Verdens legeforening (WMA): Helsinkideklarasjonen om etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker norsk uoffisiell oversettelse

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Verdens legeforening (WMA): Helsinkideklarasjonen om etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker norsk uoffisiell oversettelse"

Transkript

1 Verdens legeforening (WMA): Helsinkideklarasjonen om etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker norsk uoffisiell oversettelse Vedtatt på WMAs 18. generalforsamling i Helsinki, Finland, i juni 1964 med endringer vedtatt av: WMAs 29. Generalforsamling i Tokyo, Japan, i oktober 1975 WMAs 35. Generalforsamling i Venezia, Italia, i oktober 1983 WMAs 41. generalforsamling i Hong Kong, i september 1989 WMAs 48. generalforsamling i Somerset West, Sør-Afrika, i oktober 1996 WMAs 52. generalforsamling i Edinburgh, Skottland, i oktober 2000 WMAs 53. generalforsamling i Washington DC, USA, i oktober 2002 (forklarende note lagt til) WMAs 55. generalforsamling i Tokyo, Japan, i oktober 2004 (forklarende note lagt til) WMAs 59. generalforsamling i Seoul, Sør-Korea, i oktober 2008 WMAs 64. generalforsamling i Fortaleza, Brasil, i oktober 2013 INNLEDNING 1. Verdens legeforening (WMA) har utarbeidet Helsinki - deklarasjonen som en erklæring om etiske prinsipper for medisinsk forskning som omfatter mennesker, inkludert forskning på identifiserbart menneskelig materiale og identifiserbare data. Deklarasjonen er ment å leses som et hele, og hver av de paragrafene den består av, bør forstås i lys av alle andre relevante paragrafer. 2. I overensstemmelse med Verdens legeforenings mandat retter Deklarasjonen seg primært mot leger. Verdens legeforening oppfordrer andre som er involvert i medisinsk forskning som omfatter mennesker til å slutte seg til disse prinsippene. GENERELLE PRINSIPPER 3. Verdens legeforenings Geneve-deklarasjon forplikter legen med ordene: «Min pasients helse skal være mitt første hensyn», og de internasjonale etiske reglene for leger (International Code of Medical Ethics) fastslår at «En lege som gir medisinsk hjelp, skal opptre i pasientens beste interesse».

2 4. Det er legens plikt å fremme og verne om pasienters helse, velferd og rettigheter, inkludert pasienter som er involvert i medisinsk forskning. Legens kunnskap og samvittighet er dedikert til oppfyllelsen av denne plikten. 5. Medisinske fremskritt er basert på forskning som i siste instans må bygge på studier som involverer mennesker. 6. Det viktigste formålet med medisinsk forskning som involverer mennesker er å forstå sykdommers årsaker, utvikling og virkninger, og forbedre forebyggende, diagnostiske og terapeutiske tiltak (metoder, prosedyrer og behandlingsformer ). Selv de best dokumenterte tiltak må evalueres kontinuerlig gjennom forskning, med henblikk på deres trygghet, virkning, effektivitet, tilgjengelighet og kvalitet. 7. Medisinsk forskning skal være basert på etiske standarder som fremmer og sikrer respekt for alle mennesker, og beskytter deres helse og rettigheter. 8. Selv om det primære siktemålet med medisinsk forskning er å generere ny kunnskap, kan dette målet aldri veie tyngre enn rettighetene og interessene til de enkelte personer som inngår i forsøket (heretter omtalt som forskningsdeltakerne). 9. En lege som er involvert i medisinsk forskning har plikt til å beskytte forskningsdeltakernes liv, helse, verdighet, integritet, rett til selvbestemmelse, privatsfære og konfidensialitet om forskningsdeltakernes personlige informasjon. Ansvaret for beskyttelse av forskningsdeltakerne må alltid ligge hos legen eller annet helsepersonell og aldri hos forskningsdeltakerne, selv om de har gitt samtykke. 10. Leger må ta hensyn til de etiske, juridiske og regulatoriske normene og standardene for forskning på mennesker, i deres hjemland så vel som internasjonale normer og standarder som kommer til anvendelse. Ingen nasjonale eller internasjonale etiske, juridiske eller regulatoriske krav skal begrense eller sette ut av kraft noen av de beskyttelsesmekanismene for forskningsdeltakere som er nedfelt i denne deklarasjonen. 11. Medisinsk forskning bør utføres på en måte som minimerer mulig skade på miljøet. 12. Medisinsk forskning som involverer mennesker må bare utføres av personer med relevant etisk og vitenskapelig utdannelse, praksis og kvalifikasjoner. Forskning på pasienter eller friske frivillige krever tilsyn av en kompetent og kvalifisert lege eller annet helsepersonell. 13. Grupper som er underrepresentert i medisinsk forskning bør gis adgang til deltagelse i forskning som er relevant for dem. 14. Leger som kombinerer medisinsk forskning med helsehjelp bør bare involvere sine pasienter i forskning i den utstrekning dette er berettiget ut fra dens potensielt forebyggende, diagnostiske eller terapeutiske verdi, og bare dersom legen har god grunn til å mene at deltagelsen i studien ikke vil ha en negativ virkning på helsen til de pasientene som er med som forskningsdeltakere.

3 15. Det må sikres tilpasset kompensasjon og behandling av forskningsdeltakere som blir skadet som følge av deltagelse i forskning. RISIKO, BELASTNINGER OG FORDELER 16. I medisinsk praksis og medisinsk forskning vil de fleste tiltak innebære risikoer og belastninger. Medisinsk forskning på mennesker kan bare utføres dersom betydningen av formålet med forskningen veier tyngre enn risikoene og belastningene for forskningsdeltakerne. 17. Før man iverksetter forskning som involverer mennesker skal det gjøres en grundig vurdering av påregnelige risikoer og belastninger for enkeltpersonene og gruppene som er involvert i forskningen. Påregnelige risikoer og belastninger må stå i forhold til de forventede fordelene for dem og for andre enkeltpersoner og grupper som er affisert av den tilstanden som det forskes på. Det må iverksettes tiltak for å minimere risikoer. Risikoene må kontinuerlig overvåkes, vurderes og dokumenteres av forskeren. 18. Leger kan ikke være involvert i en forskningsstudie som omfatter mennesker, med mindre de er sikre på at risikoene er blitt tilstrekkelig vurdert og kan håndteres på en tilfredsstillende måte. Når det er blitt oppdaget at risikoene er større enn de mulige fordelene, eller det foreligger endelig bevis på bestemte utfall, må legene vurdere hvorvidt de skal fortsette, endre eller umiddelbart stanse studien. SÅRBARE GRUPPER OG ENKELTPERSONER 19. Noen grupper og enkeltpersoner er spesielt sårbare og kan ha en økt sannsynlighet for å bli urettmessig behandlet eller bli påført ytterligere skade. Alle sårbare grupper og enkeltpersoner bør få spesielt tilrettelagt beskyttelse. 20. Medisinsk forskning som omfatter deltagelse av en sårbar gruppe er bare berettiget dersom forskningen er en respons på helsebehov eller prioriteringer i denne gruppen og forskningen ikke kan utføres i en ikke-sårbar gruppe. I tillegg bør denne gruppen ha fordel av den kunnskap, praksis eller de tiltak som kommer ut av forskningen. VITENSKAPELIGE KRAV OG FORSKNINGSPROTOKOLLER

4 21. Medisinsk forskning på mennesker må følge alminnelig aksepterte vitenskapelige prinsipper. Den må være basert på grundig kjennskap til den vitenskapelige litteraturen, andre relevante informasjonskilder og på adekvate laboratorieeksperimenter, og om nødvendig, eksperimenter på dyr. Forsøksdyrs velferd må respekteres. 22. Opplegget for og gjennomføringen av enhver forskningsstudie som involverer mennesker må være klart beskrevet og begrunnet i en forskningsprotokoll. Protokollen bør inneholde en redegjørelse for de etiske hensyn som foreligger, og bør indikere hvordan prinsippene i denne Deklarasjonen har blitt ivaretatt. Protokollen bør inneholde informasjon om finansiering, sponsorer, institusjonelle tilknytninger, mulige interessekonflikter, insentiver for deltagere og informasjon vedrørende tiltak for å behandle og/eller kompensere deltagere som blir skadet som følge av sin deltagelse i forskningsstudien. I kliniske forsøk må protokollen også beskrive hensiktsmessige oppfølgende tiltak gjeldende etter at forsøket er avsluttet. FORSKNINGSETISKE KOMITEER 23. Forskningsprotokollen må legges frem for den angjeldende forskningsetiske komiteen for vurdering, kommentar, veiledning og godkjenning før studien starter. Denne komiteen må ha en åpen funksjonsmåte, den må være uavhengig av forskeren, sponsoren og enhver annen utilbørlig påvirkning, og den må være tilstrekkelig kvalifisert. Den må ta i betraktning alle lover og reguleringer i det eller de land der forskningen skal utføres, i tillegg til gjeldende internasjonale normer og standarder, uten at disse kan tillates å begrense eller sette ut av kraft noen av de beskyttelsesmekanismene for forskningsdeltakere som er nedfelt i denne Deklarasjonen. Komiteen må ha rett til å føre tilsyn med pågående studier. Forskeren har plikt til å gi komiteen nødvendige opplysninger for tilsynet, særlig gjelder dette informasjon om eventuelle uønskede hendelser av alvorlig grad. Det kan ikke gjøres endringer i protokollen uten etter vurdering og godkjenning av komiteen. Etter at studien er avsluttet, må forskerne sende en sluttrapport til komiteen med et sammendrag av studiens funn og konklusjoner. PERSONVERN OG KONFIDENSIALITET 24. Alle forholdsregler må tas for å ivareta forskningsdeltakernes privatliv og for å sikre fortrolighet om deres personopplysninger. INFORMERT SAMTYKKE 25. All deltagelse fra enkeltpersoner som er i stand til å gi informert samtykke til deltagelse i medisinsk forskning må være frivillig. Selv om det kan være hensiktsmessig å rådføre seg

5 med familiemedlemmer eller lokale ledere, kan ingen enkeltperson som er i stand til å gi informert samtykke bli inkludert i en forskningsstudie med mindre han eller hun samtykker på fritt grunnlag. 26 I medisinsk forskning som involverer mennesker som er i stand til å gi informert samtykke, må hver potensielle forskningsdeltaker bli tilstrekkelig informert om studiens formål, metoder, finansieringskilder, eventuelle interessekonflikter, forskerens institusjonelle tilknytninger, de forventede fordelene og mulige risikoer og ubehag som studien måtte medføre, oppfølgende tiltak etter at studien er avsluttet og alle andre relevante aspekter av studien. Den potensielle forskningsdeltakeren må bli informert om retten til å nekte å delta i studien samt om retten til å trekke tilbake samtykket til enhver tid uten at dette får noen negative konsekvenser. Det bør rettes spesiell oppmerksomhet mot spesifikke informasjonsbehov hos de enkelte potensielle deltagerne og til måten informasjonen blir gitt. Etter å ha forvisset seg om at den potensielle deltageren har forstått informasjonen, skal legen eller et annet kvalifisert personell innhente den potensielle deltagerens frivillige, informerte samtykke, fortrinnsvis skriftlig. Hvis samtykket ikke kan avgis skriftlig, må det ikke-skriftlige samtykket formelt dokumenteres og bevitnes. Alle forskningsdeltakere bør få tilbud om å bli informert om det generelle utfallet og resultatene av studien. 27. Når det søkes informert samtykke til deltagelse i en forskningsstudie, må legen være spesielt varsom dersom den potensielle deltageren står i et avhengighetsforhold til legen eller vil kunne føle seg presset til å avgi samtykke. I slike situasjoner må samtykke innhentes av en annen hensiktsmessig kvalifisert person som er fullstendig uavhengig av dette forholdet. 28. For potensielle forskningsdeltakere som ikke er i stand til å avgi informert samtykke, må legen innhente informert samtykke fra den eller de som etter gjeldende rettsregler kan representere deltakeren. Disse enkeltpersonene må ikke inkluderes i en forskningsstudie som ikke innebærer noen sannsynlig fordel for dem, med mindre studiens hensikt er å virke helsefremmende for den gruppen de potensielle forskningsdeltakerne representerer, forskningen ikke i stedet kan utføres på personer som selv kan avgi informert samtykke og forskningen innebærer bare minimal risiko og minimal belastning. 29. Når en potensiell forskningsdeltaker blir vurdert som ute av stand til å gi informert samtykke, men er i stand til å gi sin tilslutning til beslutninger om deltagelse i forskning, må legen søke slik tilslutning i tillegg til samtykke fra den eller de som etter gjeldende rettsregler kan representere deltakeren. Om den potensielle forskningsdeltakeren ikke gir sin tilslutning bør dette respekteres. 30. Forskning som involverer forskningsdeltakere som er fysisk eller mentalt ute av stand til å avgi samtykke, for eksempel bevisstløse pasienter, kan bare gjennomføres dersom den fysiske eller mentale tilstanden som forhindrer avgivelse av informert samtykke er en nødvendig tilstand ved den gruppen det forskes på. I slike situasjoner må legen innhente informert samtykke fra den eller de som etter gjeldende rettsregler kan representere deltakeren. Hvis det

6 ikke kan innhentes samtykke fra slik person, og forskningen ikke kan utsettes, kan studien fortsette uten informert samtykke på betingelse av at det i forskningsprotokollen gis en beskrivelse av de spesifikke årsakene til at studien inkluderer forsøkspersoner med en tilstand som setter dem ute av stand til å avgi informert samtykke, og at studien har blitt godkjent av en forskningsetisk komité. Samtykke til å forbli i studien må innhentes så snart som mulig fra forskningsdeltakeren eller fra den eller de som etter gjeldende rettsregler kan representere deltakeren. 31. Legen må gi full informasjon til pasientene om hvilke deler av helsehjelpen som er knyttet til forskningen. Et avslag fra pasienten på å delta i studien, eller en beslutning fra pasienten om å trekke seg fra studien, må aldri påvirke forholdet mellom pasienten og legen på negativ måte. 32. Ved medisinsk forskning som benytter identifiserbart menneskelig materiale eller data, slik som forskning på materiale eller data i biobanker eller lignende samlinger, må legen innhente informert samtykke for innsamling, lagring og/eller gjenbruk. Det kan unntaksvis finnes situasjoner der samtykke til slik forskning vil være umulig eller svært vanskelig å oppnå. I slike situasjoner kan forskningen bare utføres etter vurdering og godkjenning fra en forskningsetisk komité. BRUK AV PLACEBO 33. Gevinstene, risikoene, belastningene og effektiviteten av et nytt tiltak må testes mot tilsvarende for det eller de beste dokumenterte tiltakene, med unntak av i følgende tilfeller: Der hvor det ikke finnes noen dokumenterte tiltak er bruk av placebo, eventuelt avståelse fra tiltak, akseptabelt; eller Der overbevisende og vitenskapelig holdbare metodologiske grunner tilsier at bruken av ethvert tiltak som er mindre effektivt enn det beste dokumenterte, bruk av placebo eller avståelse fra tiltak, er nødvendig for å avgjøre virkningsfullheten eller tryggheten ved et tiltak og de pasientene som mottar et tiltak som er mindre effektivt enn det beste dokumenterte, placebo eller ingen tiltak, ikke vil være utsatt for økt risiko for alvorlig eller uopprettelig skade som resultat av at de ikke mottar det beste dokumenterte tiltaket. Det må utvises ekstrem varsomhet for å unngå misbruk av denne valgmuligheten. TILTAK ETTER AVSLUTNING AV STUDIEN 34. Forut for et klinisk forsøk bør sponsorer, forskere og vertslandenes regjeringer legge til rette for at alle deltagere som fortsatt har behov for det, får tilgang til de tiltak som et forsøk har identifisert som fordelaktige etter at forsøket er avsluttet. Denne informasjonen må også formidles til deltakerne under prosessen for innhenting av informert samtykke.

7 REGISTRERING AV FORSKNING OG PUBLISERING OG FORMIDLING AV RESULTATER 35. Alle vitenskapelige studier som involverer mennesker må være registrert i en offentlig tilgjengelig database før den første forskningsdeltakeren rekrutteres. 36. Forskere, forfattere, sponsorer, redaktører og utgivere har alle etiske forpliktelser knyttet til publisering og formidling av forskningsresultater. Forskere har plikt til å offentliggjøre resultatene av sin forskning på mennesker, og er ansvarlig for at rapportene er fullstendige og nøyaktige. Alle parter bør overholde gjeldende retningslinjer for etisk rapportering. Negative og ikke konkluderende resultater må publiseres eller gjøres offentlig tilgjengelige på annen måte, på lik linje med positive resultater. Publikasjonen må redegjøre for finansieringskilder, institusjonell tilknytning og interessekonflikter. Rapporter fra forskning som ikke er i overensstemmelse med prinsippene i denne Deklarasjonen bør ikke aksepteres for publisering. UDOKUMENTERTE TILTAK I KLINISK PRAKSIS 37. I behandlingen av en individuell pasient, der det ikke finnes dokumenterte tiltak eller der andre kjente tiltak har vist seg å ikke være effektive, kan legen etter samråd med eksperter og med informert samtykke fra pasienten eller den eller de som etter gjeldende rettsregler kan representere deltakeren benytte et udokumentert tiltak, dersom det etter legens vurdering gir håp om å redde liv, gjenopprette helsetilstand eller avhjelpe lidelse. Dette tiltaket bør deretter gjøres gjenstand for forskning som er utformet for å vurdere tiltakets trygghet og effektivitet. I alle tilfeller må ny informasjon bli registrert og gjort offentlig tilgjengelig der dette er relevant. INFORMASJON OM ARTIKKELEN Korresponderende forfatter: World Medical Association, 13, ch. du Levant, CIB - Bâtiment A, Ferney-Voltaire, Frankrike; Publisert på nett: 19. oktober doi: /jama Ansvarserklæring: 2013 World Medical Association, Inc. All Rights Reserved. All opphavsrett til Erklæringen tilhører Verdens legeforening. Verdens legeforening har gitt JAMA eksklusiv rett til publisering av den engelskspråklige versjonen av Erklæringen frem til 31. desember Kun innhold publisert på nett: Podkast er tilgjengelig på

Noe om forskningsetikk

Noe om forskningsetikk Noe om forskningsetikk Dag Bruusgaard Professor emeritus Institutt for helse og samfunn Avdeling for allmennmedisin Leder av Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag Tidl. fastlege

Detaljer

Hvilken kunnskap må forskere ha om GCP / Helsinki deklarasjonen Bergen 6. April 2017

Hvilken kunnskap må forskere ha om GCP / Helsinki deklarasjonen Bergen 6. April 2017 Hvilken kunnskap må forskere ha om GCP / Helsinki deklarasjonen Bergen 6. April 2017 Jan Petter Akselsen Norsk lov Norsk forskrift Forskrift om klinisk utprøving av legemidler I 1-2.God klinisk utprøvingspraksis

Detaljer

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall

Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Forskningsjus og forskningsetikk i et nøtteskall Grunnkurs D, Våruka 2016 Professor Elin O. Rosvold Uetisk forskning og forskningsjuks Historier om uetisk forskning Helsinkideklarasjonen Lover som regulerer

Detaljer

Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2009 med hjemmel i lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning 6 tredje

Detaljer

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST

Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Å redusere unyttig helseforskning i Norge ved å bruke systematiske oversikter kommentar sett fra erfaring med forskningsetiske vurdering i REKVEST Berit Rokne Department of Global Public Health and Primary

Detaljer

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4

Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Samtykke, Helseforskningsloven kap 4 Marit Grønning REK 13.Hovedregel om samtykke Det kreves samtykke fra deltakere i medisinsk og helsefaglig forskning, med mindre annet følger av lov. Samtykket skal

Detaljer

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke

Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Helseforskningslovens krav til forsvarlighet og samtykke Sigmund Simonsen Førsteamanuensis, dr. philos. (jus) Luftkrigsskolen/NTNU/UiS Medlem NEM - Tema - Utgangspunktet Den regionale komiteen for medisinsk

Detaljer

REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING. Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse

REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING. Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse INNHOLD I Bakgrunn 3 Innledning 3 Forskningsetiske betraktninger

Detaljer

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven?

Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Jacob C Hølen Hvilken rolle har REK (NEM), Personvernombudene, Datatilsynet og Helsetilsynet i henhold til klinisk oppdragsforskning og helseforskningsloven? Sekretariatsleder Den nasjonale forskningsetiske

Detaljer

Kliniske studier - krav til søknader. Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway

Kliniske studier - krav til søknader.  Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Kliniske studier - krav til søknader http://helseforskning.etikkom.no Marit Grønning, professor, dr.med. REC Western Norway Agenda Forskningsetikkloven Helseforskningsloven Sammensetning av REK 9 medlemmer

Detaljer

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning

Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning Til 1: Formål Bestemmelsen slår fast forskriftens formål. Formålet er å fremme forsvarlig organisering

Detaljer

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen.

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen. Utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (dato), jf. lov 19. juni 2009 om dyrevelferd 13, forskrift (dato) om bruk av

Detaljer

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner

Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Helseforskningsloven - lovgivers intensjoner Sverre Engelschiøn Oslo, 30. mars 2011 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken

Logistikk, etikk og sikkerhet. Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet Gardermoen 14. september 2015 Ingvild Kjeken Logistikk, etikk og sikkerhet BRO-prosjektet er en multisenterstudie hvor mange personer er involvert i rekruttering av pasienter

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Sett inn korttittel på studien Hoveddel - sett inn dato] Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet [Fjern den merkede teksten og hakeparentesen og sett inn din egen tekst: Bruk minimum 12 pkt.

Detaljer

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren UiO : Universitetet i Oslo lav Gyldig fra: l 15.05.2012 Gj k K ^/^vt r4 ' Gunn-Elin Aa. Bjomeboe MEDISINSK OG HELSEFAGLIG FORSKNING Virksomhet som utføres med vitenskapelig metodikk for å skaffe til veie

Detaljer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer

Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Helseforskningsloven - intensjon og utfordringer Sverre Engelschiøn Gardermoen, 25. oktober 2010 Intensjonen Fremme god og etisk forsvarlig medisinsk i og helsefaglig forskning Ivareta hensynet til forskningsdeltakere

Detaljer

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning

Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning Lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning l Formål Loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. 2 Uavhengighet

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter

Høringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold

Detaljer

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen

Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Helseforskningsloven - oppfølging ved universiteter og høyskoler Seminar om helseforskningsloven 25. oktober 2010 Trine B. Haugen Høgskolen i Oslo Helseforskningsloven 1. juli 2009 Bakgrunn UHR oppfølging

Detaljer

Forskningsetikk, REKsystemet

Forskningsetikk, REKsystemet Forskningsetikk, REKsystemet og personvern Uetiske forskningsprosjekt kun i andre land? Overlege G.H. Armauer Hansen og oppdagelse av leprabasillen (dømt i 1880 for brudd på krav om informert samtykke)

Detaljer

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte

Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Samfunnsnytte og belastninger for den registrerte Bjørn Hvinden Seminar om registerforskning, Litteraturhuset, Oslo, 6. februar 2014 Hovedpunkter 1. Rettslig og forskningsetisk regulering av forskning

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Hensyn bak taushetsplikten

Hensyn bak taushetsplikten Hensyn bak taushetsplikten Følgende hensyn utgjør hovedbegrunnelsen for taushetspliktbestemmelsene: Hensynet til pasientens personvern Hensynet til tillitsforholdet mellom behandler og pasient/klient Hensynet

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Introduksjon forskningsetikk og de berørte etter 22. juli

Introduksjon forskningsetikk og de berørte etter 22. juli Introduksjon forskningsetikk og de berørte etter 22. juli Vidar Enebakk 1, Helene Ingierd 2 og Nils Olav Refsdal 3 Denne antologien presenterer forskning på de berørte etter terrorangrepene 22. juli 2011.

Detaljer

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven

Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Forskrift om klinisk utprøving: Hva betyr begrepene og hva er annerledes enn helseforskningsloven Ingvild Aaløkken Seksjon for preklinikk og klinisk utprøving Statens legemiddelverk Hensynet til forsøkspersonenes

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst

ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst Visjon og verdier Helse Sør-Øst sin visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted,

Detaljer

REK og helseforskningsloven

REK og helseforskningsloven REK og helseforskningsloven Øystein Lundestad Rådgiver, REK Midt-Norge REK Sekretariat: Komité: Bindeleddet mellom komité og søker FATTER VEDTAK Hvorfor må dere forholde dere til REK? REKs mandat 1. Forhåndsgodkjenne

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Veiledning for medlemmer i regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk

Veiledning for medlemmer i regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Veiledning for medlemmer i regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Styringskomiteen for bioetikk Veiledning for medlemmer i regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund

Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Etiske Regler for Norges Naprapatforbund Forord NNFs etiske regler har som formål å sikre at medlemmenes virksomhet som naprapater drives forsvarlig og utføres etter etiske prinsipper der hensynet til

Detaljer

VEDLEGG XVII OMHANDLET I ARTIKKEL 93 STANDARD REGLER OG PROSEDYRER FOR VOLDGIFTSPANELER

VEDLEGG XVII OMHANDLET I ARTIKKEL 93 STANDARD REGLER OG PROSEDYRER FOR VOLDGIFTSPANELER - 1 - VEDLEGG XVII OMHANDLET I ARTIKKEL 93 STANDARD REGLER OG PROSEDYRER FOR VOLDGIFTSPANELER VEDLEGG XVII OMHANDLET I ARTIKKEL 93 STANDARD REGLER OG PROSEDYRER FOR VOLDGIFTSPANELER Alminnelige bestemmelser

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer>

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Universitetet i. [Sett inn informasjon

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer>

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Helse Bergen HF/Haukeland universitetssykehus.

Detaljer

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT?

PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? PSYKISK HELSEVERNLOVEN HVA ER NYTT? 29.09.2017 Paul Grude, seniorrådgiver og Morten Hellang, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk. Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kvalitetssikring av forskningsprosjekter Normer og regelverk Introduksjonskurs Doktorgradsprogrammet Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Sagt om doktorgradsprogrammet: Forskerutdanning som en

Detaljer

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1

Detaljer

Åpne data. NTNUs politikk for åpne forskningsdata

Åpne data. NTNUs politikk for åpne forskningsdata Åpne data NTNUs politikk for åpne forskningsdata UTKAST, Forskningsutvalget 9. juni 2017 Bakgrunn Tilgjengeliggjøring og gjenbruk av forskningsdata bidrar til økt etterprøvbarhet og transparens i vitenskapen,

Detaljer

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0

Innledning I. Etiske retningslinjer Helse Midt Norge. Versjon 1.0 Innledning I Etiske retningslinjer Helse Midt Norge Versjon 1.0 Innledning Innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag skal føle seg trygge på at de får de spesialisthelsetjenester de

Detaljer

Klagesak 2009/14: En longitudinell studie av aldring hos mennesker med Downs syndrom

Klagesak 2009/14: En longitudinell studie av aldring hos mennesker med Downs syndrom KfiMiT Sjefpsykolog Børge Holden Habiliteringstjenesten Hedmark næringspark, bygg 15 2312 Otterstad r I. Vår ref.:2009/14 Deres Ref.: Dato: 26.03.09 Klagesak 2009/14: En longitudinell studie av aldring

Detaljer

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten

Klagesak: Føflekk eller melanoma? Nevus doctor et dataprogram for beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten Cand.med. Ph.D. Thomas Roger Schopf Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Universitetssykehuset Nord-Norge NEM Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag Kongens gate 14 0153

Detaljer

hva betyr loven for den enkelte forsker?

hva betyr loven for den enkelte forsker? Helseforskningsloven --- hva betyr loven for den enkelte forsker? Karin C. Lødrup Carlsen Professor dr med Forskningsleder OUS/UiO Kvinne- og barneklinikken Daglig leder av ORAACLE, (Oslo Research group

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission

NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission NOR/ 310R0072.00T OJ L 23/2010, p. 1-5 COMMISSION REGULATION (EU) No 72/2010 of 26 January 2010 laying down procedures for conducting Commission inspections in the field of aviation security KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning

Én helseforskninglov. Ny helseforskningslov 010710. Medisinsk og helsefaglig forskning UNH1 Medisinsk og helsefaglig forskning Ny helseforskningslov 010710 Sameline Grimsgaard Leder Klinisk forskningssenter Anne Husebekk Fag- og forskningssjef, UNN Professor, UiT virksomhet som utføres med

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av

Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst. Erstatter instruks av Instruks for Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst Erstatter instruks av 26.02.2009 Fastsatt av styret i Helse Sør-Øst RHF 07.02.2012 Innhold 1 Konsernrevisjonens formål... 3 2 Organisering, ansvar og myndighet...

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting Retningslinjer for tilgang til forskningsdata fra Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen

Detaljer

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund)

ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS. (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) ETISKE NORMER FOR BERGEN CAPITAL MANAGEMENT AS (Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund) 1 Formål De etiske normene har som formål å bidra til at rådgivning og omsetning av finansielle

Detaljer

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelse

SAMINOR Helse- og levekårsundersøkelse Retningslinjer for tilgang til forskningsdata fra Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting - SAMINOR-undersøkelsen 1. Bakgrunn SAMINOR-undersøkelsen ble igangsatt av Senter

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010 Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010 av 26. januar 2010 2015/EØS/29/48 om fastsettelse av framgangsmåter for utføring av Kommisjonens inspeksjoner

Detaljer

Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling?

Aktuelle temaer. Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Forskningsetikk & juss hva veier tyngst? - Roller og ansvarsfordeling? Peder Heyerdahl Utne Avdeling for forskningsadministrasjon og biobank Oslo universitetssykehus Aktuelle temaer Fra etikk til juss

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening

Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Arvid Heiberg, overlege, professor (em) UOS,RH- avdeling for medisinsk genetikk. Leder av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for vurdering

Detaljer

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon?

Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Hvem skal få se pasientene i kortene? Hva veier tyngst av personvern og behovet for deling av medisinsk informasjon? Mari Hersoug Nedberg, rådgiver Ålesund, 4. September 2009 Hva er person(opplysnings)vern?

Detaljer

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer?

Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Hva styrer innholdet og omfanget av praksisstudiene i dag, og hvilket handlingsrom har vi til å foreslå endringer? Om styringsmekanismer i både UH-sektor og tjenester. Oppstartskonferanse for arbeidsgrupper

Detaljer

Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser

Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser www.nr.no Etikk- og personvernshensyn i brukerundersøkelser Workshop om brukerundersøkelser 21. mai 2010, Norsk Regnesentral (NR) Kristin S. Fuglerud Seniorforsker Agenda: personvern og etikk 2 1. Personopplysningsloven

Detaljer

Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon

Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon Pfizer har lenge hatt en politikk som forbyr bestikkelser og korrupsjon i vår forretningsvirksomhet både i USA

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Felles retningslinjer for manuskripter som sendes inn til biomedisinske journaler: Skriving og redigering for biomedisinsk publisering

Felles retningslinjer for manuskripter som sendes inn til biomedisinske journaler: Skriving og redigering for biomedisinsk publisering Felles retningslinjer for manuskripter som sendes inn til biomedisinske journaler: Skriving og redigering for biomedisinsk publisering Utdrag av retningslinjene som er utarbeidet av International Committee

Detaljer

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Innledning... 3. Mål og strategier... 3. Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4 Strategiplan for forskning og fagutvikling (FoU) i Helse Nord-Trøndelag HF 2012-2016 Vedtatt den 23. oktober 2012 Innehold Innledning... 3 Mål og strategier... 3 Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling...

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 56 Lov om Statens undersøkelseskommisjon

Detaljer

Bilag 1 KRAVSPESIFIKASJON

Bilag 1 KRAVSPESIFIKASJON Norsk pasientskadeerstatning Bilag 1 Kravspesifikasjon Side 1 av 5 Bilag 1 KRAVSPESIFIKASJON Kommunikasjonskurs for saksbehandlere Bilag 1 Kravspesifikasjon Side 2 av 5 1. INNLEDNING Kravspesifikasjonen

Detaljer

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål?

Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Hvordan få tilgang til kvalitetsregisterdata for forskningsformål? Helse- og kvalitetsregister konferansen 2014 Oslo 14. mars 2014 Torild Skrivarhaug overlege dr.med. barnelege, leder Barnediabetesregisteret

Detaljer

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.

Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18. Sviktende tilgangsstyring i elektroniske pasientjournaler? Ragnhild Castberg, seniorådgiver Norsk Arkivråds arkivseminar,18.september 2012 Om Datatilsynet Et forvaltningsorgan med stor grad av faglig uavhengighet

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn?

Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Innføring i Good Clinical Practice (GCP) og hva er spesielt hos barn? Martha Colban, Avdelingsleder Avdeling for klinisk forskningsstøtte Virksomhetsområde forskningsstøtte Oslo universitetssykehus HF

Detaljer

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt

Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos ungdom. Et pilotprosjekt Biopsykologisk behandling ved CFS/ME Hoveddel foreldre/foresatte 15-06-2014 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Et biopsykologisk behandlingsprogram ved kronisk utmatteselssyndrom (CFS/ME) hos

Detaljer

Vedlegg til saken «Opprettelse av nytt Forskningsetisk utvalg ved NTNU» (O-sak til NTNUs styre )

Vedlegg til saken «Opprettelse av nytt Forskningsetisk utvalg ved NTNU» (O-sak til NTNUs styre ) Vedlegg til saken «Opprettelse av nytt Forskningsetisk utvalg ved NTNU» (O-sak til NTNUs styre 12.06.14) I Forskningsetisk utvalg med mandat II Reglement for Forskningsetisk utvalg ved NTNU III Rutiner

Detaljer

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst

Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester

Detaljer

VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR SAKSBEHANDLING

VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR SAKSBEHANDLING VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR SAKSBEHANDLING VEDLEGG XV OMHANDLET I ARTIKKEL 8.6 NR. 1 STANDARDREGLER FOR VOLDGIFTSPANELETS SAKSBEHANDLING I dette vedlegg menes med Artikkel

Detaljer

Etiske normer for medlemmer av Verdipapirforetakenes Forbund

Etiske normer for medlemmer av Verdipapirforetakenes Forbund Fjordalléen 16 E: post@vpff.no Postboks 1501 Vika T: +47 23 11 17 40 0117 Oslo F: +47 23 11 17 49 Etiske normer for medlemmer av Verdipapirforetakenes Forbund (Sist endret 23. oktober 2007. I kraft fra

Detaljer

NOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9

NOR/306R T OJ X 92/06, p. 6-9 NOR/306R0507.00T OJ X 92/06, p. 6-9 COMMISSION REGULATION (EC) No 507/2006 of 29 March 2006 on the conditional marketing authorisation for medicinal products for human use falling within the scope of Regulation

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLING I NORGE. Norges Innsamlingsråd og Stiftelsen Innsamlingskontrollen

ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLING I NORGE. Norges Innsamlingsråd og Stiftelsen Innsamlingskontrollen ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLING I NORGE Norges Innsamlingsråd og Stiftelsen Innsamlingskontrollen HVORFOR ER ETISKE RETNINGSLINJER FOR INNSAMLINGSORGANISASJONER NØDVENDIG? Norges Innsamlingsråds medlemsorganisasjoner

Detaljer

Publiseringsprosessen

Publiseringsprosessen Publiseringsprosessen BFI kurs Forskning 16. september 2015 Hege Smith Tunsjø Kirsti Berg Innhold Hvorfor publisere? Krav til en vitenskapelig artikkel Fagfellevurdering Etiske aspekter Vancouver reglene

Detaljer

IKT-reglement for NMBU

IKT-reglement for NMBU IKT-reglement for NMBU Vedtatt av Fellesstyret for NVH og UMB 23.05.2013 IKT-reglement for NMBU 1 Innhold 1 Virkeområde for NMBUs IKT-reglement... 3 1.1 Virkeområde... 3 1.2 Informasjon og krav til kunnskap

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER INNHOLD 2 ISA 710 INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 710 SAMMENLIGNBAR INFORMASJON TILSVARENDE TALL OG SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller

Detaljer

APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER

APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER APPENDIX X PROSEDYRER FOR GJENNOMGANG OG HØRING AV TENNISSPILLETS REGLER 1. INNLEGNING 1.1 Disse regler er godkjent av "the Board of Directors of the International Tennis Federation ("Board of Directors")

Detaljer

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning

Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Sosial- og helsedirektoratet Pb 8054 Dep 0031 Oslo Deres ref.: 03/2591 T/TS/AFO Vår ref.: 03/43-002 Dato: 10.10.2003 Godkjenning av farmakogenetiske undersøkelser i forskning Bioteknologinemnda viser til

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner.

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet, kontrollpersoner. NO-CFS, fase 2. Karakterisering av virus og immunfunksjoner hos pasienter med ME/CFS Bakgrunn og hensikt Dette er informasjon til deg

Detaljer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer

Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Forespørsel om deltagelse i Register og biobank for organ-spesifikke autoimmune sykdommer Dette skrivet er en forespørsel om du vil delta i Register for organ-spesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) og

Detaljer

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer