Kurs Gyldendal Aust Agder: Thomas Koefoed Kuben vgs
|
|
- Jan-Erik Holm
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kurs Gyldendal Aust Agder: Thomas Koefoed Kuben vgs
2 2 Oppgave Dere skal danne grupper på ikke mer enn åtte personer, gjerne fra samme skole. Drøft hvilke faktorer som har størst innvirkning på skolens kvalitet. (eksempel: vurderingspraksis) (20 minutter) Vær nøye med å skrive ned hva gruppa har kommet fram til. Dann nye grupper (maks åtte) ikke fra egen skole. Med utgangspunkt i notatene drøfter dere hvilke faktorer som har størst innvirkning på skolen kvalitet. (30 minutter) Lag en prioritert liste på minst seks faktorer. En legger dette frem i plenum etter gruppearbeidet
3 3 Oppsummering: 1. Læringskultur, mellom og på alle nivåer. 1. Ekstern og internlæring 2. Erfaringslæring 2. God relasjonsorientert ledelse, personalmessig, faglig og sosialt, med oppfølging av omforente standarder. 3. Verdibasert organisasjon (elevsyn, menneskesyn) 4. Evidensbasert praksis og standarder. Profesjonalitet 5. Medskapningskultur. (vi skole) Støtte 6. Personlig ansvarlighet 7. Hjem skolesamarbeid
4 4 skoleutvikling, TK Modell for erfaringslæring (Pål Moxnes) Konkret handling Erfaring Observasjon Refleksjon analyse Hva skjer? Hvorfor hendte det? Hva betyr det? Ny handling utprøvning Hva nå? hvordan kan det lærte anvendes? Hva lærte jeg? Hva var det godt for? Hvilke konsekvenser fikk det? Abstraksjon Vurdering analyse
5 5 skoleutvikling, TK Analysemodellen (LP) Formulering av problemstilling Målformulering Informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Revidering
6 6 Fra Mål (faktor) til tiltak Med utgangspunkt i listen vi har utarbeidet, lag en risikoanalyse hvor dere bruker fargene grønt, gult og rødt for å beskrive hvor kritisk faktoren er for skolen, og for å nå skolens mål, faglig og sosialt. Hvilke konkrete tiltak (strategiske initiativ) bør være på plass
7 7 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer
8 8 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven
9 9 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Egenmotiva sjonsfaktoren modell og imitasjons læring verbal overtalelse
10 10 Forventinger om mestring (Bandura) Autentiske mestringsopplevelser Kontinuerlig læring og mestring med presise tilbakemeldinger Vikarierende erfaringer Modellæring Klassekammerater Arbeidskolleger Personer eleven identifiserer seg med Imitasjonslæring observasjonslæring
11 11 Forventinger om mestring 2 (Bandura) Verbal (sosial) overtalelse Viktig kilde for motivasjon Ikke som er erstatning for kunnskaper og ferdigheter Utgangspunkt i læringsforutsetningene For store krav skaper regresjon Fysiologisk tilstand Nevrobiologiske forutsetninger Fysiologiske forutsetninger
12 12 Forhold som opprettholder høy motivasjon. (Terje Manger) Klare regler Positive relasjoner Klassen: Høy motivasjon Arbeidsro Alle er presise Godt forberedt undersvisning Godt skole/hjem samarbeid
13 13 Tiltak klassen Implementere: Omforente, klare og entydige regler, som er formidlet, forstått og lært. Bedre arbeidsroen Øke elevenes og lærernes ferdigheter i å være presise Bedre skole hjem samarbeid Øke og bedre undervisningsplanlegging. Klare logiske konsekvenser som er kjent på forhånd, og med konsistent gjennomføring.
14 14 Modell for strukturen i miljøene (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Kuben vgs, TK Periferien Gråsonen Kjernen
15 15 Fra ytre til indre motivasjon Ytre forventing Konsekvent oppmerksomhet på initiativ, forsøk og handling til det er lært Tilfeldig belønning i treningsfasen Forsterk ytterligere ved bruk av betydningsfulle voksne Nå læringen er implementert så forvent at eleven bruker kunnskapen Re - fokuser til læringen er automatisert.
16 16 Foreldrebidraget Desto sterkere verdi og interessefellesskap det er mellom hjem og skole, jo sterkere er sosialiseringseffekten. (Hoem, Hattie) Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan elevene har det i skolen, og gi hjelp og støtte til skolearbeidet.
17 17 Foreldrerelaterte faktorer (Nordahl) Læringsmiljø med sosialt gode relasjoner og en elevkultur som støtter læring. God effekt Samarbeid mellom hjem og skole og foreldre med realistiske forventinger og støtte til sine barns læring og skolegang. God effekt Hjemmearbeid og lekser. God effekt
18 18 Forankring: foreldre Hoëms sosialiseringsbetingelser Det enkle samfunn Det komplekse samfunn Kollektivitet Homogenitet Kommunikasjon Stabilitet Sosialisering knyttet til arbeid, identitetsutvikling konkret og tydelig. Individualitet Heterogenitet Isolasjon Mobilitet Sammenheng mellom sosialisering og arbeid brutt, identitetsutvikling abstrakt og fremmed
19 19 Hoëms sosialiseringsbetingelse i skolen Identitetsskapende faktorer Instrumentell læring Verdifellesskap elev skole Interessefellesskap hjem - skole
20 20 Sosialisering i skolen Forsterkende sosialisering: Identitetsskapende faktorer, instrumentell læring, verdifellsk. elev skole, interessefelleskap hjem skole. De - sosialisering: Interessefellesskap hjem - skole. Re - sosialisering: Identitetsskapende faktorer, instrumentell læring, interessefellesskap hjem skole.
21 21 prestasjonsflyt For små krav skaper kjedsomhet og en følelse av ikke å bli tatt på alvor. For store krav skaper regresjon og motstand Målet er å finne riktig balanse Forutsetningen er samspillet for å finne riktig nivå på utvikling og prestasjonsnivå. Motivasjonen skapes gjennom utviklingssuget
22 skoleutvikling, TK 22 Lærende, systemisk organisasjon (Peter M. Senge) Felles visjon Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke. Mentale modeller Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller fremmer endring. Personlig mestring Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted, hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og analytisk. Teamlæring Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger. Kontekst (systemtenkning) Fokus på helhet og hvordan samspillet mellom de ulike delene påvirker og blir påvirket av hverandre
23 23 Teamlæring Visjoner Mål Verdier Omforent forståelse Den enkeltes bidrag/handling
24 24 skoleutvikling, TK Organisasjonslæring Utnytte eksisterende kunnskap Balanse Skape ny kunnskap
25 25 Teamlæring er mest effektivt når: (SAF) Ulike meninger uttrykkes skoleutvikling, TK Bekymringer så vel som ideer kommer fram Teamets begrensninger og forhold som kan true teamet er bevisste Enkeltmedlemmers dyktighet settes pris på Kollektiv tvil/usikkerhet diskuteres
26 26 skoleutvikling, TK Rektorer som lykkes (SAF) Opptatt av relasjoner til andre Opptatt av profesjonell standard Søker ideer utenfra Følger med på skolens resultater Day 2000 i Fullan 2001
27 27 skoleutvikling, TK Transaksjonell Lederatferd (SAF) Basert på bytteteori og motivasjon ved belønning. Er vanligvis nok for å holde status quo. Når målene, men uten å strekke ansatte slik at de utvikles Transformerende Opptatt av utvikling og endring hos personer og grupper. Fremheves som viktig for å lykkes med endring Skaper vekst hos ansatte og øker deres commitment ved å heve deres mål
28 28 skoleutvikling, TK Transformerende ledelse (SAF) Tre dimensjoner -Karismatisk ledelse: leder er rollemodell for å inspirere, utvikle visjoner, høyne mål og spre optimisme -Intellektuell stimulering: Graden av leders visjon og atferd som øker ansattes forståelse av problemer de møter -Individfokus: I hvilken grad leder behandler ansatte som enkeltpersoner og hvor mye oppfølging han gir
29 29 skoleutvikling, TK Georg Bernard Shaw: Det er det som er den virkelige gleden i livet, det å bli brukt i en hensikt som du erkjenner som mektig å være en kraft i naturen og ikke bare en feberaktig og egoistisk liten klump av uro og plager som klager over at verden ikke vier seg til å gjøre deg lykkelig.
30 30 skoleutvikling, TK Peter M. Senge: Mennesker med en høy grad av personlig mestring har flere grunnleggende egenskaper felles. De føler at det er en spesiell hensikt bak deres visjoner og mål. For en slik person er en visjon et kall snarere enn bare enn en god idé. De føler at de er ledd i en større, kreativ prosess som de kan påvirke, men ikke kontrollere på egen hånd.. Det er en kontinuerlig lærende tilstand. De kommer aldri frem. De er fullstendig klar over sin uvitenhet, inkompetanse og vekstområder, og samtidig en dyp følelse av selvtillit.
31 31 Eksempel foreldremøte Start alltid med å trekke fram noe positivt om klassen Presenter innholdet og organiseringen av foreldremøtet Gruppene bør være organisert på forhånd Diskutere på gruppe den enkeltes forventinger til møtet Presenter dine forventinger til møtet Presenter temaet: eksempel: klassemiljø og arbeidsinnsats Hver gruppe utarbeider mål for både klassemiljø og arbeidsinnsats Det presenteres og samordnes Gruppen utarbeider forslag til tiltak og handlingsansvar: elev lærer og foreldre Avslutt med å trekke fram det som gikk bra på møtet Referat med mål, tiltak, ansvar og tidsfrist sendes ut i etterkant.
32 32 Samtalen
33 33 Samtale - utvikling 1 Fase 1: Testing/utprøvning Høflighet Upersonlighet Vokter på hverandre Ikke opptatt av andres ideer. Forskjeller underkjennes/avvises Fase 2: Urofasen Begynnende konflikter Konfrontasjoner Vanskeligheter Syndebukker! Forskjeller er farlige og truende
34 34 Samtale - utvikling 2 Fase 3 Organiseringsfasen Utvikling av ferdigheter Rutiner Feedback Ting tas opp Forskjeller anerkjennes Fase 4: Modenhetsfasen Positiv ressursbruk Fleksibilitet Åpenhet Effektivitet Nærhet og støtte Forskjeller utnyttes konstruktivt
35 35 Forankring av prosjektet i skole hjem samarbeidet Fokuser på verdiene, skolens mål og forventinger til eleven, vær tydelig og ærlig Gjensidighet og respekt for person, ikke nødvendigvis for sak. Fravær av moralisme og synsing. Språk og bilder som mottaker forstår (identifisering) Vær resultatorientert. Innrøm tidligere tabber Husk positivt budskap Humor, raushet og varme har aldri skadet. I samspill med foreldre utarbeid kollektive og individuelle mål og forventinger. Utarbeid egnet handligsansvar (elev foreldre)
36 36 Tre viktige kanaler skole hjem Informasjon Foreldremøter Utviklingssamtaler Problemløsende samtaler Myndighetssamtaler
37 37 Hva fremmer gjensidighet 1. Gjensidig tillit 2. Felles søken og innlæring. 3. Gjensidig vekst. 4. Gjensidig åpenhet. 5. Felles problemløsning 6. Likhet og følelse av frihet til egne følelser. 7. Felles eksperementering Hva hemmer gjensidighet 1. Mistillit 2. Følelse av trening og undervisning. 3. Irettesettelse 4. Følelse av manipulering 5. Demonstrasjon av hjelperens dyktighet. 6. Følelse av å bli styrt og kontrollert. 7. Anvendelse av bestemte standardmetoder.
38 38 Noen starttips Smil, vær inviterende og hyggelig Ta imot ved døren og håndhils Vis de til rette med hvor de kan henge klær, hvor de skal sitt og lignende En kopp kaffe og en kjeks skader ikke Bekreft alltid (foreldre, eleven) Bruk jeg form Gjenta og bekreft setninger Avslutt på tiden og takk alltid for samtalen, håndhils
39 39 Problemløsningsstrategier Strukturert metode for å løse problemer Hjelper de impliserte til å bruke en kognitiv strategi ( holde hoede kaldt ) Øker de mellommenneskelige samspillferdighetene i konflitsituasjoner
40 40 Problemløsningsverktøy Samtaler rettet mot løsning Fremmer evnen til å tenke effektivt ved uenighet Forebygger konflikter og øker sjansen til samarbeid Fra negativ opphisset tilstand til aktivt målrettet handling Eksternaliserer problemet. Skiller sak og person Skaper økt fleksibilitet i fastlåste samspillsmønstre
41 41 Problemløsningsmodellen steg for steg 1. Beskriv målet 2. Ha idedugnad på løsninger 3. Vurder løsninger 4. Lag en plan 5. Skriv en avtale 6. Prøv den ut
42 42 Idedugnad for løsninger 1. Snakk etter tur 2. Vær kreativ 3. Skriv ned flere ideer (situasjonsbetinget, minst fem) 4. Bruk humor 5. Vær åpen for alle forslag 6. Ikke kritiser
43 43 Skriv en avtale 1. Vær kort og presis 2. Si hvem som skal gjøre hva 3. Si hva som skal skje 4. Ta med andre detaljer om hvor, hva og hvordan 5. Bruk oppmuntring for å lykkes 6. Underskrift 7. Avtalen påføres dato
44 44 Prøv ut avtalen Viktig at avtalen prøves ut gi det en sjanse Sett et tidspunkt for revidering Ta opp erfaringene Vurder hvilke endringer som må gjøres Hva har vært lett hva har vært utfordrene
45 45 Huskeliste for problemløsningsmøter 1. Avtal tid 2. Begrens tiden. Start med 30 minutter 3. Ta ett problem om gangen 4. Definer målet positivt!!!!! 5. Kontroller følelser 6. Vær høflig 7. Vent på tur 8. Unngå avbrytelser 9. Husk at alle ideer er gode 10. Vurder alle forslag 11. Vær forberedt på å inngå kompromier
46 46 Oppgav til neste gang: Alle skal ha skolevandret og observert noen lærere. Dere skal tatt utgangspunkt i det vi kom fram til i Fevik. Dere kan ta ut for eksempel "oppstart" fra punkt 4. Dere som er vant med å skolevandre behøver ikke å gjøre det. Målet er at all skol ha kjent på det å gjøre en observasjon, til neste gang. Da skal ta for oss skolevandring og coaching som metode, samt ta litt mer om foreldre samarbeidet. 1. Læringskultur, mellom og på alle nivåer. 1. Ekstern og internlæring 2. Erfaringslæring 2. God relasjonsorientert ledelse, personalmessig, faglig og sosialt, med oppfølging av omforente standarder. 3. Verdibasert organisasjon (elevsyn, menneskesyn) 4. Evidensbasert praksis og standarder. Profesjonalitet 5. Medskapningskultur. (vi skole) Støtte 6. Personlig ansvarlighet 7. Hjem skolesamarbeid
47 47 Kjennetegn ved mennesker som andre liker å være sammen med. De smiler og ler ofte. De hilser. De er inviterende en føler seg velkommen. De konverserer. (ikke for mye, ikke for lite og ikke for tøft) De deler De gir komplimenter. De har et tiltalende ytre. (looking right)
Veien til en lærende organisasjon. Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014
Veien til en lærende organisasjon Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer
DetaljerLæring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
1 Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.10.12 Thomas Koefoed Sogn vgs 2 Dagens innhold: Teori Refleksjon Praktisk tilnærming Utarbeidelse av egne mål og forventinger 3 Summeoppgave (4
DetaljerLæring som mål? Aust Agder: 17.03.14. Thomas Koefoed,
Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14 Thomas Koefoed, Læring som mål: (tilpasset læring som bringer hver enkelt så langt som mulig ut fra egne forutsetninger) Struktur Standarder Reaksjoner støtte Organisering
DetaljerSkolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere. Thomas Koefoed Kuben vgs
Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere Thomas Koefoed Kuben vgs 2 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden. 1973 "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer eldre ungdom
DetaljerUtfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer
Kurs Aschehoug TK 2 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer 3 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven 4 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Høye forventing til eleven modell
DetaljerKursdag: Sam Eyde vgs Arendal. Thomas Koefoed,
Kursdag: Sam Eyde vgs Arendal Thomas Koefoed, 12.11.13 Hva skal til for å lykkes i nettverksarbeid? Møte et behov Tydelighet på hva som skal spres Mulighet for å «oppfinne» ideen på nytt Lage strukturer
DetaljerVideregående konferansen 2013 motivert til læring. skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed:
Videregående konferansen 2013 motivert til læring skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed: Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis
DetaljerTilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm 05.12.13. Thomas Koefoed,
Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm Thomas Koefoed, 2 Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Hvordan drive systematisk skoleutvikling? Metoder? Hvordan skape - og holde på - motivasjon
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerRelasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13
Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
DetaljerVadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerLedersamling Aust Agder
Ledersamling Aust Agder "økt læringsutbytte" Thomas Koefoed: Lillesand 17.09.13 2 implementering av standarder, TK Dagens læringsmål Å se og forstå skolen som et komplekst system. Å se og forstå de viktigste
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerForeldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta i prosjekt LUR ved Mailand VGS. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten, ber
DetaljerMestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming
Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre
DetaljerHVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
DetaljerRÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA
RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerPedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerEngasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne
Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldre har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerÅ lede klasser i læringsarbeidet
Å lede klasser i læringsarbeidet Mars 2014 Dagen idag Å lede klasser i læringsarbeidet Noen tanker om sammenhengen mellom generell motivasjon og faglig motivasjon Klasseledelse og systematikk i arbeidet
DetaljerPlan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
DetaljerSOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerInnhold. Innledning... 13
Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerForventninger fra foreldre.
Forventninger fra foreldre. Til Skolen: - At lærerne ønsker/skal ha underskrift på ukeplan fra foreldrene - Fysisk miljø - renhold - Når det oppdages tyveri- ta affære - Tilbakemelding fra skolen om spesielle
DetaljerLÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING
LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,
DetaljerSkolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud
Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerTau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!
Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet
DetaljerVELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN!
VELGER DU STUDENTBARNEHAGEN VELGER DU LEKEN! VERDIDOKUMENT FOR Trimia studentbarnehage Røstad studentbarnehage Studentbarnehagen Steinkjer Dette dokumentet beskriver de verdier vi arbeider etter i Studentbarnehagene,
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerBarnehage- og skolebasert kompetanseutvikling
Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling
DetaljerKjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO. Personalmøte på Ila skole, avd. SFO
Kjernen i lederskap er å nå menneskene du leder! Gruppeledelse i SFO Personalmøte på Ila skole, avd. SFO 12.11.13 Når er du leder for noen i SFO? Kom med eksempler: Når du ikke er leder, hva er du da?
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerHva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
DetaljerNarvik Svømmeklubbs veileder
Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
DetaljerBedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet
Bedre læringsmiljø gjennom felles visjon/verdier og Respektprogrammet Praksisfortellinger fra Rønholt skole - om hvordan tydelig skoleeierskap og samarbeid om skoleutvikling i en kommune, legger godt og
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerÅ HØRE TIL. En plan mot mobbing for Romolslia barnehage
Å HØRE TIL En plan mot mobbing for Romolslia barnehage Rammeplanen sier at barnehagen skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerHOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerVELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten
DetaljerTønsberg kommune. «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole
Tønsberg kommune «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole INNLEDNING «Sammen om barna» - samarbeid mellom hjem og skole, er utarbeidet både som en forventningsavklaring og som et arbeidsverktøy
DetaljerRelasjonen i fokus og dialogen som verktøy
Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerHalmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15
Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerLederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerGjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL
Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,
Detaljer«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge
«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge MAY BRITT DRUGLI, RKBU MIDT NORGE, NTNU OPPVEKST 2017 Gode lærer-elev relasjoner RKBU og Trondheim kommune Initiativ
DetaljerSosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerHvem er elevene med stort læringspotensial? Vi går igjennom disse fire punktene:
Kjære lærer, Tusen takk for at du tar deg tid til å identifisere elever med stort læringspotensial i realfag som skal delta på samlingene ved Talentsenteret. Før du fyller ut den vedlagte sjekklisten,
DetaljerFagdag. Geir Leine Auestad
Fagdag Geir Leine Auestad Program 1. Introduksjon Kort info om skjema, formål og utfylling. Litt om fargene og dele i grupper 2. Gruppearbeid +pause 3. Framlegg og teori Diversity Icebreaker Dette spørreskjemaet
DetaljerSTRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE
STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerCoachende trenerstil
Coachende trenerstil Hva er Coaching? Det er en resultatorientert interaktiv prosess mellom coach og klient der det er en forhåndsklarert hensikt, intensjon, ønskede mål og spesifikke bevis på at målet
DetaljerUSIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as
USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging Hva er motivasjon? Hvordan motivere
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerRAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014
RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2013
VIRKSOMHETSPLAN 2013 Visjon for stjerneskolen Åsgård Faste tiltak Årsplan 2013 har som tema God faglig og sosial utvikling for alle elevene Arbeids- og læringsmiljøet til elevene. Åsgård - en mobbefri
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et
Detaljer18.02.15. Foreldremøte
18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes
Detaljer