Statens vegvesen. Planprosjektet E6 Ranheim Værnes sine kommentarer til vedtak i Malvik kommunes planutvalg.

Transkript

1 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Ryeng og Prestvik Vår dato: Vår referanse: Samlenotat Til: Malvik kommune Fra: Planprosjektet E6 Ranheim- Værnes Kopi til: Planprosjektet E6 Ranheim Værnes sine kommentarer til vedtak i Malvik kommunes planutvalg. Vedtak: «Malvik kommune skal ha et fortrinn til overskuddet av sprengstein fra strekninger gjennom vår kommune.» Eks. veg Sveberg Hommelvik og Muruvikbukta. Planprosjektets kommentar: Vilkår om mottak av masser går ut over reguleringsplanens tematiske omfang og avgrensning. Dette er et privatrettslig forhold som faller utenfor rammene i pbl og Vedtaket gir ingen binding i forhold til intensjonsavtaler for mottak av masser som skal utarbeides på byggeplannivå. Planprosjektet kommenterer at kommunen med vedtakspunktet viser en uheldig sammenblanding av kommunens rolle som reguleringsmyndighet og grunneier. Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i planen før den sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn»: «En reguleringsbestemmelse som stiller krav til at det må etableres anlegg som hindrer at slam fra anleggsvirksomheten, spesielt fra boring og sprenging (vegskjæringer og tunneler), havner i vassdragene, det betyr at rensedammer eller tilsvarende anlegg for vegvann må være i drift også under anleggsperioden, må tas inn i 11.1 «Anleggsperioden» Planprosjektets kommentar: Tiltak knyttet til håndtering av forurensning i anleggsperioden er allerede ivaretatt i reguleringsbestemmelsene. Endring av foreslåtte bestemmelser er derfor unødvendig. Kommunens forslag til endret bestemmelse er upresis og vil være vanskelig å følge opp i byggeprosjektet.

2 2 Planprosjektets forslag til endret tekst i bestemmelsen: «Utslipp til vann fra anleggs- og driftsfasen med tilhørende grenseverdier og kontroller skal reguleres i en utslippstillatelse fra Fylkesmannen.» Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i planen før den sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn»: «Kulverten under E6 for Høybybekken og Storelva skal bygges om for at fisk skal kunne gå opp bekken.» Planprosjektets kommentar: For Høybybekken har fagutredninger vist at tiltak i kulverten er krevende ut fra sammensatte risikoforhold, vandringshinder i vassdraget og lav samfunnsnytte av tiltaket. Ny bestemmelse om tiltak for fiskeoppgang gjennom Høybykulverten imøtekommes ikke. I stedet foreslår planprosjektet at det gjennomføres mindre miljøtiltak i nedre del av Høybybekken, mellom Homla og Høybukulverten som utlegging av gytegrus, beplantning, forbedring av dagens kulp osv. Aktuelle tiltak forutsettes avklart i nært samarbeid med myndigheter i kommune, region og stat. Fiskefaglig kompetanse skal involveres i prosjektering av tiltaket og i kontroll ved anleggsgjennomføring. Ved Storelva begrenser dårlige geotekniske forhold handlingsrommet for tiltak i terrenget rundt kulverten. Fagvurderinger har vist at terrengtiltak medfører risiko for kvikkleireskred. Fiskefaglige anbefalinger foreslår at skader på kulverten etter raset i 2003 utbedres samtidig som det gjennomføres miljøtiltak i vassdraget i en strekning på ca 100 meter opp- og nedstrøms for kulverten. Vedlagt fagnotat Endringer i reguleringsbestemmelser og beskrivelse fremgår av «Notat 1, vedtakspunkt om Storelva og Høybykulverten.» Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i planen før den sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn»: «I 11 Rekkefølgebestemmelser må det etter første setning i 11.1 Anleggsperiode, tas inn følgende setning: «Dette innbefatter også anlegg som rene massedeponier eller massedeponier som skal bli dyrket mark.» Planprosjektets kommentar: Malvik kommune krever et tillegg til en bestemmelse som allerede står oppført under dokumentasjonskrav. Forholdet er ivaretatt og tillegget anses som unødvendig. Dersom Malvik kommune fortsatt ønsker bestemmelsen endret, foreslår vi at endringen gjøres i bestemmelse 3.1 Dokumentasjonskrav og ikke i bestemmelse 11.1.

3 3 Vedtak: «Følgende setning tas inn som tillegg til Trafikksikkerhetstiltak:» «Før anleggsstart, i forbindelse med behandling av byggemelding, skal vegvesenet og Malvik kommune ha en gjennomgang av behovet for trafikksikkerhetstiltak langs lokalvegnettet for å redusere risikoen for ulykker ved omkjøringsvegene». Planprosjektets kommentar: Malvik kommune krever et tillegg til en bestemmelse som allerede står oppført under dokumentasjonskrav. Forholdet er allerede varetatt og tillegget anses som unødvendig. Ny bestemmelse er upresis og vil være vanskelig å følge opp ved byggeplanlegging. Dersom Malvik kommune fortsatt ønsker bestemmelsen endret, foreslår vi at endringen gjøres i bestemmelse 3.1 Dokumentasjonskrav og ikke i bestemmelse Vedtak: Følgende må tas inn som nytt punkt under 11: «Før anlegget med ny gang- og sykkelveg mellom Liavegen og Hommelvikkrysset på E6 kan settes i gang, må det gjennomføres en ny vurdering av trafikksikkerheten for den valgte løsningen med at gang- og sykkelvegen kommer ut i Liavegen, uten fortau, rett bak en betongmur». Planprosjektets kommentar: Vedtaket imøtekommes. Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i planen før den sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn»: «Som en del av utarbeidelsen av detaljplanene for fire felt E6 gjennom Malvik kommune, skal det legges til rette for varerør for nye vann- og avløpsledninger, etter planer lagt fram av Malvik kommune.» Planprosjektets kommentar: Malvik kommune krever et tillegg til en bestemmelse som allerede står oppført under dokumentasjonskrav. Ordlyden detaljplanene bør endres til byggeplanene. Reguleringsplanen er en detaljplan. Siste setning «etter planer lagt fram av Malvik kommune» må fjernes. Det er tiltakshavers ansvar å dokumentere vann og avløp. Malvik kommunes planer skal hensyntas, men tiltakshaver må kunne utarbeide et selvstendig faglig grunnlag til VA- planen for vegprosjektet. Malvik kommunes presisering av bestemmelsene sees på som unødvendig. Tilrettelegging for varerør ved tilstøtende VA- nett inngår som standard dimensjoneringskrav for nye kulverter i vegbygging. Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i planen før den sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn»: «Det skal anlegges ny veg for tilknytning Høybyvegen slik drivere av Karlslyst Gård har skissert». Planprosjektets kommentar: Vedtaket forutsetter at kommunen igangsetter egen planprosess for privat driftsveg. Vedtaket kan ikke hjemles etter PBL Det ligger utenfor lovens rammer å regulere privatrettslige og privatøkonomiske forhold, jf. Ot.prp.

4 4 nr. 32 ( ) s Planprosjektet gjør for øvrig oppmerksom på at private planer for en driftsadkomst fra E6 til Høybyvegen via dyrkamaka på Karlslyst strider mot nasjonale og regionale interesser. Vegprosjektet har ikke behov for en adkomst utover planlagte anleggsbelte. Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i forslag til plan før andre gangs behandling»: «Planen skal vise en driftsundergang for Midtsand gård med så stor bredde og høyde at den er egnet for hjortevilt som vil krysse E6, helst i form av to bruer i E6, og med tilhørende bestemmelser og som må sendes på en begrenset høring før planforslaget kan legges fram til andre gangs behandling». Planprosjektets kommentar: Vedtakspunktet imøtekommes ikke. Utvidelse av undergangen ved Midtsand gård utløser krav om større terrengtiltak og inngrep på dyrket mark. Dette omfatter både alternativet der E6 legges på bru og der kulverten utvides med åpenhetsindeks 1,5. Det er ikke registrert hjorteviltpassasjer i dagens undergang. Nærliggende skogområder er regulert til næring. Fremtidig attraktivitet som viltpassasje sees på som lav. Det er ikke skog på sørsiden av E6. Et eventuelt tiltak vil medføre utvidelse av planens avgrensning for å sikre en fremtidig viltkorridor. Nytteverdien av tiltaket ansees som lav. Planlagt viltundergang ved Revdalen på Leistadåsen er vurdert som et godt kryssingssted for hjortevilt. Planprosjektet foreslår en liten utvidelse av planområdet for å sikre tilstrekkelig areal for terrengtilpasning. Ved grøntkorridoren som går langs Sagelva er det attraktivt å oppholde seg for vilt. Det er registrert viltpåkjørsler ved E6 på strekningen. For å redusere sannsynligheten for viltkryssinger i det fremtidig Reitankrysset, foreslår planprosjektet at det utarbeides en egen tiltaksplan for å unngå vilt i krysset. Det foreslås at reguleringsbestemmelsene utvides med et nytt dokumentasjonskrav. «Tiltaksplan for trafikksikkerhet og vilt ved Reitankrysset med tilstøtende lokalveger.» Vedlagt fagnotat «Notat 2, vedtakspunkt om Midtsand gård driftsundergang.» Det vises også til drøftingsnotat om viltkryssinger utarbeidet av Asplan Viak i Nedenfor er vurderinger oppsummert: Reguleringsplanens forslag om å utvide dagens driftsundergang ved Midtsand gård fra bredde 4 meter til bredde 6 meter og fra høyde fire meter til høyde 4,2 meter anses som en egnet tilpasning for viltpassasjer i området. Utvidelsen av kulvert utover reguleringsplanens forslag forutsetter store terrengtiltak samt flytting av dagens driftsveg. For at tiltaket skal ha en nytteverdi for viltet, forutsettes det etablert en viltkorridor på begge sider av E6. Malvik kommunes vedtakspunkt forutsetter utvidelse av reguleringsplanens avgrensning samt regulering av en viltkorridor. Vedtaket fra Malvik kommune krever endret vegløsning for E6 ved Midtsand gård.

5 5 Ved Midtsand driftsundergang er det vurdert som uaktuelt å legge E6 på bru for å oppnå bedre viltkryssing. Trafikalt er det vanskelig å legge E6 på bru ved dette området. En eventuell bru vil måtte ha fem felt på grunn av at rampen fra Stav Gjestegård går over driftsundergangen.det ekstra feltet fordyrer konstruksjonen vesentlig samtidig som ei bru vil føre med seg omfattende terrenginngrep. I anleggsperioden forutsettes et langt større riggområde for å oppføre E6 på bru enn den foreslåtte kulverten. Et eventuelt riggområde må plasseres på dyrkamark. Foreslåtte viltkryssing ved Leistadåsen er ansett som riktig plassert. Viltundergangen samsvarer godt med eksisterende registeringer i hjorteviltregisteret og vilttrekk. Terrengtiltak ved Leistadåsen og Revdalen er ansett som praktisk mulig å få til. Åpenhetsindekset for hjortevilt vil ved Revdalen viltundergang kunne oppnås med en verdi på 3,8. Anbefalte minimumsverdi er 1,5. Terrenget er bratt inn mot Revdalen. For å oppnå en god terrengtilpasning av viltkorrdidoren er det behov for utvidelse av reguleringsplanens avgrensning samt regulering av en viltkorridor. Ved Vulubekken er det skogområder på begge sider av E6. E6 går her i en skjæring i sør og med en kolle i nord. Det ligger dermed fysisk godt til rette for at det i fremtiden kan oppføres en viltbru ved Vulubekken. Det er i dag ikke registrert vilttrekk i området og behovet er dermed vurdert som lite. Kostnadene med ei viltbru, ca 70 millioner kroner, kan av vegprosjektet ikke forsvares uten at tiltaket har en dokumentert sannsynlig positiv effekt. Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i forslag til plan før andre gangs behandling»: «Planen skal vise en mer trafikksikker fotgjengerkryssing til bussholdeplassen på sørsiden av E6 ved Stav Hotell». Planprosjektets kommentar: Vedtakspunktet er etterkommet. Plankartet for strekningen Stav Svedalsvegen er endret jamfør vedtaket. Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i forslag til plan før andre gangs behandling»: «Vegvesenet må i samarbeid med Malvik kommune legge fram forslag til nye planbestemmelser, inkludert næringsformål, for kollektivknutepunktet på Sveberg. Dette må sendes på en begrenset høring før planforslaget kan legges fram til andre gangs behandling». Planprosjektets kommentar: Vedtakspunktet om kollektivknutepunktene på Sveberg, på reguleringsplanen navnsatt SKK1 og SKK2 er imøtekommet. Plankartet er oppdatert med byggegrenser og bestemmelsene er spesifisert for temaet som omhandler bygningsmasse. Formålsområdene for kollektivknutepunkt er optimalisert i forhold til øvrige trafikkarealer. Mindre endringer på plankartet er foretatt. En ny vurdering av felles bebyggelse for kollektivknutepunkt og næring foreslås gjennomført ved byggeprosjektering av arealet.

6 6 Vedlagt fagnotat «Notat 3, vedtakspunkt om kollektivknutepunkt på Sveberg» Nedenfor er vurderinger oppsummert. Kollektivknutepunktet i Svebergvegen, SKK1, er av planprosjektet vurdert som et svært viktig kollektivareal. For planprosjektet E6 Ranheim - Værnes er det viktig at arealet reguleres og erverves til transportformål. Kollektivfunksjoner er det primære formålet med tomta. Det er gjennomført vurderinger som viser at kollektivknutepunktet er godt egnet for sambruk med en fremtidig forretning eller arealer for tjenesteyting. Reguleringsbestemmelsene legger til rette for både næring og tjenesteyting kan oppføres i deler av arealene. Mulighetsstudier har vist at det er flere aktuelle alternativer for innpasning av næringsarealer ved kollektivknutepunktets bygningsmasse. Foreløpige vurderinger viser at det kan forventes tilstrekkelig areal til å oppnå en næringsdel med bruksareal m 2 til m 2. Dette tilsvarer størrelsen på en dagligvarebutikk eller lignende. Mulighetsstudier og møter med kommune og grunneier har vist at det er vanskelig å avklare andel næringsarealer i denne reguleringsplanfasen da det er usikkerheter knyttet til fremtidige eiendomsforhold, byggetidspunkt for E6 og ny kommunalveg samt markedssituasjon. Et vellykket kombinert kollektivanlegg med en stor næringsdel forutsetter et aktivt samspill mellom drivere av kollektivanlegget og de fremtidige næringsarealene. Det er vurdert at det i denne planen ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om byggetidspunktet detaljering til at næringsformål ved kollektivknutepunktet kan defineres i en reguleringsbestemmelse. Først når byggetidspunktet er kjent og arbeidet med byggeprosjektering er igangsatt, er det vurdert som hensiktsmessig å avklare størrelse og plassering av fremtidige næringsarealer ved kollektivknutepunktet. En ny vurdering av felles bebyggelse for kollektivknutepunkt og næring foreslås gjennomført ved byggeprosjektering av arealet. For kollektivknutepuntet i Stavsjøvegen, SKK2, er det terminalfunksjoner med transportformål som vurderes som aktuell bygningsmasse. Dette arealet er mindre utnyttbart til næring. Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i forslag til plan før andre gangs behandling»: «Planforslaget må vise til hvilket sted pumpestasjonen for hovedvannledningen på Sveberg skal flyttes». Planprosjektets kommentar: Vedtakspunktet imøtekommes ikke. I reguleringsplanarbeidet er omlegging av ledningsnettet ikke vurdert i detalj. Rekkefølgebestemmelse 11.8 sikrer at pumpestasjonen skal være flyttet før anlegget starter opp. VA plan, som skal utarbeides før anleggsarbeidet starter opp, skal vurdere flytting av trykkøkningshuset for hovedvannledningen i Svebergkrysset.

7 7 Vedtak: «Følgende punkter skal tas inn i forslag til plan før andre gangs behandling»: Det må foreligge realistiske planer som viser muligheten for en planfri kryssing for fotgjengere i Svebergkrysset og en forlengelse av eksisterende undergang ovenfor Grønberg (uten krav til universell utforming av undergangen). Planprosjektets kommentar: Planforslagets kryssingspunkter er i henhold til vegnormalkravene. Nødvendig areal er avsatt i reguleringsplanen og trafikksikkerhet i anleggs- og driftsfasen er vurdert i samråd med nød- og nytteetater og kommunen gjennom egne trafikksikkerhetssamlinger. Alle kryss er vurdert som realistiske å bygge og trafikksikkerheten for gående og syklende er ved alle kryss vurdert som god. Vedlagt fagnotat «Notat 4, vedtakspunkt om gangkryssing i Svebergkrysset» «Notat 5, vedtakspunkt om Grønberg kulvert» Nedenfor er vurderinger oppsummert. Vegløsningen for Svebergkrysset er utformet i henhold til gjeldende vegnormal. Trafikksikkerheten er vurdert å være tilstrekkelig. Krysstypen som er valgt er utformet tilsvarende de fleste nye kryss som går over E6 med tilsvarende trafikkmengde. Vi har forstått at Malvik kommune ønsker spesiell tilrettelegging i krysset for skole- og barnehager som benytter krysset som adkomst til friluftsområdene ved Abrahallen, vanntårnet og Stavsjøen. Det er flere tiltak som kan gjennomføres for å legge bedre til rette for å samle store grupper som passerer gang- og sykkelarealene i krysset samtidig. Vi foreslår at aktuell tilrettelegging for skole og barnehage drøftes nærmere ved byggeprosjektering og i anleggsfasen av anlegget. Dersom Malvik kommune oppfatter dette punktet som vesentlig kan det eventuelt utarbeides en bestemmelse som sikrer at nærmere vurderinger av kombinert anlegg/kollektivknutepunkt næring blir gjennomført i byggeprosjekteringen av anlegget. Foreslåtte gang- og sykkelvegbru ved Grønberg erstatter dagens undergang ved Grønberg. Undergangen vil ikke kunne opprettholdes som en gangpassasje som skal driftes og holdes åpen hele året etter at vegutvidelsen av E6 er gjennomført. Årsaken til dette er nye terrengforhold. Vegprosjektets mandat er å erstatte dagens forbindelser over og under E6. Det er vurdert som uaktuelt å utelate kryssingspunktet av E6 ved Grønberg fra reguleringsplanen. Undergangen er i bruk. Malvik kommunes arealplaner for området Stav Sveberg- Holmmelvik viser at det planlegges en stor arealutvikling på begge sider av E6 ved Grønberg i framtida. Behovet for en kryssing av E6 med universell utforming er vurdert som reelt.

8 8 Vedtak: «Dette skal utredes før 2.gangsbehandling». «Ny E6 skal legges i tunnel gjennom Leistadåsen». Planprosjektets kommentar: E6 kan ikke legges i tunnel gjennom Leistadåsen innfor reguleringsplanens avgrensning. Tiltaket forutsetter oppstart av en ny reguleringsplan for aktuelt område. Nytteverdien av en tunnel, enten denne bygges i to eller ett løp, er vurdert som langt lavere enn ulempene for trafikk og omgivelser. Det er derfor vurdert som uaktuelt å igangsette en ny reguleringsplan for tunnel gjennom Leistadåsen. Vedlagt fagnotat «Notat 6, vedtakspunkt om utredning av Leistadåsen og Svartløftberga tunnel» Nedenfor er vurderinger oppsummert. Tunnel gjennom Leistadåsen er vurdert å gi uheldige trafikkmessige effekter i forhold til påliteligheten for fremkommelighet på E6. En tunnel gir større sårbarhet for stans av trafikk / omkjøring ved ulykker og vedlikehold enn en vegstrekning i dagen. Dette gjelder enten tunnelen bygges i ett eller to løp. Fravik fra vegnormalens krav forutsettes da det er for kort avstand fra Leistadkrysset til Leistadåsen til at minimumskrav for akselerasjonsfelt og sikt kan ivaretas. Et slikt fravik fra vegnormalene vil ikke bli akseptert av Vegdirektoratet. E6 er en stamveg og del av det europeiske TEN-T nettverket der sikkerhet for trafikanter er ekstra vedlagt. Arealbeslag av dyrkamark er vurdert som større for en tunnel gjennom Leistadåsen enn for en vegutvidelse i dagen. En tunnel i ett eller to felt forutsetter flytting av en eller begge vektstasjonene på Pedersborg samtidig som tunnelportaler med tekniske anlegg beslaglegger jordareal på utsiden av tunnelen. Tilbakeføring av dagens E6 til dyrkamark vil ikke utligne permanent og midlertidig beslag av en tunnel. Tunneler genererer mye støy og luftforurensning i inn- og utløpssonene. Selv om Leistadgårdene vil få en forbedret støysituasjon med en tunnel, vil bebyggelsene ved områdene Fevollen Bjønstad - Leistadkrysset og Forbordvegen få økt støy. Støybildet vil derfor endres slik at totalt flere boliger forventes berørt av støt fra en tunnel. I en anleggsfase vil bygging av en tunnel generere langt mere støy enn vegbygging i dagen. Støyskjerming fra E6 er løsbart. Det foreslås lokal skjerming av berørte boliger kombinert med senkning av E6. Det vises for øvrig til KVU for veg bane Trondheim - Steinkjer. Regjeringen har vedtatt at moderniseringsprinsippet skal legges til grunn for fremtidig firefeltesveg mellom Trondheim og Stjørdal. Dette innebærer utvidelse av dagens veg uten at nye traseer tas i bruk. Kostnadene til nye tunneler er ikke lagt til grunn for vegprosjektet. Det kan opplyses om at en tunnel med lengde på ca 1,5 km har en antatt investeringsramme på 500 til 750 millioner kroner.

9 9 Vedtak: «Dette skal utredes før 2.gangsbehandling». «Ny E6 skal legges i tunnel fra Høybyvegen til Hell». Planprosjektets kommentar: Helltunnelen kan ikke utvides til Høybyvegen innfor reguleringsplanens avgrensning. Tiltaket forutsetter oppstart av en ny reguleringsplan for aktuelt område. Tiltaket forutsetter vesentlig omlegging av Hommelvikkrysset. Nytteverdien av en tunnel, enten denne bygges i to eller ett løp, er vurdert som langt lavere enn ulempene for trafikk og omgivelser. Det er derfor vurdert som uaktuelt å igangsette en ny reguleringsplan for tunnel gjennom Svartløftberga. Vedlagt fagnotat «Notat 6, vedtakspunkt om utredning av Leistadåsen og Svartløftberga tunnel» Nedenfor er vurderinger oppsummert. Forlengelse av Helltunnelen med 1,6 km er vurdert å gi uheldige virkninger for fremkommeligheten til Hommelvik. En tunnel gjennom Svartløftberga i ett eller to løp fører til at Hommelvikkrysset må fjernes og erstattes av separate avkjørsler. En tunnel innehar større sårbarhet for stans av trafikk / omkjøring grunnet ulykker og vedlikehold enn en vegstrekning i dagen. Dette gjelder enten tunnelen bygges i ett eller to løp. E6 på strekningen fra Hommelvikbrua til Hommelvikkrysset er i dag oppført med firefeltsveg. Fremtidig fartsgrense 90 km/t på strekningen er allerede godkjent av Vegdirektoratet. Arealbeslag av dyrkamark vil være forholdsvis nøytralt for en tunnel som en veg i dagen. E6 kan ikke tilbakeføres til dyrkamark i sin helhet da det må forutsettes at det også i framtida skal være adkomst til Hommelvik fra E6. Kulturlandskapet ved pilgrimsledes ved Høyby og naturområdet ved Høybybekken vil derimot får en svært negativ virkning av en eventuell tunnel. Tunneler genererer mye støy og luftforurensning i inn- og utløpssonene. Sandmarkbygda og gårdsbebyggelsen ved Haagenstad vil få en vesentlig bedre støysituasjon uten E6 i dagen enn i dag. Bebyggelsen ved Nesvegen forventes å få økt støy fra en tunnel. Det vises for øvrig til KVU for veg bane Trondheim - Steinkjer. Regjeringen har vedtatt at moderniseringsprinsippet skal legges til grunn for fremtidig firefeltesveg mellom Trondheim og Stjørdal. Dette innebærer utvidelse av dagens veg uten at nye traseer tas i bruk. Kostnadene til nye tunneler er ikke lagt til grunn for vegprosjektet. Det kan opplyses om at en tunnel med lengde på ca 1,5 km har en antatt investeringsramme på 500 til 750 millioner kroner.

10 10 Vedtak: «Dette skal utredes før 2.gangsbehandling». «Riggområder skal ikke berøre dyrket mark». Planprosjektets kommentar: Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes har vurdert at alle regulerte riggområder på dyrkamark er nødvendig for gjennomføring av vegutvidelsen. Det er foretatt omfattende vurderinger i planprosessen. Det er etterstrebet en reguleringsplan der de fleste riggområder er plassert på regulert vegareal eller på skogområder eller myr i nærheten av E6. Vedtaket innebærer at reguleringsplanen ikke kan gjennomføres. Vedlagt fagnotat «Notat 7, vedtakspunkt om utredning av riggområder på dyrket mark» Planprosjektet har foretatt et omfattende arbeid for å redusere riggområder på dyrkamark på hele strekningen fra Trondheim til Stjørdal. Malvik kommunestyre ga våren 2015 innspill til at planen skulle gjennomføres uten riggområder på dyrkamark. De fleste riggområder er plassert på regulerte trafikkarealer, byggeområder eller skog med potensiale for tilbakeføring til fulldyrka mark, sistenevnte er merket som M for massedeponi på plankartet. Da planarbeidet startet opp, var det en målsetting at planen skulle avsette ca 40 % mer riggområder enn det som vurderes som nødvendig for gjennomføring av anlegget. Hensikten var å sikre fleksibilitet for anleggsgjennomføring samt å inneha en buffer i forhold til eventuelle krav om håndtering av forurensing og sortering av masser utover det som normalt forventes av en E6- utvidelse. Alle riggområdene som er vist på plankartet til offentlig ettersyn er nødvendig for gjennomføring av planforslaget. Den opprinnelige fleksibiliteten som var lagt inn for anleggsperioden er borte. Ved tunnelpåhugg, Reitankrysset og ny Svedalen bru er det ikke mulig å gjennomføre vegutvidelsen uten bruk av dyrket mark. Ved de store anleggsområdene er det et absolutt krav om nærhet til nye konstruksjoner og til tunnel for å håndtere forhold som mellomlager av teknisk utstyr, anleggsmaskiner og tekniske anlegg for håndtering av forurensning. Trafikk skal gå på E6 under hovedparten av anleggsperioden. For å begrense kryssende anleggstrafikk og for ivaretakelse av trafikksikkerhet, er det i større kryssområder behov for riggområder på begge sider av krysset. Helltunnelens riggområde i Muruvik beslaglegger dagens jorde. Her vil det ikke være mulig å drive tunnel uten å berøre en større andel dyrkamark. Selv om industriområdet på Muruvik han kan brukes til massehåndtering, forutsettes riggområder i nærheten av tunnelpåhugget. Vedtak: «Dette skal utredes før 2.gangsbehandling Rensedammer skal sikres/ lukkes slik at det ikke forringer bo- og levekår for beboere nær E6. Planprosjektets kommentar: Alle åpne rensedammer skal sikres med gjerde. Rensedammer for vegvann skal oppføres som åpne bassenger med naturlig vegetasjon rundt og i bassengene. Rensedammene er vurdert som

11 11 en positiv estetisk kvalitet for veganlegget. Rensedammer for tunnelvaskevann kan enten oppføres som åpne bassenger eller som nedgravde anlegg med tilhørende teknisk bygg. Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes kan ikke se at rensedammer skal forringe bo- og levekår for beboere nær E6. Alle rensedammer skal oppføres innenfor regulerte vegareal og vil inngå som del av det tekniske sidearealet rundt E6. Temaet er ikke nærmere utredet da det ikke er vurdert å være en konflikt mellom renseanlegg og bokvalitet.

12 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hilde Marie Prestvik / tlf Vår dato: Vår referanse: Notat 1 Til: Fra: Kopi til: Malvik kommune Planprosjektet E6 Ranheim- Værnes Vedtakspunkt om Storelvakulverten og Høybykulverten. Vedtakspunktet «Kulverten under E6 for Høybybekken og Storelva skal bygges om for at fisk skal kunne gå opp bekken.» imøtekommes ikke. Sammensatte risikoforhold gjør at handlingsrommet for tiltak i kulvertene er svært begrenset. Ordlyd i bestemmelsen foreslås endret. Dette for å sikre gjennomførbarhet for tiltaket. Planprosjektet E6 Ranheim Værnes har som mål å legge til rette for fiskeoppgang i vassdragene. Det foreslås at tiltak for fiskeoppgang gjennomføres i Storelvakulverten med tilhørende inn- og utløpsområder og i nedre del av Høybybekken (mellom Homla og Høybykulverten) som del av vegprosjektet. Forslag til endring av Malvik kommunes bestemmelser av 17. november 2015: 8 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 8.1 Naturområde i sjø og vassdrag (VNV) Alle tiltak i vassdrag skal gjennomføres på tidspunkt og på en måte som ikke innvirker negativt på fiskeoppgang og naturmiljøet. Erosjonssikring tillates. Stedegen vegetasjon i kantsoner rundt vassdraget skal søkes ivaretatt. Kulverten under E6 for Storelva skal utbedres ved innløpet slik at fisk skal kunne vandre gjennom kulverten samtidig som det skal utføres miljøtiltak i vassdraget opp- og nedstrøms for kulverten. I Høybybekkens strekningen fra Homla til Høybykulverten skal det tilføres gytegrus og gjennomføres miljøtiltak med sikte på å optimalisere forholdene for gyting.

13 2 Fiskefaglig kompetanse skal involveres i prosjektering, gjennomføring og etterkontroll av tiltaket Bevaring naturmiljø (H560) Hensynsone for naturområder omfatter områder merket med regional og nasjons verdi i naturbase samt vassdrag med kantsoner. Innenfor hensynssonen tillates gjennomført tiltak i henhold til reguleringsplanens arealformål. Ved gjennomføring av tiltak innenfor hensynssonen, skal avbøtende tiltak for å beskytte naturmiljøet vurderes særskilt. Hensynssone H560_1 omfatter Kinnsettjønna med kantsone. Hensynssone H560_2 omfatter bekkedraget ved Sollielva med kantsone. Hensynssone H560_3 omfatter elva Homla med kantsone. Hensynssone H560_4 omfatter bekkedraget ved Storelva og Høybybekken med kantsone. Hensynssone H560_5 omfatter bekkedraget ved Hestmarkbekken/Sandbekken med kantsone. Det skal ikke gjennomføres anleggsarbeid i fiskeførende vassdrag i fiskens gyteperiode. Ved kryssing av elveløpene med anleggsmaskiner og inngrep i elveløpet skal det tas hensyn til elvas funksjon som leveområde for anadrom fisk Etterundersøkelser naturmiljø Etterundersøkelser av fiskeoppgang skal gjennomføres innenfor influensområdet for nye tiltak ved Storelva, Homla og Høybybekken. Ny Rekkefølgebestemmelse Miljøtiltak for fiskeoppgang Miljøtiltak med sikte på å legge til rette for fiskeoppgang skal være gjennomført for Storelvakulvertens inn- og utløpsområder og for nedre del av Høybybekken (mellom Homla og Høybykulverten) senest ett år etter at veganlegget er åpnet for trafikk. Forslag til endring av planbeskrivelsen for E6 Vøretunnelen Helltunnelen med Muruvik: Ved Høybybekken foreslås gjennomført tiltak i vassdrasget mellom Homla og Høybykulverten for å bedre forholdene for fiskeoppgang. Aktuelle miljøtiltak er gytegrus, beplantning, forbedring av kulp og lignende. Ettersom vassdraget renner ut i Homla, som er et vernet vassdrag, skal tiltaksplan for fisketiltak i Høybybekken godkjennes av Fylkesmannen. Notatet Fiskefaglig vurdering av Høybykulverten (SWECO ) anbefaler ikke at Høybykulverten tilrettelegges for fiskeoppgang. Det er sammensatte risikoforhold knyttet til kulverten samtidig som det er fysiske vandringshinder oppstrøms for kulverten. Samfunnsnytten av tiltak i kulverten er vurdert å være lav.

14 3 Planprosjektet bidro med gytegrus i Høybybekken i Foreløpige erfaringer fra fiske i elva viser at tiltaket hadde god effekt. Storelvakulverten skal tilrettelegges for fiskevandring. I tillegg skal området opp- og nedstrøms kulverten utformes på en slik måte at det blir gode oppvekstområder for fisk. Tiltaksområdet er inntil 100 m opp- og nedstrøms kulverten. Oppstrøms kulverten skal det sikres frie vandringsveier opp mot dammen i Fjølstadbekken. Ved Storelva begrenser dårlige geotekniske forhold handlingsrommet for tiltak i terrenget rundt kulverten. Fiskefaglige anbefalinger foreslår at skader på kulverten etter raset i 2003 utbedres samtidig som det gjennomføres miljøtiltak i vassdraget opp- og nedstrøms for kulverten. Fagvurderinger har vist at terrengtiltak utover dette medfører risiko for kvikkleireskred. Storelvakulverten har i dag terskler. Det er vurdert som tilstrekkelig å bygge om innløpet til kulverten for å sikre fiskeoppgang. Føringer gitt i fagnotatet Fiskefaglig vurdering av foreslått justering av Storelvakulverten (Sweco ) og Asplan Viaks vurdering av risikoforhold knyttet til tiltak i fagnotatet Storelvakulverten Vurdering av mulige tiltak for å legge til rette for fiskevandring etter raset i 2002, (datert april 2015) forutsettes lagt til grunn for videre prosjektering av tiltak. Detaljering av tiltaket forutsettes gjennomført i nært samarbeid med berørte grunneiere og myndigheter. Bestemmelsene sikrer at fiskefaglig kompetanse skal involveres i prosjektering, gjennomføring og etterkontroll av tiltaket. Illustrasjoner Storelvakulverten sør for E6, foto av SVV 2014

15 4 Torelvakulverten nord for E6, foto av Sweco 2015 Storelva eller Vikhammerelva i landskapsrommet på Bjørnstad og Leistad. Kulverten avslutning der kantsonevegetasjon til vassdraget er synlig, foto av SVV 2013

16 5 Fjølstadbekken, foto av SVV 2014 Høybybekken, foto av Sweco 2016

17 Høybybekken, foto av Malvik nytt ved Knut Trondsen

18 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hilde Marie Prestvik / tlf Vår dato: Vår referanse: Notat 2 Til: Fra: Kopi til: Malvik kommune Planprosjektet E6 Ranheim- Værnes Vedtakspunkt om Midtsand driftsundergang Midtsand gård driftsundergang Vedtakspunktet imøtekommes ikke. Utvidelse av driftsundergangen, ut over foreslåtte høyde og bredde, er vurdert å utløse såpass store terrengtiltak at dagens driftsveg må flyttes. Som følge av en større driftsundergang for viltpassasje foreslås regulert en viltkorridor på begge sider av E6 for å sikre skog inn mot undergangen. Planprosjektet mener at planavgrensningen må utvides for å oppnå en viltundergang i henhold til vedtakspunktet om Midtsand gård driftsundergang. Revidert plankart som viser utvidelse av driftsundergangen ved Midtsand gård er vedlagt. Årsaken til at vedtakspunktet ikke aksepteres er i hovedsak lav samfunnsnytte av tiltaket. Kryssingspunktet er vurdert som lite attraktivt da det ikke er skog på begge sider av E6 og at det er planlagt næringsarealer i nærhet av undergangen. Det er heller ikke registrert trekk av rådyr og andre hjortevilt i dagens undergang. Dyrkamark må beslaglegges for å oppnå en viltkorridor ned til undergangen og for å flytte driftsundergangen grunnet nytt terreng. Reguleringsplanens forslag om en driftsundergang ved Midtsand gård med bredde 6 meter og høyde 4,2 meter anses som en egnet tilpasning for den viltpassasjen som Malvik kommune ønsker i området. Vegløsninger 1) E6 legges på bru (tilpasset hjortevilt) Malvik kommune foreslår at E6 legges i to adskilte bruer over driftsundergangen for å oppnå bedre egnethet for viltpassasje. En eventuell bru vil måtte ha fem felt på grunn av at rampen fra Stav Gjestegård går over driftsundergangen. Det ekstra feltet fordyrer konstruksjonen vesentlig samtidig som ei bru vil føre med seg omfattende terrenginngrep.

19 2 I anleggsperioden forutsettes et langt større riggområde for å oppføre E6 på bru enn den foreslåtte kulverten. Et eventuelt riggområde må plasseres på dyrkamark. De positive virkningene av en bedre viltpassasje, vil ikke kunne veies opp av de negative effektene for terreng og kostnader ved å legge E6 på bru. 2) Driftsundergangen utvides for å oppnå anbefalte åpenhet for hjortevilt For å oppnå anbefalte tiltak for hjorteviltpassasjer i kulverter i Statens vegvesen sin veileder V 134 Veger og dyreliv, er følgende endringer vurdert som nødvendige: - Driftsundergangen må utvides til 9 meters bredde og 5,5 meters høyde. - Terrenget senkes to meter sør for E6 for å oppnå økt høyde på undergangen. - Dagens driftsveg må legges om grunnet nytt terreng. - Viltkorridor med bredde 50 meter må reguleres i en sone på 100 meter på begge sider av E6. 3) Foreslått løsning (Planprosjektet E6 Ranheim Værnes) Planprosjektet E6 Ranheim-Værnes sitt forslaget til reguleringsplan for Midtsand driftsundergang legger til rette for den type viltpassasje som Malvik kommune ser behov for (nødutgang for elg). Dagens driftsundergang har bredde 4 meter og høyde 4 meter. Ny undergang foreslås regulert med bredde 6 meter og høyde 4,20 meter samtidig som terrenget senkes og arronderes for å tilpasse viltkryssinger under E6. I fagrapport om vilt utarbeidet av Asplan Viak AS for reguleringsplanforslaget, går det fram at erfaringer fra tilsvarende underganger ved vegprosjekter på Østlandet har god effekt for hjorteviltpassasjer. Avklarende møter er gjennomført med Malvik kommune under offentlig ettersyn for å få nærmere begrunnelser for vedtaket. Det har i møte kommet fram at Malvik kommune ønsker en nødutgang for hjortevilt, og da spesielt elg, som har krysset E6 over Væretunnelen. Kommune har uttrykt at de ikke ønsker en viltkorridor, men en trasé for å lede hjortevilt som har kommet ned i bygda nord for E6 tilbake til skogområdene sør for E6. Planprosjektet vurderer at forslaget svarer ut kommunens behov for en viltsluse på en god måte. Vurderinger Alternativet med en viltpassasje for hjortevilt ved Midtsand driftsundergang (1 og 2) er vurdert å ha en lav nytteverdi for planprosjektet E6 Ranheim Værnes. Forslaget medfører endring av reguleringsplanen. + Anbefalte åpenhetsindeks for hjortevilt ivaretas. Store terrenginngrep. E6 er ekstra bred grunnet rampe fra Stav. For å oppnå åpenhet må derfor høyden på undergangen være ekstra stor. Skog mangler sør for E6. Viltkorridor med skog må derfor reguleres for at viltet skal synes det er attraktivt å benytte den tilrettelagte vilttraseen. Arealbeslag av dyrkamark til ny driftsveg, skog i viltkorridor og riggområde.

20 3 Ikke vilttrekk for hjortevilt i dagens undergang Næring er planlagt på nærliggende skog Ekstra investeringskostnader på millioner Grunneier har ikke ytret ønske om en viltkorridor på landbrukseiendommen Revidert plankart for Midtsand gård driftsundergang Planprosjektet E6 Ranheim Værnes har utarbeidet utkast til endret reguleringsplan for driftsundergangen for å vise reguleringsmessige konsekvenser av kommunens vedtak. Planlagt viltundergang ved Revdalen på Leistadåsen forsterkes ved utvidet planområde I henhold til fagdokumentene i reguleringsplanen legges det til rette for en stor og god viltundergang ved Leistadåsen. E6 foreslås her lagt på to adskilte bruer med lysspalte imellom. Høyden varierer fra 4 til 4,80 og bredde er 28 meter. Åpenhetsindeksen er 3,8. Dette er godt innenfor kravet i veilederen som er 1,5. Terrengtilpasninger for viltpassasje er mulig, selv om terrenget er bratt i dag. Det er registrert en større trekkrute for hjortevilt over Leistadåsen. Nytteverdien av tiltaket er dermed vurdert å være ivaretatt. For å sikre tilstrekkelig areal til gjennomføring av terrengtiltak ved Revdalen på Leistadåsen, foreslår planprosjektet å utvide planavgrensningen. Samtidig foreslås det regulert en egen viltkorridor for å sikre at det i fremtiden er skog i viltkorridoren.

21 4 Revidert plankart for Revdalen viltundergang Planprosjektet E6 Ranheim Værnes har utarbeidet utkast til endret reguleringsplan for viltundergangen i Revdalen. Tiltaksplan for vilt i Reitankrysset, ny reguleringsbestemmelse Sammenhengende viltgjerder vil settes opp på begge sider av E6 med unntak av tunneler og kryssområder. Langs Sagelva, som krysser det planlagte Reitankrysset, er det et grøntdrag som er avsatt som hensynssone i Malvik kommunes arealplan. Det er i dag registrert viltpåkjørsler på strekningen og området anses som en trekkrute for vilt. Et nytt kryss med tilhørende teknisk infrastruktur og trafikk vil minske attraktiviteten for viltpassasjer i området. I krysset vil E6 legges på bru med lokalveger under. I fremtidig situasjon vil viltpassasje i krysset være mulig. I møter med Malvik kommune har planprosjektet forstått at fare for viltpåkjørsler i det nye Reitankrysset med tilhørende lokalveger til Skjenstad avfallsmottak og Storsand er en av årsakene til at administrasjonen har fremmet vedtakspunktet om vilttiltak ved Midtsand gårds driftsundergang.

22 5 Ny reguleringsbestemmelse om trafikksikkerhet og vilt Planprosjektet E6 Ranheim Værnes foreslår at det utarbeides en tiltaksplan mot viltpassasjer i Reitankrysset som en del av byggeplanleggingen av vegtiltaket. Ny reguleringsbestemmelse foreslås innarbeidet. Etterregistrering av viltpassasjer etter at sammenhengende viltgjerde er satt opp, kan vurderes som et oppfølgingstema for en eventuell tiltaksplan. En kan på denne måten sikre at trafikksikkerhetstiltak for å hindrer viltpåkjørsler på vegnettet som følge av nye viltgjerder langs E6 blir vurdert etter at ny E6 er åpnet for trafikk. Alternativ viltpassasje ved Vulubekken I arbeidet med å utrede en større viltkorridor ved Midtsand gårds driftsundergang ble det sett på en alternativ plassering av en viltkorridor mellom Reitankrysset og Stav. Plassering av ei viltbru for hjortevilt ved Vulubekken synes godt egnet ut i fra dagens arealbruk. Det er store skogområder sør for E6 som går over i et bredt skogbelte nord for E6. E6 ligger her i en skjæring. Høydeforholdene gjør at det er godt egnet for en bru over E6. Det er ikke registrert ei trekkrute for hjortevilt i området i dag. Ut fra opplysninger i Sør Trøndelag fylkeskommunes høringsuttalelse fremgår det at skogområdene på begge sider av E6 ved Vulubekken er oppholdssted for hjortevilt i dag. Sannsynligheten for fremtidig bruk av en viltovergang ved Vulubekken er dermed vurdert som god. Kostnadene med ei viltbru er svært høye, millioner kroner. Det foreligger ikke dokumentert behov for en viltpassasje i området. Samfunnsnytten av investeringen er vurdert som lav og den høye investeringen kan derfor ikke forsvares. Faglige vurderinger viser at plasseringen av en eventuell viltbru ved Vulubekken svarer ut anbefalingene i veilederen V 134 Veger og dyreliv på en god måte: + Hjortevilt og spesielt elg vil gå i bru over veger og ikke i underganger under. + Terrengforholdene er gode. Ei bru kan plasseres slik at det oppnås en god passasje over E6. + Viltkryssing uten kombinert med andre brukshensyn + Skog på begge sider av E6 Manglende dokumentasjon på behov for tiltaket Store investeringskostnader Nytteverdien av tiltaket er ukjent Det er behov for et riggområde i skogen i anleggsperioden. Riggområdet må beplantes med skog etter at tiltaket er gjennomført. Planprosjektet E6 Ranheim Værnes anbefaler ikke at det reguleres ei viltbru ved Vulubekken. Eventuell planendring med viltbru over E6 ved Vulubekken er vist i planskissen nedenfor.

23 6

24 7 Illustrasjoner Leistadåsen. viltundergang Revdalen Midtsand gård driftsundergang Vulubekken Sagelva. Reitankrysset Leistadåsen Leistadåsen

25 Revdalen ved Leistadåsen. 8

26 Statens vegvesen Notat 3 Til: Fra: Kopi til: Malvik kommune Planprosjektet E6 Ranheim Værnes Saksbehandler/telefon: Hilde Marie Prestvik / tlf Vår dato: Vår referanse: Vedtakspunkt om kollektivknutepunkt på Sveberg Vedtakspunktet om kollektivknutepunktene på Sveberg, på reguleringsplanen navnsatt SKK1 og SKK2 er imøtekommet. Plankartet er oppdatert med byggegrenser og bestemmelsene er spesifisert for temaet som omhandler bygningsmasse. Formålsområdene for kollektivknutepunkt er optimalisert i forhold til øvrige trafikkarealer. Det er foretatt mindre endringer på plankartet. Planforslaget for kollektivknutepunktet foreslås derfor sendt på en begrenset høring. Bakgrunn- prosess Kommunen har, i samråd med næringsforeningen i Trondheimsregionen og grunneier, fremmet ønske om at dagens reguleringsplan for forretning innarbeides i kollektivknutepunktet. Under offentlig ettersyn er det gjennomført møter med Malvik kommune og grunneier for å avklare muligheter og forutsetninger. Planprosjektet E6 Ranheim-Værnes har utarbeidet en mulighetsstudie der alternative kombinasjoner mellom kollektivknutepunkt og næring på kollektivknutepunktet i Svebergvegen, SKK1, er skissert. Kollektivknutepunktet i Stavsjøvegen, SKK2, er et rent kollektivknutepunkt uten næring. Planprosjektet E6 Ranheim Værnes har vurdert at kollektivknutepunktene ved Svebergkrysset er viktige samferdselsanlegg. Det er derfor et ønske at arealene erverves og driftes av Statens vegvesen. Kollektivknutepunktene forventes å ha stor betydning for den videre utvikling av nye byggeområder på Sveberg samt ny veg fra Hommelvik til Sveberg. Dagens innfartsparkering ved Sveberg er i dag på taket av Malviksenteret. Plasseringen er ikke optimal og parkeringstilbudet er lite brukt. I tillegg til flere sykkelparkeringsplasser, er det et behov for en ny innfartsparkering i nærheten av krysset. Kollektivknutepunktet i Svebergvegen, SKK1, er av vegvesenet vurdert som godt egnet for sambruk med en fremtidig forretning eller arealer for tjenesteyting. Reguleringsbestemmelsene legger til rette for både næring og tjenesteyting kan oppføres i deler av arealene.

27 2 Selv om kollektivfunksjoner er det primære formålet med tomta, er det vurdert som mulig å innpasse næringsarealer innenfor deler av arealet. Dette med størrelse tilsvarende en dagligvarebutikk eller lignende. Reguleringsplanen som foreslås er robust og har fleksibilitet til å kombinere samferdsels- og næringsformål ved en fremtidig bygningsmasse dersom dette viser seg aktuelt ved byggetidspunktet. Prosessen har avdekket stor usikkerhet i forhold til byggetidspunkt. Kollektivarealet kan ikke tas i bruk før nytt Svebergkryss med tilknytning til lokalvegnettet er etablert. Tidspunkt for bygging av vegen er ennå ikke avklart. Derfor er det ikke hensiktsmessig å detaljplanlegge avgrensede næringsarealer ved kollektivknutepunktet. Først når byggetidspunktet er kjent og arbeidet med byggeprosjektering er igangsatt, er det vurdert som sannsynlig at fremtidig bygningsmasse på kollektivknutepunktet kan detaljeres. SKK1,- foreslått endring Byggegrense er foreslått for hele arealet med fire meter til formålsgrensen. Bebyggelse i en etasje tillates oppført innenfor byggegrensen. Eventuelle tekniske bygg som heis, ventilasjon, el og IKT anlegg med videre tillates oppført med en høyde på inntil fem meter over tak. Det tillates oppført parkeringsanlegg på taket av bebyggelsen. Bebyggelsens primære funksjon skal være kollektivknutepunkt. Omfang av næringarealer i bebyggelsen og aktuelle funksjoner må avklares nærmere ved byggeplan for en fremtidig bygningsmasse ved kollektivknutepunktet. SKK2, foreslått endring Byggegrense er foreslått for den bakre delen av arealet. SVT,- foreslått endring Arealet til annet vegareal, tekniske anlegg (SVT) foreslås utvidet mellom gang- og sykkelveg og kollektivknutepunktet (SKK1 og SKK2). Vegformålet foreslås med en bredde på seks meter. Dette muliggjør areal for tekniske anlegg som skilt, belysning, beplantning av større trær og snøopplag.

28 3 Illustrasjoner Mulig utnyttelse ved splittet formål

29 4

30 Grunneiers ønsker for fremtidig reguleringsplan til forretning ved kollektivknutepunktet: 5

31 6

32 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Torstein Ryeng / tlf Vår dato: Vår referanse: Notat 4 Til: Fra: Kopi til: Malvik kommune Planprosjektet Ranheim - Værnes Vedtakspunkt om planskilt gangkryssing i Svebergkrysset Vedtakstekst: «Det må foreligge realistiske planer som viser muligheten for planfri kryssing for fotgjengere i Svebergkrysset..» Vegvesenets svar: Den valgte kryssløsningen er utformet i forhold til Statens vegvesen sine håndbøker. Det vil si at det allerede foreligger trafikksikkerhetsmessige vurderinger og at løsningen ivaretar trafikksikkerheten for de ulike trafikantgruppene. Kommunen har stilt spørsmål om sikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt i denne situasjonen. Prosjektet har derfor gjennomført en intern prosess for å belyse problemstillingen. I forbindelse med denne saken har prosjektet iverksatt supplerende undersøkelser utført av trafikksikkerhetsavdelingen i Region øst. Prosjektet har også diskutert og avklart den valgte løsningen internt i regionen som har ført til en beslutning gjort av ledelsen i Region midt. Vegdirektoratet har også vært involvert i beslutningene. Ut fra grundige vurderinger av trafikksikkerheten i dette krysset har vegvesenet besluttet at den planlagte løsningen gir tilfredsstillende sikkerhet for fotgjengerkryssing. Planen er både realistisk og viser en god kryssingsmulighet der sikkerheten for myke trafikantene er ivaretatt. Løsningen viser en vesentlig forbedring av dagens situasjon og er tilpasset en fremtidig situasjon i dimensjoneringsperioden. Planforslaget legger heller ikke føringer som gjør at en ny planslikt kryssing ikke kan etableres senere. Av lokale forhold som er vurdert i denne prosessen er: Kommunens arealbruk i området. Bilistenes hastighet i kryssområdet, veggeometri, andre kryssingsmuligheter og fremtidige arealplaner. Det vil i samråd med kommunen bli gjort en vurdering av enkelttiltak knyttet til

33 2 krysset som har til hensikt å bedre funksjonaliteten, opplevelsen og sikkerheten for forgjengerne. Ellers kan det legges til at alle gang kryssingene langs E6-strekningen i Svebergområdet vil bli oppgradert. Til orientering legges det ved bilder som viser av kryssingsstedene. Det legges også med et utdrag fra omtalt internt vegvesenotat om ulykker på ramper i Region øst. Gangkryssinger langs strekningen:

34 3

35 4

36 Ulykkessituasjon i gangfelt på ramper i Region øst Dette notatet er skrevet av Marie Rygh Holten, Trafikkteknikk og analyse Region øst, på bestilling fra Torstein Ryeng, Plan- og prosjekteringsseksjonen Region midt. Det skal bygges mange planskilte kryss med forgjengerkryssing i Region Midt fremover og det er ønskelig med faktainformasjon om hvor risikofylt det er å krysse ramper i plan. Datagrunnlaget til dette notatet er hentet fra Straks-registeret og NVDB. Det er hentet ut en oversikt over fotgjenger- og sykkelulykker på ramper i tiårsperioden i Region øst. Ved hjelp av kart, flyfoto og vegbilder er deretter de punktene der det faktisk er oppmerket gangfelt på rampe i planskilt kryss sortert ut. Samtlige ulykker er presentert med nøkkeltall i en tabell og deretter er gangfelt der det har skjedd ulykker presentert hver for seg. I løpet av de siste ti årene har det skjedd 30 ulykker med myke trafikanter i gangfelt på ramper i Region øst. Tre av ulykkene er sykkelulykker og de resterende 27 er fotgjengerulykker. Tre personer har blitt hardt skadd i disse ulykkene, og 29 personer har blitt lettere skadd. Ulykkene fordeler seg på 15 ulike gangfelt. I ett av gangfeltene har det skjedd syv ulykker med myke trafikanter involvert. I ett gangfelt har det skjedd fire ulykker, i ett gangfelt har det skjedd tre ulykker og i fire gangfelt har det skjedd to ulykker. De 15 aktuelle gangfeltene er nærmere presentert hver for seg på de etterfølgende sidene, med bilde og en kort beskrivelse. Det presenteres informasjon om fotgjengertall og ÅDT på rampe (der dette finnes), samt ÅDT og fartsgrense på hovedvegen. Enkelte av gangfeltene ble vurdert i 2010 da Statens vegvesen foretok en kvalitetssikring av gangfelt i 50-soner i Oslo og Akershus (TØI rapport 1058/2010). Fotgjengertall som er oppgitt er hentet herfra. Ingen av gangfeltene kan defineres som ulykkespunkt (minimum 4 politirapporterte personskadeulykker i løpet av 5 år innenfor en strekning på 100 meter), da det har skjedd for få ulykker. I TØI-rapporten fra 2010 vurderte de 85 gangfelt der det i alt var registrert 116 personskadeulykker i løpet av en femårsperiode. Det tilsvarer et gjennomsnitt på 0,3 ulykker pr. gangfelt pr. år. 3 av gangfeltene som presenteres her har flere ulykker enn dette. I disse tre gangfeltene er det mange fotgjengere og mye trafikk på rampen, og det er derfor ikke overraskende at det skjer flere ulykker enn gjennomsnittet. 1

37 13 av 15 gangfelt er plassert i forbindelse med kryss på sekundærvegen. Ti av gangfeltene er på rene påkjøringsramper. Bilenes fartsnivå ut og inn av kryss er gjennomgående lavt, og det gjenspeiles i at det kun er tre personer som har blitt hardt skadet i dette utvalget. Gangfelt på ramper krysser i hovedsak ett kjørefelt. Dette gir kort krysningsavstand og krever kun oppmerksomhet i en retning, noe som kan gi redusert risiko i forhold til gangfelt på vanlige veger. I følge NVDB/vegkart er det i underkant av 70 gangfelt på ramper i Region øst, se tabell under. Dette antallet er ikke eksakt, og det er oppdaget flere feil i registreringene. Det gir likevel et grovt bilde av totalt antall gangfelt på ramper i regionen, og hvordan disse fordeler seg på fylker. I overkant av 75 % av gangfeltene på ramper i Region Øst har ikke vært belastet med personskadeulykker de siste ti årene. Fylke Antall gangfelt på ramper Østfold 2 Akershus 9 Oslo 38 Hedmark 9 Oppland 8 Region øst 66 2

38 Nr. Stedsnavn Fylke Kommune Veg HP KM Antall skadde 1 Tykkemyr Østfold Moss Rv LS Fotgjenger e.l 2 Vestby Nord Akershus Vestby E LS Fotgjenger e.l 3 Bygdøylokket Oslo Oslo E LS Fotgjenger e.l E LS Fotgjenger e.l Uhells- kategori Uhellskode Føre Vær Lys Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen på hitsiden av krysset Fotgjenger krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss Fotgjenger krysset kjørebanen på bortsiden av krysset Tørr, bar veg Tørr, bar veg Våt, bar veg Tørr, bar veg 4 Sjølyst Oslo Oslo E LS Fotgjenger e.l Fotgjenger krysset kjørebanen forøvrig Tørr, bar veg E LS Fotgjenger e.l 5 Bjerke Oslo Oslo Rv LS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l Rv HS 1LS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l 6 Kalbakken Oslo Oslo Rv LS Fotgjenger e.l Rv HS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l 7 Kalbakken Oslo Oslo Rv LS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l Fotgjenger stod stille eller oppholdt seg forøvrig i kjørebanen Fotgjenger krysset kjørebanen foran høyresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen på bortsiden av krysset Fotgjenger krysset kjørebanen på bortsiden av krysset Fotgjenger krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss Fotgjenger krysset kjørebanen på bortsiden av krysset Fotgjenger krysset kjørebanen på bortsiden av krysset Fotgjenger krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss Fotgjenger krysset kjørebanen på bortsiden av krysset Fotgjenger krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss Tørr, bar veg Glatt ellers God sikt, opphold God sikt, opphold Dårlig sikt, tåke/dis God sikt, opphold God sikt, opphold God sikt, opphold God sikt, opphold Dagslys Dagslys Mørkt m/belysning Dagslys Dagslys Dagslys Dagslys Ukjent Ukjent Ukjent Våt, bar veg Ukjent Tusmørke Tørr, bar veg Tørr, bar veg Tørr, bar veg Tørr, bar veg Tørr, bar veg Våt, bar veg 8 Grorud Oslo Oslo Rv LS Sykkel e.l. Møting på rett vegstrekning Tørr, bar veg 9 Rødtvet Oslo Oslo Rv LS Sykkel e.l. Kjørende fra G/S-veg krysset kjørebanen utenfor kryss Våt, bar veg Dårlig sikt forøvrig God sikt, opphold God sikt, opphold God sikt, opphold God sikt, opphold God sikt, opphold God sikt, opphold God sikt, opphold Dagslys Dagslys Dagslys Dagslys Dagslys Mørkt m/belysning Dagslys Dagslys

39 10 Storo Oslo Oslo Rv LS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l Rv HS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l 11 Storo Oslo Oslo Rv LS Fotgjenger e.l Rv LS Fotgjenger e.l 12 Maridalsveien Oslo Oslo Rv LS Fotgjenger e.l 13 Gaustad Oslo Oslo Rv LS Fotgjenger e.l 14 Ullevål stadion Oslo Oslo Rv LS Fotgjenger e.l 15 Grorud Oslo Oslo Rv LS Sykkel e.l. Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen foran venstresvingende kjøretøy i kryss Fotgjenger krysset kjørebanen på bortsiden av krysset Fotgjenger krysset kjørebanen på bortsiden av krysset Uhell med uklart forløp hvor fotgjenger krysset kjørebanen Fotgjenger krysset kjørebanen i gangfelt utenfor kryss Kjørende fra G/S-veg krysset kjørebanen utenfor kryss Våt, bar veg Tørr, bar veg Våt, bar veg Delvis snø- eller isbelagt Våt, bar veg Våt, bar veg Våt, bar veg Våt, bar veg Tørr, bar veg Tørr, bar veg God sikt, opphold God sikt, opphold Dårlig sikt, nedbør God sikt, opphold God sikt, opphold Dårlig sikt, nedbør God sikt, opphold God sikt, nedbør God sikt, opphold God sikt, opphold Tusmørke Mørkt m/belysning Mørkt m/belysning Dagslys Dagslys Tusmørke Dagslys Mørkt m/belysning Mørkt m/belysning Dagslys Ukjent Ukjent Dagslys Våt, bar veg Tørr, bar veg God sikt, opphold God sikt, opphold Dagslys Dagslys

40 Punkt 1 Beskrivelse Tykkemyr. Påkjøringsrampe retning øst. Fylke Kommune Veg HP Km Østfold Moss Rv Antall ulykker Antall Fotgjenger- ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde telling rampe hovedveg hovedveg 1 1 LS Antatt få fotgj Gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med kryss på sekundærvei. Lite trafikk på rampe og antatt lite gangtrafikk. Fortau langs sekundærveg. 5

41 Punkt 2 Beskrivelse Vestby Nord. Avkjøringsrampe fra nord. Fylke Kommune Veg HP Km Akershus Vestby E Antall ulykker Antall Fotgjenger- ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde telling rampe hovedveg hovedveg 1 1 LS Antatt få fotgj Gangfelt på avkjøringsrampe i forbindelse med rundkjøring i kryss på sekundærveg. Krysningspunktet er en del av gang-/sykkelveg langs primærvegen. 6

42 Punkt 3 Beskrivelse Bygdøylokket. Påkjøringsrampe retning øst. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo E Antall ulykker Antall skadde Fotgjengertelling (2009) ÅDT rampe ÅDT hovedveg Fartsgrense hovedveg 2 2 LS Opphevet gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med rundkjøring i kryss på sekundærveg. Foreslått beholdt i Krysser 7 m bred rampe med 2 kjørefelt, hvorav høyre felt er kollektivfelt. Del av gangvegsystem. 7

43 Punkt 4 Beskrivelse Sjølyst. Påkjøringsrampe retning øst. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo E Antall ulykker Antall Fotgjenger- ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde telling (2009) rampe hovedveg hovedveg 2 3 LS Gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med kryss (ny rundkjøring bygget sommer 2014) på sekundærveg. Krysningspunktet er en forbindelse mellom sykkelruten langs E18 og Skøyen. Det ble foreslått å beholde og oppgradere gangfeltet i Det er mange fotgjengere, stor trafikkmengde og lav fart her. 8

44 Punkt 5 Beskrivelse Bjerke. Påkjøringsrampe retning vest. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall Fotgjenger- ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde telling (2009) rampe hovedveg hovedveg 4 1 HS 4 LS Gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med rundkjøring i kryss på sekundærveg. Krysningspunktet er del av et stort gangvegsystem. Det ble vurdert at gangfeltet skulle bevares i Det er mange kryssende fotgjengere, stor trafikk og lavt fartsnivå her. 9

45 Punkt 6 Beskrivelse Kalbakken. Påkjøringsrampe retning sørvest. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde Fotgjengertelling rampe hovedveg hovedveg 3 1 HS 2 LS Antatt endel fotgj Opphevet gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med rundkjøring i kryss på sekundærveg. Krysningspunktet er en del av et stort gangvegsystem. Det er gangfelt i alle armene i rundkjøringen. 10

46 Punkt 7 Beskrivelse Kalbakken. Påkjøringsrampe retning nordøst. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall Fotgjenger- ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde telling rampe hovedveg hovedveg 2 2 LS Antatt endel fotgj Opphevet gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med rundkjøring i kryss på sekundærveg. Krysningspunktet er en del av et stort gangvegsystem. Det er gangfelt i alle armene i rundkjøringen. 11

47 Punkt 8 Beskrivelse Grorud. Av-/påkjøringsrampe fra vest/mot øst. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde Fotgjenger- telling rampe hovedveg hovedveg 1 1 LS Antatt en del fotgj Gangfelt på av-/påkjøringsrampe i forbindelse med kryss på sekundærveg. Langt krysningspunkt, ca. 10 m. 12

48 Punkt 9 Beskrivelse Rødtvet. Avkjøringsrampe retning vest. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall Fotgjengertelling ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde (2009) rampe hovedveg hovedveg 1 1 LS Opphevet gangfelt på avkjøringsrampe i forbindelse med kryss på sekundærveg. 13

49 Punkt 10 Beskrivelse Storo. Påkjøringsrampe retning øst. Lysregulert Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde Fotgjengertelling rampe hovedveg hovedveg 7 1 HS 6 LS Antatt mange fotgj Lysregulert gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med lyskryss på sekundærveg. Stor trafikk på rampen og antatt mange fotgjengere. Langt krysningspunkt, ca. 10 m. 14

50 Punkt 11 Beskrivelse Storo. Påkjøringsrampe retning nord. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde Fotgjengertelling rampe hovedveg hovedveg 2 2 LS Antatt mange fotgj Lysregulert gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med lyskryss på sekundærveg. Stor trafikk på rampen og antatt mange fotgjengere. 15

51 Punkt 12 Beskrivelse Maridalsveien. Påkjøringsrampe retning vest. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall Fotgjenger- ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde telling (2009) rampe hovedveg hovedveg 1 1 LS Gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med rundkjøring i kryss på sekundærveg. Rampen går inn i tunnel. Det ble anbefalt å bevare gangfeltet i Det er en del fotgjengere her, trafikken på rampen er forholdsvis liten, og det er gangfelt i alle andre armer i rundkjøringen. Det er dårlig sikt og noe utydelig skilting her, men vanskelig å foreslå utbedrende tiltak. 16

52 Punkt 13 Beskrivelse Gaustad. Påkjøringsrampe retning øst. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde Fotgjengertelling rampe hovedveg hovedveg 1 1 LS Antatt endel fotgj Opphevet gangfelt på påkjøringsrampe i forbindelse med kryss på sekundærveg. Fortau langs sekundærveg. Gangfeltet krysser over trafikkøy, og det er usikkert i hvilken del av gangfeltet ulykken har skjedd. 17

53 Punkt 14 Beskrivelse Ullevål stadion. Av-/påkjøringsrampe fra vest/mot øst. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde Fotgjenger- telling rampe hovedveg hovedveg 1 1 LS Antatt en del fotgj Gangfelt på av-/påkjøringsrampe/sekundærveg. Kryssende gang-/sykkelveg, som er del av hovedsykkelruten langs Ring 3. Langt krysningspunkt, ca. 10 m. 18

54 Punkt 15 Beskrivelse Grorud. Påkjøringsrampe retning øst. Fylke Kommune Veg HP Km Oslo Oslo Rv Antall ulykker Antall ÅDT ÅDT Fartsgrense skadde Fotgjengertelling rampe hovedveg hovedveg 1 1 LS Antatt få fotgj Gangfelt på påkjøringsrampe. Kryssende gang-/sykkelveg. 19

55 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Torstein Ryeng / tlf Vår dato: Vår referanse: Notat 5 Til: Fra: Kopi til: Malvik kommune Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes Vedtakspunkt om Grønberg kulvert Vedtakstekst: «Det må foreligge realistiske planer som viser muligheten for.og en forlengelse av eksisterende undergang ovenfor Grønberg (uten krav til universell utforming av undergangen)». Plamprosjektet E6 Ranheim Værnes sitt svar: Eksisterende undergang på Grønberg må fjernes ved utvidelse av vegen. En ny undergang på Grønberg slik kommunen har skissert, med blant annet en trapp i sørenden som skal ta opp 12 høydemeter, er ikke akseptabel for vegvesenet. Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes foreslår en kryssing litt lenger øst med en universelt utformet gangbru. Gangbrua betjener og binder sammen boligområdene på nordsiden av E6 og Industriområdene sør for E6. Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes vil ikke bygge en kulvert uten universell utforming der tilgjengeligheten er dårlig og hvor kulverten vanskelig å drifte på en skikkelig måte. Funksjonaliteten til en kulvert på vinterstid vil være begrenset. Den er illustrert på tegningen nedenfor. Løsningen er ikke i tråd med vegvesenets håndbøker. Utformingen vil øke sannsynligheten for uhell og uønskede hendelser. Regulert Grønberg gang -og sykkelvegbru: Reguleringsplanens gang og sykkelvegbru erstatter dagens kryssingspunkt på Grønberg. Undergangen brukes i dag og regulert situasjon viser at brua ligger sentralt i forhold til regulert boligområde, veg fra Hommelvika til Sveberg og nye næringsområder. Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes anser atkomst og snarveier fra ny boligbebyggelse i Brattalia til gang og sykkelvegen som løsbar (se vedlagt skisse).

56 2 Kommunens forslag til å erstatte dagens Grønberg kulvert med ny kulvert. Mulig atkomst og snarveier fra ny boligbebyggelse i Brattalia til gang og sykkelvegen.

57 3 Gjeldende reguleringsplaner som blant annet viser regulert boligbebyggelse i Brattalia.

58 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: <Saksbehandlersnavn / tlf> Vår dato: Velg dato. Vår referanse: Notat 6 Til: Fra: Kopi til: Malvik kommune Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes Vedtakspunkt om utredning av tunnel gjennom Leistadåsen og tunnel fra Høybyvegen til Hell Hensikten med notatet er å svare ut merknadene fra vedtaket. Vedtak: Vegvesenet konkluderer med at tunneler som foreslås utredet ikke bør bygges. Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes

59 2 Jordbruksareal:

60 3

61 4 Støy: Andre konsekvenser: Enveistunnel:

62 5 Skisse fra (KU) Sluttkommentar: Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes konkluderer med at tunnelene ikke bør bygges. o o

63 6

64 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Hilde Marie Prestvik / tlf Vår dato: Velg dato. Vår referanse: Notat 7 Til: Fra: Kopi til: Malvik kommune Planprosjektet E6 Ranheim - Værnes Vedtakspunkt om utredning av riggområder på dyrket mark Hensikten med notatet er å svare ut merknadene fra vedtaket. «Dette skal utredes før 2.gangsbehandling». «Riggområder skal ikke berøre dyrket mark». Riggområder på reguleringsplanen Planprosjektet har foretatt et omfattende arbeid for å redusere riggområder på dyrkamark i Malvik kommune. Vedtaket omfatter riggområder. I plankartet er midlertidige anleggsområder delt opp i følgende kategorier: - Anleggsbelte - Riggområde - Massedeponi, skal først brukes til riggområde Vi oppfatter at vedtaket omfatter kategoriene riggområder og massedeponi (rigg). Ved planoppstart var det en sentral målsetting at planen skulle avsette ca 40 % mer riggområder enn det som vurderes som nødvendig for gjennomføring av anlegget. Årsaken var å sikre fleksibilitet for anleggsgjennomføring samt å inneha en buffer i forhold til eventuelle krav om håndtering av forurensing og sortering av masser utover det som normalt forventes av en E6- utvidelse. Erfaringer fra bygde vegprosjekter viser at det ofte er behov for flere riggområder enn det reguleringsplaner legges opp til. Planforslaget som er utarbeidet av Statens vegvesen for offentlig ettersyn har begrenset riggområder til det som er vurdert som absolutt nødvendig for gjennomføring av E6- utvidelsen innenfor krav om trafikkavvikling, sikkerhet og gjeldende forskrifter. Arealregnskapet for riggområder viser at omtrent 45 % av de regulerte riggområdene ligger på dyrkamark i dag. De fleste er regulert til vegtekniske formål. Etter regulert situasjon vil omtrent 15 % av riggområdene ligge på dyrket mark.

65 2 Dersom massedeponiene tas med i regnestykket, de forutsettes brukt til riggområder før de tilbakeføres til landbruksformål, ligger under 10 % av de regulerte riggområdene (R og M) på areal som i dag benyttes til dyrket mark. Prosjektet mandat om utvidelse av dagens E6 er i KVU for veg- bane Trondheim Steinkjer er blant annet grunngitt i at beslaget av dyrket mark fra vegprosjektet skal begrenses ved at behovet for nye vegtraseer unngås. Dagens E6 går i et landskap der det for store deler av strekningen er dyrkamark på en eller begge sider av E6. Noen riggområder må nødvendigvis berøre dyrket mark. Tunnelrigger Væretunnelens hovedrigg foreslås ved et skogområde ved Reppeplatået i Trondheim og ved Kvegjerdsmyra på Bjørnstad. Begge områdene er regulert til massedeponi slik at de kan tilbakeføres til fulldyrka mark etter at anleggsperioden er avsluttet. Ved Væretunnels portaler ved Bjørnstad er det foreslått et mindre riggområde på dyrkamark ved Øyåsbrubekken, altså mellom vegtekniske arealer ved tunnelen og boligbebyggelsen i Markabygdsvegen. Boligbebyggelsen er også foreslått brukt til riggområde og forutsettes dermed fraflyttet i anleggsperioden. Stavsjøfjelltunnelens hovedrigg foreslås ved skogarealene ved Lauvåsen Solliabekken, ved Høyby utfartsparkering og ved skogområdene ved Sveian i Høybydalen. Sistnevnte areal er regulert til massedeponi og har potensiale for tilbakeføring til fulldyrka mark etter at anleggsperioden er avsluttet. Riggområdet ved Lauvåsen forutsettes tilbakeført til skogbruksarealer som i dag. Dersom grunneier har interesse av å bruke arealet til dyrkamark kan mulighetene for dette vurderes nærmere med grunneier. Helltunnelens hovedrigg foreslås ved Muruvik. Her vil både landbruksarealer og industriområde på havna benyttes til riggområde. Ved Hågenstad foreslår reguleringsplanen at alle riggområder legges på regulert vegareal. Hvorfor må tunneler ha riggområder i umiddelbar nærhet til tverrslag? Anleggsområder som forutsettes for driving av tunneler er omfattende. Maskinelt utstyr og tekniske anlegg er nødvendig for å drive en tunnel, håndtere masser og forurensning. Kravene til sikkerhet for arbeidere og omgivelser en høye. For å imøtekomme forskriftskrav, sedimentasjonsanlegg og ha nødvendig maskiner og utstyr i nærhet av tunnel og for å skjerme omgivelsene for støy- og støv i anleggsperioden, er det nødvendig med riggområder i umiddelbar nærhet til tunnelpåhuggene. I planarbeidet er det arbeidet med å legge hovedriggene for tunnelene utenom dyrket mark. Dette vil si at områder med arbeidsbrakker, telt for ulike arbeidsoperasjoner, hovedlager og maskinparkering med videre legges et lite stykke fra tunnelpåhuggene. Kryssområder Riggområdene for Leistadkrysset er plassert på regulerte trafikkarealer for innfartsparkering og kryss. Anleggsbelte på begge sider av E6 ved gården Leistad midtre er bredt for å sikre midlertidig omlegging av E6 trafikk og Markabygdsvegen i anleggsperioden.

66 3 Dårlige grunnforhold i området gjør at område for midlertidig anlegg må være forholdsvis bredt. Sistnevnte område er regulert til anleggsbelte og ikke til riggområde. Området sør for dagens parkering, det gamle rasområdet ved Fevollen, er vurdert for riggområde. Området har en sentral geografisk plassering, benyttes ikke til landbruk og har liten biologisk og estetisk verdi. Området er vurdert å ikke kunne benyttes til riggområde på grunn av ustabile grunnforhold og risiko for å påvirke områdestabiliteten i hele Leistadområdet. Reitankrysset planlegges med riggområder på begge sider av krysset. Her skal E6 legges på to lange bruer og lokalvegen legges om. Vegtiltaket forutsetter betydelige arbeidsoperasjoner og vegelementer som skal koordineres ved krysset. Krysset er stort. Det er behov for brakkefasiliteter med sanitæranlegg på begge sider av krysset. Dette for å begrense andelen anleggstrafikk som må krysse E6- trafikken som vi gå gjennom anleggsområdet. Ved Hommelvikkrysset er det et mindre riggområde som foreslås i skogen ved Sandbekken. Ilustrasjoner Bjørnstad: Rigg Væretunnel Hovedrigg Væretunnel

67 4 Lauvåsen / Halstad Hovedrigg Stavsjøfjelltunnelen Høyby utfartsparkering Hovedrigg Stavsjøfjelltunnelen

68 5 Leistadkrysset Anleggsbelte Rigg for Leistadkrysset Reitankrysset Rigg for Reitankrysset Rigg for Reitankrysset

69 6 Hommelvikkrysset og Helltunnelen Rigg for Helltunnelen Anleggsbelte Rigg for Hommelvikkrysset Muruvik Hovedrigg for Helltunnelen XXX