Fv17 Alhusøra Sprova,

Transkript

1 Statens vegvesen Region midt Fv17 Alhusøra Sprova, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Vurdering av behov for faunapassasje Oppdragsnr.:

2 A Endelig rapport Eirik Thorsen Torgeir Isdahl Arne Ramstad Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 20

3 Innhold 1 Innledning 5 2 Tiltaksbeskrivelse 6 3 Faunapassasjer for hjortevilt kort om kunnskapsstatus Side 3 av 20

4 Sammendrag I forbindelse med Statens vegvesens forslag til detaljreguleringsplan for fv. 17 Østvik Beitstadsundet og Alhusøra Sprova ber Steinkjer kommune om at mulige faunapassasjer vurderes som avbøtende tiltak. Strekningen Alhushøra- Sprova har en total lengde på 2480 meter. Av denne strekningen er det ca. 750 meter som etter planene skal gå i skjæringer. Vegen skal bygges med grunne sidegrøfter og utslaking av fyllinger til 1:8 der dette er mulig. Dette gjør at viltet kan krysse vegen i plan ved Alhusøra, i begge ender av fyllingen ved Elda og store deler av Osmarka. I skogsområder vil det bli ryddet et belte på 10 meter fra vegkant, mens høye fjellkjæringer vil bli sikret med gjerde. Etter kriteriene som er gitt i Håndbok V skal det ikke være nødvendig med oppsett av viltgjerder og faunapassasjer på den aktuelle strekningen. Store deler av eksisterende fv. 17 har fartsgrense 60 km/t og økning til 80 km/t øker isolert sett kollisjonsfaren, men dette kompenseres i noen grad av slakere kurver og lengere siktlinjer. Kunnskapsgrunnlaget om viltets bruk av området vurderes ikke som godt nok til å anbefale mer spesifikke tiltak på nåværende tidspunkt. Det er en generell utfordring at det, som i dette tilfellet, er korte vegparseller som bygges ut og at behovet for avbøtende tiltak skal vurderes innenfor hver enkelt parsell. Behov for faunapassasjer burde i stedet vurderes på lengere strekninger og på mer regionalt nivå. Det frarådes å kombinere overgang for landbruksdrift med viltpassasje ved avkjøring til Elda, som kommunen foreslår. Slike kombinerte løsninger benyttes svært sjelden av viltet Side 4 av 20

5 1 Innledning Statens vegvesen (SVV) har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for fv. 17 Østvik Beitstadsundet og Alhusøra Sprova. Planforslaget er utarbeidet etter avtale med Steinkjer kommune i medhold av Plan- og bygningsloven (PBL) 3-7. Grunneiere og rettighetshavere har fått skriftlig melding om utlegging til offentlig ettersyn og planforslaget ble samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser med høringsfrist I sitt saksfremlegg fra behandling i Formannskapet ber Steinkjer kommune SVV vurdere blant annet viltpåkjørsler i høringsperioden. Kommunen vurderer at problemstillingen er særlig aktuell på strekningen Elda Sprova. Dette begrunnes med at kommunen generelt har en stor elgbestand kombinert med viktige trekkveier for elg ved Elda og i Osmarka. Kommunen mener at lange og høye fjellskjæringer på deler av strekningen forsterker problemstillingen da disse sammen med høye fyllinger vil danne sammenhengende barrierer for viltet. Kommunen mener at viltet kan komme til å passere fylkesveien på tilfeldige og uoversiktlige steder, og nevner den store vegfyllingen nord for Elda som eksempel. Steinkjer kommune ønsker at mulige viltoverganger vurderes slik at viltet krysser veien på tilrettelagte plasser, samt at eventuelle andre avbøtende tiltak foreslås. Kommunen foreslår at en kulvert ved avkjørselen til Elda utredes og kostnadsberegnes som et alternativ til den 10,5 meter brede brua som planforslaget legger opp til. Dette i kombinasjon med ledegjærer i området mener kommunen at kan bedre situasjonen for hjortevilt. Kulverten vil dessuten bedre driftssituasjonen for gården Elden østre (375/1) med hensyn til beitedyr, noe kommunen mener bør tas med i en totalvurdering Side 5 av 20

6 2 Tiltaksbeskrivelse Den aktuelle strekningen går fra tunnelportalen ved Alhusøra til Sprova og har en total lengde på ca meter. På denne strekningen er det ca. 750 meter som etter planene skal gå i skjæringer. Figur 1: Den aktuelle strekningen, inntegnet på ortofoto, skal gå vest for dagens trasee Side 6 av 20

7 Figur 2: Strekningen er delt i fire profilsnitt; C008 C011. Figur 3: Profilsnitt C meter går i tunnel, 200 meter legges uten skjæringer eller høye fyllinger Side 7 av 20

8 Figur 4: Illustrasjon av profilsnitt C008 med Holmviktunnelen sett fra nord. Bolighusene midt i bildet (Gr/br. 374/13) skal skjermes med støyskjerm med høyde 1,8 meter. Figur 5: Profilsnitt C009. De første 100 meterne er uten skjæringer eller høye fyllinger, så følger 550 meter med opptil 15 meter skjæring. De siste 100 meterne skal ha en fylling på opp om mot 25 meters høyde Side 8 av 20

9 Figur 6: Profilsnitt C009 sett fra sør. Bru for lokalveg til Elda sees midt i bildet. Eksisterende fv. 720 til høyre. Figur 7: Profilsnitt C010. De første om lag 175 meterne vil ligge på fylling med høyde opp mot 17 meter, etterfulgt av en 170 meter lang skjæring og opptil 15 meter dyp skjæring. De siste drøye 370 meterne har ikke nevneverdige fyllinger eller skjæringer Side 9 av 20

10 Figur 8: Profilsnitt C009 i forgrunnen og søndre deler av snitt C010 i bakgrunnen. Figur 9: Profilsnitt C011. Strekningen er uten fyllinger eller skjæringer som hindrer viltets bevegelser Side 10 av 20

11 Figur 10: Profilsnitt C011 sett fra sør Side 11 av 20

12 3 Faunapassasjer for hjortevilt kort om kunnskapsstatus Hensikten med etablering av viltpassasjer er å begrense barriereeffekten av infrastruktur, i hovedsak vei og jernbane. I kombinasjon med oppsett av viltgjerder kan slike tiltak også begrense påkjørsler av vilt. Behovet for å etablere viltkrysningspunkt på en gitt vegstrekning vil avhenge av følgende: Størrelse og kvalitet på området som blir utilgjengeliggjort for viltet uten passasjer Viltets områdebruk i planområdet og viktige funksjonsområder Avstand til alternative krysningspunkt For at passasjen skal fungere best mulig bør den plasseres i eller nær et eksisterende vilttrekk. Videre bør det være egnede leveområder på begge sider, gjerne i tilknytning til et dalsøkk eller en åsrygg som leder dyrene inn til passasjen. For å finne frem til egnede områder må det innhentes lokal kunnskap om eventuelle trekkruter og funksjonsområder, gode topografikart og kjennskap til viltets biologi og økologi. Det finnes få faglige holdepunkter for hvilke arter som foretrekker overganger kontra underganger. Som regel vil likevel store hjortedyr foretrekke overganger, noe som sannsynligvis skyldes at mange etablerte underganger er underdimensjonerte. Større underganger, særlig der veier er lagt på større bruspenn, fungerer ofte veldig bra, også for større hjortedyr. For elg, hjort og rådyr er det derfor faunaoverganger og underganger under vegbruer som fungerer best. Faunaoverganger blir som regel laget over veier med flere felt og/eller har stor trafikk og høy hastighet. Faunaoverganger er kostbare, men effektive tiltak for å begrense barriereeffekten for de fleste landlevende dyr. For at overgangen skal fungere etter hensikten må den legges i nærheten av etablerte trekkruter for hjortevilt. Videre bør det ikke være større menneskelig aktivitet eller infrastruktur i området og skjulmuligheter i form av trær og busker må ivaretas eller etableres inn mot overgangen på begge sider av veien. Når det gjelder dimensjonering av faunaoverganger for hjortevilt bør disse ha en bredde på meter. Bredden kan reduseres ned mot 20 meter dersom hensikten kun er å ha en forflytningskorridor for arter som ikke er spesielt sårbare, eller der topografien har en kanaliserende virkning som fører dyrene direkte til krysningsstedet. Forholdet mellom bredde og lengde bør være > 0, Side 12 av 20

13 Figur 11: Bredden er definert som minsteavstanden mellom voller, gjerder eller skjermer på overgangen, mens lengden er den avstanden som dyrene er nødt til å passere fra den ene siden til den andre, som regel avgrenset til bredden på selve veianlegget. Kilde: Håndbok V134, Veger og dyreliv, For at overgangen skal fungere for større hjortedyr er det viktig med tett vegetasjon i form av busker og trær langs kantene på overgangen, som vist i figur 5. Vegetasjonen skjermer mot lys og støy fra vegen, samtidig som vegetasjonen kan tjene som føringslinje for dyrene. For at trær skal kunne etablere seg anbefales det et jordlag på minimum 1 meters dybde (Håndbok V134). Gjerder er nødvendige for å hindre at dyr tar seg ut i veibanen og for å lede dyrene frem til faunapassasjen. som skjerming på overganger som er bredere enn 50 meter kan jordvoller, steingjerder, trær eller busker benyttes. På smalere overganger vil slike tiltak ofte redusere den effektive bredden (figur 7) og plankegjerder kan være mere egnet. Underganger Faunaunderganger omfatter underganger under bruer og underganger gjennom kulverter og rør. Mens underganger under bruer ofte er svært verdifulle passeringsteder også for store dyr, er kulverter i hovedsak egnet for mindre pattedyr, amfibier og fisk. Kulverter for store dyr kan imidlertid være en god løsning i områder der vegen er lagt på fylling. Som faunaoverganger bør de etableres ved etablerte trekkruter for viltet, eller der hvor topografien leder dyrene mot passasjen. Lengden på kulverten er som regel tilsvarende bredden til veien som skal krysses. Bredden og høyden kan tilpasses dyrenes behov. Som for overganger er det mange dyr som ikke vil benytte trange og lange underganger. Håndbok V134 angir en åpenhetsindeks, som svarer til forholdet mellom høyden, bredden og lengden på kulverten: (høyde * bredde) / lengde. I tillegg gis generelle anbefalinger for underganger for hjortevilt, med minimum bredde meter, minimum høyde 4 meter og åpenhetsindeks > 1,5. Som for faunaoverganger bør kulverter forbeholdes viltet og ikke kombineres med andre formål Side 13 av 20

14 4 Vurdering av aktuell strekning 4.1 EKSISTERENDE INFORMASJON Det er i liten grad utarbeidet kart for trekkveier og leveområder for hjortevilt i området. Det foreligger ingen informasjon om den aktuelle strekningen verken i naturbase ( i nettjenesten eller i hjorteviltregisteret. 4.2 UTTALELSE FRA STEINKJER KOMMUNE Viltforvalter i Steinkjer kommune, Linn Aasnes, har imidlertid bidratt med noe informasjon om vilttrekk og ulykker der vilt er involvert langs eksisterende Rv 17 i det aktuelle området i epost av :» Informasjonen er hentet ut fra GINT, kommunens innsynsløsning, samtaler med ettersøksskytterne i Steinkjer kommune, samtaler med ryddemannskap for rydding av elgoverganger, ryddeplan for elgoverganger i Steinkjer kommune, samtaler med valdansvarlig, samtale med tidligere valdansvarlig, tidligere jaktlag i område. I tillegg har saksbehandler som også er ettersøksskytter gjennomført befaring og sporing i området for å kartlegge bevegelse av hjortevilt vinters tid samt beiting. Området mellom Bjørklund og Hjellosen er det viktigste kanaliseringspunktet for bevegelse av vilt mellom to store utmarksområder: Området nordøst for RV17 (Kvinnhalla, Hjellhøgda, Jønnemsklumpen) og (Furuhaugen, Steinfjellet og Kvitberget). Midtvinters, når det er mye snø foregår de fleste krysninger i Hjellosen, dvs der hvor det er planlagt en stor vegskjæring. Den planlagte vegen ligger i Elda jaktfelt i hjorteviltvaldet Beitstad. I dette jaktfeltet tildeles det ca 6-8 dyr hvert år. Oppdelingen av feltet vil klart forringe jaktfeltet arronderingsmessig og ha innvirkning på utøvelsen av jakta og muligens mulighetene for uttak av elg. Det ble i 2014 totalt tildelt 158 elg i Beitstad vald, og det ble felt 156. På eksisterende RV 17 i Bjørklund-Hjellbotnområdet er det i dag 4 ulykkesbelastede viltoverganger, både for rådyr og elg, som i dag ryddes i henhold til kommunens "ryddeplan for viltoverganger". Disse overgangene er godt kjent for kommunens ettersøkspersonell, og er ryddet for vegetasjon (trær busker og kratt- med hensyn til sikt og elgmat nær veg) siden 1990-tallet. Ulykkene skjer hele året. Det er kjente døgnvandringer (morgen og kveld). Det er sannsynlig at det foregår årstidstrekk i dette kanaliseringspunktet. Det er kjent at dette skjer i forbindelse med store snøfall på vinteren. Generell betraktning av ettersøk i skjæring i kanaliseringspunkt for vilt: Elg eller rådyr vil i enkelte deler av denne skjæringen komme seg ned (fall eller hopping) eller gå inn i skjæringen. Dersom dette skjer, vil ettersøkssituasjonen kunne beskrives som meget krevende, både med tanke på at Side 14 av 20

15 biler vil stoppe, det vil oppholde seg folk i område samtidig som det er bergvegg i alle skyteretninger (rikosjett). Området Sprovmarka og Osmarka har plantefelt med hogstklasse III, samt områder med innslag av blandingsskog. ROS arter (Rogn, Osp og Selje). I blandingsskogen er ROS artene tydelig nedbeitet. I tillegg er det innimellom utmarka en mosaikk av innmarksbeiter med grasbeite. Til sammen gjør dette at området betegnes som viktig beiteområde for hjortevilt. En skjæring, slik den er planlagt, vil fungere som en avskjæring av døgnvandringer, årstidstrekk og beiting for ulike typer vilt, inkludert elg, rådyr og til dels hjort i området. Kombinert med strekningen med den bratte fyllingen, vil den ha store innvirkninger på viltets bevegelse i området. En bro vil ikke fungere som et tilstrekkelig krysningspunkt for vilt i området. Å legge området i tunell eller en bred kulvert vil kunne fungere som avbøtende tiltak. En skjæring bør ha gjerde på toppen, slik at vilt ikke kan hoppe eller falle ned. Lange skjæringer må tilstrekkelig utkjørselsplasser hvor bilen som skal frakte vilt, ettersøkspersonell, politi og ambulanse kommer til. Dette må finnes i begge kjøreretninger. Midtdeler må ikke etableres i en slik skjæring. Det vil gjøre et ettersøk og uthenting av påkjørt vilt svært komplisert. Veg som ligger på fylling som gir bratte kanter, fører til at hjortevilt kommer hoppende over kanten og rett i kjørebanen. Bratte skråninger gjør også ettersøk vanskelig når vegskulderen er liten, fordi ettersøkspersonell ikke får til å gå langs vegen på utsiden av autovernet. Det gjør at ettersøkspersonellet ved søk må gå på innsiden av autovernet og trafikkfarlige situasjoner kan lett oppstå.» Figur 12: Kartutsnitt fra viser beiteområde og vilttrekk ved Holmvikbogen, sør for aktuell strekning Side 15 av 20

16 4.3 NORCONSULTS VURDERING Strekningen har en total lengde på 2480 meter, fra tunnelportalen ved Hjellosen til Sprova. Av denne strekningen er det ca. 750 meter som etter planene skal gå i skjæringer. Den lengste av skjæringene er vist på figur 5 og 6 og er ca. 550 meter lang og meter høy. På figur 7 vises en nesten like dyp skjæring på en strekning av 170 meter. Figur 9 viser et par grunne skjæringer opp til 5 meter dype og 100 meter lange hver seg, men disse vurderes ikke å utgjøre barrierer for hjortevilt. I Planbeskrivelsen Reguleringsplan for fv. 17, er det oppgitt i kap at vegen skal bygges med grunne sidegrøfter og utslaking av fyllinger til 1:8 (jordbrukshelning), der dette er mulig. Dette gjør at viltet kan krysse vegen i plan ved Alhusøra, i begge ender av fyllingen ved Elda og store deler av Osmarka. I skogsområder vil det bli ryddet et belte på 10 meter fra vegkant, mens høye fjellkjæringer vil bli sikret med gjerde. Viltgjerder som skal hindre elg i å krysse vei bør være minst 2,5 meter høye, målt fra den siden av gjerdet som vender bort fra veien. Når det gjelder sikringsgjerdene som er planlagt ved fjellskjæringene kan disse være betydelig lavere, ca. 1,2 meter. ÅrsDøgnTrafikk (ÅDT) er en viktig parameter når behovet for tiltak for å redusere barriereeffekter og kollisjoner skal vurderes. Håndbok V134 anbefaler oppsett av viltgjerder bare på veier gjennom viltrike områder med ÅDT > , og bare dersom andre tiltak ikke fungerer tilfredsstillende. Dersom det av spesielle årsaker, som viktig vilttrekk eller mange påkjørsler, blir nødvendig å etablere viltgjerder langs veger med forholdsvis lite trafikk (ÅDT < 5000), skal det være åpninger i gjerdene på tilrettelagte strekninger for å gi dyrene mulighet til å krysse vegen. På grunn av stor risiko for påkjørsler anbefales ikke viltsluser på veger med ÅDT større enn 5000, der bør det bygges egne faunapassasjer. Tabell 1: Sammenhengen mellom ÅDT og barriereeffekt. Kilde: Håndbok V ÅDT < > Barrierevirkning Krysses av de fleste ville arter i naturen Noen arter krysser uten problemer, men vegen er en barriere for spesielt sårbare arter Kraftig barriere, støy og bevegelse vil virke avvisende på mange enkeltdyr. Mange dyr som forsøker å krysse blir påkjørt Ugjennomtrengelig barriere for de fleste arter ÅDT på strekningen Hjellbotn til Sprova er på ca kjøretøy pr. døgn (2011). Statens vegvesens transportmodell gir en fremskrevet ÅDT i 2038 på 3100 kjøretøy pr. døgn. Trafikkgrunnlaget er dermed langt under hva Håndbok V134 angir som grenseverdier både for viltgjerder og faunapassasjer, selv om veien i løpet av få år vil virke som en barriere for mange dyr. I kommunedelplan fv. 17 og fv. 720 Kvarving-Sprova-Malm, Temarapport naturmiljø, konkluderes det også med at den begrensede trafikkmengden ikke tilsier at det må bygges viltoverganger eller viltgjerder langs traseene. Døgnfordelingen av trafikken er basert på fordelingene i veileder til T-1442 med standardfordeling for typisk riksvei, der dag, kveld og natt har henholdsvis 75, 15 og 10 % av trafikkmengden Side 16 av 20

17 Det er lagt inn skjermingstiltak i planene, som skal optimaliseres i byggeplanen. Avhengig av utforming kan disse fungere som barrierer for viltet. Følgende støyskjermingstiltak er lagt inn på nåværende tidspunkt: Pr , høyre side, støyskjerm H = 1,8 meter Pr , høyre side, støyvoll H = 1,6-3,3 meter Pr , høyre side, støyskjerm H = 2,4 meter Av disse er det mulig at støyskjermen fra kan vise seg problematisk med tanke på viltkrysninger. Dette er begynnelsen av strekningen der fylkesveien kommer ut av Holmviktunnelen, som vist i figur 3 og 4. Fra tunnelportalen går veien i plan ca. 300 meter før den dype skjæringen, som skal sikres med gjerder på begge sider, begynner. Som det fremgår av figur 1 og 2 er det store skogsområder i sør og vest og området bør vurderes for tiltak i og med at eventuelle viltkrysninger her vil kunne skape farlige situasjoner. Faktorer som gjør seg gjeldene her er at veien går i kurve, med medfølgende nedsatt sikt, at viltet på deler av strekningen vil hindres i å krysse veien på grunn av støyskjermen samt at bilister som kommer sørfra vil ha liten reaksjonstid dersom viltet skulle krysse nære tunnelportalen. Dersom det skulle vise seg at viltet krysser vegen i dette området bør viltgjerder vurderes for å få dyrene til å krysse over mindre utsatte strekninger. Kommunen foreslår at en kulvert ved avkjørselen til Elda vurderes som et alternativ til den 10,5 meter brede brua som planforslaget legger opp til. Dette i kombinasjon med ledegjærer i området mener kommunen kan bedre situasjonen for hjortevilt. Kulverten vil dessuten bedre driftssituasjonen for gården Elden østre (375/1) med hensyn til beitedyr, noe kommunen mener bør tas med i en totalvurdering. Figur 13: Skisse av plassering av kulvert som alternativ til bro ved avkjørselen til Elda Side 17 av 20

18 Vår vurdering er at en slik kulvert sannsynligvis ikke vil fungere etter hensikten for viltet når den kombineres med andre formål. Her er det også dyrket mark på nordvestsiden av veien i et belte på ca. 60 meter, mens gode faunapassasjer har skjul i form av vegetasjon helt mot passasjen på begge sider Side 18 av 20

19 5 Konklusjon og anbefaling Etter kriteriene som er gitt i Håndbok V skal det ikke være nødvendig med oppsett av viltgjerder og faunapassasjer på den aktuelle strekningen. Store deler av eksisterende fv. 17 har fartsgrense 60 km/t og økning til 80 km/t øker isolert sett kollisjonsfaren, men dette kompenseres i noen grad av slakere kurver og lengere siktlinjer. Kunnskapsgrunnlaget om viltets bruk av området vurderes ikke som godt nok til å anbefale mer spesifikke tiltak på nåværende tidspunkt. Det er en generell utfordring at det, som i dette tilfellet, er korte vegparseller som bygges ut og at behovet for avbøtende tiltak skal vurderes innenfor hver enkelt parsell. Behov for faunapassasjer burde i stedet vurderes på lengere strekninger og på mer regionalt nivå. Det frarådes å kombinere overgang for landbruksdrift og vilt ved avkjøring til Elda, som kommunen foreslår. Slike kombinerte løsninger benyttes svært sjelden av viltet Side 19 av 20

20 6 Referanser 6.1 LITTERATUR Statens vegvesen, Vegdirektoratet (2014). Veger og dyreliv. Håndbok V134. Direktoratet for naturforvaltning (1996, revidert 2000). Viltkartlegging. DN-Håndbok 11 Kastdalen, L, Gundersen, H. (2004). Romerikselgen, arealbruk etter Gardermoutbyggingen. Rapport nr Høgskolen i Hedmark, 50 s. Faun rapport Reguleringsplan E18 Tvedestrand-Arendal Vurdering for faunapassasjer. 6.2 DIGITALE KILDER Artsdatabanken: Naturbase: Skog & Landskap: Hjorteviltregisteret: Side 20 av 20