KONGSBERG - VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN

Transkript

1 Oppdragsgiver Kongsberg- Vestsiden ungdomsskole Rapporttype Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Revisjon 00 Dato KONGSBERG - VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN

2 KONGSBERG - VESTSIDEN UNGDOMSSKOLE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN Oppdragsnummer: Oppdragsnavn: Kongsberg- Vestsiden ungdomsskole Dokumentnummer: 01 Filnavn: M-001-miljøtekniske undersøkelse kongsberg vestsiden ungdomsskole_godkjent-jru.docx Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Maria Olga Tomprou Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Jenny Skeide Skårn Jan Rukke Rambøll har fått i oppdrag av Kongsberg Kommunale Eiendom KF å redegjøre for mulig forurensning ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune. Rambøll har i forbindelse med dette utført en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (Fase 2), samt utarbeidet en tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn (Fase 5). Undersøkelsen utføres i forbindelse med etablering av ny ungdomsskole. Sammendrag Rambøll har på oppdrag av Kongsberg Kommunale Eiendom KF gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser ved Vestsiden ungdomsskole, i Kongsberg kommune. Planområdet strekker seg over eiendommene med Gnr./bnr. 7642/1, 7008/1, og 7486/2 og har et samlet areal på omtrent 36,5 mål. I tiltaksområdet antas forurensningsmønsteret å være kombinert diffus og punktkilder forurensning. Området har mulige forurensningskilder i form av nedgravde oljetanker, og tidligere bygg i forbindelse med Kongsberg Treindustri. Prøvetaking av tiltaksområdet ble utført den 1. og 7. mars Det ble til sammen prøvetatt i 22 borehull og 17 prøver ble analysert på basispakke jord. Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi i fire av de 17 prøvene. Massene prøvetatt på tiltaksområdet består av rene og forurensede masser i tilstandsklasse 2 og 3. De prøvetatte massene på tiltaksområdet tilfredsstiller krav til planlagt arealbruk «boligområder» i 13 punkter og massene på nedre tomt og noen deler av øvre tomt kan bli liggende eller gjenbrukes innenfor tiltaksområdet. Rene masser kan disponeres fritt i henhold til forurensningsloven, men masseforflytning må overholde krav i plan- og bygningsloven. Massene med tilstandsklasse 3 ved punkt KB2 skal avgrenses ved en supplerende prøvetaking når gravearbeidene begynner, og foreliggende tiltaksplanen må oppdateres tilsvarende. Dersom massene må kjøres ut, må de leveres til godkjent mottak. Det er ikke vurdert som nødvendig med overvåkningstiltak under tiltaket. Dersom det påtreffes ukjent forurensing under gravearbeidene skal tiltakshaver kontakte miljørådgiver, som vurderer forurensningsgrad og behov for supplerende prøvetaking og analyser. Vår leveranse Miljøteknisk undersøkelse tiltaksplan

3 FORORD Rambøll har fått i oppdrag av Kongsberg Kommunale Eiendom KF å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse på Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune og utarbeide en tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn. Representant for oppdragsgiver er Harald Sæves Johansen (prosjektleder) og Hege Sølvernes Sandnes (Assisterende prosjektleder). Fagansvarlig for miljørådgivning i Rambøll er Katrin Knoth, oppdragsleder/saksbehandler for reguleringsplanarbeidet er Cowi v/kenneth De Gala. Miljøteknisk grunnundersøkelse er utført av Maria Olga Tomprou og Gregory Bellino, Rambøll. Denne rapporten er utarbeidet av Maria Olga Tomprou, Rambøll. BEGRENSNINGER Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av grunnen med hensyn på forurensning. Undersøkelsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom områder ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapporten og det er gitt anbefalinger om ytterligere undersøkelser. ANSVAR Rambøll har utført de miljøtekniske grunnundersøkelsene og utarbeidet tiltaksplan i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påvist forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning METODE Fase 1 - Kartlegging av historikk Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse RESULTATER OG DISKUSJON Fase 1 - Historisk kartlegging av området Fase 2 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Tiltaksvurdering og anbefalinger TILTAKSPLAN Tiltaksbeskrivelse Avgrensende og supplerende prøvetaking Risiko for helse og spredning under tiltaket Helse, miljø og sikkerhet ved tiltaksgjennomføring Beredskapsplan Disponering av forurensede masser Kontroll og overvåking Lasslister og vektsedler Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser... I Vedlegg 2 Sjaktlogger... II Vedlegg 3 - Analyseresultater... VIII

5

6 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det er planlagt å utvikle området ved Vestsiden skole på Kongsberg med ny ungdomsskole (planlagt utviklet på øvre tomt), samt studentboliger (planlagt utviklet på nedre tomt) Figur 1. Området benyttes i dag til skole og vandrerhjem. Hovedformålet med planen er å legge til rette for oppføring av nytt skolebygg for ungdomsskole med 480 elever, med tilhørende uteområder, veg- og trafikkarealer inkl. parkering. I tillegg skal planen legge til rette for oppføring av flerbrukshall/håndballhall (gymsal med utvidet funksjonalitet) innenfor planområdet. Vandrerhjemmet med ny atkomst vil også inngå i planområdet. Planområdet strekker seg over eiendommene med Gnr./bnr. 7642/1, 7008/1, og 7486/2 og har et samlet areal på omtrent 36.5 mål. Øvre tomt Eiendom med Gnr./bnr. 7642/1 på 12.5 mål Nedre tomt Eiendom med Gnr. Bnr. 7008/1 på 21.3 mål Eiendom med Gnr./bnr. 7486/2 på 2.5 mål- Vandrerhjemmet Figur 1: Oversiktskart over området med markering av tiltaksområdets beliggenhet i gult (Gnr./bnr. 7642/1, 7486/2 og 7008/1) og størrelse m 2 på Kongsberg. Bildet er hentet fra Norgeskart.no. Terrenginngrepene ved Vestsiden ungdomsskole består av bygging av ny ungdomsskole med tilhørende uteområder (takterrasser, uteoppholdsareal, uteundervisning grønn sone) og idrettshall. Planene er fortsatt under utarbeidelse, og det er derfor ikke avgjort om det skal utføres betydelig graving i terrenget på det aktuelle området ved etablering av skolebygg og studentboliger. Figur 2 viser plantegning for området med plassering av bygg og grøntstruktur for området. Rambøll Side 6

7 Figur 2 Utsnitt fra plantegning viser plassering av bygninger og grøntstrukturer ved ny Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune skaffet fra DRMA arkitekter. Ny ungdomsskole med tilhørende utearealer (innenfor fiolett strek) og studentboligbebyggelse (innenfor rød strek). I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden 1. juli 2004 [1], skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen. 1.2 Målsetning Målet med den miljøtekniske grunnundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad eiendommene er forurenset. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning. Undersøkelsen redegjør i tillegg for alternative tiltak for håndtering av forurenset grunn, og konkluderer med hvilket tiltak som er best egnet for dette prosjektet. Målet med en tiltaksplan er å beskrive hvordan eventuell forurensning på eiendommene skal håndteres og hvordan forurensede masser kan disponeres. Tiltaksplanen redegjør for hvordan arbeidet skal planlegges slik at det ikke medfører spredning av forurensning og dermed skade på helse eller miljø. Miljømålet for eiendommene er å utvikle de til ungdomsskole med tilhørende uteareal og studentboligbebyggelse. Gjenværende masser på eiendommen skal tilfredsstille krav til "Boligområder" fastsatt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [2]. Miljømålet for omkringliggende områder er å unngå spredning av forurensning til tilgrensende eiendommer, grunnvann eller overflateresipienter. Rambøll Side 7

8 2. METODE Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [2] og standard NS-ISO :2005 Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter [3] som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging og sluttrapportering I dette oppdraget er fase 1, 2 og 5 gjennomført etter avtale med oppdragsgiver. Det anbefales at miljørådgiver følger opp og dokumenterer gjennomføringen av tiltaket frem mot en sluttrapportering. 2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk Det er gjennomført en historisk kartlegging (fase 1) av området. Resultatene fra undersøkelsen vurderes og det konkluderes med om det er behov for en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse eller om undersøkelsen kan avsluttes. Kartleggingen i fase 1 er gjennomført som en skrivebordsstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon i Miljødirektoratet sin grunnforurensningsdatabase, NGU sine databaser om grunnforhold [4] [5] og grunnbrønner [6] og informasjon i Kongsberg kommunens arkiver er benyttet. I tillegg er informasjon om nedgravde oljetanker på områdene fra Kongsberg Kommunale Eiendom KF gjennomgått. Informasjonen som har fremkommet under kartleggingen har gitt grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eiendommen, og informasjon om opphav til og mulig utbredelse av forurensningen. 2.2 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Det er gjennomført en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2) på området med bakgrunn i den historiske kartleggingen som er utført. Resultatene fra undersøkelsen tolkes og vurderes mot fastsatte normverdier [1], foreslåtte normverdier [7] og tilstandsklasser for forurenset grunn [2]. Det konkluderes med om det er behov for en avgrensende undersøkelse, helse- og spredningsrisikovurdering og tiltak eller om undersøkelsen kan avsluttes Prøvetaking, analyser og målinger I dette kapittelet presenteres metodikken for utført prøvetaking, valg av analyseparametere og målinger utført i felt Prøvetakingsplan Det er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [2] utarbeidet en prøvetakingsplan basert på tiltaksområdets størrelse og planlagt arealbruk. Miljødirektoratets veileder fastsetter et minimumskrav for antall prøver av overflatejorden (0-1m) relatert til forurensningsmønsteret på Rambøll Side 8

9 eiendommen og planlagt arealbruk. Innen grunnforurensning er det vanlig å ta utgangspunkt i tre ulike forurensningsmønster: 1. Diffus eller homogen forurensning. 2. Punktkilder med kjent lokalisering. 3. Punktkilder med ukjent lokalisering. Ved å følge Miljødirektoratets anbefalinger om prøvetetthet og plassering av prøvepunktene vil dette gi en 80 % sikkerhet for å påvise den faktiske forurensningssituasjonen på det undersøkte området. Bestemmelse av forurensningsmønsteret vil være avhengig av hva som fremkommer i fase 1 kartleggingen. Ved diffus eller homogen forurensning anbefales en systematisk prøvetaking der prøvepunktene er jevnt fordelt over området. Ved punktkilder med kjent lokalisering anbefales en skjønnsbasert prøvetaking av området med lokalisert punktkilde, og en systematisk prøvetaking utenfor dette området. Ved mistanke om punktkilder med ukjent lokalisering anbefales en systematisk prøvetaking kombinert med et skjønnsbasert tilsnitt for å kunne ta hensyn til en sannsynlig plassering av en kilde. Dette vil som oftest resultere i prøvetaking i to omganger. Ved å ta hensyn til forurensningsmønsteret på området vil man redusere usikkerheten for at det ikke avdekkes reell forurensning på området. Tiltaksområdet består av to ulike byggesaker: ny ungdomsskole med bebyggelse på øvre tomt og studentbolig med bebyggelse på nedre tomt. For videre planlegging av feltarbeid og evaluering av området vil disse to områdene sees på som ett samlet tiltaksområde. Den planlagte arealbruken for eiendommen er ungdomsskole og denne omfattes i veilederen av arealbruken boligområder. Området som skal utvikles har et areal på cirka 36,5 mål og er tegnet inn med hvit stiplet linje i Figur 3. Størrelsen av områdene for de planlagte terrenginngrepene, skole og studentboligdel, er på henholdsvis m 2 (eiendom med Gnr./Bnr.7642/1), m 2 (Eiendom med Gnr./Bnr.70008/1) og m 2 (Eiendom Gnr./Bnr 7486/2). Det totale arealet for området som skal undersøkes blir da på m 2. Det er 6 bygninger knyttet til eksisterende skole på tiltaksområdet som skal rives og ett bygg som er knyttet til Vandrerhjem (Eiendom Gnr./Bnr 7486/2) som skal beholdes. Massene under skolebygningsmassen vil derfor prøvetas i etterkant av at bygningene er revet. Rambøll Side 9

10 Figur 3 På bildet er tiltaksområdet ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune på ca. 36,5 mål tegnet inn med hvit stiplet linje. Bildet er hentet fra Norgeskart.no. I tiltaksområdet antas forurensningsmønsteret å være diffus forurensning kombinert med punktkilde forurensning. Området har mulige forurensningskilder i form av nedgravde oljetanker, og tidligere bygg i forbindelse med Kongsberg Treindustri. Med utgangspunkt i dette er det benyttet en systematisk prøvetakingsstratego med et skjønnsbasert tilsnitt for å kunne ta hensyn til sannsynlig plassering av oljetanker. I henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [2] gir størrelsen og forurensningsmønsteret da et minimumskrav på 53 overflateprøver for området. Plasseringen av prøvetakingspunktene gjøres med tanke på å avdekke eventuell forurensing, avgjøre omfanget av en eventuell forurensning, samt for å kunne avgjøre massedisponeringsmuligheter for gravemassene. For å kunne avgrense eventuell forurensning i dybden anbefales det at boring føres ned til planlagt gravedybde eller til det eventuelt påtreffes fjell, ren plastisk leire eller at vanninnsig fører til at sjakta fyller seg med vann. I utgangspunktet tas det en prøve per meter dybde i hvert punkt. Antall prøver som må tas ut avgjøres imidlertid ut fra observasjoner gjort i felt (massenes beskaffenhet, funn av forurensning osv.). Antall jordprøver som sendes til analyse vurderes i etterkant basert på observasjoner i felt. Rambøll Side 10

11 Det er lagt opp til å ta ut flere prøver enn de som vil bli analysert. Prøvetakingsplanen omfatter prøvetaking i 53 punkter (Figur 4). Figur 4: Prøvetakingsplan for tiltaksområdet på Kongsberg Vestsiden ungdomsskole er vist på kartet. Området er fordelt på øvre tomt der skolebebyggelse er planlagt og nedre tomt, der studentbolig bebyggelse er planlagt. Gule punkter representerer områder som er anbefalt å prøvetas senere for å tilfredsstille kravene i TA- 2553/2009. Rambøll Side 11

12 prøvetaking Feltarbeid med uttak av jordprøver ble utført ved hjelp av boring den 1. og 7. mars 2017 Rambøll. Arbeidet ble utført av Romerike Grunnboring. Det ble tatt ut prøver etter lagdelingen i jordprofilet. Der det ikke var et tydelig skille i jordprofilet ble det tatt ut én prøve for hver meter nedover. Prøvene ble tatt ut med en liten hagespade av metall, minimum ti stikk for å få en representativ prøve. Prøvene ble oppbevart mørkt, tørt og kjølig i diffusjonstette Rilsan-poser i kjølebag frem til de ble levert til analyse hos akkreditert analyselaboratorium Analyser Analyseparameterne er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eiendommen. Prøvene analyseres derfor for følgende parametere: arsen (As), syv tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH-forbindelser, syv ulike PCB-kongener, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen, xylen) og totale hydrokarboner (THC, C 5 -C 35 ). Ved THC analyser analyseres det på samtlige forbindelser innenfor C5-C35 uten mulighet for å se på enkeltforbindelser, kun gruppevis som angitt i analyseresultatene. Ved analyse på alifater benyttes en selektiv og spesifikk metode hvor det er mulig å kunne se på enkeltforbindelser i samlebetegnelsen C5-C35 ved å hente ut detaljerte analyseresultater. I motsetning vil analysemetoden for THC analysere på samtlige forbindelser innenfor C5-C35 uten mulighet for å se på enkeltforbindelser, kun gruppevis som angitt i analyseresultatene. Analysene er utført av Alcontrol AS. Alle analyser er akkreditert og gjennomført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense, slik at de kan sammenlignes med normverdiene fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2 [1] og tilstandsklassene beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [2]. Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Tolkningen av analyseresultatene i denne rapporten baserer seg på det faktiske resultat som er presentert i analyserapporten. For opplysninger vedrørende analyseusikkerhet, se de vedlagte analyserapportene i Vedlegg 4. Basert på observasjoner i felt ble prøver fra samme lag analysert som blandprøver. Det ble tatt ut 39 prøver i 22 borehull. I alt ble det analysert 17 prøver. Resterende prøver oppbevares videre i en måned fra prøvetakingsdato dersom ikke annet avtales Vurdering og tolkning av resultatene I dette kapittelet presenteres grenseverdier og metodikken for vurdering og tolkning av resultatene Normverdier og tilstandsklasser for forurenset grunn Forurensningsforskriften kapittel 2 [1] fastsetter normverdier for en rekke ulike stoffer. Normverdiene er grenseverdier for hvilken konsentrasjon et stoff kan ha uten at det foreligger risiko for verken helse eller miljø, og de definerer dermed hva som er å regne som forurenset grunn. Videre har Miljødirektoratet i veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" [2], definert fem tilstandsklasser for forurenset grunn basert på forurensningsgraden, se Tabell 1. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra meget god til svært dårlig. Den øvre grensen for tilstandsklasse 1 og 5 styres av henholdsvis av normverdiene og nedre grenseverdi for når stoffer og forbindelser regnes som farlig avfall. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk Rambøll Side 12

13 Tabell 1: Helsebaserte tilstandsklasser som gitt i tabell 1 i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [2]. Tilstandsklasse Beskrivelse av tilstand Øvre grense styres av Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Helsebasert Helsebasert Helsebasert Nedre grense Normverdi akseptkriterie akseptkriterie akseptkriterie farlig avfall Vurderingskriterier for PAH-forbindelser med foreslått normverdi Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer med fastsatt normverdi. For PAHforbindelsene unntatt naftalen, fluoren, fluoranten, pyren og benzo[a]pyren er det heller ikke fastsatt normverdier. Aquateam har foreslått normverdier for disse forbindelsene i sin rapport fra 2007 "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn" [7]. I Miljødirektoratets risikoberegningssverktøy [8], som benyttes til helse- og spredningsvurderinger, er disse foreslåtte normverdiene benyttet. De foreslåtte normverdiene er svært strenge for noen av PAH-forbindelsene grunnet høy usikkerhetsfaktor som følge av et mangelfullt datagrunnlag. Det er derfor ofte overskridelser av disse i masser som ellers er rene. Benzo[a]pyren, som har en fastsatt normverdi, anses som svært giftig grunnet karsinogen effekt (kreftfremkallende). I forbindelse med bakgrunnsarbeidet til Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 [2] ble normverdien til benzo[a]pyren foreslått justert opp fra ideell verdi på 0,06 mg/kg til 0,2 mg/kg, da 0,06 mg/kg ble ansett som svært lavt i forhold til lite forurenset jord i Norge. Normverdien for benzo[a]pyren er nå fastsatt til 0,1 mg/kg. De foreslåtte normverdiene [7] for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3-cd]pyren og dibenzo[a,h]antracen er ikke justert på samme måte. Rambøll mener derfor at de foreslåtte normverdiene brukt i beregningsverktøyet er for strenge. Canadiske myndigheter [9] benytter generelt strenge normverdier sammenlignet med Norge og andre europeiske land. De har imidlertid normverdier for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno[1,2,3-cd]pyren tilnærmet lik den norske normverdien for benzo[a]pyren på 0,1 mg/kg. Rambøll mener dette er tilstrekkelig grunnlag for å justere de foreslåtte normverdiene opp til 0,1 mg/kg for disse enkeltkomponentene. I denne rapporten benytter Rambøll 0,1 mg/kg som justert foreslått normverdi ved vurdering av nevnte forbindelser (Tabell 2) og foreslåtte normverdier fra Aquateam [7] for resterende PAH-forbindelser uten fastsatt normverdi. Basert på denne vurderingen vil begrepet normverdi bli benyttet videre i rapporten uavhengig om verdien er fastsatt i forskrift, foreslått eller justert av Rambøll. Det vil allikevel i alle tabeller med presentasjon av resultater fremkomme om normverdien er foreslått eller justert. Tabell 2: Foreslåtte normverdier for PAH-forbindelser og Rambølls forslag til justering av foreslåtte normverdier. Stoff Foreslåtte normverdier Justerte normverdier (mg/kg) (mg/kg) Acenaftalen 0,8 ikke justert Acenaften 0,8 ikke justert Fenantren 0,8 ikke justert Antracen 0,8 ikke justert Benzo[a]antracen 0,03 0,1 Krysen 0,03 0,1 Benzo[b]fluoranten 0,01 0,1 Benzo[k]fluoranten 0,09 0,1 Rambøll Side 13

14 Stoff Foreslåtte normverdier Justerte normverdier (mg/kg) (mg/kg) Indeno[1,2,3-cd]pyren 0,05 0,1 Dibenzo[a,h]antracen 0,05 0,1 Benzo[g,h,i]perylen 0,1 ikke justert Tilstandsklassevurdering Analyseresultatene er sammenlignet med normverdiene og grenseverdiene for tilstandsklassene i veileder TA-2553/2009 [2]. Dersom resultatene viser at normverdiene ikke er overskredet er grunnen å betrakte som ren, og undersøkelsen kan avsluttes. Dersom normverdiene er overskredet vurderes resultatene opp mot tilstandsklassene og planlagt arealbruk for området. Det utføres også en spesifikk vurdering av helse- og spredningsrisiko dersom normverdiene for stoffer uten utarbeidet tilstandsklasse er overskredet. I veileder TA-2553/2009 i Tabell 7 [2] er krav for ulike tilstandsklasser til tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger: 1. Boligområder (inkludert barnehage, skole og lekeplass) 2. Sentrumsområder, kontor og forretninger 3. Industri og trafikkarealer I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området ungdomsskole og studentbolig, som ligger innen kategori boligområder. I henhold til veilederen [2] tillates dermed tilstandsklasse 2 i toppjord (0-1 m) og tilstandsklasse 3 i dypereliggende jord (>1m). I dypereliggende jord kan tilstandsklasse 4 aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel Vurdering av den additive effekten Forurensede masser kan måtte klassifiseres som farlig avfall selv om nivåene av enkeltverdier er i tilstandsklasse 5 eller lavere. Klassifiseringen beregnes på bakgrunn av den additive konsentrasjonen av enkeltforbindelsene, som beskrevet i vedlegg B til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [2]. Den additive effekten regnes ut etter følgende formel: målt konsentrasjon A målt konsentrasjon X = + + grense farlig avfall A grense farlig avfall X Den additive effekten av det totale forurensningsinnholdet i en prøve vurderes ved å dividere målt konsentrasjon av hvert enkelt stoff med dette stoffets grense for farlig avfall og summere kvotientene for alle stoffene. Dersom summen av kvotientene er større enn 1, må massene representert av prøven anses som farlig avfall. Rambøll har beregnet den additive effekten i hver prøve for å vurdere om massene prøven representerer må klassifiseres som farlig avfall. 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området Det er utført en kort historisk kartlegging av området for å kunne identifisere allerede påvist Rambøll Side 14

15 forurensning og mulige forurensningskilder, samt mulige spredningsveier og resipienter. Tiltaksområdene er regulert av både kommune- og reguleringsplan. Sistnevnte har blitt revidert og skal inkludere området ved Vestsiden ungdomsskole. kommuneplan Reguleringsplan Figur 5 Figurer fra kommuneplan (bildet til venstre) og reguleringsplan (bildet til høyre) viser et utsnitt fra kommunal- og reguleringsplankart for tiltaksområdet og de nærmeste omgivelsene. Ulik arealbruk er markert med forskjellige farge. Tiltaksområdet er markert med rød, og er tiltenkt tjenesteyting i reguleringsplanen. Generell eiendomsinformasjon framkommet under den historiske kartlegging av området er gitt i Tabell 3. Tabell 3: Eiendomsinformasjon for området ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg fremskaffet av Rambøll. Eiendomsinformasjon Adresse Boecks gate 7, 3616, Kongsberg Gnr./Bnr. 7642/1, 7008/1 og 7486/2 Hjemmelshaver Kongsberg Kommunale Eiendom KF Gjeldende regulering Tjenesteyting (Reguleringsplan for området ved Vestsiden skole er under arbeid). Områdene mot nord er regulert til tjenesteyting etter kommuneplan. Tilgrensende områder mot øst er regulert til boligbebyggelse. Områdene mot sør er regulert til grønnstruktur. Området mot vest omfatter Vandrerhjemmet og er regulert til næringsbebyggelse. Dekke på overflaten Området består av tette dekker. Utvendig er eiendommene i hovedsak asfaltert, med unntak av områder langs eiendommenes østlige og sørlige grense som er dekket med gress. På nedre tomt har det vært en bekk som er fylt opp. Bygninger på eiendommen Omkringliggende område og arealbruk på naboeiendommer Seks bygg på eiendommen er knyttet til Vestsiden ungdomsskole og ett bygg er knyttet til Vandrerhjemmet. Omkringliggende område er regulert til boligområde, næring og forretning. Rambøll Side 15

16 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN Eiendomshistorikk med mulige kilder til forurensning Etter gjennomgang av offentlig informasjon i kommunes arkiv, kom det frem at Vestsiden ungdomsskole er en av Kongsberg kommunes 13 grunnskoler. Skolen ligger i sentrum, og ble bygd i et område knyttet til Kongsbergs gamle bebyggelse. Området ble benevnt som Skarstenhagen, og skoletomten var tidligere benyttet til Kongsberg sølvverks materialhus, verksted og seinere til Kongsberg treindustri. I 1948 brant Kongsberg Treindustri i Boecks gate ned. Skolebygningene ble etablert i 1957 (Figur 6). Naboeiendommene er brukt til boligområde, næring og forretning. Kongsberg treindustri Kongsberg Vestsiden ungdomsskoleetablert Figur 6 Figuren til venstre viser plasseringen av industribygget (rød sirkel) på eiendommen rundt Bildet til høyre viser plasseringen av skolebygningen (rød markering) i området rundt 1966 (flyfotoer er hentet fra norgeskart.no). På nedre tomt var det en bekk som vises i historisk kart fra 1901 i Figur 7. Bekken ble fylt opp en gang før 1947, da den ikke finnes på historiske foto fra Figur 7 Historiske kart/bilder fra nedre tomt ved Vestsiden ungdomsskole. Bildet til venstre viser plassering av bekken på nedre tomt markert i blå sirkel, mens bildet til høyre fra 1947 viser området Rambøll Side 16

17 etter at bekken er fylt igjen. Rambøll har ikke klart å frembringe informasjon om bekken er lagt i kulvert. Bilde hentet fra kartverket. På grunn av tidligere drift av treindustri på eiendommene, er det mistanke om at det har forekommet lagring av kjemikalier på tiltaksområdet. Det foreligger ingen konkret informasjon eller tegn på ulovlig dumping av masser eller avfall på tiltaksområdet. I kommunes oljetankregister finnes det to registrerte tanker på eiendommene med Gnr./bnr. 7642/1 i tilknytning til treindustrifabrikken (Figur 8). Etter skriftlig informasjon fra Kongsberg Kommunale Eiendom KF kom det frem at oljetankene er i bruk til fyring. Dette er ståltanker, de ligger i en betongkulvert og er inspisert for noen år siden. Kommunen har ingen informasjon om eksakt alderen på tankene, eller om de er byttet ut. Fyrrommet ble etablert i da skolen ble bygget. Kommunen har ingen informasjon om nedgravde oljetanker knyttet til Vandrerhjemmet. Figur 8: Oversiktskart om øvre tomt ved Vestsiden ungdomsskole som viser plassering av de to nedgravde oljetanker som finnes på tiltaksområdet. Oljetankene ble knyttet til fyring på skolen Registrert forurensning Det står at eiendommene med gnr/bnr.93/188 og 93/567 er registrert i Miljødirektoratets Grunnforurensningsdatabase, men ingen supplerende informasjon er tilgjengelig i matrikkelen Geologi, brønner og grunnvann NGUs database over løsmassegeologi viser at løsmassene på eiendommene består av breelvavsetninger (oransje farge) [5]. Dette er materiale transportert og avsatt av breelver under siste istid. De sedimenterte løsmassene består hovedsakelig av sorterte, ofte skråstilte lag Rambøll Side 17

18 av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare overflateformer som terrasser, rygger og vifter. Mektigheten er ofte flere ti-talls meter. Disse massene er permeable og kan eventuelt medføre at forurensning sprer seg til dypere lag eller til grunnvann. Det foreligger ikke fjellbrønner på de aktuelle eiendommene på øvre tomt, men det foreligger trettisyv energibrønner på nedre tomt på eiendommen med Gnr./Bnr. 7008/1 og mot sydøst nedstrøms for tiltaksområdet (Figur 9). Energi fjellbrønner Figur 9 Figuren viser hvor energibrønnene er plassert i forhold til tiltaksområdet på Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg. Det er ingen grunnvannsbrønner registrert i den nasjonale grunnvannsdatabasen hverken på tiltaksområdet eller de nærliggende områdene, og Rambøll har ikke funnet opplysninger som tilsier at lokalt grunnvann benyttes til drikkevann Spredningsveier Tiltaksområdet ligger på en høyde med helling mot sør. Potensielle spredningsveier ut fra tiltaksområdet er avrenning som overflatevann eller infiltrasjon til grunnvann. Vann som infiltreres ned i grunnen vil kunne spres videre gjennom grunnen mot lavereliggende områder. Spredning av forurensning på tiltaksområdet og ut av området er avhengig av de lokale løsmassenes permeabilitet, samt type forurensning og dens spredningsevne. Spredning av eventuell forurensning til og med grunnvann vil altså være avhengig av blant annet permeabiliteten til løsmassene, men også tilgjengeligheten av overflate- og grunnvann. Eksisterende grunnvann i området vil altså kunne representere både en viktig resipient og spredningsvei for eventuell forurensning i grunnen. Rambøll Side 18

19 3.1.5 Resipienter Nærliggende overflateresipient er Lågen elv som ligger cirka 35m mot øst Figur 10. Ellers vil grunnvann på lavereliggende områdene på nedre tomt kunne representere mulig resipient for forurensede overflatevann. I planene for området er det vist at bekken er planlagt gjenåpnet på nedre tomt og må tas hensyn til ved en eventuell spredningsvurdering. Grunnvann i løsmasser og fjell er en mulig resipient for mottak av forurensning fra tiltaksområdet. Det er ikke kjent hvor dypt grunnvannet står i grunnen under tiltaksområdet. Informasjon fra fjellbrønner på delen av tiltaksområdet tilsier ikke hvor dypt grunnvannstand ligger, men grunnvannstand i løsmassene forventes å ligge betydelig grunnere. Lågen elv Figur 10 Kartutsnittet viser plassering av Lågen nordøst for området som er nærmeste overflateresipient til det fremtidige tiltaksområdet på Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg. Rambøll Side 19

20 3.2 Fase 2 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Den innledende miljøtekniske grunnundersøkelsen (fase 2) ble utført av Maria Olga Tomprou og Gregory Bellino, Rambøll den 1. og 7. mars Boring ble utført av Romerike Grunnboring Prøvetaking, analyser og målinger Det ble ikke planlagt å ta prøver i alle prøvepunktene i denne omgang etter avtale med kunden. På øvre tomt ble det planlagt prøvetaking i 12 punkter (Figur 11). I tillegg var det ikke mulig å prøveta i alle planlagte punkter på grunn av høyspent og vanskelige grunnforhold. Figur 11 viser en oversikt over områder med punkter det ble tatt prøver i, og hvilke punkter som utgikk på øvre del av tiltaksområdet. Figur 11 Oversikt over en oppdatert prøvetakingsplan som viser hvilke prøvepunkter som ble prøvetatt, og hvilke områder det ikke var mulig å utføre prøvetaking under undersøkelsen utført av Rambøll den 1. og 7. mars 2017, med tilhørende forklaring. Kartverket På nedre tomt ble det planlagt prøvetaking i 9 punkter. Det ble vurdert i felt å ikke prøveta KB20 på grunn at det ligger på skråningen. Figur 12 viser en oppdatert prøvetakingsplan etter feltarbeid utført av Rambøll den 1. og 7. mars Rambøll Side 20

21 Figur 12 Figuren viser en oppdatert prøvetakingsplan på nedre tomt etter feltarbeid utført av Rambøll den 7. mars Etter avtale med kunden ble det prøvetatt i 22 borehull. Det ble tatt ut flere prøver enn det ble analysert. Det ble valgt som representative av grunn situasjon og ble analysert 17 prøver av fyllmasser for følgende parametere: arsen (As), syv tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH-forbindelser, syv ulike PCB-kongener, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen, xylen) og totale hydrokarboner (THC C 5 -C 35 ) Beskrivelse av jordprofilet En oversikt over antall jordprøver som er tatt ut ved undersøkelsen, med beskrivelse av massene, bilder og hvilke prøver som ble sendt inn til analyse, er presentert i Vedlegg Andre observasjoner På nordre del av tiltaksområdet var det vanskelige grunnforhold. På nedre tomt, sørøst for Vandrerhjemmet, ble massene våtere og massene inneholdt en stor del kull (Figur 13). Rambøll Side 21

22 Figur 13 Det ble observert kull i massene prøvetatt på ulike punkter på nedre tomt på tiltaksområdet Analyseresultater Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi i flere undersøkte prøver ved undersøkelsen utført av Rambøll den 1. og 7. mars Det ble påvist overskridelser av PCB7 i tre prøver, arsen i én prøve, kadmium i én prøve og sink i én prøve Tabell 4. Analyseresultatene er presentert i Tabell 4. Fullstendig analyserapport er gitt i Vedlegg 3. For stoffer med fastsatt tilstandsklasse er disse fargekodet i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser [2]. For stoffer som ikke har fastsatt tilstandsklasse eller kun foreslått normverdi/justert foreslått normverdier overskridelser av normverdi vist som uthevet lilla skrift i tabellen. Rambøll Side 22

23 Tabell 4: Sammenligning av analyseresultater for jord med normverdier [1], foreslåtte normverdier [7], justerte foreslåtte normverdier og tilstandsklassene gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [2]. en er fra borpunktene prøvetatt av Rambøll ved grunnundersøkelsen den 1. og 7. mars KB01-1 KB02-1 KB03-1 KB05-1 KB06-1 KB07-1 KB07-2 KB08-1 KB08-2 KB13-1 KB13-2 KB14-2 KB16-1 KB17-1 KB17-2 KB21-1 KB21-2 Stoff 01.mar mar mar mar mar mar mar mar mar mar mar mar mar mar mar mar mar.17 mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Arsen 2, ,5 1,7 1 1,4 3 1,9 1,9 1,8 0,6 1 2,5 <0.5 0,8 <0.5 Bly Kadmium 0,2 1,1 2,3 0,1 0,12 0,13 0,07 0,21 0,09 0,34 0,12 <0.05 <0.05 0,31 0,09 0,13 <0.05 Kvikksølv 0,08 0,17 0,11 0,03 0,01 0,09 0,02 0,03 0,02 0,06 0,04 0,04 <0.01 0,11 0,01 0,15 0,06 Kobber , Sink Krom (III) ,4 9,7 8,5 6,9 5, , ,8 3, Nikkel 7,5 8,3 7,3 6,5 7 4,6 8,5 6,9 9,7 8,6 6,7 8,4 7,3 8,5 1,4 7,1 5,5 Σ7 PCB 0,0191 0,0332 n.d. 0,0213 0,0033 n.d. 0,0093 0,0054 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Σ16 PAH 0,151 0,021 0,106 n.d. 0,169 0,246 0,09 n.d. n.d. 0,039 0,075 0,367 n.d. 0,532 0,078 0,144 0,011 Naftalen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren* 0,031 <0.010 <0.010 <0.010 < ,019 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,033 < ,025 < ,016 <0.010 Antracen* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren <0.010 <0.010 <0.010 < ,011 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranten 0,016 < ,016 < ,021 0,025 0,017 <0.010 < ,012 0,011 0,065 < ,09 0,022 0,024 <0.010 Pyren 0,017 0,011 0,027 < ,027 0,033 0,017 <0.010 < ,012 0,013 0,069 < ,088 0,024 0,023 <0.010 Benzo[a]antracen* <0.010 <0.010 <0.010 < ,011 0,019 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,021 < ,031 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen* 0,021 < ,011 < ,018 0,022 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,028 < ,046 0,01 0,022 <0.010 Benzo[b]fluoranten* 0,022 0,01 0,022 < ,025 0,045 0,016 <0.010 < ,015 0,015 0,044 < ,08 0,022 0,032 0,011 Benzo[k]fluoranten* <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,016 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,018 < ,028 < ,012 <0.010 Benzo[a]pyren 0,013 <0.010 <0.010 < ,016 0,021 0,016 <0.010 <0.010 < ,013 0,026 < ,048 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno[1,2,3-cd]pyre 0,015 < ,012 < ,017 0,023 0,011 <0.010 <0.010 < ,012 0,026 < ,047 < ,015 <0.010 Dibenzo[a,h]antracen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[g,h,i]perylen* 0,016 < ,018 < ,023 0,023 0,013 <0.010 <0.010 < ,011 0,026 < ,049 <0.010 <0.010 <0.010 Benzen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Toluen <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 Etylbenzen <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 Xylen <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 <0.040 Alifater > C5-C8 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 Alifater > C8-C10 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 <2.0 Alifater >C10-C12 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Alifater >C12-C n.d. n.d. 21 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 4 Under normverdi <0,010 (under deteksjonsgrense) Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 5 Over normverdi * Foreslått normverdi Tilstandsklasse 3 Farlig avfall Ikke påvist (n.d.) **Justert foreslått normverdi Rambøll Side 23

24 3.2.2 Vurdering av resultatene I dette kapittelet vurderes analyseresultatene for løsmassene opp mot gjeldende grenseverdiene Tilstandsklassevurdering Massene som ble prøvetatt på tiltaksområdet ved den miljøtekniske grunnundersøkelsen består av rene og forurensede masser i tilstandsklasse 2 og 3. Det er kun funnet forurensning i fire av punktene som ble prøvetatt på øvre tomt ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune. I én av prøvene er det påvist forurensede masser i tilstandsklasse 3, mens i de andre prøvene er det påvist forurensede masser i tilstandsklasse 2. Det er påvist kadmium, sink og PCB i tilstandsklasse 2 i fyllmassene i prøvepunkter KB1, KB2, KB3 og KB5 og arsen i tilstandsklasse 3 i prøve KB2. Prøvepunktene på den nedre delen hadde kun konsentrasjoner i tilstandklasse 1. Massene på området er i hovedsak tilstandsklasse 1 (13 av 17 prøver). En samlet vurdering av resultatene viser at forurensningstilstanden til massene på området er god til moderat. Rambølls samlede vurdering av forurensningssituasjonen på området er vist i Figur 14. Rambøll Side 24

25 Figur 14: Kartene viser en oversikt over forurensningssituasjonen på tiltaksområdet ved øvre tomt (bildet øverst) og nedre tomt (bildet nederst) ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune etter at Rambøll har vurdert analyseresultatene for jordprøvene. Analysedataene er sammenlignet med tilstandsklassegrensene og fargekodet i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser [2]. 3.3 Tiltaksvurdering og anbefalinger Basert på resultatene fra den miljøtekniske grunnundersøkelsen i fase 2, samt vurderingene av resultatene, er det utført en tiltaksvurdering basert på forurensningstype og -grad, planlagt arealbruk for området og planlagte gravearbeider på området. Mulige tiltak er vurdert opp mot miljøgevinsten for området. De prøvetatte massene på tiltaksområdet tilfredsstiller krav til planlagt arealbruk «boligområder» i 16 av de 17 punkter. Disse massene kan bli liggende eller gjenbrukes innenfor tiltaksområdet. Massene på store deler av området er rene. Rene masser kan disponeres fritt i henhold til forurensningsloven, men masseforflytning må overholde krav i plan- og bygningsloven. På et punkt tilfredsstiller ikke massene krav til planlagt arealbruk, siden det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av arsen i tilstandsklassen 3 (prøvepunkt KB2-1). Massene ved Rambøll Side 25

26 prøvepunkt KB02 kan enten kjøres ut eller bli dekket med minimum en meter masse slik at de blir liggende dypere enn 1 meter under terreng. Forurensning som ble påtruffet ved punkt KB2 må avgrenses mot sørøst ved punkt KB01 som ble prøvetatt ved miljøtekniske undersøkelsen og analysert, mot vest ved punkt KB03, og mot nordøst ved punkter KB6 og 7. Det er ikke mulig å avgrense forurensning mot nordvest og sør, da massene ikke ble prøvetatt på nord på grunn av høyspent. For å kunne redusere volumet av masser som må kjøres ut som forurensede, anbefaler Rambøll gjennomført avgrensede undersøkelser. Avgrensede undersøkelser beskrives nærmere i tilhørende tiltaksplan (kapittel 4). Forurensningsforskriftens kapittel 2 setter krav om at dersom det påvises forurensning skal det utarbeides en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før igangsetting av tiltaket. Rambøll anbefaler en avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse, for å avklare forurensningssituasjonen ved punkt KB-02. Rambøll har utarbeidet tiltaksplan basert på analyseresultatene fra prøvetaking den 1. og 7. mars Det er anbefalt at de øvrige prøvepunktene på området også prøvetas for å tilfredsstille kravene i forhold til Veileder TA-2553/2009. Tiltaksplanen må derfor revideres etter den avgrensende og supplerende miljøtekniske grunnundersøkelsen er utført. Rambøll Side 26

27 4. TILTAKSPLAN Kravene til innholdet i tiltaksplanen er beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 2 2-6, punkt 1-7 [1]. Denne tiltaksplanen er utarbeidet i henhold til disse punktene. Planen beskriver tiltaket, risiko for helse og spredning under tiltaket, forurensningsreduserende tiltak for å redusere risikoen for helse og spredning under tiltaket, hvordan forurensede masser kan disponeres, behovet for kontroll og overvåking under og etter tiltaket, hvordan tiltaket dokumenteres, samt hvilke krav det er til rapportering underveis og til slutt. 4.1 Tiltaksbeskrivelse Massene på store deler av området er rene og tilfredsstiller krav til planlagt arealbruk boligområder. Rene masser kan disponeres fritt i henhold til forurensningsloven, men masseforflytning må overholde krav i plan- og bygningsloven. I ett prøvepunkt overskrider massene krav til planlagt arealbruk. Disse massene kan enten kjøres ut eller bli dekket med minimum en meter masse, slik at de ligger dypereliggende masse. For å kunne redusere volumet av masser som må kjøres ut som forurensede eller dekkes over, anbefaler Rambøll avgrensede undersøkelser samtidig med oppstart av gravearbeidene Fremdriftsplan Fremdriftsplanen er ikke ennå kjent, men tiltaket skal settes i gang så snart som mulig etter avtale med entreprenør og etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen Oppstartsmøte Det skal avholdes et oppstartsmøte med tiltakshaver, entreprenør og miljøteknisk rådgiver. På møtet skal tiltaksplanen gjennomgås, eventuelle uklarheter oppklares, samt at rutiner for varsling, dialog og levering av nødvendig dokumentasjon etableres. På møtet skal det avklares på hvilket format dokumentasjon (eksempelvis kartformat, lasslister og vektdokumentasjon) skal overleveres mellom entreprenør, byggherre og miljøteknisk rådgiver. Kommunikasjonslinjer og oppfølgingsmøter må fastsettes Oppfølging Tiltaket skal følges opp av en miljørådgiver. Entreprenør plikter å kontakte miljørådgiver ved spørsmål eller behov for bistand ved håndtering av forurenset grunn. Miljørådgiver skal også utføre eventuelle avgrensende undersøkelser. 4.2 Avgrensende og supplerende prøvetaking Det anbefales å utføre avgrensende prøvetaking på områder hvor akseptkriteriene for den aktuelle arealbruken overskrides for å kunne redusere volumet av masser som må kjøres ut som forurensede eller tildekkes med rene masser. I tillegg er det anbefalt å utføre supplerende prøvetaking ved å prøveta de øvrige prøvepunktene slik at området tilfredsstiller kravene i veileder TA-2553/2009 om prøvetetthet. Forurensning som ble påtruffet ved punkt KB2 avgrenses mot sørøst ved punkt KB1 som ble analysert, mot vest ved punkt KB3 og mot nordøst ved punkter KB6 og 7. Området avgrenses mot nordvest ved å legge opp til to prøvepunkter når dette området er tilgjengelig (KBS1 og KBS2). Det var ikke mulig å prøveta her ved de innledende undersøkelsene på grunn av høyspent. Det er mulig å avgrense forurensning mot sør ved å legge opp til 3 prøvepunkter (KBS3-5). Figur 15. Rambøll Side 27

28 Figur 15 Prøvepunktene fra den innledende miljøtekniske grunnundersøkelsen og planlagte avgrensende prøvetakingspunkter. Planlagte prøvetakingspunkter er markert med lilla sirkler med sort kryss (KBS1- KBS5). Disse punktene er planlagt prøvetatt under utgraving på tiltaksområdet Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg. Den avgrensende og supplerende prøvetakingen skal utføres når gravearbeidene begynner. Tiltakshaver er ansvarlig for å varsle miljørådgiver når områdene for avgrensede og supplerende prøvetaking er tilgjengelig. 4.3 Risiko for helse og spredning under tiltaket Ved vurdering av risiko for helse og spredning under tiltaket er det utført en enkel risiko- og spredningsanalyse. Det er utarbeidet en oversikt over hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene. Hendelsene er videre vurdert i forhold til hvor sannsynlig det er at hendelsen vil inntreffe samt hvor stor konsekvens det vil være dersom den inntreffer. Sammen blir sannsynligheten og konsekvensen summert til en risiko som rangeres som "liten, middels eller stor". Avhengig av grad av risiko ved ulike hendelser, vurderes videre hvilke tiltak som vil være nødvendige for å minimere risikoen ved håndtering av de forurensede massene. Det er utarbeidet en oversikt over hvilke hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene i Tabell 5. Rambøll Side 28

29 Vurderingene som er utført skal benyttes som grunnlag for utarbeidelse av entreprenørens egen risikovurdering. Tiltak skal implementeres sammen med prosedyrer som beskriver dette. Gjennomførte tiltak og kontroller skal dokumenteres. Rambøll Side 29

30 Tabell 5: Analyse av hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune. Hendelse Kommentar Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Oppgraving og transport av forurensning Støving fra eksponert og oppgravd forurensning. Spredning av forurensning fra oppgravde masser ved mellomlagring. Kontakt med forurensede masser under gravearbeidene. Spredning av forurensning via vann i byggegrop. Spredning av forurensning via vann i byggegrop. Spredning av forurensing ved transport av forurensede masser. Avhengig av værforhold (sol, nedbør, vind) og forurensningsgrad. Avhengig av værforhold (nedbør) og vanninnhold i massene. Avhengig av forurensningsgrad og type forurensning. Avhengig av værforhold (nedbør) og om det skal graves under grunnvannsstand. Graving vil foregå under grunnvannsstand. Det er fare for innsig av grunnvann til byggegrop. Avhengig av vanninnhold i massene. Tørre masser kan støve under transport. I tillegg er det fare for spredning med tilgrisede lastebilhjul. Stor Liten Middels Fukting av masser vil gi redusert støving Middels Liten Liten Fast dekke som underlag og bruk av overdekking vil redusere spredning Liten Liten Liten Bruk av verneutstyr og eventuelt åndedrettsvern Liten Middels Liten Dersom det blir nødvendig skal lensevann pumpes ut gjennom et rensesystem. Stor Middels Stor Lensevann pumpes ut gjennom et rensesystem. Liten Liten Liten Tette lastekasser skal benyttes dersom svært fuktige masser skal transporteres. Lett fukting ved behov. Spylestasjon for lastebilhjul eller eventuelt kjøreveg med pukk på området. Rambøll Side 30

31 4.3.1 Mellomlagring Dersom det er behov for mellomlagring av forurensede masser før transport skal de mellomlagres på tett dekke for å unngå infiltrasjon av forurensning til grunnvann og områder som ikke er forurensede. Videre må massene tildekkes ved behov for å unngå spredning av forurensning. Spredning kan stamme fra støving av massene hvis de er tørre, samt drenering fra massene hvis de utsettes for nedbør og vanninnholdet øker. Disse to spredningsveiene motvirkes henholdsvis gjennom fukting av massene og tildekking av massene ved behov. Forurensede masser i tilstandsklasse 2 og 3, som er tørre, kan lagres på asfalt, grus eller jorddekke. Ved lagring på grus eller jorddekke må minimum 10 cm av underlaget på mellomlagringsområdet fjernes og leveres som forurensede masser til deponi eller behandlingsanlegg i forbindelse med bortkjøring/gjenbruk av de mellomlagrede massene. Ved lagring på asfalt skal området feies og slam leveres som forurenset til godkjent mottak. Dersom det er benyttet duk leveres denne sammen med massene til godkjent mottak Håndtering av forurenset vann Dersom det blir kontakt mellom vann og forurensede masser i byggegrop under anleggsarbeidet må lensevann prøvetas og pumpes ut gjennom et egnet rensesystem. Det er entreprenørens ansvar å passe at egnet anlegg er på plass før utpumping startes. Renseanlegg kan bestå av blant annet, sedimentasjonsbasseng, sandfang, filterduk, kullfilter osv. avhengig av hvilken forurensning som eventuelt finnes i gravegropen. Lensevann fra byggegrop med forurensede masser kan etter tilfredsstillende rensing for eksempel infiltreres tilbake til grunnen eller påslippes offentlig spillvannsnett avhengig av forurensningsgrad og anvendt rensemetode. Det sees en aktuell resipient (Lågen elv) i nærheten av tiltaksområdet som egner seg for påslipp av renset lensevann. Ved å slippe urenset anleggsvann til overvannsnettet kan forurensning likevel indirekte spres til resipient. Det legges i utgangspunktet opp til reinfiltrasjon av anleggsvann, der anleggsvann fra forurensede områder reinfiltreres i områder med lik forurensning, slik at partikkelbundet forurensning ikke spres til områder uten forurensning. Dersom dette ikke er mulig fra et anleggsteknisk perspektiv, må entreprenøren søke Kongsberg kommune om påslippstillatelse til kommunalt nett. Dersom det skulle oppstå utslipp av for eksempel hydraulikkolje eller drivstoff til grunnen, skal entreprenøren handle raskt ut fra sin beredskapsplan for å unngå utslipp til grunn. Ved uforutsette utslipp i forbindelse med vann i byggegrop skal sugebil tilkalles. Det er ikke påvist tyngre oljeforurensning i de prøvetatte massene, men dersom det likevel forekommer oljefilm på vannoverflaten skal oljeutskiller inngå i renseanlegget. Behov for oljeutskiller og/eller kullfilter vil kunne avgjøres ved hjelp av uttak og analysering av vannprøver fra lensevann. Entreprenør må sørge for at det foreligger tillatelse ved påslipp til spillvannsnettet. Kommuene vil i tillatelsen stille krav om prøvetaking og analyse av lensevannet. Rambøll kan utføre dette dersom det blir aktuelt Vurdering av grenseverdi for sum 7PCB for utslipp eller påslipp til offentlig nett Det er ved vurdering av grenseverdi for sum 7PCB tatt utgangspunkt i PNEC-verdier sammenfattet i Aquateam sin rapport fra 2007 "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn" [7]. Det foreligger ikke grenseverdier for hverken sum 7PCB Rambøll Side 31

32 eller enkeltkongener i Vannforskriften [10] eller og Miljødirektoratets veileder TA-2229/2007 «Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann» [11]. Bakgrunnen for dette er at det ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for beregning av effektbaserte klassegrenser i vann. De fleste toksisitetsdata for PCB er fra tester av kommersielle blandinger og toksisiteten varierer sterkt mellom ulike kongener. Det er videre vanlig å ta hensyn til fortynning i resipient eller ledningsnett ved bruk av PNECverdier for fastsettelse av grenseverdier. Normalt vil det ved utslipp til fjord eller vann benyttes en faktor på 20x PNEC for å ta hensyn til den store fortynningsfaktoren ved slike utslipp. Ved utslipp til ledningsnettet vil fortynningen fortsatt være betydelig, men på grunn av en viss usikkerhet rundt fortynningsgraden vurderer Rambøll at det vil være mer konservativt å benytte 10xPNEC ved vurdering av grenseverdi for sum 7PCB. Aquateam opererer med en PNEC-verdi i det akvatiske miljø på 0,002 µg/l i sin rapport fra 2007 [7]. Dersom man tar hensyn til fortynning (10x PNEC) blir foreslått grenseverdi for sum 7PCB på 0,02 µg/l. 4.4 Helse, miljø og sikkerhet ved tiltaksgjennomføring Forurensningen som er avdekket på området kan utgjøre en helserisiko for personell som skal oppholde seg på området og håndtere de forurensede gravemassene. De tiltakene som anbefales her bør inkluderes i byggherres SHA-plan og videreføres i entreprenørens internkontrollsystem for prosjektet. HMS er entreprenørens ansvar. 1. Informasjon Personell som skal oppholde seg på området og håndtere forurenset grunn skal før arbeidene igangsettes informeres om hvilken type forurensning som er avdekket og forurensningsgraden. Det skal informeres om muligheten for å påtreffe ukjent forurensning og varslingsrutine dersom en slik hendelse inntreffer. 2. Personlig verneutstyr og hygiene Personell skal benytte arbeidstøy som hindrer direkte kontakt med forurensede masser (ordinært arbeidstøy, støvler, hansker). Ved arbeid med sterkt forurensede masser (tilstandsklasse 5 eller farlig avfall) skal det benyttes egnet arbeidstøy (tettvevd bukse/jakke, egnede spesialhansker). Personell skal benytte åndedrettsvern ved vedvarende støving eller ved fare for gass fra organiske miljøgifter. Personell skal utføre personlig hygiene (vask av hender) før hvert måltid. 4.5 Beredskapsplan Tiltakshaver i samarbeid med graveentreprenør skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å kunne oppdage, stanse, fjerne og/eller begrense virkningen av akutt forurensning. Tiltakshaver/graveentreprenør skal varsle brannvesenet ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning [12]. Dersom det påtreffes ukjent forurensning under gravearbeidene skal arbeidene stoppes og miljørådgiver varsles. Rådgiver vurderer forurensningsgrad og behov for supplerende prøvetaking og analyser. Rambøll Side 32

33 4.6 Disponering av forurensede masser Rene masser og forurensede masser i tilstandsklasse 2 kan bli liggende eller disponeres fritt innenfor tiltaksområdet. Forurensede masser i tilstandsklasse 3 ved punkt KB2 må avgrenses (se Figur 15 for plasseringen og antall av avgrensende prøvetakingspunkter). Forurensede masser som ikke disponeres på eiendommen, skal i henhold til forurensningsforskriften 2-5 [1], leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Med godkjent deponi menes deponi som har tillatelse fra forurensningsmyndigheten (Fylkesmann eller Miljødirektoratet). Figur 16 viser en oversikt over området med avgrensing av rene og forurensede masser. Rene masser i tilstandsklasse 1 kan bli liggende eller omdisponeres på området. Masser i tilstandsklasse 2 kan bli liggende i toppjord eller omdisponeres på tiltaksområdet der det er tilsvarende tilstandsklasse Påvist forurensning i tilstandsklasse 3. Massene må enten fjernes eller dekkes med minimum 1 meter rene masser eller omdisponerte masser i tilstandsklasse 2. Avgrenses med punktene KBS1, KBS2 og ved å sende prøve KB4 til analyse. Rambøll Side 33

34 Rene masser på tilstandsklasse 1 kan bli liggende eller omdisponeres Figur 16 Oversikt over området på øvre tomt (bildet øverst) og nedre tomt (bilde nederst) på Vestsiden ungdomsskole med avgrensning av områder med rene og forurensede masser vist i kartet. Det er behov for avgrensende undersøkelser på øvre tomt. Tabell 6 viser en oversikt over mulig disponering av massene på området ved Kongsberg Vestsiden ungdomsskole. Tabell 6: Oversikt over masser på tiltaksområdet ved Kongsberg ungdomsskole og mulig disponering Type masser Rene masser Beskrivelse Plassering Disponering Fyllmasser innenfor øvre og nedre tomt er ikke forurenset. Massene består av sand og grus med innslag av teglstein og Fyllmasser innenfor tiltaksområde (øvre tomt og nedre tomt) se Figur 16. Fritt innenfor tiltaksområdet. Kan disponeres utenfor tiltaksområdet så fremt bestemmelser om Rambøll Side 34

35 jord stedvis. terrengutfylling i plan- og bygningsloven følges. Leveres som rene masser til godkjent mottak. Forurensed e masser tilstandsklasse 2 Massene består av fyllmasser med noe sand, stein, grus og teglstein. Fyllmasser innenfor område på øvre tomt (se Figur 16). Fritt innenfor tiltaksområdet. Leveres som forurensede masser til godkjent mottak. Forurensed e masser tilstandsklasse 3 Massene består av fyllmasser med noe sand, stein, grus og teglstein. Fyllmasser innenfor område på øvre tomt (se Figur 16). Fritt innenfor tiltaksområdet. Leveres som forurensede masser til godkjent mottak Mellomlagring Mellomlagring av forurensede masser kan finne sted innenfor tiltaksområdet i en mellomfase før endelig sluttdisponering (behandling eller deponering) i samsvar med 2-5 [1]. Skal det mellomlagres forurensede masser utenfor tiltaksområdet må det søkes Fylkesmannen om tillatelse. Det er tiltakshaver for grunnforurensningen som skal søke. Fylkesmannen vil kunne spesifisere hva denne søknaden skal inneholde, jf. forurensningsforskriften Rambøll kan bistå med søknadsarbeidet dersom dette er aktuelt Avfall Dersom det avdekkes avfall i gravemassene skal dette i størst mulig grad sorteres ut og leveres til godkjent avfallsmottak. Rene masser kan ikke inneholde avfall. Dersom det ikke er mulig å sortere ut avfallet må massene leveres som avfall til godkjent mottak. Asfalt fjernes separat og leveres til godkjent mottak for gjenvinning før utgraving av masser iverksettes. 4.7 Kontroll og overvåking Det er ikke vurdert som nødvendig med overvåkingstiltak under tiltaket. Dersom det likevel påtreffes ukjent forurensning under gravearbeidene skal tiltakshaver kontakte miljørådgiver. Rådgiver vurderer forurensningsgrad og behov for supplerende prøvetaking og analyser. 4.8 Lasslister og vektsedler Lasslister skal fylles ut for hvert lass som blir transportert ut fra tiltaksområdet. Entreprenøren kan anvende sine lasslister såfremt de inneholder følgende informasjon: klokkeslett, dato, registreringsnummer, massebeskrivelse med forurensningsgrad, kubikk masse, vekt og navn på prosjekt. Entreprenør skal til enhver tid ha oversikt over masser som er levert til godkjent deponi. 4.9 Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering Tiltakshaver plikter å sende tiltaksplanen med vedlegg til Kongsberg kommunen for godkjenning før oppstart av tiltaket. Rambøll Side 35

36 Etter krav i forurensningsforskriften 2-9 [1], skal det utarbeides en sluttrapport for arbeidene. Sluttrapporten skal oversendes kommunen umiddelbart etter avslutning av tiltaket, med unntak av tiltak der det kreves overvåking. Sluttrapporten skal dokumentere at arbeidene er gjennomført i henhold til den godkjente tiltaksplanen og eventuelt andre krav stilt av forurensningsmyndigheten. For at tiltaket skal kunne sluttrapporteres i henhold til krav i forurensningsforskriften [1], må oppfølging og prøvetaking utføres av miljørådgiver eller personell med særlig faglig kompetanse. Kommunen skal sørge for rapportering av forurensningsdata til databasen Grunnforurensning som er etablert av Miljødirektoratet. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendig for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering. Forurensningsforskriften 2-9 [1] setter begrensninger på fremtidige terrenginngrep, dersom det etterlates forurensning på eiendommen. Begrensningen går ut på at det ikke kan gjennomføres nye terrenginngrep uten at kommunen er varslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet. Er ikke arbeid igangsatt senest tre år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må en ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeidene innstilles i lengre tid enn to år. Gjennomføring av tiltaket krever dokumentasjon for at tiltakene vil bli gjennomført av godkjente foretak, jf. forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett og foretak med særlig faglig kompetanse dersom det er stilt krav om dette, jf Dokumentasjon på at arbeidene er utført av personell med riktig miljøfaglig kompetanse oversendes kommunen ved etterspørsel. Rambøll Side 36

37 5. REFERANSER 1. Klima- og miljødepartementet, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), in FOR Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, in TA-2553/ p Standard Norge, kvalitet - Prøvetaking - Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter, in NS-ISO : , Norsk standard: Standard.no. p NGU. Løsmassekart over Norge [cited 2015; Available from: 5. NGU. Berggrunnskart over Norge. [cited 2015; Available from: 6. NGU and NVE, Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA). NGU. 7. Aquateam, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. 2007: p NGI, Risikovurdering av forurenset grunn Canadian Council of Ministers of the Environmental, Canadian Soil Quality Guidelines for the Protection of Environmental and Human Health Klima- og miljødepartementet, Forskrift om rammer for vannforvaltningen, in FOR Miljødirektoratet, Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, in TA2229/ , Miljødirektoratet. 12. Nærings- og fiskeridepartementet, Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Rambøll Side 37

38 VEDLEGG Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 Sjaktlogger Vedlegg 3 - Analyseresultater Rambøll Side 38

39 Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser Grenseverdier for de fem tilstandsklassene som gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [2]. Konsentrasjonene er oppgitt i mg/kg. Stoff Tilstandsklass e 1 Tilstandsklass e 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklass e 4 Tilstandsklasse 5 Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Arsen < Bly < Kadmium <1,5 1, Kvikksølv < Kobber < Sink Krom (III) < Krom (VI) < Nikkel < PCB total <0,01 0,01 0,5 0, PAH totalt < Benzo[a]pyren <0,1 0,1 0,5 0, Bensen <0,01 0,01 0,01 5 0,015 0,04 0,04 0,05 0, Alifater > C8- C10 < Alifater >C10- C12 < Alifater >C12- C35 < Foreslåtte tilstandsklasser for PAH-forbindelser uten fastsatt tilstandsklasse i veileder TA- 2553/2009. Rambøll Side I

40 Vedlegg 2 Sjaktlogger Tabell viser en oversikt over hvilke jordprøver som er tatt ut med beskrivelse av massene, bilder, samt hvilke prøver som ble analysert ved undersøkelsen utført av Rambøll den 1. og 7. mars 2017 på området ved Vestsiden ungdomsskole i Kongsberg kommune. Prøver sendt til analyse er merket med *. Dato Punkt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene 1. mars KB01 1* cm asfaltlag Lys og mørk brun sand med grus og stein (0.1-1cm). STOPP på 1m pga antatt stein eller blokk. Bilde 1. mars 2017 KB02 1* 0-0,5 0-5 cm asfaltlag. Lys brun sand med grus og stein (0.1-1cm). STOPP på 0.5m pga antatt stein eller blokk. 1. mars mars mars 2017 KB03 1* cm asfalt lag. Fyllmasse av brun sand med asfalt, stein (0.1-1cm), samt noe grus og teglstein. STOPP på 0.6m pga antatt stein eller blokk. KB cm asfalt lag. Fyllmasse av sand med stein (0.1-1cm), samt noe grus og teglstein. STOPP på 0.6m pga antatt stein eller blokk. KB05 1* cm asfalt lag. Fyllmasse av grov sand med stein (0.1-1cm) og samt noe grus. Rambøll Side II

41 2 1-2 Fyllmasse av grov lysbrun sand med noe stein. 1. mars 2017 KB06 1* cm asfalt lag. Fyllmasse av grov lys brun sand med stein (0.1-1cm), samt noe grus og litt teglstein. STOPP på 0.8m pga antatt stein eller blokk. KB07 1* Organisk mørk brun jord med noe teglstein og noe røtter. 1. mars * Fyllmasse av grov mørk brun sand med mange runde steiner. 1. mars 2017 KB08 1* 0-1 Fyllmasse av lys brun sand med stein og noe teglstein. 1. mars * 1-2 Fyllmasse av lys brun sand med stein og teglstein. Rambøll Side III

42 1. mars 2017 KB09 I.P Ble ikke prøvetatt på grunn av vanskelige grunnforhold og at det vurderte som ikke representativt pga overvann som kom i prøve. 1. mars mars mars mars 2017 KB10 I.P. Utgikk på grunn av kabler. KB11 I.P. Utgikk på grunn av kabler. KB12 I.P. Prøve utgikk pga vanskelige grunnforhold. KB13 1* 0-1 Fyllmasse av mørk brun sand, grus, noe rund stein og noe teglstein. Ikke prøvetatt Ikke prøvetatt Ikke prøvetatt 2* 1-2 Fyllmasse av mest mørk brun sand, og noe stor rund stein Fyllmasse av mørk brun sand, stein og noe teglstein. 7.mars 2017 KB Fyllmasse av mørk brun grov sand med stein (større og små), noe teglstein og grus. Rambøll Side IV

43 2* 1-2 Fyllmasse av grov brun sand med noe stein. 7.mars 2017 KB Fyllmasse av grov brun sand med noe små runde stein og røtter Fyllmasse av grus, noe stein og brun jord. 7.mars 2017 KB16 1* 0-1 Fyllmasse av mørk brun sand med stein og teglstein Organisk jord med fyllmasse. Stor del av kull. I.P. Organisk jord, lukter av stillestående vann Ikke prøvetatt 7.mars 2017 KB17 1* 0-1 Fyllmasse av mørk grå/brun jord med noe store stein, teglstein noe røtter og kull. Rambøll Side V

44 2* 1-2 Organisk mørk jord med fyllmasse med stor del av kull. I.P. 2-3 Organisk mørk jord med fyllmasse med stor del av kull. Ikke prøvetatt 7.mars 2017 KB Fyllmasse av lys brun sand med mange rundt stein (5-7cm) og grus Fyllmasse av lys brun sand med mange stein, mange røtter, grus og noe teglstein. 7.mars 2017 KB m: Fyllmasse av mest brun jord m: Grå grov sand m: Fyllmasse av grov sand, veldig våt. Rambøll Side VI

45 2 1-2 Grov lys brun sand, vann på 1.9m. 7.mars 2017 KB Fyllmasse av mørk brun sand med mange runde stein, jord, og noe rotter og grus Fyllmasse av mørk brun jord/sand med noe teglstein og en stor del av kull. 7.mars 2017 KB Organisk mørk brun jord med røtter og noe små stein Organisk mørk brun jord med røtter og noe små stein. Veldig våte masene. Det ble observert biter av kull. Rambøll Side VII

46 Vedlegg 3 - Analyseresultater Rambøll Side VIII

47 Rapport Side 1 (20) N G7SY42TLU0 Mottatt dato Rambøll Norge AS Utstedt Maria Olga Tomprou Hoffsveien Prosjekt Ny Vestsiden Skole Bestnr Analyse av faststoff Deres prøvenavn KB13-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

48 Rapport Side 2 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB13-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

49 Rapport Side 3 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB13-2 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

50 Rapport Side 4 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB06-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) 13 2 mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* 21 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* 21.0 mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

51 Rapport Side 5 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB07-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) 1 1 mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

52 Rapport Side 6 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB07-2 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) 14 2 mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

53 Rapport Side 7 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB03-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) 50 7 mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

54 Rapport Side 8 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB02-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* 16 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* 16.0 mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

55 Rapport Side 9 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB05-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Pyren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

56 Rapport Side 10 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB01-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* 10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* 10.0 mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

57 Rapport Side 11 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB08-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO PCB mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Pyren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

58 Rapport Side 12 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB08-2 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) 13 2 mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Pyren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

59 Rapport Side 13 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB16-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) 1 1 mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) <0.01 mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) 5 2 mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Pyren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

60 Rapport Side 14 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB17-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

61 Rapport Side 15 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB17-2 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) <0.5 mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

62 Rapport Side 16 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB21-1 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

63 Rapport Side 17 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB21-2 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) <0.5 mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Antracen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Pyren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

64 Rapport Side 18 (20) N G7SY42TLU0 Deres prøvenavn KB14-2 Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (DK) % 1 1 HABO As (Arsen) mg/kg TS 1 1 HABO Cd (Kadmium) <0.05 mg/kg TS 1 1 HABO Cr (Krom) mg/kg TS 1 1 HABO Cu (Kopper) mg/kg TS 1 1 HABO Hg (Kvikksølv) mg/kg TS 1 1 HABO Ni (Nikkel) mg/kg TS 1 1 HABO Pb (Bly) 13 2 mg/kg TS 1 1 HABO Zn (Sink) mg/kg TS 1 1 HABO PCB 28 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 52 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 101 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 118 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 138 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 153 < mg/kg TS 1 1 HABO PCB 180 < mg/kg TS 1 1 HABO Sum PCB-7* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Naftalen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaftylen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Acenaften <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fluoren <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Fenantren mg/kg TS 1 1 HABO Antracen mg/kg TS 1 1 HABO Fluoranten mg/kg TS 1 1 HABO Pyren mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)antracen^ mg/kg TS 1 1 HABO Krysen^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(b+j)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(k)fluoranten^ mg/kg TS 1 1 HABO Benso(a)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Dibenso(ah)antracen^ <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Benso(ghi)perylen mg/kg TS 1 1 HABO Indeno(123cd)pyren^ mg/kg TS 1 1 HABO Sum PAH-16* mg/kg TS 1 1 HABO Bensen <0.010 mg/kg TS 1 1 HABO Toluen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Etylbensen <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Xylener <0.040 mg/kg TS 1 1 HABO Sum BTEX* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C5-C6 <2.5 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C6-C8 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C8-C10 <2.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C10-C12 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C12-C16 <5.0 mg/kg TS 1 1 HABO Alifater >C16-C35 <10 mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C12-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO Sum alifater >C5-C35* n.d. mg/kg TS 1 1 HABO ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

65 Rapport Side 19 (20) N G7SY42TLU0 *etter parameternavn indikerer at analysen er utført uakkreditert ved ALS Laboratory Group Norway AS eller underleverandør. Utførende laboratorium er oppgitt i tabell kalt Utf. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Normpakke (liten) med alifater. Risikovurdering av jordmasser. Metode: Metaller: DS259 Tørrstoff: DS 204 PCB-7: EN ISO 15308, EPA 3550C PAH: REFLAB 4:2008 BTEX: REFLAB 1: 2010 Alifater: GCMS Måleprinsipp: Metaller: ICP PCB-7: GC/MS/SIM PAH: GC/MS/SIM BTEX: GC/MS/pentan Alifater: GC/MS/pentan Rapporteringsgrenser: Metaller: LOD 0,01-5 mg/kg TS Tørrstoff: LOD 0,1 % PCB-7: LOD 0,001 mg/kg TS PAH: LOD 0,01-0,04 mg/kg TS Alifater: >C5-C6: LOD 2.5 mg/kg TS >C6-C8: LOD 2.0 mg/kg TS >C8-C10: LOD 2.0 mg/kg TS >C10-C12: LOD 5.0 mg/kg TS >C12-C16: LOD 5.0 mg/kg TS >C16-C35: LOD 10 mg/kg TS >C12-C35: LOD 10 mg/kg TS (sum) >C5-C35: LOD 20 mg/kg TS (sum) Måleusikkerhet: Metaller: relativ usikkerhet 14 % Tørrstoff: relativ usikkerhet 10 % PCB-7: relativ usikkerhet 20 % PAH: relativ usikkerhet 40 % Alifater: HABO Godkjenner Hanne Boklund Utf 1 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Denmark A/S, Bakkegårdsvej 406A, 3050 Humlebæk, Danmark Akkreditering: DANAK, registreringsnr Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

66 Rapport Side 20 (20) N G7SY42TLU0 Utf 1 Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Måleusikkerhet skal være tilgjengelig for akkrediterte metoder. For visse analyser der dette ikke oppgis i rapporten, vil dette oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Resultatene gjelder bare de analyserte prøvene. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør