Læring som mål? Aust Agder: Thomas Koefoed,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læring som mål? Aust Agder: 17.03.14. Thomas Koefoed,"

Transkript

1 Læring som mål? Aust Agder: Thomas Koefoed,

2 Læring som mål: (tilpasset læring som bringer hver enkelt så langt som mulig ut fra egne forutsetninger) Struktur Standarder Reaksjoner støtte Organisering (didaktikk) Rommet Undervisningen Oppmerksomheten Innhold Faglig sosialt Læringsmål: Faglig Sosialt 2

3 Elvens egenforventing Skolerelaterte faktorer Macro forutsetninger Hjemmerelaterte faktorer Kameratbaserte faktorer Egen forventing (1,44) Max læring utfra egne forutsetninger Individuelle faktorer 3

4 Maslow Selvaktualisering Respekt / selvverdi Sosiale behov/tilknytning/anerkjennelse Trygghet Oversikt Struktur Autoritet Forutsigbarhet Fysiologiske behov Brusetkollen ressurssenter, TK 4 14

5 Relasjon, et gjensidig forhold til et annet menneske (Bronfenbrenner) Maktperspektivet Modell Gjensidighetsperspektivet Imitasjon Dannelser av følelser Identifisering Brusetkollen ressurssenter, TK 5 14

6 Faktorenes med stor betydning: (Hattie 2009, 2012) Egenvurdering: (1,44) Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser: (0,90) Klare standarder for undervisning, microteaching: (0,88) Faglig diskusjon/interaksjon i dialogsform: (0,82) Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen: (0,75) En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer: (0,72) 6

7 Faktorer med mindre betydning (Hattie 2009, 2012) Åpen eller lukket undervisningsrom/landskap: (0,01) Nivådelte grupper: (0,12) Klassestørrelse: (0,21) Lekser: (0,29) Reduksjon av problematferd: (0,34) 7

8 Hattie: Skoleledere og lærere må skape skolemiljø, lærerværelser og klasserom der feiltagelser blir tatt imot som en læringsmulighet, der feil kunnskap og manglende forståelse blir verdsatt og korrigert, og der deltakerne kan føle seg trygge slik at de kan lære, gjenlære og utforske kunnskap og forståelse (p 239). 8

9 John Hattie feedback «the most powerful single influence enhancing achievement is feedback» støtte og oppmuntring korrigerende informasjon alternative strategier klargjøring av faglige ideer og begreper fasit eller løsningsforslag 9

10 God klasseledelse Læreren er presis til timen og har planen klar Læreren etablerer et positivt klima med arbeidsro Læreren er tydelig Læreren har forventinger til hver enkelt elev og kommuniserer dem Undervisningen har en tydelig struktur (organisering) Undervisningen er planlagt Tydelig faglige mål som er oppfattet av elevne Presise og positivt formulerte tilbakemeldinger på ønskede læringsaktiviteter Læreren tar ansvar for relasjonen til hver enkelt elev Klar avslutning og oppsummering implementering av standarder, TK 10

11 Tett oppfølging I skolen Elevene må på bakgrunn av sine læringsmål for perioder og timer, få tett oppfølging og tilbakemelding på egen fremgang Eleven må få oppfølgingssamtaler hvor trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært, er sentrale temaer Oppfølgingssamtalene må skje i dialog hvor elevene vurderer eget arbeid elevene bevisstgjøres på hvordan de lærer best elevene får vurdering/tilbakemelding fra lærer implementering av standarder, TK 11

12 Hvordan heve standarden på måten vi underviser og modellerer verdier og sosiale holdninger 12

13 Teamlæring Visjoner Mål Verdier Omforent forståelse Den enkeltes bidrag/handling mars 14 Thomas Koefoed

14 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Egenmotiv asjons modell og imitasjons læring verbal overtalelse 14

15 Forventinger om mestring (Bandura) Autentiske mestringsopplevelser Kontinuerlig læring og mestring med presise tilbakemeldinger Vikarierende erfaringer Modellæring Klassekammerater Arbeidskolleger Personer eleven identifiserer seg med Imitasjonslæring observasjonslæring 15

16 Forventinger om mestring 2 (Bandura) Verbal (sosial) overtalelse Viktig kilde for motivasjon Ikke som er erstatning for kunnskaper og ferdigheter Utgangspunkt i læringsforutsetningene For store krav skaper regresjon Fysiologisk tilstand Nevrobiologiske forutsetninger Fysiologiske forutsetninger 16

17 Modell for strukturen i miljøene (S. Størksen, Senter for atferdsforskning) Periferien Gråsonen Kjernen Thomas Koefoed 17 14

18 Forhold som skaper god motivasjon. (Terje Manger) Klare regler Gode relasjoner Klassen: Høy motivasjon Arbeidsro Alle er presise Godt forberedt undersvisning Godt skole/hjem samarbeid 18

19 Tiltak klassen Implementere: Omforente, klare og entydige regler, som er formidlet, forstått og lært. Bedre arbeidsroen Øke elevenes og lærernes ferdigheter i å være presise Bedre skole hjem samarbeid Øke og bedre undervisningsplanlegging. Klare logiske konsekvenser som er kjent på forhånd, og med konsistent gjennomføring. 19

20 Kompletterende roller Tema: "God oppstart" leder lærer elev Klar forventing til lærer om å følge rutiner for oppstart Skolevandring, (se på praksis) Coaching veiledning - refleksjon Følge rutiner for oppstart (undervisningstandard) Tydelig beskrivelse av elevstandard og rutiner i forbindelse med oppstart Forventer at elevene følger elevstandard med positiv forsterkning Effektiv håndtering av regelbrudd Kommer tidsnok Har med bøker, utstyr og verktøy Kommer raskt på plass (eks. 3 min.) Sitter rolig, uten å forstyrre, med avskrudd mobil og pc. Følger med på hva læreren sier. mars Thomas Koefoed

21 Skoleutvikling (lærende organisasjon) 21

22 Tredelt modell for skoleomfattende tiltak 10-15% 1-5% Indikerte tiltak (elever som viser alvorlig problematferd) Selekterte tiltak (elever med risiko for å utvikle alvorlig problematferd) - Intensiv undervisning i faglig og sosiale ferdigheter - Individuell plan - pedagogisk veiledning og kollega samarbeid - Tverretatlig samarbeid (wrap-around) - Atferdsendringer - Rusarbeid + - Intensiv undervisning i sosiale ferdigheter - Programmer for selvregulering, (megling og ART) - Voksne mentorer (tettere oppfølging) - Økt faglig støtte % Universelle tiltak (alle elever) - Undervisning i sosiale ferdigheter (elevstandarder) - Positiv, proaktiv disiplin (oppfølging) - Undervise skoleomfattende forventninger til atferd - Aktivt tilsyn og oppfølging - Systemer for positiv forsterking - Fast, rettferdig og korrigerende disiplin Thomas Koefoed 22 14

23 Fortid - Nåtid - Fremtid Forstå Akseptere Stolt av Bevissthet Ståsted Håp/visjon Om fremtiden 23

24 Kontinuitet og fornyelse God historie 5% Trygg Forutsigbar Nåtid 15% Fremtids- Bilder som skaper Utviklings -sug 80% 24

25 Visjoner (Fremtidshukommelse) 1 år 3 år 5 år 25

26 Thomas Koefoed 26 Lærende, systemisk organisasjon (Peter M. Senge) Felles visjon Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke. Mentale modeller Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller fremmer endring. Personlig mestring Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted, hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og analytisk. Teamlæring Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger. Kontekst (systemtenkning) Fokus på helhet og hvordan samspillet mellom de ulike delene påvirker og blir påvirket av hverandre mars 14

27 Fire stadier i læring 1. Ubevisst inkompetent 1. En fin tid på mange måter 2. Bevisst inkompetent 1. Her gjøre det vondt 3. Bevisst kompetent 1. verdensmestertendenser 4. Ubevisst kompetent 1. Psykologisk lik ubevisst inkompetent 27

28 Organisasjonslæring Her og nå Riktig tempo (omforent) Visjon utviklingssug Skape ny kunnskap Historie Eksisterende kunnskap 28

29 Teamlæring er mest effektivt når: (SAF) Ulike meninger utrykkes Bekymringer så vel som ideer kommer fram Teamets begrensninger og forhold som kan true teamet er bevisste Enkeltmedlemmers dyktighet settes pris på Kollektiv tvil usikkerhet settes pris på 29

30 Ledere som lykkes (SAF) (Day 2000, Fullhan 2001) Opptatt av relasjoner til andre Opptatt av profesjonell standard Søker ideer utenfra Følger med på skolens resultater 30

31 Lederatferd (SAF) Transaksjonell Basert på bytteteori og motivasjon ved belønning. Er vanligvis nok for å holde status quo. Når målene, men uten å strekke ansatte slik at de utvikles Transformerende Opptatt av utvikling og endring hos personer og grupper. Fremheves som viktig for å lykkes med endring Skaper vekst hos ansatte og øker deres engasjement ved å heve deres mål 31

32 Transformerende ledelse (SAF) Tre dimensjoner Karismatisk ledelse: leder er rollemodell for å inspirere, utvikle visjoner, høyne mål og spre optimisme Intellektuell stimulering: Graden av leders visjon og atferd som øker ansattes forståelse av problemer de møter Individfokus: I hvilken grad leder behandler ansatte som enkeltpersoner og hvor mye oppfølging han gir 32

33 Georg Bernard Shaw: Det er det som er den virkelige gleden i livet, det å bli brukt i en hensikt som du erkjenner som mektig å være en kraft i naturen og ikke bare en feberaktig og egoistisk liten klump av uro og plager som klager over at verden ikke vier seg til å gjøre deg lykkelig. 33

34 Peter M. Senge: Mennesker med en høy grad av personlig mestring har flere grunnleggende egenskaper felles. De føler at det er en spesiell hensikt bak deres visjoner og mål. For en slik person er en visjon et kall snarere enn bare enn en god idé. De føler at de er ledd i en større, kreativ prosess som de kan påvirke, men ikke kontrollere på egen hånd.. Det er en kontinuerlig lærende tilstand. De kommer aldri frem. De er fullstendig klar over sin uvitenhet, inkompetanse og vekstområder, og samtidig en dyp følelse av selvtillit. 34

35 Suksesskriterier for kvalitet: Bli omforent om hva som skal observeres 6-7 avtalte, men uanmeldte besøk/observasjoner av ca. 5 min. varighet hos læreren Observere bare gjennomføring av avtalte standarder/kjennetegn for hva som er god praksis Observasjonsperiode 4-7 uker? Gjennomføre utviklings/oppfølgingssamtale med læreren, (coaching) Alle lærere skal være med 35

36 Kvalitetsutvikling gjennom Skolevandring og oppfølgingssamtaler Hvilke lederverktøy kan vi bruke i skolevandring? Observasjon Løftmetodikk Coaching/Veiledning Reflekterende samtaler oppfølgingssamtaler 36

37 Fire stadier i læring 1. Ubevisst inkompetent 1. En fin tid på mange måter 2. Bevisst inkompetent 1. Her gjøre det vondt 3. Bevisst kompetent 1. verdensmestertendenser 4. Ubevisst kompetent 1. Psykologisk lik ubevisst inkompetent 37

38 Fire stadier i læring Ubevisst inkompetent selvaktualisering Bevisst inkompetent Ubevisst kompetent Bevisst kompetent 38

39 Å komme i gang noen råd Understrek at Skolevandring med sine 5 minutters observasjonsrunder har utvikling og veiledning, ikke kontroll og evaluering som formål Gå gjennom hovedpunktene i observasjonsskjemaet og fortell hvordan og hvorfor disse er valgt Si fra til lærerne om at du/dere vil notere det du ser/hører for å huske Info til elevene Tidsplan Øremerk to til tre timer i uken de ukene du skal skolevandre Planlegg for ulike settinger hos læreren Observasjon Skriv ned det du ser: beskrivende utsagn, hva du så, hva som faktisk skjedde.. Unngåtolkninger (det var bråk.. og bra ok fint osv.) Tilbakemelding til lærer Underveis: kun generelt (respekt) Viktigst: gjennomføringskraft 39

40 Hvorfor skolevandring? Generelt: Skolevandring er enkelt og tidseffektivt. Skolevandring bidrar til å øke kvaliteten på støtte og veiledningsarbeid leder gjør overfor den enkelte lærer For leder: Gi nødvendig innsikt i reell praksis på egen skole Gi bakgrunn for relevant og konstruktiv dialog med lærer om praksis Identifiserer behov for kompetanseutvikling i hele eller deler av personalet For lærer: Blir sett av leder på egen arena Får oppfølging fra leder basert på praksiskunnskap. Bidrar til økt profesjonalitet 40

41 Oppfølgingssamtalen -Løsningsfokus Løsningsfokus Etisk dimensjon Vi har en moralsk plikt til å holde oss til mennesker på en måte som styrker dem Mennesket forandrer seg ikke i et «negativt felt» må gjennomføres med respekt og verdighet «Gro Johnsrud Langslet» 41

42 Hvordan bidra til handling og resultat? Få fram handlinger som er selvmotivert Stimuler til alternative handlinger hvis det du gjør ikke det fungerer. Forpliktelse, bedre med én handling enn ti planer Sørg for at du blir informert om handling og resultat Bevisstgjøring på hindringer hva kan komme i veien og hva kan du da gjøre Få medarbeideren til se konsekvenser av ikke å handle eller hva handling kan gi av positive resultater Trening på å sette handlingen inn i et større perspektiv 42

43 Tilbakemeldinger fra lærere Generelt: svært positivt Vi skjerper oss og det driver oss fremover Synes det er fint rektor ser hva som skjer i klasserommet Dette er naturlig, er vant til å ha andre inne Lurer på hva jeg kan tilføre dem, men positive etter oppfølgingssamtalen Ser gjerne at veilederen kommer oftere Veilederen synes det er fint å se hva som skjer 43

44 Tilbakemeldinger fra lærere Lettere å ha konstruktive medarbeidersamtaler Noen føler det skummelt, kontroll Skeptisk i forkant, positive etter samtalen Utelukkende positivt, godt å reflektere Har blitt mer bevisst lærerrollen min Hadde sett mer enn jeg trodde Noe angst i starten, dempet ned etter hvert Godt å få reflektere omkring egen praksis Mer respekt for lederen 44

45 Læringspyramiden 5 % forelesning 10 % Lese selv 20 % Audio - visuelt 30 % Demonstrasjon 50 % diskusjon 70 % Learning by doing 90 % undervise andre Kilde : Johnson, David, Johnsen 45

Veien til en lærende organisasjon. Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014

Veien til en lærende organisasjon. Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014 Veien til en lærende organisasjon Thomas Koefoed Kongsvinger 9. april 2014 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer

Detaljer

Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm 05.12.13. Thomas Koefoed,

Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm 05.12.13. Thomas Koefoed, Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Lillestrøm Thomas Koefoed, 2 Tilpasset og inkluderende skoleutvikling Hvordan drive systematisk skoleutvikling? Metoder? Hvordan skape - og holde på - motivasjon

Detaljer

Videregående konferansen 2013 motivert til læring. skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed:

Videregående konferansen 2013 motivert til læring. skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed: Videregående konferansen 2013 motivert til læring skolens muligheter til å utvikle morgensdagens arbeidstakere Thomas Koefoed: Bronfenbrenners hypotese om fremtiden, ved mangel på modeller i skolen "Hvis

Detaljer

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer

Utfordring: Møtes. Umotivert elev. Umotivert lærer Kurs Aschehoug TK 2 Utfordring: Møtes Umotivert elev Umotivert lærer 3 Målet Møte Den motiverte lærer Motiverer eleven 4 Motivasjon Autentisk mestring fysiologisk tilstand Høye forventing til eleven modell

Detaljer

Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere. Thomas Koefoed Kuben vgs

Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere. Thomas Koefoed Kuben vgs Skolens muligheter til å utvikle morgendagens arbeidstakere Thomas Koefoed Kuben vgs 2 Bronfenbrenners hypotese om fremtiden. 1973 "Hvis den nåværende tendensen fortsetter, hvis vi forhindrer eldre ungdom

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning Få i gang refleksjon rundt egen praksis og skolens praksis rundt samarbeid og læring Få tips/verktøy som kan anvendes på

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen

Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen TEMA: ungdomstrinnet Hvordan skoleleder kan styrke leseopplæringen i ungdomsskolen n av anne gry carlsen teigen Fem sentrale kjerneområder for å utvikle god praksis for leseopplæringen innenfor en lærende

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo Kongressenter, Oslo, 26.08.2014 «God sosial og faglig læring»: Læringsledelse og læringskultur En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Kursdag: Sam Eyde vgs Arendal. Thomas Koefoed,

Kursdag: Sam Eyde vgs Arendal. Thomas Koefoed, Kursdag: Sam Eyde vgs Arendal Thomas Koefoed, 12.11.13 Hva skal til for å lykkes i nettverksarbeid? Møte et behov Tydelighet på hva som skal spres Mulighet for å «oppfinne» ideen på nytt Lage strukturer

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14

At arbejde evidensbaseret. Thomas Nordahl 27.11.14 At arbejde evidensbaseret Thomas Nordahl 27.11.14 Innhold Hva er evidensbasert kunnskap? Fra evidensbasert kunnskap til praksis. Utfordringer i ledelse ved anvendelse av evidensbasert kunnskap. Senter

Detaljer

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1

Visible Learning av John Hattie. Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Visible Learning av John Hattie Terje Kristensen, ILS, UiO 1 Kreditering Et sammendrag på grunnlag av et arbeid som høgskolelektor Svein Hoff ved Høgskolen i Bergen har gjort, og en debatt som foregikk

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Ledelse og utvikling av Tiurleiken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Ledelse og utvikling av Tiurleiken skole Ledelse og utvikling av Tiurleiken skole Jarle Sandven, rektor Aslaug Gravdal, ass rektor Tiurleiken skole 14.08.2014 Ledelse og utvikling av Tiurleiken skole Hva har vi gjort? Hvordan har skolen utviklet

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din skole Om du vil ha et nysgjerrig og entusiastisk læringsmiljø og styrke dine elevers selvfølelse gir deg konkrete tips om hvordan du kan få nettopp

Detaljer

Dialogen som pedagogisk verktøy

Dialogen som pedagogisk verktøy Sal A Dialogen som pedagogisk verktøy Per Garmannslund, Høgskolen i Agder (HiA) Forum for trafikkpedagogikk 1 Dialogen som pedagogisk verktøy Dialog i undervisning? Dialog i betydning å gjøre felles gjennom

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

NY GIV FYR 7. MARS 2013. Tore Skandsen, IMTEC

NY GIV FYR 7. MARS 2013. Tore Skandsen, IMTEC NY GIV FYR 7. MARS 2013 Tema for dagen Spredning Bærekraft Konsekvenser for eget fylke Oppdrag for FYRkoordinatorene å samle egne kolleger og kolleger fra de øvrige skolene i fylket med yrkesfaglig utdanningsprogram

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din Videregående skole

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din Videregående skole Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din Videregående skole Om du vil ha et nysgjerrig og entusiastisk læringsmiljø og styrke dine elevers selvfølelse gir deg konkrete tips om hvordan du

Detaljer

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage

Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage Challenging Learning Process Kompetanseutvikling for din barnehage Takk for alle de kloke ord og for en frigjørende måte å beskrive dagen i en barnehage på og de mange muligheter vi har for å skape mer

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning... 13 Det helhetlige mennesket... 13 Helheten er mer enn summen av delene... 14 Integrasjonsprosessen... 16 Gjøre hverandre bedre... 17 Kommunikasjonsprosessen... 18 Betydningen av mestring...

Detaljer

Fra Bloom til en skole i full flor

Fra Bloom til en skole i full flor Fra Bloom til en skole i full flor Hauge skole Hva skulle vi barna gjort om lærerne jobbet? JONAS 7 ÅR Rektor Inspektør Mål for vår tildelte halvtime Etter forelesning skal du ha et bilde av hvordan vurdering

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune

Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune HiNesna 13.11.09 FUTIL Fra undervisning til læring Prosjektsamarbeid mellom Hauknes og Ytteren b.skoler Rana Kommune SKOLENE I SAMARBEID Ytteren skole: 280 elever 26 lærere 11 assistenter 3 i administrasjon

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015

VI VIL SE STJERNER. Apeltun skole. Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 VI VIL SE STJERNER Apeltun skole Møte med trinnkontaktene 11.03.2015 Mestring Den viktigste av alle pedagogiske oppgaver er å formidle til meg at jeg er i stadig utvikling, slik at jeg får tillit til mine

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen Hva er PALS? Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) Anne Arnesen & Wilhelm Meek-Hansen, Atferdssenteret Mål for presentasjonen Gi et overblikk over PALS-modellens mål, innhold og

Detaljer

Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og lærerens praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats framstår som en av de mest avgjørende faktorene for elevenes læringsutbytte i skolen

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

Innlæring og relæring av disse forventningene

Innlæring og relæring av disse forventningene Til de tre reglene er det knyttet en del forventninger. De er vist på regelmatrisene. Innlæring og relæring av disse forventningene må tas opp igjen hver høst. Relæring av forventningene skjer også ved

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK:

Medarbeidersamtalen. Følgende utfordringer har vært drøftet sentralt i VFK: Medarbeidersamtalen Mal for medarbeidersamtalen er utviklet av en partssammensatt arbeidsgruppe og vedtatt av DLG skoleåret 2009/2010. Malen er tilpasset Horten videregående skoles arbeid med den profesjonelle

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer

2007 - Gullet kom hem. Suksessfaktorer 2007 - Gullet kom hem Suksessfaktorer Når forandringens vind blåser, setter noen opp levegger. Andre bygger vindmøller. 70 000 hyller Brann på festplassen Alt vi gjør som og sier som ledere, medarbeidere

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE

STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology

Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling. Tipping Point Methodology Lederkvalitet og utvikling Samspill mellom toppledelse og HR skaper kvalitativ utvikling Utvikling Hva er utvikling? forbedring, framgang, prosess, vekst, forløp Utvikling krever at noe endres; noe tilføres

Detaljer

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1

Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis. Roy Asle Andreassen 1 Aksjonslæring en gjennomføringsplan i praksis 1 Hva var egentlig utgangspunktet de overordnede målsettingene? På skolenivå: «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanning, skolebasert

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Oppstartsamtale for ny lærer

Oppstartsamtale for ny lærer Oppstartsamtale for ny lærer Innhold 1 Praktisk informasjon 1 2 Formål med oppstartssamtalen 1 3 Samtalen 2 3.1 Skolens visjon og mål 2 3.2 Ledergruppens rolle 2 3.3 Din lederrolle 2 3.4 Arbeidsmål 2 3.5

Detaljer

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15 Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer