Reguleringsplan med KU for E6 Væretunnelen - Helltunnelen med Muruvik - Første gangs behandling

Transkript

1 Arkiv: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal og samfunnsplanlegging 40/ Reguleringsplan med KU for E6 Væretunnelen - Helltunnelen med Muruvik - Første gangs behandling Vedleggsliste: Disse dokumentene følger saken direkte som vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Planbestemmelser, datert 4. november sider. Planbeskrivelse, datert 4. november sider. Plankart. Datert 25. september plankart. Notat innspill til planforslaget. Oppsummering av uttalelser ved planoppstart. Datert 4. november sider. Vedlegg 5: Konsekvensutredning. Rapport til offentlig høring. Datert 25. september sider. Disse dokumentene finnes på Statens vegvesens hjemmesider ( Teknisk plan med illustrasjoner av veg og terreng: Vedlegg 6: Vegtegninger. Asplan Viak. Datert 25. september planark. Vedlegg 7: Landskapsplan/Illustrasjonsplan. Asplan Viak. Datert 25. september planark. Vedlegg 8: Anleggsområder E6 Væretunnelen Helltunnelen. Datert 25. september sider. Vedlegg 9: Normalprofiler. Asplan Viak. Datert 25. september sider. Vedlegg 10: Terrengsnitt E6 Ranheim Værnes. Asplan Viak. 24. oktober sider. Vedlegg 11: 3D-bilder av planlagt veganlegg. Reinertsen. Datert mai sider. Vedlegg 12: Formingsveileder. Asplan Viak. Sist datert 3. september sider. Vedlegg 13: Illustrasjoner av planlagt tunneltverrslag og rensedam Muruvik. Datert 25. september sider.

2 Vedlegg til konsekvensutredningen: Vedlegg 14: Konsekvenser i anleggsperioden. Vedlegg til konsekvensutredningen. Asplan Viak. Datert 6. mai sider. Vedlegg 15: Massehåndtering. Vedlegg til konsekvensutredningen. Asplan Viak. Datert 19. mai sider. Vedlegg 16: Kollektivanlegg. Vedlegg til konsekvensutredningen. Statens vegvesen. Datert 2. desember sider. Vedlegg 17: Prissatte konsekvenser. Vedlegg til konsekvensutredningen. Datert 11. mai sider. Vedlegg 18: Alternativvurderinger. Vedlegg til konsekvensutredningen. Statens vegvesen. Datert 17. april sider. Miljøvurderinger, risiko- og sårbarhetsanalyser: Vedlegg 19: Støyutredning. Reppe Reitan. Reinertsen. Datert 23. juni sider. Vedlegg 20: Støyutredning. Ranheim Værnes. Reinertsen. Datert 23. juni sider. Vedlegg 21: Støykart Væretunnelen - Helltunnelen. Reinertsen. Datert 23. juni sider. Vedlegg 22: Rapport om luftkvalitet. NILU OR 23/2015. Daert 3. september sider. Vedlegg 23: Luftsonekart. NILU. Datert 3. september sider. Vedlegg 24: Konsekvenser av riggområder og vurdering etter Naturmangfoldsloven. Asplan Viak. Datert 2. september sider. Vedlegg 25: VA-plan med vannrensedammer. Asplan Viak. Datert 4. juni sider. Vedlegg 26: Risiko- og sårbarhetsanalyse. Statens vegvesen. Datert 28. oktober sider. Vedlegg 27: Risikovurderinger oppsummering. Statens vegvesen. Uten dato. 2 sider. Faglige grunnlagskokumenter: Vedlegg 28: Planprogram. Vedtatt februar sider. Vedlegg 29: Landskapsstudie. Norconsult. Datert 18. oktober sider. Vedlegg 30: Forprosjekt konstruksjoner. Reinertsen. Datert 27. oktober sider. Vedlegg 31: Forprosjekt hydrologi. Asplan Viak. Datert desember sider. Vedlegg 32: Ingeniørgeologi. Rapport bergskjæringer. Reinertsen. Datert 11. mars sider. Vedlegg 33: Mulighetsstudie for vilttiltak. Aslplan Viak. Datert 18. desember sider. Vedlegg 34: Faseplaner for anleggsgjennomføring. Asplan Viak. Datert juni sider. Grunnlagsdokumenter (fagnotater) for konsekvensutredning: Vedlegg 35: Kulturminner og kulturmiljø. Asplan Viak 1. desember sider. Vedlegg 36: Naturmiljø. Asplan Viak 1. desember sider. Vedlegg 37: Landbruk. Asplan Viak 1. desember sider. Vedlegg 38: Landskap og reiseopplevelse. Asplan Viak 1. desember sider. Vedlegg 39: Nærmiljø og friluftsliv. Asplan Viak 1. desember sider. Vedlegg 40: Lokale virkninger. Asplan Viak 1. desember sider. Vedlegg 41: Prissatte virkninger. Asplan Viak 1. desember sider.

3 Saksopplysninger 1. Innledende informasjon 1.1. Innledende saksopplysninger Sak: Første gangs behandling av forslag til reguleringsplan for E6 for strekningen Trondheim grense i Væretunnelen til Stjørdal grense i Helltunnelen, samt plan for tverrslagstunnel og riggområde i Muruvik. Formål: Legge til rette for å utvide E6 til 4-felts motorveg på hele strekningen. Forslagsstiller: Statens vegvesen Leseveiledning Da dette er en svært omfattende sak starter denne saken med en leseveiledning. Saken presenteres med mange enkeltpunkter, hvor hvert nummerert punkt i saksframlegget omtaler et tema eller et geografisk område. Rådmannen velger å presentere saken slik for å vise tydelig hvilke utfordringer kommunen og dens innbyggere står over for i en så stor sak. Mange av punktene har bare en kort tekst og ingen kommentarer fra rådmannen. Punktet er likevel med for at leserne skal få en samlet oversikt over hele anlegget. Hele denne saken må leses ut fra at det som blir omtalt i hvert enkelt av disse punktene i saksframlegget, har direkte betydning for det politiske vedtaket ved at rådmannens innstilling har følgende ordlyd: «ARESAM godkjenner at vegvesenets forslag til detaljreguleringsplan E6 Ranheim Værnes for delstrekningen mellom Trondheim grense og Stjørdal grense sendes til uttalelse og legges ut på offentlig høring, med de kommentarer rådmannen har gitt i de enkelte punktene i saksframlegget.» Rådmannens forslag til innspill til vegvesenet går fram av de ulike delkapitlene under kapittel 5, som beskriver og kommenterer planforslaget slik som vegvesenet nå har lagt det fram til politisk behandling. Kap. 2. gir en generell informasjon om vegvesenets arbeid med planforslaget. Kap. 3 gir en kort beskrivelse av innholdet i planprogrammet, som ble vedtatt som grunnlag for vegvesenets arbeid med disse reguleringsplanene. I tillegg har rådmannen her tatt med hva Malvik kommune vedtok i forbindelse med behandlingen av dette programmet. Kapittel 4 beskriver overordnede temaer som omhandler hele planstrekningen i Malvik kommune eller at temaet gjentas flere ganger innenfor planområdet, uten at rådmannen mener det er behov for å kommentere hvert enkelt geografisk sted. Hvert tema har fått sin overskrift med eget nr. med 2 siffer, for at det skal bli lett å finne fram i saksframlegget, når ulike temaer diskuteres. Kap. 5 gir en kort om tale av konsekvensutredningen. Kapittel 6.1 inneholder omtale av overordnede temaer og kap. 6.2 behandler de enkelte geografiske stedene på planstrekningen, med start i Væretunnelen og ender opp i Helltunnelen. På grunn av at det blir mange temaer å omtale i dette saksframlegget, vil enkelte av punktene bli relativt kort behandlet. Dette er temaer som rådmannen vurderer til ikke å ha noe store utfordringer eller problemer knyttet til Malvik kommune.

4 2. Planprosessen, nasjonal transportplan og utbyggingsstrategi Statens vegvesen har i brev datert 8. oktober 2015 oversendt forslaget til reguleringsplan for 4- felts E6 på strekningen Ranheim Værnes til politisk behandling. De tre berørte kommunene må sluttbehandle de delene av planen som faller innenfor den enkelte kommune. Det vil si at Malvik kommune skal sluttbehandle strekningen fra kommunegrensa mot Trondheim (inne i Væretunnelen) til kommunegrensa mot Stjørdal (inne i Helltunnelen). Det har gått kort tid i fra kommunen fikk den formelle oversendelsen til dette omfattende saksframlegget legges fram til politisk behandling, fordi det gjennom hele planprosessen har vært et nært samarbeid mellom vegvesenet og kommunen. For å kunne få 4-felts E6 fra Ranheim til Værnes vurdert tatt inn i Nasjonal transportplan (NTP) , må reguleringsplanene for strekningen være vedtatt i de respektive kommunene innen april Prosessen med arbeidet med Nasjonal Transportplan er at de ulike transportetatenes forslag må foreligge våren Forslagene vil bli vurdert i Stortingsmeldingen for NTP Arbeidet med Stortingsmeldingen skal starte våren Stortingsbehandlingen vil skje våren Hvis det ikke foreligger en endelig godkjent reguleringsplan i april 2016, kan det bety at prosjektet ikke rekker å bli vurdert tatt med i nasjonal transportplan KU-rapport Konsekvenser i anleggsfasen (Asplan Viak 2015) anbefaler en samtidig utbygging på hele vegstrekningen E6 Ranheim Værnes, med en samlet byggeperiode på 4 til 5 år. Konsekvensutredningen er presentert i planhefte 3. Anleggsarbeid for hver av tunnelene antas å ta mellom ett år og 18 måneder. Samordning av tunneldriving og rehabilitering av eksisterende tunneler med utbygging av vegstrekningene mellom tunnelene, har fordeler. Det er positivt for samfunnet rundt veganlegget at det blir reduserte belastninger med trafikk/transport, kortere tidsperiode med miljøbelastning for berørte beboere og et sammenhengende anleggsområde der logistikk knyttet til etablering og avvikling av rigg- og anleggsområder begrenses. Prosjektet har som mål at E6-trafikken i anleggsperioden skal gå mest mulig kontinuerlig gjennom anleggsområdet og ikke legges om til lokalvegnettet. Anleggsdriften skal gjennomføres med et minimum av omkjøring langs FV950. Det kan forventes at dagens praksis med nattestenging av tunnelene videreføres i anleggsperioden. Anleggsarbeidet kan imidlertid føre til lange køer i noen perioder når E6-trafikken stoppes. Da må vi forvente trafikklekkasje til lokalvegnettet. Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er det som har utløst behovet for å planlegge 4 felts motorveg. I henhold til EUs direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler av 2007, skal eksisterende tunneler med en trafikkmengde der Års Døgn Trafikken (ÅDT) overstiger kjøretøyer, ha to tunnelløp. For tunnelene på strekningen mellom Trondheim og Stjørdal nærmer nå trafikken seg en ÅDT på kjøretøyer. Bygging av nye tunnelløp, for alle tre tunnelene, med ca. 300 meter veg i dagen på begge sider, blir finansiert i sin helhet av statlige midler. Dette er tatt inn i mot slutten av Nasjonal Transportplan Resten av vegstrekningen mellom Reppekrysset og Værneskrysset må finansiere med «delvis bompengefinansiering» som det står i Nasjonal Transportplan

5 3. Generelt om vegvesenets arbeid med planforslaget Med utgangspunkt i planprogrammet, som Malvik kommunestyre behandlet i møte den 24. februar 2014, har vegvesenet arbeidet med forslaget til reguleringsplaner for fire felt E6 på strekningen Reppekrysset Værneskrysset. Både gjennom innholdet i planprogrammet og gjennom de møtene administrasjonen i Malvik kommune har hatt med representanter for Statens vegvesen, er rådmannens inntrykk at vegvesenet fra starten av planarbeidet lovte å ta mange hensyn og rette opp manglende miljøhensyn etter bygging av eksisterende vei. Deler av det kommunens representanter oppfattet som store og ganske klare signaler om ulike positive tiltak som skulle kunne gjennomføres, har gjennom prosessen blitt tatt ut av planforslagene eller ikke blitt tatt inn. Rådmannen antar at dette først og fremst har sin begrunnelse i store kostnader. Samtidig mener rådmannen at vegvesenet har vært positiv til innspill fra kommunen, for eksempel om å få bedre plass i kulvertene for lokalveger under E6, spesielt knyttet til spørsmålet om å få plass til fortau/separat gang- og sykkelveg ved siden av lokalvegene. Forslaget viser at flere steder blir kulverter erstattet med at E6 går i bru over lokalveger, som gir mer åpne og luftigere løsninger. Figur 1: Eksempel på kulvert som bygges om til to parallelle bruer. Med bakgrunn i at det videre saksframlegget omtaler svært mange enkelttemaer, er kommentarene fra Rådmannen skrevet inn fortløpende for hvert enkelt tema, i stedet for å samle alle kommentarene til slutt. 4. Planprogrammet Nedenfor er sentrale punkter i planprogrammet tatt med. For nærmere orientering viser rådmannen til planprogrammet som ligger på vegvesenets hjemmesider, sammen med de andre plandokumentene. Tunnelsikkerhetsforskriften krever blant annet at når gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) overstiger kjøretøyer, utløses et krav om doble tunnelløp, som er prioritert gjennom statlige midler via NTP I den samme transportplanen står det også at «dersom det blir lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering, vil vegstrekningene mellom tunnelene bli utvidet til firefelts veg for å sikre en gjennomgående standard med god framkommelighet.» Formål med planarbeidet Tre delstrekninger Som en del av prosjektet skal også de gamle tunnelene rehabiliteres. Alle bruer og kulverter i Malvik må bygges om, bortsett fra Stav Hotell. En til tre viltpassasjer over eller under E6 skal sikres som en del av reguleringsplanarbeidet, samt viltgjerder.

6 Omlegging av eksisterende lokal- og fylkesveger samt landbruksveger som krysser E6 og eller går parallelt med E6 er nødvendig for deler av strekningen. Masseoverskudd av både steinmasser (fjellsprenging) og andre løsmasser, som må behandles på ulike måter. I anleggsperioden vil det bli behov for store rigg- og deponiområder. Omkjøringsveger i anleggsperioden må dimensjoneres for den høye trafikkmengden som er på E6. Konsekvensutredning for hele planområdet skal utarbeides for å beskrive virkninger av vegutvidelsen som planlegges med tilhørende strategier for gjennomføring av vegbyggingen. Både E6, tilknyttede lokalveger og omkjøringsveger i anleggsfasen med tilhørende bebyggelse og arealbruk skal belyses i konsekvensutredningen. Strategier for utbygging av vegstrekningen og for massehåndtering er to sentrale fokusområder for konsekvensutredningen. Tverrfaglige utredninger, her nevnes spesielt formingsveileder fordi den «vil bidra til at utformingen forankres juridisk i kommunene, og at omfanget av kommunal byggesaksbehandling reduseres.» Formingsveilederen skal angi prinsipper for estetisk og funksjonell utførelse av ny veg med sideterreng. Prinsipper for utforming av konstruksjoner som tunnelportaler, bruer og større murer vil være et sentralt tema. Veilederen vil også omfatte tema som terrengbehandling, belysning, rekkverk, støyskjermer og prinsipper for fremtidig drift og vedlikehold. Malvik kommunes uttalelse til forslaget til planprogram: Vedtak i Kommunestyret februar 2014 Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 4-1 Planprogram godkjenner Malvik kommune forslaget til Planprogram for E6 Ranheim Værnes, med følgende tilleggspunkter: En grundig utredning om et permanent 4-armet kryss ved Reitan, med en vurdering av alternative tilknytninger til lokalvegene sør for E6, må bli en del av grunnlaget for reguleringsplanen Reppekrysset Reitankrysset. Statens vegvesen må som en viktig forutsetning for videre planlegging og utbygging legge til grunn at Malvik kommune har et folkehelseperspektiv til grunn for sin virksomhet. Dette betyr blant annet at det å legge gode rammer for økt aktivitet for alle grupper av befolkningen er viktig. Statens vegvesen må derfor ikke i anleggsperioden eller gjennom de ferdige anleggene redusere de kvaliteter som er bygd opp. Målet må være at etter at de nye anleggene er på plass, så har kvaliteten økt. Ny E6 trase, Væretunnelen Leistad vektstasjon legges i sin helhet sør for dagens E6. Nytt nordgående løp legges i tunell igjennom Leistadåsen. Argument: Jordvern Ny trase Homla Bru Helltunnelen legges sør for eksisterende trase med tunnel. Kryssløsning før tunnel. Argument: Bo- og livskvalitet for beboere i Sandmarka og jordvern. Sekundært ønskes tildekning av vei ved tunnelutløp. Som avbøtende tiltak for å skjerme Hommelvik sentrum i anleggsperioden og ved stenging av Stavsjøfjelltunnelen, skal Statens vegvesen vurdere å bygge planlagt avlastningsveg mellom Sveberg og Hommelvik. I tillegg hadde trafikksikkerhetsutvalget en uttalelse, hvor det ble lagt spesiell vekt på sikkerheten for myke trafikanter.

7 Det ble blant annet vist til at det selvsagt måtte være planfrie kryssinger for myke trafikanter på E6, «men i størst mulig grad også på ramper og tilkomstveger». I tillegg ble det vist til problematikken med planlagte og uforutsette stenginger av E6, med omkjøring via FV 950 (Malvikvegen). Det ble spesielt vist til problemer med uønsket trafikk i Dalabakkan og behovet for å få ferdigstilt den planlagte vegen Hommelvik Sveberg. Det er også pekt på mange tiltak på Malvikvegen som bør gjennomføres. (De samme tiltakene er gjentatt sammen med flere nye tiltak, i et brev fra kommunen til vegvesenet i forbindelse med både fire felt E6 og prosjektet med tunneloppgradering i år og neste år.) 5. Konsekvensutredningen Det er utarbeidet en konsekvensutredning med temahefter, følger som vedlegg til dette saksframlegget. Planforslaget er utarbeidet med dette dokumentet som et viktig grunnlag. Da rådmannen har valgt å lage en svært detaljert beskrivelse av de ulike oversiktstemaer og enkelttiltak i prosjektet, er det ikke laget noe sammendrag av konsekvensutredningen. 6. Omtale av planforslaget med rådmannens kommentarer 6.1. Overordnede temaer med rådmannens kommentarer Rekkefølgen i punktene nedenfor, hvor ulike overordnede temaer blir kommentert, er tilfeldig Vegvesenets prinsipper for utvidelse av E6 til fire felt Statens vegvesen har fått i oppdrag å lage reguleringsplan for E6 på strekningen Ranheim Værnes. Planen skal blant annet omfatte nødvendig areal for nye tunnelløp og bruer på strekningen, utvidelse av eksisterende veg til firefelts veg, utvidelse av kryss og midlertidige anleggsområder som er nødvendig for gjennomføring av veganlegget. Vegvesenet har presisert at oppdraget blant annet består i at dagens trasé skal gjenbrukes i størst mulig grad, det vil si at det skal søkes løsninger for å øke vegbredden uten at ny vegtrasé bygges. I hovedsak skal all utvidelse av traséen skje på landsida/sørsida av dagens E6. Rådmannens kommentarer: Rådmannen aksepterer det grunnlaget vegvesenet har for sitt arbeid med å utvikle reguleringsplanene for denne strekningen, og at det betyr at vegvesenet ikke aksepterer forslag til vesentlige omlegginger av E6-traseen Dyrket mark og jordvern Vegvesenet har som mål for prosjektet å omdisponere minst mulig landbruksareal til utbyggingsformål, gjennom å bygge opp nye områder som kan dyrkes opp som kompensasjon for dyrket mark som blir tatt til utbygging. Dyrket og dyrkbar mark vil bli brukt til riggområder, men det blir stilt krav gjennom planbestemmelsene til istandsettinga av de aktuelle arealene ved anleggsslutt. Under 11 Rekkefølgebestemmelser heter det i 11.3 Istandsetting av vegens sideterreng, midlertidige rigg- og anleggsområder blant annet: «Områdene skal tilbakeføres til det formålet som er vist på planen.» Rådmannens kommentarer: Rådmannen aksepterer at det til slutt viser seg at det er nedbygd litt mere jordbruksarealer enn det som blir opparbeidet som ny dyrket mark.

8 Når det gjelder tilbakeføring til jordbruksformål, er erfaringen fra tidligere anlegg at istandsettinga ikke bestandig har vært god. Det har i mange tilfeller tatt mange år før dyrket mark gir normal vekst. Det er derfor viktig at det i bakgrunnsdokumentene er beskrevet nærmere hva som skal gjøres for at gammel og ny dyrket mark skal få en tilbakeføring og oppbygging som tilfredsstiller de krav vi setter til dyrket mark i dag Naturmiljø generelle kommentarer Rådmannens kommentarer: Vegprosjektet er et pilotprosjekt for naturkompensasjon ut i fra naturmangfoldsloven. Å etablere nye kulverter (Høybybekken) og utbedre skader i eksisterende kulverter (Storelva) er å rette opp i «gamle synder» og gjøre vedlikeholdsarbeid. Kompensasjon blir det først når nye tap av naturtyper som følge av utvidelsen av E 6 blir kompensert. Prioritering av forebyggende tiltak som sedimentasjonsbasseng ved riggområder vil kunne forhindre nedslamming og behov for kompensasjon i form av tilførsel av ny gytegrus. Riktig dimensjonert og godt fungerende rensedammer for tunnelvaskevann og avrenning fra veg, vil forebygge behov for senere tiltak for å oppnå mål i vannforskriften om god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene Naturmiljø viltkryssing Vilt som krysser E6, spesielt elg, er en stor utfordring i Malvik. Derfor heter det i «Konsekvensutredning Rapport til offentlig høring» på side 70 under overskriftene «5.9.4 Naturmiljø. Driftsfasen»: «Følgende avbøtende tiltak vil kunne innarbeides i planen for å redusere negative konsekvenser for naturmiljø: Redusere barrierer for vilt åpen midtdeler/rekkverk og vilt over-/underganger. Etablering av viltgjerder og egnede kryssinger vil redusere risiko for viltpåkjørsler». Dette kommer i tillegg til teksten i planprogrammet, hvor det blir sagt at det en til tre viltpassasjer over eller under E6 skal sikres som en del av reguleringsplanarbeidet, samt viltgjerder. Gjennom reguleringsplanen planlegges det å bygge viltgjerder på begge sider av E6, på stort sett hele strekningen gjennom Malvik. Det planlegges én særskilt viltundergang på hele planstrekningen fra Reppe til Værnes. Den er vist på toppen ved Leistadåsen. Den planlegges bygd med to parallelle bruer for E6. Dette skal gi en lys og åpen løsning for viltet. Minste høyde i undergangen er 4,0 meter og skråningen i bakkant (på sørsiden av bruene) har en helning på 1:2 til 1:2,5 opp til skjæring med eksisterende terreng. (Opplysninger hentet fra side 24 i «Forprosjekt konstruksjoner delstrekning 1.») Midtsand driftsundergang, like vest for Stav Hotell, planlegges også for viltkryssing, ved at den utvides både i bredde (fra 4 til 6 meter) og i høyde (fra 4 til 4,2 meter), samt at det skal monteres lys. Undergangen er beregnet å få en lengde på 30,9 meter. Ut over dette bygges det ikke spesielle kryssingsanlegg for vilt på planstrekningen. Vuluvegen krysser under E6 like vest for Kinnsettjønna. Her planlegges det også to bruer i E6, som gir «en vesentlig mer åpen løsning. Tiltaket vil fungere som undergang for veg, samt være attraktiv som turundergang og gi mulighet for viltkryssing. Fri høyde under bruene blir 4,7 meter.» I forhold til småvilt beskrives det at viltgjerdet på begge sider bygges med maskestørrelse som er såpass store at mindre vilt kan passere. Rekkverk skal også bygges slik at mindre dyr som har kommet seg inn på E6, slipper gjennom.

9 Rådmannens kommentarer: For at elg som har kommet over på nordsiden av E6, skal ha en mulighet for å komme seg tilbake til sørsiden av E6 igjen, er det viktig at det er en slik plass på strekningen mellom Væretunnelen og Stavsjøfjelltunnelen. Etter rådmannens syn legges det ikke til rette for noen kryssingsmuligheter som er gode nok for elg på strekningen, ut over tunneltakene. Noe som vi får bekreftet gjennom følgende sitat fra side 56 i forslaget til Formingsveileder: «Kryssing av E6 for elg er forutsatt kun over tunneltakene.» Utforming av underganger under bruer og gjennom kulverter må skje i tråd med anbefalinger og retningslinjer i Håndbok 242 «Veger og dyreliv» for å sikre ønsket effekt av tiltakene utløst av hensyn til dyreliv. Vegetasjonssoner på begge sider av kulvert/undergang, åpenhetsindeks og naturlig underlag i sideareal der hvor viltet skal bevege seg, er avgjørende for å imøtekomme viltinteressene. Det stilles spørsmål til om den planlagte viltundergangen i Revdalen blir attraktiv for elg, da det er utfordringer i forhold til åpenhetsindeksen og lysåpningen mellom vegbanene, samt at den er bratt i bakkant. Minste høyde vil på grunn av snøfall kunne bli ytterligere redusert. Det antas at viltundergangen er kun egnet for mindre dyr som rådyr, rev, grevling osv.. Leistadåsbrua vil kanalisere ferdselen til folk som skal ut i marka, noe som gjør at det blir mindre forstyrrelser og bedre forhold i viltundergangen enn om vilt og friluftsinteressene kombineres i samme undergang. Undergangen ved Midtsand blir for lang og smal (kulvert). Anbefalt åpenhetsindeks i kulvert for hjortevilt er > 1,5 og driftsundergangen får ut i fra oppgitte mål en åpenhetsindeks på 0,81. Kombinert bruk reduserer ytterligere hensynet til viltinteressene. Brua ved Kinnsettjønna blir kanskje den som legger best til rette for viltkryssing, men her blir det asfalt i vegbanen og betong på fortau, som er lite attraktivt som underlag for å få elgen til å krysse under E6. Dersom skråningene(sidearealet) får tilstrekkelig høyde, et naturlig underlag og forbeholdes viltinteressene, vil dette arealet kunne fungere som trekk- og spredningskorridor. Formgiving av sidearealene må ta hensyn til naturlig vegetasjon og underlag dvs. jorddekke dersom de skal være tilpasset viltet. Illustrasjonsbildet i planbeskrivelsen (s 27) virker ikke å være utformet med tanke på vilthensyn. Sør for denne undergangen er det regulert til næringsformål. Det blir viktig å opprettholde en grønn korridor ut i marka fra denne undergangen. Rådmannen mener at det ikke legges godt nok til rette for at elg kan krysse E6. Selv om det bygges viltgjerder på hele strekningen i Malvik, vil elg komme seg over til nordsiden av E6 over tunnelene. Et sammenhengende viltgjerde gjennom kommunen uten regelmessige muligheter for sikker krysning for viltet, vil gi en stor barriereeffekt. Viltet vil fortsette å bruke naturlige trekkveier og foreta sesongmessige forflytninger i landskapet avhengig av snøforhold, beite og reproduksjon Hvis elgen ikke søker seg tilbake samme veien over tunnelene, kan den bli gående langs viltgjerdene og kunne komme inn på E6 i de store kryssområdene. Der kan den bli fanget mellom de to langsgående viltgjerdene, selv om gjerdet planlegges med porter slik at vilt som forviller seg inn på vegen, kan slippes ut. Med utgangspunkt i vedtaket i planprogrammet, om at det kan planlegges 1 til 3 anlegg for viltkryssing på strekningen, mener rådmannen at landbrukskulverten ved Midtsand gård kan utformes til å kunne fungere som adkomst til landbruksareal og viltundergang, tilpasset også for elg. Det forutsetter at det også her bygges to parallelle bruer i E6, i stedet for kulvert. De mindre viltartene vil kunne krysse E6 gjennom viltgjerde og rekkverk stort sett der de vil, ved at gjerder og rekkverk er tilpasset småvilt.

10 Naturmiljø vann Nye krav om å rense vannet fra veganlegget, om det kommer via regn ned på vegbanen eller for eksempel ved vask av tunnelene, betyr at det må bygges rensedammer, som kan fange opp alt vannet. Rensedammene skal samle opp partikler og forurensning (salt, PAH og annet) før vann fra vegbane og tunnelene når vassdragene. På strekningene mellom tunnelene vil veggrøftene derfor ofte få doble løp, slik at det ene løpet samler opp vannet fra terrenget ved siden av vegen, og fører dette til et bekkeløp uten rensing, mens vannet fra vegbanen går i det andre løpet og til rensedammene. Doble veggrøfter gjør altså at rensedammer ikke belastes med rent vann og dermed får større effekt. Renseeffekten avhenger imidlertid av jevnlig vedlikehold. Rensedammene vurderes sikret i forhold til folk og dyreliv. I konsekvensutredningen er det beskrevet at det under anleggsvirksomheten kan bli en del tilslamming av vassdragene, men det beskrives stort sett som middels negativt. I planbestemmelsene heter det under rekkefølgebestemmelsene 11.1 Anleggsperiode at «Nødvendige beskyttelsestiltak og avbøtende tiltak for å begrense ulemper ved tilstøtende arealer og bebyggelse skal være etablert før bygge- og anleggsarbeider kan igangsettes. Rensedam for vegvann må være i drift før vegen åpnes for alminnelig trafikk.» Rådmannens kommentarer: Behovet for doble veggrøfter vil for en del av strekningen bety at vegformålet også må utvides på sjøsiden av vegen, selv om selve vegbanen blir utvidet på landsida. Rådmannen mener kravet til rekkefølgebestemmelser i anleggsperioden må forsterkes. For å hindre uønsket avrenning til vassdragene fra riggområder og massedeponier (steinknusing/ massehåndtering) og områder hvor det skal gjennomføres sprengningsarbeider (tunnel og vegskjæring), må det tas inn bestemmelser om krav til fungerende renseanlegg (sedimenteringsbasseng) eller midlertidig tildekking av vassdrag (legge bekk i rør også i anleggsperioden). En terrengvoll uten sedimenteringsbasseng vil ikke forhindre tilslamming og partikkelforurensning av vassdraget. Avrenningen fra anleggsområdet finner sin egen vei til vassdraget dersom den ikke ledes via et sedimenteringsbasseng. Det er planlagt rensedammer flere steder på strekningen, noe som vil gi mindre avrenning til vassdragene enn dagens situasjon. Hvilken renseeffekt som forventes og for hvilke forurensningsstoffer går ikke fram av beskrivelsene av rensedammene. Partikkelbundet forurensning vil sedimentere dersom oppholdstiden er lang nok, men hva med stoffene som er oppløst? Er partikkelbundne stoffer hovedutfordringen? Er dammene tilstrekkelig store til å gi den oppholdstiden som er nødvendig for sedimentering? Det forventes at utslippsvannet fra rensedammene kontrolleres jevnlig ut i fra et overvåkningsprogram, slik at tilførselen til vassdragene langs E6 ikke medfører at økologisk eller kjemisk tilstand påvirkes negativt. Filtrering av utslippsvannet gjennom grunn/vegetasjon vil gi ytterligere renseeffekt før utslipp i vassdragene. Tømmefrekvensen for rensedammene bør være årlig inntil erfaring med tilføring av slam tilsier at tømmingen kan skje sjeldnere. I beskrivelsen av prinsippskisse for rensedam framgår det at rensedammene også skal fordrøye vann fra E6. Utvidelsen av E6 og nye tunnelløp øker arealet med tette flater. Tette flater gir mindre infiltrasjon i grunn og raskere avrenning til vassdragene. Klimatilpasning tilsier at alle prosjekt bør kompensere for redusert fordrøyningskapasitet. Hvilken fordrøyningseffekt forventes det fra rensedammene? Kompenserer dette for økt avrenning til bekkene langs E6, som er typiske flombekker hvor erosjonsrisikoen øker jo nærmere utløpet til sjø bekken kommer. Tilstrekkelige vegetasjonssoner (min. 10 m) langs vassdrag ivaretas så langt det er mulig av hensyn til renseeffekt, erosjon og biologisk mangfold, eventuelt må de reetableres så snart arbeidet er ferdigstilt.

11 Naturmiljø fisk Biologisk kartlegging av de områdene som berøres av anleggsområdene, er en del av de utredningene vegvesenet har gjort som en del av dette prosjektet. Gjennom kravene i naturmangfoldsloven og vanndirektivet skal en utbygger som har laget et hinder for f.eks. fiskeoppgang, vurdere mulighetene for å rette opp de skadene som er gjort. Vegvesenets planer viser at de vil utbedre flere tidligere etablerte vandringshinder for fisk og vannlevende organismer, som tidligere er skapt av E6-anlegget. I Vikhammerelva vil den skadde kulverten under E6 bli bygd om, slik at fisk skal kunne gå gjennom den. Eksisterende kulvert under Høybybekken er ca. 85 meter lang og har et generelt tverrsnitt på 1,3 meter i bredde og 1,8 meter i høyde. Da kulverten er for liten til å ta imot 200-årsflommen, foreslår vegvesenet å bygge en overløpsledning for å øke kapasiteten. Rådmannens kommentarer: Rådmannen er positiv til at kulverten i Storelva bygges om slik at det legges til rette for at fisk kan komme seg opp til oversiden av E6. Tiltaket er et viktig bidrag i forhold til sjøørreten og samtidig et signal om vilje til å prioritere og jobbe videre med å utbedre vandringshindrende kulverter lenger nede i Storelva/Vikhammerelva. Rådmannen finner ikke at det er planlagt tilsvarende tiltak i Høybybekken, slik at spesielt sjøørreten skal kunne komme igjennom kulverten under E6 og utnytte tidligere gyteområde ovenfor E 6 slik at anadrom strekning øker. Det ble fanget sjøørret ovenfor E6 før denne ble bygd, så kulverten er i dag det absolutte vandringshinderet, ikke berget nedstrøms kulverten.. Rådmannen mener at det også for kulverten for Høybybekken under E6 må gjøres tiltak for at fisk kan komme seg gjennom til oversiden av E6. Det er behov for å etablere mindre dammer før og etter kulverten samt terskler inne i kulverten som sikrer vannspeil og vannhastighet som gjør fiskevandring mulig. Som et ledd i arbeidet med E6 prosjektet må vegvesenet gjennomføre før- og etterundersøkelser av tetthet av ungfisk og bunnsubstrat i influensområdet til Storelva, Sagelva, Homla og Høybybekken Naturmiljø vegetasjon og uønskede arter I 11.2 i forslaget til planbestemmelser har vegvesenet tatt inn en bestemmelse om krav til kartlegging av fremmede, skadelige arter og at massene skal behandles som forurenset avfall. Rådmannens kommentarer: For å kunne bekjempe uønskede fremmede arter må tiltak gjennomføres gjentatte ganger over lengre tid. Likevel vil frøbanken i jorda kunne medføre spredning av artene. Masser fra områder hvor fremmede arter er påvist må håndteres med tanke på å unngå spredning Naturmiljø Flom I 3.4 om «Overvann og flom» i planbestemmelsene er det tatt inn et krav om at alle bekkeløp og bekkegjennomføringer skal dimensjoneres for vannføringer tilsvarende 200 års flom. Rådmannens kommentarer: Dimensjonering av kulverter for 200 års flom må ta høyde for fiskevandringstiltak i kulverten. Det må vurderes om «bypass-løp» for kulverter også kan utformes med tanke på fiskevandring. Det listes opp 12 bekker som krysses av E 6, men gjøres ikke noen vurderinger av om utvidelse av E 6 og nye tunnelløp medfører økt og raskere vanntilførsel til bekkene som igjen har innvirkning på bl.a. erosjonsrisiko. Revdalsbekken har allerede utfordringer med å håndtere vannmengdene som kommer, og bl.a. Høybybekken er kjent som en typisk flombekk.

12 Naturmiljø Forurensing Rådmannens kommentarer: De seks kartlagte lokalitetene med forurenset grunn må registreres i databasen for grunnforurensning. Anleggsveg til rensedam under Homla bru kan komme i berøring med tidligere kommunal avfallsplass. Erfaringer fra lokale pukkverk tilsier at avbøtende tiltak mot støv er spesielt viktig i forbindelse med knusing av stein. Sprengte steinmasser vil kunne gi store tilførsler av næringsstoffet nitrogen til vassdrag, og løsninger for å redusere nitrogenutslipp må vurderes Utformingen av hovedkryssene langs E6 Planene fra vegvesenet viser at alle kryssene i prinsippet blir like, med to rundkjøringer på lokalvegen, en på hver side, og kryssing for lokalvegen enten over (Leistadkrysset og Svebergkrysset) eller under E6 (Reitankrysset og Hommelvikkrysset). I den grad vi skal kalle vegen over E6 i Stav Hotell for et vegkryss, så vil dette krysset ikke bli bygd om med to rundkjøringer. Kravene til av- og påkjøringsrampene er strengere i dag enn de var for 25 år siden. Konsekvensene av dette blir at alle ramper blir bygd lenger enn dagens ramper. Hvert enkelt kryss omtales nærmere nedenfor Trafikksikkerhet Bedre sikkerhet i og ved tunnelene er en av hovedhensiktene med hele dette prosjektet, med bakgrunn i EUs direktiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler. Planen legger til rette for en trafikksikker, sammenhengende firefelts veg med doble tunneler. Gang- og sykkeltrafikken ivaretas gjennom at det avsettes områder til egne gang- og sykkelfelt. I forslaget er flere av under- og overgangene vist med fortau eller separat gang- og sykkelveg, selv om dagens krysningspunkt ikke har egne gangbaner. Dette gjelder også kryssene med planlagte nye rundkjøringer, som for eksempel Leistadkrysset, Svebergkrysset og Hommelvikkrysset. Alle tunnelene bygges med rømningsveger mellom de parallelle løpene. Avstanden mellom hvert tverrslag (rømningsveg) skal være maksimum 500 meter. Når det gjelder sikkerheten knyttet til fotgjengere i de planlagte rundkjøringene, har vegvesenet lagt fram et notat om registrerte ulykker i tilknytning til fotgjengerfelt på ramper på Østlandet. Konklusjonen her er at de stedene hvor det har vært ulykker, stort sett har mange fotgjengere og mye trafikk på rampen, i forhold til den trafikken som vil bli, for eksempel ved Svebergkrysset. Rådmannens kommentarer: Planleggingen av dette veiprosjektet skal ha et tidsperspektiv på minst 20 år fram i tid. Rådmannen tror at fram mot 2040 vil planfrie kryssingsmuligheter for gående og syklende bli enda viktigere og mer naturlig enn det er i dag. Det er derfor en dårlig løsning vegvesenet viser da fotgjengere/syklende i rundkjøringene må krysse av- og påkjøringsramper til E6 i plan. Fartsnivået inn mot gangfelt før rundkjøringer vil være høyt, da bilene kommer fra motorveg med fartsgrense 90 km/t og kanskje har et enda høyere fartsnivå. Iht. vegvesenet sin håndbok «V127 Gangfelt-kriterier» vil fartsnivået være avhengig av hvordan rundkjøringen er utformet, det vil si hvor stor den er og hvor god avbøyning den har. For å oppnå nødvendig kapasitet i rundkjøringene, er de utformet med stor diameter og gode avbøyninger, noe som sammen med stor fart fra E6 vil medføre et relativt høyt fartsnivå inn i rundkjøringene.

13 Rådmannen mener gangfelt i plan med de viste kryssløsninger ikke gir akseptabel trafikksikkerhet. Noe annet er gangfelt ved rundkjøringer i byer og tettsteder hvor man har et betydelig lavere fartsnivå inn mot gangfeltet. De planer som er framlagt, viser løsninger for myke trafikanter som man bygde etter for om lag 20 år siden. Rådmannen forventet nå en plan med sikrere løsninger, som kan gi en framtidsrettet og forbedret trafikksikkerhet for gående og syklende. Planløsningen for E6 må også ivareta en god adkomst til friluftsområdene på sørsiden av E6. Det vil da blant annet si gode krysningspunkt, slik at det blir naturlig å gå og sykle fra boområdene på nordsiden, framfor å ta bilen. I et folkehelseperspektiv er dette viktig. Slik planen er presentert virker det utrygt å la åringer og yngre krysse E6 alene. For Svebergkrysset er dagens situasjon, hvor fortau krysser ramper i samme plan, meldt inn som et trafikksikkerhetsproblem fra Sveberg skole, Sveberg barnehage og Sveberg velforening. Sveberg skole og Sveberg barnehage bruker i stor utstrekning områdene på sørsiden av E6 både i undervisningstiden og til utstrakt bruk ved aktiviteter og turer til f.eks. Stavsjøen. Ny E6 må planlegges slik at det over tid kan og bygges planfrie kryssinger for myke trafikanter Gangtraseer, folkehelse og friluftsliv Som en del av Malvik kommunes behandling av forslaget til planprogram for E6 prosjektet, fattet kommunestyret blant annet følgende vedtak: «Statens vegvesen må som en viktig forutsetning for videre planlegging og utbygging legge til grunn at Malvik kommune har et folkehelseperspektiv til grunn for sin virksomhet. Dette betyr blant annet at det å legge gode rammer for økt aktivitet for alle grupper av befolkningen er viktig. Statens vegvesen må derfor ikke i anleggsperioden eller gjennom de ferdige anleggene redusere de kvaliteter som er bygd opp. Målet må være at etter at de nye anleggene er på plass, så har kvaliteten økt.» Rådmannens kommentarer: I forhold til ordlyden i kommunestyrets vedtak ovenfor, er hva som ligger i ordet «kvalitet» i denne sammenhengen sentralt. Knyttet opp til «folkehelseperspektivet» og «aktivitet for alle grupper» blir «tilgjengelighet» og «E6 som en barriere» sentrale kvalitetsbegrep. Malvik kommune har i kommuneplanens arealdel (kap. 8.10) definert 8 nærturområder. Spesielt kommer 3 av disse områdene (Leistadåsen, Stavsjøen/Vassåsen og Høybydalen) direkte i berøring med E6, ved at nærturområdet er på den ene siden av E6 og de fleste innbyggerne bor på andre siden. Det er derfor viktig, både i utbyggingsperioden og for ettertiden, å sikre gode adkomster og kryssingsmuligheter. Tilrettelegging for turdrag og snarveger blir derfor viktig. Vegvesenet har beholdt de eksisterende kryssingspunktene, og for flere steder gitt dem en bedre utforming for å kunne krysse E6. Enkelte punkter vil bli kommentert under beskrivelsen av de enkelte stedene, som f.eks. turvegundergangen ovenfor Grønberg Generelt om riggområder og anleggsveger For å være sikre på at det blir mange og store nok rigg- og andre anleggsområder, har vegvesenet lagt inn i planene større arealer enn det de regner med å benytte i løpet av anleggsperioden. Gjennom presentasjonen av det endelige planforslaget, har de beskrevet hvert enkelt område (se enkeltområdene nedenfor). På plankartene er det vist to områdetyper med betegnelsen R for riggområde og M for massedeponiområder. I tillegg er store områder mellom vegformålet og plangrensa vist som landbruksformål LL, men med en skravur som i tegnforklaringa er vist som «Anleggsbelte».

14 Dette er områder hvor «mye av arbeidet med vegens sideterreng og anleggsveger vil forgå fra. Innenfor anleggsbeltet vil det være midlertidige veger for både E6- og anleggstrafikk.» (Sitat fra side 45 i planbeskrivelsen.) Krav om istandsetting av dyrket mark, etter at den har vært brukt som riggområde og anleggsveg, er omtalt under dyrket mark ovenfor. Rådmannens kommentarer: Det er planlagt riggområder flere steder på strekningen som blir nærmere beskrevet senere i dette saksframlegget. Som beskrevet under rensedammer, mener rådmannen at det må stilles et mer konkret krav om rensing av vannet som kommer fra anleggsområdene, enn det som er tatt inn i vegvesenets forslag til rekkefølgebestemmelser, 11.1 Anleggsperiode Overskudd av løsmasser og oppretting av massedeponier Som en del av planarbeidet er det gjort masseberegninger for løsmassene innenfor prosjektet. Med grunnlag i dette viser planen nødvendige massedeponier. I selve veganlegget kan overskuddsmasser fra veganlegget brukes til vegunderbygging, fyllinger og støyvoller. Videre kan overskuddsmasser brukes til oppbygging av riggområder. Mindre produktive jordbruksarealer kan utfylles med løsmasser, med tanke på å etablere ny dyrket mark. Rådmannens kommentarer: Hvis det opparbeides rene massedeponier for å kunne opparbeide ny dyrket mark, uten mellombruk som for eksempel til riggområde, må disse sikres mot avrenning av slam og lignende til vassdrag. I 11 Rekkefølgebestemmelser må det etter første setning i 11.1 Anleggsperiode, tas inn følgende setning: «Dette innbefatter også anlegg som rene massedeponier eller massedeponier som skal bli dyrket mark.» Rådmannen her også kommentert dette temaet under kapitlet om «Naturmiljø vann» ovenfor Bruk av overskudd av sprengstein Overskuddet av sprengstein fra anlegget ser ut for å være så etterspurt at det ikke vil bli behov for varige deponier av denne typen overskuddsmasser. Under forutsetning av at hele vegtraseen blir bygd som ett sammenhengende anlegg, er tanken å bruke masser fra Væretunnelen og Stavsjøfjelltunnelen i nytt vegareal. I tillegg skal deler av massene fra Stavsjøfjelltunnelen brukes i den planlagte kommunale vegen fra Hommelvik til Sveberg. Fjellmassene fra Helltunnelen er først og fremst tenkt brukt til å bygge et nytt naturområde ved Munkholmen og til flyplassen på Værnes. Rådmannens kommentarer: Rådmannen mener at Malvik kommune må ha et fortrinn til overskudd av sprengstein fra strekningen gjennom kommunen. Malvik kommune har signalisert til vegvesenet at kommunen har behov for sprengstein til ulike anlegg og er positiv til signalene fra vegvesenet om å bruke overskuddsmasser i vegen mellom Hommelvik og Sveberg. I Muruvik er det en godkjent reguleringsplan for utfylling i bukta, for å utvide havnearealet. Vegvesenet planlegger å drive anlegget med Helltunnelen via et tverrslag fra Muruvik og med tilhørende hovedrigg i Muruvik. Med dette som utgangspunkt mener Rådmannen det vil være naturlig å bruke deler av fjellmassene fra tunneldrifta til utfylling i Muruvikbukta.

15 Støy Beregning av støyforholdene langs E6 og vurdering av nødvendige skjermingstiltak, er en viktig del av vegvesenets arbeid med disse planene. Beregningene forholder seg til de forskrifter som eksisterer i dag, som er strengere enn det kravene var da vegen ble bygd for ca. 25 år siden. På grunn av at det nå gjøres endringer i veganlegget må de nye støyforskriftene tilfredsstilles. I Malvik er det ca. 150 boliger som skal vurderes for støytiltak i byggeplanperioden. Vegvesenets konklusjon er at på strekningen fra Væretunnelen til området ved Stav Hotell viser støyutredningene at skjerm langs E6 gir relativ liten støyreduksjon for de få boligene som blir berørt. Ut fra nytte-/kostnadsbetraktninger blir konklusjonen at lokale tiltak som skjerming av uteplass og/eller fasadetiltak må gjennomføres der grenseverdiene overskrides. På strekningen fra Kinnsettjønna ved Sveberg til Helltunnelen anbefales det nesten sammenhengende støytiltak langs E6. I tillegg må lokale støytiltak for en del boliger nærmere utredes i byggeplanene. Støyskjerming langs E6 vil i utgangspunktet være støyvoller som bygges med så slake skråninger mot dyrket mark, at jorda her kan driftes tett inntil støyvollen. Reguleringsplanen åpner for at det gjennomføres støyskjermingstiltak med tre meters høyde langs E6. Ved tunnelportalene er det åpnet for at ekstra støytiltak kan gjennomføres med blant annet muligheter for å oppføre skjermingstiltak i fem meters høyde. Lokale vindforhold kan føre til at støyulempene tidvis kan oppleves som større for beboere inntil E6 og ved boligfelt med større avstand til E6, enn det som framgår av støysoner på støysonekartene. Slike lokalklimatiske forhold kan det ikke tas hensyn til i vegprosjektet. Rådmannens kommentarer: Mange som bor langs E6 gjennom Malvik, blir sjenert av støyen, selv om støynivået på de aktuelle stedene er lavere enn det de formelle støyforskriftene sier. Både PBL og Folkehelseloven fremholder utjevning av sosiale ulikheter i helse som et mål for alle planer. I det ligger f.eks. at støyutsatte ikke må få forverret sine betingelser som følge av en ny plan. Tvert om bør planen søke å bedre livskvaliteten til de som er støyutsatte, ved å redusere støypåvirkningen og/eller ved kompenserende tiltak på andre områder som kan bedre den totale livskvaliteten. Strengere krav til støyskjerming og eventuelt behov for mer areal for å forbedre støyskjermingen, kan for enkelte strekninger bety at vegformålet også må utvides på sjøsiden av vegen, selv om selve vegbanen blir utvidet på landsida Reguleringsplanene i tre plan Plan- og bygningsloven krever nå at alle høydenivåer i en plan skal vises på plankartet. Det betyr at en bru over en veg må vises for begge nivåer, altså et plankart som viser bakkenivået og et annet nivå som viser bruplanet. I praksis tas det ene nivået som et lite bilde på det plankartet som viser en lengre strekning. Det samme vil gjelde for en tunnel hvor tunnelnivået og terrenget oppå tunnelen vises på egne opptegninger. Inne i fjellet er det regulert en sikkerhetssone på15 meter rundt tunnelene. Der hvor overdekningen er mer enn 15 meter er området oppe på fjellet vist uten noe formål. Der gjelder de formålene som er vist i andre planer (kommuneplan/reguleringsplan).

16 Anleggstida og behov for omkjøring på det øvrige vegnettet, med risiko for ulykker på omkjøringsvegene Vegvesenet legger opp til at prosjektet skal kunne gjennomføres uten behov for omkjøring på lokalvegnettet. Anlegget skal gjennomføres på samme måte som veganlegget langs Mjøsa, hvor det bare er stopp på E6 i forhåndsvarslede 20 minutters perioder i forbindelse med sprengingene. Selv om anlegget skal gjennomføres uten lange stopp på E6, kan det noen ganger skje ting som kan føre til større trafikklekkasje til lokalvegnettet. I den forbindelse har vegvesenet nevnt tre tiltak på Malvikvegen for å redusere risiko for ulykker. I Trafikksikkerhetstiltak reguleringsplanbestemmelsene heter det: «Trafikksikkerhetstiltak skal gjennomføres på følgende steder før anleggsarbeidene ved E6 starter opp: «Fv 950 Saxe Viks veg oppgradering av undergang. Fv 950 Vikammerkrysset ved Malvik v.g skole - gang og sykkelveg ca. 150 m. Fv 950 Storsandkrysset - nødvendige tiltak for bedre fremkommelighet i krysset under anleggsperioden.» Rådmannens kommentarer: Det er usikkert om dette er de eneste tre punktene i Malvik, hvor det kan være nødvendig å gjennomføre tiltak på lokalkvegnettet for å redusere risikoen for ulykker ved omkjøringsvegene. Kommunen bør gjennom behandlingen av denne reguleringsplan peke på behovet for en gjennomgang av lokalvegnettet før anleggsstart. Det er behov for en gjennomgang med tanke på å finne områder hvor det kan være behov for tiltak for å redusere risikoen for ulykker ved omkjøring fra E6. Aktuelle områder kan være busslommen og gangfeltet på toppen av Hommelvikhøgda og kryssinga av Malvikvegen ved jernbaneundergangen ved Djupvasskaia. Rådmannen foreslår derfor et tillegg til den nevnte Trafikksikkerhetstiltak: «Før anleggsstart, i forbindelse med behandling av byggemelding, skal vegvesenet og Malvik kommune ha en gjennomgang av behovet for trafikksikkerhetstiltak langs lokalvegnettet for å redusere risikoen for ulykker ved omkjøringsvegene.» Mulighet for toveis trafikk i ett tunnelløp. Ved lengre stopp på E6, på grunn av ulykker, vedlikeholdsarbeid og lignende skal fortsatt lokalvegnettet brukes ved omkjøring. Det legges i utgangspunktet ikke opp til at de framtidige tunnelløpene (både de nye og de rehabiliterte gamle) skal brukes for toveis trafikk. Det vil i praksis si at hvis et løp blir stengt, vil all trafikk i den retningen også i framtida bli sendt ned på Malvikvegen. Med fire felt på hele strekningen vil det i praksis være svært sjelden at begge retninger blir helt stengt samtidig, slik at kjøretøyer i begge retninger må bli sendt ned på Malvikvegen Kommunen har tatt opp dette spørsmålet med vegvesenet, blant annet i en formell uttalelse, og til dette har vegvesenet følgende kommentar: «Innspillet tas til etterretning. I reguleringsplanen reguleres arealer for tunneler med tilhørende infrastruktur. Det er avsatt tilstrekkelig trafikkareal til at trafikk kan ledes fra en kjøreretning til den andre dersom dette ønskes etter at E6 er utvidet.» Rådmannens kommentarer: Rådmannen aksepterer vegvesenets utsagn om at reguleringsplanen ikke er til hinder for en løsning med toveis trafikk i tunnelløpene.