Risikobilde etter tiltak Forbedring Tiltak kan iverksettes. HMS i anleggsfasen

Transkript

1 Produsert av Statens vegvesen, region midt Prosjektgruppe E6 Ranheim Værnes Dato: RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE FOR PLANPROSJEKTET E6 RANHEIM VÆRNES Naturrisiko Hendelse/Situasjon Aktuelt Risiko før Steinsprangfare, fjellfkred og is (driftsfase) Skred (anleggsfase) Fareområder fra skrednett. Alle tunneler og bergskjæringer Alle skjæringer langs E6 samt tunneler Risikobilde etter Forbedring Tiltak kan iverksettes. HMS i anleggsfasen Tiltak i planforslaget Fjellsikring av tunneler, portaler og bergskjæringer. Gjennomføring av sprengningsarbeider med små salver, suksessiv sikring. Stans av trafikk på E6.Tekniske kontroller. Vurdere sikring av eksisterende tunneler før anleggsstart. Dokumentasjon Ingeniørgeologi, Rapport bergskjæringer, Væretunnelen, Stavsjølfjelltunnel og Helltunnelen, (Reinertsen, september 2015) Løsmasseskred Kvikkleire Ikke økt skredfare Geotekniske stabiliserende etter anbefalinger i prosjekteringsrapport. Geoteknisk prosjekteringsrapporter og vurdering av områdestabilitet. Reinertsen august og oktober

2 Hendelse/Situasjon Aktuelt Risiko før Risikobilde etter Tiltak i planforslaget Dokumentasjon Terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? Fjellskjæringer langs E6. Tunnelenes påhuggsområder. Ikke økt skredfare Sikringsgjerde/viltgjerder over tunnelportaler og fjellskjæringer der dette er nødvendig Teknisk plan, Asplan Viak, september 2015 Flom Kryssende vassdrag, Forbedring elva, Sagelva og Sollielva bygges med bypass overløp. Alle kulverter dimensjoneres for 200- årsflom og økt nedbørsmengde. Forprosjekt hydrologi, Asplan Viak, desember 2014 Flom på Hellstranda fra Stjørdalselva oppstrøms for Sandfærhusbrua flomsikres ikke av vegprosjektet. Oversvømmelse /stormflo Hellstranda og Stjørdalselva. Isgang Stjørdalselva. Forbedring ved fysiske Hellstranda; 650 meter med flomvoll, 4,5 meter over havnivå. Flom på Hellstranda fra Stjørdal uendret. Vindutsatt Nei Gjeldende lover, forskrifter og Nedbørutsatt Nei retningslinjer for veg legges til grunn for prosjektering og bygging. Havnivå Hellstranda, fagnotat. Asplan viak, desember 2014 Offentlige databaser 2

3 Sårbare naturområder, verdifulle landbruksområder og kulturmiljøer Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risiko før Risikobilde etter Tiltak i planforslaget Dokumentasjon Sårbar flora Naturtypelokaliteter med verdi C til A. Uendret. Potensiale for Unngå inngrep ved at områder reguleres som naturområder eller med hensynssone for naturmiljø. Naturkompensasjon ved Hellstranda og Værneskrysset. Mulig naturkompensasjon ved Munkholmen laguna. Lokalitetsbeskrivelse av naturområder (Asplan Viak ) Konsekvenser av riggområder og vurdering etter Naturmangfoldsloven,( Asplan Viak Vannstand over tunneler overvåkes i byggeperioden. Fremmede skadelige arter bekjempes. Vassdrag med sårbar fisk Anadrome vassdrag Homla og Stjørdalselva. Fiskeførende vassdrag elva og Høyby. Kryssende vassdrag i kulvert. elva og Høybybekken: Miljø ved inn- og utløp av kulverter samt terskler i kulvert. Gytegrus tilføres elvene og ny kantskog beplantes der denne mangler i dag. Sollielva omlegging for bedre terrengtilpasning er vurdert. Homla og Stjørdalselva,- Tidsmessige restriksjoner for anleggsperiode. Reppebekken, Værebekken og Sagelva. Unngå berøring av naturverdier over eller ved inn/ utløpet av kulvert. Drøftingsnotat rensing av overvann, Asplan Viak, oktober 2014 Vurdering av NML i vassdrag Sweco, juni 2015 Notat bekkeåpning (Statens vegvesen ) 3

4 Vilt Være, Leistadåsen, Reitan, Stav, Kinnset, Stavsjøfjelltunnel og Helltunnel Økt barriere med viltgjerder Være. Flaggermusvoll Sammenhengende viltgjerde på begge sider av E6 med unntak av tunneler, kryss og underganger. Mulighetsstudie for vilt på E6 Ranheim-Værnes, Asplan Viak Redusert risiko for påkjørsel ved viltpassasjer over E6 Viltpassasje under E6- bru ved Refset- Være, Revdalen på Leistadåsen. Mulig passasje for vilt ved Reitan og Vuluvegen på Kinnset. Kulverten ved Midtsandbekken tilpasses viltpassasjer. Stavsjøfjellet: Rovfugl hensyntas i anleggsperiode. Verneområder Homla, skogvern Økt aktivitet ved verneområde Naturressurser - Landbruksarealer med regional og nasjonal verdi Dyrkamark med høy kvalitet langs E6 omfatter arealer på ca11 km av planstrekningen på 24 km. Varig beslag av dyrkamark. Potensiale for nye landbruksarealer Bredere E6 gir økt barreiere Prinsipper fra rigg- og marksikringsplanen skal følges. Eventuelle verdifulle trær sikres i anleggsperioden. Riggområder er i så stor grad som mulig lagt på skog- og myrområder. Massedeponi skal legge til rette for bakkeplanering med sikte på å oppnå fremtidige landbruksarealer. Håndtering av jordmasser etter tilstandsklassene for forurensning 1-4. Rensing av vegvann fra E6. Rigg- og marksikringsplan, Sweco, august 2015 KU-rapport Massehåndtering, Asplan Viak KU Fagnotat Landbruk, Asplan Viak Rapport etter utførte undersøkelser, deltema forurenset grunn, Asplan Viak

5 Driftsveger for landbruket får økt standard ved Være, Leistadåsen og Midtsandbekken. Driftsenheter skal kunne opprettholde produksjon under anleggsperioden. Eiendomsstruktur i hovedsak opprettholdt etter at eiendomsforretninger er avsluttet. Automatisk fredete kulturminner Hommelvikkrysset ved Karlslyst Vegmiljø Gevingåsen. Kulturmiljøer i nærhet av E6 Ett kulturminne graves ut. E6 Hommelvikkrysset ved Karlslyst: Utgraving av registrert kulturminne ved påkjøringsramper. Hensynssone rundt kulturminne ved E6 veg fra Hommelvik til kryss. Høringsuttalelse fra Sør Trøndelag fylkeskommune, juli Nyere tids kulturminne/-miljø / kulturlandskap Kulturmiljøer i nærhet av E6. Helhetlige kulturlandskap Noe økt barrierevirkning. E6 utvides ved dagens plassering. Formingsveileder, Asplan Viak, september 2015 Parker og friluftsområder Hattkaillåsen, Leistadåsen, Stavsjøfjell, Høybydalen, Homla, Gevingåsen og Hellstranda. Vuluvegen ved Reitan oppgraderes med gang- og sykkelveg på kjørebru. Vuluegen ved Kinnset nedklassifiseres til gang- og sykkelveg. Grønberg turundergang oppgraderes til gang- og sykkelbru. Formingsveileder, Asplan Viak, september 2015 Hellstranda. Ny tursti og større friområde ved Hellstranda Tursti langs Homla oppgraderes til universell utforming. Brøytes til området under Hommelvikbrua. 5

6 Teknisk og sosial infrastruktur Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risiko før Risikobilde etter Tiltak i planforslaget Dokumentasjon Veg, bru, avkjørsel Hele vegstrekningen. Veg i henhold til standard Enhetlig vegstandard. Alle kryss på strekningen med lik utforming. Tunneler med felles portalsområde. Eksisterende tunneler rehabiliteres. Risikovurderinger etter Hazidsamlinger. Asplan Viak, juni Svebergkrysset utvides fra tre til fire kjørefelter samt flere avkjøringer fra krysset enn i dag. TS revisjoner, Rambøll januar 2015 og september Ulykke i tunnel Brann, lekkasje av farlig gods, rømningsveger Væretunnelen, Stavsjøfjelltunnelen og Helltunnelen Ny tunnel skal oppføres med brannvann i tunnelen. Renseanlegg for tunnelvann vil effektivt kunne samle opp flytende utslipp/ lekkasjer. Anleggsperiode for tunnel. Spesiell oppmerksomhet på at rømningvegene fra tunnelene og mellom tunnelene opprettholdes. Havn, kaianlegg og farleder Muruvik havn Potensial for samarbeid med grunneier, næringsforeni nger og kommune Anleggs ved adkomstveg og havneområde kan føre til oppgradering av dagens tekniske anlegg ved kaiområdet. Notat innspill til planarbeidet, Statens vegvesen juli september 2015) Transport i regionen Jernbanestasjon, Avinors flyplass, bussholdeplasser. Dagens situasjon Pålitelighet bedres ved doble tunneler, parallelle bruer og sammenhengende firefeltsveg. Konsekvensutredning (KU), Asplan Viak og vegvesenet, september

7 har døgn med omkjøring i året. Kryss på E6 med høy standard og god kapasitet for trafikkøkning i vegnettet inn til E6. Nye kollektivarealer muliggjør et bedre og bredere kollektivtilbud. Transport i regionen i anleggsfasen Fremkommelighet redusert på E6 med omkjøringsveg. Nød- og nyttekjøretøyer samt kollektivtransport får prioritert fremkommelighet i anleggsfasen. KU, strategier for anleggsgjennomføring, Asplan, Viak, juni 2015 Jernbane (anleggsperiode) Kraftforsyning (Anleggsperiode) Reisetiden på strekningen E6 Ranheim Værnes øker. Gevingåsen jernbanetunnel Elektriske anlegg langs E6 og i tunneler. Ingen endring Noe Kollektivanlegg og kollektivtilbud utvides før anleggsstart. Informasjon om transporttilbud til beboere på vegstrekningen og brukere av E.6 RAMS- analyse for anleggsperiode. Tunneltverrslag Muruvika har en plassering som muliggjør bruk av tunnelen ved driving av ny jernbanetunnel. Tunneler oppføres med moderne teknisk anlegg. Notat innspill til planarbeidet, Statens vegvesen juli september 2015) Elektroanlegg dagsone, Reinertsen, oktober 2014 og juni 2015 Vannforsyning/brudd på vannledninger/brønner Kommunalt VA nett. Drenering på dyrkamark Økt belastning på kommunale hovedvannsledninger Vannrensedammer med fordrøyningsbasseng der kommunalt ledningsnett har dårlig kapasitet (Reppe). Drøftingsnotat rensing av overvann, Asplan Viak, oktober 2014 Vannrensedam med pumpeanlegg. Forsvarsområde Ingen kjente områder Gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for veg legges til grunn for prosjektering og bygging. 7

8 Annen type fjellanlegg Gevingåsen, Anleggene i Gevingåsen er ikke i bruk. Infrastruktur ved fjellanleggene tas inn på kart og hensyntas ved bygge. Virksomhetsrisiko / forurensningskilder Hendelse/Situasjon Aktuelt? Risiko før Risikobilde etter Tiltak i planforslaget Dokumentasjon Akutt forurensing ved i og ved planområdet Tunneler Doble tunneler reduserer skadegrad ved eventuell trailerveil eller lekkasje av farlig gods i tunneler. Alle kryss dimensjonert slik at lang transport har god fremkommelighet (Svebergkrysset) Risikovurderinger etter Hazid-samlinger. Asplan Viak, juni Forurensning til sjø- og vassdrag ved i og ved planområdet Rensedammer. Vannrensning av alt vegvann fra E6 i tillegg til tunneler. Vassdrag hensyntas i anleggsperioden etter i rigg og marksikringsplan. Rensesystemer for overvann. Asplan juni Eksisterende forurensing Seks områder med forurenset grunn innenfor planstrekningen Forurensning fjernes Forurenset grunn håndteres etter egen splan. Dagens situasjon er kartlagt. Definerte tilstandsklasser på masser fra veganlegget legges til grunn for plan for massebalanse og deponering. Fagnotat forurenset grunn. Aslan Viak, november 2014 Støybelastning, kilder til støybelastning i / ved planområdet grunnet mer trafikk og vegutvidelse I dag er det 300 til 400 boliger innenfor gul og rød støysone fra E6. Bygninger som ligger innenfor gul eller rød sone på støykart for 2040 skal tilbys om anbefalte grenseverdier i T 1442 overskrides. Støyrapport; Reinertsen, september

9 Støy i anleggsperioden Tunnelrigg, arealer for omlasting av masse og områder med pæling i grunn HMS i anleggsperioden Permanente støy gjennomføres så tidlig som mulig i anleggsperioden. Terrengvoll og andre støyabsorberende oppføres ved støyende riggområder hvis dokumentert effekt. YM plan, Statens vegvesen, september 2015 Samhandling med kommuneoverlege og berørte grunneiere hvis det er fare for at grenseverdier for anleggsstøy overskrides. Aktuelt å tilby alternativ overnatting. Ekstra informasjon. Støvbelastning i/ ved planområdet. Bebyggelse langs E6 innenfor sone på Avbøtende i anleggsperioden for å redusere støv fra riggområder for tunnel og områder med sprengningsarbeider samt støv fra massetransport. Rystelser Sprengning og pæling Overvåkning vibrasjonsmåling. Ekstra informasjon og SMS- varsling. Forurensede bunnsedimenter Nei Gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for veg legges til grunn for prosjektering og bygging. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) Eksisterende infrastruktur som krysser E6. Gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer for veg legges til grunn for prosjektering og bygging. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv.) Nei Ved utvidelse av eksisterende skjæringer kan det være rester av sprengstoff fra E6 utbyggingen. Avfallsbehandling Reitankrysset gir bedre adkomst til Malvik renovasjon og avfallsmottak på Skjenstad. 9

10 Grunnvann Grunnvann over tunneler. Overvåkning av grunnvannstanden før, under og etter driving. Poretrykksmåling. Overvåkning av innlekkasje og vanninfiltrasjon. Økt utslipp av klimagasser Hele veganlegget Kollektivarealer utvides. Deponering av overskuddsmasser i sjø Deponering av overskuddsmasser på land Trondheimsfjorde n og Stjørdalselva Planlagt veg fra Hommelvik til Sveberg, skog- og myrområder langs E6. Kortreist massetransport Egne reguleringsplaner ved deponi i sjø utføres av mottakere av masser. Bruk av duk og siltgardin ved utfylling. Overvåkning av tilslamming og forurensning i sjø og på land under perioder med utfylling. Erfaringsinnhenting fra referanseprosjekter. Håndtering av jordmasser etter tilstandsklassene for forurensning 1-4. Tiltaksplan for forurenset grunn samt plan for massehåndtering utarbeides. Ingeniørgeologisk rapport, Reinertsen, juli 2015 YM plan, ambisjoner for reguleringsplanen, Statens vegvesen, 8. oktober 2015 KU fagrapport for massehåndtering, Asplan, mai 2015 xxx 10