Kursdag: Sam Eyde vgs Arendal. Thomas Koefoed,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kursdag: Sam Eyde vgs Arendal. Thomas Koefoed,"

Transkript

1 Kursdag: Sam Eyde vgs Arendal Thomas Koefoed,

2 Hva skal til for å lykkes i nettverksarbeid? Møte et behov Tydelighet på hva som skal spres Mulighet for å «oppfinne» ideen på nytt Lage strukturer for å spre på hver skole Skape vilje til å handle(ellers er spredningen kun kognitiv) Ledelsesdeltagelse i arbeidet 2

3 Læringspyramiden 5 % forelesning 10 % Lese selv 20 % Audio - visuelt 30 % Demonstrasjon 50 % diskusjon 70 % Learning by doing 90 % undervise andre Kilde : Johnson, David, Johnsen 3

4 4 Utfordring: skaper Umotiverte kolleger Motstand til endring

5 5 Målet skaper Motiverte kolleger Kollegastøtte til kvalitet og endring

6 6 Summeoppgave 2 (5 min) Hva forbinder du med begrepet lærende organisasjon? Hva forbinder du med lærende nettverk? Diskuter på gruppa

7 7 Lærende, systemisk organisasjon (Peter M. Senge) Felles visjon Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke. Mentale modeller Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller fremmer endring. Personlig mestring Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted, hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og analytisk. Teamlæring Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger. Kontekst (systemtenkning) Fokus på helhet og hvordan samspillet mellom de ulike delene påvirker og blir påvirket av hverandre

8 8 Organisasjonslæring Utnytte eksisterende kunnskap Balanse Skape ny kunnskap

9 9 Ulike meninger uttrykkes Teamlæring er mest effektivt når: (SAF) Bekymringer så vel som ideer kommer fram Teamets begrensninger og forhold som kan true teamet er bevisste Enkeltmedlemmers dyktighet settes pris på Kollektiv tvil/usikkerhet diskuteres

10 10 Rektorer som lykkes (SAF) Opptatt av relasjoner til andre Opptatt av profesjonell standard Søker ideer utenfra Følger med på skolens resultater Day 2000 i Fullan 2001

11 11 Transaksjonell Lederatferd (SAF) Basert på bytteteori og motivasjon ved belønning. Er vanligvis nok for å holde status quo. Når målene, men uten å strekke ansatte slik at de utvikles Transformerende Opptatt av utvikling og endring hos personer og grupper. Fremheves som viktig for å lykkes med endring Skaper vekst hos ansatte og øker deres commitment ved å heve deres mål

12 12 Transformerende ledelse (SAF) Tre dimensjoner -Karismatisk ledelse: leder er rollemodell for å inspirere, utvikle visjoner, høyne mål og spre optimisme -Intellektuell stimulering: Graden av leders visjon og atferd som øker ansattes forståelse av problemer de møter -Individfokus: I hvilken grad leder behandler ansatte som enkeltpersoner og hvor mye oppfølging han gir

13 13 Georg Bernard Shaw: Det er det som er den virkelige gleden i livet, det å bli brukt i en hensikt som du erkjenner som mektig å være en kraft i naturen og ikke bare en feberaktig og egoistisk liten klump av uro og plager som klager over at verden ikke vier seg til å gjøre deg lykkelig.

14 14 Peter M. Senge: Mennesker med en høy grad av personlig mestring har flere grunnleggende egenskaper felles. De føler at det er en spesiell hensikt bak deres visjoner og mål. For en slik person er en visjon et kall snarere enn bare enn en god idé. De føler at de er ledd i en større, kreativ prosess som de kan påvirke, men ikke kontrollere på egen hånd.. Det er en kontinuerlig lærende tilstand. De kommer aldri frem. De er fullstendig klar over sin uvitenhet, inkompetanse og vekstområder, og samtidig en dyp følelse av selvtillit.

15 15 Sogn VGS - T.K Team/gruppe - utvikling 1 Fase 1: Testing/utprøvning Høflighet Upersonlighet Vokter på hverandre Ikke opptatt av andres ideer. Forskjeller underkjennes/ avvises Fase 2: Urofasen Begynnende konflikter Konfrontasjoner Vanskeligheter Syndebukker! Forskjeller er farlige og truende

16 16 Sogn VGS - T.K Team/gruppe - utvikling 2 Fase 3 Organiseringsfasen Utvikling av ferdigheter Rutiner Feedback Ting tas opp Forskjeller anerkjennes Fase 4: Modenhetsfasen Positiv ressursbruk Fleksibilitet Åpenhet Effektivitet Nærhet og støtte Forskjeller utnyttes konstruktivt

17 Teamlæring Visjoner Mål Verdier Omforent forståelse Den enkeltes bidrag/handling

18 18 Resultatledelse Bare resultatkrav produksjonstap

19 19 Relasjonledelse Bare relasjon produksjonstap

20 20 Fortid - Nåtid - Fremtid Forstå Akseptere Stolt av Bevissthet Ståsted Håp/visjon Om fremtiden

21 21 Kontinuitet og fornyelse God historie 5% Trygg Forutsigbar Nåtid 15% Fremtids- Bilder som skaper Utvikling s-sug 80%

22 22 Visjoner (Fremtidshukommelse) 1 år 3 år 5 år

23 23 Maslow Selvaktualisering Respekt / selvverdi Sosiale behov/tilknytning/anerkjennelse Trygghet Oversikt Struktur Autoritet Forutsigbarhet Fysiologiske behov

24 24 Relasjon, et gjensidig forhold til et annet menneske (Bronfenbrenner) Maktperspektivet Gjensidighetsperspektivet Dannelser av følelser Modell Imitasjon Identifisering

25 25 TILKNYTNING Skapes gjennom imitasjon og turtagning Utgangspunktet for et sosialt liv er at barn knytter seg til oppdragerne. Det er dramatisk mye lettere å oppdra et barn som verdsetter foreldres anerkjennelse, enn et barn som har makten i samspillet Barn som har makten i samspillet og hvor foreldre henter anerkjennelse hos barnet, kan utvikle alvorlig antisosiale trekk

26 Antisosial atferd (Barnevernets utviklingssenter) 26 Brudd på aksepterte sosiale normer Fiendtlighet til andre Aggresjon Vilje til å bryte regler Motstand mot voksnes autoritet Antisosial atferd inkluderer i tillegg til verbal og fysisk aggresjon, også bl.a. lyving og stjeling.

27 Kjennetegn ved alvorlige atferdsforstyrrelser (Barnevernets utviklingssenter) Høyt aggresjonsnivå Manglende aggresjonskontroll Opposisjonell atferd Bryter sosiale normer og regler Vedvarende mønster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form Blandingstilstander 27

28 28 Blandingstilstander med andre lidelser (Barnevernets utviklingssenter) ADHD Lærevansker Depresjon Angstforstyrrelser Post-traumatisk stressreaksjoner Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge) Suicidalitet

29 29 Tilleggsproblemer (Barnevernets utviklingssenter) Skoleproblemer: svake skoleresultater, spesifikke lærevansker, avkorting av skolegangen, generell mistilpasning Svake relasjoner til andre: svake sosiale ferdigheter både i forhold til barn og voksne, avvisning fra kamerater

30 30 Tilleggsproblemer (forts) (Barnevernets utviklingssenter) Kognitive problemer: svake problemløsningsferdigheter, attribusjon av fiendtlig hensikt til andre, bitterhet og mistenksomhet

31 31 Forekomst (forts.) (Barnevernets utviklingssenter) Kjønn 3 ganger så mange gutter som jenter, men mønsteret er i ferd med å endre seg Geografisk fordeling Hyppigst i urbane strøk

32 32 Tidlig debutalder (Barnevernets utviklingssenter) Før 10 år Liten gruppe, hovedsakelig gutter, betydelig innslag av andre lidelser og problemer, langvarig karriere/dårlige prognose

33 33 Sen debutalder etter 10 år (Barnevernets utviklingssenter) Etter 10 år større gruppe, jevnere kjønnsfordeling, kortere karriere/bedre prognose

34 34 Kontinuitet og diskontinuitet (Barnevernets utviklingssenter) Betydelig kontinuitet i utviklingen Særlig hos gutter med tidlige problemer Utviklingen lar seg bare delvis forutsi Noen går ikke videre til neste stadium Noen melder seg inn

35 35 Utvikling av antisosial atferd: (Barnevernets utviklingssenter) Stadium 1) Grunntrening Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press Overlærte og automatiserte handlinger Stadium 2) Reaksjon fra de sosiale omgivelsene Reprogrammerer miljøet Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende

36 36 Forts. Stadium 3) Avvikende venner og finpussing av antisosiale ferdigheter Søker likesinnede Avvikstrening Stadium 4) Karriere som antisosial voksen Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn

37 37 Årsak og risikofaktorer hos barnet (Barnevernets utviklingssenter) Temperament Biologiske og nevrologiske faktorer Kognitiv funksjon Manglende sosial kompetanse Avvisning fra jevnaldrende Svake skoleprestasjoner Medlem i avvikende kameratgruppe Depresjon og lav selvfølelse Manglende foreldreinvolvering Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting

38 38 Årsaker og risikofaktorer (forts.) Mangelfullt foreldretilsyn Konflikter mellom foreldre Foreldrenes asosiale tendenser Lav sosioøkonomisk status Generelle helseproblemer

39 39 Årsak og risikofaktorer foreldre (Barnevernets utviklingssenter) Vanskelige livsbetingelser f.eks. dårlig boligstandard svak økonomi Overbefolkning Familiestørrelse belastet nærmiljø endringer i familiestruktur foreldres opplevelse av stress foreldres psykopatologi

40 40 Sogn vgs, TK Tredelt modell for skoleomfattende tiltak 10-15% 1-5% Indikerte tiltak (elever som viser alvorlig problematferd) Selekterte tiltak (elever med risiko for å utvikle alvorlig problematferd) - Intensiv undervisning i faglig og sosiale ferdigheter - Individuell plan - pedagogisk veiledning og kollega samarbeid - Tverretatlig samarbeid (wrap-around) - Atferdsendringer - Rusarbeid + - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Programmer for selvregulering, (megling og ART) - Voksne mentorer (tettere oppfølging) - Økt faglig støtte % Universelle tiltak (alle elever) - Undervisning i sosiale ferdigheter (elevstandarder) - Positiv, proaktiv disiplin (oppfølging) - Undervise skoleomfattende forventninger til atferd - Aktivt tilsyn og oppfølging - Systemer for positiv forsterking - Fast, rettferdig og korrigerende disiplin

41 41 Brusetkollen, TK Samtalen

42 42 Sogn VGS - T.K Samtale - utvikling 1 Fase 1: Testing/utprøvning Høflighet Upersonlighet Vokter på hverandre Ikke opptatt av andres ideer. Forskjeller underkjennes/avvises Fase 2: Urofasen Begynnende konflikter Konfrontasjoner Vanskeligheter Syndebukker! Forskjeller er farlige og truende

43 43 Sogn VGS - T.K Samtale - utvikling 2 Fase 3 Organiseringsfasen Utvikling av ferdigheter Rutiner Feedback Ting tas opp Forskjeller anerkjennes Fase 4: Modenhetsfasen Positiv ressursbruk Fleksibilitet Åpenhet Effektivitet Nærhet og støtte Forskjeller utnyttes konstruktivt

44 44 Sogn VGS - T.K Forankring av prosjektet i skole hjem samarbeidet Fokuser på verdiene, skolens mål og forventinger til eleven, vær tydelig og ærlig Gjensidighet og respekt for person, ikke nødvendigvis for sak. Fravær av moralisme og synsing. Språk og bilder som mottaker forstår (identifisering) Vær resultatorientert. Innrøm tidligere tabber Husk positivt budskap Humor, raushet og varme har aldri skadet. I samspill med foreldre utarbeid kollektive og individuelle mål og forventinger. Utarbeid egnet handligsansvar (elev foreldre)

45 45 Sogn VGS - T.K Tre viktige kanaler skole hjem Informasjon Foreldremøter Utviklingssamtaler Problemløsende samtaler Myndighetssamtaler

46 46 Sogn VGS - T.K Hva fremmer gjensidighet 1. Gjensidig tillit 2. Felles søken og innlæring. 3. Gjensidig vekst. 4. Gjensidig åpenhet. 5. Felles problemløsning 6. Likhet og følelse av frihet til egne følelser. 7. Felles eksperementering Hva hemmer gjensidighet 1. Mistillit 2. Følelse av trening og undervisning. 3. Irettesettelse 4. Følelse av manipulering 5. Demonstrasjon av hjelperens dyktighet. 6. Følelse av å bli styrt og kontrollert. 7. Anvendelse av bestemte standardmetoder.

47 47 Brusetkollen, TK Noen starttips Smil, vær inviterende og hyggelig Ta imot ved døren og håndhils Vis de til rette med hvor de kan henge klær, hvor de skal sitt og lignende En kopp kaffe og en kjeks skader ikke Bekreft alltid (foreldre, eleven) Bruk jeg form Gjenta og bekreft setninger Avslutt på tiden og takk alltid for samtalen, håndhils

48 48 Brusetkollen, TK Problemløsningsstrategier Strukturert metode for å løse problemer Hjelper de impliserte til å bruke en kognitiv strategi ( holde hoede kaldt ) Øker de mellommenneskelige samspillferdighetene i konflitsituasjoner

49 49 Brusetkollen, TK Problemløsningsverktøy Samtaler rettet mot løsning Fremmer evnen til å tenke effektivt ved uenighet Forebygger konflikter og øker sjansen til samarbeid Fra negativ opphisset tilstand til aktivt målrettet handling Eksternaliserer problemet. Skiller sak og person Skaper økt fleksibilitet i fastlåste samspillsmønstre

50 50 Brusetkollen, TK Problemløsningsmodellen steg for steg 1. Beskriv målet 2. Ha idedugnad på løsninger 3. Vurder løsninger 4. Lag en plan 5. Skriv en avtale 6. Prøv den ut

51 51 Brusetkollen, TK Idedugnad for løsninger 1. Snakk etter tur 2. Vær kreativ 3. Skriv ned flere ideer (situasjonsbetinget, minst fem) 4. Bruk humor 5. Vær åpen for alle forslag 6. Ikke kritiser

52 52 Brusetkollen, TK Skriv en avtale 1. Vær kort og presis 2. Si hvem som skal gjøre hva 3. Si hva som skal skje 4. Ta med andre detaljer om hvor, hva og hvordan 5. Bruk oppmuntring for å lykkes 6. Underskrift 7. Avtalen påføres dato

53 53 Brusetkollen, TK Prøv ut avtalen Viktig at avtalen prøves ut gi det en sjanse Sett et tidspunkt for revidering Ta opp erfaringene Vurder hvilke endringer som må gjøres Hva har vært lett hva har vært utfordrene

54 54 Brusetkollen, TK Huskeliste for problemløsningsmøter 1. Avtal tid 2. Begrens tiden. Start med 30 minutter 3. Ta ett problem om gangen 4. Definer målet positivt!!!!! 5. Kontroller følelser 6. Vær høflig 7. Vent på tur 8. Unngå avbrytelser 9. Husk at alle ideer er gode 10. Vurder alle forslag 11. Vær forberedt på å inngå kompromier

55 55 Modell for erfaringslæring (Pål Moxnes) Konkret handling Erfaring Observasjon Refleksjon analyse Hva skjer? Hvorfor hendte det? Hva betyr det? Ny handling utprøvning Hva nå? hvordan kan det lærte anvendes? Hva lærte jeg? Hva var det godt for? Hvilke konsekvenser fikk det? Abstraksjon Vurdering analyse

56 56 Analysemodellen (LP) Formulering av problemstilling Målformulering Informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Revidering

57 57 Hva er nettverk? Personer med samme utfordringer som møter til et gjensidig forpliktende samarbeid over tid. Personer som er i nettverk bør ikke være verdensmestrer, men nysgjerrige kollegaer som ønsker å komme videre i sin praksisutvikling

58 58 Hva er nettverk 2 Nettverk er ofte knyttet til personlig utvikling, men kan brukes som et verktøy for å få til skoleutvikling. Basis for det som legges fram i et nettverk må være praksis Dette må danne rom for erfaringsdeling

59 59 Hvorfor nettverk? Nye ideers - inspirasjon Utvidet sitt erfaringsområde Får del i andres løsninger og derved ideer til egne løsninger Sammen med andre vil en se løsninger en ikke ser alene synergieffekt "Flere hoder tenker bedre enn ett" Flere ideer Inspirere hverandre til større ytelse Inspirere hverandre til å prøve ut nye handlinger

60 60 Hvorfor nettverk? 2 En gruppe har samlet mer erfaring enn en enkelt person En får praktisk og konkret hjelp En får støtte og tilbakemelding på egne løsninger; arbeider med samme oppgaver og problemområder

61 61 Hvorfor nettverk? 3 Støtte i endring av tankemodeller og praksis. Oppmuntring og inspirasjon på egen jobbutførelse Føler seg mindre alene Får videreutvikle sin egen rolle

62 62 Støttegruppemetodikk 1. Godt nytt TID: max 2 min hver 2. Fokustid Forhandlinger om tid Tid: 5.min Bruk av fokustid Tid: 40 min 3. Pause - sosialt Tid: 15 min 4. Læringsøkt Tid: 50 min 5. Prosessvurdering Tid: 10 min 6. Avtaler for neste gang Tid: 10 min

63 63 Fokustid, veiledning i gruppe 1. Den som har fokustid legger fram temaet. 2. Oppklarende spørsmål: Hver deltager spør etter tur (rundt bordet) oppklarende spørsmål, når alle sier pass, oppsumerer møteleder og den som får veiledning bekrefter at gruppen, har forstått problemet. 3. Etter tur gir alle deltagerne råd 4. Den som får veiledning noterer seg rådene, og oppsumerer til slutt hvilke råd som var nyttig og som vil brukes etterpå.

64 64 Tips Fast leder på møtet, rullering fra gang til gang Avtalt bruk av tid Avklar forventninger, også til hvert møte Vær bidragsytere, ikke konsumenter Nettverk er arbeid Vær forberedt God kommunikasjon Skriftlighet

65 65 Tips Samarbeidslæring Eksempel puslespill: heterogen sammensetning Alder Kjønn Utdanning Oppgaver Skoleslag Trinn Kan organiseres som cafe

66 Gyldendal, 66 TK Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Effekt-størrelse 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72

67 67 oppgave: Hver skole skal gjennomføre en pedagogisk analyse og utarbeide tiltak i nettverksgrupper organisert etter støttegruppemodellen Tema: kan være implementering av for eksempel lærende team, vurderingsforskriften, klasseledelse. Gjennomføring: blanding av puslespill, kafé, støttegruppemetodikk og pedagogisk analyse (gjennomgås på kurset) Personalet setter seg i grupper (ca. 6) Gjennomfører støttegruppeøkt Gjennomfører Fokustid, men bruker læringsøkta til analyse av det utvalgte temaet? Hva de opprettholdende faktorene? Utarbeidelse av mål, tiltak og strategier Så omgrupperes personalet, hvor en fra hver gruppe inngår i nye grupper (kafé ) og Alle presenter forslagene fra første gruppe Diskuterer forslagene og velger ut 2-3 tiltak. Ledelsen tar imot forslagene og tar "redaktøransvaret", og legger fram en gjennomføringsplan Etter en periode kjører en samme metodikk for å vurdere om resultatet var som forventet og hvilke nye tiltak som må gjennomføres

Veien til en lærende organisasjon. Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014

Veien til en lærende organisasjon. Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014 Veien til en lærende organisasjon Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer

Detaljer

Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14. Thomas Koefoed,

Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14. Thomas Koefoed, Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14 Thomas Koefoed, Læring som mål: (tilpasset læring som bringer hver enkelt så langt som mulig ut fra egne forutsetninger) Struktur Standarder Reaksjoner støtte Organisering

Detaljer

NY GIV FYR 7. MARS 2013. Tore Skandsen, IMTEC

NY GIV FYR 7. MARS 2013. Tore Skandsen, IMTEC NY GIV FYR 7. MARS 2013 Tema for dagen Spredning Bærekraft Konsekvenser for eget fylke Oppdrag for FYRkoordinatorene å samle egne kolleger og kolleger fra de øvrige skolene i fylket med yrkesfaglig utdanningsprogram

Detaljer

Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm 05.12.13. Thomas Koefoed,

Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm 05.12.13. Thomas Koefoed, Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm Thomas Koefoed, 2 Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Hvordan drive systematisk skoleutvikling? Metoder? Hvordan skape - og holde på - motivasjon

Detaljer

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer Kurs Aschehoug TK 2 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer 3 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven 4 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Høye forventing til eleven modell

Detaljer

Videregående konferansen 2013 motivert til læring. skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed:

Videregående konferansen 2013 motivert til læring. skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed: Videregående konferansen 2013 motivert til læring skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed: Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis

Detaljer

Brusetkollen skole og ressurssenter Thomas Koefoed

Brusetkollen skole og ressurssenter Thomas Koefoed Brusetkollen skole og ressurssenter Thomas Koefoed K.A.H 1 Blikk fra klasserommet 1.- 7. klasse Kirsti Klette (Pedagogisk forsknings inst.) Mye god voksen barn samhandling Stort aktivitetsnivå svak systematikk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND

Målrettet arbeid med atferdsvansker. Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND Målrettet arbeid med atferdsvansker Barnehagekonferansen 01.04.14 HANNE HOLLAND www.kontekst.as Emosjonelle og sosiale vansker Innagerende atferd Utagerende atferd Like store i omfang blant barn og unge

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere. Thomas Koefoed Kuben vgs

Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere. Thomas Koefoed Kuben vgs Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere Thomas Koefoed Kuben vgs 2 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden. 1973 "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer eldre ungdom

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

ATFERDSVANSKER I SKOLEN

ATFERDSVANSKER I SKOLEN ATFERDSVANSKER I SKOLEN Haugesund 7.11.2008 Owe Myklebust PMTO-regionskonsulent region vest, Bufetat 07.11.2008 Side 1 Dagens budskap Å endre negativ atferd tar tid Det krever systematisk jobbing Det krever

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Lederstil Motivasjon

Lederstil Motivasjon Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015

Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid. May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Gode relasjoner en hjørnestein i pedagogisk arbeid May Britt Drugli Trygg læring, 10/11-2015 Utgangspunkt Gode relasjoner har sammenheng med Tilhørighet Trivsel Positiv atferd Samarbeidsorientering Positivt

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel

TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel TILTAKSDEL: Barnehagens rom MÅL 1. Barnehagen skal skape et læringsmiljø som legger vekt på barn trivsel Læringsmiljøet skal inspirere til forskning, leik, kreativitet og selvstendighet Barna skal delta

Detaljer

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.

Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09. Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge HVA ER LØSNINGENE? Nasjonal fagkonferanse, A0erdssenteret- Unirand Oslo Kongressenter, 11. november 2014 Terje Ogden 24.11.14 Side 1 Oversikt

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD

PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD PLAN FOR Å REDUSERE UØNSKET ADFERD Mål: Redusere uønsket adferd Det ligger i målformuleringen at uønsket adferd er noe vi alltid vil søke å redusere, vi har derfor en slags nullvisjon, som vi vet er helt

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule - Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i arbeid med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: kulturelt avvikende atferd med

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Å jobbe i SFO og skole - hverdagslige utfordringer - Jannike Smedsplass

Å jobbe i SFO og skole - hverdagslige utfordringer - Jannike Smedsplass Å jobbe i SFO og skole - hverdagslige utfordringer - Jannike Smedsplass Mål for dagen Hva ligger i assistentrollen? Relasjonsorientert ledelse av barn i skole og SFO - hva er det? Voksne som er i forkant

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter. www.silsethconsulting.no

Teamutvikling. Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter. www.silsethconsulting.no Teamutvikling Fremgangsrike team gir fremgangsrike bedrifter www.silsethconsulting.no Team er til for åskape resultater Velfungerende team kan nå resultater som enkeltpersoner aldri kan klare på egen hånd

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere

Detaljer

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet

Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse

Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Ledelse av skolebasert utvikling av klasseledelse Frank Rafaelsen 08-09-15 laeringsmiljosenteret.no Ledelse av endringsarbeid (Ertesvåg 2012, Leitwood og Beatty 2008) 1. Gi retning til arbeidet! Motivere

Detaljer

Lederskap og Enneagrammet

Lederskap og Enneagrammet Lederskap og Enneagrammet En leders jobb er å Type 1..sette klare mål og inspirere andre til å nå dem 2..vurdere styrken og svakheten til teammedlemmer og motivere og fasilitere mennesker mot å oppnå organisasjonens

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15

Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte. Thomas Nordahl 09.09.15 Relasjonsbasert klasseledelse faktorer i læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Thomas Nordahl 09.09.15 Innhold Faktorer tilknyttet læringsmiljøet med stor effekt på elevenes læring Læreren

Detaljer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen Side 1 Grethe Elin Larsen MST endringsmodell MST Bedre familiefungering

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE

LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE LP-MODELLEN PÅ SKISTUA SKOLE En kort førsteinformasjon til nyansatte. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen.

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011

29.03.2011. Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS. Kjetil Andreas Hansen 29.03.2011 Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy PPS 1 Atferdsproblemer synes å ha økt i intensitet og frekvens Mange elever viser manglende sosiale ferdigheter, og responderer ikke som forventet

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

Ledelse som gir effekt!

Ledelse som gir effekt! Ledelse som gir effekt! Et dykk i den faglige plattformen i LUP Kjellaug Tørstad Ledelse har betydning 90% mener at ledelse har stor innflytelse på resultatene i en organisasjon (Strand 2001) Nærmeste

Detaljer

Nevropedagogikk hva er det?

Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk hva er det? Nevropedagogikk er samspill mellom pedagogikk og nevropsykologi Egentlig god pedagogikk der en tar hensyn til elevens læreforutsetninger Nevropedagogikk er anvendt nevropsykologi,

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011

Nettverkssamling. Mestringsstrategier og motstand. Narvik 14. og 15. desember 2011 Nettverkssamling Mestringsstrategier og motstand Narvik 14. og 15. desember 2011 Handler elever som de gjør fordi de er vanskelige, -er frekke, --er ondsinnede, -er late, -er aggressive? er tilbaketrukket?

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer