MULIGHETSSTUDIE FOR VILTTILTAK PÅ E6 RANHEIM - VÆRNES. 1 Innledning Overordnede føringer... 2

Transkript

1 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Dato: Skrevet av: Nils-Ener Lundsbakken Beskrivelse av dagens situasjon: Anders Breili Kvalitetskontroll: Rein Midteng MULIGHETSSTUDIE FOR VILTTILTAK PÅ E6 RANHEIM - VÆRNES INNHOLD 1 Innledning Overordnede føringer Kunnskapsgrunnlaget om veger og dyreliv Dagens situasjon for viltet Delstrekning 1 Ranheim-Reitankrysset Delstrekning 2 Reitankrysset-Hommelvikkrysset Delstrekning 3 Hommelvikkrysset-Værnes Aktuelle vilttiltak Overordnede løsninger Vilttiltak delstrekning Vilttiltak delstrekning Vilttiltak delstrekning Kilder INNLEDNING Hensikten med denne mulighetsstudien for vilttiltak for E6 Ranheim Værnes, er å vurdere aktuelle tiltak som kan legges til grunn for det pågående reguleringsplanarbeidet. Med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget som foreligger, er det redegjort kort for dagens situasjon for viltet i planens influensområde. Videre er det presentert en oversikt over overordnede føringer og relevant kunnskapsgrunnlag for håndtering av vilt i vegutbyggingen. Beskrivelsen av dagens situasjon for viltet (kap. 2) bygger i stor grad på tilsvarende beskrivelse i temarapporten for naturmiljø som inngår i konsekvensutredningen til reguleringsplanen. Mulighetsstudien omhandler vilttiltak og er derfor begrenset til arter og artsgrupper som det kan være aktuelt å ta spesielle hensyn til ved utforming av veganlegget. For strekningen Ranheim Værnes innebærer dette spesielt vurderinger for elg, rådyr, oter og flaggermus. Det er ikke gjort spesielle vurderinger for fuglelivet i mulighetsstudien siden dette er behandlet i konsekvensutredningen mht. bl.a. området ved Stjørdalselvas utløp og Hellstranda. Det foreligger ikke informasjon om amfibier i vegens influensområde. Behovet for separate amfibieunderganger er derfor ikke vurdert spesielt, men dette antas i stor grad å Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 1

2 være ivaretatt gjennom generelle anbefalinger som nevnes for tilpasning av vannkulverter for vilt. Avbøtende tiltak for viltet i form av trasévalg, kryssutforming og etablering av tunneler og bruer er utredet i konsekvensutredningen. I denne mulighetsstudien vurderes spesielt behovet for tilpasninger ved utforming av veganlegget slik det er planlagt per desember Utforming og plassering av viltgjerde og behovet for særskilte viltkryssinger er utredet. Det er spesielt relevant å vurdere aktuelle tilpasninger ved utforming av allerede planlagte tunneler, underganger/kulverter og bruer i den videre planleggingen. 1.1 Overordnede føringer Naturmangfoldloven og viltloven I naturmangfoldlovens kapittel II, om alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, er det slått fast følgende overordnede føringer for artsforvaltningen: 5 (forvaltningsmål for arter) Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av. I viltlovens formålsparagraf ( 1) er det presisert at «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares». E6 utgjør en kraftig barriere for viltet i flere regioner i Norge. Utbedringer og standardheving av vegen innebærer gjerne utvidelse til flere kjørefelt, etablering av midtdeler og tilrettelegging for høyere fart. Sammen med en forventet økning i ÅDT medfører dette en økt risiko for viltpåkjørsler. Ofte løses dette ved at det etableres tosidig viltgjerder langs E6 og planskilte viltkryssinger, noe som reduserer risiko for påkjørsler, men samtidig øker vegens barriereeffekt for viltet. Konsekvensen av dette vil kunne være at viltets naturlige leveområde begrenses. For enkelte arter, som f.eks. elg og rådyr, kan det i ytterste konsekvens medføre en oppsplitting i delpopulasjoner med begrenset utveksling av individer på tvers av vegen. Moderne landbruk og skogsdrift legger forholdene godt til rette for hjortevilt som elg og rådyr. Sammen med en bevisst og effektiv viltforvaltning gjennom de siste 50 årene har dette ført til at vi har unaturlig store elg- og rådyrstammer både på landsbasis og i Trøndelag. Det kan derfor diskuteres hvorvidt bestemmelsene i lovverket som er gjengitt over skal tillegges avgjørende vekt i vurderingen av vilttiltak langs veg. For strekningen mellom Ranheim og Værnes planlegges det å etablere tre lange tunneler som viltet kan passere over og som uansett vil begrense vegens barriereeffekt for viltet Statens vegvesens håndbok om vegbygging N200 I Statens vegvesens håndbok om vegbygging (2014a) er det gitt tekniske spesifikasjoner for dimensjonering, utførelse og materialbruk knyttet til planlegging av viltgjerder. Det fremgår av håndboka at anbefales bruk av viltgjerder på veger som går gjennom viltrike områder og der Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 2

3 ÅDT er større enn Der det settes opp viltgjerder bør behovet for viltoverganger vurderes og ivaretas. Viltsluser med kryssing i plan anbefales ikke brukt Formingsveileder for E6 Ranheim-Værnes Det fremgår av del II i formingsveilederen (Statens vegvesen 2014b) at det skal velges sambruksløsninger ved etablering av passasjer under E6 til landbruksdrift, vilt og friluftsliv. Det fremgår også av formingsveilederen at det skal gjøres tiltak for å sikre flaggermuskryssingen ved dagens driftsovergang ved Være. Det etableres beplantning med høge trær og eventuell jordvoll på nordsiden av E6 her. I formingsveilederens kapittel 10.2 om bruer er det vist til at bruer i veglinja gir mulighet for sikre viltkryssinger under E6. Kryssingspunktet suppleres i nødvendig grad med terrengutforming, ledegjerder og vegetasjon for å optimalisere undergangene som faunapassasjer. Figur 1: Prinsippskisse for viltunderganger fra formingsveilederen. Det er gitt føringer for utforming av enkelte konstruksjoner i formingsveilederen. Følgende løsninger er fremhevet spesielt mht. vilt: Revsetbrua Kryssing under brua er ment for lokalveg, turveg og vilt. Revdalsbrua Brua bygges som to parallelle etspenns bruer. To adskilte bruer med 1 m åpning mellom gir mer lys under bruene, noe som er gunstig med tanke på dyrs bruk av passasjen. Et vesentlig argument for denne brua i linja, er hensynet til småvilt, fra rådyr og nedover. En kommer ut på terreng på sjøsiden, men sideterrenget må formes ganske bratt på landsiden. Terrenget formes slik at dyrene ledes ned og under brua. Evt. skal vegetasjon og ledegjerder brukes som supplement for å forsterke ledeeffekten. Detaljutformingen av terreng, vegetasjon og ledegjerder gjøres i byggeplan, i samråd med viltkonsulent. Govatsmark driftsundergang Kulverten vil også brukes av småvilt. Bjørnstad undergang Ny kulvert bygges uavhengig av eksisterende. Undergangen vil også kunne benyttes av småvilt. Midtdeleren skal etableres som et åpent ett-rørs rekkverk slik at småvilt og amfibier kan passere under. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 3

4 1.2 Kunnskapsgrunnlaget om veger og dyreliv Statens vegvesens håndbok om Veger og dyreliv I Statens vegvesens håndbok V134, Veger og dyreliv (2005), er det beskrevet aktuelle tiltak for å redusere vegens barrierevirkning for dyr, og tiltak for å redusere risiko for viltpåkjørsler. Det er bl.a. gitt anbefalinger for utforming av viltkryssinger, herunder en «åpenhetsindeks» som beskriver minimumsmål for dimensjonering av viltunderganger, jf. Figur 2. Figur 2: Åpenhetsindeks fra Statens vegvesens håndbok V134 Veilederen inneholder også en beskrivelse av prinsipper for plassering av viltgjerder og - kryssinger, samt utforming av terrenget og vegetasjonsbildet ved kryssingspunkt. For at en kulvert skal være attraktiv for hjortevilt er det bl.a. ønskelig å ha et naturlig gulv i kulverten, f.eks. i form av jord eller grus. Det kan i enkelte tilfeller være behov for å utforme terrenget rundt kulverten slik at dyr ledes mot kulvertåpningen Studier av viltkryssinger I de senere årene er det gjennomført studier der viltets bruk av en rekke viltkryssinger på Østlandet er kartlagt ved bruk av bl.a. viltkamera og sporregistrering i sandstriper (Statens vegvesen 2012a; Statens vegvesen 2012b). Resultatene peker i retning av at viltunderganger med åpenhetsindeks under 2,4 i liten grad fungerer for elg, mens det viser seg at rådyr benytter underganger som har en åpenhetsindeks under 1,5. Resultatene fra overvåking av 21 underganger på Østlandet viste at rådyr benyttet underganger med lengde på opp til 30 m og en åpenhetsindeks ned til 0,6, men det ble også vist at antallet kryssinger av rådyr øker med økende bredde og åpenhet på undergangen (Kristiansen 2010). Det så ikke ut til at menneskelig ferdsel påvirket rådyrets bruk av undergangene. Reed m. fl. (1975) anbefaler at åpenheten i passasjer for mulhjort (noe større enn rådyr i størrelse) bør være minimum 0,75. Det er viktig å presisere at plassering i landskapet, nærhet til vilttrekk og vegetasjonsbildet på begge sider av vegen har stor betydning for hvorvidt viltet benytter kryssingen. Med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget som er referert her anbefales det at det legges til grunn en åpenhetsindeks for rådyrunderganger for E6 Ranheim-Værnes på minimum 0,80. 2 DAGENS SITUASJON FOR VILTET Dagens situasjon for viltet ved E6 på strekningen Ranheim-Værnes er beskrevet i konsekvensutredningen for naturmiljø. Relevant informasjon for vurdering av vilttiltak er gjengitt for den enkelte delstrekning i dette kapittelet. Beskrivelsen bygger på sporregistreringer i felt langs E6, tidligere registreringer av viltområder i Miljødirektoratets naturbase og samtaler med kontaktpersoner i Trondheim og Malvik kommune. Informasjon Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 4

5 om registrerte viltpåkjørsler på strekningen er hentet fra hjorteviltregisteret og lagt til grunn for å definere viktige vilttrekk over E Delstrekning 1 Ranheim-Reitankrysset Både elg, hjort og rådyr forekommer langs vegstrekningen. Rådyr og elg har høyest tetthet i området ved E6 på strekningen Ranheim-Værnes. Oversikt over registrerte viltpåkjørsler fra hjorteviltregisteret er vist i figuren under. Figur 3: Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs delstrekning 1. Rådyr er merket rødt, elg med blått og rev med rosa. Kilde: Ut i fra påkjørselsstatistikk i hjorteviltregisteret, opplysninger fra Statens vegvesen, Trondheim og Malvik kommune og befaringer i 2014, er det avgrenset flere vilttrekk langs eksisterende E6 (se Figur 4). Faste trekkruter for hjorteviltet finner en spesielt langs terrengformasjoner som fungerer som ledelinjer i terrenget. Det er sannsynligvis en del sesongmessige variasjoner når det gjelder hjortevilt som forflytter seg i området. For eksempel snøforhold om vinteren og vegetasjonens utvikling om våren kan bidra til at det i perioder er større aktivitet av hjortevilt i områdene langs E6, og at hjortevilt til tider krysser E6 på andre steder enn langs de mer faste trekkrutene. Det er ikke vilttrekk/forflytningsruter av regional betydning langs delstrekningen. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 5

6 Figur 4: Definerte vilttrekk på delstrekning 1 Reppe Reitankrysset. For elg er det i hovedsak skogområdene på sørsiden av E6 som er viktige leveområder. En del elg trekker likevel mot jordbruksområdene nord for E6. Over Væretunnelen har for eksempel elg mulighet til å forflytte seg uhindret ned mot landbruksområdene og bebyggelse. Ved nordenden av Leistadåsen, like vest for vektstasjonen ved Pedersborg, er det en begrenset strekning hvor det har vært flere påkjørsler av elg. I dette området er det skog på begge sider av E6, og det er et par smådaler som leder elgen ned lia mot E6. Det har i tillegg vært tilfeller av påkjørsler av rådyr i det samme området. For øvrig har det vært spredte påkjørsler av elg også nærmere Leistadkrysset og mot Reitankrysset. Rådyr er i større grad enn elg knyttet til kulturlandskapet. Området omkring Ranheim/Være et kartlagt som beiteområde for rådyr. I dette området forekommer kryssing spredt over en lengre strekning mellom Reppekrysset i vest og frem mot Væretunnelen i øst. Langs dagens E6 er det underganger som kan ha en viss funksjon for rådyr. Av mer markerte trekk i dette området er det en del rådyr som forflytter seg langs lisiden over den vestre åpningen av Væretunnelen. På østsiden av Væretunnelen er det også rådyr som følger lisiden over åpningen på Væretunnelen. Vestsiden av Leistadåsen er også en mye brukt forflytningsrute for rådyr. Her ledes rådyr ut på E6, og på strekningen rett øst for Leistadkrysset er det angitt et større antall påkjørsler av rådyr på en begrenset strekning av E6 i hjorteviltregisteret. Dette er det stedet på strekningen Ranheim - Værnes hvor det har vært størst antall påkjørsler av rådyr. Ved befaring langs Leistadåsen ble det også observert ganske mye tråkk etter rådyr langs lifoten, noe som tyder på en forflytningsrute langs lifoten parallelt med E6. I tillegg til avgrensete vilttrekk er det sannsynlig at også de større bekkedragene, slik som Vikhammerelva og Sagelva, har en viss funksjon som forflytningsruter og beiteområder for spesielt rådyr. Eksisterende E6 utgjør en betydelig barriere for vilt. Det foreligger lite statistikk om påkjørsel av småvilt, men ettersom det er etablert midtrekkverk av betong, vil småviltet ha svært begrensete muligheter for å krysse vegen. Også for rådyr kan midtrekkverket øke risikoen for at individer begynner å bevege seg langs etter kjørefeltene, noe som kan øke risikoen for påkjørsel. Både Sagelva og Vikhammerelva antas å ha funksjon for oter. For oter som lever i sjøen er slike ferskvannsmiljøer spesielt viktige, da oteren har behov for å vaske ut salt av pelsen. Vassdragene kan i seg selv ha funksjon i forbindelse med fødesøk og som forflytningsveger til vassdrag lenger inne i landet. Oter foretrekker normalt å følge bredden av elver/bekker. I Sagelva og Vikhammerelva er kulvertene under E6 lange og ikke spesielt tilrettelagt for vilt. Oter som i stedet forsøker å krysse E6 i dagen løper stor risiko for påkjørsel, og med Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 6

7 midtrekkverk av betong er det sannsynligvis svært få dyr som klarer å passere E6 utenom kulvertene. I Trondheim kommune er det i nyere tid gjennomført en kartlegging av flaggermus (Bögelsack og Michaelsen 2012), og i utredningsområdet er området Reppe Være Revset er karakterisert som et jaktområde for flaggermus. Hvilke flaggermusarter som forekommer i området er imidlertid usikkert. Lydopptak av flaggermus i dette området tyder på særlig stor aktivitet av flaggermus omkring et lite skogområde rett nord for eksisterende driftsovergang ved Reppe Støre. I dette området er det skogpartier som kan ha landskapsøkologisk funksjon som ledelinjer for flaggermus. Eldre lauvtrær kan for øvrig ha en viss funksjon som dagtilholdssted, og kan være viktige for insekter som er føde for flaggermus. Trolig kan også eldre bygninger på gårder også ha funksjon som dagtilholdssteder. Flaggermus som jakter i kulturlandskapet i dette området kan være utsatt for påkjørsler av biler der de krysser E6. Ved driftsovergang ved Reppe Støre er det høy vegetasjon/trær og opphøyd terreng langs vegen som muliggjør kryssing av vegen i tilstrekkelig flygehøyde for å unngå påkjørsler. Sett i forhold til den høye tettheten av flaggermus, antas området omkring driftsovergangen ved Reppe Støre å være viktig for kryssende flaggermus. I øvrige deler av utredningsområdet er det imidlertid ingen kunnskap om funksjon for flaggermus. 2.2 Delstrekning 2 Reitankrysset-Hommelvikkrysset Både elg, hjort og rådyr forekommer langs vegstrekningen. Det er i første rekke rådyr og elg som blir påkjørt på dagens E6. Oversikt over registrerte viltpåkjørsler fra hjorteviltregisteret er vist i Figur 5. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 7

8 Figur 5: Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs delstrekning 2. Rådyr er merket rødt og elg blått. Kilde: Ut i fra påkjørselsstatistikk i hjorteviltregisteret, opplysninger fra Statens vegvesen og Malvik kommune og befaringer i 2014, er det avgrenset flere vilttrekk langs eksisterende E6 (se Figur 6). Det er ikke vilttrekk/forflytningsruter av regional betydning langs delstrekningen, og mht. verdisetting er disse vurdert å ha lokal verdi. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 8

9 Figur 6: Vilttrekk på delstrekning 2 Reitankrysset Hommelvikkrysset. På strekningen Vulubrua Stav er det delvis gjerder langs E6, og dette begrenser muligheten for at hjortevilt kan krysse vegen. Det er imidlertid skogbevokste arealer på begge sider av E6, og det registrert spredte tilfeller av påkjørsler av spesielt elg langs denne strekningen. Vest for Stav hotell er det undergang under E6 som benyttes av rådyr. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 9

10 Av øvrige forflytningsruter for hjortevilt er det en del elg og rådyr som krysser vegen ved Svedalen. Dalføret langs Stavsbekken utgjør en landskapsmessig struktur som det kan være naturlig for viltet å følge. På nordsiden av vegen ligger en større ravinedal langs Stasvbekken, og denne kan ha funksjon som beiteområde for elg. På sørsiden av vegen er terrenget slakere. Nærmere Kinnsettjønna er det for øvrig undergang under E6 og spesielt rådyr benytter trolig denne til å passere E6. Sør for Sveberg ligger næringsarealer på sørvestsiden av E6, og dette reduserer dette områdets funksjon for vilt. Trolig har områder over tunnelåpningen av Stavsjøfjelltunnelen funksjon som forflytningsrute for elg og rådyr. Mellom den sørøstre tunnelåpningen på Stavsjøfjelltunnelen og videre mot Hommelvikkrysset har det vært spredte påkjørsler av både elg og rådyr. Langs Homla har elg og rådyr mulighet til å passere under brua på dagens E6, på begge sider av elva. Særlig på østsiden av Homla ble det ved befaring påvist ganske rikelig med tråkk på sørøstsiden av passasjen under vegen. Samtidig er det på sørsiden av E6 fjellskjæring/bratte berg mot dagens E6 som leder hjortevilt parallelt med vegen. Også på vestsiden av Homla, på sørsiden av E6, finner en del tråkk inn mot passasjen under brua. Her er også østvestgående bergvegger som kan tenkes å fungere som ledelinjer for dyr som kommer ned fra områder sørvest for den østre tunnelmunningen av Stavsjøfjelltunnelen. Høybydalen utgjør for øvrig en landskapsmessig struktur, og trolig foregår det noe viltforflytninger langs dalføret. Det er kulvert under E6 som til en viss grad kan ha funksjon som viltpassasje, spesielt rådyr, men i hvilket omfang hjortevilt benytter denne kulverten er lite kjent. Eksisterende E6 utgjør en betydelig barriere for vilt. Det foreligger lite statistikk om påkjørsel av småvilt, men ettersom det er etablert midtrekkverk av betong, vil småviltet ha svært begrensete muligheter for å krysse vegen. Også for rådyr kan midtrekkverket øke risikoen for at individer begynner å bevege seg langs etter kjørefeltene, noe som kan øke risikoen for påkjørsel. Både Sagelva og Homla antas å ha funksjon for oter. For oter som lever i sjøen er slike ferskvannsmiljøer spesielt viktige, da oteren har behov for å vaske ut salt av pelsen. Vassdragene kan i seg selv ha funksjon i forbindelse med fødesøk og som forflytningsveger til vassdrag lenger inne i landet. Oteren foretrekker normalt å følge bredden av elver/bekker. I Sagelva er kulverten under E6 lang og ikke spesielt tilrettelagt for vilt, og det er sannsynlig at dyr vil forsøke å krysse E6 i dagen. Dette medfører stor risiko for påkjørsel og med midtrekkverk av betong er det sannsynligvis svært få dyr som klarer å passere E6. Langs Homla er det imidlertid betydelig bedre muligheter for oter å følge vassdraget, og den høye brua over vassdraget gjør at E6 ikke utgjør noe hinder for at oter kan forflytte seg langs dette vassdraget. 2.3 Delstrekning 3 Hommelvikkrysset-Værnes Elg og rådyr forekommer i influensområdet. Helltunnelen utgjør store deler av strekingen og det er ikke kjent spesielle strekinger av dagens E6 som er utsatt for viltpåkjørsler. Enkelte påkjørsler av rådyr ved Hommelvikkrysset og Hellkrysset er imidlertid kjent. Det vurderes ikke å være spesielle vilttrekk som avskjæres av E6 på strekingen, selv om Gammelåsdalen og Sandbekken utgjør en landskapsmessig struktur som kan tenkes å lede vilt inn mot E6. Ved den sørvestre åpningen av Helltunnelen er det for dagens E6 muligheter for rådyr å bevege seg over tunnelåpningen langs en traktorveg. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 10

11 Områdene over Helltunnelen på begge sider av kommunegrensa Malvik/Stjørdal er gjennom tidligere kartlegging (Thingstad m. fl. 2010) vurdert som et viktig viltområde, da dette er et større sammenhengende område med funksjon for både elg og storfugl og med potensiale for lokaliteter for rovfugl. Det er fortsatt en del eldre skog med gode spettehabitater i området, samt potensielle habitater for meiser og spurvefugl. Figur 7: Registrerte påkjørsler (og annet fall) av vilt langs delstrekning 3, øst for Helltunnelen. Utsnitt for strekningen mellom Hommelvikkrysset og Helltunnelen er vist i Figur 5. Rådyr er merket rødt, elg blått og grevling med grønt. Kilde: Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 11

12 3 AKTUELLE VILTTILTAK Det er her beskrevet aktuelle vilttiltak overordnet for hele planstrekningen (alle delstrekningene) og spesielle tiltak for de ulike delstrekningene. 3.1 Overordnede løsninger Viltgjerde og midtrekkverk Ved utvidelse av E6 til fire felt og tilrettelegging for høyere fartsgrense på strekningen vil risikoen for alvorlige trafikkulykker som følge av vilt i vegen øke. Det anbefales derfor at det etableres tosidig viltgjerde på hele planstrekningen. Dette vil være i tråd med Statens vegvesens 0-visjon mht. antall drepte i trafikken, men det er også et tiltak som kan forsvares ut i fra hensynet til dyrevelferd. Følgende føringer kan legges til grunn for utforming og plassering av viltgjerdet: Det etableres tosidig viltgjerde med høyde på 2,5 m på hele strekningen langs E6. For å stenge for småvilt anbefales det å benytte gjerde med liten maskevidde nederst og stor maskevidde øverst. I kryss føres gjerdet opp langs ramper og avsluttes mot lokalveg. Om mulig bør enden av gjerdet plasseres mot bergvegg, kulvert eller tunnel. Gjerdet plasseres utenfor den definerte sikkerhetssonen for veganlegget. På strekninger med fylling plasseres gjerdet i fyllingsfoten. Det kan gjøres unntak for strekninger over dyrka mark der det legges opp til jordbruksfylling (f.eks. 1:7). Der kan gjerdet plasseres på toppen av fylling. På strekninger med skjæring plasseres gjerdet på toppen av skjæring. Dersom det er bratt helling på utsiden av gjerdet må det vurderes om gjerdehøyden bør økes for å sikre en «effektiv høyde» for viltet på 2,5 m. Det må også tas hensyn til at den effektive høyden vil bli redusert i perioder med store snømengder. Det må settes av plass utenfor gjerdet som adkomst for kjøretøy (firhjuling) til bruk ved vedlikehold av gjerdet. Det monteres porter i gjerdet med jevne mellomrom slik at vilt som forviller seg inn på vegen, f.eks. i kryss, kan slippes ut. Selv om det legges opp til å lede småviltet til underganger og kulverter vil det likevel forekomme kryssing av småvilt i vegbanen. Dagens midtrekkverk i betong bør derfor erstattes med en mer åpen konstruksjon som letter kryssingen for småvilt. Viltgjerdets plassering på strekningen er vist i o-tegninger som er vedlagt planen Viltkryssinger Tunnelstrekningene vil fungere som naturlige krysningspunkt for viltet. Av estetiske hensyn trekkes viltgjerdene noe inn i terrenget over tunnelmunningene. Der det er registrert vilttrekk over tunnelmunningene bør viltgjerdet tilpasses dette slik at trekkveien opprettholdes. For enkelte delstrekninger bør det vurderes å etablere egne viltkryssinger eller legges til rette for viltunderganger under bruer eller i kulverter som planlegges til andre formål. Der E6 bygges i bru over kryssende lokalveg må det vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig å legge til rette for viltkryssing under brua, spesielt dersom dette vil kunne føre til økt risiko for Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 12

13 påkjørsler på lokalvegen. Det må legges til grunn for denne vurderingen at etablering av viltgjerde på hele strekningen vil føre til økt trekking av vilt ved alle åpninger i gjerdet. Hyppigheten av kryssinger langs lokalveger som krysser under E6 vil dermed kunne øke i fremtiden. Tilrettelegging for kryssing ved slike punkter kan delvis tilpasses gjennom utforming/plassering av viltgjerdet mot lokalvegen, jf. prinsippskissen under: Figur 8: Tilpasning av viltgjerde for å lede viltet bort fra lokalvegkryssing (t.v.) eller gjennom lokalvegundergang (t.h.). Viltsluser, det vil si åpninger i gjerdet slik at viltet kan krysse vegen i plan, anbefales i utgangspunktet kun for veger med ÅDT under 5000 (Statens vegvesen 2005). Studier av vilttiltak på Romerike har vist at dyra viste tydelige tegn på stress ved kryssing i viltsluser og over 5 prosent av kryssende elg ble påkjørt. Viltsluser vurderes derfor ikke som et aktuelt tiltak for viltkryssing på E6 Ranheim-Værnes. Eventuelle viltkryssinger for hjortevilt bør etableres i form av planskilte over- eller underganger. Mindre kulverter og rør for bekkekryssing kan med fordel tilrettelegges for kryssing av mindre vilt som rev, grevling, hare og oter. Oterens revir kan strekke seg opp til 20 km langs et vassdrag og både elver og havstrand kan inngå i leveområdet. E6 vil i så måte være en barriere for arten i dette området. Selv om oteren kan svømme vil den foretrekke at kulverter ikke er helt fylt med vann. I vannkulverter bør det derfor bygges opp en langsgående kant som er tørrlagt slik at mindre dyr kan krysse. Viltgjerdet bør trekkes inn og over kulvertåpningen. En mer detaljert beskrivelse av hvordan kulverter kan tilpasses mindre dyr er presentert i Statens vegvesens håndbok V134 om veger og dyreliv (2005). Det bør som et minimum legges til rette for en slik tilpasning av mindre kulverter under E6 ved Sagelva, Vikhammerelva, Vulubekken og Sollielva. Topografi, landskap og vegetasjonsbilde ved viltkryssingene har stor betydning for hvorvidt viltet vil benytte kryssingen. Studier av eksisterende underganger på Østlandet har vist at elgen helst benytter viltkryssinger med skog på begge sider. Rådyret, som er mer knyttet til kulturlandskapet, ønsker å ha en viss oversikt og foretrekker underganger med et mer åpent vegetasjonsbilde. Det bør uansett ikke være for stor avstand fra undergangen til mer sammenhengende skogsområder. Viltkryssingene på strekningen Ranheim-Værnes skal først og fremst tilrettelegges for rådyr og det anbefales derfor som hovedregel at det opprettholdes et halvåpent vegetasjonsbilde ved viltkryssinger på denne strekningen. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 13

14 3.1.3 Beplantning I enkelte kryssområder vil det være kryssende lokalveger med relativt stor trafikk. Her må det nødvendigvis være åpninger i viltgjerdet ved lokalvegen og følgelig risiko for at viltet forviller seg inn på kryssområdet og eventuelt ut på E6 via ramper. I slike områder bør det ikke planlegges beplantning som er attraktiv beite for hjortevilt, herunder spesielt rogn, osp, selje og bjørk Overvåking Det kan med fordel gjennomføres en oppfølging av vilttiltakene i driftsfasen. Det kan f.eks. gjennomføres sporregistreringer ved viltundergangene på vinteren eller det kan gjennomføres et mer systematisk studie ved hjelp av viltkamera. Behovet for tilpasninger av viltgjerdet og -kryssinger, montering av porter i gjerdet og tilpassinger mot kryssområder bør vurderes i samråd med lokale viltmyndigheter. Etablering av viltgjerde langs E6 vil kunne føre til nye vandringsmønstre for viltet og registrerte påkjørsler på tilgrensende lokalvegnett bør overvåkes nøye de første årene. Elgen forårsaker en del beiteskader på bl. a. private hager i området. På bakgrunn av dette har det fra enkelte hold vært fremhevet et ønske om å stenge elgen ute av områdene nord for E6. Dersom dette skal gjennomføres innebærer det at det må etableres viltgjerder over tunnelene. Ut i fra en helhetlig vurdering anbefales ikke dette siden et slikt tiltak vil bli en kraftig barriere også for rådyr og småvilt. Det vil også kunne oppleves som negativt for friluftslivet og utgjøre en heftelse på eiendommene mht. bl. a. skogsdrift. Selv om elg vil trekke over tunnelløpene vil etablering av viltgjerde langs E6 trolig føre til at det blir noe mindre elg på nordsiden enn i dag. Samtidig er det en risiko for at en del av elgen som trekker over, ikke like lett vil trekke tilbake til sørsiden. Tiltakets effekt for elgtrekket bør derfor overvåkes særskilt i samråd med lokale viltmyndigheter. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 14

15 3.2 Vilttiltak delstrekning 1 Viltfaglige vurderinger for planlagte konstruksjoner på delstrekning 1 er presentert under. En oversikt over plassering av de ulike konstruksjonene er vist i Figur 9. Figur 9:Oversikt over planlagte konstruksjoner på delstrekning 1 Govatsmark driftsundergang (Ca profil 1340, konstruksjon nr. K01) Det skal bygges ny plasstøpt kulvert med vingemurer i forlengelsen av kulverten, dvs. vinkelrett ut fra E6. Dagens elementkulvert rives. Dimensjoner Høyde (C) = 4,6 m Bredde (B) = 4,0 m Lengde (A) = 26,5 m Åpenhet (C x B / A) = 0,69 Viltfaglig vurdering Det er ikke registrert vilttrekk eller påkjørsler på strekningen. Kulverten er først og fremst ment som en driftsundergang, men vil trolig også være egnet som passasje for småvilt opp til rådyr. Gulvet i kulverten bør dekkes med grus og det bør opprettholdes et halvåpent vegetasjonsbilde på hver side av kulverten. Revsetbrua østgående/vestgående E6 bygges som to parallelle ettspenns bruer. Kryssing under brua er ment for ulike formål: Lokalveg, turveg og vilt. Dimensjoner Høyde (C) = 4,9 m Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 15

16 Bredde (B) = 7,0 m Lengde (A) = 25,0 m Åpenhet (C x B / A) = 1,37 Viltfaglig vurdering Det er ikke registrert vilttrekk ved Revsetbrua, men det er registrert påkjørsel av rådyr på E6 i området. Det bør opprettholdes et halvåpent vegetasjonsbilde på begge sider av undergangen. Bjørnstad undergang sør/nord Eksisterende kulvert beholdes i nord, inkl. 45 grader vingemurer. Ny kulvert bygges uavhengig av denne i sør, med avstand ca. 5 meter. Dimensjoner Høyde (C) = 3,6 m Bredde (B) = 7,5 m Lengde (A) = 28,0 m Åpenhet (C x B / A) = 0,96 Viltfaglig vurdering Småvilt og rådyr vil kunne passere i undergangen. Leistadkrysset Leistadkrysset tilrettelegges ikke som viltkryssing. For å unngå at viltet går ut på E6 via rampene føres viltgjerdet opp langs rampene og avsluttes langs lokalvegen på begge sider. Revdalbrua Brua bygges som to parallelle ettspenns bruer med åpning på 1 m mellom bruene som vil gi lys i undergangen. Naturlig terreng og vegetasjon i området senkes ca. 5 meter på begge sider av bruene. Dimensjoner undergang Høyde (C) nordside = 4,85 m Høyde (C) sørside= 4,0 m Bredde (B) (målt 1,2 m over terreng, jf. lengdesnittet under) = 11,8 m Total lengde (A) (inkl. lysåpning) = 23,4 m Åpenhet i sørlig ende (C x B / A) = 2,02 Viltfaglig vurdering Det er registrert flere påkjørsler av elg i området. Det er ikke ønskelig med stor tetthet av elg på nordsiden av E6, men elgen vil uansett kunne trekke til nordsiden over tunnelene. I samme område er det også registrert en høy tetthet av påkjørsler av rådyr. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 16

17 Med bakgrunn i tilgjengelig kunnskap og erfaringer, anses den foreslåtte åpenhetsindeksen å være bra nok til at både rådyr og elg kan passere under Revdalbrua. Terrenget i selve undergangen bør få en mest mulig naturlig utforming, dvs. småkupert med ev. tilvekst av gras osv. Terrenget bør videre utformes med hensyn til at dyra foretrekker å «se lyset i enden av tunnelen». Det vil være en fordel om terrengnivået i undergangen kan videreføres noe før stigningen starter. Lysåpning mellom filene gir et tryggere inntrykk for viltet og legger til rette for vegetering på bunnen. Sambruk med kryssing for mennesker kan fungere, men det bør ikke bli for mye trafikk av folk. Stigning på tilgrensende terreng bør ikke være brattere enn 1:2,5. Det bør opprettholdes et halvåpent vegetasjonsbilde på hver side av undergangen. Detaljert utforming av terreng og tilrettelegging for vegetering kan med fordel planlegges i samråd med viltkonsulent i senere faser. Forbordbrua Eksisterende kulvert skal erstattes med bru. Undergangen under brua vil benyttes til lokalvegtrafikk og eventuelt som viltundergang. Det legges også til rette for gående og syklende. Dimensjoner Høyde (C) = 4,9 m Bredde (B) (målt ca. 0,5 m opp fra lokalveg) = 16,8 m Lengde (A) = 23,0 m Åpenhet (C x B / A) = 3,57 Viltfaglig vurdering Undergangen tilfredsstiller krav til åpenhet, jf. Statens vegvesens håndbok V134. Sambruken med lokalveg er i utgangspunktet ikke ideelt for viltet, men trafikken på lokalvegen er såpass beskjeden at det likevel kan legges til rette for viltkryssing i undergangen. Det bør legges til rette for viltkryssing på sidearealene i kulverten for å unngå at viltet benytter lokalvegen. Det bør benyttes et naturlig bunndekke på sidearealene (jord eller grus). Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 17

18 Stav undergang Eksisterende Stav undergang rives og erstattes med ny kulvert i samme krysningspunkt. Det tilrettelegges for kjøretrafikk. Undergangen vil også kunne benyttes for gangtrafikk og som mulig viltkrysning. Dimensjoner Høyde (C) = 4,9 m Bredde (B) = 8,0 m Lengde (A) = 27,0 m Åpenhet (C x B / A) = 1,45 Viltfaglig vurdering Det bør om mulig legges til rette for at viltet kan krysse på sidearealer ved siden av lokalvegen i kulverten. Reitanbrua østgående/vestgående Dagens veg på stor fylling erstattes av to parallelle bruer noe hevet over dagens terreng, og med en totallengde på 77 meter. Viltfaglig vurdering Dersom det legges til rette for viltkryssing under brua vil dette medføre fare for påkjørsler på rampene som ligger på terrengnivå. Viltet vil også kunne følge rampene ut på E6 og skape farlige situasjoner. Det bør derfor ikke legges til rette for viltkryssing under brua. Det anbefales at viltgjerdet føres langs rampene og et stykke inn på lokalvegen på hver side. Flaggermus Ved dagens driftsovergang Reppe-Støre er det påvist høy tetthet av flaggermus. Denne driftsovergangen er forutsatt fjernet. For å legge til rette for flaggermus som krysser vegen, etableres det beplantning av høye trær og jordvoll på nordsiden av E6 ved Være. Utforming skal gjøres i samråd med ekspert på flaggermus. Figur 10: Trekkruter for flaggermus. Kilde: Fagnotat Naturmiljø, Asplan Viak Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 18

19 Hensyn til flaggermus anses å være godt nok ivaretatt siden formingsveileder viser til at utformingen skal gjøres i samråd med ekspert på flaggermus. Avbøtende tiltak vil være å sikre en flygehøyde slik at påkjørsler kan unngås. 3.3 Vilttiltak delstrekning 2 Aktuelle konstruksjoner er vurdert mht. egnethet som viltunderganger. Det foreligger i skrivende stund ikke konstruksjonstegninger for delstrekningen og det er derfor anbefalt føringer for dimensjonering av enkelte underganger. Midtsand driftsundergang Midtsand driftsundergang er en eksisterende undergang vest for Stav hotell. Undergangen benyttes som landbruksundergang og av turgåere. Viltfaglig vurdering Det er registrert relativt mange påkjørsler av rådyr på denne strekningen i hjorteviltregisteret (jf. Figur 5). Vinteren 2013/2014 ble det registrert at rådyr også benytter undergangen for å krysse E6. Undergangen bør opprettholdes og tilrettelegges som en viltundergang for rådyr. Dette innebærer at bunnen bør dekkes med grus og at det bevares et halvåpent vegetasjonsbilde rundt åpningene. Dagens kulvert er 4 m bred og 4,2 m høy. Ny firefelts E6 vil få en bredde på ca. 30 m på dette punktet og med dagens dimensjoner på kulverten tilsvarer dette en åpenhetsindeks på 0,56. Det anbefales at bredden på kulverten økes til minimum 6,0 m for å oppnå en åpenhet på min. 0,80. Vuluvegen undergang Vuluvegen planlegges nedklassifisert til gang- og sykkelveg. Undergangen vil fungere som driftsundergang for landbruket, gang- og sykkelveg, samt mulig viltundergang. Viltfaglig vurdering Landskapet rundt kulverten er variert med jorder og kantsonearealer med skog. Ved nedklassifisering av Vuluvegen til gang- og sykkelveg vil dette trolig være et attraktivt krysningspunkt for rådyr. Undergangen bør dimensjoneres slik at det oppnås en åpenhetsindeks på minimum 0,80. Det bør opprettholdes et halvåpent vegetasjonsbilde på begge sider av undergangen. Bru over Homla E6 føres i en høy bru over Homla og et godt stykke ut til hver side. Dette vil legge forholdene godt til rette for viltkryssing for både storvilt og småvilt på begge sider av Homla. Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 19

20 Kulvert for Høybybekken Høybybekken ledes per i dag i kulvert under E6. Det er ukjent i hvilken grad denne benyttes som kryssing for rådyr. Ved etablering av ny kulvert her bør denne dimensjoneres slik at det oppnås en åpenhetsindeks på minimum 0,80. Det bør sikres et areal som er tørrlagt ved siden av bekken gjennom kulverten. 3.4 Vilttiltak delstrekning 3 På delstrekning 3 vil viltet kunne passere over Helltunnelen som utgjør en stor del av delstrekningen. Det bør etableres tosidig viltgjerde frem til tunnelen ved Hommelvik. Ved Hellstranda er det montert gjerde langs jernbanen som går parallelt med E6. Det er derfor ikke nødvendig å etablere eget viltgjerde ved E6. Det bør tilrettelegges for at småvilt som rev, grevling og oter kan krysse under Sandfærhusbra på begge sider av Stjørdalselva. Det er for øvrig ikke behov for spesielle vilttiltak på delstrekningen. 4 KILDER Bögelsack, K. & Michaelsen, T.C Kartlegging av flaggermus i Trondheim, ecological services. Trondheim kommune. 84 s. Breili, A., Midteng, R., Syversen, N. og Lundsbakken, N. E KU fagnotat E6 Ranheim- Værnes naturmiljø. Kristiansen, V. M Rådyr (Capreolus capreolus) og mindre viltarters bruk av ulike overog underganger langs fire hovedveger på Østlandet. Masteroppgava. UMB, Institutt for naturforvaltning. Reed, D. F., Woodard, T. N. og Pojar, T. M Behavioral response of mule deer to a highway underpass. Journal of Wildlife Management 39: Statens vegvsen. 2014a. Vegbygging. Normal. Håndbok N200. Statens vegvesen. 2014b. Formingsveileder for E6 Ranheim-Værnes. Versjon datert Statens vegvesen. 2012a. Kartlegging av faunapassasjer, flerbrukspassasjer og viltgjerder E6 mellom Moelv og Halden, Rv 3 mellom Kolomoen og Elverum. Statens vegvsen. 2012b. Faunapassasjer og andre tiltak rettet mot hjortevilt langs veg «En sammenstilling av etterundersøkelser av vilttiltak ». Rapport nr. 78. Statens vegvesen Veger og dyreliv. Håndbok V134. Thingstad, P.G., Skei, J.K. & Daverdin, M Viltområdekartlegging i Malvik kommune. NTNU Vitenskapsmuseet Zoologisk Notat 2010, 4: Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 20

21 Lover Naturmangfoldloven. Lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold. Viltloven. Lov av 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt. Digitale kilder Hjorteviltregisteret: Notat: Mulighetsstudie for vilttiltak på E6 Ranheim - Værnes Side 21