Kongsvinger kommune. Årsmelding Årsberetning Årsregnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kongsvinger kommune. Årsmelding Årsberetning Årsregnskap"

Transkript

1 Kongsvinger kommune Årsmelding Årsberetning Årsregnskap 2007

2 2

3 1. Året 2007 tilbakeblikk... 5 Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst... 5 Dette går itte eller gjør det det Organisasjon... 9 Politisk organisering... 9 Administrativ organisering Måloppnåelse Samfunn Hva området omfatter Status - nøkkeltall Viktige resultater og hendelser i Utfordringer Oppvekst Status nøkkeltall Viktige resultater og hendelser i Utfordringer Velferd Hva området omfatter Status - nøkkeltall Viktige resultater og hendelser i Utfordringer Medarbeidere og organisasjon Nøkkeltall Arbeidsmiljø Kompetanse Likestilling Utfordringer medarbeidere og organisasjon

4 8. Økonomi Årsberetning Innledning Regnskapsprinsipp Investeringsregnskap Finansforvaltning Nøkkeltall Veien videre - perspektiv Utfordringer økonomiområdet Skjemadel Økonomisk oversikt drift Økonomisk oversikt investering Økonomisk oversikt balanse Regnskapsskjema 1A drift Regnskapsskjema 1B driftsregnskap Regnskapsskjema 2A investering Regnskapsskjema 2B investering Note 1 Endring arbeidskapital Note 2 - Pensjonsforpliktelser Note 3 Garantiansvar Note 4 Fordringer og gjeld til kommunale foretak Note 5 Aksjer og andeler Note 6 Avsetninger og bruk av avsetninger Note 7 Kapitalkonto Note 8 Selvkost Note 9 Likviditetsreserve Note 10 Udekkede investeringer Note 11 Overskudd/underskudd drift Note 12 Avdrag på gjeld Note 13 Gjeldsforpliktelser Note 14 Anleggsmidler Note 15 - Investeringsoversikt Note 16 - Leasing

5 1. Året 2007 tilbakeblikk Kongsvinger kommune - Årsregnskap og årsberetning 2007 Året 2007 kan i etterkant vise seg å være et merkeår for Kongsvinger året hvor: Kommunestyret enstemmig vedtok vekst i befolkning og næringsliv, som en hovedstrategi for videre utvikling av kommunen Kommunestyret vedtok en Strategisk næringsplan med en forpliktelse om årlig tilføring av 5 millioner kroner over kommunebudsjettet Kommunestyret vedtok en Sentrumsplan en ny rammeplan for aktiv og framtidsrettet utvikling av byens sentrale områder Kongsvinger fikk sin sterkeste befolkningsvekst siden 1981 med 125 nye innbyggere Kommunen betalte ned 17 millioner av tidligere akkumulert underskudd og har stø kurs ut av ROBEK Men 2007 var også året da: Helsetilsynet reagerer skarpt på at overbelegget ved sykehjemmene synes å være av permanent karakter En rekke brukere får medhold i sine klager til Fylkesmannen på at kommunen tilbyr mangelfulle tjenester innenfor flere områder som eldreomsorg, funksjonshemmede, sosiale tjenester og barnevern Saksbehandlingstiden innenfor enkelte områder for areal- og utbyggingssaker er uforsvarlig lang Ett 10-talls enheter hadde et overforbruk i budsjettet på 15 millioner kroner. Dette førte til at Kongsvinger kommune i 2007 fikk et negativt driftsresultat på 6 millioner Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst er Kongsvingers nye overordnede mål for kommunens utvikling: Vekst fordi vekst må til for å opprettholde verdiskaping, næringsaktivitet, bosetting og det økonomiske grunnlaget for kommunens velferdstjenester Regionsenter fordi kommunen betyr også mye for omlandskommunene når det gjelder sysselsetting, service- og tjenester og kulturopplevelser Handlekraftig fordi det er bare kloke strategier sammen med konsekvent og handlekraftig gjennomføring som gir resultater. Som by og regionsenter er Kongsvinger i stadig konkurranse med andre byer og regionsentre på Østlandet om folks valg av bosted og næringslivets søken etter gunstige lokaliseringer for næringsvirksomhet. I forbindelse med valg av langsiktig samfunnsutviklingsstrategi, satser Kongsvinger bevisst på å bli en integrert del av den funksjonelle hovedstadsregionen. Gjennom gode samferdselsløsninger til/fra Oslo- og Gardermoen-området, skal Kongsvinger kunne trekke på det utdannings-, arbeid- og kulturtilbud som er i hovedstadsområdet samtidig som Kongsvinger selv skal kunne tilby gode bomiljøer, attraktive arbeidsplasser, forutsigbare velferdstjenester og gode fritidsopplevelser. 5

6 Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Utdanning Næringsutvikling Strategi 1:Befolkningsvekst Byutvikling Infrastruktur Attraktivitet Strategi 2: Et godt og forutsigbart tjenestetilbud Barnehagegaranti Omstilling pleie/omsorg Læringsstrategi for skolene Strategi 3: Et godt arbeidsmiljø i en profesjonell organisasjon Lederskap Medarbeiderskap Strategi 4: Sunn kommuneøkonomi Ut av ROBEK 2 % netto driftsresultat Et mer rettferdig kommunalt inntektssystem Figuren - i form av et strategikart, viser hovedelementene i Kongsvingers strategi for å skape et handlekraftig regionsenter i vekst. Befolkningsvekst er både et mål og en strategi for annen vekst såkalt bosettingsdrevet vekst. Andre sentrale elementer er næringsutvikling, by- og sentrumsutvikling, forbedret samferdselsinfrastruktur mot Oslo og arbeid med styrket kompetanse og økt markedsføring og attraktivitet. I utvikling av Kongsvinger-samfunnet må kommunen søke brede partnerskap for å lykkes. Følgende partnerskap er etablert i 2007 eller er under etablering: Utbygging av nye sentrum videregående skole, bibliotek og bypark. Partner: Hedmark fylkeskommune (etablert før 2007) Utvikling av Kongsvinger Kunnskaps- og Næringssenter AS tidligere fagskolen på Rasta. Partnere: Hedmark fylkeskommune, Utstillingsplassen AS, Entra AS, Rimfeldt Eiendom AS Kongsvinger Park AS utvikling av rådhusområdet, kulturhus, svømmehall. Partner: KB-gruppen Kongsvinger AS Kongsvinger Arrangement AS. Selskap for å akkvisisjon, utvikling og gjennomføring av større arrangement. Partnere: Grue kommune, Team Finnskogen AS, Gandalf AS, Glåmdalen AS m.fl. Kongsvinger Sportsanlegg AS. Et partnerskap med KIL og idretten om utvikling av Gjemselund stadion og etablering av ytterligere moderne anlegg for blant annet fotball på Tråstad og Holt Samhandlingsprogram for Glåmdalen innenfor områdene kompetanse, næringsutvikling, samferdsel og attraktivitet. Partnere: De seks andre Glåmdalskommunene, regionrådet, Hedmark fylkeskommunen og regionens næringsliv v/nho Innlandet 6

7 Tjenestetilbudet i Kongsvinger er presset som følge av de økonomiske rammevilkår og store omstillinger i tjenestene de siste årene. Det rettes sterkt fokus mot de store tjenestene som barnehager, skoler og eldreomsorg med sikte på å skape et forutsigbart og godt tilbud innenfor disse områdene. Det gjøres en kjempeinnsats i tjenestene hver dag. Sett i forhold til forventinger og lovfestede standarder, er det behov for ytterligere ressurser. Disse ressursene har ikke kommunen i dag. Organisasjonen begynner etter hvert å bli sliten av mange omstillinger og knappe rammer i forhold til behov og faglige ambisjoner. Det jobbes godt med oppfølging og forebygging av sykefraværet selv om det fortsatt er høyt. I 2007 er det gjennomført 3 pilotprosjekter for utvikling av medarbeiderskap som skal videreføres til hele organisasjonen de nærmeste årene. En stor utfordring i årene framover blir rekruttering av gode ledere som er villig til å stå i spenningsfeltet mellom behov og ressurser, medarbeidere og overordnet ledelse, lokal politikk og nasjonale rettigheter. Økonomi er et stadig tilbakevendende tema når kommuner diskuteres. Det framlagte forslaget til forbedringer i det kommunale inntektssystemet Sørheim-utvalget viser at Kongsvinger kommune kun har 91 % av de frie inntekter (skatt og rammetilskudd) som andre kommuner med samme utgiftsbehov har. Med normalt inntektsnivå burde derfor Kongsvinger kommune hatt millioner ekstra å rutte med. I 2007 har Kongsvinger brukt 17 millioner av sine frie inntekter til nedbetaling av tidligere års underskudd. Det gjenstår nå bare 4,7 millioner å tilbakebetale i Fra 2008 innføres muligheten for at den enkelte enhet (skole, sykehjem) skal kunne framføre mindreforbruk på eget budsjett til etterfølgende år. På samme måte innføres krav om inndekking av merforbruk. En mer konsekvent budsjettdisiplin basert på tildelte nettorammer fra kommunestyret, er eneste mulighet vi har til å få kontroll med den økonomiske situasjonen og gjøre kommunens virksomhet politisk styrbar. Dette går itte eller gjør det det. Kongsvinger har nå lagt en strategi knyttet til vekst og at vekst i befolkning og næringsliv også skal dra den kommunale økonomien ut av hengemyra. Vekst målt som befolkningsvekst er både et mål, en strategi og en resultatindikator. Strategien er enkel, men likevel offensiv og fylt med risiko hvor kommunen alene langt fra kontrollerer alle elementene som skal til for å lykkes. Alternativet til vekst er stagnasjon eller tilbakegang. Og med kontinuerlig kutt og nedbygging av tjenestetilbudet. Selv om 2007 ga 125 nye innbyggere, er det vanskelig å si om dette er ledd i en ny trend. Endringer i arbeidsmarkedet og lavere økonomisk veksten kan fort føre oss tilbake til ny stagnasjon. Vekststrategien er imidlertid krevende i den forstand at det må brukes både menneskelig og økonomiske ressurser til å jobbe langsiktig med samfunnsutviklingen i en situasjon der tjenestene og organisasjoner skriker etter mer ressurser. Vi må altså skape, før vi kan fordele. Samtidig er det slik at veksten også etter hvert vil skape behov for nye tjenester. Barnehager må bygges ut videre, flere av våre skoler er på bristepunktet og må utvides, kulturtilbudet må bli bedre og vi får stadig flere eldre. Men du og du, hvor mye mer gøy det er å være med å bygge ut og opp enn å legge ned og skjære bort. Kongsvinger 26. mars 2007 Oddbjørn Vassli (rådmann) 7

8 8

9 2. Organisasjon Politisk organisering Kongsvinger kommune - Årsregnskap og årsberetning 2007 Etter valget høsten 2007 har Kongsvinger kommune hatt følgende politiske organisasjonsstruktur: Klagenemnd (5) Kommunestyret - 33 Kontrollutvalg 3 (+2) Formannskap 9 Komité Oppvekst 7 Komité Helse/ omsorg 7 Komité Næring/ kultur/miljø 7 Planutvalg 9 Rådmann De sentrale politiske posisjonene ivaretas av: Ordfører Arve Bones Varaordfører Pernille W. Egeberg Leder komite Oppvekst Anne Jess Leder komité Helse/omsorg Svein Bjørklund Leder komité Næring/kultur/miljø Øystein Østgaard Leder planutvalg Øystein Østgaard Leder kontrollutvalg Geir Tjugum Leder klagenemnd Stig Holm Administrativ organisering Også den administrative organiseringen har vært justert flere ganger. Fra er den slik (for nærmere informasjon vises til : Rådmann Kommunalsjef Samfunn Kommunalsjef Oppvekst Kommunalsjef Velferd Økonomienheten Samfunn Organisasjonsenheten Service- og kommunikasjon Samfunn Oppvekst Velferd Selskap/partnere Teknisk forvaltning Brandval skole Amundheimet barnehage Tjeneste- og velferdsenheten KKE KF GIR IKS Kultur- og fritidsenheten Langeland skole Brandval barnehage Hjemmebaserte tjenester GIVAS IKS GIB IKS Marikollen skole Langeland barnhage Roverudhjemmet GIV IKS GPPS IKS Vennersberg skole Lunden barnehage Langelandhjemmet EK Skog IKS Glåmdal Revisjon IKS Austmarka bu-skole Marikollen barnehage Austmarka omsorgsenhet Glåmdalssekretæren IKS Kongsvinger Svømmeanlegg AS Roverud bu-skole Vennersberg barnehage Holt bofellesskap HDO Aktør AS Eskoleia AS Holt ungdomsskole Vangen barnhage Helse Kongsvinger Park AS Kongsvinger Kunnskapspark AS Tråstad ungdomsskole Barn/unge Aktivitets- og bistandsenheten Vekstsenteret AS Skyrud Demenssenter AS Sosialenheten/NAV Kongsvinger Boligstiftelse Høgskolestiftelsen 9

10 10

11 3. Måloppnåelse 2007 Kongsvinger kommune - Årsregnskap og årsberetning

12 Måloppnåelse 2007 Systemskifte Det er grunn til å si at arbeidet i 2007 har vært like mye preget av målsettinger og strategier som ble fastsatt gjennom behandlingen av Strategiplanen , som budsjettet og målene for 2007 fastsatt av kommunestyret høsten Grunnene til dette er flere: Skifte av rådmann med inngåelse av resultatavtale med noen andre fokus enn hva budsjett 2007 la til grunn Kommunestyrets skifte av strategi fra Vårt produkt godt omdømme til Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Overgang fra tradisjonell målstyring til balansert målstyring Kommunestyrevalget høsten 2007 med etablering av Kongsvinger-erklæringen og ny flertallskonstellasjon Nedenfor gis en oversikt over de viktigste målene som ble vedtatt av kommunestyret i møte med oppnådde resultater. Det synes å være stor kontinuitet i retningen for kommunens utvikling fra budsjett 2007 til ny strategiplan for Mål 1: Styrke Kongsvinger som regionsenter Resultater Mål Etablere et regionalt kulturområde med Kroa, Rådhusteatret med to nye saler, svømmehallen, storhallen, byparken, ny videregående skoleog folkebibliotek og kulturskolen som sentrale bestanddeler Ambisjonen forsøkes realisert gjennom etableringen av Kongsvinger Park AS. Oppstart prosjektering kulturhus utsatt Gjennomføre 1-2 kulturarrangement som får nasjonal oppmerksomhet Videreutvikle Kongsvinger festning og Øvrebyen som er kulturhistorisk miljø og jobbe for å få inn aktiviteter disse stedene som ledd i å øke profileringen av Kongsvinger Vitalisere Kongsvinger som kompetanse og næringssenter Forsterke Kongsvingers rolle som regionens arbeids-, bo- og oppvekstsenter ved å tilrettelegge for økt tilflytting, flere arbeidsplasser og et godt oppveksttilbud Følge opp sentrumsplanen i samarbeid med private og offentlige aktører for å sikre et levende og attraktivt sentrum Bygge ut Sentrum videregående skole, nytt parkområde og nytt skole- og folkebibliotek Rally VM arrangert februar 2007 Beslutning om økonomisk støtte til regionfinale i Melodi Grand Prix fra Kongsvinger februar 2008 Forprosjekt for Øvrebyen gjennomført. Reguleringsplan Øvrebyen utsatt Vedtatt strategisk næringsplan med kompetanse og næringsutvikling som innsatsområder Kongsvinger Kompetanse og Næringssenter AS arbeider målbevisst Kommunens rolle som regionsenter står sentralt i ny vekststrategi Økt vekt på regionalt samarbeid. Ordføreren i Kongsvinger er ny leder av regionrådet. Regionalt samhandlingsprogram under forberedelse Sentrumsplanen endelig vedtatt august 2007 Byggeprosjektet startet opp som planlagt og ferdigstilles før jul

13 Mål 1, forts: Styrke Kongsvinger som regionsenter Mål Resultater Vurdere å utvikle et moderne svømmeanlegg i Inngår i Kongsvinger Park AS samarbeid med privat sektor Utvikle Glommas fortrinn bla. gjennom strandpromenader, aktiviteter og tilgjengelighet Møllebrua åpnet før jul 2007 Arbeide med merkevare- og omdømme-bygging Ingen aktivitet som et ledd i markedsføring av Kongsvinger Styrke Kongsvinger som kommunikasjonsknutepunktransport på tog Ferdigstilling av utredningen Gods- Lansering av Skandinavia-krysset Forberedende arbeid til NTP Vedtatt reguleringsplan for Riksveg 2 Kongsvinger- Slomarka Mål 2: Styrke tilbudet til barn og unge Mål Resultater Etablere et felles verdigrunnlag som skal gjennomsyre måten hele organisasjonen jobber for Ikke fulgt opp barn og unge etter modell for Skive kommune Tilby alle som ønsker det barnehageplass i Kongsvinger kommune har full barnehagedekning etter statens defini- Kongsvinger kommune i løpet av 14 dager fra søknaden er mottatt sjon. Men kommunen er ikke i stand til gjennom hele året å innfri 14- dagers løftet Styrke skole og barnehage gjennom en felles plattform og la den enkelte skole og barnehage få utvikle sin egenart Gi den enkelte elev bedre forutsetninger for å lykkes gjennom å legge kunnskapsløftets målsettinger til grunn. Øke ressursbruken pr. elev i skolen opp mot gjennomsnittet for KOSTRAgruppe 8 Ivareta barn med spesielle behov gjennom koordinert innsats Tilbud om gratis lokaler til barn og unge under 19 år Læringspolitisk strategi for skole og barnehager ble vedtatt våren 2007 Det arbeides med gjennomføring og kompetanseutvikling av ansatte knyttet opp mot kunnskapsløftet. Ingen relativ økning i ressursbruk i skolen Ikke utarbeidet plan for rehabilitering av skolebygg Iverksatt arbeid mht. utarbeidelse av forprosjekt for forebyggende enhet barn og unge Tidligere praksis videreført Mål 3: Effektivisere drift og forvaltning av kommunen Resultater Mål Vurdere å etablere et kommunalt eiendomsforetak Endre innrettingen av omsorgstjenestene i samsvar med de vedtak som fattes i omsorgsplanen Opprettelse av kommunalt eiendomsforetak vedtatt forberedende arbeid gjennomført. Med oppstart fra Omstilling i pleie og omsorg påbegynt. Ny ekstern analyse gjennomført høsten 2007 (Devoldrapporten) Mål for omstillingen vedtatt desember

14 Mål 3: Effektivisere drift og forvaltning av kommunen Mål Resultat Ha administrasjonsutgiftene på samme nivå Administrasjonsutgiftene ligger fortsatt 6 % over sammenligningsgrup- som gjennomsnittet av de kommunene som Kongsvinger sammenligner seg med pen (2957 kroner pr. innbygger mot 3154) Påbygge/ombygge Rådhuset slik at leie av Fjellgata kan avvikles Legge til rette for selvbetjente tjenester på nett Heve kompetansen i organisasjonen, både i rekruttering av nye medarbeidere og som et eget ledd i å videreutvikle alle som jobber i kommunen Forstudie gjennomført. Ingen videreføring pga. manglende innarbeidelse i økonomiplan Arbeidet med nye Internett-sider med selvbetjeningsløsninger påbegynt. Åpnes 3. juni 2008 Jobbes med mer eller mindre systematisk hele tiden. Mål 4: Skape et levende lokaldemokrati med tydelig politisk styring og med stor grad av brukermedvirkning Mål Resultater Iverksette ny politisk styringsmodell som sikrer Ny politisk styringsmodell iverksatt økt politisk innflytelse og engasjement fra høsten Evaluert forsommeren Endret igjen høsten 2007 med ytterligere justeringer etter valget Etablere brukerråd innenfor alle virksomhetsområdene som sikrer større innflytelse fra brukerne på driften av de ulike tjenestene Øke valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2007 Rekruttere flere kvinner og unge voksne i lokalpolitikken Det er etablert brukerråd innenfor områdene barnehage, sykehjem, skole og bibliotek. Opprettelse av ytterligere brukerråd er utsatt inntil erfaringer er høstet Valgdeltakelsen ved 2007-valget var 54% mot 55,1 % ved 2003-valget 2007-valget ga 36,4 % kvinnelige representanter mot 30,3 % ved forrige kommunevalg i 2003 Mål 5: Bli kjent som en imøtekommende og positiv JA-kommune Resultater Mål Forvalte lovverket på en slik måte at innbyggere og næringsliv føler at de blir behandlet rettferdig og med respekt Tilgodese innbyggere og næringsliv når det utvides skjønn i forhold til lovverket Overholde forvaltningslovens svarfrister, og jevnlig rapportere saksbehandlingstid for ulike sakstyper til kommunestyret Spesielt i forbindelse med bygge- og konsesjonssaker skal behandlingstiden reduseres til et minimum Ingen spesielle aktiviteter eller målinger gjennomført Ingen spesielle aktiviteter eller målinger gjennomført Ingen spesiell oppfølging eller rapportering av saksbehandlingstid Et eget prosjekt for å bygge ned saksrestanse knyttet til landbrukssaker. Omorganisert plan- og byggesaksbehandling i eget prosjekt for effektivisering av byggesaksbehandlingen 14

15 4. Samfunn 15

16 Hva området omfatter Kultur og fritid Barn og unge Tilpasset kulturtilbud Bibliotek Kino og arrangement Landbruksforvaltning Byggesaksbehandling Kart og oppmåling Plan og regulering Kommunalteknikk Parkering Bestiller vegvedlikehold Eiendomsskatt Næringsutvikling Status - nøkkeltall Arbeidsoppgaver /arbeid/inntekt Kongsvinger Sml. gr. 8 Norge Sysselsatte år prosent av befolkningen, alle Registrerte arbeidsledige som andel av arbeidsstyrken, 3,8 2,7 2,6 alle Netto innpendling til Kongsvinger 402 Andel uførepensjonister 16,9 13,9 10,3 Bruttoinntekt pr innb. 17 år og over Sykkel og gangveier per innb Gjennomsnittlig sakbehandlingstid byggesaker, kalenderdager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid vedtatte reguleringssaker, kalenderdager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid kartforretning Brutto driftutgifter i kr pr km kommunal vei og gate Kongsvinger har gjennom flere år hatt lavt vedlikehold på kommunale veger. Sysselsetting År Antall sysselsatte Tabellen viser at Kongsvinger kommune har en positiv utvikling i antall sysselsatte, men det må vises forsiktighet i tolkningen basert på ett år. Sysselsatte fordelt på sektor Kongsvinger Sml. gr. 8 Norge Offentlig forvaltning 33,6 32,4 29,4 Privat sektor 66,4 67,6 70,6 År Boliger godkjent Når befolkningstallet skal økes, er antallet boliger som bygges for lavt de siste årene. 16

17 Antall kvdaratmeter næringsbygg igangsatt Type næring 2004 (m2) 2005 (m2) 2006 (m2) 2007 (m2) Landbruk Industri Varehandel Offentlig forvaltning og eiendomsdrift Opplysningene er hentet fra GAB. Variasjoner fra år til år må tolkes med forsiktighet, men det er positivt at 2007 totalt indikerer en viss vekst i antall næringsbygg. Kulturområdet Indikatorer Kongsv Kongsv Kongsv Kongsv Sml Gr. 8 Netto driftsutg. til kultur pr innb Netto driftsutg. til idrett Netto driftsutg. til barn - og ungdomsaktiviteter Funksjon pr innb Netto driftsutg. andre kulturaktiviteter - pr innb Bibliotek utlån pr. innbygger 2,5 2,5 2,5 2,6 4,8 Bibliotek utlån barnebøker pr. innb år 5,6 5,7 5,8 9 Bibliotek besøk pr. innbygger 3,6 3,5 2,3 2,8 4,1 Bok- / mediebudsjett pr innbygger 25,7 28,1 18,3 25,3 Antall besøkende kino Antall forestillinger kino Antall besøkende i snitt på kinoforestillinger Antall besøkende konsert/teater Antall forestillinger theater / konserter Antall besøkende i snitt på teater / konserter Kulturskole kostnad pr innbygger Viktige resultater og hendelser i 2007 Kommunedelplan sentrum vedtatt Reguleringsplan Føsker-Kletta vedtatt Reguleringsplan Rådhuskvartalet- Sentrum videregående skole vedtatt Strategisk næringsplan vedtatt Kommuneplanstrategi 2008 igangsatt og lagt ut til offentlig ettersyn Kongsvinger kommune videreført sitt arbeid som pilotkommune for universell utforming 17

18 Utfordringer Følge opp planlegging Kommuneplanarbeidet er igangsatt. Det er fortsatt et behov for oppfølging av et planarbeid både innenfor fysisk arealplanlegging, reguleringsplaner, men også policy og strategisk planlegging. Spesielt må sentrumsplanen følges opp. Sterkere deltagelse i regionutviklingen og gjennomføre og videreutvikle strategisk næringsplan Behovet for en styrking av de fire satsingsområdene i næringsplanen; utdanning, infrastruktur, profilering og markedsføring, nyetablering og gründere. Utvikle byens bosteds- og miljøkvaliteter For at Kongsvinger kommune skal fremstå som en attraktiv by for både bosettere og næringsliv, er det nødvendig å ha et bredt og attraktivt tilbud på en rekke områder. Valget av bostedsetablererkommune avgjøres ikke av en enkelt faktor, men av en kommunes totaltilbud. Det er dette totaltilbudet Kongsvinger kommune må utvikle og forbedre. Et attraktivt og levende sentrum er viktig for å tiltrekke seg nye innbyggere og næringslivsaktører. Forbedre byens og regionens infrastruktur i form av riksveg 2 og jernbanetilbudet Kongsvinger kommune har enkelte konkurransefortrinn som nærhet til Oslo. Det er ikke tilstrekkelig at avstanden til Oslo er kort, det må også oppleves i form av kortere reisetid med bil og bane. Utvikle og styrke kulturtilbudet For at Kongsvinger kommune skal oppfattes som attraktiv er det nødvendig at det legges vekt både på å utvikle næringssiden av kulturtilbudet, men også det tilbudet som gis i Kongsvinger som regionhovedstad. 18

19 5. Oppvekst 19

20 Hva området omfatter Tjenesteområdet oppvekst omfatter følgende tjenester og funksjoner: Førskole/barnehage Grunnskole Styrket tilbud til førskolebarn Voksenopplæring Spesialskoler Skolefritidstilbud Førskolelokaler og skyss Skolelokaler og skyss Aktivitetstilbud barn og unge Barneverntjeneste Barneverntiltak i familien Barneverntiltak utenfor familien Status nøkkeltall Oppvekstområdets tjenester er primært rettet mot barn og unge fra 0-19 år. Utviklingen i antall personer i målgruppen er: Personer Endring i % 0-5 åringer % 6-12 åringer % åringer % Totalt % åringer % Antall barn og unge i aldersgruppen 0-15 år er svakt synkende i perioden , men trenden viser at situasjonen har stabilisert seg noe de siste par årene. Antall ungdommer i målgruppen for videregående skole er økende. Legger vi vekstprognosen fra Kommuneplanstrategien til grunn, ser det ut til at antall barn 0-15 år vil være relativt stabilt de nærmeste 4 årene eventuelt med en liten nedgang. Men denne framskrivingen vil avhenge veldig av hvordan sammensettingen av tilflyttingsbefolkningen vil være. Med et større innslag barnefamilier vil barnetallet kunne øke. Utviklingen må derfor følges nøye framover. Personer Endring i % 0-5 åringer % 6-12 åringer % åringer % Totalt % åringer % Dekningsgrader Sml.gr.8 Andel barn med barnehageplass Andel barn 6-9 år i SFO Grunnskolebarn med spesialundervisning 7,2 7,3 9,2 8,6 7 Andel barn med barnevernstiltak 3,2 2,5 2,2 3,1 4,2 20

21 Andel barn i barnehage har økt med 15 prosentenheter de siste 4 årene, og er nå på høyde med tilsvarende kommuner. Bruk av tilbudet SFO er stabilt, men antallet brukere er vesentlig lavere enn våre sammenligningskommuner. Kongsvinger kommune har opplevd en betydelig vekst i andel barn som får spesialundervisning, og ligger vel 20 % over tilsvarende kommuner. Andel barneverntiltak er lavt. Antall meldinger i barnevernet er økende. Også antall barn på tiltak har økt i Andelen er likevel lavere hos oss enn i sammenligningskommunene. Produktivitet/enhetskostnader Sml.gr.8 Brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage Brutto driftsutgifter pr. grunnskoleelev Brutto driftsutgifter pr. barnevernsbarn Kostnadene pr. plass i barnhagene har økt omtrent på linje med prisstigningen og ligger nesten på samme nivå som øvrige kommuner. Kostnadene pr. grunnskoleelev har økt mindre enn prisstigningen, og ligger nå ca. 12 % under sammenligningskommunene. Veksten i utgiftene pr. barnevernsbarn varierer mye i perioden, men lå i % over øvrige kommuner. Kvalitet Sml.gr.8 Andel undersøk. med beh.tid over 3 mnd Antall fagstillinger pr barn 1,9 2,3 2,5 2,5 2,4 Andel barnehager - åpningstid minst 10 t Andel styrere/ped.ledere med godkj. utd Grunnskoleelever pr. pedagogisk årsverk 12,7 13,1 12,5 13,1 12,0 Grunnskolepoeng 40,1 38,5 37,3 Elever pr. datamaskin 13,3 4,5 4,1 3,5 4,5 I KOSTRA er det etter hvert utviklet noen indikatorer for kvalitet. Selv med likt antall fagstillinger som sammenligningskommunene, ser vi at Kongsvinger har lenger behandlingstid for undersøkelsessaker enn våre sammenligningskommuner. Alle våre barnehager har minst 10 timers åpningstid og skiller seg markert bedre ut enn øvrige kommuner. Andelen styrere og pedagogiske ledere med godkjenning er synkende, men likevel bedre enn for sammenligningskommunene. Mens ressursbruken pr. grunnskoleelev i Kongsvinger-skolen var hele 12 % under sammenligningskommunene, er forskjellen i grunnskoleelever pr. pedagogisk årsverk bare 9 %. Dette indikerer at Kongsvinger kommune prioriterer voksentetthet framfor andre innsatsfaktorer i undervisningen. Det er også interessant at avgangsresultatene ved avsluttet grunnskole er høyere enn for våre sammenligningskommuner til tross for at ressursbruken er betydelig lavere. Dataløftet i skolene vises tydelig i statistikken. Kongsvinger har nå en vesentlig bedre datatetthet i skolen enn øvrige kommuner. Oppsummering Kongsvinger har et svakt synkende antall barn/unge i alderen 0-15 år. Nye ambisjoner for befolkningsvekst vil ikke øke antallet uten at andelen barnefamilier øker blant tilflytterne Kongsvinger har en svært godt utbygd barnehagesektor med høg kompetanse blant ansatte og driftsutgifter på nivå med øvrige kommuner Grunnskolen skiller seg ut ved lave driftsutgifter pr. elev og noe lavere lærertetthet. Skoleresultatene ligger litt bedre enn sammenligningskommunene våre 21

22 Barnevernet har reativt få barn på tiltak, normalt antall fagpersoner, men lang saksbehandlingstid og høye utgifter pr. barnevernsbarn Viktige resultater og hendelser i 2007 Marikollen barnehage åpnet i nybygde lokaler i begynnelsen av året Roverud barne- og ungdomsskole fikk KS sin arbeidsmiljøpris 2007 Kommunestyret vedtok læringspolitisk strategi for skoler og barnehager Kommunestyret vedtok kvalitetssystem for skoler og barnehager Ekstern evalueringsrapport ble framlagt om den pedagogiske plattformen ved Marikollen skole Fylkesmannen hadde tilsyn med grunnskolene i Kongsvinger. Mindre avvik ble påpekt og er lukket Det nye kommunestyret valgte å organisere seg i en egen fagkomité for oppvekst Utfordringer Spesialundervisning tidlig og riktig intervensjon Kongsvinger har et høyt antall barn som er utredet og tilkjent spesialundervisning. Årsakene kan være flere og sammensatte bla. den allmenne ressurssituasjonen for å få gjennomført tilpasset opplæring, men det stilles også oftere spørsmål til om tiltakene er riktig, er tilstrekkelig dimensjonerte og blir satt inn på tidlig nok tidspunkt. Barnevernet forebygging barn/unge Samtidig som statistikken viser relativt få saker i barnevernet, er kostnadene høye. Barnevernet skal i det kommende året skilles ut fra sosialtjenesten og integreres nærmere med andre hjelpetjenester og forebyggende tjenester for barn og unge for å se på om vi totalt får et bedre samspill og mer forebygging innenfor området. Barnehagene kapasitet for å kunne garantere plass Barnehagene er et av Kongsvinger kommunes flaggskip, både når det gjelder antall plasser og kvalitet. Det er stor usikkerhet knyttet til antall plasser som må bygges ut videre for å dekke den stadig økte etterspørselen både i forhold til kapasitet og fleksibilitet og for å klare oppfyllingen av barnehagegarantien som planlegges. Grunnskolen læringsresultater og økt ressurstilgang Kongsvinger kommune har et overraskende lavt ressursbruk i grunnskolen. Selv om det politisk har vært satt mål for å komme på landsnivå, har den relative ressursbruken i grunnskolen i vår kommune faktisk gått tilbake i forhold til sammenligningskommunene. Direkte sammenheng med ressursinnsatsen eller ikke- avgangsresultatene fra ungdomsskolen viser at Kongsvingerskolene fortsatt har svakere læringsresultater enn gjennomsnittet for landet. Kongsvinger kommunes uttalte målsetting på området er resultater tilsvarende landsgjennomsnittet. 22

23 6. Velferd 23

24 Hva området omfatter Tjenesteområdet velferd omfatter følgende tjenester og funksjoner: Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste Annet forebyggende helsearbeid Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Diagnose, behandling, re/habilitering Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid Tilbud til personer med rusproblemer Pleie, omsorg, hjelp og re-/habiligering i institusjon Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Institusjonslokaler Kommunalt disponerte boliger Kommunale sysselsettingstiltak Introduksjonsordningen Økonomisk sosialhjelp Bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig Status - nøkkeltall Generelt Fra sentrale myndigheter er økningen av antall ansatte innen pleie og omsorg prioritert. Utviklingen i Kongsvinger kommune er motsatt, fra 2004 og til 2007 er det foretatt reduksjon i stillingene innen omsorg. Antall årsverk i omsorg pr Endring Årsverk 285,1 268,9 265,9 263,6-21,5 Antall ansatte Opptrappingsplan innen psykiatri er fra statens side videreført med øremerkede midler. Lokal plan er revidert og politisk vedtatt i Kongsvinger. Statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp oppjustert, men Kongsvinger har av økonomiske grunner ikke foretatt justering i Omsorg Innen omsorg er utviklingen i antall personer over 67 år følgende: Personer Endring % % % % Totalt % Oppsettet viser en svak nedgang i antall personer mellom år og en økning i begge aldersgrupper og 90+. De eldste aldersgruppene har et større behov for tjenester, innen hjemmebaserte tjenester, for omsorgsbolig eller bolig med heldøgns pleie- og omsorgstjenester. 24

25 Den videre utviklingen for kommende 4-årsperiode er i følge prognosen i Kommuneplanstrategien: Personer Endring i % % % % Totalt % Prognosen viser en økning i gruppen og 90+, samt en liten nedgang i gruppen Særlig økningen i den eldste aldersgruppen må tas alvorlig og hensyntas i arbeidet med revidering av omsorgsplanen. Samtidig utgjør omsorgstjenester for aldersgruppene under 67 år en stor og økende andel av det totale tilbudet. I Devoldrapporten presiseres at denne gruppen utgjør 43% av antallet brukere totalt, og at de tilføres 69% av ressursene. Utvalgte områder Dekningsgraden måler Kongsvingers nivå på tjenester over tid og sammenlignet med kostragruppe 8. Noen av indikatorene er nye for år Disse sammenligningstall er derfor begrenset til våre sammenligningskommuner. Dekningsgrader Sml.gr.8 Legeårsverk pr innbyggere 6,9 7,9 7,6 7,8 8,9 Fysioterapeuter pr innbyggere 9, ,5 Andel beboere med høy timeinnsats 3,2 1,5 2,6 2,9 5 Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål, 80 år og over 37,6 33,3 39,1 38,2 48,6 Andel beboere i bolig med heldøgnsbemann. 9,2 17,6 47,1 Andel plasser i skjemet enhet for aldersdem. 32,5 22,2 Kommunalt disp. oms.boliger pr innb. 6,9 6,7 Andel sosialhjelpsmottakere 5,7 5,7 5,5 5,5 3,9 Antall legeårsverk har hatt en økning fra 2004, men ligger noe lavere enn våre sammenligningskommuner. Legedekningen anses være tilfredsstillende. Dekningsgraden for fysioterapi er stabil og ligger over gruppe 8, samtidig som ergoterapidekningen er lav. Vi har dog ingen sammenligningstall for den tjenesten. Andel hjemmeboere med høy timesats er noe redusert fra 2004 og ligger under sammenligningsgruppen. Dette understreker behovet for omfordeling av ressurser fra personer med et begrenset behov for hjemmebaserte tjenester til personer med behov for mer omfattende tjenester, også påpekt i Devoldrapporten. Tallene understøtter den politiske beslutningen om omstillingsarbeid som ble tatt i Beboerantall i pleie- og omsorgsboliger samt bolig med heldøgnsbemanning ligger lavt. Dette viser behovet for etablering av tilbudet omsorgsboliger med heldøgns pleie, det tilbud Kongsvinger mangler i omsorgstrappen. Den differensiering av tilbudet i institusjon mellom somatikk, demens og psykiatri som det er med over tid, gir gode resultater. Dekninggraden for andel plasser for demente ligger på 32,5, vesentlig høyere enn for vår sammenligningsgruppe. Både Langelandhjemmet og Roverudhjemmet har avdelinger for demente, i tillegg til kjøpte plasser ved N.K.S. Skyrud Demenssenter AS. Kommunalt disponerte omsorgsboliger ligger noe over sammenligningsgrunnlaget. 25

26 Andel sosialhjelpsmottakere er noe redusert fra 2004, men ligger fortsatt et godt stykke over kostragruppe 8. Situasjonen henger sammen med resultatet i levekårsindeksen, som er høyt for Kongsvinger. Antall utviklingshemmede med tjenester Endring 0-18 år Utvikling i antall utviklingshemmede med tjenester er økende. Produktiviet/enhetskostnader Sml.gr.8 Nto.dr.utg. pr. innbygger kommunehelsetj Korr.bto dr.utg. pr. hjemmetjenestemottaker Korr.bto dr.utg. pr. plass i institusjon Nto.dr.utg. sosialtjenesten pr. innbygger Driftutgifter til kommunehelsetjenesten er redusert hvert år fra 2004, og ligger i dag under sammenligningsgruppen. Det gjelder også for brutto driftsutgifter pr plass i institusjon. Kostnadene for hjemmebaserte tjenester har hatt en økning, men ligger alikvel et godt stykke under gruppe 8. Sosialtjenestens driftsutgifter er også redusert fra 2004, men ligger fortsatt et stykke over sammenlignbare tall mellom kommunene. Levekårsindeksen er en sammenstilling av 7 indikatorer for levekårsproblemer, jo høyere verdi, jo flere leverkårsproblemer sammenlignet med andre kommuner. Kongsvinger ligger høyt, noe sammenligningstall i driftsutgifter kan være en pekepinn på. Kvalitet Sml.gr.8 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Andel beboere på tidsbegrenset opphold 8,2 4,7 9,1 7,5 19,9 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,24 0,22 0,23 0,23 0,29 Andel enerom i PLO-institusjoner ,5 95,8 Gjennomsnittlig stønadslengde sosialhjelp 5,4 5,3 5,4 4,6 4,4 Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer Helsestasjonsvirksomheten følger godt opp i hjemmet etter fødsel Økningen i antall beboere på tidsbegrenset opphold i institusjon fremkommer som følge av en bevisst satsingen på innføring av korttidsplasser ved sykehjemmene i Den generelle situasjonen for økt behov for sykehjemsplasser viser seg i 2007, da flere korttidsplasser er blitt permanente. Kongsvinger ligger langt under sammenlignbart gjennomsnitt. Legetjenesten i sykehjemmene ligger også noe i underkant. Kongsvinger ligger høyt på andel enerom ved sykehjemmene. Situasjonen med overbelegg på sykehjemmene i 2007 har dog rokkert ved prinsippet om enerom for dem som ønsker, en situasjon som skal rettes opp gjennom de vedtak som er fattet om etablering av omsorgsbolig med heldøgnstjenester og avvikling av overbeleggene. Stønadslengden for sosialhjelpsmottakere er redusert, hvilket også er tilfelle for andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 mnd eller mer. Oppsummering: Kongsvinger har godt utbygde helsetjenester til lave netto driftsutgifter Kongsvinger har en lav dekning av institusjonsplass/bolig med heldøgnspleie et trinn i omsorgstrappen mangler men er besluttet etablert Kongsvinger har få korttidsplasser Kongsvinger har et godt utbygget tilbud til demente i skjermet enhet 26

27 Både institusjoner og hjemmebaserte tjenester har lavere driftskostnader enn sammenlignbare kommuner Stønadslengde og andel sosialhjelpsmottakere med økonomisk stønad over tid er sterkt redusert Stønadssatsene for sosialhjelp er ikke justert med 5 prosent utover prisstigning slik som statens veiledende retningslinjer gir føringer om Viktige resultater og hendelser i 2007 Psykiatriplanen er rullert og innsatsen økt i forhold til sentrale føringer Psykiatritjenestene er samordnet i Helse- og Rehabiliteringsenheten Generell omsorgsplan og plan for løsninger på kort sikt for institusjonsplasser og omsorgsboliger med heldøgnspleie er vedtatt Bygging av Holttunet Bofellesskap for eldre er fullført Bygging av Hebertunet Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede fullført Drifts- og ressursanalyse av omsorgstjenester foretatt av konsulentfirma Rune Devold Ombygging til bofellesskap for psykisk utviklingshemmede i Heberheimen er fullført Flyktningebosettingen er midlertidig stoppet for 2007 og 2008 Prosjekter for sysselsetting av sosialhjelpsmottakere er iverksatt Konsulentgjennomgang og vurdering av Sosialenheten er foretatt Egen fagkomité for helse og omsorg ble opprettet Savis-prosjektet er avsluttet prosjektet har lagt føringer for det nye nasjonale kvalifiseringsprogrammet for NAV-kontorene Lavterskelfond av statlige midler opprettet for tiltak til lavinntektsfamilier Utfordringer Psykiatritjenesten Den statlige ordningen med øremerkede midler til psykiatritjenesten opphører fra Det foreligger en usikkerhet rundt de økonomiske konsekvensene når psykiatrimidler legges inn i rammeoverføringen til kommunene. Behov for botilbud med døgnbaserte tjenester er avdekket. Avvikling av overbelegg ved sykehjemmene Etablering av Holt Bofellesskap HDO av avgjørende betydning for å få et tilstrekkelig tilbud til personer med omfattende pleie- og omsorgsbehov. Samtidig er omfordeling av hjemmebaserte tjenester mellom brukerne en forutsetning for å få satt inn ressursene til de mest trengende for å redusere presset på sykehjemsplasser. Befolkningsprognosen viser en økning i antall eldre fram mot år Revidering av omsorgsplanen er nødvendig for kartlegging og planlegging innen tjenesteområdet. Antall personer med demens er sterkt økende. Ressurskrevende brukere Antall ressurskrevende brukere og personer med behov for forsterkede skjermede tiltak er økende. Behovet er uforutsigbart og vanskelig å beregne. Refusjonsordningen er noe bedret, men forutsetter fortsatt en meget høy kommunal egenandel. Ordningen gjelder ikke for personer over 67 år. Sosiale tjenester Levekårsindeksen for Kongsvinger viser mange variabler som slår negativt ut og har direkte konsekvenser ift antall brukere av sosiale tjenester. NAV-kontor i Kongsvinger etableres i Forventet effekt er bedre oppfølging av den enkelte bruker og bedre muligheter for aktivisering og sysselsetting. Rusmiddelpolitisk handlingsplan må revideres og handlingsplan innarbeides. 27

28 28

29 7. Medarbeidere og organisasjon 29

30 Nøkkeltall Antall faste årsverk Antall fast ansatte Sykefraværprosent* Antall arbeidsskader/sykdom ,0 896,0 912, ,8 10,6 10, * Sykefraværsprosenten omfatter både fast ansatte og midlertidig ansatte. Tabellen viser at antall årsverk har økt siden Samtidig har det skjedd en reduksjon i antall ansatte. Dette vil i praksis si at gjennomsnittlig stillingsbrøk har økt fra 72% i 2006 til 76% i 2007, noe som er en positiv utvikling Arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelser har blitt gjennomført årlig siden Resultatene av undersøkelsen har vært relativt stabile over 4 år. De ansatte trives godt på jobb, er stolte over egen arbeidsplass og samarbeider svært godt med kollegene. År Svarprosent Gjennomsnittsscore Kongsvinger Gjennomsnittsscore alle kommuner % 4,40 4, % 4,20 4, % 4,15 4, % 4,20 4,3 Undersøkelsen har nå blitt gjennomført fire ganger og viser relativt lite utvikling. Det kan tyde på at arbeidsmiljøfaktorene er stabile og at det ikke er nødvendig å gjennomføre undersøkelsen hvert år. Sykefravær Sykefraværsprosenten for Kongsvinger kommune var 10,7% i 2007 og omfatter både fast og midlertidig ansatte. Til sammenligning var sykefraværet for hele kommune-norge på 9,6%, men dette er uten timelønte ansatte (kilde: KS). Sykefraværet for midlertidig ansatte er noe høyere enn for fast ansatte. Dette kan være en del av forklaringen på at Kongsvinger kommune har et høyere totalt sykefravær enn gjennomsnittlig for kommunene. År Sykefravær Egenmeldt Legemeldt Alle kommuner (KS)* ,5 1,0 8,5 9, ,8 0,9 7,9 9, ,6 1,0 9,6 9, ,7 1,1 9,6 9,6 * KS sykefraværsstatistikk inkluderer ikke timelønte Tabellen viser også fordelingen mellom egenmeldt og legemeldt sykefravær i kommunen. Egenmeldt fravær er såkalt kortidsfravær - definert som fravær innenfor arbeidsgiverperioden på 16 dager. Korttidsfraværet er vanligvis begrunnet i forbigående og mindre alvorlig sykdom og er umulig å forebygge, da alle på ett eller annet tidspunkt blir rammet av dette. Korttidsfraværet har vært stabilt på ca 1 % de siste 3 årene. Legemeldt fravær eller langtidsfravær er på mer enn 16 dager. Det har vært en tydelig økning på det gjennomsnittlige lengden på langtidfraværet de siste to årene, fra 48 dager pr tilfelle til nærmere 60 dager i 2006 og Langtidsfraværet gir mange uheldige virkninger, bl.a. midlertidige løsninger som trekkes ut i tid og forhindrer forutsigbarhet og stabilitet. 30

31 Arbeidsrelaterte skader/sykdom Det er i 2007 registrert 14 meldinger om skader på ansatte som er meldt forsikringsselskap. Dette er skader som vridning og strekk i rygg, forstuelser, kutt, fall, brannskader og skade påført av utagerende brukere. De fleste av disse skadene er av en slik karakter at de vanskelig kan la seg forebygge. Avvik I forbindelse med utviklingen av HMS- og kvalitetsystemet, ble det i 2005 etablert et elektronisk avvikssystem for alle områder og for alle enheter. Hensikten med avvikssystemet er å få registrert avvik og uønskede hendelser, både av dokumentasjonshensyn, men også for at enhetene raskt skal kunne rette opp feil eller mangler. Avvik meldes til enhetsleder via en sentral avvikskoordinator. Enhetsleder har ansvar for å lukke meldte avvik. Systemet har blitt endret noe i 2007 som gjør at registreringen og behandlingen er blitt enklere. Det vurderes nå å fungerer etter hensikten, men det antas fortsatt å være underrapportering. Systemet er en god mulighet til å drive et forbedringsarbeid på mange områder og bør derfor gjøres mer kjent i organisasjonen. Bruken av systemet har økt fra 97 registrerte avvik i 2005, 439 i 2006 og 499 i av alle avvik i 2007 var i all hovedsak knyttet til medisinhåntering/dosering. Ca halvparten av alle meldte avvik var registrert lukket pr Generelle og forebyggende arbeidsmiljøtiltak I henhold til tiltaksplan vedtatt av Hovedarbeidsmiljøutvalget har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet til en samlet kostnad av ca kr Tiltak mot sykefravær På grunn av kommunens høye fraværsprosent i 2006 var det ønskelig å gjennomføre spesielle tiltak for om mulig redusere denne. Det ble derfor i 2007 i samarbeid med NAV og KLP gjennomført to prosjekter under navnet Fra fravær til nærvær med målgruppe langtidssykmeldte. Alle involverte (deltakere, treningsrådgiver, forelesere, NAV, KLP) har gitt uttrykk for at dette prosjektet har vært unikt og spennende, og at det synes å være et godt bidrag til å redusere sykefraværet. Nye tilsvarende prosjekter må involvere enhetsledere og enheter i langt større grad for å kunne oppnå et best mulig resultat både for den enkelte deltaker og for å kunne redusere sykefravær i Kongsvinger kommune. Tiltak mot vold og trakassering Hovedverneombudet har ansvar for tiltaksprogrammet VOLTRA for medarbeidere som kan bli utsatt for vold og trakassering på jobben. Programmet består av opplærings- og veiledningstiltak som finansieres av sentrale arbeidsmiljømidle. På bakgrunn av et høyt antall meldinger om vold, trusler og trakassering i 2006, ble det igangsatt et spesielt opplæringsprogram for medarbeidere i Aktivitets- og bistandsenheten. Dette ga gode resultater og programmet er fulgt opp i Programmet er gjennomført ved hjelp av det eksterne firmaet VERGE-gruppen, og det var avsatt kr til dette i Enhetenes arbeidsmiljøtiltak Enhetene har rapportert inn en rekke arbeidsmiljøtiltak iverksatt lokalt og helt eller delvis finansiert over enhetenes budsjetter. De fordeler seg på opplæringstiltak, psykososiale tiltak og tiltak for å forbedre det fysiske arbeidsmiljøet: Opplæring knyttet til forebygging av vold og trakassering både for ressurspersoner og medarbeidere Førstehjelpskurs Medarbeiderskapsutvikling pilotprosjekter i tre enheter Trivselstiltak av ulike typer Gruppesamtaler med veileder Flatskjermer for ansatte som jobber ved dataterminal Innkjøp av tilpasset/fleksibelt konotorutstyr 31

32 Solavskjerming Rådhuset Installasjon av kjøleanlegg IKT Innkjøp av løftehjelpemidler Innkjøp av hjultraller for lettere håndtering av matbeholdere Innredning av treningsrom tilknyttet arbeidsplassen ved flere enheter Roverud skole fikk Arbeidsmiljøprisen for innlandet 2007 for sin varierte og utradisjonelle satsing på det psykososiale arbeidsmiløet. Kompetanse I kommunens kompetansestrategi som ble vedtatt i 2006 settes et hovedsøkelys på overgripende områder som medarbeiderskap, lederskap, faglig grunnkompetanse og IKT-kompetanse. Ansvaret for at den enkelte medarbeider har nødvendig kompetanse ligger på enhetsleder. I tillegg har kommunen sentrale opplæringsmidler som skal sikre at de overgripende behov ivaretas. Medarbeiderskap Det ble i 2007 gjennomført tre pilotprosjekter med sikte på å utvikle et kommunalt konsept for alle enheter. Dette arbeidet fortsetter i 2008, med implementering i enhetene i 2. halvår Lederskap Samtlige ledere gjennomgikk i 2007 en såkalt 360 graders vurdering som grunnlag for lederutvikling som skal korrespondere med medarbeiderskapsutviklingen. Faglig grunnkompetanse Faglig grunnkompetanse er kompetanse på minimum videregående skoles nivå. I praksis vil dette si fagbrev innenfor relevante yrkesfag for kommunens tjenesteproduksjon. I 2007 startet opplæring av 20 medarbeidere med sikte på fagbrev i helsefaget. Opplæringen er finansiert av tilskudd fra fylkeslegen. IKT-kompetanse Mange medarbeidere mangler fortsatt grunnleggende IKT-kompetanse. I samarbeid med GIV og ved hjelp av midler fra det statlige voksenopplæringssenteret VOX ble det i 2007 gjennomført flere grunnkurs for denne målgruppa. Internopplæring En del av opplæring av kommunens medarbeidere foregår som interne kurs i regi av Organisasjonsenheten. Slike kurs er rimelige og skreddersydde etter behov, oftest på tvers av tjenesteområder. I 2007 ble det gjennomført internopplæring på ulike områder for ca 470 personer, inkludert nye folkevalgte. Finansiering av opplæringstiltak Opplæring av kommunens medarbeidere er forankret til målene i kompetansestrategien og finansieres på ulike måter: Kommunens sentrale opplæringsmidler på kostnadssted 1230, kr Tilskudd fra VOX, det statlige voksenopplæringssenteret, et samarbeid mellom Kongsvinger og Eidskog kommuner og GIV Tilskudd fra fylkeslegen til grunn- og videreutdanning av ansatte i helse- og omsorgstjenestene Tilskudd fra fylkesmannen til etter- og videreutdanning av undervisningspersonalet (Kunnskapsløftet) i samarbeid med øvrige kommuner i regionen og med fylkeskommunen Enhetenes opplæringsmidler på eget budsjett, art 1150, brukes oftest til etterutdanning, kurs og konferanser. 32

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -30 486 606-32 988 000-34 690 000. Skatt -30 486 606-32 988 000-34 690 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 30 486 606 32 988 000 34 690 000

Detaljer

Befolkningsprognoser

Befolkningsprognoser Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

Strategidokument 2014-2017

Strategidokument 2014-2017 Rådmannens forslag Strategidokument 2014-2017 Inger Anne Speilberg Rådmann Strategidokument 2014 2017 Rullering av Strategidokument 2013 2016 Sentralt styringsdokument for 4 årsperioden Helhetlig prioritering

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder:

Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg. Fakta om Rakkestad + Sarpsborg. Kilder: Vedlegg 1 til grunnlagsdokument Rakkestad - Sarpsborg Fakta om Rakkestad + Sarpsborg Kilder: Strategisk analyse av Rakkestad. Kommunereformen 2015-2017. Kommunereformen 2014-2016. Hovedfase 1 i Sarpsborg

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K2-A1 : Arkivsaknr.: 06/5280

Saksansv.: Unni Strøm Arkiv:K2-A1 : Arkivsaknr.: 06/5280 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for oppvekst 15.04.2010 009/10 OVA Formannskap 20.04.2010 030/10 OVA Kommunestyret 29.04.2010 038/10 OVA Saksansv.: Unni

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Handlingsprogram 2013-2016. Rådmannens forslag 1. november 2012

Handlingsprogram 2013-2016. Rådmannens forslag 1. november 2012 Handlingsprogram 2013-2016 Rådmannens forslag 1. november 2012 Kommunens rammebetingelser Stramme økonomiske forutsetninger Moderat brutto inntektsnivå 3 % netto driftsresultat 890 millioner, nominell

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03.

KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03. KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 04.03.2008 019/08 EDA Kommunestyret 13.03.2008 038/08 EDA Saksansv. Erik Dahl Arkiv: K1-141 : Arkivsaknr.: 07/3775

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2013-2016

Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten RENNESØY KOMMUNE Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og

Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse- og Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 1. Definisjon Antall årsverk, totalt og gruppert på utdanningsnivå, i psykisk helse-

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 20.11.2012 072/12 HENO Kommunestyret 07.02.2013 010/13 HENO Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-140 : Arkivsaknr.:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2010 i sak 21/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg,

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre.

Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. ! Folk først. Brønnøy Venstre (http://www.venstre.no/lokal/nordland/bronnoy/). Program 2015-2019 Brønnøy Venstre. Kommunestyreperioden 2015-2019 vil bli preget av hardt og målrettet arbeid for alle ansatte

Detaljer

Sektorplan for effektiv forvaltning

Sektorplan for effektiv forvaltning Sektorplan for effektiv forvaltning for kommunestyreperioden 2 5 Vedtatt av kommunestyret i møte den 18. mars 4, i sak 2/14 Herøy kommune - Et hav av muligheter 1 INNHOLD OVERSENDELSESBREV...4 DEFINISJONER...5

Detaljer