HANGAR 8, SOLA LUFTHAVN MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING

Transkript

1 Oppdragsgiver Avinor AS Rapporttype Miljøteknisk rapport HANGAR 8, SOLA LUFTHAVN MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING

2

3 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 3 (25) HANGAR 8, SOLA LUFTHAVN MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Sola lufthavn, Avinor Dokument nr.: M-rap-001 Filnavn: M-rap Miljøteknisk rapport-hangar 8, Sola lufthavn Revisjon 000 Dato Utarbeidet av Kristine Solberg Opofte Kontrollert av Karen Brinchmann Godkjent av Jan Rukke Beskrivelse Miljøteknisk rapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Forord Avinor ved Stavanger lufthavn Sola planlegger å overta en hangar fra SAS. Hangaren (hangar 8) er plassert på festet tomt eid av Avinor (gnr./bnr. 16/45 og 16/71). Eiendommen skal tilbakeføres til Avinor. Siden omtrent 2000 har SAS leid ut bygget til Uno Auksjon AS. Uno Auksjon disponerer størstedelen av hangaren, og benytter den til lagring og klargjøring av biler til auksjon. Uno Auksjon har også drevet fremleie til flere aktører innenfor ulike type bilvirksomhet og brannvesenet. Foreløpig skal Avinor overta leieforholdet. Rambøll har fått i oppdrag fra Avinor å gjennomføre en miljøteknisk grunnundersøkelse av eiendommen, samt foreta en generell miljøkartlegging av bygget, for å fastslå om det er behov for å rehabilitere eller sanere hangaren i nær framtid. Innledende miljøkartlegging er rapportert i egen rapport [1]. Denne rapporten omfatter en historisk kartlegging (fase 1) av eventuell forurensning i grunnen, innledende miljøteknisk grunnundersøkelse med prøvetaking (fase 2), tilstandsklassevurdering og risikovurdering med hensyn på helse og spredning (fase 4) og tilstandsvurdering av tankanlegg i tilknytning til bygget. Representant for oppdragsgiver (Avinor) er Angela Haug. Oppdragsleder i Rambøll er Kristine Solberg Opofte. Oppdraget er gjennomført av Rambøll i samarbeid med Miljøvakta ved Fred Ytterdahl. Ansvar Rambøll har utført de miljøtekniske grunnundersøkelsene og utarbeidet rapport i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlig forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rambøll

5 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 5 (25) Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning METODE Miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 1 - Kartlegging av historikk Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Tilstandsvurdering av tankanlegg Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering RESULTATER OG DISKUSJON Fase 1 - Historisk kartlegging av området Fase 2 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstandsvurdering av tankanlegg Tiltaksvurdering og anbefalinger REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 Inndata benyttet i risikovurdering med hensyn på helse og spredning Vedlegg 3 Analyserapport fra Eurofins Norsk Miljøanalyse for innledende miljøteknisk grunnundersøkelse gjennomført av Rambøll 14. november 2012 Vedlegg 4 V/A kart for hangar 8, ved Sola lufthavn Vedlegg 5 EL-kart for hangar 8, ved Sola lufthavn Ramboll

6 6 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Sammendrag Avinor planlegger å overta en hangar ved Sola lufthavn fra SAS som står på festet grunn eid av Avinor (gnr./bnr. 16/45 og 16/71). I forbindelse med overtakelsen har Rambøll fått i oppdrag fra Avinor å gjennomføre en miljøteknisk grunnundersøkelse, innledende miljøkartlegging av hangaren (rapportert i en egen rapport; N-rap-001-Innledende miljøkartlegging hangar 8), samt en tilstandsvurdering av nedgravde tankanlegg ved hangaren. Rambøll har utført en kartlegging av historikk for eiendommen (fase 1), innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2), tilstandsklassevurdering og risikovurdering med hensyn på helse og spredning (fase 4), samt utført en tilstandsvurdering av nedgravde tankanlegg på eiendommen. Befaring av hangaren ble gjennomført av Fred Ytterdahl (Miljøvakta AS) og Kristine Solberg Opofte (Rambøll) 22. oktober Fase 1 undersøkelsen bekreftet mistanken om forurensende virksomhet i hangar 8, ved Sola lufthavn. Det ble observert flere potensielle forurensningskilder ved hangaren. Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse ble gjennomført av Natalia Belkina og Kristine Solberg Opofte 14. november Massene prøvetatt ved hangar 8, ved Sola lufthavn besto hovedsakelig av sandjord med organisk materiale, silt, grus og stein. Fjell ble påtruffet i flere av sjaktene ved 1,4-2,5 meters dyp. Det ble observert grunnvannsinnsig over fjell i enkelte sjakter. Det ble også observert spilloljesøl i overflatemassene ved en av sjaktene. Analyseresultatene viste at det er både rene og forurensede masser ved hangar 8, ved Sola lufthavn. Det er påvist PAH16 og benzo[a]pyren tilsvarende tilstandsklasse 4 i toppmassene i sjakt S1. I prøven tatt av visuelt oljeforurenset masse ble det påvist tyngre oljekomponenter (C12-C35) tilsvarende tilstandsklasse 5. Toppmasser i tilstandsklasse 5 tilfredsstiller ikke krav til arealbruken. Det ble utført en risikovurdering med hensyn på helse og spredning for massene i tilstandsklasse 4, samt masser med overskridelser av normverdiene for PAH-forbindelser som ikke har definerte tilstandsklasser. Resultatet fra risikovurderingen for spredning konkluderte med at det ikke er uakseptabel risiko for spredning ved at massene blir liggende på området. Imidlertid ble det vurdert som uakseptabel risiko for helse for personer som oppholder seg på området ved at massene i tilstandsklasse 4 blir liggende på eiendommen. Dersom det skal utføres terrenginngrep ved hangaren vil det komme krav om at det blir utført tiltak for å behandle forurensede masser som overskrider krav til arealbruken (massene i tilstandsklasse 4 og 5, representert ved prøve 1-1 og 3-1). Det bør vurderes å gjøre tiltak for å forhindre mulighet for kontakt med massene selv om det ikke skal utføres terrenginngrep på eiendommen. Mulig tiltak kan være å dekke til massene med tett dekke, noe som hindrer direkte kontakt med massene, samt begrenser risikoen for spredning ved at overvann ikke infiltrerer massene. Massene i tilstandsklasse 5 er begrenset til et lite område. Rambøll anbefaler at masse i tilstandsklasse 5 blir fjernet selv om det ikke er planlagt terrenginngrep på eiendommen, for å forhindre spredning av forurensningen. Dersom det besluttes å utføre tiltak for å fjerne eller remediere forurensede masser i tilstandsklasse 4 og 5 bør miljørådgiver kontaktes for å vurdere behov for avgensende miljøteknisk grunnundersøkelse, samt bistå med utarbeidelse av graveplan eller remedieringsplan. Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

7 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 7 (25) Forurensningen bør registreres i Klifs grunnforurensningsdatabase. Rambøll kan være behjelpelig med dette dersom det er ønskelig. Dersom hangaren i fremtiden skal rives bør det gjennomføres grunnundersøkelser av massene under bygningsmassen, samt under betonghellene som dekker plassen i øst. Dersom arealbruken til eiendommen endres vil det kunne være andre krav til massene. Det vil da måtte gjøres en ny vurdering av massene. Det ble opplyst at de to nedgravde tankene på eiendommen ikke er i bruk. Rambøll anbefaler at de to nedgravde tankene som ikke er i bruk på eiendommen tømmes og graves opp i henhold til forurensningsforskriften. Dersom det er ønskelig at tankene skal tas i bruk må det foretas en tilstandskontroll av tankene som inkluderer måling av godstykkelse og trykktesting før tankene kan benyttes. Dersom tankene vurderes å være i brukbar stand må tankene oppgraderes i henhold til Avinors håndbok: AV-H-F007 Håndbok for tankanlegg og kjemikaliehåndtering. Tankene bør uansett tømmes. I tillegg bør påfyllingsrør sikres for å hindre utilsiktet påfylling så lenge tankene er nedgravd på eiendommen. l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

8 8 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Avinor planlegger å overta en hangar fra SAS ved Stavanger lufthavn, Sola. Hangaren (hangar 8) er plassert på festet tomt eid av Avinor (gnr./bnr. 16/45 og 16/71). Eiendommen skal tilbakeføres til Avinor. Siden omtrent 2000 har SAS leid ut bygget til Uno Auksjon AS. Uno Auksjon disponerer størstedelen av hangaren, og benytter den til lagring og klargjøring av biler til auksjon. Uno Auksjon har også drevet fremleie til flere aktører innenfor ulike type bilvirksomhet og brannvesenet. Foreløpig skal Avinor overta leieforholdet. Lokaliseringen til eiendommen er vist i Figur 1. Figur 1 Lokalisering av hangar 8, som Avinor planlegger å overta fra SAS ved Sola lufthavn, Stavanger Rambøll har fått i oppdrag fra Avinor å gjennomføre en miljøteknisk grunnundersøkelse av eiendommen, samt foreta en generell miljøkartlegging av bygget, for å fastslå om det er behov for å rehabilitere eller sanere hangaren i nær framtid. Innledende miljøkartlegging av bygningen er rapportert i egen rapport [1]. De miljøtekniske grunnundersøkelsene er gjennomført i henhold til Avinors retningslinjer for miljøtekniske undersøkelser ved Avinors overtakelse av bygninger/driftsområder [2]. Dersom funnene fra den historiske kartleggingen tilsier at det er grunnforurensninger på området, skal det utføres miljøtekniske undersøkelser iht Norsk Standard NS-ISO og Klif s veileder TA Målsetning Målet med den miljøtekniske undersøkelsen er å gi et så detaljert bilde av forurensningssituasjonen på eiendommen som mulig (type forurensning, kilder, utbredelse både horisontalt og vertikalt, spredning). Målsetningen med tilstandsvurdering av tankanlegg er å Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

9 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 9 (25) vurdere om tankanlegg tilfredsstiller krav gitt i Avinors håndbok: AV-H-F007 Håndbok for tankanlegg og kjemikaliehåndtering, og foreslå tiltak til utbedring av eventuelle avvik. 2. METODE 2.1 Miljøteknisk grunnundersøkelse Det er gjennomført en miljøteknisk grunnundersøkelse basert på en inndeling i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn og standard NS-ISO :2005 Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging I dette oppdraget er fase 1, 2 og 4 gjennomført. 2.2 Fase 1 - Kartlegging av historikk Kartleggingen i fase 1 er gjennomført som en skrivebordsstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon i Klif sin grunnforurensningsdatabase, NGU sine databaser om grunnforhold og grunnbrønner er benyttet. Det ble i tillegg gjennomført en befaring av eiendommen 22. oktober 2012 hvor eiere og brukere av eiendommen deltok. Informasjonen som har fremkommet under kartleggingen har gitt grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eiendommen, og informasjon om opphav til og mulig utbredelse av forurensningen. 2.3 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Kartleggingen (fase 1) har bekreftet mistanken om forurensning i grunnen på eiendommen. Rambøll anbefalte å gjennomføre en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2), tilstandsvurdering av tankanlegg og innledende miljøkartlegging av hangaren. Resultatene fra den innledende miljøkartleggingen av hangar 8 er rapportert i en egen rapport [1]. Metode for tilstandsvurdering av tankanlegg er beskrevet i kapittel 2.4. Prøvetakingsplan Det er i henhold til Klifs veileder TA2553/2009 utarbeidet en prøvetakingsplan basert på tiltaksområdets størrelse og planlagt arealbruk. Store deler av uteområdet øst for hangaren var dekket av betongheller og var utilgjengelig for prøvetaking. Det ble heller ikke prøvetatt inne i hangaren. Tilgjengelig område for prøvetaking utgjorde et areal på omtrent 1200 m 2. Det er da anbefalt et minimum på 8 prøvepunkter på lokaliteter med punktkilder med kjent lokalisering for aktuell arealbruk. Prøvetaking Feltarbeidet ble gjennomført 14. november 2012 av Kristine Solberg Opofte og Natalia Sergeevna Belkina, Rambøll. Undersøkelsen ble gjennomført som sjaktegraving med gravemaskin. l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

10 10 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Graveentreprenør var TS Maskin AS. Det ble gravd ned til påtruffet fjell eller maksimum 3 meters dyp. Det ble tatt ut prøve etter lagdeling eller for hver meter i profilet. Prøvene ble tatt ut med en liten hagespade, ved å ta spadestikk av det aktuelle prøvematerialet i sjaktene for hver prøve for å få en representativ prøve. Prøvene ble overført til diffusjonstette rilsanposer og oppbevart tørt frem til prøvene ble sendt med posten til analyselaboratoriet med ekspress over natt-forsending. Det ble tatt ut til sammen 18 prøver i 8 sjakter. Prøvepunktenes plassering er vist i Figur 2. S3 S8 S4 S1 S7 S5 S6 S2 Figur 2 Oversikt over plassering av sjakter ved hangar 8, ved Sola lufthavn, prøvetatt av Rambøll ved undersøkelsen den 14. november 2012 Analyser Analyseparametrene er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eiendommen. Det blir håndtert oljeprodukter flere steder i hangaren. I hangaren er det en gammel lakkeringsboks som var i bruk en kort periode. Det ble i tillegg registrert løsemiddellukt under befaring. Prøvene analyseres derfor for en basispakke bestående av åtte tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH, 7 ulike PCB, BTEX, THC og tørrstoff. I to av prøvene som ble tatt i området hvor det ble registrert lukt av løsemidler (S6-2 og S7-1) ble det i tillegg analysert for klorerte løsemidler. Analysene er utført av Eurofins Norsk Miljøanlyse AS. Alle analyser er akkreditert og gjennomført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense slik at de kan sammenlignes med tilstandsklassene beskrevet i veileder TA-2553/2009. Usikkerheten i analyseresultatene varierer %. 2.4 Tilstandsvurdering av tankanlegg Det ble gjennomført en tilstandsvurdering av tankanlegg i henhold til Avinors håndbok: AV-H- F007 Håndbok for tankanlegg og kjemikaliehåndtering. Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

11 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 11 (25) 2.5 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstandsklasser for forurenset grunn Forurensningsforskriften kapittel 2 fastsetter i vedlegg 1 normverdier for en rekke ulike stoffer. Normverdiene er grenseverdier for hva som defineres som forurenset grunn. Videre har Klif i veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" [3], definert fem tilstandsklasser for forurenset grunn basert på forurensningsgraden, se Vedlegg 1. I fase 4 er graden av forurensning vurdert basert på resultatene fra grunnundersøkelsen i fase 2. Analyseresultatene er sammenlignet med normverdiene og grenseverdiene for tilstandsklassene. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra Meget god til Svært dårlig (se Tabell 1). Den øvre grensen for tilstandsklasse 1 og 5 styres av henholdsvis normverdiene og grenseverdien for når massene regnes som farlig. Veilederen definerer i tillegg hvilken tilstandsklasse som kan tillates i toppjord (0-1m) og dypereliggende jord (>1m) ved ulik arealbruk. Dersom resultatene viser at normverdiene ikke er overskredet er grunnen å betrakte som ren og undersøkelsen avsluttes. Dersom normverdiene er overskredet vurderes resultatene opp mot tilstandsklassene og planlagt arealbruk for området. Tabell 1 Helsebaserte tilstandsklasser som gitt i tabell 1 i veileder TA-2553/2009. Tilstandsklassene beskriver hvor forurenset grunnen er med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. I veileder TA-2553/2009 i Tabell 7 er krav for ulike tilstandklasser til tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger: 1. Boligområder 2. Sentrumsområder, kontor og forretninger 3. Industri og trafikkarealer I dette tiltaket er arealbruk for området vurdert til å være industri og trafikkareal. Vurderingene i fase 4 er basert på denne arealbruken. For arelbruken kan tilstandsklasse 3 eller lavere aksepteres i toppjord. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres i massene dersom risikovurdering konkluderer at det ikke er uakseptabel risiko for helse og spredning. Tilstandsklasse 5 kan aksepteres i dypereliggende masser dersom det ikke er uakseptabel risiko for helse og spredning. Vurdering av helse- og spredningsrisiko Det er i Klifs veileder TA-2553/2009 ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer som har en normverdi. I de tilfeller der resultatene viser en overskridelse av normverdien for et stoff uten tilstandsklasse er det nødvendig å utføre en spesifikk risikovurdering med hensyn på helse og spredning. Rambøll har vurdert risiko for helse og spredning for PAH-forbindelsene; acenaftalen, l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

12 12 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING fenantren, antracen, fluoranten, pyren, benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3-cd]pyren, dibenzo[a,h]antracen og benzo[g,h,i]perylen. Det er også utført en spesifikk vurdering av risikoen med hensyn på helse og spredning for masser som overskrider kriteriene for arealbruken, for å vurdere om massene kan bli liggende. 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området Eiendomshistorikk Hangar 8 er trolig oppført under 2. verdenskrig. SAS (da Braathens) overtok bygget fra luftfartsverket i 1984/85. Hangaren ble benyttet som propellverksted frem til Den er også benyttet til forskjellige typer lagring (fly og deler). Virksomhet i hangaren innebar også vedlikehold på fly i dette tidsrommet. Hangaren har en lakkeringsboks, som var i bruk en periode (anslått til et par gangers bruk) før propellverkstedet ble flyttet i Fra 1991 til 2000 ble bygget benyttet til diverse lagring. Siden omtrent 2000 har SAS leid ut bygget til Uno Auksjon AS. Uno Auksjon disponerer størstedelen av hangaren, og benytter den til lagring og klargjøring av biler til auksjon. Det er opplyst at vask av biler ikke foregår på eiendommen. Uno Auksjon har også drevet fremleie til flere aktører innenfor ulike type bilvirksomhet og brannvesenet. Under befaring, gjennomført 22. oktober 2012 av Kristine Solberg Opofte (Rambøll) og Fred Ytterdahl (Miljøvakta), ble det observert to nedgravde oljetanker tilknyttet hangaren. Det ble opplyst at tankene ikke er i bruk. Nivåmåleren til spilloljetank viste at det var rester igjen på tanken. I den delen av hangaren som leies ut til brannvesenet er det en oljefyr som blir forsynt av et 200 liters oljefat. Det ble også observert lagring av 2 fat som trolig inneholder avfettingsmiddel (merket ESSO Sator) inne i hangaren på betongdekke. I lokalene til Rent-a-Wreck ble det observert utstyr som tyder på at biler klargjøres og vaskes uten vaskehall med oljeutskiller. Det ble observert utstyr til oljeskift på biler. Det ble observert ett 200 liters fat til spillolje i et lite skur/vaskebod utenfor Rent-Wrecks lokaler. Utenfor boden var det plassert utstyr som brukes til oljeskift på bil. I samme område ble det visuelt observert spilloljesøl på bakken. Spilloljesølet så ut til å være begrenset til et lite område. I verksted på vestsiden av hangaren ble det også observert utstyr som benyttes til oljeskift på biler. Plassering av potensielle forurensningskilder observert under befaring 22. oktober 2012 er vist i Figur 3 og bilder av observasjoner er gitt i Figur 4. Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

13 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 13 (25) Observert spilloljesøl Lakkeringsboks Nedgravd oljetank Vaskebod, med spilloljefat Nedgravd spilloljetank Figur 3 Potensielle forurensningskilder i og rundt hangar 8 på Sola lufthavn, observert under befaring av Rambøll, 22. oktober 2012 l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

14 14 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Trolig lagring av avfettingsmidler Gammelt oljefyringsanlegg Spilloljesøl utenfor Rent-a-Wrecks lokaler Lagring av spilloljefat i vaskebod/skur utenfor Rent-a- Wreck Diverse utstyr benyttet til skift av olje på biler Figur 4 Bilder fra befaring utført av Rambøll, 22. oktober 2012, av hangar 8 ved Sola lufthavn Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

15 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 15 (25) Geologi, brønner og grunnvann Berggrunnen i området består av diorittisk til granittisk gneis, migmatitt. Løsmassene er marine strandavsetninger med et lag av fyllmasser og vindavsetninger over. Vindavsetningene har middels infiltrasjonsevne og begrenset grunnvannspotensial. De marine strandvaskede sedimentene har en mektighet på over 0,5 m og består for det meste av permeabel sand og grus [4]. Grunnvannsstanden på lufthavnsområdet er høy, tidvis kun 1 m under overflaten. Permeable masser og høy grunnvannsstand muliggjør at eventuelle utslipp raskt kan transporteres med grunnvannet og dermed få konsekvenser for sårbare områder nedstrøms lufthavnen. Det er registrert tre brønner med ukjent bruk i GRANADA. Disse kan muligens bli berørt av en eventuell forurensningssituasjon på lufthavnens område [5]. Resipienter og spredningsveier Overflateavrenning fra lufthavnen går til Solaviken i øst og Hafrsfjord i nord. Hele kystlinjen i vest er vernede områder for både fugl, planter og landskap [6]. Solaviken har god vannutskifting da havet står rett på med vind og bølger. Hafrsfjorden er en terskelfjord med begrenset vannutskiftning. Hafrsfjorden er registrert i Naturbase som Fjord med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet [7]. Kystområdet utenfor lufthavnen er registrert som laksefjord. Det er et viktig område for fiskeoppdrett [6]. Eventuell forurensning i grunnen ved hangar 8 kan potensielt spres ved overflatevann og grunnvann til sårbare resipienter nedstrøms. Mulige spredningsveier er langs rørledninger i bakken. Ledningstraséer er markert i kart gitt i Vedlegg 4 og Vedlegg 5. Oppsummering og konklusjon Fase 1 undersøkelsen har bekreftet mistanken om forurensede virksomhet i hangar 8, ved Sola lufthavn. Grunnforholdene ved hangar 8 gir grunn til å tro at potensiell forurensning kan spres via infiltrert overvann i permeable masser og via høyt grunnvann til sårbare områder nedstrøms. Rambøll anbefaler å gjennomføre en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse av tilgjengelige områder ved hangar Fase 2 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse ble gjennomført av Natalia Belkina og Kristine Solberg Opofte, Rambøll den 14. november Beskrivelse av litologi Massene prøvetatt ved hangar 8, ved Sola lufthavn besto hovedsakelig av sand, jord med organisk materiale, silt, grus og stein. Fjell ble påtruffet i flere av sjaktene ved 1,4-2,5 meters dyp. Det ble observert grunnvannsinnsig over fjell i enkelte sjakter. Det ble observert spilloljesøl i overflatemassene ved sjakt S3. En oversikt over sjakter, prøver, prøvedyp og beskrivelse av massene er gitt i Tabell 2. l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

16 16 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Tabell 2 Tabell med oversikt og beskrivelse av litologi i de ulike sjaktene prøvetatt av Rambøll i forbindelse med undersøkelsen av hangar 8 ved Sola lufthavn den 14. november 2012 Sjakt Prøvenavn Dyp (m) Beskrivelse av masser Bilde S1 S Organiskrik jord, sand, grus og stein S Siltig sand og fin sand S Grov, lys brun sand S2 S Organiskrik jord, pukk, sand, noe stein S ,2 Sand og grus. Mørke lommer med svak lukt av H 2 S S3 S ,1 Visuelt forurenset grus S3-2 0,1-0,3 Grå grus 0,3-0,5 Organiskrik jord. Noe innslag av røtter S3-3 0,5-1,5 Sand og grus. Innsig av vann. Muligens en gammel drensgrøft S4 0-0,05 Asfalt S4-1 0,05-0,3 Grå grus S4-2 0,3-1 Sand, grus og stein. Noe røtter i massene S Sand, silt og stein 2 Fjell S5 0-0,05 Asfalt 0,05-0,3 Bærelag av grus, pukk S5-1 0,3-1 Sand, grus og stein. S ,5 Tett sand og silt 1,5 Fjell Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

17 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 17 (25) Sjakt Prøvenavn Dyp (m) Beskrivelse av masser Bilde S6 0-0,05 Asfalt 0,05-3 Bærelag av pukk S6-1 0,3-1 Sand, grus og stein S ,5 Fin, lys brun sand S7 0-0,05 Asfalt 0,05-0,3 Bærelag av pukk S7-1 0,3-1 Sand, grus og stein. Noe forekomst av teglstein S ,4 Sand 2,4 Fjell, grunnvannsinnsig over fjell S8 S ,5 Sand, grus og stein Analyser Analyseresultatene for prøvene tatt ut ved Hangar 8 ved Sola lufthavn den 14. november 2012, er fargekodet etter Klifs helsebaserte tilstandsklasser [3], normverdier [8] og foreslåtte normverdier [9] i Tabell 3. Analyserapporten er gjengitt i sin helhet i Vedlegg 3. Analyseresultatene viser at det er både rene og forurensede masser ved hangar 8, ved Sola lufthavn. Det er påvist 3490 mg/kg tyngre oljekomponeneter (C12-C35) i prøven tatt av visuelt oljeforurenset masse (prøve S3-1). Det er i tillegg påvist olje med en konsentrasjon på 387 mg/kg i prøven tatt ved den nedgravde oljetanken på fremsiden av hangaren (prøve S8-1). I prøve S1-1 ble det også påvist 380 mg/kg tyngre oljekomponenter (C12-C35). I tillegg ble det påvist 95 mg/kg PAH16 og 7 mg/kg benzo[a]pyren i toppmasser i sjakt S1 og 33 mg/kg PAH16 og 7 mg/kg benzo[a]pyren i toppmasser i sjakt S1. Det er også påvist PCB i fem prøvepunkter (S1-1, S1-3, S2-1, S4-2 og S8-1), men konsentrasjonene overskrider kun normverdiene i prøve S1-1 og S8-1. For tungmetaller er det kun påvist overskridelse av normverdiene for bly og kadmium i prøvene S1-1 og S8-1. Det er ikke påvist klorerte stoffer i noen av de analyserte prøvene over deteksjonsgrensen for analysemetoden. I prøvene S3-3, S4-1, S4-3, S5-1, S5-2, S6-2, S7-1 og S7-2 ble det ikke påvist miljøgifter over normverdi. Disse massene er rene. I prøve S3-2, S4-2 og S6-1 ble det ikke påvist miljøgifter over normverdi, men det ble påvist overskridelser av foreslåtte normverdier for enkelte PAHforbindelser. l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

18 18 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Tabell 3 Sammenligning av analyseresultater for jord med tilstandsklassene gitt i Klifs veileder TA-2553/2009. Jorden er fra sjaktene prøvetatt av Rambøll i forbindelse med undersøkelsen av Hangar 8, Sola lufthavn den 14. november Norm- S1-1 S1-2 S1-3 S2-1 S2-2 S3-1 S3-2 S3-3 S4-1 S4-2 S4-3 S5-1 S5-2 S6-1 S6-2 S7-1 S7-2 S8-1 Stoff verdi jord Dyp (m) (mg/ kg) ,2 0-0,1 0,1-0,5 0,5-1,5 0,05-0,3 0, , ,5 0, ,5 0, ,4 0-0,5 Arsen 8 3,5 0,72 0,77 1,4 1,4 <0,55 <0,55 1,1 <0,54 1,1 0,96 0,97 0,81 1,3 1,1 1 <0,60 1,4 Bly , ,5 12 8,9 5,5 9,1 8,6 5,4 7,4 5,4 9,7 6,2 18 5,5 44 Kadmium 2 1,5 0,044 0,13 0,18 0,076 0,032 0,05 0,04 0,046 0,094 0,041 0,054 0,022 0,13 0,023 0,13 0,033 1,6 Kvikksølv 1,0 0,054 0,029 0,005 0,021 0,014 <0,001 0,002 <0,001 <0,001 0,006 0,003 0,009 0,002 0,017 0,002 0,003 <0,001 0,055 Kobber ,6 7,3 5 <0,87 <0,87 4,5 <0,86 3,9 14 5,1 10 8,8 1, Sink Krom (III) , ,79 2,7 17 1,3 9,9 18 7,4 5,1 6,2 11 6, Nikkel , ,5 3,6 17 1, ,5 7,2 5, ,4 11 PCB CAS ,010 0,19 nd 0,0076 0,003 nd nd nd nd nd 0,0006 nd nd nd nd nd nd nd 0,085 Monoklorbensen 0,030 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. 1,2-diklorbensen 0,100 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. 1,4-diklorbensen 0,070 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. 1,2,4-triklorbensen 0,050 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. Diklormetan 0,060 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. Triklormetan 0,020 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. Trikloreten 0,100 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. Tetraklormetan 0,020 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. 1,2-dikloretan 0,010 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. 1,2-dibrometan 0,004 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. 1,1,1-trikloretan 0,100 i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. i.a. <0,0025 <0,0025 i.a. i.a. PAH totalt 2, ,19 6,7 33 3,1 0,45 0,17 0,023 nd 0,058 0,014 nd nd 0,74 nd nd nd 2 Naftalen 0,800 0,12 <0,01 <0,01 0,35 <0,01 0,018 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,032 Acenaftalen 0,800 1,2 <0,01 0,068 0,23 0,011 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,011 Acenaften 0,800 0,16 <0,01 <0,01 0,077 <0,01 0,071 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren 0,800 8,9 0,018 0,5 3,3 0,17 0,025 0,011 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,049 <0,01 <0,01 <0,01 0,13 Antracen 0,800 0,99 <0,01 0,06 0,31 0,05 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,013 Fluoren 0,800 0,27 <0,01 0,011 0,11 0,011 0,045 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten 1, ,036 1,3 6,3 0,59 0,027 0,02 0,011 <0,01 0,012 <0,01 <0,01 <0,01 0,14 <0,01 <0,01 <0,01 0,23 Pyren 1, ,024 0,96 4,6 0,45 0,059 0,015 <0,01 <0,01 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,11 <0,01 <0,01 <0,01 0,18 Benzo(a)antracen 0,030 9,2 0,013 0,64 2,5 0,34 0,021 0,016 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,082 <0,01 <0,01 <0,01 0,17 Krysen 0, ,023 0,89 3,7 0,37 0,026 0,023 0,012 <0,01 0,013 0,014 <0,01 <0,01 0,097 <0,01 <0,01 <0,01 0,28 Benzo(b)fluoranten 0,010 9,1 0,017 0,59 2,8 0,26 0,018 0,02 <0,01 <0,01 0,011 <0,01 <0,01 <0,01 0,065 <0,01 <0,01 <0,01 0,22 Benzo(k)fluoranten 0,090 8,6 0,016 0,55 2,4 0,21 0,098 0,019 <0,01 <0,01 0,011 <0,01 <0,01 <0,01 0,058 <0,01 <0,01 <0,01 0,16 Benso(a)pyren 0, ,015 0,48 2,3 0,24 0,013 0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,062 <0,01 <0,01 <0,01 0,15 cd)pyren 0,050 5,1 0,012 0,27 1,8 0,17 <0,01 0,015 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,035 <0,01 <0,01 <0,01 0,14 Dibenzo(a,h)antracen 0,050 1,9 <0,01 0,094 0,51 0,044 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,033 Benzo(g,h,i)perylen 0,100 5,2 0,013 0,29 1,9 0,16 0,02 0,015 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,039 <0,01 <0,01 <0,01 0,22 Bensen 0,010 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen 0,300 0,014 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,012 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen 0,200 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen 0,200 0,04 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 0,017 Alifater C5-C6 7 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 Alifater > C6-C8 7 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 Alifater > C8-C10 10,0 <5 <5 <5 <5 <5 12 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 Alifater >C10-C12 50 <5 <5 <5 <5 <5 110 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 <5 Alifater >C12-C < <20 <20 <20 <20 75 <20 <20 <20 <20 <20 < Ikke påvist Påvist under normverdi Påvist over foreslått normveir Påvist over fastsatt normverdi Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 4 Tilstandsklasse 5 PAH-forbindelser uten fastsatt normverdi Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

19 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 19 (25) 3.3 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstandsklassevurdering Analyseresultatene er presentert i tilstandsklassekart i for toppmasser og dypereliggende masser i henholdsvis Figur 5 og Figur 6. Det er påvist PAH16 og benzo[a]pyren tilsvarende tilstandsklasse 4 i sjakt S1. I de visuelt oljeforurensede massene i sjakt S3 ble det påvist olje tilsvarende tilstandsklasse 5. For øvrige parametere er påviste miljøgifter tilsvarende tilstandsklasse 3 eller lavere. Analyseresultatene viser at toppmassene er mer forurenset enn dypereliggende masser. For arealbruken industri og trafikkareal kan tilstandsklasse 3 eller lavere aksepteres i toppjord. Tilstandsklasse 4 kan aksepteres i massene dersom risikovurdering konkluderer at det ikke er uakseptabel risiko for helse og spredning. Tilstandsklasse 5 kan aksepteres i dypereliggende masser dersom det ikke er uakseptabel risiko for helse og spredning. Prøvetatte masser ved hangar 8 tilfredsstiller krav til arealbruken foruten visuelt oljeforurensede masser (representert ved prøve S3-1) og toppmasser ved sjakt S1. Det kan gjennomføres en risikovurdering av massene ved S1 for å vurdere om det er akseptabel risiko for helse og spredning ved at massene blir gjenværende på området. Massene representert ved prøve S3-1 kan ikke bli gjenværende på eiendommen. Toppmasser (0-1 m) S3 S8 S4 S1 S7 S5 S6 S2 Figur 5 Tilstandsklassekart for toppmasser (0-1 m) ved Hangar 8, Sola lufthavn, prøvetatt av Rambøll 14. november Prøvepunktene er fargekodet etter tilstandsklassene gitt i Klifs veileder TA2553/2009. l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

20 20 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Dypereliggende masser (> 1 m) S3 S8 S4 S1 S7 S5 S6 S2 Figur 6 Tilstandsklassekart for dypereliggende masser (> 1 m) ved Hangar 8, Sola lufthavn, prøvetatt av Rambøll 14. november Prøvepunktene er fargekodet etter tilstandsklassene gitt i Klifs veileder TA2553/2009. Vurdering av overskridelser av foreslått normverdi for PAH-forbindelser uten fastsatt normverdi Massene representert ved prøve S3-2, S4-2 og S6-1 klassifiserer i tilstandsklasse 1, men analysene viser overskridelser av foreslåtte normverdier for benzo[b]fluoranten i alle prøvene, samt overskridelser av foreslåtte normverdier for benzo[a]antracen og krysen i prøve S6-1. Disse stoffene har kun foreslåtte normverdier som ikke er fastsatt i forurensningsforskriftens kapittel 2. I Klifs risikoberegningssverktøy som benyttes til helse- og spredningsvurderinger er disse foreslåtte normverdiene benyttet. De foreslåtte normverdiene er svært strenge grunnet høy usikkerhetsfaktor. Det er derfor ofte overskridelser av disse i masser som ellers er rene. Benzo[a]pyren, som har en fastsatt normverdi, anses som svært giftig grunnet karsinogen effekt (kreftfremkallende). I forbindelse med bakgrunnsarbeidet til Klifs veileder 2553/2009 ble normverdien til benzo[a]pyren foreslått justert opp fra ideell verdi på 0,06 mg/kg til 0,2 mg/kg, da 0,06 mg/kg ble ansett som svært lavt i forhold til lite forurenset jord i Norge. Normverdien for benzo[a]pyren er nå fastsatt til 0,1 mg/kg. De foreslåtte normverdiene for benzo[a]antracen, krysen og benzo[b]fluoranten er ikke justert på samme måte. Rambøll mener derfor at de foreslåtte normverdiene brukt i beregningsverktøyet er for strenge. Kanadiske myndigheter benytter generelt strenge normverdier sammenlignet med Norge og andre europeiske land. De har imidlertid normverdier for benzo[a]antracen, krysen og benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno[1,2,3-cd]pyren tilnærmet lik den norske normverdien for benso[a]pyren på 0,1 mg/kg. Rambøll mener det er tilstrekkelig grunnlag for å justere de foreslåtte normverdiene opp til 0,1 mg/kg for disse enkeltkomponentene. Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

21 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 21 (25) Med dette som bakgrunn blir alle de aktuelle prøvene (S3-2, S4-2 og S6-1) vurdert som rene. Vurdering av helse- og spredningsrisiko Det er utført en risikovurdering med hensyn på helse og spredning for PAH-forbindelser i tilstandsklasse 4 i sjakt S1, samt for masser hvor det er overskridelser av PAH-forbindelser uten fastsatt normverdi over 0,1 mg/kg som Rambøll vurderer som korrekt normverdi for disse PAHkomponentene. Da det ikke er utarbeidet tilstandsklasser for disse stoffene er det nødvendig å utføre en vurdering av helse- og spredningsrisiko dersom massene skal bli værende på området. Inndata til risikovurderingen er gitt i Vedlegg 2. Området er vurdert med hensyn på arealbruk industri. I risikovurderingen er det tatt hensyn til at barn ikke oppholder seg jevnlig på eiendommen, samt at oppholdstid for voksne er begrenset til arbeidstid. Overflatemasser i tilstandsklasse 5, kan uansett ikke bli liggende på eiendommen og risiko vurderes derfor ikke. Helserisiko Resultatene fra risikovurderingen for helse for PAH-komponenter over foreslått normverdi på 0,1 mg/kg er vist i Tabell 6. Det vises til overskridelser av beregnede stedsspesifikke akseptkriterier for PAH16 og benzo[a]pyren i prøve S1-1. Det er derfor vurdert å være uakseptabel risiko for helse ved at massene representert ved prøve S1-1 blir gjenværende på eiendommen. Tabell 6 I tabellen vises de beregnede stedsspesifikke akseptkriteriene for Hangar 8, ved Sola lufthavn som benyttes til industri og trafikkareal. Beregningen er utført for PAH-forbindelser med overskridelser av foreslått normverdi, samt for PAH16 og benzo[a]pyren tilsvarende tilstandsklasse 4. Grønn markering tilsier konsentrasjon under foreslått normverdi. Gul markering tilsier konsentrasjon over foreslåtte normverdier men innenfor stedsspesifikt akseptkriterie. Eventuell overskridelse av stedsspesifikt akseptkriterie vil vises som oransje markering. Stoff Normverdi jord (mg/ kg) Che aktuell arealbruk (mg/kg) S1-1 S1-3 S2-1 S2-2 S8-1 PAH totalt 2, ,7 33 3,1 2 Acenaftalen 0, ,2 0,068 0,23 0,011 0,011 Fenantren 0, ,9 0,5 3,3 0,17 0,13 Antracen 0, ,99 0,06 0,31 0,05 0,013 Fluoranten 1, ,3 6,3 0,59 0,23 Pyren 1, ,96 4,6 0,45 0,18 Benzo(a)antracen 0, ,2 0,64 2,5 0,34 0,17 Krysen 0, ,89 3,7 0,37 0,28 Benzo(b)fluoranten 0, ,1 0,59 2,8 0,26 0,22 Benzo(k)fluoranten 0, ,6 0,55 2,4 0,21 0,16 Benso(a)pyren 0,100 4,11 7 0,48 2,3 0,24 0,15 cd)pyren 0,050 36,6 5,1 0,27 1,8 0,17 0,14 Dibenzo(a,h)antracen 0,050 1,91 1,9 0,094 0,51 0,044 0,033 Benzo(g,h,i)perylen 0, ,2 0,29 1,9 0,16 0,22 Spredningsrisiko De beregnede konsentrasjonene i resipient, fra maksimum jordkonsentrasjon i de analyserte prøvene, er sammenlignet med PNEC-verdiene for saltvann for de aktuelle stoffene, se Tabell 7. Resultatet fra spredningsrisikovurderingen viser at det ikke er uakseptabel risiko for spredning av PAH-komponenter til nærliggende resipient (Hafrsfjord og Solaviken) dersom massene blir liggende igjen på tiltaksområdet. l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

22 22 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Tabell 7 Beregnet konsentrasjon i resipient sammenlignet med PNEC-verdi for saltvann. Beregnede konsentrasjoner i resipient er markert med grønt dersom det ikke er overskridelse av PNEC-verdi. Eventuelle overskridelser av PNEC-verdi vil markeres med rødt. Stoff Beregnet konsentrasjon i PNEC-verdi sjøvann (µg/l) resipient (µg/l) Acenaftalen 3E-03 1,3 Fenantren 3E-03 1,3 Antracen 3E-04 1E-01 Fluoranten 6E-04 1E-01 Pyren 1E-03 2E-02 Benzo[a]antracen 1E-04 1E-03 Krysen 2E-04 7E-03 Benzo[b]fluoranten 3E-04 3E-02 Benzo[k]fluoranten 3E-05 3E-02 Benzo[a]pyren 7E-05 5E-02 Indeno[1,2,3-cd]pyren 3E-05 2E-03 Dibenzo[a,h]antracen 9E-06 3E-02 Benzo[g,h,i]perylen 1E-05 2E-03 Stoff uten fastsatt normverdi i forurensningsforskriften kapittel Tilstandsvurdering av tankanlegg Det er observert to tankanlegg i tilknytning til hangaren; en 3 m 3 spilloljetank og en lagringstank tilknyttet fyringsanlegg. Tankenes plassering er vist i Figur 3. Det ble opplyst under befaring at tankene er tatt ut av bruk. Nivåmåleren til spilloljetanken viste at det var rester igjen på tanken. I henhold til forurensningsforskriftens kapittel 1 skal tanker som skal tas permanent ut av bruk tømmes og graves opp. Tanker som midlertidig tas ut av bruk skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Tankanleggene er ikke tømt, gravd opp eller sikret slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Bilder av påfyllingsrør og lufterør, samt nivåmåler for tankanleggene er gitt i Figur 7 og Figur 8. Figur 7 Bilder av påfyllings- og lufterør (venstre bilde), samt nivåmåler (høyre bilde) til nedgravd tank til fyringsanlegg ved hangar 8, Sola lufthavn Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

23 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 23 (25) Figur 8 Bilder av avtappingsrør og lufterør (øverste bilder) og nivåmåler (nederste bilder) til nedgravd spilloljetank ved hangar 8, Sola lufthavn Siden tankanleggene ikke er i bruk anbefaler Rambøll at begge tankene tømmes og graves opp i henhold til forurensningsforskriften. Dersom det er ønskelig at tankene skal tas i bruk må det foretas en tilstandskontroll av tankene som inkluderer måling av godstykkelse og trykktesting før tankene kan benyttes. Dersom tankene vurderes å være i brukbar stand må tankene oppgraderes i henhold til Avinors håndbok: AV-H-F007 Håndbok for tankanlegg og kjemikaliehåndtering. Tankene bør uansett tømmes. I tillegg bør påfyllingsrør sikres for å hindre utilsiktet påfylling så lenge tankene er nedgravd på eiendommen. 3.5 Tiltaksvurdering og anbefalinger Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse har avdekket forurensning av tungmetaller, PCB, olje og PAH ved hangar 8. Størstedelen av massene tilfredsstiller krav til arealbruken. Det er påvist masser som overskrider krav til arealbruken i to av sjaktene (S1 og S3). Dersom det skal utføres terrenginngrep ved hangaren vil det komme krav om at det blir utført tiltak for å l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

24 24 (25) MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING behandle forurensede masser som overskrider krav til arealbruken (representert ved prøve 1-1 og 3-1). I forurensningslovens paragraf 7 er det gitt at: «Har forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den.» Det er vurdert til at det er akseptabel risiko for spredning ved å la massene i tilstandsklasse 4 være igjen på eiendommen. Imidlertid er det vurdert til å være uakseptabel risiko for helse ved å la massene bli gjenværende på eiendommen. Derfor bør det vurderes å gjøre tiltak for å forhindre mulighet for kontakt med massene selv om det ikke skal utføres terrenginngrep på eiendommen. Mulig tiltak kan være å dekke til massene med tett dekke, noe som hindrer direkte kontakt med massene, samt begrenser risikoen for spredning ved at overvann ikke infiltrerer massene. Massene i tilstandsklasse 5 er begrenset til et lite område. Rambøll anbefaler at masse i tilstandsklasse 5 blir fjernet selv om det ikke er planlagt terrenginngrep på eiendommen, for å forhindre spredning av forurensningen. Dersom det besluttes å utføre tiltak for å fjerne eller remediere forurensede masser i tilstandsklasse 4 og 5 bør miljørådgiver kontaktes for å vurdere behov for avgensende miljøteknisk grunnundersøkelse, samt bistå med utarbeidelse av graveplan eller remedieringsplan. Forurensningen bør registreres i Klifs grunnforurensningsdatabase. Rambøll kan være behjelpelig med dette dersom det er ønskelig. Dersom hangaren i fremtiden skal rives bør det gjennomføres grunnundersøkelser av massene under bygningsmassen, samt under betonghellene som dekker plassen i øst. Dersom arealbruken til eiendommen endres vil det kunne være andre krav til massene. Det vil da måtte gjøres en ny vurdering av behov for tiltak i forhold til helserisiko ved endret arealbruk. Rambøll anbefaler at de to nedgravde tankene som ikke er i bruk på eiendommen tømmes og graves opp i henhold til forurensningsforskriften. Dersom det er ønskelig at tankene skal tas i bruk må det foretas en tilstandskontroll av tankene som inkluderer måling av godstykkelse og trykktesting før tankene kan benyttes. Dersom tankene vurderes å være i brukbar stand må tankene oppgraderes i henhold til Avinors håndbok: AV-H-F007 Håndbok for tankanlegg og kjemikaliehåndtering. Tankene bør uansett tømmes. I tillegg bør påfyllingsrør sikres for å hindre utilsiktet påfylling så lenge tankene er nedgravd på eiendommen. 4. REFERANSER 1. Rambøll, N-Rap-001-innledende miljøkartlegging hangar 8, B. Kvalvik-Watne, Editor Avinor, Retningslinjer for miljøtekniske undersøkelser ved Avinors overtakelse av bygninger/driftsområder, A. Brevik, Editor SFT, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. TA-2553/2009, 2009: p NGU, Berggrunnskart over Norge. 1983, NGU: Trondheim. 5. NGU, N., Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA), NGU. 6. Arialisdata. Arialisdata på nett [cited; Available from: 7. Naturforvalting, D.f., Naturbase Miljøverndepartement, D.K., Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 2004: 931. Rambøll l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx

25 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING 25 (25) 9. Aquateam, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. 2007: p l:\ \7-prod\rapport\m-rap miljøteknisk rapport-hangar 8, sola lufthavn.docx Rambøll

26 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING VEDLEGG Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 Inndata benyttet i risikovurdering med hensyn på helse og spredning Vedlegg 3 Analyserapport fra Eurofins Norsk Miljøanalyse for innledende miljøteknisk grunnundersøkelse gjennomført av Rambøll 14. november 2012 Vedlegg 4 V/A kart for hangar 8, ved Sola lufthavn Vedlegg 5 EL-kart for hangar 8, ved Sola lufthavn Rambøll

27 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Tabell 4 Grenseverdier for de fem tilstandsklassene som gitt i veileder TA-2553/2009. Ramboll

28 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG MILJØKARTLEGGING Vedlegg 2 Inndata benyttet i risikovurdering med hensyn på helse og spredning Tabell I. Eksponeringsveier ved aktuell arealbruk. (Kun verdier i gull felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Parametre Standard Anvendt Enhet Begrunnelse verdi verdi (Gule celler må fylles) Eksponeringstid for oralt inntak av jord (barn) UAKTUELL Arbeidsplass. Barn oppholder seg ikke på området regelmessig. 8 0 Eksponeringstid for oralt inntak av jord (voksne) dager/år Arbeidsplass. Begrenset oppholdstid 8 8 timer/dag Eksponeringstid for hudkontakt med jord (barn) 80 0 UAKTUELL Arbeidsplass. Barn oppholder seg ikke på området regelmessig. 8 8 Eksponeringstid for hudkontakt med jord (voksne) dager/år 8 8 timer/dag Oppholdstid utendørs (barn) UAKTUELL Arbeidsplass. Barn oppholder seg ikke på området regelmessig Oppholdstid utendørs (voksne) dager/år Arbeidsplass. Begrenset oppholdstid 24 8 timer/dag Oppholdstid innendørs (barn) UAKTUELL Arbeidsplass. Barn oppholder seg ikke på området regelmessig Oppholdstid innendørs (voksne) dager/år Arbeidsplass. Begrenset oppholdstid 24 8 timer/dag Fraksjon av grunnvann fra lokaliteten brukt som 100 % 0 % UAKTUELL Fraksjon av inntak av grønnsaker dyrket på lokaliteten 30 % 0 % UAKTUELL Fraksjon av inntak av fisk fra nærliggende resipient 100 % 100 % Tabell II. Transport og reaksjonsmekanismer (tabell 21 s.99 i SFT 99:01A; Kun verdier i gule felt kan endres. Endringer skal begrunnes.) Parametre Symbol Standard Anvendt Enhet Begrunnelse verdi verdi (Gule celler må fylles) Jordspesifikke data Vanninnhold i jord θ w 0,2 0,2 l vann/l jord Luftinnhold i jord θ a 0,2 0,2 l luft/l jord Jordas tetthet ρ s 1,7 1,7 kg/l jord Fraksjon organisk karbon i jord f oc 1 % 1 % Jorda porøsitet ε 40 % 40 % Parametre brukt til beregning av konsentrasjon i innedørsluft Innvendig volum av huset V hus m 3 Areal under huset A m 2 Utskiftingshastighet for luft i huset l d -1 Innlekkingshastighet av poreluft L 2,4 2,4 m 3 /d Dybde fra kjellergulv til forurensning Z 0,35 0,35 m Diffusiviteten i ren luft D o 0,7 0,7 m 2 /d Data brukt til beregning av konsentrasjon i grunnvann Jordas hydraulisk konduktivitet 0, ,00001 m/s k 315,36 315,36 m/år Avstand til brønn X 0 0 m Lengden av det forurensende området i L gw m gunnvannsstrømmens retning Infiltrasjons faktor IF 0,141 0,141 år/m Gjennomsnittlig årlig nedbørmengde P mm/år Infiltrasjonshastigheten I 0,1 0,1 m/år Beregnet (IF P 2 ) Hydraulisk gradient i 0,03 0,03 m/m Tykkelsen av akviferen d a 5 5 m Tykkelsen av blandingssonen i akviferen d mix 5 5 m Beregnet (ligning (10) i SFT 99:01a) Data brukt til beregning av konsentrasjon i overflatevann Vannføring i overflatevann Q sw m 3 /år Bredden av det forurensende området vinkelrett L SW 7,34 7,34 m på retningen av grunnvannsstrømmen Beregnet hastighet på grunnvannstrøming Q di 347, ,2114 m 3 /år Beregnet (k i d mix L SW) Rambøll