Videregående konferansen 2013 motivert til læring. skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed:
|
|
- Tina Sørensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Videregående konferansen 2013 motivert til læring skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed:
2 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer eldre ungdom og voksne og ta aktiv del i barns liv, får vi økt fremmedgjøring, likegyldighet og vold i alle lag av samfunnet vårt, middelklassebarn likesom de som er mindre heldige stillet." (Uri Bronfenbrenner, Barn i to verdener s ) 2
3 3 Dagens læringsmål Belyse skolen i et sosialiseringsperspektiv. Ta opp noen av de faktorene som bidrar til økt motivasjon og læring Å se nytten av å skape utvikling og mestring gjennom læring og endring i samspill. Å ta opp noen av de forskningsbaserte faktorene som det er effektivt å bruke Se skolen i et arbeids og samfunnsperspektiv
4 4 Utfordring: Møter Umotivert elev Umotivert lærer
5 5 Målet Møtet Den motiverte lærer Motiverer eleven
6 6 Motivert til læring, TK Lærende, systemisk organisasjon (Peter M. Senge) Felles visjon Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke. Mentale modeller Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller fremmer endring. Personlig mestring Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted, hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og analytisk. Teamlæring Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger. Kontekst (systemtenkning) Fokus på helhet og hvordan samspillet mellom de ulike delene påvirker og blir påvirket av hverandre
7 7 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Egenmotiva sjonsfaktoren modell og imitasjons læring verbal overtalelse
8 8 Forventinger om mestring (Bandura) Autentiske mestringsopplevelser Kontinuerlig læring og mestring med presise tilbakemeldinger Vikarierende erfaringer Modellæring Klassekammerater Arbeidskolleger Personer eleven identifiserer seg med Imitasjonslæring observasjonslæring
9 9 Forventinger om mestring 2 (Bandura) Verbal (sosial) overtalelse Viktig kilde for motivasjon Ikke som er erstatning for kunnskaper og ferdigheter Utgangspunkt i læringsforutsetningene For store krav skaper regresjon Fysiologisk tilstand Nevrobiologiske forutsetninger Fysiologiske forutsetninger
10 10 Sogn vgs, TK Forhold som opprettholder lav motivasjon. (Terje Manger) Uklare regler Negative relasjoner Klassen: Lav motivasjon Uro Ikke presise Dårlig forberedt undersvisning Dårlig skole/hjem samarbeid
11 11 Sogn vgs, TK Tiltak klassen Implementere: Omforente, klare og entydige regler, som er formidlet, forstått og lært. Bedre arbeidsroen Øke elevenes og lærernes ferdigheter i å være presise Bedre skole hjem samarbeid Øke og bedre undervisningsplanlegging. Klare logiske konsekvenser som er kjent på forhånd, og med konsistent gjennomføring.
12 Motivert til 12 læring, TK Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Effekt-størrelse 0.90 Klare standarder for god undervisning - microteaching 0,88 Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen 0,82 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.72
13 13 Motivert til læring, TK God klasseledelse Læreren er presis til timen og har planen klar Læreren etablerer et positivt klima med arbeidsro Læreren er tydelig Læreren har forventinger til hver enkelt elev og kommuniserer dem Undervisningen har en tydelig struktur (organisering) Undervisningen er planlagt Tydelig faglige mål som er oppfattet av elevne Presise og positivt formulerte tilbakemeldinger på ønskede læringsaktiviteter Læreren tar ansvar for relasjonen til hver enkelt elev Klar avslutning og oppsummering
14 14 Motivert til læring, TK Tett oppfølging I skolen Elevene må på bakgrunn av sine læringsmål for perioder og timer, få tett oppfølging og tilbakemelding på egen fremgang Eleven må få oppfølgingssamtaler hvor trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært, er sentrale temaer Oppfølgingssamtalene må skje i dialog hvor elevene vurderer eget arbeid elevene bevisstgjøres på hvordan de lærer best elevene får vurdering/tilbakemelding fra lærer
15 Hvordan oppnå god klasseledelse? 15 Motivert til læring, TK 1. Hva er status i dag hvor din skole i forhold til å utøve god klasseledelse? 1. Tør du konfrontere virkeligheten være tydelige? 2. Hvor ønsker du å være? 1. Definer ønsket tilstand, f.eks en standard for 1. God klasseledelse 1. Motiverte elever 2. Økt læringstrykk 3. Økt arbeidsfellesskap 3. Hvilke tiltak må du iverksette for å komme dit? 1. Hvem følger opp og gir tilbakemelding på kvaliteten i gjennomføringen av tiltakene 4. Etablere personlige utviklingsområder for å møte de utfordringer som ligger på veien mot målet 5. Etablere et system for måling av fremgang 6. Hvilke rammebetingelser må bearbeides for å øke sjansene for måloppnåelse?
16 Eksempel Kuben 16
17 Kuben videregående skole skal: Bidra til at flere elever foretar riktig karrierevalg, fullfører og består utdanningen Møte næringslivets behov for fremtidig arbeidskraft og kompetanse Øke rekrutteringen til yrkesfag i Oslo
18 Dette jobber vi mot gjennom satsingsområdene: Samarbeid med næringslivet Fremtidsrettede utdanningsløp Entreprenørskap Internasjonalisering
19 19 Alt vi foretar oss skal gjennomsyres av: Respekt Ansvar Omsorg
20 20 Respekt Ansvar Respekter andre Respekter deg selv Forvent at andre respekterer deg Ta ansvar for deg selv Ta ansvar for de rundt deg Ta ansvar for dine og andres ting. Omsorg Bry deg positivt om de rundt deg Si fra til noen når du ser en som sliter eller trenger hjelp Si fra til medelever som tar gale valg.
21 21 Kuben, verdier og rolleforventninger
22 22 Standarder Akseptert visjon Den enkeltes handlingsansvar. Standarder Felles verdier Omforente forståelse av roller Klare mål
23 23 Omforent praksis Rollebeskrivelser standarder Egne forventinger Kollegastøttene praksiskultur
24 Teamlæring Visjoner Mål Verdier Omforent forståelse Den enkeltes bidrag/handling
25 Kompletterende roller Tema: "God oppstart" 25 leder Klar forventing til lærer om å følge rutiner for oppstart Skolevandring, (se på praksis) Coaching veiledning - refleksjon lærer elev Følge rutiner for oppstart (undervisningstandard) Tydelig beskrivelse av elevstandard og rutiner i forbindelse med oppstart Forventer at elevene følger elevstandard med positiv forsterkning Effektiv håndtering av regelbrudd Kommer tidsnok Har med bøker, utstyr og verktøy Kommer raskt på plass (eks. 3 min.) Sitter rolig, uten å forstyrre, med avskrudd mobil og pc. Følger med på hva læreren sier.
26 standarder Kuben
27 Ansattes Mål for etterlevelse av verdier og standarder Etterleve Kubens verdier og i alle deler av arbeidet Arbeider etter de strategiske målene og de standardene som UDE og skolen har utarbeidet Bidra til at alle elevene du har ansvar for opplever mestring og får presise tilbakemeldinger som de kan vokse på Mestre oppgavene du har og aktivt søke kunnskap og endre praksis Respekterer og motiverer andre, være lagspiller og skape effektive samarbeidsforhold Delta aktivt i beslutningsprosesser, være lojal mot beslutningen og bruke energi på gjennomføringen Motivert til læring, TK 27
28 Lederstandard 1 Engasjert Lederne på Kuben etterstreber å: brenne for det de gjør og tar fullt ansvar for beslutninger, handlinger og resultater. Setter Kubens mål og oppgaver foran egne interesser være tett på, gi støtte og inspirere. gjennomføre de vanskelige samtalene og beslutningene følge opp helt til resultatet er nådd anerkjenne og belønne initiativ, riktig atferd og god innsats. Nyskapende Lederne på Kuben ser seg selv som: Kommuniserer behovet for endring og sikrer involvering i prosessen. Søker aktivt kunnskap, internt og eksternt Tar ansvar for egen læring og utvikling Deler kompetanse med andre. 28
29 Lederstandarder 2 Fleksibel Lederne på Kuben ser seg selv som: Positiv til forandringer og utfordringer En som kan leve med usikkerhet og har styrke til å ta modige beslutninger En som kan tilpasse seg forventinger fra bransjer og fag og tilpasse og endre egne planer. Samhandlende Lederne på Kuben etterstreber å : Være en medspiller Være ydmyke og be om hjelp Å kjenner seg selv og sine sterke og svake sider. Å forankrer prosesser med egen gruppe Å bidra til å gjøre medledere og ansatte gode Å fremme lagarbeid Å samarbeide aktivt med foreldre, andre skoler og bransjene 29
30 Lederstandarder 3 Ærlig? Forteller alltid sannheten Er direkte og konsekvent Skaper tillit Setter Kubens mål og oppgaver foran egne interesser.
31 Fra "Den tredje veis nyortodoksi" til "Den fjerde veis løsninger" Endring Kontroll Fra Detaljerte leveringsrutiner Byråkratisk, markedsrettet og faglig. Styring og utvikling Demokratisk og faglig Til Tillit Allmenhetens tillit Aktiv tillit Siktemålets fundamenter Mål Allmennhet Partnerskap Konkurransestyrte målbare normer. Foreldrevalg og levering av tjenester i lokalsamfunnet. Forretningsmessig og lettvint. Inspirerende, nytenkende og inkluderende oppdrag. Engasjert allmenhet og utvikling av lokalsamfunnet. Åpent og ansvarlig. Læring Tilpasset læring. Meningsfull læring og undervisning. Elever Gjenstand for undervisning og levering av tjenester. Engasjement og innflytelse Fagkunn-skapens prinsipper Lærerkvalitet Lærerorganisasjoner Faglig fellesskap Styrt av resultat og belønning. Forstyrende elementer, kjøpt og medgjørlig. Statistikkstyrt. Styrt av oppdrag og betingelser. Pådrivere for forandring Evidensbasert Sammenhengens Kataly-satorer Kvalitetssikring Ansvarssikring Mål Lederskap Laterale relasjoner Mangfold og sosial rettferd Ansvarliggjøring. Ved prøver for alle. Tilfeldige og påtvunget. Individuelt utviklet. Spredte nettverk Smalere prestasjonsgap og statistikkstyrte tiltak Ansvarlighet. Ved stikkprøver. Ambisiøse felles mål. Systematisk og bærekraftig. Nettverk + områdebasert samarbeid. Krevende og lydhør undervisning (Andy Hargreaves, Dennis Shirly) 31
32 Metodikk Klare verdier og standarder Kunnskapsoppbygning Intern læring Ekstern læring Skolevandre Veiledning/coaching videoveiledning Motivert til læring, TK 32
33 Fra endret atferd til endret resultat Endret voksenatferd Endret elevatferd Endret organisasjons resultater 33
34 Resultatledelse Bare resultatkrav produksjonstap 34
35 Relasjonledelse Bare relasjon produksjonstap 35
36 STANDARDER KUBEN
37 LEDERSTANDARDER OVERORDNET NIVÅ Som leder på Kuben skal du søke å: Etterleve Kubens verdier i alle deler i jobben din Styre etter de strategiske målene som UDE og skolen har utarbeidet Bidra til at alle du har ansvar for opplever mestring og får presise tilbakemeldinger som de kan vokse på Respekterer og motiverer andre, være lagspiller og skape effektive samarbeidsforhold Delta aktivt i beslutningsprosesser, være lojal mot beslutningen og bruke energi på gjennomføringen 37
38 Lederstandard Engasjert Lederne på Kuben etterstreber å: brenne for det de gjør og tar fullt ansvar for beslutninger, handlinger og resultater. Setter Kubens mål og oppgaver foran egne interesser være tett på, gi støtte og inspirere. gjennomføre de vanskelige samtalene og beslutningene Nyskapende Lederne på Kuben ser seg selv som: Kommuniserer behovet for endring og sikrer involvering i prosessen. Søker aktivt kunnskap, internt og eksternt Tar ansvar for egen læring og utvikling Deler kompetanse med andre. følge opp helt til resultatet er nådd anerkjenne og belønne initiativ, riktig atferd og god innsats. 38
39 Lederstandarder Fleksibel Lederne på Kuben ser seg selv som: Positiv til forandringer og utfordringer En som kan leve med usikkerhet og har styrke til å ta modige beslutninger En som kan tilpasse seg forventinger fra bransjer og fag og tilpasse og endre egne planer. Samhandlende Lederne på Kuben etterstreber å : Være en medspiller Være ydmyke og be om hjelp Å kjenner seg selv og sine sterke og svake sider. Å forankrer prosesser med egen gruppe Å bidra til å gjøre medledere og ansatte gode Å fremme lagarbeid Å samarbeide aktivt med foreldre, andre skoler og bransjene 39
40 Lederstandarder Ærlig? Forteller alltid sannheten Er direkte og konsekvent Skaper tillit Setter Kubens mål og oppgaver foran egne interesser.
41 ANSATTES MÅL FOR ETTERLEVELSE AV VERDIER OG STANDARDER Etterleve Kubens verdier og i alle deler av arbeidet Arbeider etter de strategiske målene og de standardene som UDE og skolen har utarbeidet Bidra til at alle elevene du har ansvar for opplever mestring og får presise tilbakemeldinger som de kan vokse på Mestre oppgavene du har og aktivt søke kunnskap og endre praksis Respekterer og motiverer andre, være lagspiller og skape effektive samarbeidsforhold Delta aktivt i beslutningsprosesser, være lojal mot beslutningen og bruke energi på gjennomføringen 41
42 42 Refleksjonspørsmål Klasseledelse vgs Østfold (Klasseledelse, Ogden 2013, Gyldendal) Er planen godt nok gjennomtenkt og gjennomarbeidet? Er den tilpasset gruppens fellsfokus? Er den tilpasset klassen og skolen den skal gjennomføres? Er den tilpasset lærernes motivasjon og kompetanse? Er målene nyttige og begeistrende? Er det sammenheng mellom status mål og tiltak? Er det tydelig hva som skal gjennomføres, og når? Er det tydelig hvordan endringer kan observeres, og hvem som skal kunne registrere dem? Hva kan fremme og hemme det videre utviklingsarbeidet
43 43 Hovedkomponenter klasseledelse Klasseledelse vgs Østfold (Klasseledelse, Ogden 2013, Gyldendal) Positive elev - lærer relasjoner Elevmedvirkning Positive lærerforventinger Funksjonelle regler og rutiner Proaktiv klasseledelse Høyt oppmerksomhetsnivå Strukturert undervisning og læringsaktiviteter Anerkjennelse og ros Effektiv evalueringspraksis Tiltak på lavest virksomme tiltaksnivå
44 44 Fortid - Nåtid - Fremtid Forstå Akseptere Stolt av Bevissthet Ståsted Håp/visjon Om fremtiden
45 45 Kontinuitet og fornyelse God historie 5% Trygg Forutsigbar Nåtid 15% Fremtids- Bilder som skaper Utvikling s-sug 80%
46 46 Utfordring: Møter Den umotiverte Eleven uten voksen identifisering Den instrumentelle læreren som mangler troverdighet som rollemodell
47 47 Se sammenhengen i at det jeg gjør nå har betydning for livet og fremtiden Sammenheng fortid Trygg nåtid basert på sammenhengende mestring Modell Imitasjon Identifisering med personer som en identifiserer seg med i nåtid og fremtid. utviklingssug
48 48 Utviklingssuget Visjon Mentale bilder Teamlæring Sammenheng Personlig mestring Autentiske modeller Evidensbasert kunnskapsbase
49 49 Noen påstander Sammenhengen mellom arbeidsliv og skole er i for stor grad brutt. Skolen blir instrumentell, abstrakt og fungerer dårlig som et sosialiseringssystem for elevene. Bransjene vegrer seg også for å involvere seg i opplæring/skole
50 50 Noen oppfordringer Elevene må i større grad oppleve sammenheng i livet, og bli motivert av å møte autentiske rollemodeller. Skolen må åpne seg for bransjer og næringsliv og slippe til produksjonslivets systembetingelser og representanter for yrkene. Bransjer og næringsliv må engasjere seg i opplæring og forstå samfunnsansvaret i et inkluderende samfunn.
51 51 Flere oppfordringer Det må gjøres attraktivt både kulturelt og økonomisk å samhandle skole arbeidsliv Det bør utvikles samarbeidsavtaler som i stor grad er forankret sentralt, men tilpasset lokalt. Det bør legges nasjonale planer og føringer på fellesansvaret for opplæring. Trekanten: næringsliv, arbeidstakerorganisasjoner og skole bør i større grad utnyttes og brukes som soialiseringsverktøy.
52 52 Vekslingsmodellen Med vekslingsmodellen menes et løp der opplæringen er organisert med vekselvise perioder i skole og lærebedrift. Vekslingsmodellen er et alternativ til hovedmodellen 2+2 (to år i skole og to år i lærebedrift) og som ble innført etter Reform- 94. Den integrerte opplæringen i skole og bedrift antas som en bedre modell, og gjør det enklere for eleven å se sammenheng mellom teori og praksis i læreløpet. Et viktig prinsipp er at elevene tidlig i utdanningsløpet skal få en større andel fordypning innen fagområdet de har valgt (lærefaget), og at opplæringen skal foregå på den læringsarenaen som er best egnet for opplæring i aktuelt tema/kompetansemål. Dette oppnås ved at eleven veksler mellom opplæring i bedrift og skole gjennom hele det fireårige opplæringsløpet
53 53 Regjeringens argumentasjon Vekslingsmodellen har flere fordeler i tillegg til de nevnte. Den integrerer opplæring i skole og bedrift på en bedre måte enn dagens modell og gjør det lettere å se dem i sammenheng. Oppdeling i mindre enheter vil også kunne gjøre det lettere å organisere opplæring for voksne med utgangspunkt i realkompetanse og rett til tilpasset opplæring. Dette forutsetter gode ordninger for realkompetansevurdering. Modellen gir også bedre muligheter til å kombinere jobb og utdanning siden opplæringen er organisert i mindre enheter
Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere. Thomas Koefoed Kuben vgs
Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere Thomas Koefoed Kuben vgs 2 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden. 1973 "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer eldre ungdom
DetaljerLæring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
1 Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 03.10.12 Thomas Koefoed Sogn vgs 2 Dagens innhold: Teori Refleksjon Praktisk tilnærming Utarbeidelse av egne mål og forventinger 3 Summeoppgave (4
DetaljerVeien til en lærende organisasjon. Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014
Veien til en lærende organisasjon Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer
DetaljerLedersamling Aust Agder
Ledersamling Aust Agder "økt læringsutbytte" Thomas Koefoed: Lillesand 17.09.13 2 implementering av standarder, TK Dagens læringsmål Å se og forstå skolen som et komplekst system. Å se og forstå de viktigste
DetaljerLæring som mål? Aust Agder: 17.03.14. Thomas Koefoed,
Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14 Thomas Koefoed, Læring som mål: (tilpasset læring som bringer hver enkelt så langt som mulig ut fra egne forutsetninger) Struktur Standarder Reaksjoner støtte Organisering
DetaljerUtfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer
Kurs Aschehoug TK 2 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer 3 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven 4 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Høye forventing til eleven modell
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerKlasseledelse. Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008. Hanne Jahnsen
Klasseledelse Nordisk konferanse 30. 31. oktober 2008 Hanne Jahnsen MÅLSETTING MED KLASSELEDELSE Produktiv arbeidsro tilpasset læringsaktivitetene Få mest mulig tid til læringsaktiviteter og undervisning
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerÅrsplan Hvittingfoss barnehage
Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis
DetaljerKvalitetsplan for Balsfjordskolen
Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
DetaljerVI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015
VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerIvaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund
Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerKVALITETSPLAN FOR SFO.
KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerHåndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
DetaljerSAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
DetaljerKurs Gyldendal Aust Agder: Thomas Koefoed Kuben vgs
Kurs Gyldendal Aust Agder: 23.01.14 Thomas Koefoed Kuben vgs 2 Oppgave Dere skal danne grupper på ikke mer enn åtte personer, gjerne fra samme skole. Drøft hvilke faktorer som har størst innvirkning på
DetaljerLederkonferanse 6 juni 2013. Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no
Lederkonferanse 6 juni 2013 Vigdis Galaaen vigdis.galaaen@hamar.kommune.no Lederens ansvar Strategier (veivalg for å nå mål og tilpasning til omgivelsene) Utfordringer (mål, midler, resultat) Muligheter
DetaljerÅ være trener for barn. Er et stort ansvar
Å være trener for barn Er et stort ansvar Struktur Respekt - for egen og andre sin tid Klare enkle/ forutsigbare regler Maks 3 regler som gjelder på trening Strukturen kan påvirkes av de som deltar,
DetaljerHelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
DetaljerLørenskog Idrettsforening
Lørenskog Idrettsforening DET HANDLER OM RESPEKT, IKKE SANT? Fair Play handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen! Verdigrunnlag I LIF har vi valgt tre verdier vi ønsker
DetaljerMellomlederopplæring i pedagogisk ledelse
Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerDet profesjonelle møtet med elever og foresatte
Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet
DetaljerTilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm 05.12.13. Thomas Koefoed,
Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm Thomas Koefoed, 2 Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Hvordan drive systematisk skoleutvikling? Metoder? Hvordan skape - og holde på - motivasjon
DetaljerKlasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerNORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
DetaljerMål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning
Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på
DetaljerPedagogisk Plattform
Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte
DetaljerHva er en god skole? Thomas Nordahl
Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning
DetaljerInklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11
Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerWEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter
DetaljerSammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023
Sammen om framtida! - arbeidsgiverstrategi Arendal 2023 Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å virkeliggjøre kommunens samfunnsoppdrag. Våre ansatte blir vist tillit og vet at gode resultater og utvikling
DetaljerFjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerSTANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.
STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE OG AKTIVITETSSKOLE MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring. INNHOLD: Ordensregler Mobbing Fellestiltak
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerFoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13
FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse
DetaljerHva kjennetegner de beste arbeidsplassene. Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work
Hva kjennetegner de beste arbeidsplassene Karrieredag organisasjon og ledelse, 2.nov 2012 Grete Johansen, Great Place to Work Great Place to Work Institute! Fokus på hva de beste gjør bedre! Samler de
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerOm videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %
Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerBarn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13
Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerKvalitet i møte med innbyggere og brukere
Kvalitet i møte med innbyggere og brukere Vi møter våre innbyggere og brukere med respekt, kunnskap og åpenhet Fornøyde innbyggere og brukere Brukerundersøkelser Tilbakemelding fra våre brukere Systematiske
DetaljerForeldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas
DetaljerRelasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS. Nina Kramer Fromreide
Relasjonsledelse VEIEN TIL SUKSESS Nina Kramer Fromreide Når er du i flytsonen? Hvor henter du din energi fra? Organisasjoner som produksjonssystemer. Relasjoner som motivasjonskilde for trivsel og læring
DetaljerSOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
DetaljerElever med atferdsvansker relasjon og tiltak.
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerHordaland Fylkeskommune
Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no
DetaljerPLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE
PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ØSTERSUND UNGDOMSSKOLE INNHOLD - Selvstendige elever - Ansvarlige elever - Empatiske elever - Samarbeidende elever - Selvhevdende elever HOVEDMÅL Elever som går ut av Østersund
DetaljerVerdibasert ledelse. HMS faglig forum 23.10.09
Verdibasert ledelse HMS faglig forum 23.10.09 Refleksjon(er) (bruk 1 minutt!) Hvilke problemstillinger rir deg akkurat nå! Hvordan har du det som menneske? Hvordan kan din leder støtte deg i dette arbeidet?
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerRelasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13
Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre
DetaljerDEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
DetaljerNETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012
NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir
DetaljerSøknad om læreplass i Asker kommune i.fag
Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag Personnummer 11 siffer Egne personopplysninger ( alle felt må fylles ut) Navn på søker Adresse Postnummer Sted Mobiletelefon Privattelefon E- postadresse Navn
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
DetaljerVeiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerBegrepet Ledelse og Lederrollen
Begrepet Ledelse og Lederrollen Hva vil jeg oppnå med min ledelse? Løse oppdraget og ta vare på mine menn Hvilke egenskaper bør en leder ha? Hvilke utfordringer kan en leder forvente? Viktige egenskaper
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2014-2017
VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...
DetaljerØstfold fylkeskommune. Skoleeier kunnskapsbasert praksis
Østfold fylkeskommune Skoleeier kunnskapsbasert praksis 1 Østfold fylkeskommune skoleeier kunnskapsbasert praksis Fylkestinget/de folkevalgte er skoleeier Fylkesrådmannen Tilrettelegger med styringsinformasjon
DetaljerÅrsplan for Hol barnehage 2013
Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,
DetaljerSTYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring
STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerVidereføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer
Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/
DetaljerLæringsledelse sett gjennom elevenes øyne:
Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir
DetaljerMarianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform
Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene
Detaljer«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO
«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind
DetaljerPALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer
PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen en innsats for barn og unge med atferdsproblemer Atferdssenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til at barn og unge med alvorlige
DetaljerSteinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk
2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerLedelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging
Ledelseskurs Del 2 Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Mål for Modul A Ledelse Hva mener vi med ledelse? Tanker om ledelse i praksis Tips til god møteledelse Hva er ledelse? LE
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerHvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og
Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerDU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene
DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere
DetaljerRelasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene
Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
DetaljerHva slags evner er nødvendig for å bygge opp et team med engasjerte medlemmer som jobber godt sammen?
Hva er min styrke og mine svakheter som leder? På hvilke område trenger jeg å forbedre meg? Hvordan kan jeg inspirere og motivere andre mot et felles mål? Hva slags evner er nødvendig for å bygge opp et
DetaljerVIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE
VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær
DetaljerEnhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1
Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser
DetaljerElevenes læringsmiljø
Elevenes læringsmiljø Hvordan kan skole og hjem dra i samme retning? Inger Bergkastet Fug-konferansen 2013 Mål for arbeidet Skape et læringsmiljø der alle 1. Føler seg trygge 2. Kan bruke tid på læring
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
Detaljer