Reguleringsplan E6 Ranheim Værnes. Del av E6 i kommunene Trondheim, Malvik og Stjørdal

Transkript

1 Reguleringsplan E6 Ranheim Værnes. Del av E6 i kommunene Trondheim, Malvik og Stjørdal Oppsummering av uttalelser ved planoppstart for strekningen E6 Væretunnelen - Hommelvikkrysset med Muruvika 4. november

2 Innhold... 1 Vegvesenets kommentarer til mottatte innspill... 3 Avinor Direktoratet for mineralforvaltning Jernbaneverket, Sør Trøndelag fylkeskommune , Fylkesmannen i Sør Trøndelag Malvik kommunestyre, Stjørdal Caravan og Fritid, Stavsjøvegen Sparkjøp Sveberg, West Coast Stav hotell Svedalsvegen veilag Beboere Bjørnstad Beboere Bjørnstad Beboere Bjørnstad Beboer Leistad Beboer Leistad Beboere Forbordvegen Beboer Reitan - Stav Beboer Svedalen Beboere Svedalen Beboer Svedalen - Kinnset Beboere Sveberg Beboer Stavsjøfjelltunnelen Beboer Hommelvik bru - Høyby Beboer strekning Hommelvikkrysset - Helltunnelen Beboer Hommelvikkrysset- Helltunnelen Beboer Hommelvikkrysset - Helltunnelen Beboermøte Stjørdal representanter fra Muruvika deltok Beboer Fv Beboer Muruvika

3 Muruvika havn Beboer Fv Beboer på strekningen, 21. juli Vegvesenets kommentarer til mottatte innspill Avinor Ombygging av Værneskrysset bør ta høyde for lufthavnas fremtidige utvidelsesbehov slik disse er skissert i masterplanen for lufthavna. Eventuell justering av traseen for gang-/sykkelvegen nordøst for krysset bør også være en del av den kommende planprosessen. Avinor vil bidra til at det blir hensiktsmessige eiendomsgrenser mellom Avinor og Statens vegvesen i tråd med den faktiske bruken. Ved utforming av ny parallell Sandfærhus bru forutsetter Avinor at den nye brua får samme høyde som eksisterende bru og at den nye brua ikke får tårn/stag av betydning. Kommentar fra vegvesenet: Fremtidige kryssutforming av Værneskrysset innehar tilstrekkelig areal, kapasitet og har en trafikal utforming som muliggjør fremtidig avkjøring til nytt flyplassområde ved Langøra vest for E6. Dersom tårnkraner skal benyttes i forbindelse med bygging av ny parallell Sandfærhus bru skal regelverk beskrevet nedenfor benyttes: Rapportering og registrering av luftfartshinder til Statens kartverk i medhold av kapittel II i Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder av Merking av luftfartshinder i medhold av kapittel III i samme forskrift. Avinor har gjennomført flere simuleringer relatert til flynavigasjonsanlegget LOC09 lengst i øst. Det er simulert med tre tårnkraner med bom lengde på 100 meter og bomhøyde opp til kote +70 moh og påvirkningen er minimal, under 1uA. Det er konkludert med at eventuelle tårnkraner vil påvirke flynavigasjonsutstyr på Trondheim lufthavn radioteknisk uheldig. Kommentar fra vegvesenet: Regelverk ved eventuell bruk av tårnkraner i anleggsperioden er notert. Utkast til intensjonsavtale mellom Avinor og vegvesenet beskriver at de ca m3 steinmasser som veianlegget genererer skal benyttes til Avinors planlagte utfylling. En utfylling er avhengig av at det blir vedtatt en kommunedelplan for Langøra i tråd med de signaler formannskapet ga i møte Avinors planer for videre utbygging av lufthavna 3

4 fremgår av Masterplanen, sist rullert i Det legges i fase 2 opp til utfylling i det gamle elveløpet mellom E6 og Langøra syd med tanke på fremtidig flyfrakt og hangarområder. Kommentar fra vegvesenet: Vegvesenet har i interessentanalyse for overskuddsmasser fra E6 Ranheim Værnes registrert ønske fra Avinor om mottak av masser. Vegvesenet har Kortreist massetransport som del av sine miljømål og ser at transport av masser til Avinors utbygging vil imøtekomme denne målsettingen på en god måte. Vi vurderer det som fornuftig at masser fra Helltunnelen kan benyttes til planlagt utvidelse av flyplass. Stjørdal kommune har også meldt om interesse for masser til fremtidig havneutvidelse. Når det gjelder Stavsjøfjelltunnelen har kommunen ønske om masser til fremtidig kommunal veg. Væretunnelen ligger i et område der det er behov for steinmasser til vegtiltaket. Eventuelt masseoverskudd fra ny Væretunnel forventes å være lite. Endelig fordeling av overskuddsmasser til samferdselsformål hos kommuner og flyplass er et forhold som vi først kan vurdere når det er bevilget penger til byggeprosjektet og mer detaljert prosjektering er igangsatt. Direktoratet for mineralforvaltning DMF har ingen merknader til utbedring og omlegging av E6 mellom Ranheim og Værnes. DMF er opptatt av at massene som tas ut utnyttes til egnede formål framfor å deponeres. Massene fra tunneldrivingen oppfordres til å gis en samfunnsnyttig god bruk. Sortering mellom utfyllingsmasser og brukbare masser til byggeråstoff. Dersom massebalanse i prosjektet ikke er mulig, bør der ses på andre muligheter for å utnytte massene før deponering gjennomføres. Kommentar fra vegvesenet: Tunnelmassene fra Stavsjøfjelltunnelen forventes å ha en slik kvalitet at inntil 30 % av massene kan benyttes som råstoff til vegformål. Tunnelmassene er for øvrig vurdert å kun være egnet til utfylling. All masser fra Helltunnelen planlegges benyttet til deponi i Trondheimsfjorden der Stjørdal og Trondheim kommune har igangsatt planarbeider med hensikt å regulere nye landarealer i fjorden (Flyplass, utvidelse av Munkholmen og havn i Stjørdal). Jernbaneverket, Tiltaket må ikke gi negative konsekvenser for fremtidig togtilbud eller redusere, fordyre eller vanskeliggjøre mulighetene for utvikling, drift og vedlikehold av jernbanen. Konsekvenser av ny vegtunnel i Gevingåsen må belyses i forhold til drift av eksisterende jernbanetunnel og bygging og drift av ny jernbanetunnel. Kommentarer fra vegvesenet: Vegvesenet anbefaler sjøsidealternativet. Areal- og driftsmessige konsekvenser av nærføring mellom E6 og jernbane i tunnel og dagsone er et tema som vegvesenet anser er tilstrekkelig å avklare under arbeidet med reguleringsplanen for Helltunnelen. Formålsgrenser mellom jernbane- og vegformål skal være avklart med jernbaneverket før førstegangsbehandling av planen. 4

5 Kommentar fra vegvesenet: Nærføring mellom E6 og Nordlandsbanen / Trønderbanen på Hellstranda vil med planlagte tiltak ikke bli større enn i dag ved dagsonene. I Gevingåsen vil ny tunnel med tverrslag krysse jernbanen loddrett i fjellet på enkelte punkter. Reguleringsplanens plankart skal på tydelig vis vise hvilket areal under bakken som er regulert til veg- og jernbaneformål med tilhørende sikringssoner. Nasjonale jernbaneinteresser i arealplanlegging etter plan- og bygningsloven skal legges til grunn. Avstand til jernbane skal følge jernbanens tekniske regelverk. Avstandskravene skal fange opp arealbehov for snø opplag og spor rensk. Rekkverk ønskes etablert ved nærføring. Høydekrav skal hensyn ta fremtidig elektrifisering av jernbanen. Kommentar fra vegvesenet: Tekniske avklaringer av avstander mellom planlagt E6 og eksisterende og regulert jernbane foretas ved egne tverretatlige fagmøter. ROS-analysen må omfatte en RAMS- analyse knyttet til eksisterende og ny jernbanetunnel gjennom Gevingåsen. Analysen skal utarbeides i nært samarbeid med jernbanen. I tillegg ønskes vurdering av områdestabilitet der jernbanen ligger nært E6 og ved deponi- og riggområder ved jernbanen. Dokumentasjon og faglige vurderinger som viser at tiltaket med masseforflytning og ny drenering ikke utsetter skade på jernbane i anleggsfase og permanent situasjon kreves. Kommentar fra vegvesenet: Omfang av fagvurderinger avklares i dialog med jernbaneverket. Jernbaneverket har selv igangsatt planarbeid på strekningen og skal også gjennomføre geotekniske undersøkelser i forbindelse med elektrifisering. Vegvesenet vurderer at det er fornuftig å samarbeide om områdestabilitetsberegninger for arealer der begge etatene skal gjennomføre anleggsarbeid i samme geografiske område og tidsperiode. Sør Trøndelag fylkeskommune , Vi er i løpende dialog om prosjektet og vil gjennom denne medvirkningen ivareta våre interesser. Kommentar fra vegvesenet: Det skal gjennom hele planprosessen holdes aktive møter med myndigheter minimum en gang hver 6. måned. Automatisk fredede kulturminner må avklares før planen kan vedtas. Det er gjort funn av automatisk fredete kulturminner ved Karlslyst og Kinnset. Ved begge lokaliteter er det funnet spor etter tidligere bosetninger. Det må tas arealbruksmessige hensyn i tilknytning til de registrerte kulturminnene innenfor foreslåtte reguleringsgrense. Kommentar fra vegvesenet: Reguleringsplanens avgrensning er redusert ved Kinnset slik at kulturminnet ikke inngår i reguleringsplanen. Ved Hommelvikkryssets ramper på Karlslyst foreslås E6 lagt over kulturminnet. Krav til vegstandard gjør at kryssområdet ikke kan flyttes slik at det unngås konflikt med kulturminnet. Ved Hommelvikkrysset Karlslyst søkes det derfor om dispensasjon fra kulturminnelovens fredningsbestemmelser slik at bosetningsområdet kan graves ut arkeologisk og frigis til vegformål. Prinsipper om universell utforming skal ivaretas i planlegging og i krav til byggetiltak. Kommentar fra vegvesenet: Arkeologisk undersøkelse er bestilt fra Sør Trøndelag fylkeskommune. Anbefalinger i Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater i reguleringsplanens vegløsninger er lagt til grunn for vegløsninger. 5

6 Fylkesmannen i Sør Trøndelag For jordbruksinteressene vil spesielt løsning av Reitankrysset / Vulubrua være av betydning. Fylkesmannen forutsetter av jordvern her er en premiss i planleggingen og at det søkes løsninger som fører til minst mulig omdisponering av dyrka mark. Kommentar fra vegvesenet: Ved Reitankrysset er jordvern vektlagt ved vegvesenets vurdering av løsninger. Vegvesenet anbefaler å opprettholde dagens trasé for Vuluvegen fremfor å imøtekomme innspillet fra Malvik kommune og omlegging av Vuluvegen til det fremtidige Reitankrysset. Vegutvidelsen vil utgjøre et varig arealbeslag på 22 daa. Avbøtende tiltak ved åker og skog på de 159 daa som skal benyttes til midlertidig anleggs veg, deponi- og riggområder er et viktig fokusområde. Ønsker at reguleringsbestemmelser for anleggsperioden skal omfatte avbøtende tiltak for landbruk for tema: - matjordlaget,- deponi- og riggområder samt plantesykdommer. Kommentar fra vegvesenet: Egne reguleringsbestemmelser for ivaretakelse av dyrkamark i anleggsperioden skal innarbeides. Bestemmelsene vil beskrive hvilke verdier og funksjoner som skal og bør ivaretas samt prosess vedrørende dette. I YM planen for vegprosjektet skal avbøtende tiltak for alle miljøtema, herunder landbruk beskrives detaljert. Myndigheter og interesseorganisasjoner vil inviteres til en egen prosess vedrørende dette. Det er positivt at landbruk er et tema som skal vurderes spesielt knyttet til massehåndtering. Kommentar fra vegvesenet: Arealregnskapet for dyrkamark har et positivt element ved at overskuddsmasser fra veganlegget benyttes til massedeponi på dyrkamark. Vegvesenet har etter innspill fra grunneiere og landbrukskontor vurdert muligheter for nydyrking. Det er lagt til rette for massedeponi på skogområder og kuperte landbruksarealer. Hensikten er at overskuddsmasser fra vegprosjektet kan bidra til etableringen av nye arealer med fulldyrka mark. Det planlegges slike deponiområder i størrelsesorden 400 daa. Overgangsbruer og driftsunderganger ønskes vurdert og eventuell justert i forhold dagens veg krav for maskiner til skogsdrift. Kommentar fra vegvesenet: I Trondheim kommune oppgraderes Refset undergang ved gårdsbruket Gjervan til en driftsveg på bakkeplan. E6 legges i to bruer over driftsundergangen for å sikre god adkomst for landbruksmaskiner og lastebiltransport til NCCs pukkverk. I Malvik kommune flyttes Leistad øvre driftsbru litt mot øst. Dette for å sikre at driftsveg kommer utenom rasutsatt område og at driftsvegen med bru over E6 kan oppgraderes til nødvendig standard for tømmertransport. Vuluvegens undergang ved Kinnsettjønna utvides i bredde og høyde ved at E6 også her legges på bruer over lokalvegen. For vassdrag og spesielt kryssingen av Homlavassdraget og Sagelva vil det være utfordringer knyttet til miljøverdier. Kommentar fra vegvesenet: Nytt Reitankryss kan bygges uten at dagens kulvert for Sagelva berøres. Ekstra flomrør legges på tvers av E6 med sideterreng for å sikre som en bypassløsning ved store nedbøsmengder. Det er vurdert at nytt rør ikke vil berøre naturverdier i vassdrag. Røret vil være tørrlagt utenom flomsituasjoner. 6

7 Kryssområder med kollektivarealer ønskes avgrenset best mulig for å unngå konflikter med arealverdier i området og redusere attraktivitet for fremtidig næringsutvikling. Kommentar fra vegvesenet: Det er kun ved Reitan og Sveberg at det bygges nytt kryss med park and ride. Ved Reitan avgrenses kryssområdet til å omfatte influensområdet til E6 (tilkopling til lokalvegnettet). Ved Sveberg ønsker Malvik kommune at det reguleres en egen gang- og sykkelvegbru i nærhet av kryssområdet. Det vil etter høring av reguleringsplan høsten 2015 vurderes om det skal reguleres ei gang- og sykkelbru eller ikke. Håndtering av overskuddsmasser og forurensning ønskes vurdert i en større regional sammenheng. Dette for å sikre den beste samfunnsmessige løsningen. Kommentar fra vegvesenet: Vegprosjektet har utarbeidet egne strategier for massehåndtering og det er utarbeidet en egen KU om massehåndtering. Det er stor interesse for masser og prioriteringen fra vegvesenet følger prinsippet om Kortreist massetransport. Dette innebærer samfunnsnyttig bruk av ressursene i tilknytning til anleggsområdet ut fra overordnede prinsipper som. Overskuddsmasser fra tunneler: 25 % i veglinjen. 70 % til planlagte infrastrukturutbygginger som Malvik kommunes veg fra Hommelvik til Sveberg, Avinor og Stjørdal havn. 5 % til naturkompenasjon, prosjekt Munkholmen laguna. Overskuddsmasser fra vegens sideterreng (løsmasse): Inntil 50 % i veglinjen Inntil 40 % til massedeponi nydyrking landbruk Øvrige masser til infrastrukturprosjekter, erosjonssikring eller naturtilyak nær veglinja Forurensning planlegges ved følgende tiltak: - Behandling av masser jamfør tiltaksklasser Registrerte områder med forurenset masser (6 stk), skal behandling særskilt jamfør plan for avfallshåndtering i anleggsperioden. Det er ingen funn av forurenset masser utover normalverdier fra jordarealer langs E6` og heller ikke fremmede arter. Jordmasser infisert med plantesykdommer i jordbruk er kartfestet. ROS- analyse skal inngå i reguleringsplanen. Tiltak for avdekket risiko skal inngå i reguleringsbestemmelser eller annet juridisk grunnlag. Kommentar fra vegvesenet: ROS- vurderinger samt trafikkvurderinger ved Hazid-samlinger inngår i planarbeidet. Folkehelseperspektivet skal ivaretas ved at det legges til rette for bedre trafikksikkerhet. Dette ved bedre kapasitet og kvalitet på løsninger som skal fremme trafikksikkerhet. Ved valg av gjennomføringsalternativ må trafikksikkerhetsmessige konsekvenser veies tyngst. I fremstilling av videre planmateriale, vurdering av utbyggingsalternativer og avbøtende tiltak i anleggsperioden, ønskes folkehelserelevante tema belyst godt i forhold til temaene trafikksikkerhet, støy, luftkvalitet, støv og tilrettelegging for økt fysisk kvalitet. Kommentar fra vegvesenet: Løsninger i anleggsperioden søkes drøftet i dialogmøter med myndigheter og grunneiere. Vegvesenet etterstreber gode løsninger for å ivareta beboere og miljø i anleggsperiode. Noen ulemper må påregnes når det skal gjennomføres anleggsarbeider for en E6 strekning med 24 km, tre tunneler og to bruer. 7

8 Positivt at det er beskrevet tilrettelegging av en sammenhengende parallell løpende åre for myke trafikanter mellom Trondheim og Stjørdal. Kommentar fra vegvesenet: Miljøvennlig transportkorridor er en målsetting i prosjektet. Gode kollektivløsninger og arealer for gående og syklende løses i vegprosjektet ved kryssområder. For å oppnå samordnede regionale løsninger, forutsettes samarbeid med de andre transportetatene i regionen. Sumstøyanalyse for Hellstranda er fornuftig og nødvendig. Kommentar fra vegvesenet: Sumstøyanalyse skal vedlegges reguleringsplanen. Malvik kommunestyre, Vegløsninger Reitankrysset med tilknyttet lokalvegsystem ønskes nærmere vurdert. Vuluvegens standard ønskes avklart i reguleringsplanarbeidet. I tilegg ønskes Skjenstad kulverten og sti fra Vuluvegen til Skjenstadvegen og Forbordgrenda utredet. Bjørnstad undergang ved Væretunnelen: Undergangen under E6 bør bygges om slik at den blir både høyere og bredere Leistadkrysset skal ha planfri kryssing for fotgjengere og syklister. Vegarealene med anleggsområder må forsøkes komprimert i forhold til jordvern Leistadåsen: Kommunen en aksepterer at E6 bygges uten tunnelløsning gjennom Leistadåsen. Leistadåsen driftsveg/ - bru: Den nye brua med lunneplass må bygges slik at lessing av tømmerbil med henger kan skje sør for E6. Midtsandbekken driftsveg/- undergang: Landbruks-/turvegundergang må bygges om til en viltundergang som blir tilpasset de behov en elg vil ha for å bruke undergangen. Svedalsvegens bru over E6: Det ønskes skissert vegløsninger er Svedalsbrua er del av et framtidig E6 kryss med av- og påkjøringsrampene til Stav Hotell. Svebergkrysset: Kommunen krever planfri kryssing for fotgjengere og syklister, mest sannsynlig med en egen bru. Reguleringsplanen må vise Svebergkrysset med planfri kryssing for fotgjengere og syklister. Grønberg: Reguleringsplanen må vise en mulig fotgjengerkryssing mellom Svebergkrysset og Stavsjøfjelltunnelen. Rådmannen har ikke tatt stilling til om kryssinga skal skje over eller under E6. Sannan G/S: Innenfor planområdet for 4 felt E6, må den aktuelle gang- og sykkelvegen mellom Sannan og Hommelvikkrysset tegnes inn. Svartløftberga: Kommunen en aksepterer at E6 bygges uten tunnelløsning gjennom Leistadåsen. 8

9 Vegvesenet ikke har oppfylt forventninger om nye lokalveger tilknyttet ny E6 som de selv har vært med å skape gjennom planprogrammet og gjennom planprosessen. Kommentar fra vegvesenet: Ved Fylkesvegen Markabygdsvegen legger vegvesenet opp til å forlenge dagens kulvert. Det er ingen nye planlagte funksjoner som har vist behov for økt dimensjonering av kulverten. Leistadkrysset får egen gang- og sykkelbru i anleggsperioden. Gjennomførte risikosamlinger og trafikksikkerhetsrevisjon har vist at permanent løsning med gang- og sykkelveg integrert i kjørebru over E6 ikke gir stor sannsynlighet for faresituasjoner. Ny driftsbru med adkomstveg over E6 ved Leistad øvre skal dimensjoneres for tømmertransport Vuluvegen er utredet i konsekvensutredningen for E6 Ranheim Værnes. Reguleringsplanen legger til rette for at kjørebru med gang- og sykkelveg over E6.. Midtsandbekkens landbruksundergang planlegges forlenget med dagens bredde og høyde. Svedalsbrua dimensjoneres slik at brua i framtida kan få økt trafikk dersom dette blir aktuelt. Det foreligger ingen planer om et nytt kryss på E6 ved Svedalen Stav I Svebergkrysset er det av vegvesenet vurdert at det ut i fra trafikksikkerhet ikke foreligger behov for en egen gang- og sykkelbru. Ved Grønberg erstattes dagens kulvert med ei gang- og sykkelbru. Både ved Svebergkrysset og Grønberg er det i prosjektet tegnet bruforslag som viser at det er areal for gang- og sykkelbruer ved begge steder. G/S- veg fra Hommelvikkrysset til Sannan ved Fv 950 tas inn i reguleringsplanen. Lokalvegtraseer langs E6 er vurdert etter innspill fra Malvik kommune og grunneiere. Dette gjelder Markabygdsvegen, Forbordvegen, Torp Øvre og Vuluvegen. Vegfaglige vurderinger ligger til grunn for at vegvesenet har vurdert at det er mer hensiktsmessig å opprettholde dagens traseer for lokalvegene enn omlegginger. Gang- og sykkelveger: Planfrie kryssinger ved alle gang- og sykkelveger over E6 må planlegges og bygges med planfrie kryssinger for myke trafikanter. Rådmannen mener gangfelt i plan med de viste kryssløsninger ikke gir akseptabel trafikksikkerhet. De planer som er framlagt, viser løsninger for myke trafikanter som man bygde etter for om lag 20 år siden. Rådmannen hadde nå forventet en plan med sikrere løsninger, som kan gi en framtidsrettet og forbedret trafikksikkerhet for gående og syklende. Dagens situasjon hvor fortau krysser ramper i samme plan, er meldt inn som et trafikksikkerhetsproblem fra Sveberg skole, Sveberg barnehage og Sveberg velforening. Kommentar fra vegvesenet:det planlegges en gang- og sykkelbru mellom Svebergkrysset og Stavsjøfjelltunnelen. I foreløpige vegplaner er denne plassert ved Grønberg turundergang. Det skal vurderes nærmere om det er en besre plassering å ha gang- og sykkelbrua ved Svebergkrysset. Vegvesenet ser ikke at det er trafikkgrunlag for tobruer for gående og syklende på strekningen. Risikosamlinger med myndigheter og nødetater har gjennomgått anleggsperiode og permanent situasjon for hele vegstrekningen E6 Reppekrysset til og med Værneskrysset med omkjøringsveger. TS- revisjon skal vurdere om trafikksikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. 9

10 Kollektiv: Busslommer i kryssområdene ønskes nærmere vurdert i forhold til trafikksikkerhet og gangog sykkeladkomst fra boligområder, forretningsområder og Park and Ride-plasser. Avstand fra busslommene til kryss må være i henhold til lokalbusser og matebusser s behov. Kommentar fra vegvesenet: Toplanskryss med gang- og sykkelveger er en vegløsning som planlegges og bygges over E6 i hele landet Tunnel: Tunnelene må bygges slik at det kan kjøres toveistrafikk gjennom tunnelene når det ene løpet blir stengt, eksempelvis ved ulykker. Dette for å redusere behovet for omkjøring. Kommentar fra vegvesenet: Innspillet tas til etterretning. I reguleringsplanen reguleres arealer for tunneler med tilhørende infrastruktur. Det er avsatt tilstrekkelig trafikkareal til at trafikk kan ledes fra en kjøreretning til den andre dersom dette ønskes etter at E6 er utvidet. VA: Rådmannen ønsker at nytt veganlegg skal legge til rette for fremtidig kryssing av vann- og avløpsledninger. Punkt i bestemmelsene med følgende tekst ønskes: «Som en del av utarbeidelsen av detaljplanene for fire felt E6 gjennom Malvik kommune, skal det legges til rette for varerør for nye vann- og avløpsledninger, etter planer lagt fram av Malvik kommune.» Kommentar fra vegvesenet: Alle vannkulverter og stikkrenner som krysser E6 skal dimensjoneres for 200- årsflom og økt nedbør. Tiltak ut over dette inngår ikke i vegprosjektet. Naturmiljø Vandringshinder: Tidligere etablerte vandringshinder for fisk og vannlevende organismer som ble skapt da E6-anlegget ble utbygd må rettes opp som del av vegprosjektet. På strekninger som er gjort uegnet for gyting på grunn av utfyllinger med sprengte steinmasser, må gytegrus tilføres. Gjenåpning av bekker skal gjennomføres på grunn av mulig oppgang av sjøørret. Vikhammerelva: Storelvakulverten må bygges om, slik at fisk kan passere. Dette skal omfattes av rekkefølgebestemmelser. Homlavassdraget. Det må gjennomføres tiltak for å reetablere tilgjengelig anadrom strekning med betydning for både sjøørret og laks i Homla. Vegetasjonen langs Homla ønskes ivaretatt under anleggsperioden. Høybybekken: Kulverten under E6 mangler terskler og «hvile/sprang»-dammer. Slike bør etableres på hver side av kulverten som del av vegprosjektet. Vegetasjon langs bekken skal helst tas vare på gjennom anleggsperioden eller eventuelt reetableres etterpå. Midtsand gårds driftsundergang ønskes kombinert med viltkryssing for elg. Selv om det bygges viltgjerder på hele strekningen i Malvik, vil elg kunne komme seg over til nordsiden av E6 over tunnelene. Kommentar fra vegvesenet: Det reguleres viltundergang ved Revdalen. E6 legger her på bru over viltundergangen, som får en høyde på fire meter. 10

11 Ved Storelvakulvertsn tas det sikte på økt naturkvalitet ved inn- og utløpsområdene. Vandringshinder ved dammen i Fjølstadbekken skal fjernes. Homlavassdraget skal vurderes særskilt ved anleggsperioden ved at det utarbeides en egen rigg- og marksikringsplan. I Høibybekken vurderes tiltak opp og nedstrøms for vannkulverten for å bedre de lokale naturforhold i vassdraget. Miljø: Rensedam Stavsjøfjelltunnelen er et viktig tiltak for å forhindre nedslamming av gyte-og oppvekstområder for laks- og sjøørretyngel i anleggsperioden. Det er svært kort avstand fra tunnelåpningene til Stavsjøfjelltunnelen og ned til Homla. Rensedammer for permanent eller midlertidig rensing av forurensning fra E6 ønskes etablert før anleggsarbeidet startes opp. Spesielt gjelder dette i områder hvor det skal gjennomføres sprengningsarbeider (tunnel eller vegskjæring). Kinnsettjønna: Påse at det ikke skjer uønsket avrenning til vannet slik som ved utbygging på 80-tallet, som førte til fiskedød i vannet. Kommentar fra vegvesenet: Ytre miljøplanen for anleggsperioden vil vurdere nærmere hvordan forurenset vann fra E6 utvidelse med driving av tunneler skal håndteres. Ut fra anleggstekniske forhold er det ikke sikkert at det er praktisk å bygge og benytte de permanente rensedammene i anleggsperioden. Det skal etableres grøfter med eget avløp for forurenset vegvann. Avrenning til Kinnsettjønna er vurdert å være liten. Friluftsliv: Tunnelportalen over Væretunnelen må utformes slik at den er egnet for ferdsel av vilt og turgåere. Leistadåsen, Stavsjøen/Vassåsen og Høybydalen sikres gode adkomster og kryssingsmuligheter over E6 i anleggsperioden og i etterperioden. Mulige parkeringsplasser for utfart i marka ønskes vurdert i planarbeidet. Kommentar fra vegvesenet: I reguleringsplanen legges det til rette for å ivareta eksisterende friluftsarealer og turveger i anleggsperiode og permanent situasjon. Det legges ikke til rette for nye utfartsparkeringer. Naturressurser: Riggområder må ikke legges på dyrkajord. Jordvern skal hensyntas ved at Statens vegvesen går i aktiv dialog med berørte grunneiere for å minimalisere tapet av dyrkajord. Kommentar fra vegvesenet: Reguleringsplanen legger til rette for massedeponi for løsmasser fra E6- utvidelsen langs hele vegstrekningen. De fleste i Malvik kommune. Det kan forventes at deler av tunnelmassene deponeres ved planlagte infrastrukturprosjekter i Malvik kommune Kortreist massetransport er et sentralt miljøtema i planarbeidet. Regulert veg fra Hommelvika til Sveberg er et aktuelt deponi for overskuddsmasser fra Stavsjøfjelltunnelen. Støy: Reguleringsplanen må vise hvordan støyproblemene i området Sandmarka/Haagenstad og området Leistad-Bjørnstad løses. Områdene før innløpet til Helltunnelen er spesielt komplisert og må skjermes. 11

12 Kommentar fra vegvesenet: Støyforskriften skal svares ut for hele planstrekningen. Ca 400 boliger langs E6 er i dag støyutsatte. Tabell over eiendommer med krav på støyskjermingstiltak gjennom reguleringsplanen skal vedlegges planbeskrivelsen. Støynotat anbefaler en kombinasjon mellom støyskjerming langs E6 og lokal skjerming. I området Hommelvikbrua til Helltunnelen planlegges en nærmest sammenhengende støyvill på sjøsiden av E6. Reguleringsplan: Den planlagte vegen Hommelvik Sveberg må reguleres som en del av dette E6-prosjektet og skal ha status som ny fylkesveg. Rekkefølgebestemmelser om at vannrensedammer etableres anleggsarbeidet starter opp ønskes spesielt der det er sprengningsarbeider i og utenfor tunnelene. Kommentar fra vegvesenet: Vegvesenets vil ikke utvide planområdet slik at planlagt kommunal veg fra Hommelvika til Sveberg tas inn i planen for E6. Utbyggingsstrategi: Kommunen er positiv at hele vegprosjektet planlegges gjennomført som en samlet utbygging. Positiv til at utbyggingen planlegger med lite behov for å bruke lokalvegnettet, inkludert Malvikvegen, til om kjøring i anleggsperioden. Strekningen Leistad- Vikhammer brukes som omkjøringsalternativ ved tunnelstenging. Trafikksikkerhet må prioriteres ved vegstrekningen. Kommentar fra vegvesenet: Konsekvensutredningen anbefaler utbyggingsstrategier. Kommunens ønske er i henhold til vegvesenets anbefaling. Trafikksikkerhet ved omkjøringsveger i anleggsperioden er ved gjennomførte risikosamlinger med myndigheter og nødetater vurdert. Ingen av de anbefalte tiltakene forutsetter regulering. Stjørdal Caravan og Fritid, Stavsjøvegen 1 Ønsker ikke nytt kryss og innfartsparkering på tomta, da dette gjør at bedriften må flytte. Ønsker at E6 eller kryss legges slik at vegutvidelsen ikke kommer i konflikt med næringseiendommen. Dette ved at E6 legges i miljøtunnel under Sveberg, at krysset med rundkjøringer flyttes i retning Stav eller at det legges til grunn en mindre arealkrevende krysstype slik at næringseiendommen kan opprettholdes. Stjørdal Caravan og fritid har konkrete planer for utbygging og utvikling av næringseiendommen. Dersom reguleringsplanen legger til rette for innløsning av eiendom ønskes det avsatt midler til dette snarest mulig. Kommentar fra vegvesenet: Nytt kryss ved Sveberg vil berøre næringstomta og bygningene er på plankartet vist med symbol for riving. Ut fra samfunnshensyn ønskes innfartsparkering lagt ved kollektivarealene i krysset. Dette vil legge til rette for at flere personreiser på strekningen kan foretas ved buss. Ruterkryss er valgt krysstype for alle kryss på strekningen. Enhetlig vegstandard er vektlagt. 12

13 Miljøtunnel er ikke vurdert nærmere. Planprosjektets oppgave er å legge til rette for utvidelse av dagens E6. Omlegging av trafikk eller nye tunneler er ikke del av planprosjektet. Ideverksted gjennomført for alle grunneiere og næringsdrivende på Sveberg har vist at krysset er viktig for sentrumsområdet og at næringsaktører ønsker innsyn fra E6. Miljøtunnel vil ikke løse dette. Rundkjøring i lokk over E6 slik grunneier har foreslått, gir trafikale utfordringer da all lokaltrafikk blandes med trafikk fra E6. Kapasiteten vil bli dårligere enn ved foreslåtte ruterkryss. Noen av armene i rundkjøringa får dårlig plass, hvilket gjør det vanskelig å komme Sparkjøp og svinge direkte ned igjen til Malviksenteret for større kjøretøy. To rundkjøringer gir en større fleksibilitet og robusthet. Endret krysstype vil også gi gi utfordrende tilkobling mot ny Vuluveg. Flytting av hele eller deler av Svebergkrysset mot Stav som foreslått av grunneier gir store terrenginngrep og vanskelig tilkobling til Vuluvegen. Løsningen tar mer pareringsareal fra Malviksenteret. Eksisterende bru må rives før ny bygges, noe som vil være mer eller mindre umulig på Sveberg. Å flytte krysset enda lengre vestover for å unngå dette problemet vil medføre større problemer mot Malviksenteret, både med hensyn på adkomst og parkering. Flytting vestover vil også medføre at rampe mot Trondheim medfører fylling i Kinnsettjønna. Medvirkning er prioritert ved eget ideseminar om Sveberg og to besøk til grunneier. Dette vil følges opp med egne møter for næringsdrivende på Sveberg. Chester AS ved Wahl eiendom og Amfi Parkeringsplasser, 20 stk, forsvinner foran Amfisenteret. Selv om disse kan plasseres på annet sted ved forretningen, vil avstanden fra senterets hovedinngang være såpass stor og konsekvensene er svært negative. Det ønskes vurdert om krysset kan flyttes slik at dagens parkeringsareal opprettholdes. Ved foreslåtte kollektivknutepunkt foreligger vedtatt reguleringsplan som legger til rette for forretning med en utnyttelse på 3800 m 2 BRA. Planen legger opp til parkering på tak. Grunneier ser det som lite ønskelig at tomta omdisponeres fra forretning til kollektivknutepunkt. Grunneier er interessert i samarbeid med vegvesenet om å etablere et kombinert anlegg med forretning og innfartsparkering. Veg fra E6 rundkjøringen til rundkjøring for lokalvegsystemet ønskes utformet med næringsareal på terreng. Dette for å sikre en sammenhengende passasje mellom Amfisenteret og et fremtidig forretningsareal der innfartsparkering er integrert i bygningsmassen. Grunneier har forståelse for at det ønskes et offentlig kollektivknutepunkt ved Svebergkrysset, men mener at en god samordning av næringsinteressene i området er en forutsetning for at et kollektivknutepunkt skal fungere. 13

14 Kommentar fra vegvesenet: Kryssplassering for Sveberg er vurdert i konsekvensutredning. For næringslivet i området har vegvesenet vurdert foreslåtte kryssplassering som bedre egnet enn en plassering av Svebergkrysset 50 meter mot øst - nærmere Sparkjøp. Vesentlige forhold for valg av kryssplassering har vært,- et enklere og tydeligere vegsystem, mindre terrenginngrep og sikt inn til senterområdet fra E6 og større sammenhengende næringsarealer totalt sett på Sveberg. Parkeringsarealene til Amfisenteret kan reetableres innenfor næringseiendommen. Det er i arbeidet med vegplanene for området vurdert tiltak for å unngå berøring med dagens parkeringsareal ved Malviksenteret. Dersom veganlegget skal bygges etter gjeldende normaler og krav til standarder må parkeringsarealet berøres. Vegvesenet har i dag avtale om innfartsparkering på taket av senteret. Dette parkeringsarealet blir tilgjengelig når planlagt kollektivknutepunkt er tatt i bruk. Offentlig kollektivknutepunkt foreslås for å dekke samfunnets behov for kollektivarealer, taxifunksjoner og innfartsparkering. Reguleringsbestemmelsene åpner for at næring kan integreres i bebyggelsen. I planarbeidet er kollektivknutepunktet ikke detaljprosjektert. Utbyggingstidspunktet er ukjent. Dette gjør at vegvesenet ønsker å regulere området til offentlig transportformål der kollektiv er primær funksjon og næring sekundær. Sparkjøp Sveberg, West Coast Avkjøring til Sparkjøp er ikke tegnet inn på skisseforslag for Sveberg. Vi forventer at denne lages oppe ved rundkjøringen og i nærheten av dagens avkjøring. Kommentar fra vegvesenet: Reguleringsplanen skal vise avkjørselpiler til eksisterende private veger, butikker og næringsarealer innenfor plangrensen. Det planlegges ikke å endre adkomsten til Sparkjøp. Skilting til butikk fra avkjøring ønskes. I dag er det mangelfull skilting. Dette fører til at mange må kjøre omveier med følgende unødvendig belastning på infrastrukturen. Kommentar fra vegvesenet: Det skal utarbeides en egen skiltplan som del av byggeplanen for Sveberg. I forbindelse med etablering av nytt Svebergkryss skal lokalveger legges om. Skilt skal tilpasses nye vegløsninger. Vegvesenet har som målsetting å oppnå et oversiktlig og logisk vegsystem på Sveberg. Det er utarbeidet ideskisser som viser et vegalternativ der planlagt kommunal veg fra Sveberg til Hommelvik er flyttet mellom boligbebyggelsen og Sparkjøp. Dersom vegen flyttes slik disse skissene viser, vil den ta en stor del av eiendommens areal mot nord og er således ikke optimal for Sparkjøp. Ønsker man allikevel å legge en ny veitrasse her må det kompenseres ved makeskifte slik at vi får tilsvarende areal mot vest. Kommentar fra vegvesenet: Vegvesenet vil ikke flytte planlagt kommunal veg til baksiden av Sparkjøp. Planens avgrening omfatter kun areal langs E6 med kryssområder. Ved ideseminar for Svebergområdet gjennomført i desember 2014, ble det foreslått fremtidige arealløsninger for Svebergområdet. Ny trasé for planlagt kommunal veg mellom Hommelvika og Sveberg var ett av flere innspill som kom inn under idemyldring. 14

15 Stav hotell Hotellet ønsker ikke riggområde og ikke støyende aktivitet. Vareleveranse fra bro over E6 ønskes opprettholdt. Skilting av adkomst til hotellet og et ryddig anleggsområde under hele anleggsområdet er viktig for å opprettholde drift og fornøyde kunder. Stav hotell har forslag til ny vegløsning ved ramper inn til hotellet. Hotellet foreslår at det etableres et nytt kryss ved Svedalsbrua og at adkomst til hotellet blir via dette krysset. Hotellet foreslår at planen avsetter areal il nytt hotellareal vest for dagens hotellbygning,- på areal der det i dag er døgnhvileareal for næringstrafikk. Kommentar fra vegvesenet: Ved Stav hotell foreslås riggområde med brakker og maskinpark under hele anleggsperioden. For å begrense ulemper for fremkommelighet og trafikksikkerhet på E6 i anleggsperioden, foreslås det en løsning der riggområdet der riggområdet konsentreres til en side av E6 og flyttes til den andre når dette passer tidsmessig. På denne måten kan servicefunksjoner ved området opprettholdes under anleggsperioden. Foreslåtte kryss ved Svedalsbrua og endring av ramper er faglig vurdert. Planforslaget legger ikke opp til flytting av hotellet. Svedalsvegen veilag Veien vår går fra fylkesvei 950 ved Midtsandan til Vuluvegen på andre siden av E6 via en bro. Broen benyttes av beboere langs veien og som jordbruksvei for landbruket.det er av interesse når på året arbeidet med ny bro utføres og at arbeidet ikke trekker ut over lang tid. Kommentar fra vegvesenet: Kryssing av E6 vil oprettholdes under hele anleggsperioden for området som i benytter Svedalsbrua. Dette ved midlertidige rundkjøringer. Beboere Bjørnstad Boligene som er regulert riggområde for Væretunnelen forutsettes fraflyttet i anleggsperioden. Flere av familiene i området samt institusjon har ytret ønske om at eiendomsmessige forhold avklares gjennom reguleringsplanarbeidet. Det er også fremmet ønske om at det gjennomføres permanent innløsning så snart som mulig. Det er plager med støy og støv fra E6 og Markabygdsvegen / privat veg ved boligområdet i dag. Kommentarer fra vegvesenet: Grunnerverv skal gjennomføres som del av byggeplanarbeidet. Det planlegges gjennomført støytiltak forbi boligområdet. Støyberegninger viser at det vil kunne oppnås støyverdien innenfor anbefalte verdier i retningslinjer etter at støytiltak er oppført og ny Væretunnel er åpnet for trafikk. 15

16 Beboere Bjørnstad Støyrapport ønskes supplert med referansemålinger i terreng samt vurdering av klimatiske forhold slik som luftdrag fra Leistadåsen. Støyskjerm ønskes avsatt på plankartet fra Væretunnelen til Leistadkrysset. E6 ønskes lagt i tunnel fra Leistadkrysset til vektstasjonen samtidig som trafikkarealet til Leistadkrysset ønskes minimert. Dette for å redusere permanent og midlertidig beslag av dyrkamark. Kommentar fra vegvesenet: Støyberegning er gjennomført med beregninger jamfør retningslinjer for vegplaner. Lokale vindforhold kan føre til at støyulempen tidvis kan oppleves som større for beboere inntil E6 og ved boligfelt med større avstand til E6 enn det som fremgår av beregninger. Lokalklimatiske forhold er ikke hensyntatt i vegprosjektet. Beboer ligger innenfor støysonekart for 2040 og skal vurderes nærmere for støytiltak i byggeplan. Beboere Bjørnstad Kommunal veg fra området Sør Bjørnstad til Leistadkrysset via Kvegjardsplassen ønskes lagt over Bjørnstadmyra i stedet for i Markabygdsvegen. Årsak: Støy og støv fra anleggstrafikk med massetransport. Underskriftsliste er levert til planprosjektet. Kommentar fra vegvesenet: Trase for Markabygdvegen foreslås justert mot sør slik at planlagte E6 utvidelse ikke kommer i konflikt med vegen. I anleggsperioden planlegges trafikkavvikling løst ved midlertidig rundkjøring på E6. Vegvesenet har ikke behov for omlegging av trafikk fra vegbrubekken til Leistadkrysset. Anleggsvegen vil tilbakeføres til dagens arealbruksformål. Beboer Leistad Ønsker ikke riggområde på eiendommen Leistad midtre mellom Markabygdsvegen og Leistadåsen. Landbrukseiendommen lite egnet for riggområde grunnet myr og leire. Dersom eiendommen skal brukes til rigg mener grunneier at det må gjøres vesentlig bearbeidelse av grunnforholdene. Kvalitet på dyrkamark vil dermed ikke bli likedan etter anleggsperioden som før anleggsperioden. Midlertidige riggområder på begge sider av Leistadkrysset vil i anleggsperioden beslaglegge store deler av driftsgrunnlaget for gårdsbruket. Kompensasjon ønskes drøftet i egne møter. Bussholdeplass i Markabygdsvegen ønskes ikke på begge sider av Leistadkrysset. Kun en ny bussholdeplass bør være nødvendig slik at inngrep på dyrkamark reduseres mest mulig. Kommentar fra vegvesenet: Riggområdene ved Leistadkrysset eiendommen er redusert etter innspill fra grunneier. Arealavgrensning for midlertidige anleggsområder følger faseplan for trafikkomlegging i anleggsperioden. Trafikk skal gå på Markabygdsvegen under hele 16

17 anleggsperioden. Det er nødvendig med arealer for vegomlegging mens nytt Leistadkryss med tilhørende trafikkarealer bygges. Riggområde for krysset foreslås innenfor offentlige trafikkarealer og ikke på dyrkamark. Eiendomsforhold og kompensasjon for anleggsperioden er et tema som tas opp med grunneierne når utbyggstidspunkt og anleggsstrategi er nærmere kjent. Beboer Leistad Dagens Leistad driftsbru har en plassering som fungerer godt i forhold til dagens drift av skog- og landbruk. Tømmer lastes om ved Leistadkrysset. Mange turgåere benytter brua for trimturer og turer i området Høgåsen og Fjølstad. Grunneier ønsker at fremtidig bru skal plasseres som i dag. Dette for at minst mulig dyrkamark skal gå tapt ved fremtidig bruplassering. Riggområde ønskes ikke lagt på dyrkamark Grunneierne ønsker at tunnel for nordgående felt gjennom Leistadåsen skal bygges slik at vilt bare har en veg å krysse over samtidig som både turgåere får et fint tilbud. Kommentarer fra vegvesenet: Vegvesenet foreslår ny plassering av brua for å unngå berøring med rasutsatt område og for å oppnå skogsbilveg klasse 3. for ny bru. Vegvesenet ønsker at fremtidig bru skal være tilpasset tenkt skogdrift i år 2030.Riggområde for Leistadåsen driftsbru og Revdalen viltundergang er forslått på dagens lunningsplass for tømmer og ny lunningsplass som skal opparbeides samtidig med driftsbrua. Revdalen viltpassasje forutsetter terrenginngrep, men disse planlegges med en jevn kotering slik at nedgangen til viltpassasjen får utforming som et dalsøkk. Høyde 4,6 meter gjør det mulig for større vilt/ hjortevilt å passere. Malvik kommunestyre har vedtatt at E6 forbi Leistadåsen skal utvides i dagen og ikke i tunnel. Faglige vurderinger er oppsummert i KU - notat med løsningsalternativer. Beboer Forbordvegen /Pedersborg Regulert midlertidig massedeponi ved Pedersborg ønskes utvidet slik at hele dagens skogområde tas med i området. Området er en viktig landbruksreserve for dagens gårdsbruk og bakkeplanering er et viktig tiltak for å øke landbruksproduksjonen. Grunneier ønsker at tidsbestemmelsene for massedeponiet utvides slik at det sikres at hele området kan bakkeplaneres dersom vegvesenet selv ikke har tilstrekkelige masser tilgjengelig til at planlagt bakkeplanering og tilbakeføring til dyrkamark kan gjennomføres. Kommentar fra vegvesenet: Midlertidige anleggsområder er avsatt for å dekke veganleggets behov for massehåndtering. Reguleringsplanen legger til rette for større arealer til massedeponi enn det som forventes å være overskuddsmasser. Hensikten med å regulere større arealer enn et minimumsbehov har vært for å sikre fleksibilitet ved gjennomføring av anlegget. I reguleringsbestemmelsene er det stilt krav om tilbakeføring av alle midlertidige 17

18 anleggsområder før eller når vegen åpnes for trafikk. Det er en rekke krav til ytre miljø som inngår i vegvesenets arbeid med istandsetting av anleggsområdene. Det ønskes ikke bestemmelser som åpner for at anleggsområdene kan brukes som private massemottak uavhengig av vegprosjektet. Beboere Forbordvegen Fylkesveg 873 ønskes oppgradert med gang- og sykkelveg. Vegen er en viktig skoleveg og trafikksikkerheten er i dag dårlig. Ved Reitankrysset ønskes regulert bussholdeplass. For beboerne i Forbordvegen er det ikke gangavstand til bussholdeplasser på E6. Kommentar fra vegvesenet: Reguleringsplanen legger til rette for at Forbordvegen utvides med gang- og sykkelarealer under E6. For å sikre at det skal være attraktivt å krysse E6 for gående og syklende foreslås E6 lagt på bruer for hver av kjøreretningene. Dette gjør at høyde, bredde og lysforhold er bedre enn ved en løsning der fylkesvegen går i en kulvert under E6. Plankartet har avsatt såpass store trafikkarealer ved planlagt Reitankryss til at bussholdeplasser kan føres opp. Det foreligger ingen konkrete planer for nye bussholdeplasser på Reitan. Dette er årsaken til at reguleringsplanen ikke har avsatt kollektivarealer i dette krysset. Beboer Reitan - Stav For strekningen Vuluvegen - Stav ønsker grunneiere at dagens landbruksveg på sørsiden av E6 opprettholdes som landbruksveg etter at vegutvidelsen er ferdigstilt. Skilting til Storsand Camping ønskes ivaretatt i anleggsperioden. Kommentar fra vegvesenet: Dagens landbruksveg skal opprettholdes etter at E6 er ferdig utvidet. Skilting i anleggsperioden er et tema som tas opp i byggeprosjektet med tilhørende medvirkning. Beboer Svedalen Grunneier ønsker massedeponi i dal øst for tun. Her er det en påbegynt fylling og et stort areal som ønskes utnyttet bedre. Kommentar fra vegvesenet: Vegvesenet ønsker å regulere et massedeponi på deler av åker / eng som har god nok geoteknisk stabilitet til mottak av masser. Bakkeplanering vil gi bedre arrondering av dagens landbruksareal. 18

19 Beboere Svedalen I dag er beboere langs Svedalsvegen allerede plaget av trafikkstøy støy fra eksisterende E6, samt flystøy som går like over husene. En utvidelse av eksisterende motorveg til firefeltsveg, vil medføre økte støynivå i området. Når nye støykilder skal etableres, må det tas hensyn til den eksisterende bebyggelsen som allerede finnes i området. Den må ikke forringes. Støytiltak er nødvendig. Planlagte riggområde på Stav hotell vil gi støy og støv i anleggsperioden. Føre var vurderinger ønskes gjennomført for å sikre at avbøtende tiltak gjennomføres før anleggsrigg etableres. Kommentar fra vegvesenet: Støyrapport med kart viser boligbebyggelse som skal vurderes nærmere for støytiltak i byggeprosjekteringen av vegen. Valg av bebyggelse for støytiltak er gjort etter godkjente beregningsmodeller for utbyggingsprosjekter og for en fremtidig situasjon med trafikkprognoser for Boligbebyggelsen i Svedalsvegen er, med unntak av nærmeste gårdsbruk til E6, ikke innenfor støysone i beregningene. Bebyggelsen vil dermed ikke vurderes nærmere for støytiltak fra vegprosjektet. Planlagte riggområder ved Stav er foreslått brukt til brakkerigg og parkering av maskiner og utstyr. Det er ikke vurdert behov for avbøtende tiltak for støy og støv fra disse riggområdene under arbeidet med reguleringsplan. Riggområdene har tilstrekkelig størrelse til at avbøtende tiltak kan gjennomføres dersom det i anleggsperioden oppstår behov for dette. Beboer Svedalen - Kinnset Ny trasé for gang og sykkelveg har en avgrensning som forutsetter at dyrkamark beslaglegges. Regulering av riggområde for bygging av ny undergang for Vuluvegen ved Kinnset på deler av dyrkamarka er greit da det antas at det gis en greit kompensasjon for bruk av eiendommen. Grunneier ønsker at det ved avtaler om kompensasjon for tapt landbruksareal ses på hele eiendommen og ikke bare aktuelt areal innenfor plangrensen. Kommentar fra vegvesenet: Foreslåtte vegløsning er regulert i henhold til standardklasse for gang- og sykkelveg med universell utforming. Riggområdet skal omfatte vegomlegging på E6 der kjørefeltene skal legges på bruer over ny undergang for Vuluvegen og ny gang- og sykkelveg. Det er få alternative plasseringer av dette riggområdet. Det er bra at grunneier viser en positiv holdning til midlertidige anleggsområder. Beboere Sveberg Eksisterende undergang mellom Dalabakken og Stavsjøvegen er ofte i bruk av beboerne i Grønberg. Det er allerede etablert en rute inn til Stavsjøen som går fra Nortura slakteri gjennom terreng før den kommer opp på platået der Abrahallen ligger. Undergangen mellom Dalabakken til Stavsjøvegen og Stavsjøen er avgjørende for denne ruta. Det er registrert viltkryssinger i dagens undergang. Flytting av undergangen til nytt kryssingspunkt ved 19

20 Svebergkrysset er ingen god ide for de mange brukerne av kryssingspunktet fra Dalabakken. Det er etablert en facebookside for bevaring av undergangen der det er et opprop for bevaring av dagens turkryssing ved Grønberg. Kommentar fra vegvesenet: Planforslaget legger til rette for at Grønberg turundergang erstattes av ny gang- og sykkelbru. Beboer Stavsjøfjelltunnelen Driftsovergang over portal ønskes oppgradert med svingradius tilpasset tømmertransport. Det er i dag såpass bratte svinger at tømmer må omlastes. Riggområde for tunnelarbeider i Stavsjøfjelltunnelen foreslås av grunneier plassert slik at arealet på best mulig kan tilbakeføres til en etterbrukssituasjon der det er større areal til tømmerlunningsplass enn i dag og der overskuddsmasser fra vegprosjektet kan deponeres på dyrkamark for å oppnå bedre arrondering. Grunneier vil på det sterkeste avvise at riggområde og eller massedeponi blir etablert på dykajorda på eiendommen. Tømmerveg og Solliaelva foreslås flyttet mot berget for å begrense konflikter mellom rigg og tømmer- og anleggsdrift i anleggsperioden. Solliaelva er flompreget, grunneier ønsker at ny kulvert skal dimensjoneres slik at han på sikt kan realisere plan om mikrokraftverk. Opplyser om at det er et gammelt damanlegg ved E6. Kommentar fra vegvesenet: Terrenget ved tunnelportalen for Stavsjøfjelltunnelen er bratt og rasutsatt. Adkomsten vil bli bedre enn i dag, men standardklasse for tømmerbil kan bli vanskelig å oppnå. Ved arbeid med reguleringsplanen skal det søkes optimalisering av løsninger som svarer ut behov for veg, skogdrift med tømmer, dyrkamark, geologi, natur og landskap. I planarbeidet skal det gjennomføres en alternativsvurdering i forhold til plassering og størrelse på riggområdet og et eventuelt massedeponi. Hovedparten av riggområdet er lagt på skog. Deler av riggområde på dyrkamark er i skrånende terreng ned mot E6. Flytting av Solliaelva for å oppnå bedre arrondering av anleggsområder og optimalisering av landbruksareal etter at ny veg er åpnet for trafikk, er av biolog vurdert å ikke gi vesentlige konsekvenser for naturmiljø. Reguleringsplanen har regulert en hensynssone over bekken for å sikre at det skal gjøres vurderinger etter naturmangfoldsloven ved alle tiltak i vassdraget. Vannkulvert under E6 skal suppleres med et ekstra flomrør for håndtering av store nedbørsmengder. 20

21 Beboer Hommelvik bru - Høyby Tidligere anleggsveg for Hommelvik bru har fremdeles en tydelig trasé i terrenget. Vegen kan benyttes i anleggsperioden dersom det er behov for dette. Kommentar fra vegvesenet: Innspillet tas til etterretning. Beboer strekning Hommelvikkrysset - Helltunnelen Karlslystvegen er privat, men blir mye benyttet som turveg av bl. a. barnehager, barneskole, ungdomsskole osv. Vi har et samarbeid med kommunen om turløyper fra parkeringsplassen på Høiby. Dette medfører også en del biltrafikk. Dersom Karlslystvegen blir anleggsveg er det umulig for grunneier å fortsette med dagens kjøttproduksjon. Dette betyr at vi mister et betydelig næringsgrunnlag, og ber derfor om at det utredes et annet alternativ til anleggsveg og riggområde. Beiteområder langs Karlslystveien, Høibyveien og i Sveian samt viktig beite i sørhellinga ovenfor det tiltenkte riggområdet vil påvirkes av anleggstrafikken. Det er mye forflytning av dyr i beiteperioden som må hensyntas. Kommentar fra vegvesenet: Anleggstrafikk kan stort sett foregå uten å berøre Karlslystvegen. Riggområdet ved Høyby er nødvendig for arbeider med Stavsjøfjelltunnelen, ny Hommelvik bru, ny rensedam, støyskjerming og utvidelse av E6. Plassering og avgrensning er vurdert nærmere på befaring med grunneier. Beitemark ved Sveian, ca 500 meter øst for parkeringsplassen på Høiby, foreslås av grunneier regulert til et større massedeponi. Området ble meldt inn til interessentanalysen for overskuddsmasser. I forbindelse med deponiet ønsker grunneier at anleggsveg i vegskulder til E6 reguleres til permanent adkomst til det fremtidige deponiområdet. Kommentar fra vegvesenet: Vegvesenet har befart ønsket massedeponi ved Sveian med representanter fra grunneiere og kommune. Vegvesenet ønsker å benytte arealet til riggområde for bearbeiding av steinmasser fra Stavsjøfjelltunnelen. Etterbruk vil være landbruk som i dag. Midlertidig anleggsveger skal tilbakeføres til dagens arealbruk, som er landbruk. Utvidet planområde for G/S veg fra Hommelvikrysset til Fv 950 ønskes koblet sammen med eksisterende veianlegg i Hommelvik. Vi ønsker at det blir sett på andre fortau og gangveger i området som er overflødige og kan legges tilbake til gården som dyrket mark. Befaring i området ønskes. Kommentar fra vegvesenet: Ny gang- og sykkelveg planlegges i skulder av dagens E6. Dyrka mark berøres noe i området Korntrøberget Liavegen. Gang- og sykkelvegen foreslås på denne strekningen plassert noe lengre fra E6 grunnet siktforhold under brua på Liavegen. Befaring på strekningen kan være aktuelt under offentlig ettersyn av planforslaget og i forbindelse med oppstart av byggeplanarbeid. Planforslaget legger ikke til rette for omklassifisering eller endring av tilgrensende gang- og sykkelveger. Reguleringsplanens midlertidige massedeponi ved Svian / Høyby ønskes utvidet til hele arealet spilt inn til interessentanalysen, altså 93 dekar. Årsaken til dette er at omlegging av eksisterende bekk må gjøres i området mot syd. Dette etter anbefalinger fra befaring for 21