finansreglementet Sammensetning av låneporteføljen Ved utgangen av 2010 utgjorde Steinkjer kommunes låneportefølje 862,9 mill. kroner. Långivere er: Långiver (tall i kroner) Pr Kommunalbanken KLP / Kommunekreditt Verdipapirmarkedet - Husbanken Sum KLP/Kommunekreditt er valgt bort som långiver på flytende lån fra desember etter at de hevet marginen på sine lån. Løpetid på lånene De ulike lånene har forskjellig løpetid og kommer til forfall slik: Långiver Lånenr. Saldo Utløpsdato Kommunekreditt fast til sep Kommunekreditt fast til sep Kommunekreditt fast til apr Kommunalbanken 3 M nibor des Kommunalbanken 3 M nibor sep Kommunalbanken 3 M nibor des Kommunalbanken 3 M nibor des Kommunalbanken 3 M nibor des Husbanken flytende sep Husbanken flytende sep Husbanken flytende sep Husbanken fast til jan Husbanken fast til jun Husbanken fast til jun Husbanken flytende mar Husbanken flytende des Husbanken fast til okt Husbanken fast til des Husbanken flytende aug Husbanken fast til aug Husbanken fast til des Husbanken fast til mai Husbanken fast til sep Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 20

21 mar.11 jun.11 sep.11 des.11 mar.12 jun.12 sep.12 des.12 mar.13 jun.13 sep.13 des.13 mar.14 jun.14 sep.14 des.14 andel av porteføljen andel av flytende lån der renten er sikret med FRA Husbanken 2011 Husbanken 2012 Husbanken sep mar des des.19 Volum låm som skal refinansieres de neste 12 måneder er 0 millioner. Låneporteføljen er bygd opp av lån med flytende rente som basert på 3M nibor. Denne renten tillegges eller fratrekkes en margin etter avtale med långiver. I tillegg er det etablert rentebytteavtaler (renteswapper) som sikrer kommunen fast rente på deler av sine innlån. Renteswappene har et omfang som gjør at fastrenteandelen i låneporteføljen er 46% ved årsskiftet. Følgelig er 54% flytende rente. Fastrentene har ulike forfallstidspunkt: Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 3,67 3,35 4,43 4,72 4, ,00 4,90 Gjennomsnittlig durasjon i låneporteføljen er 1,9 år. Kommunen har også kjøpt sikring (FRA-kontrakter) som låser rentenivået for 100 mill (ca 13% av de lånene som har flytende rente i 2014). En fremskriving av andel lån med fast- og flytende rente (med forutsetning om nye låneopptak og avdrag, slik det ligger i økonomiplanen) er slik: 100 Andel lån med fast- og flytende rente sikring med FRA 1, andel av flytende lån der renten er sikret med FRA (h. akse) andel portefølje m fast rente (v.akse) andel portefølje m flytende rente (v. akse) 0,90 0,80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0,00 tidspunkt Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 21

22 Verdi på låneporteføljen Samlet overkurs på renteposisjonene i låneporteføljen er 9 millioner kroner (1,01 %). Porteføljens rentefølsomhet (sier hva kursendringen blir ved renteendringer) er 1,84 %. Tabellen under viser hvordan renteendringer vil slå ut i endret verdi (som følge av kursendring) på kommunens låneportefølje: Balanse Balanse Rente- Følsomhet Beregnet % MNOK endring verdiendring Gjeld med flytende rente 54 % 455 0,01 % 0,20 0,01 Gjeld med fast rente 46 % 394 0,01 % 3,75 0,15 Finanspassiva 100 % 849 0,16 Verdiendring ved parallell endring i rentekurven på 0,01 prosentpoeng: ca. 0,16 millioner kroner. Markedet for lån med kommunal risiko Det har ikke vært endringer av vesentlig karakter i markedet for lån med kommunal risiko. KLP/kommunekreditt hevet marginen på sine flytende lån i desember med 0,10 prosentpoeng, men dette har kommunen styrt unna ved å flytte de aktuelle lån herfra. Lange renter har steget mye i desember. Endring i risikoeksponering Kommunen har ikke foretatt vesentlige endringer i sin renterisiko i løpet av 2. halvår. Med unntak for effekten av nytt låneopptak til flytende rente, er durasjonen ikke endret mer enn det som kommer som en funksjon av tid. Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Markedsrenter og egne betingelser Gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje er 3,31 % ved årsskiftet (ned fra 3,43 % i september). Det forventes en økning i den korte renten i årene som kommer. Dette kan illustreres ved prisene i FRA-markedet. Her handles 3m niborrente på fremtidige tidspunkt av både långivere og låntagere M nibor forward 0 Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 22

23 rente Prisene i FRA-markedet legges til grunn ved budsjettering av fremtidig kostnad på lån med flytende rente. Kommunen benchmarker sin lånerente ved å sammenligne porteføljerenten med en referanserente som er relevant for kommunal risiko. Referanserenten består av 3M nibor og 4-års fastrente (kommunal risiko) med en rentebinding (durasjon) på 2,5 år. Norges Bank sin styringsrente (foliorenten) fremgår også av grafen: 8,00 Steinkjer kommune porteføljerente vs. referanserente 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 0,00 tidspunkt Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 23

24 Nøkkeltallsrapport låneporteføljen jfr. "Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning" Forskriften JA NEI Er finansreglementet vedtatt i inneværende kommunestyreperiode? 2 X KRAV: Reglementet skal vedtas minst én gang i valgperioden Er reglementet vurdert av uavhengig kompetanse? 5 X Krav: Reglementet skal vurderes av uavhengig kompetanse. Er finansreglementet basert på kommunens egen kunnskap? 3 X Er det etablert rutiner for finansiell risiko? 8 KRAV: Rutiner for vurdering av finansiell risiko skal etableres. Er rutinene fulgt? 1) X Er alle lån etablert hos kilder hjemlet i Finansreglementet? Tillatte lånekilder: "bank eller kredittinstitusjon, obligasjon- og sertifikatlån". X Rapport "Nå" : IMM desember 2010 Rapport "Forrige" : IM M september 2010 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 46 % 50 % Minimumsgrense: 20 % Andel lån med flytende rente: 54 % 50 % Minimumsgrense 20 % herav rentesikret for resten av % 0 % herav rentesikret for % 0 % Gjennomsnittsdurasjon: 1,9 1,86 Min.-/makskrav: 0-4 år Gjennomsnittlig rentefølsomhet (%) 1,84 1,79 Lengste rentebinding (år) 9 år 9 Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 24 % 26 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 3,31 % 3,44 % Anslag renteutgift 2011 (mill. kroner) 30 28,9 Budsj. renteutg. Innløsningsverdi passiva (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -1,01-1,56 Innløsningsverdi passiva (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel) 0 0 Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": KLP/Kommunekreditt hevet marginen på lån med 0,10 prosentpoeng fra IMM desember. 1) Rutiner er utarbeidet og oversendt uavhengig instans (KomRev Trøndelag IKS) til uttalelse. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 24

25 Omløpsmidler Steinkjer kommune har i 2010 hatt sin ledige likviditet på konto hos kommunens hovedbank og markedsverdien av innskuddene er lik pålydende innskudd. Avkastningen har vært knyttet til interbankrenten 1M nibor, som også er kommunens referanserente. Grafen vi ser hvordan 1M nibor har utviklet seg i Risikomessig er det ikke foretatt noen endringer i løpet av 2010, da midlene ble plassert i bank også i Steinkjer kommune har valgt og ikke plassere ut av bank, da dette er vurdert slik at potensiell meravkastning ikke veier opp for den økte risiko. Dessuten er midlene på denne måten holdt likvid. Kommunen vedtok nytt reglement for plasseringer i Måten midlene er plassert på i 2010 er hjemlet i finansreglementet og det har således ikke forekommet brudd på reglementet. Kommunen har pr et samlet innskudd i norske banker på 238,4 mill. kroner. Ved årets begynnelse var samlede innskudd på 153 mill. kroner Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelsene For årene har den reelle kostnadsutviklingen for kommunesektoren vært vesentlig høyere enn det som har vært forutsatt i statsbudsjettene, uten at dette i særlig grad er kompensert. For årene er dette bildet endret Forutsatt 3,50 % 4,20 % 4,50 % 3,10 % Beregning i RNB for gitt år 4,40 % 6,40 % 4,10 % 3,10 % Endring 0,90 % 2,20 % -0,40 % - Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2011 innebærer en forsiktig innstramming i kommuneøkonomien. En betydelig andel av veksten i kommunenes frie inntekter for 2011 går med til å dekke virkningene av de demografiske endringene. Pensjonskostnadene (oppsamlet Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 25

26 premieavvik) vil påvirke driftene i årene framover. Det samme gjelder en forventet stigning i rentenivået. Staten setter press på kommunene når det gjelder å øke antall årsverk innenfor eldreomsorg, skole og barnevern. Det etableres stadig flere individuelle rettigheter. Når det gjelder kommunestruktur merkes et økt påtrykk for forandring. Befolkningsutviklingen i 2010: Steinkjer Nord-Tr. Folketall Fødselsoverskudd Netto tilflytting Befolkningsvekst Folketall Befolkningsveksten i året er regnet som folkemengde 1. januar 2011 minus folkemengde 1. januar Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 26

27 Rådmannen Ansvar Regnskap Rev budsjett Avvik (- = innsp) 1100 Rådmannens stab Fellesutgifter Omstilling/utvikling Næring Personal Boligkontoret Området totalt Budsjettområdet rådmannen har et samlet mindre forbruk på om lag 11,5 mill. kroner i forhold til revidert budsjett Rådmannens stab ansvar 1100 Området har kun mindre avvik. Fellesutgifter ansvar 1101 Innenfor ansvaret føres kommunens samlete avsetning til dekning av lønnsoppgjør. For 2010 viser budsjettposten en innsparing på 2,7 mill. kroner. Også for 2010 er situasjonen slik at innbetalt pensjonspremie til KLP Forsikring overstiger netto pensjonskostnad. Det betyr i.h.t. forskriftene at premieavviket skal inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig gjeld. Nettovirkningen blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien (nemlig pensjonskostnaden). Samlet premieavvik til inntektsføring utgjør 10 mill. kroner. For STP (Statens pensjonskasse) er situasjonen motsatt d.v.s. at innbetalt pensjonspremie til STP er lavere enn netto pensjonskostnad. Det betyr i.h.t. forskriftene at premieavviket skal utgiftsføres og balanseføres mot kortsiktig gjeld. Nettovirkningen blir dermed at det utgiftsføres et høyere beløp enn den faktiske premie. Samlet premieavvik til utgiftsføring utgjør 1,5 mill. kroner. Samlet premieavvik til inntektsføring i regnskapet for 2010 er dermed om lag 8,5 mill. kroner. Sammen med mindre utgifter til dekning av lønnsoppgjør forklarer dette den betydelige innsparingen innenfor ansvarsområdet. Omstilling/utvikling ansvar 1102 Innsparingen på kr ,- skyldes mindre kjøp av konsulenttjenester enn budsjettert. Næring ansvar 1103 Innenfor ansvarsområdet næring er det budsjettert netto avsetning til næringsfondet med kr ,-. Det har ikke vært foretatt avsetninger til næringsfondet ut over kommunestyrets vedtak om avsetning av 2 mill. kroner av overskuddet fra Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 27

28 Personal ansvar 1110 Ansvarsområdet har et mindre forbruk på om lag kr ,- som i sin helhet forklares med refusjon av sykepenger. Det er ikke innleid vikarer for å dekke opp for fraværet. Boligkontoret ansvar 1130 Ansvarsområdet har et merforbruk i forhold til budsjettet på kr ,-. Dette skyldes tidsforskyving når det gjelder refusjoner fra Steinkjerbygg AS (kr ,- som andel av stilling og kr ,- som andel av prosjekt bostedsløse). Det samme er tilfelle når det gjelder kr ,- som tilskudd fra Husbanken til kompetanseheving. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 28

29 Bistand og omsorg Ansvar Regnskap Rev. budsjett Avvik (- = innsp) 5100 Bistand og omsorg felles Tjenesteenhet hjemmetjenester nord Tjenesteenhet hjemmetjenester sør Tjenesteenhet boliger for funksjonshemmede Tjenesteenhet sykehjem Avdelingen totalt Kommentarer: Avdeling bistand og omsorg har et merforbruk på om lag 1,2 mill. kroner i forhold til revidert budsjett Avdelingen har et for høyt aktivitetsnivå i forhold til tilgjengelige ressurser. I forbindelse med budsjettavviksanalysen i mai 2010 var et av tiltakene å redusere aktivitetsnivået med seks sykehjemsplasser ved Egge helsetun, somatisk enhet fra Tiltaket medførte en samlet innsparing på kr ,-. Steinkjer kommune har hatt en økning i kompleksiteten i brukernes behov for bistand- og omsorgstjenester høsten Det har blitt en markant økning i antall søknader til korttids-, avlastnings- og langtidsopphold i sykehjem samt omsorgsboliger med heldøgns omsorg. Om lag brukere søker om tjenester på et høyere omsorgsnivå enn de mottar. Formannskapet vedtok i møte å bevilge kr ,- til ekstra innleie for å øke kapasiteten med fire sykehjemsplasser ved Egge helsetun resten av året. Avdelingen har store utfordringer i forhold til merforbruk variabel lønn. Alle tjenestesteder har minimal grunnbemanning som krever innleie ved fravær (sykefraværet i 2010 var totalt 12,1 % fordelt med 2% korttidsfravær og 10,1% langtidsfravær). Merforbruk skyldes også ekstrainnleie og overtid i forbindelse med kompleksiteten i brukernes helsetilstand, - samt uro, utagering, demens, terminalpleie og kortere liggetid ved sykehusene. Bistand og omsorg felles - ansvar 5100 Ansvarsområdet viser en innsparing på om lag 2,6 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett Dette skyldes at merinntekter på 2 mill. kroner innenfor ressurskrevende tjenester fra 2009 ble utbetalt i I tillegg er det mindre forbruk på lønn da stillinger er holdt vakant som innsparingstiltak samt at tilleggsbevilgning fra formannskapet i oktober 2010 på kr ,- er regnskapsført innenfor området. Hjemmetjenesten Nord - ansvar 5110 Hjemmetjenesten Nord har et betydelig merforbruk på om lag 1,9 mill. kroner sammenlignet med revidert budsjett Dette skyldes hovedsakelig merforbruk på fastlønn, vikarinnleie og kjøp av tjenester BPA (brukerstyrt personlig assistanse). Enheten har hatt et for høgt aktivitetsnivå sammenlignet med tilgjengelige ressurser. Årsberetning Steinkjer kommune 2010 Side 29