Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer

Transkript

1 Kurs Aschehoug TK

2 2 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer

3 3 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven

4 4 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Høye forventing til eleven modell og imitasjons læring verbal overtalelse

5 5 Forventinger om mestring (Bandura) Autentiske mestringsopplevelser Kontinuerlig læring og mestring med presise tilbakemeldinger Vikarierende erfaringer Modellæring Klassekammerater Arbeidskolleger Personer eleven identifiserer seg med Imitasjonslæring observasjonslæring

6 6 Forventinger om mestring 2 (Bandura) Verbal (sosial) overtalelse Viktig kilde for motivasjon Ikke som er erstatning for kunnskaper og ferdigheter Utgangspunkt i læringsforutsetningene For store krav skaper regresjon Fysiologisk tilstand Nevrobiologiske forutsetninger Fysiologiske forutsetninger

7 7 Forhold som opprettholder lav motivasjon. (Terje Manger) Uklare regler Negative relasjoner Klassen: Lav motivasjon Uro Ikke presise Dårlig forberedt undersvisning Dårlig skole/hjem samarbeid

8 8 Tiltak klassen Implementere: Omforente, klare og entydige regler, som er formidlet, forstått og lært. Bedre arbeidsroen Øke elevenes og lærernes ferdigheter i å være presise Bedre skole hjem samarbeid Øke og bedre undervisningsplanlegging. Klare logiske konsekvenser som er kjent på forhånd, og med konsistent gjennomføring.

9 9 Lærerrollen Rolleforventinger Innhold Metoder Organisering verdier Egne forventinger -rolle Standarder

10 10 Tredelt modell for skoleomfattende tiltak 10-15% 1-5% Indikerte tiltak (elever som viser alvorlig problematferd) Selekterte tiltak (elever med risiko for å utvikle alvorlig problematferd) - Intensiv undervisning i faglig og sosiale ferdigheter - Individuell plan - pedagogisk veiledning og kollega samarbeid - Tverretatlig samarbeid (wrap-around) - Atferdsendringer - Rusarbeid + - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Programmer for selvregulering, (megling og ART) - Voksne mentorer (tettere oppfølging) - Økt faglig støtte % Universelle tiltak (alle elever) - Undervisning i sosiale ferdigheter (elevstandarder) - Positiv, proaktiv disiplin (oppfølging) - Undervise skoleomfattende forventninger til atferd - Aktivt tilsyn og oppfølging - Systemer for positiv forsterking - Fast, rettferdig og korrigerende disiplin

11 TK 11 Sogn vgs.tk Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Effekt-størrelse 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72

12 12 Innholdsutvikling, pedagogisk Verdiforankring Rolleforståelse Vurderingskompetanse Klare undervisningsstandarder Klasseledelse Tydelig struktur, organisering og ledelse i klasserommet. 5 1 reglen (øke støtte og relasjoner) Coaching, skolevandring med utgangspunkt i standarder og med presise tilbakemeldinger

13 13 Bevissthet om: Relasjonen Atmosfære Kommunikasjon 5-1 reglen Organiseringen Klasserommet Tidsbruken Det didaktiske (metoden) Fagligheten Faglig og pedagogiske kunnskaper

14 14 Alt vi foretar oss skal gjennomsyres av: Respekt Ansvar Omsorg

15 15 Respekt Respekter andre Respekter deg selv Forvent at andre respekterer deg Ansvar Ta ansvar for deg selv Ta ansvar for de rundt deg Ta ansvar for dine og andres ting. Omsorg Bry deg positivt om de rundt deg Si fra til noen når du ser en som sliter eller trenger hjelp Si fra til medelever som tar gale valg.

16 16 Kuben, verdier og rolleforventninger

17 17 Standarder Akseptert visjon Den enkeltes handlingsansvar. Standarder Felles verdier Omforente forståelse av roller Klare mål

18 18 Omforent praksis Rollebeskrivelser standarder Egne forventinger Kollegastøttene praksiskultur

19 19 Kompletterende roller Tema: "God oppstart" leder lærer elev Klar forventing til lærer om å følge rutiner for oppstart Skolevandring, (se på praksis) Coaching veiledning - refleksjon Følge rutiner for oppstart (undervisningstandard) Tydelig beskrivelse av elevstandard og rutiner i forbindelse med oppstart Forventer at elevene følger elevstandard med positiv forsterkning Effektiv håndtering av regelbrudd Kommer tidsnok Har med bøker, utstyr og verktøy Kommer raskt på plass (eks. 3 min.) Sitter rolig, uten å forstyrre, med avskrudd mobil og pc. Følger med på hva læreren sier.

20 20 Sogn vgs. baserer sine forventinger til lærerpraksis på: skolens omforente verdier, forskningsbasert kunnskap om undervisning og klasseledelse hentet fra flere forskningsbaserte kilder og interne erfaringer og forhold.

21 21 Undervisningsstandard 2 Tema Rutiner God oppstart Godt forberedt Faglig Passe økter, teori - praksis Individualisering Læringskanaler Tydelige beskjeder Bruke flere kanaler Sjekke at det er oppfattet Gi oversikt over økta Peke på læringsmålene God organisering Riktig elevplassering Minne om regler

22 22 Undervisningsstandard 2 (forts.) Tema Rutiner God oppstart Er presis til timen og hilser elevene inn i rommet Har en fast oppstartrutine Formidler mål for økta og øktas gang (eks. på tavla) Gir oppmerksomhet til de som er raskt på plass og klare med bøker og utstyr Har det som trengs til undervisningen (cd, kritt, svamp, kopier, bøker osv.) Sjekker at elevene har riktig bekledning til aktiviteten. Påkrevet verneutstyr må på. Sjekker at alle elevene sitter slik klassekartet sier

23 23 Undervisningsstandard 4 (Beste praksis) Tema Lærer formidler øktas tema og setter i gang økta effektivt Rutiner Læringsmål og arbeidsmetoder formidles ved oppstart av undervisningen og re-fokuseres jevnlig Undervisning og elevaktivitet kommer fort i gang Rutine for umiddelbar oppstart av oppgaveløsning mens elevene kommer på plass kan være en metode

24 24 Undervisningsstandard 5 (Beste praksis) Tema Variasjon og overganger mellom tema og metoder skal være planlagt Rutiner Bevisst bruk av gruppedeling og forberedt elevsammensetning Organisering og metodevalg skal bidra til å stimulere elevene til faglig fokus og nysgjerrighet Bruk av IKT skal være bevisst og formålstjenelig

25 25 Undervisningsstandard 7 Tema Gir ros og oppmuntring effektiv Rutiner Er spesifikk Er entusiastisk Gir ros og oppmuntring til elevens forsøk og fremgang både faglig og sosialt Bygger opp under elevens evne til å rose seg selv Unngå å kombinere ros og irettesettelser Gi ros til elever med atferdsproblemer oftere enn andre Har systemer for at elevene roser sidemannen

26 26 Undervisningsstandard 9 Tema Gjennomfører gode elevsamtaler Rutiner Etablerer kontakt, tilbyr øyekontakt Lytter aktivt; Gir tid til pause, venter på eleven/de foresatte Nærvær; bemerker og er oppmerksom på elevens og foresattes initiativ og respons Bruker informasjonen som er tilgjengelig om eleven og bruker navn Har åpne og undrende spørsmål Unngår hvorfor, men, og, jammen. Unngår du-budskap, bruker jegutsagn Omformer, reformulerer Speiler og oppsummerer

27 27 Undervisningsstandard 10 (Beste praksis) Tema Avslutter økta vanligvis med oppsummering i forhold til læringsmålets sentrale budskap/tema Rutiner Evaluerer måloppnåelsen, oppnådd læring og egeninnsats Gir de siste beskjedene tydelige og under rolige forhold Fyller undervisningstiden og kontrollerer når elevene forlater undervisningen Sørger for at elevene rydder og bidrar til å gjøre rommet klart til neste økt

28 28 Brusetkollen, TK Samtalen

29 29 Brusetkollen, TK Noen starttips Smil, vær inviterende og hyggelig Ta imot ved døren og håndhils Vis de til rette med hvor de kan henge klær, hvor de skal sitt og lignende En kopp kaffe og en kjeks skader ikke Bekreft alltid (foreldre, eleven) Bruk jeg form Gjenta og bekreft setninger Avslutt på tiden og takk alltid for samtalen, håndhils

30 30 Brusetkollen, TK Problemløsningsstrategier Strukturert metode for å løse problemer Hjelper de impliserte til å bruke en kognitiv strategi ( holde hoede kaldt ) Øker de mellommenneskelige samspillferdighetene i konflitsituasjoner

31 31 Brusetkollen, TK Problemløsningsverktøy Samtaler rettet mot løsning Fremmer evnen til å tenke effektivt ved uenighet Forebygger konflikter og øker sjansen til samarbeid Fra negativ opphisset tilstand til aktivt målrettet handling Eksternaliserer problemet. Skiller sak og person Skaper økt fleksibilitet i fastlåste samspillsmønstre

32 32 Brusetkollen, TK Problemløsningsmodellen steg for steg 1. Beskriv målet 2. Ha idedugnad på løsninger 3. Vurder løsninger 4. Lag en plan 5. Skriv en avtale 6. Prøv den ut

33 33 Brusetkollen, TK Idedugnad for løsninger 1. Snakk etter tur 2. Vær kreativ 3. Skriv ned flere ideer (situasjonsbetinget, minst fem) 4. Bruk humor 5. Vær åpen for alle forslag 6. Ikke kritiser

34 34 Brusetkollen, TK Skriv en avtale 1. Vær kort og presis 2. Si hvem som skal gjøre hva 3. Si hva som skal skje 4. Ta med andre detaljer om hvor, hva og hvordan 5. Bruk oppmuntring for å lykkes 6. Underskrift 7. Avtalen påføres dato

35 35 Brusetkollen, TK Prøv ut avtalen Viktig at avtalen prøves ut gi det en sjanse Sett et tidspunkt for revidering Ta opp erfaringene Vurder hvilke endringer som må gjøres Hva har vært lett hva har vært utfordrene

36 36 Brusetkollen, TK Huskeliste for problemløsningsmøter 1. Avtal tid 2. Begrens tiden. Start med 30 minutter 3. Ta ett problem om gangen 4. Definer målet positivt!!!!! 5. Kontroller følelser 6. Vær høflig 7. Vent på tur 8. Unngå avbrytelser 9. Husk at alle ideer er gode 10. Vurder alle forslag 11. Vær forberedt på å inngå kompromier

37 Universelle tiltak som bidrar til et positivt læringsmiljø for alle elever

38 38 Skoleomfattende universelle tiltak i PALS Skoleomfattende regler og forventninger til positiv atferd. Innlæring av regler, forventet atferd og sosiale ferdigheter. Effektive og gode beskjeder Oppmuntring, ros og belønning Positiv involvering Håndtering av problematferd Tilsyn Problemløsning Klasse- og undervisningsledelse Positivt skole-hjem samarbeid

39 39 Proaktiv ledelse; voksne som er i forkant: Er på plass i tide, tar imot barna Er godt forberedt (aktiviteter, rutiner, regler og reaksjoner, overganger mellom aktiviteter) Har en tydelig og forutsigbar start Skaper oversikt for barna Gir tydelige beskjeder Forespeiler og bruker påminnelser Har riktig oppmerksomhet, og er rause med konkret ros Håndterer problematferd effektivt

40 40 Kollektive forventninger og regler Kollektive forventninger øker forutsigbarheten for barna Når voksne er freelansere i oppdragerjobben blir strukturen utydelig for barna Noen få tydelige regler Mange spesifikke forventninger Barn fikser mer enn vi tror, det er vi som blir forvirra Det blir flere muligheter til å lykkes Det er lettere å få medvirkning fra barna

41 41 Modell for strukturen i miljøene Sogn vgs, TK (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Periferien Gråsonen Kjernen

42 42 Sogn vgs, TK De viktigste målsettingene med klasseledelse (Ogden 2002) Stimulere elevenes motivasjon, skolefaglige innsats og prestasjoner Skape produktiv arbeidsro som er tilpasset læringsaktivitetene Fremme oppmerksomhet og engasjement hos elevene Fremme elevenes sosiale kompetanse og prososiale atferd Skape samhold og trivsel i klassen

43 43 Sogn vgs, TK Kjernepunkter Voksenrollen Autoritet og tillit Kollektiv standard for atferd Beskriver atferd, ikke antatte holdninger Planlagte reaksjoner Systematisk bruk av forsterkere og negative konsekvenser Forebyggende rutiner og grep Proaktiv ledelse av elevene

44 44 Sogn vgs, TK Noen gode råd Tilpass konsekvensene etter barnets alder Vær sikker på at du kan leve med valgene du foretar Konsekvenser bør komme raskt Gi eleven valg på forhånd Konsekvensene bør være logiske og ikkestraffende Det er viktigere å være konsekvent enn streng Unngå diskusjon bruk hakk i plata Involver eleven så ofte som mulig

45 45 Sogn vgs, TK Unngå: Tilbakeholdelse av grupper Ikke skriv opp navn på elever som har oppført seg dårlig på tavla Å sende barnet til rektor Å sende barnet hjem eller utvise dem midlertidig Avhør og skjennepreken vær kortfattet og respektfull Følelsesutbrudd og opptrapping Å heve stemmen

46 46 Sogn vgs, TK Ineffektive tiltak Ekskludering og straff er den mest vanlige, men likevel mest ineffektive reaksjon på alvorlig problematferd i skolen (Patterson, Reid & Dishon, 1992; Walker m.fl,1996; Gottfredson & Skroban,1996) Ekskludering og straffereaksjoner uten støttetiltak for å utvikle positiv elevatferd gir økt: aggresjon hærverk trusler skoletretthet skulk, forsentkomming 46

47 47 Sogn vgs, TK Ineffektive tiltak Opprettholdelse og økende problematferd ved bruk av f. eks: Uklare forventninger, regler og rutiner Begrenset voksen oppfølging/ tilsyn Inkonsekvent bruk av utvisning fra klassen ( inn/ut ) Lite/ingen positiv respons på forventet god, positiv atferd Manglende hensyn til individuelle forskjeller Manglende støtte i personalet