Ledersamling Aust Agder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ledersamling Aust Agder"

Transkript

1 Ledersamling Aust Agder "økt læringsutbytte" Thomas Koefoed: Lillesand

2 2 implementering av standarder, TK Dagens læringsmål Å se og forstå skolen som et komplekst system. Å se og forstå de viktigste faktorene som virker på hverandre (kontekstuelt) i skolen. Å få oversikt over de faktorene som bidrar til økt motivasjon og læring Å se nytten av å skape utvikling og mestring gjennom læring, endring i samspill. Å få oversikt over de forskningsbaserte faktorene som det er effektivt å bruke

3 3 implementering av standarder, TK Mine forventinger til dere At dere har høye forventinger til dere selv som deltagere At dere viser engasjement og er nysgjerrige At dere er presise og på plass til rett tid At dere er her hele dagen At dere har en strategi for å få med dere kunnskapen og bruker den til refleksjon i etterarbeidet At dere vektlegger motivasjon, læring, endring, samarbeid og mestring i arbeidet videre.

4 4 implementering av standarder, TK Summeoppgave 1 (10 min) Gå sammen med kolleger som arbeider i mest mulig tilsvarende jobb som deg. Gruppa bør være rundt 6 personer Hvor motivert er du for denne dagen? Hvilke forventinger har du for denne dagen? Hvordan skal du være for å lære? Hvor aktiv skal du være? Hvordan skal du gjøre kursholderen god? Hvordan skal du gjøre kollegaen din god Skriv det ned og ta vare på svaret

5 5 implementering av standarder, TK Utfordring: Møtes Umotivert lærer Umotivert leder

6 6 implementering av standarder, TK Målet Møte Den motiverte leder Motiverer personalet

7 7 implementering av standarder, TK Summeoppgave 2 (15 min) Skriv først ned dine tanker Hva forbinder du med begrepet lærende organisasjon? Hva er de viktigste faktorene for å skape mestring Diskuter på gruppa og kom fram til noe felles som dere kan legge fram

8 8 implementering av standarder, TK Lærende, systemisk organisasjon Felles visjon Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke. Mentale modeller Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller fremmer endring. Personlig mestring Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted, hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og analytisk. Teamlæring Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger. Kontekst (systemtenkning) Fokus på helhet og hvordan samspillet mellom de ulike delene påvirker og blir påvirket av hverandre

9 9 implementering av standarder, TK Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Egenmotiva sjonsfaktoren modell og imitasjons læring verbal overtalelse

10 10 implementering av standarder, TK Forventinger om mestring (Bandura) Autentiske mestringsopplevelser Kontinuerlig læring og mestring med presise tilbakemeldinger Vikarierende erfaringer Modellæring Klassekammerater Arbeidskolleger Personer eleven identifiserer seg med Imitasjonslæring observasjonslæring

11 11 implementering av standarder, TK Forventinger om mestring 2 (Bandura) Verbal (sosial) overtalelse Viktig kilde for motivasjon Ikke som er erstatning for kunnskaper og ferdigheter Utgangspunkt i læringsforutsetningene For store krav skaper regresjon Fysiologisk tilstand Nevrobiologiske forutsetninger Fysiologiske forutsetninger

12 Læring er en kognitiv endring, som innbefatter tanker, begreper, samt verbale og taktile ferdigheter Kartlegging av endringsforutsetninger Motivasjon, evner og utholdenhet Skape omforente forventingene til personalet Utvikle verdier, visjoner, mål, begreper og kontekstuell forståelse Sette personalet i stand til læringsprosessen Motivasjon, begreper, materiell, Tilrettelegge for kontinuerlig mestringsopplevelser Drille og automatisere de nye kunnskapene og ferdighetene "Feste" kunnskapen", internalisere Skolevandre med tilbakemeldinger, (5-1 reglen) Nye omforente forventinger implementering av standarder, TK 12

13 Fra endret atferd til endret resultat Endret voksenatferd Endret elevatferd Endret organisasjons resultater implementering av standarder, TK 13

14 Resultatledelse Bare resultatkrav produksjonstap implementering av standarder, TK 14

15 Relasjonledelse Bare relasjon produksjonstap implementering av standarder, TK 15

16 Fortid - Nåtid - Fremtid Forstå Akseptere Stolt av Bevissthet Ståsted Håp/visjon Om fremtiden implementering av standarder, TK 16

17 Kontinuitet og fornyelse God historie 5% Trygg Forutsigbar Nåtid 15% Fremtids- Bilder som skaper Utviklingssug 80% implementering av standarder, TK 17

18 Summeoppgave 3 (10 min) Bruk de samme gruppene Hvor har din skole fokus Relasjon resultat? Fortid nåtid fremtid? Legg det frem for kollegene og reflekter sammen. implementering av standarder, TK 18

19 Eksempel Kuben implementering av standarder, TK 19

20 Kuben videregående skole skal: Bidra til at flere elever foretar riktig karrierevalg, fullfører og består utdanningen Møte næringslivets behov for fremtidig arbeidskraft og kompetanse Øke rekrutteringen til yrkesfag i Oslo

21 Dette jobber vi mot gjennom satsingsområdene: Samarbeid med næringslivet Fremtidsrettede utdanningsløp Entreprenørskap Internasjonalisering

22 22 Alt vi foretar oss skal gjennomsyres av: Respekt Ansvar Omsorg implementering av standarder, TK

23 23 Respekt Respekter andre Respekter deg selv Forvent at andre respekterer deg Ansvar Ta ansvar for deg selv Ta ansvar for de rundt deg Ta ansvar for dine og andres ting. Omsorg Bry deg positivt om de rundt deg Si fra til noen når du ser en som sliter eller trenger hjelp Si fra til medelever som tar gale valg. implementering av standarder, TK

24 24 KUBEN, VERDIER OG ROLLEFORVENTNINGER implementering av standarder, TK

25 25 STANDARDER Akseptert visjon Den enkeltes handlingsansvar. Standarder Felles verdier Omforente forståelse av roller Klare mål implementering av standarder, TK

26 26 OMFORENT PRAKSIS Rollebeskrivelser standarder Egne forventinger Kollegastøttene praksiskultur implementering av standarder, TK

27 TEAMLÆRING Visjoner Mål Verdier Omforent forståelse Den enkeltes bidrag/handling implementering av standarder, TK

28 28 KOMPLETTERENDE ROLLER TEMA: "GOD OPPSTART" leder Klar forventing til lærer om å følge rutiner for oppstart Skolevandring, (se på praksis) Coaching veiledning - refleksjon lærer elev Følge rutiner for oppstart (undervisningstandard) Tydelig beskrivelse av elevstandard og rutiner i forbindelse med oppstart Forventer at elevene følger elevstandard med positiv forsterkning Effektiv håndtering av regelbrudd Kommer tidsnok Har med bøker, utstyr og verktøy Kommer raskt på plass (eks. 3 min.) Sitter rolig, uten å forstyrre, med avskrudd mobil og pc. Følger med på hva læreren sier. implementering av standarder, TK

29 STANDARDER KUBEN

30 LEDERSTANDARDER OVERORDNET NIVÅ Som leder på Kuben skal du søke å: Etterleve Kubens verdier i alle deler i jobben din Styre etter de strategiske målene som UDE og skolen har utarbeidet Bidra til at alle du har ansvar for opplever mestring og får presise tilbakemeldinger som de kan vokse på Respekterer og motiverer andre, være lagspiller og skape effektive samarbeidsforhold Delta aktivt i beslutningsprosesser, være lojal mot beslutningen og bruke energi på gjennomføringen implementering av standarder, TK 30

31 Lederstandard Engasjert Lederne på Kuben etterstreber å: brenne for det de gjør og tar fullt ansvar for beslutninger, handlinger og resultater. Setter Kubens mål og oppgaver foran egne interesser være tett på, gi støtte og inspirere. gjennomføre de vanskelige samtalene og beslutningene Nyskapende Lederne på Kuben ser seg selv som: Kommuniserer behovet for endring og sikrer involvering i prosessen. Søker aktivt kunnskap, internt og eksternt Tar ansvar for egen læring og utvikling Deler kompetanse med andre. følge opp helt til resultatet er nådd anerkjenne og belønne initiativ, riktig atferd og god innsats. implementering av standarder, TK 31

32 Lederstandarder Fleksibel Lederne på Kuben ser seg selv som: Positiv til forandringer og utfordringer En som kan leve med usikkerhet og har styrke til å ta modige beslutninger En som kan tilpasse seg forventinger fra bransjer og fag og tilpasse og endre egne planer. Samhandlende Lederne på Kuben etterstreber å : Være en medspiller Være ydmyke og be om hjelp Å kjenner seg selv og sine sterke og svake sider. Å forankrer prosesser med egen gruppe Å bidra til å gjøre medledere og ansatte gode Å fremme lagarbeid Å samarbeide aktivt med foreldre, andre skoler og bransjene implementering av standarder, TK 32

33 Lederstandarder Ærlig? Forteller alltid sannheten Er direkte og konsekvent Skaper tillit Setter Kubens mål og oppgaver foran egne interesser. implementering av standarder, TK

34 ANSATTES MÅL FOR ETTERLEVELSE AV VERDIER OG STANDARDER Etterleve Kubens verdier og i alle deler av arbeidet Arbeider etter de strategiske målene og de standardene som UDE og skolen har utarbeidet Bidra til at alle elevene du har ansvar for opplever mestring og får presise tilbakemeldinger som de kan vokse på Mestre oppgavene du har og aktivt søke kunnskap og endre praksis Respekterer og motiverer andre, være lagspiller og skape effektive samarbeidsforhold Delta aktivt i beslutningsprosesser, være lojal mot beslutningen og bruke energi på gjennomføringen implementering av standarder, TK 34

35 35 implementering av standarder, TK Sogn/Kuben vgs. baserer sine forventinger til lærerpraksis på: skolens omforente verdier, forskningsbasert kunnskap om undervisning og klasseledelse hentet fra flere forskningsbaserte kilder og interne erfaringer og forhold.

36 36 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 1 Tema God atmosfære Observasjon Undervisning og klassemiljø preget av respekt, ansvar og omsorg

37 37 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 2 Tema Rutiner God oppstart Godt forberedt Faglig Passe økter, teori - praksis Individualisering Læringskanaler Tydelige beskjeder Bruke flere kanaler Sjekke at det er oppfattet Gi oversikt over økta Peke på læringsmålene God organisering Riktig elevplassering Minne om regler

38 38 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 2 (forts.) Tema Rutiner God oppstart Er presis til timen og hilser elevene inn i rommet Har en fast oppstartrutine Formidler mål for økta og øktas gang (eks. på tavla) Gir oppmerksomhet til de som er raskt på plass og klare med bøker og utstyr Har det som trengs til undervisningen (cd, kritt, svamp, kopier, bøker osv.) Sjekker at elevene har riktig bekledning til aktiviteten. Påkrevet verneutstyr må på. Sjekker at alle elevene sitter slik klassekartet sier

39 39 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 3 (Beste praksis) Tema Lærer eier undervisningsarenaen Rutiner Har et ryddig rom Noterer elevoppmøte (opprop) enten i starten av timen eller underveis

40 40 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 4 (Beste praksis) Tema Lærer formidler øktas tema og setter i gang økta effektivt Rutiner Læringsmål og arbeidsmetoder formidles ved oppstart av undervisningen og re-fokuseres jevnlig Undervisning og elevaktivitet kommer fort i gang Rutine for umiddelbar oppstart av oppgaveløsning mens elevene kommer på plass kan være en metode

41 41 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 5 (Beste praksis) Tema Variasjon og overganger mellom tema og metoder skal være planlagt Rutiner Bevisst bruk av gruppedeling og forberedt elevsammensetning Organisering og metodevalg skal bidra til å stimulere elevene til faglig fokus og nysgjerrighet Bruk av IKT skal være bevisst og formålstjenelig

42 42 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 6 (Beste praksis) Tema Lærer har en effektiv struktur og rytme i undervisningen Rutiner Er engasjert og motiverende Undervisningen er variert, relevant og meningsfylt Nytter relevante, konstruktive og utviklingsorienterte tilbakemeldinger Nytter bevisst tydelig forsterkning av ønsket atferd Nytter forsterkning oftere enn korreksjoner Gjør reglene og korreksjonene kjent på forhånd

43 43 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 6 (Beste praksis) (forts.) Tema Lærer har en effektiv struktur og rytme i undervisningen Rutiner Gir korreksjon tydelig og uten bruk av moralisering og sinne Nytter prøve/kontroll av progresjon underveis, særlig ved nytt stoff, temaer og nye begreper Gir tydelige oppgaver og korte frister. Spesielt ved bruk av IKT Bruke elevenes egenvurdering Evner å kontrollere klassen, justere opplegg og improvisere uten å miste faglig fokus

44 44 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 7 Tema Gir ros og oppmuntring effektiv Rutiner Er spesifikk Er entusiastisk Gir ros og oppmuntring til elevens forsøk og fremgang både faglig og sosialt Bygger opp under elevens evne til å rose seg selv Unngå å kombinere ros og irettesettelser Gi ros til elever med atferdsproblemer oftere enn andre Har systemer for at elevene roser sidemannen

45 45 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 8 Tema Raske reaksjoner i forhold til elever som strever (reaksjon innen en uke) Rutiner Har oversikt over fravær, innleveringer og arbeidsplaner fra første stund Samtaler med eleven om hva de trenger av faglig og sosial støtte for å møte på skolen, på tross av de utfordringer de møter Elevmedvirkning til handlingsalternativ og korrigeringsalternativ Foresatte trekkes raskt inn i samarbeid rundt eleven

46 46 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 8 (forts.) Tema Raske reaksjoner i forhold til elever som strever (reaksjon innen en uke) Rutiner Forankrer tiltakene i skolens omforente verdier, standarder og rutiner Bruker skolens muligheter effektivt, slik som klasselærerråd, rådgivere, adferdsgruppa, miljøgruppa, helsetjenesten og avdelingsleder Tverrfaglig/tverretatlig samarbeid

47 47 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 9 Tema Gjennomfører gode elevsamtaler Rutiner Etablerer kontakt, tilbyr øyekontakt Lytter aktivt; Gir tid til pause, venter på eleven/de foresatte Nærvær; bemerker og er oppmerksom på elevens og foresattes initiativ og respons Bruker informasjonen som er tilgjengelig om eleven og bruker navn Har åpne og undrende spørsmål Unngår hvorfor, men, og, jammen. Unngår du-budskap, bruker jegutsagn Omformer, reformulerer Speiler og oppsummerer

48 48 implementering av standarder, TK Undervisningsstandard 10 (Beste praksis) Tema Avslutter økta vanligvis med oppsummering i forhold til læringsmålets sentrale budskap/tema Rutiner Evaluerer måloppnåelsen, oppnådd læring og egeninnsats Gir de siste beskjedene tydelige og under rolige forhold Fyller undervisningstiden og kontrollerer når elevene forlater undervisningen Sørger for at elevene rydder og bidrar til å gjøre rommet klart til neste økt

49 49 implementering av standarder, TK Verdiene uttrykt i elevstandarder på Sogn/Kuben Standard Rutiner Vis respekt Vis respekt for andre mennesker, deres bakgrunn, livssyn, etnisitet og religion Vis respekt for deg selv og kroppen din. Hold deg i form. Spis fornuftig på skolen. Ikke røyk på skolen. Ikke bruk rusmidler Bidra til andres læring og arbeidsro Rekk opp hånda og vent på tur Lytt når andre snakker Bekreft (vær positiv til) andre mennesker

50 50 implementering av standarder, TK Elevstandarder forts. Standard Ta ansvar Ta vare på hverandre Rutiner Snakk positivt om alle Bidra aktivt til at ingen mobbes Si fra dersom du ser tilløp til konflikter Unngå verbale og fysiske konflikter Meld fra til kontaktlærer/rådgiver eller andre voksne dersom du ser at medelever har problemer

51 51 implementering av standarder, TK Elevstandarder forts. Standard Ta ansvar Skap arbeidsro Rutiner Kom tidsnok til timene Bidra til å skape god arbeidsro i timene Delta i undervisningen gjennom hele timen Hvis du kommer for sent, gå stille inn uten å forstyrre noen Rekk opp hånden når du skal si noe Skru av mobilen i timen

52 52 implementering av standarder, TK Elevstandarder forts. Standard Ta ansvar Vær ryddig Rutiner Rydd alltid opp etter deg i klasserom, verksted og fellesarealer Hold orden på tingene dine Kast søppel i søppelbøttene Ikke skriv eller tegn på pulter, vegger eller annet av skolens eiendom

53 53 implementering av standarder, TK Elevstandarder forts. Standard Vis omsorg Vær hyggelig Rutiner Hils på medelever og læreren når du møter dem. Vær blid og hyggelig og ha et vennlig kroppsspråk Snakk pent til medelever og lærere

54 DEN FJERDE VEI SKAPER SAMMENHENG VED Å: Utvikle et bærekraftig lederskap som forstår seg på læring. Sette det å ta ansvar høyere enn det å bli stilt til regnskap (og hvor ansvarlighet opptrer som ekstra samvittighet ved hjelp av stikkprøver) Iverksette og støtte opp om faglige nettverk for skoleutvikling, men uten å overstyre. Angripe den overdrevne bruken av standardtester som fornekter mangfoldet og ødelegger kreativiteten og fremfor alt- Utvikle en inspirerende og inkluderende visjon for skole og samfunn, knytte fremtiden til fortiden og gi lærerne kollektivt ansvar for pedagogiske beslutninger og mye av læreplanarbeidet. implementering av standarder, TK 54

55 Fra "Den tredje veis nyortodoksi" til "Den fjerde veis løsninger" Endring Kontroll Fra Detaljerte leveringsrutiner Byråkratisk, markedsrettet og faglig. Styring og utvikling Demokratisk og faglig Til Tillit Allmenhetens tillit Aktiv tillit Siktemålets fundamenter Mål Allmennhet Partnerskap Konkurransestyrte målbare normer. Foreldrevalg og levering av tjenester i lokalsamfunnet. Forretningsmessig og lettvint. Inspirerende, nytenkende og inkluderende oppdrag. Engasjert allmenhet og utvikling av lokalsamfunnet. Åpent og ansvarlig. Læring Tilpasset læring. Meningsfull læring og undervisning. Elever Gjenstand for undervisning og levering av tjenester. Engasjement og innflytelse Fagkunn-skapens prinsipper Lærerkvalitet Lærerorganisasjoner Faglig fellesskap Styrt av resultat og belønning. Forstyrende elementer, kjøpt og medgjørlig. Statistikkstyrt. Styrt av oppdrag og betingelser. Pådrivere for forandring Evidensbasert Sammenhengens Kataly-satorer Kvalitetssikring Ansvarssikring Mål Lederskap Laterale relasjoner Mangfold og sosial rettferd Ansvarliggjøring. Ved prøver for alle. Tilfeldige og påtvunget. Individuelt utviklet. Spredte nettverk Smalere prestasjonsgap og statistikkstyrte tiltak Ansvarlighet. Ved stikkprøver. Ambisiøse felles mål. Systematisk og bærekraftig. Nettverk + områdebasert samarbeid. Krevende og lydhør undervisning (Andy Hargreaves, Dennis Shirly) implementering av standarder, TK 55

56 56 LEDERE SOM LYKKES Opptatt av relasjoner til andre Opptatt av profesjonell standard Søker ideer utenfra Følger med på skolens resultater Day 2000 i Fullan 2001 im pl e m en teri ng av sta

57 57 Transaksjonell LEDERATFERD Basert på bytteteori og motivasjon ved belønning. Er vanligvis nok for å holde status quo. Når målene, men uten å strekke ansatte slik at de utvikles Transformerende Opptatt av utvikling og endring hos personer og grupper. Fremheves som viktig for å lykkes med endring Skaper vekst hos ansatte og øker deres commitment ved å heve deres mål im pl e m en teri ng av sta

58 58 TRANSFORMERENDE LEDELSE Tre dimensjoner -Karismatisk ledelse: leder er rollemodell for å inspirere, utvikle visjoner, høyne mål og spre optimisme -Intellektuell stimulering: Graden av veileders/leders visjon og atferd som øker ansattes forståelse av problemer de møter -Individfokus: I hvilken grad veileder/leder behandler ansatte som enkeltpersoner og hvor mye oppfølging han gir im pl e m en teri ng av sta

59 LÆRING ER EN KOGNITIV ENDRING, SOM INNBEFATTER TANKER, BEGREPER, SAMT VERBALE OG TAKTILE FERDIGHETER. Kartlegging av endringsforutsetninger Motivasjon, evner og utholdenhet Skape omforente forventingene til personalet Utvikle verdier, visjoner, mål, begreper og kontekstuell forståelse Sette personalet i stand til læringsprosessen Motivasjon, begreper, materiell, Drille og automatisere de nye kunnskapene og ferdighetene "Feste" kunnskapen", internalisere Skolevandre med tilbakemeldinger, (5-1 reglen) Nye omforente forventinger implementering av standarder, TK 59

60 PRESTASJONSKULTUR. LEDEREN BØR Formulere individuelle mål for personalets læring Ha høye forventninger til personalet ut fra den enkeltes forutsetninger Gi tydelige tilbakemeldinger til personalet, både faglig og sosialt Bruke tilbakemeldinger fra personalet for å utvikle sin egenatferd som leder Utarbeide spilleregler i samarbeid med personalet, og håndheve disse konsekvent Ansvarliggjøre personalet i eget læringsarbeid Involvere personalet gi dem muligheter for medvirkning implementering av standarder, TK 60

61 I EN PRESTASJONSKULTUR ER AKSEPT FOR ULIKHETER OG INDIVIDFOKUS GRUNNLEGGENDE (BJØRGE STENSBØL, OLYMPIATOPPEN) Personalet må utvikles til å akseptere ulikheter Det må være greit å være flink, men også greit for noen å ha utfordringer faglig og sosialt Personalet må oppleve kollektivitet trygt og tillitsfullt og føle seg inkludert, og a forskjelligheter aksepteres implementering av standarder, TK 61

62 Forventningsavklaringer Forventinger i en prestasjonskultur Hva forventes av deg Hva du forventer av andre Forventinger lærere/elever/hjem Godt samarbeid ledelse og personale er grunnleggende viktig. Ledelsen, sentralt og lokalt, bør etterstrebe å formidle de samme positive forventinger til personalet, med utgangspunkt i hver enkelt forutsetninger. Ledelsen og personalet bør snakke samme språk (omforente begreper) Ledelsen og personalets forventinger til hverandre må avklares og forstås av alle parter. implementering av standarder, TK 62

63 Mestringsklima framfor resultatklima Prestasjonskultur = mestringsklima Mestringsklima hvor den enkelte utvikles gjennom å forbedre seg og mestre på et stadig høyere nivå og blir målt på egen fremgang Man måler ofte og gir tilbakemeldinger på prestasjonen som ligger bak resultatet Skolen må etablere mestringskultur Persoanlet (og elever) med forskjellig faglige forutsetninger må få utfordringer og oppleve mestring ut fra egne forutsetninger og blir målt på fremgang Personalt (og elever) må benytte arbeidsformer som er tilpasset deres styrker og behov Personalet (og elever) må få vurdering av arbeid og oppnådde læringsmål underveis, og gis tilbakemeldinger på sine prestasjoner. implementering av standarder, TK 63

64 LÆRERKOMPETANSER MED STOR EFFEKT PÅ LÆRING (HATTIE 2009, HATTIE 2012) implemen tering av 64 standarde r, TK Område Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Effekt-størrelse 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72

65 GOD KLASSELEDELSE Læreren er presis til timen og har planen klar Læreren etablerer et positivt klima med arbeidsro Læreren er tydelig Læreren har forventinger til hver enkelt elev og kommuniserer dem Undervisningen har en tydelig struktur (organisering) Undervisningen er planlagt Tydelig faglige mål som er oppfattet av elevne Presise og positivt formulerte tilbakemeldinger på ønskede læringsaktiviteter Læreren tar ansvar for relasjonen til hver enkelt elev Klar avslutning og oppsummering implementering av standarder, TK 65

66 TETT OPPFØLGING I SKOLEN Elevene må på bakgrunn av sine læringsmål for perioder og timer, få tett oppfølging og tilbakemelding på egen fremgang Eleven må få oppfølgingssamtaler hvor trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært, er sentrale temaer Oppfølgingssamtalene må skje i dialog hvor elevene vurderer eget arbeid elevene bevisstgjøres på hvordan de lærer best elevene får vurdering/tilbakemelding fra lærer implementering av standarder, TK 66

67 HVORDAN OPPNÅ GOD KLASSELEDELSE? 1. Hva er status i dag hvor din skole i forhold til å utøve god klasseledelse? 1. Tør du konfrontere virkeligheten være tydelige? 2. Hvor ønsker du å være? 1. Definer ønsket tilstand, f.eks en standard for 1. God klasseledelse 1. Motiverte elever 2. Økt læringstrykk 3. Økt arbeidsfellesskap 3. Hvilke tiltak må du iverksette for å komme dit? 1. Hvem følger opp og gir tilbakemelding på kvaliteten i gjennomføringen av tiltakene 4. Etablere personlige utviklingsområder for å møte de utfordringer som ligger på veien mot målet 5. Etablere et system for måling av fremgang 6. Hvilke rammebetingelser må bearbeides for å øke sjansene for måloppnåelse? implementering av standarder, TK 67

68 68 implementering av standarder, TK Til: Hva var bra? Hvorfor oppgave Hva kan bli bedre? Hvordan?

69 69 implementering av standarder, TK Refleksjonsnotat. Skriv et lite essay med refleksjon rundt lærende organisasjon, motivasjon, omforente standarder og forankring av prosesser i egen virksomhet. Frist: 15. oktober. Leiing av endringsarbeid i skulen, Ertesvåg

Videregående konferansen 2013 motivert til læring. skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed:

Videregående konferansen 2013 motivert til læring. skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed: Videregående konferansen 2013 motivert til læring skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed: Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis

Detaljer

Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere. Thomas Koefoed Kuben vgs

Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere. Thomas Koefoed Kuben vgs Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere Thomas Koefoed Kuben vgs 2 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden. 1973 "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer eldre ungdom

Detaljer

Veien til en lærende organisasjon. Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014

Veien til en lærende organisasjon. Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014 Veien til en lærende organisasjon Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer

Detaljer

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 1 Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.10.12 Thomas Koefoed Sogn vgs 2 Dagens innhold: Teori Refleksjon Praktisk tilnærming Utarbeidelse av egne mål og forventinger 3 Summeoppgave (4

Detaljer

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer Kurs Aschehoug TK 2 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer 3 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven 4 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Høye forventing til eleven modell

Detaljer

Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14. Thomas Koefoed,

Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14. Thomas Koefoed, Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14 Thomas Koefoed, Læring som mål: (tilpasset læring som bringer hver enkelt så langt som mulig ut fra egne forutsetninger) Struktur Standarder Reaksjoner støtte Organisering

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm 05.12.13. Thomas Koefoed,

Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm 05.12.13. Thomas Koefoed, Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm Thomas Koefoed, 2 Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Hvordan drive systematisk skoleutvikling? Metoder? Hvordan skape - og holde på - motivasjon

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Kurs Gyldendal Aust Agder: Thomas Koefoed Kuben vgs

Kurs Gyldendal Aust Agder: Thomas Koefoed Kuben vgs Kurs Gyldendal Aust Agder: 23.01.14 Thomas Koefoed Kuben vgs 2 Oppgave Dere skal danne grupper på ikke mer enn åtte personer, gjerne fra samme skole. Drøft hvilke faktorer som har størst innvirkning på

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE

Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.

Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen. Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap

Detaljer

Roger Federici Hege Ose

Roger Federici Hege Ose Roger Federici Hege Ose MORGENSAMLING Læreren er på plass før elevene. Vi håndhilser på elevene. Øyekontakt. Elevene går rolig til sin plass, står og hilser god morgen. Ingen uønskede gjenstander på pulten.

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014

ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 ÅRSPLAN FOR VESTVIKHEIA BARNEHAGE 2014 Innledning I årsplanen vil du finne det som er fokus for vårt pedagogiske arbeid i Vestvikheia barnehage i 2014. Vi har ikke hatt noe ønske om å starte noe nytt,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012

Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 Skolering Ny GIV 1. oktober 2012 v/beate Syr Gjøvik videregående skole Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag Mange elever opplever fellesfagene på yrkesfag som lite relevante, og er dermed lite motiverte,

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Plattform. Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen

Plattform. Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen Plattform Elevsyn Lærerrollen Voksenrollen Elevsyn Jeg møter elevene med respekt Jeg møter forberedt til undervisningen Jeg er bevisst eget kroppsspråk, stemmebruk, språkbruk og egen holdning Jeg ser den

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN

DEN GODE FINNMARKSSKOLEN PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve

Detaljer

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det

Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det 1 Ved å delta i skolens arbeidsfellesskap skal elevene tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som bidrar til trivsel og utvikling som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner.

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009

DANNELSESTRAPP. en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole. Lindesnes kommune. Utarbeidet juni 2009 DANNELSESTRAPP en rød tråd fra barnehage til ungdomsskole i Lindesnes kommune Innledning: Oppvekst- og kulturetaten har arbeidet med hvordan hver enhet kan tilrettelegge for å nå målsetningene i kommuneplanen

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Maridalen skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy

Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy Relasjonen i fokus og dialogen som verktøy 29.11.2011 Sissel Holten 2011 1 Bok om klasseledelse Forskning og læringsteorier Læreren i seg selv har størst betydning for gode læringsbetingelser som skaper

Detaljer

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011

ET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011 ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014

Motivasjon hos yrkesfageleven. Lasse Dahl / Oslo April 2014 Motivasjon hos yrkesfageleven / Oslo April 2014 Temaer Hvordan tenker vi om å være forberedt til yrkeslivets krav? Hva henger sammen med elevenes motivasjon og innsats i læringsarbeidet? Hva betyr dette

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole holder til i Avlastningsskole nr. 1 skoleåret 2017/18. Skolen har dette året ca. 350 elever. Lynghaugparken

Detaljer

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Begrepet Ledelse og Lederrollen Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE

BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE BÆREKRAFTIG LÆRINGSLEDELSE Gyldendal Ungdomsskolekonferansen, Gardermoen september 2012 Øyvind Sørreime, rektor Skeie skole Ledelse Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere

Detaljer

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1

Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Felles pedagogisk plattform for Damsgård skole i Lynghaugparken avlastningsskole 1 Bakgrunn Damsgård skole flytter høsten 2016 inn i Lynghaugparken avlastningsskole 1. Skolen har skoleåret 2016/17 ca.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer