Klinisk utprøving. Hva er en klinisk utprøving? Hvorfor utføres kliniske studier? Hvorfor utføres kliniske studier? Hvorfor utføres kliniske studier?
|
|
- Hannah Øverland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvorfor utføres kliniske studier? Klinisk utprøving Skaffe klinisk informasjon om: legemidler annen intervensjon kirurgi diett mosjon... hvordan kroppen virker Hvorfor utføres kliniske studier? For å få registrert legemidler Vite mer om ulike farmakoterapier mer rasjonell bruk av resurser forutsetning for riktig legemiddelbruk faglige valg av ulike behandlingsalternativer Få mer kunnskap om fysiologiske funksjoner utvikle nye behandlings alternativer Hvorfor utføres kliniske studier? Markedsføring produktprofilering reklame ved støy Artigt/status? dr. grad professorat få mer midler til virksomheten Hva er en klinisk utprøving? Def: Enhver systematisk studie av legemidler på mennesker for å undersøke: effekt/påvirkning av fysiologiske funksjoner bivirkninger terapeutisk verdi farmakokinetikk interaksjoner opptak fordeling metabolisme utskillelse 1
2 Etikk Helsinki deklarasjonen En stor del av vurderingen kring kliniske studier er knyttet til etikk vi bruker mennesker til å teste ut nye substanser etc. Hensynet til forsøkspersonens helse og integritet må ALLTID gå foran hensynet til forskning og samfunn kan være uetisk å ikke utføre en klinisk studie ALLTID uetisk med en dårlig uført klinisk studie brukt personer uten å kunne dra noen konklusjon Enhver dårlig planlagt eller dårlig utført studie er uetisk Forskningsetikk Forskere har ansvar for den enkelte forsøkspersonen. Rimelig forhold mellom risiko og nytte. Nedadstigende reke av tillatelighet: først friske voksne så andre mer sårbare grupper dersom det også kan være til gagn for dem Informert samtykke. Uavhengig etisk vurdering. Nürnberg-kodeksen Legitim forskning må føre til fruktbare resultater som gagner samfunnet Helsinkideklarasjonen Hensynet til forsøkspersonens helse og integritet må alltid gå foran hensynet til forskning og samfunn. Selv de beste dokumenterte forebyggende, diagnostiske og terapeutiske metodene må kontinuerlig etterprøves Medisinsk forskning må: følge generelt aksepterte vitenskapelige prinsipper være basert på grundig kjennskap til vitenskapelig litteratur være klart formulert i en protokoll utføres av vitenskapelig kvalifiserte personer Helsinkideklarasjonen Forskning på mennesker må bare utføres dersom formålet er viktigere enn risikoen for forsøkspersonene. Forskning på mennesker er berettiget bare dersom det kan sannsynliggjøres at de befolkningsgrupper man forsker på kan dra fordel av forskningsresultatene. Nye metoder skal testes mot den beste tilgjengelige metode som til en hver tid er i bruk. utelukker ikke bruk av placebo/utelatt behandling 2
3 REK Foreta en alminnelig forskningsetisk vurdering. Krav fra Helsinkideklarasjonen at all forskning på mennesker skal fremlegges for en etisk komité forskeres selvregulering ikke nok informert samtykke ikke nok REK Sammensetning 8 medlemmer i hver komité oppnevnes på 4 år av Utdannings- og forskningsdepartementet Åpen for offentlig innsyn lov om offentlighet skal gjelde i sin helhet ikke et forvaltningsorgan kan ikke fatte enkeltvedtak (i lovens forstand) ikke sanskjonsmuligheter avgjørelsen kan ikke ankes NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin 12 personer med faglig kompetanse innen: medisin (skal) jus (skal) etikk (skal) lekrepresentanter psykologi (bør) genetikk (bør) Rådgivende og koordinerende instans for REK:ene Uttaler seg i prinsipielle spørsmål NEM Spesielle NEM-retningslinjer inklusjon av kvinner i medisinsk forskning begge kjønn må inkluderes i all medisinsk forskning (ikke nødvendigvis i alle prosjekt) studier skal designes så at det er mulig å gjøre kjønnsspesifikke analyser nedsatt samtykke kompetanse under utarbeidelse epidemiologisk forskning under utarbeidelse Forskningsetisk sjekkliste (NENT) Bryter prosjektet med allment akseptert verdisyn? Blir informert samtykke innhentet på en forsvarlig måte? Finnes det avhengighetsforhold som kan påvirke forsøkspersonenes samtykke? Bli persondata anonymisert slik at personvernet er ivaretatt? Vil selve gjennomføringen av prosjektet kunne medføre skade på forsøkspersonen (andre)? Vil en prosjektmedarbeider som får etiske betenkeligheter med prosjektet kunne legge frem dette for en uavhengig høringsinstans? Vancouver-konvensjonen Man skal erklære at man har gjort forsøkene i forhold til Helsinki-deklarasjonen Man skal verne om forsøkspersoners integritet, privatliv og anonymitet informert samtykke holder ikke å sette lapp for øynene på fotografier Man skal gi interessekonfliktserklæring Obligatorisk å publisere negative resultater 3
4 Vancouver-konvensjonen Forfatter bidratt substansielt intellektuelt holder ikke å ha bidratt med penger, samlet in data eller lignende Analyse av data skal være uavhengig av sponsor, og ikke beroende av sponsor Aktører i kliniske studier De det utføres på: Pasient/frisk frivillig person Oppdragsgiver/sponsor: Utprøver lege tannlege Hoveduprøver Legemiddleindustrien Akademiene Myndighetene Aktører i kliniske studier De som utfører det praktiske: Utprøver/Hovedutprøver Statistiker Data manager Klinisk vitenskapskunnig Klinisk utprøvingskunnig CRO Monitor (CRA) Sykehusfarmasøyter Aktører i kliniske studier De som kontrollerer/vurderer SLV REK Helse- og omsorgsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet Biobankregistret Datatilsynet NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS) Forskrift Klinisk utprøving forskriften FOR nr1202 Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker pasienter friske frivillige IKKE utprøvende behandling av enkeltpasienter IKKE ikke-intervensjonsstudier ikrafttredelse: Hjemmel i legemiddelloven (LOV nr 132) Delegert fra Kongen til Helsedepartementet (FOR nr 521) 4
5 Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker. Bruk av basen forutsetter at du samtykker i betingelsene i brukeravtalen. DATO: FOR DEPARTEMENT: HD (Helsedepartementet) AVD/DIR: Folkehelseavd. PUBLISERT: I 2003 hefte 14 IKRAFTTREDELSE: SIST-ENDRET: ENDRER: FOR GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV , FOR KUNNGJORT: KORTTITTEL: Forskrift om klinisk utprøving av legemidler Hva er en klinisk utprøving? Def: Enhver systematisk studie av legemidler på mennesker for å undersøke: effekt/påvirkning av fysiologiske funksjoner bivirkninger terapeutisk verdi farmakokinetikk interaksjoner opptak fordeling metabolisme utskillelse Veiledning til forskriften Tilgjengelig for den nye forskriften FOR Finnes link på legemiddleverket.no/klinisk utprøving ICH guidelines ( Efficacy E6 (GCP) E8 (General Considerations for CT) E9 (Statistical Principles for CT) E10 (Choice of Control Group for CT) Multidisciplinary Quality Q1C (Stability Testing) Q1E (Evaluation of Stability Data) Q2A (Validation of Analytical Methods) Q7A (GMP) Safety S1A (Carcinogenicity Studies) S7A (Safety Pharmacology Human) Noen pkt. i forskriften Def: Effekt, sikkerhet, farmakokinetikk, terapeutisk verdi Hovedutprøver Utprøver som leder studien på hvert senter Nasjonalt koordinerende utprøver Sponsor Person/firma/institusjon/organisasjon som iverksetter, leder og/eller finansierer en klinisk studie og undertegner søknaden Utprøvingspreparat Aktiv substans eller placebo som blir utprøvd eller brukt som referanse i en klinisk studie 5
6 Noen pkt. i forskriften (forts) Protokoll ICH E6 Tilleggsopplysninger (utover protokollen) Hovedutprøvers CV Plan for seponering Oppfølging etter studien Informasjon av personalet Beredskap ved komplikasjoner Legemiddelhåndtering Fortegnelse av data i studien (CRF:er) Forsikring Merking av legemidlene Utprøvingsfase Noen pkt. i forskriften (forts) Pasientinformasjon < 18 år Redusert samtykkekompetanse Ikke nødvendig Tilbakekalling av informert samtykke Ingen ytterligere data skal samles in Begrensninger! Anonymiserte data Inngår i biologisk produkt Inngår i vitenskapelig arbeid Noen pkt. i forskriften (forts) Meldeplikter Medisinske hendelser Amendments, vesentlige endringer! Tidsplan ikke følges Årsrapport/sluttrapport Dokumentasjon av legemidlet EØS Kopi av tilvirkertillatelsen Kopi av importtillatelse Utenfor EØS Erklæring av en QP Kopi av GMP sertifikat i EØS området Kopi av importtillatelse Noen pkt. i forskriften (forts) Sponsor skal skaffe tilveie utprøvingspreparatet uten kostnader for pasientene Merking Også av preparater med MT Søknader Klinisk utprøving SLV søknad for alle kliniske studier REK søknad for alle kliniske studier søknader 6
7 Sosial- og helsedirektoratet Søknader om: å sende biologisk materiale ut av Norge bioteknologisk forskning genteknologiske forsøk studier på medisinskteknisk utstyr forskning på taushetsbelagte opplysninger Datatilsynet Skal ha melding om alle kliniske studier foretas behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler opprettes et manuelt personregister som inneholder sensitive personopplysninger. Melding ved kopi av REK søknaden Må ha konsesjon hos Datatilsynet Hvis ikke kan man ha avtale med Personvernombudet NSD og søke dem Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS Hvem sender hva? Datatilsynet / NSD SLV REK Hva er en forskningsbiobank? Samling humant biologisk materiale og, opplysninger som direkte fremkommer ved analyse av dette materialet og, som anvendes/skal anvendes til forskning Omfatter også anonymt materiale og anonyme opplysninger Bruk av diagnostiske/behandlingsbiobanker til forskningsformål Sosial-, helsedirektoratet biobankregisteret Uavhengig av oppbevaringstid En prøve er nok! Frister REK, søknad 60 dager Kan forlenges en gang med 30 dager REK, endringer 35 dager SLV, søknad Tot. 60 dager, start hvis ikke svar dager spm. til søker, 15 dager å svare SLV, endringer 35 dager Sosial- og helsedirektoratet 45 dager, start hvis ikke svar Hva er en bivirkning? Bivirkning (adverse drug reaction, ADR): skadelige og utilsiktede virkninger av legemidler anvendt ved doser som normalt brukes til mennesker med sikte på forebyggende behandling, diagnose, behandling av sykdom eller å gjenopprette, korrigere eller modifisere fysiologiske funksjoner. Alvorlig bivirkning: Bivirkning som har medført død, livstruende sykdom, vedvarende betydelig nedsatt funksjonsevne eller funksjonskapasitet, sykehusinnleggelse eller forlenget sykehusopphold, eller en medfødt anomali/fødselsdefekt. 7
8 Hva er en bivirkning? Uønsket medisinsk hendelse (adverse event - AE/SAE)): En uønsket hendelse som oppstår etter administrasjon av et legemiddel. En medisinsk hendelse har ikke nødvendigvis årsakssammenheng med behandlingen. Uventet (unexpected) bivirkning: Bivirkning som ikke er nevnt i preparatomtalen, Investigators brochure eller i protokollen. SUSAR Suspected Unexpected Serious Adverse Reaction Mistenkelig alvorlig OG uventet OG uønsket hendelse Skal meldes som enkeltrapporter REK SLV EudraVigilance Hvem melder events? Utprøver melder til Sponsor Sponsor melder til SLV og REK SUSARs i Norge skal også meldes EudraVigilance elektronisk Sponsor informere alle utprøverne om alle uventede og alvorlige hendelser 8
Statens legemiddelverks rolle i kliniske studier og hva skal det søkes om?
Statens legemiddelverks rolle i kliniske studier og hva skal det søkes om? Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Statens legemiddelverk AGENDA Regelverket Søknader og rapporter til
DetaljerForskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall
Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer
DetaljerHvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?
Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske
DetaljerHvilken kunnskap må forskere ha om GCP / Helsinki deklarasjonen Bergen 6. April 2017
Hvilken kunnskap må forskere ha om GCP / Helsinki deklarasjonen Bergen 6. April 2017 Jan Petter Akselsen Norsk lov Norsk forskrift Forskrift om klinisk utprøving av legemidler I 1-2.God klinisk utprøvingspraksis
DetaljerForskningsetikk, REKsystemet
Forskningsetikk, REKsystemet og personvern Uetiske forskningsprosjekt kun i andre land? Overlege G.H. Armauer Hansen og oppdagelse av leprabasillen (dømt i 1880 for brudd på krav om informert samtykke)
DetaljerForskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven
Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Statens legemiddelverk Hensynet til forsøkspersonenes
DetaljerInnføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn?
Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Martha Colban, Avdelingsleder Avdeling for klinisk forskningsstøtte Virksomhetsområde forskningsstøtte Oslo universitetssykehus HF
DetaljerLov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning
Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet
DetaljerSPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER
SPØRSMÅL OFTE STILT OM BIOBANKER Spørsmål: Hva er en biobank? Svar: En biobank er en samling humant biologisk materiale. Med humant biologisk materiale forstås organer, deler av organer, celler og vev
DetaljerHelsedata og etiske utfordringer
Helsedata og etiske utfordringer Hvilken rolle skal REK og NEM spille? Min vurdering! Jacob C Hølen Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) Førsteamanuensis
DetaljerHelseforskningsloven - lovgivers intensjoner
Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerNoe om forskningsetikk
Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege
DetaljerÅ redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST
Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary
DetaljerGodkjenning av prosjekter og kliniske utprøvinger på barn hvordan er SLV s rolle?
Godkjenning av prosjekter og kliniske utprøvinger på barn hvordan er SLV s rolle? Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Statens legemiddelverk AGENDA Regelverket Søknader til Legemiddelverket
DetaljerForskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning
Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2009 med hjemmel i lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning 6 tredje
DetaljerInformert samtykke ved forskning på sårbare grupper
Informert samtykke ved forskning på sårbare grupper Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Diposisjon Definisjoner Informert samtykke Sårbare grupper
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen
DetaljerMed forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.
Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for
DetaljerCompassionate use ---og kliniske studier. Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving
Compassionate use ---og kliniske studier Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Compassionate use - grenseområder Compassionate use: Til en gruppe pasienter Til pasienter som har
DetaljerHelseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen
Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Høgskolen i Oslo Helseforskningsloven 1. juli 2009 Bakgrunn UHR oppfølging
DetaljerHelseforskningsloven - intensjon og utfordringer
Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere
DetaljerVitenskapelig og etisk vurdering av design og kontrollgruppe
Vitenskapelig og etisk vurdering av design og kontrollgruppe Stein A. Evensen Tidl leder REK Sør-Øst D Soria Moria 29 august 2013 Hva karakteriserer legemiddelstudier? At de oftest kommer fra legemiddelindustrien
DetaljerEtikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser
www.nr.no Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Agenda: personvern og etikk 2 1. Personopplysningsloven
DetaljerREK og helseforskningsloven
REK og helseforskningsloven Øystein Lundestad Rådgiver, REK Midt-Norge REK Sekretariat: Komité: Bindeleddet mellom komité og søker FATTER VEDTAK Hvorfor må dere forholde dere til REK? REKs mandat 1. Forhåndsgodkjenne
DetaljerREK og helseforskningsloven
REK og helseforskningsloven Hilde Eikemo Rådgiver, PhD REK Midt-Norge Dere skal få høre om: REK Helseforskningsloven Hvilke prosjekter er søknadspliktige? REKs vurderinger Søknadsprosedyrer KORT INTRODUKSJON
DetaljerFRA FORSKNINGSIDÉ TIL
FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.
DetaljerUiO: Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren
UiO: Universitetet i Oslo Versjon: 1 Gyldigfra: l _ 15.02.2012 MEDISINSKOG HELSEFAGLIG FORSKNING Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie ny kunnskap om helse, og sykdom.
DetaljerLegemiddelstudier med vekt på post-marketing prosjekter
Legemiddelstudier med vekt på post-marketing prosjekter Stein A. Evensen Leder REK Sør-Øst D 2007-13 Røros oktober 2013 Hva er post-marketing studier? Studier som gjøres etter at det er gitt markedsføringstillatelse
DetaljerAhus Roller og ansvar i kliniske legemiddelutprøvinger og utprøving av medisinsk utstyr. Gyldig fra: Revisjonsfrist:
Ahus Roller og ansvar i kliniske legemiddelutprøvinger og utprøving av medisinsk utstyr 1. Hensikt Hensikten med denne prosedyren (Standard Operating Procedure - SOP) er å beskrive den overordnede rolle,
Detaljerhva betyr loven for den enkelte forsker?
Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerHvordan organisere helse i. menneskerettighetenes tidsalder?
Hvordan organisere helse i digitaliseringens og menneskerettighetenes tidsalder? Inger-Johanne Sand, IOR Universitetet i Oslo mars 2019 Organiseringen av helsetjenester og forskning som et helt særlig
DetaljerLANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE MERKNADER TIL STORTINGETS SOSIALKOMITE. OM OT PRP NR 56 ( ) Om lov om biobanker
LANDSFORENINGEN FOR HJERTE- OG LUNGESYKE MERKNADER TIL STORTINGETS SOSIALKOMITE OM OT PRP NR 56 (2001-2002) Om lov om biobanker LHLs hovedsynspunkter LHL støtter forslagetil formålsparagraf slik det er
DetaljerRETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM FORSKNING I KRIMINALOMSORGEN Innledning Retningslinjene omfatter behandling av søknader om adgang til å rekruttere innsatte/domfelte
DetaljerMedisinsk forskning; REK og lovverket
Medisinsk forskning; REK og lovverket Hilde Eikemo Rådgiver, PhD I denne presentasjonen Kort introduksjon av REK og komiteens mandat Nasjonale lover og internasjonal regulering Hva vurderer REK i en søknad?
DetaljerForskrift om unntak fra krav om godkjenning for overføring av hele eller deler av en biobank til utlandet m.m.
Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 03/03589 HRA/INR Vår ref.: 03/44 Dato:01.12.03 Forskrift om unntak fra krav om godkjenning for overføring av hele eller deler av en biobank til
DetaljerNy lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven
Ny lovgivning Forskningsetikkloven og helseforskningsloven Regional forskningskonferanse 23.04.07 Sigmund.Simonsen@ntnu.no Stipendiat, ISM, NTNU - advokat Har tenkt å si litt om To lover på trappene: Forskningsetikkloven
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 2. mai 2018 kl. 13.55 PDF-versjon 14. mai 2018 27.04.2018 nr. 645 Forskrift om befolkningsbaserte
Detaljer1. Endringer siden siste versjon. 2. Hensikt og omfang
Oslo universitetssykehus HF Dokument-ID: 62 Versjon: 0 Retningslinjer Intern godkjenning for Medisinsk og Helsefaglig forskning, og Kvalitetssikring Virksomhetsomfattende Utarbeidet av: Stab FoU Godkjent
DetaljerR E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G
R E T N I N G S L I N J E R F O R I N K L U S J O N A V K V I N N E R I M E D I S I N S K F O R S K N I N G Kjønn som va riabel i all medisinsk fo rs k n i n g B a kgru n n Det er i økende grad blitt klart
DetaljerGodkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning
Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til
DetaljerLærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?
Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter
DetaljerGjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 536/2014 om klinisk utprøving av legemidler til mennesker i norsk rett.
1 Høringsnotat Gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 536/2014 om klinisk utprøving av legemidler til mennesker i norsk rett. 1 Innledning. EØS-komiteen vedtok ved beslutning nr.
DetaljerKlage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven
Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt
DetaljerUiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren
UiO : Universitetet i Oslo lav Gyldig fra: l 15.05.2012 Gj k K ^/^vt r4 ' Gunn-Elin Aa. Bjomeboe MEDISINSK OG HELSEFAGLIG FORSKNING Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie
DetaljerPBF356 Klinisk utprøvning og dokumentasjon av legemidler. FRM 5730 Klinisk legemiddelutprøvning
11 januar 2007 PBF356 Klinisk utprøvning og dokumentasjon av legemidler FRM 5730 Klinisk legemiddelutprøvning Avdeling for farmasøytisk biovitenskap, Farmasøytisk institutt, UiO Kursansvarlig: Anders Åsberg
DetaljerVerdens legeforening (WMA): Helsinkideklarasjonen om etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker norsk uoffisiell oversettelse
Verdens legeforening (WMA): Helsinkideklarasjonen om etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker norsk uoffisiell oversettelse Vedtatt på WMAs 18. generalforsamling i Helsinki, Finland,
DetaljerSamtykke, Helseforskningsloven kap 4
Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Marit Grønning REK 13.Hovedregel om samtykke Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Samtykket skal
DetaljerLogistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken
Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter
DetaljerÉn helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning
UNH1 Medisinsk og helsefaglig forskning Ny helseforskningslov 010710 Sameline Grimsgaard Leder Klinisk forskningssenter Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT virksomhet som utføres med
DetaljerLegemiddelstudier på barn
Legemiddelstudier på barn Ansgar Berg Seksjonsoverlege, Prof. dr med Barneklinikken, Haukeland Universitetssykehus Røros 15 oktober 2013 Nødvendigheten av å inkludere barn i kliniske utprøvninger Barn
DetaljerHvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet
Helse- og omsorgsdepartementet Hvilken betydning har personvernforordningen på helseområdet Sverre Engelschiøn Oslo 7. desember 2018 Et eksempel - bivirkningsarbeid q Med bivirkning forstås skadelig og
DetaljerRUTINER FOR BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER I FORSKNINGS- OG STUDENTPROSJEKTER VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE
26. november 2007 RUTINER FOR BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER I FORSKNINGS- OG STUDENTPROSJEKTER VED NORGES IDRETTSHØGSKOLE 0. Kontaktpersoner ved spørsmål Spørsmål vedrørende denne rutine kan rettes
DetaljerGrensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO
Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen Det medisinske fakultet, UiO Forskning, utprøvning og rutine Innføring av ny teknologi og behandlingsformer:
DetaljerOm personopplysningslovens btdi betydning for systemutvikling. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO
Om personopplysningslovens btdi betydning for systemutvikling tikli Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO Generelt Personopplysningsloven er (nesten) alltid relevant ved
DetaljerHVORFOR, AV HVEM OG HVORDAN
MONITORERING HVORFOR, AV HVEM OG HVORDAN MONITORER VED HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS Forsknings- og utviklingsavdelingen Seksjon for pasientsikkerhet Epost: monitor@helse-bergen.no Ingunn Heie Anundskås
DetaljerHensikten med SOP-en (Standard Operating Procedure/retningslinje) er å beskrive hvordan legemiddelhåndtering i kliniske studier bør gjennomføres.
1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Procedure/retningslinje) er å beskrive hvordan legemiddelhåndtering i kliniske studier bør gjennomføres. Retningslinjen skal sikre at legemiddelhåndtering
DetaljerForespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer
Samtykkeerklæring Forespørsel om registrering i Register og Forskningsbiobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) ble opprettet i 1996 ved
DetaljerRetningslinjen er veiledende for alle kliniske legemiddelutprøvinger som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF.
Versjn nr. 1.1 1 HENSIKT Hensikten med SOP-en (Standard Operating Prcedure/retningslinje) er å beskrive den verrdnede rlle, ansvar g ppgavefrdeling i kliniske legemiddelutprøvinger. Retningslinjen skal
DetaljerIntroduksjon forskningsetikk og de berørte etter 22. juli
Introduksjon forskningsetikk og de berørte etter 22. juli Vidar Enebakk 1, Helene Ingierd 2 og Nils Olav Refsdal 3 Denne antologien presenterer forskning på de berørte etter terrorangrepene 22. juli 2011.
DetaljerVelkommen til Forskningsetisk forum 2015
Velkommen til Forskningsetisk forum 2015 @forskningsetikk #etikkforum15 www.etikkom.no Organisering Patentnemnda Den etiske nemnda for patentsaker REK Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk
DetaljerForskningsetikk. Disposjon
Forskningsetikk Erik Arntzen HiAk H-2010 1 Disposjon Definisjoner Hvorfor forskningsetikk er viktig Ulike lover Ulike komiteer som behandler forskningsetiske problemstillinger Forskningsetisk sjekkliste
DetaljerForskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr: 24.06.2010
Forskningsdefinisjoner (vedlegg til styrende dokument nr 60, 61 og 62) Utarbeidet av: Stab FoU Ajour pr: 24.06.2010 Anonyme helse- og personopplysninger: Opplysninger der navn, fødselsnummer og andre personentydige
DetaljerJuridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål
Juridisk regulering av helseregistre brukt til kvalitetssikring og forskningsformål HEL-8020-1 Analyse av registerdata i forskning 25. april 2018 Seniorrådgiver/jurist Heidi Talsethagen, SKDE Formål med
DetaljerGentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet
[Sett inn korttittel på studien Hoveddel - sett inn dato] Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Fjern den merkede teksten og hakeparentesen og sett inn din egen tekst: Bruk minimum 12 pkt.
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)
UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet
DetaljerWorkshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet
Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes
DetaljerEtiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)
Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon
DetaljerBioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board. Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04
Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Forskningsreguleringsutvalget v/simonsen Sosial- og helsedirektoratet FSH Pb. 8054 Dep 0031 OSLO Deres ref: Vår ref: 03/0043-649 Dato: 09.11.04
DetaljerI Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven
INTERNT BAKGRUNNSNOTAT I Forskning som involverer personopplysninger særlig forholdet til personopplysningsloven og helseforskningsloven Bakgrunn En rekke forskningsprosjekter ved fakultetet håndterer
DetaljerGenetiske undersøkelser i forskning
Sosial- og helsedirektoratet Postboks 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref: 03/0043-649 Dato: 19. mars 2004 Genetiske undersøkelser i forskning Vi viser til brev av 19.08.03 der Sosial-
DetaljerForskningsetikk. Erik Arntzen HiAk H-2010
Forskningsetikk Erik Arntzen HiAk H-2010 1 Disposjon Definisjoner Hvorfor forskningsetikk er viktig Ulike lover Ulike komiteer som behandler forskningsetiske problemstillinger Forskningsetisk sjekkliste
DetaljerRettslig regulering av helseregistre
Rettslig regulering av helseregistre HEL-8020 Analyse av registerdata i forskning 27. april 2016 Juridisk rådgiver Heidi Talsethagen SKDE Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering/ FIKS Felles innføring
DetaljerBarnediabetesregisteret
Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 2. juli 2019 21.06.2019 nr. 789 Forskrift om medisinske
DetaljerOm personopplysningslovens betydning for systemutvikling. Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO
Om personopplysningslovens l betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO Generelt Personopplysningsloven er (nesten) alltid relevant ved utvikling
DetaljerRetningslinjer for melding om klinisk utprøvning av legemidler på dyr
Retningslinjer for melding om klinisk utprøvning av legemidler på dyr 1. Virkeområde Retningslinjene gjelder for enhver systematisk feltstudie av et legemiddel, dersom den utføres på dyr som oppholder
DetaljerMedisinsk utstyr. Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler
Medisinsk utstyr Katrine S. Edvardsen Espantaleón og Bjørn Kristian Berge Avd. medisinsk utstyr og legemidler Nasjonal fagmyndighet for medisinsk utstyr Forvaltnings- og rådgivningsoppgaver Tilsynsmyndighet
DetaljerNår er GCP-opplæring god nok? 26 februar 2009 GCP DISKUSJONSFORUM Ragna Strømman
Når er GCP-opplæring god nok? 26 februar 2009 GCP DISKUSJONSFORUM Ragna Strømman GE Healthcare - Medical Diagnostics QA R&D GCP & Pharmacovigilance 4 GCP/PV Auditors i Oslo Ansvarlig for GCP audits i Europa,
DetaljerRegionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) - forslag på lekrepresentant fra Hedmark fylkeskommune for perioden 2013-2017
Saknr. 12/12630-2 Saksbehandler: Berit Myhre Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hedmark fylkeskommune fremmer slikt forlag på lekrepresentant til regional
DetaljerNoen utfordringer. Knut W. Ruyter
Noen utfordringer Knut W. Ruyter Noen utfordringer Forskning på pasientmateriale Bruk av sårbare pasientgrupper Placebo og krav til sammenligning Screening Forskning på pasientmateriale Registre Journaler
DetaljerForespørsel om deltakelse i klinisk studie
Forespørsel om deltakelse i klinisk studie The Stop-GIST trial; Avslutning av Glivec behandling hos pasienter med begrenset spredning fra GIST som har hatt stabil sykdom i over fem år på Glivec og hvor
DetaljerForskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
Forskning og kvalitetssikring to sider av samme sak? Georg Høyer Institutt for Samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø HVORFOR HAR DETTE INTERESSE? Ulike rammevilkår for forskning og kvalitetsarbeid Ulike
DetaljerREDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING. Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse
REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse INNHOLD I Bakgrunn 3 Innledning 3 Forskningsetiske betraktninger
DetaljerInformert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening
Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Arvid Heiberg, overlege, professor (em) UOS,RH- avdeling for medisinsk genetikk. Leder av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for vurdering
DetaljerEn biobanklov til besvær?*
Norsk Epidemiologi 2004; 14 (1): 17-21 17 En biobanklov til besvær?* Anne Forus, Dr. scient, seniorrådgiver Avdeling for spesialisthelsetjenester, Sosial- og helsedirektoratet, Universitetsgata 2, Pb 8054
DetaljerMerknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning
Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering
DetaljerForsknignsetikk for dummies
Forsknignsetikk for dummies NARMA Heidi Skramstad Campus Kronstad 29. mars 2017 Plan Forskningsetikkloven Ulike vitenskapelige normer Personopplysningsloven Helseforskningsloven Uredelighet (igjen) Internkontroll
DetaljerStatens legemiddelverk '
' Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres dato Deres referanse Vår dato Vår referanse Seksjon/saksbehandler 2005-01-28 200405164 2005-05-11 200501909 DI/JU/PTT HØRING NOU 2005:1
DetaljerF o r e t a k s n i v å. Godkjent dato:
F o r e t a k s n i v å Dokument ID: Gyldig til: 12.01.2017 Skjema Side 1 av 6 Årlig framdriftsrapport for forskningsprosjekter ved SSHF År: OBS: Sendes elektronisk til postmottak@sshf.no A. Grunnopplysninger
DetaljerRollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk
Rollefordeling og begrepsforståelse ved UiO etter nytt personvernregelverk NARMA vårkonferanse 2019 Maren Magnus Voll Personvernombud UiO en stor virksomhet GDPR et kjent regelverk Ca. 13 000 årsverk Ca.
DetaljerHøringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold
DetaljerKunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det?
Legemiddelforskning i Norge: -Spiller det noen rolle? Kunnskapsbasert praksis på Kunnskapsesenterets legemiddelområdet hvordan gjør vi nye PPT-mal det? Marianne Klemp, Forskningsleder Offentlige institusjoners
DetaljerHelseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke
Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Sigmund Simonsen Førsteamanuensis, dr. philos. (jus) Luftkrigsskolen/NTNU/UiS Medlem NEM - Tema - Utgangspunktet Den regionale komiteen for medisinsk
DetaljerREK-vurderinger etter GDPR
REK-vurderinger etter GDPR Anders Strand Rådgiver, REK sør-øst C anders.strand@medisin.uio.no Plan Litt bakgrunnsinformasjon om REK, GDPR og fritak fra taushetsplikt for forskningsformål. Case til diskusjon;
DetaljerForskningsetikk, REK og helseforskningsloven
Forskningsetikk, REK og helseforskningsloven Jakob Elster Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, sør-øst NITO, 17. September 2015 Oversikt I. Bakgrunn om helseforskningsloven
Detaljer