STAVANGER DPS/LASSATJERN MILJØTEKNISK GRUNN- UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN

Transkript

1 Oppdragsgiver Stavanger Universitetssykehus Rapporttype Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan STAVANGER DPS/LASSATJERN MILJØTEKNISK GRUNN- UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN

2

3 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 3 (29) STAVANGER DPS/LASSATJERN MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.: Filnavn: F SUS Stavanger DPS M-rap-001 M-rap-001-Miljøteknisk grunnundersøkelse Stavanger DPS Revisjon Dato Utarbeidet av Kristine Solberg Opofte og Brynhild Kvalvik-Watne Kontrollert av Kristofer Stålhammar Godkjent av Beskrivelse Geir-André Thorstensen Miljøteknisk rapport Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Forord Rambøll har fått i oppdrag av Stavanger Universitetssykehus (SUS) å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan for Stavanger DPS/Lassatjern. Tiltaksområdet består av Adjunkt Hauglandsgate 34 (Gnr/Bnr 27/78), samt deler av 27/802, 27/43 og 27/1133. Miljøteknisk rapport og tiltaksplanen er basert på Multiconsults miljøtekniske rapport fra 2009, samt supplerende grunnundersøkelse. Miljøundersøkelsen er utført på bakgrunn av at SUS skal rive eksisterende bygninger, og bygge ny institusjon. Denne rapporten omfatter en historisk kartlegging (fase 1) av eventuell forurensning i grunnen, innledende miljøteknisk grunnundersøkelse med prøvetaking (fase 2) og tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsvurdering (fase 4) og tiltaksplan for forurenset grunn (fase5). Representant for Stavanger Universitetssykehus er Oskar Moen. Oppdragsleder i Rambøll er Lill Tove Kristensen. Miljøteknisk grunnundersøkelse er utført av Kristine Solberg Opofte og Brynhild Kvalvik-Watne, Rambøll. Denne rapporten er utarbeidet av Kristine Solberg Opofte og Brynhild Kvalvik-Watne, Rambøll. Ansvar Rambøll har utført de miljøtekniske grunnundersøkelsene og utarbeidet tiltaksplan i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlig forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rambøll

5 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 5 (29) Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning METODE Fase 1 - Kartlegging av historikk Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4 Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering RESULTATER OG DISKUSJON Fase 1 - Historisk kartlegging av området Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsvurdering Diskusjon Tiltaksvurdering og anbefalinger TILTAKSPLAN Tiltaksbeskrivelse Risiko for helse og spredning under tiltaket HMS-plan Disponering av forurensede masser Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 - Sjaktelogger Vedlegg 3 - Trinn 2 i helse- og spredningsrisikovurdering Vedlegg 4 - Analyseresultater Ramboll

6 6 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Sammendrag Rambøll har fått i oppdrag av SUS å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse for Stavanger DPS/Lassatjern, Adjunkt Hauglandsgate 34 (Gnr/Bnr 27/78, deler av 27/802, 27/43 og 27/1133 og utarbeide en miljøteknisk rapport med tiltaksplan. Miljøundersøkelsen er utført på bakgrunn av at SUS skal rive eksisterende bygninger, og bygge en ny institusjon. Rambøll har utført en miljøteknisk grunnundersøkelse av tiltaksområdet bestående av kartlegging av historikk for eiendommen (fase 1), innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2), tilstandsklassevurdering (fase 4) og utarbeidet tiltaksplan for forurenset grunn (fase 5). Undersøkelsen utført av Multiconsult i 2009 er inkludert i rapporten. Deler av området var bebygd ved prøvetakingen, og disse delene er dermed ikke tatt med i denne undersøkelsen. Feltarbeidet ble utført 11. april 2012 av Kristine Solberg Opofte og Brynhild Kvalvik-Watne, Rambøll. Prøvetaking ble gjennomført ved sjaktegraving for å ta ut prøver til analyse. Det ble gravd sjakter ned til antatt stedegne masser under planlagt bygning ogned til 1 meter utenfor planlagt bygning, eller til påtruffet fjell. Det ble gravd 9 sjakter, og tatt ut 17 prøver, hovedsakelig tatt ut som en blandprøve av hver sjakt. Prøvene ble oppbevart tørt frem til innsendelse til Eurofins Norsk Miljøanalyse AS for analyse med en basispakke bestående av åtte tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH, 7 ulike PCB, BTEX, THC og tørrstoff. Massene på tiltaksområdet er i hovedsak rene og lettere forurensede masser med konsentrasjoner av miljøgifter i tilstandsklasse 1, 2 og 3. I tillegg er det påvist sink i en konsentrasjon tilsvarende tilstandsklasse 4 i prøve M6 0-0,3 m. Det er påvist konsentrasjoner av PAH-forbindelser over forslått normverdi av Aquateam. Det er utført en risikovurdering med hensyn på spredning og helse for disse forbindelsene. Risikovurderingen konkluderer med at det ikke er uakseptabel risiko for spredning og helse dersom massene blir værende på tiltaksområdet. Alle massene tilsvarende tilstandsklasse 1,2 og 3 tilfredsstiller krav til arealbruken på tiltaksområdet. Rambøll anbefaler å omdisponere forurensede masser i tilstandsklasse 2 og 3 på tiltaksområdet for å redusere deponikostnadene. Massene med konsentrasjoner av sink tilsvarende tilstandsklasse 4 må fjernes. Ved utkjøring av forurensede masser fra tiltaksområdet må disse leveres til godkjent deponi. Det er høye verdier av arsen i området. Berggrunnen i området består av fyllitt som har naturlig forhøyet bakgrunnsnivå av arsen. Stavanger kommune på bakgrunn av dette satt en egen grenseverdi for hva som regnes som rene masser for arsen på 20 mg/kg. Denne grenseverdien har blitt benyttet i vurderingen av resultatene. Masser som har konsentrasjoner under denne grenseverdien og ikke har påvist annen forurensning har ikke krav om at de må leveres til godkjent mottak eller deponi. Massene kan imidlertid ikke disponeres fritt. Miljørådgiver skal før disponering av massene utenfor tiltaksområdet vurdere om massene vil representere en forurensning som medfører nevneverdig skade eller ulemper ved disponeringsområdet. En slik vurdering må ta utgangspunkt i bakgrunnsnivået på disponeringsstedet og en generell vurdering av området med tanke på resipienter eller sårbare områder. I tillegg må en disponering av massene være i henhold til plan- og bygningsloven, kulturminneloven og naturmangfolsloven, samt at det må avklares med grunneier. Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

7 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 7 (29) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Stavanger Universitetssykehus har planer om å bygge en ny institusjon ved Lassakjern i Adjunkt Hauglandsgate 34. Tiltaksområdet består av eiendom 27/78 og deler av 27/802 og 27/133. Tiltaket medfører riving av eksisterende bygninger og oppføring av nytt bygg med kjeller. Oversiktskart over tiltaksområdet er gitt i Figur 1. Tiltaksområdet har et areal på cirka 7000 m 2. I 2009 ble det foretatt grunnundersøkelser på eiendom 27/78 av Multiconsult [1]. Det ble tatt opp 9 prøveserier og analysert totalt 14 jordprøver. Undersøkelsen viser at de undersøkte massene er lettere forurenset av arsen. Multiconsult konkluderte med at arsen-forurensningen var et resultat av naturlig høye bakgrunnsverdier i området. Det ble i tillegg påvist noen metaller, olje og PAH [1]. I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden , skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen. Da dagens regelverk stiller strengere krav til antall prøvepunkter er grunnundersøkelsen utført av Multiconsult i 2009 ikke tilstrekkelig til å vurdere forurensningsgraden på tiltaksområdet. Rambøll har fått i oppdrag å utføre supplerende prøvetaking av tiltaksområdet, samt utarbeide tiltaksplan for graving i forurenset grunn basert på resultatene fra supplerende prøvetaking og resultatene fra Multiconsults grunnundersøkelse i Tiltaksområdet ligger på Lassa, nær Stavanger sentrum. Institusjonen er opprinnelig en bolig fra før 1937, som har blitt ombygd og påbygd i 1972 og I 1999 ble det bygget to 2-mannsboliger i tilknytning til institusjonen. Figur 1 Oversiktskart over tiltaksområdet (markert med rødt omriss). o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

8 8 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 1.2 Målsetning Målet med den miljøtekniske grunnundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad eiendommene er forurenset. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning. Miljømålet for eiendommene er å klargjøre miljøtilstanden på området. Miljømålet for omkringliggende områder er å unngå spredning av forurensning til tilgrensende eiendommer, grunnvann eller overflateresipienter. 2. METODE Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn og standard NS-ISO :2005 Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Tilstandsklassevurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging I dette oppdraget er fase 1, 2, 4 og 5 gjennomført. 2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk Kartleggingen i fase 1 er gjennomført som en skrivebordsstudie, og inkluderer i dette tilfellet rapporten fra 2009 [1]. Offentlig tilgjengelig informasjon i Klif sin grunnforurensningsdatabase og NGU sine databaser om grunnforhold og grunnbrønner er benyttet. Informasjonen som har fremkommet viser at det er forurensning på eiendommen. 2.2 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Kartleggingen (fase 1) har bekreftet mistanken om forurensning i grunnen på eiendommen. Det er derfor gjennomført en supplerende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2), som følge av utarbeidelse av Klifs helsebaserte tilstandsklasser og ytterlige krav til prøvetaking [2]. Prøvetakingsplan Det er i henhold til Klifs veileder TA2553/2009 [2] utarbeidet en prøvetakingsplan basert på tiltaksområdets størrelse og planlagt arealbruk. I Klifs veieleder [2] er det krav til minimum 18 overflateprøver for et området på 7000 m 2 med arealbruken "Sentrumsområder, kontor og forretning". Multiconsult prøvetok 9 overflateprøver i 2009 [1]. Det ble planlagt å prøveta 9 sjakter i supplerende prøvetakingsrunde. Oversikt over plassering av sjakter er vist i Figur 2. Prøvetaking Den innledende undersøkelsen (fase 2) ble gjennomført 11. april 2012 av Kristine Solberg Opofte og Brynhild Kvalvik-Watne, Rambøll. Prøvetaking ble gjennomført ved sjaktegraving. Prøvene ble Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

9 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 9 (29) tatt ut som en blandprøve av hvert litografiske lag eller per meter. Det ble gravd sjakter ned til antatt stedegne masser (2-3 m) under planlagt bygning og ned til 1 meter utenfor planlagt bygning, eller til påtruffet fjell. Prøvene ble tatt ut med en liten spade med minimum 10 stikk, for å få en representativ prøve. Prøvene ble transportert i kjølebag, og lagret tørt frem til de ble levert til analyse. Det ble justert noe på prøvepunktenes plassering i forhold til prøvetakingsplanen på grunn av kabler i grunnen. Det ble tatt ut 17 prøver i 9 sjakter. I alt ble det analysert 17 prøver. En oversikt over prøvene som ble tatt er gitt i Tabell 2. Prøvepunktenes plassering er vist på kart presentert sammen med plasseringen av Multiconsults prøver fra 2009 ifigur 2. R9 R8 M5 R5 M6 R4 R3 R2 M8 M4 R6 M7 R1 M9 M2 M1 M3 R7 TEGNFORKLARING Prøver fra miljøteknisk grunnundersøkelse utført av Multiconsult i 2009 Prøver fra miljøteknisk grunnundersøkelse utført av Rambøll i 2012 Observert påfyllings- og lufterør Figur 2 Oversikt over plassering av sjakter prøvetatt av Rambøll ved undersøkelsen den 11. april 2012, og av Multiconsult i 2009 [1]. Analyser Analyseparametrene er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eiendommen. I Multiconsults rapport ble det påvist enkelte metaller, THC og PAH over normverdi. Prøvene analyseres derfor o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

10 10 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN for en basispakke bestående av åtte tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH, 7 ulike PCB, BTEX, THC og tørrstoff. Analysene er utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Alle analyser er akkreditert og gjennomført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense slik at de kan sammenlignes med tilstandsklassene i veileder TA-2553/2009 [2]. Usikkerheten i analyseresultatene varierer fra %. 2.3 Fase 4 Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Forurensningsforskriften kapittel 2 [3] fastsetter i vedlegg 1 normverdier for en rekke ulike stoffer. Normverdiene er grenseverdier for hva som defineres som forurenset grunn. Videre har Klif i veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" (Vedlegg 1) [1], definert fem tilstandsklasser for forurenset grunn basert på forurensningsgraden. Enkelte stoffer er det ikke utarbeidet tilstandsklasser for, men kun fastsatt normverdier. For PAH-forbindelsene unntatt naftalen, fluoren, fluoranten, pyren og benso(a)pyren er det ikke utarbeidet normverdi. Aquateam har foreslått normverdier for disse i sin rapport fra 2007 "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn" [4]. Disse normverdiene er mer konservative enn Klifs normverdier i Vedlegg 1 i forurensningsforskriften [3] da det er benyttet en høyere sikkerhetsfaktor p.g.a. mindre datagrunnlag. Stavanger kommune har satt en egen grenseverdi for hva som regnes som rene masser for arsen på 20 mg/kg. Dette er p.g.a. stor forekomst av fyllitt i Stavangerområdet som har naturlig høyt bakgrunnsnivå for arsen. Denne grenseverdien har blitt benyttet i vurderingen av resultatene. I fase 4 er graden av forurensning vurdert basert på resultatene fra grunnundersøkelsen i fase 2. Analyseresultatene er sammenlignet med normverdier og Aquateams foreslåtte normverdier og grenseverdiene for tilstandsklassene. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra Meget god til Svært dårlig. Den øvre grensen for tilstandsklasse 1 og 5 styres av henholdsvis normverdiene og grenseverdien for når massene regnes som farlig. Veilederen definerer i tillegg hvilken tilstandsklasse som kan tillates i toppjord (0-1m) og dypereliggende jord (>1m) ved ulik arealbruk. Dersom resultatene viser at normverdiene ikke er overskredet er grunnen å betrakte som ren og undersøkelsen avsluttes. Dersom normverdiene er overskredet vurderes resultatene opp mot tilstandsklassene og planlagt arealbruk for området. Tabell 1 Helsebaserte tilstandsklasser som gitt i tabell 1 i veileder TA-2553/2009. Tilstandsklassene beskriver hvor forurenset grunnen er med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Områder som skal benyttes til boliger må for eksempel tilfredsstille tilstandsklasse 2 i toppjord og klasse 3 i Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

11 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 11 (29) dypereliggende jord. I veileder TA-2553/2009 i Tabell 7 er krav for ulike tilstandklasser til tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger: 1. Boligområder 2. Sentrumsområder, kontor og forretninger 3. Industri og trafikkarealer I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området hovedsakelig institusjon, men også lekeplass. I henhold til veilederen er dette definert som henholdsvis «Sentrumsområder, kontor og forretninger» og «Boligområder». Vurderingene i fase 4 er basert på denne arealbruken. Det vil derfor være et krav om tilstandsklasse 2 eller bedre i toppjord på området avsatt til lekeplass, og tilstandsklasse 3 eller bedre i toppjord på området avsatt til institusjon. Vurdering av helse- og spredningsrisiko Det er i Klifs veileder TA-2553/2009 ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer som har en normverdi. I de tilfeller der resultatene viser en overskridelse av normverdien eller foreslått normverdi for et stoff uten tilstandsklasse er det nødvendig å utføre en spesifikk risikovurdering med hensyn på helse og/eller spredning. Rambøll har vurdert risiko for helse og spredning for PAH-forbindelsene benzo(a)antracen, krysen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten og indeno(1,2,3-cd)perylen. For disse forbindelsene er det ikke fastsatt normverdi, men kun foreslått normverdi av Aquateam [3]. Risikovurderingen beregner faren for spredning, og hvilken helserisiko det kan innebære hvis forurensingen blir liggende igjen på området. Risikovurderingen er utført med beregningsverktøyet tilhørende Klifs veileder 99:01 [4] som ligger i oppdatert versjon på miljoringen.no. Verktøyet beregner stedspesifikke akseptkriterier for den aktuelle arealbruken på området. I tillegg er det beregnet konsentrasjoner i grunnvann og resipient som sammenlignes med PNEC-verdi for vann og sjøvann. Verdiene som er lagt til grunn for beregning av de stedsspesifikke akseptkriteriene risikovurderingen er vist i Vedlegg RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området Eiendomshistorikk Lassatjern er opprinnelig en bolig fra før I 1957 overtok Sinnslidendes venners Rogalandsforening eiendommen. Eiendommens navn var Lassatjernet. Boligen skulle bli ettervernshjem for kvinner, og bygningen ble innredet med plass til 9 pasienter. I 1972 ble bygningen utvidet. I 1999 ble det bygget 4 leiligheter i tilknytning til institusjonen. Nå skal alle bygningene rives, for å bygge en ny mer funksjonell enhet. I rapporten utarbeidet av Multiconsult i 2009[1] er det rapportert at eiendommen grenser til et avsluttet kommunalt deponi i drift fra 1970 til Deponiet er registrert i Klifs grunnforurensningsdatabase med lokalitetsnummer Lokaliteten har påvirkningsgrad 02 - Akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk. Det har blitt utført undersøkelser av det avsluttede deponiet og påvist forurensning av metaller, PAH og benzen. Geologi, brønner og grunnvann Berggrunnen på tiltaksområdet er fyllitt og kvartsrik fyllitt med spredte lag av meta-arkose og kvartsitt, stedvis karbonførende fyllitt. Fyllitt har naturlig høyt nivå av arsen. Det kan dermed forventes høyt naturlig bakgrunnsnivå av arsen i massene. Overliggende løsmasser er tynn og tykk morene [5]. o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

12 12 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Det er en energibrønn like nord for tiltaksområdet. Grunnvannet på tiltaksområdet blir ikke benyttet som drikkevannsressurs [5]. Grunnvannets strømningsretning er vestover mot store Stokkavatnet. Årlig nedbør i Stavanger er ca 1250 mm. Nedbør og overvann på eiendommen vil infiltrere direkte i grunnen. Potensiell forurensning vil kunne transporteres med overvann og videre med grunnvann til Stora Stokkavatnet [1]. Resultater fra miljøteknisk grunnundersøkelse utført av Multiconsult i 2009 I massene prøvetatt av Multiconsult i 2009 ble det påvist arsen, samt enkelte forekomster av metaller, olje og PAH over normverdi. Multiconsult konkluderer med at de høye arsenkonsentrasjonene antas å stamme fra naturlig høye bakgrunnsverdier av arsen. Multiconsult anbefaler å utarbeide tiltaksplan [1]. Oppsummering Det har blitt påvist forurensning på tiltaksområdet i en tidligere miljøundersøkelse utført av Multiconsult i 2009 [1]. I Multiconsults undersøkelse ble det ikke prøvetatt nok punkter i henhold til Klifs veileder om helsebaserte tilstandsklasser TA2-2553/09. På bakgrunn av dette må det gjennomføres en supplerende miljøteknisk grunnundersøkelse og utarbeides en tiltaksplan basert på disse resultatene, samt resultatene fra Multiconsults rapport fra Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Den supplerende miljøtekniske grunnundersøkelse ble gjennomført 11. april 2012 av Brynhild Kvalvik-Watne og Kristine Solberg Opofte. Beskrivelse av berggrunn og litologi I området ved tomannsboligene fra 1999, består massene av et avrettingslag av fin grus og sand, med underliggende masser av silt og sand med noe mindre stein. I områdene rundt hovedbygningen består massene av organisk rik jord over et lag silt og sand med stein, fyllitt. Oversikt over sjakter, prøver og beskrivelse av massene er gitt i Tabell 2. Det er vist eksempel på masser i tiltaksområdet i Figur 3 og Figur 4 Fullstendige sjaktelogger er gitt i Vedlegg 2. Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

13 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 13 (29) Tabell 2 Oversikt og beskrivelse av litologi i de ulike sjaktene, prøvetatt av Rambøll ved undersøkelsen den 11.april Sjakt Prøvenavn Dybde (m) Beskrivelse av massene R ,5 Fyllmasser av sand (grå/brun/oransje) og stein med innslag av teglstein og røtter 2 0,5-1 Fyllmasser av sand (grå/brun/oransje) og stein med innslag av teglstein og røtter Mørk grå/blå siltig sand, med fyllitt R ,35 Avretningsmasser av sand, grus og småstein 0,35-0,4 Pukk 0,4-1 Siltig sand, stor stein. Fyllitt 2 1-1,7 Siltig sand, stor stein. Fyllitt R ,1 Jord 0,1-1 Silt og fin sand, jord og stor stein, fyllitt 2 1-2,2 Fyllittsand lag, silt. Blågrå sand med innslag av oransje sand R ,5 Jord og stor stein med teglsteinsrester 0,5-1 Sand, siltig leire og stor stein 2 1-2,3 Blågrå sand/silt, fyllitt, med innslag av oransje sand R ,1 Organiskrik jord 0,1-0,8 Sand, stein og silt R Organiskrik jord 1-2,3 Sand, fyllitt og jord 2 2,3-2,7 Torv, trerester, vanninnsig 3 2,7 sanndig leire, lys grå R7 0-0,2 Organiskrik jord 1 0,2-0,7 Avretningsmasser av sand/grus og rundestein. Vanninnsig ved 0,4 m 2 0,7-1 Stor stein og sand, fyllitt 1-1,1 Torv 1,1-1,2 Siltig leire, brungrå R ,25 Organiskrik jord 0,25-0,5 Sand, silt, fyllitt 0,5 fjell R ,3 Organiskrik jord 0,3-0,4 Sand 0,4-0,5 Jord og sand 0,5-1 Blågrå sand, fyllitt, Figur 3 Eksempel på typiske masser ved tiltaksområdet ved Lassatjern o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

14 14 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Figur 4 Bilder av steingard rundt eiendommen, bygget av fyllitt Andre observasjoner Under feltarbeidet ble det observert påfyllings- og lufterør til oljetank langs veggen på huset. Se bilde i Figur 5. Oljetanken i grunnen må behandles etter forurensningsforskriftens kapittel 1 om nedgravde tanker [6] I forskriftens 1-8 er det gitt at nedgravde oljetanker som midlertidig tas ut av bruk, skal tømmes for olje og sikres slik at utilsiktet påfylling ikke kan forekomme. Tanker som permanent tas ut av bruk, skal tømmes og graves opp. Tanker som ikke kan gjenbrukes uten å representere fare for lekkasje, skal destrueres. Figur 5 Lufting og påfyllingsrør til oljetank langs vegg markert med rød pil Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

15 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 15 (29) Analyser Analyseresultatene for jordprøvene prøvetatt av Rambøll i 2012 ved Lassatjern er presentert sammenlignet med Klifs helsebaserte tilstandsklasser, normverdier og Aquateams foreslåtte normverdier i Tabell 4. Prøvene tatt av Multiconsult i 2009 er presentert i Tabell 3. Analyserapportene fra laboratoriet er gjengitt i sin helhet i Vedlegg 4. Analyseresultatene fra Multiconsults rapport i 2009 [1] viser at massene er forurenset med arsen med konsentrasjoner fra 4-16 mg/kg TS. I tillegg er prøve M1 fra 0-1 meter forurenset av tyngre oljekomponenter med en konsentrasjon på 320 mg/kg TS. I prøve M6 fra 0-0,3 meter er det påvist bly, kadmium og sink over normverdi. I prøvene prøvetatt av Rambøll er det likeledes påvist arsen over normverdi med konsentrasjoner fra 2,3-35 mg/kg TS. I prøve R4-1 ble det påvist PAH total og benso(a)pyren med konsentrasjoner over normverdi, med henholdsvis 2,4 og 0,24 mg/kg TS. I prøve R5-1 ble det påvist bly over normverdi, med en konsentrasjon på 170 mg/kg TS. I prøve R6-2 ble det påvist nikkel og tyngre alifater (C12-C35) med konsentrasjoner på henholdsvis 140 og 150 mg/kg TS. Denne prøven ble tatt av et torvlag fra 2,3-2,7 m. I tillegg ble det påvist konsentrasjoner av benso(a)antracen, krysen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten og indeno(1,2,3-cd)pyren over Aquateams foreslåtte normverdier. o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

16 16 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Tabell 3 Sammenligning av analyseresultater for jord med tilstandsklassene gitt i Klifs veileder TA-2553/2009. Jorden er fra sjaktene prøvetatt av Multiconsult ved undersøkelsen i Resultatene er gitt i mg/kg TS. Resultatene er hentet fra Multiconsults rapport fra 2009 [1]. Stoff M1 0-1m M1 1-2m M2 0-1m M2 1-3m M3 0-0,3m M4 0-0,6m M6 0,3-2m Arsen 14 8, ,7 9,8 9, ,8 9,8 Bly ,5 8,9 11 Kadmium <0,084 <0,056 <0,079 <0,069 <0,057 <0,056 <0,06 <0,057 6,3 <0,044 <0,068 <0,058 <0,057 <0,056 Kvikksølv 0,1 0,004 0,016 0,014 0,046 0,011 0,036 0,005 0,11 0,004 0,054 0,004 0,008 0,008 Kobber , Sink Krom (III) ,4 8,2 8, ,6 12 6,8 8,6 9,6 Nikkel , , PCB totalt <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 PAH totalt 0,46 <1 0,19 0,049 0,27 <1 0,042 <1 2,6 <1 0,14 <1 <1 <1 Alifater >C12-C <50 <50 32 <50 <50 27 <50 35 <50 30 <50 <50 <50 M5 0-1m M5 1-4 m M6 0-0,3m M7 0-1m M7 1-2,2m M8 0-1m M9 0-1m Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

17 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 17 (29) Tabell 4 Sammenligning av analyseresultater for jord med tilstandsklassene gitt i Klifs veileder TA-2553/2009, normverdier og foreslåtte normverdier. Jorden er fra sjaktene prøvetatt av Rambøll ved undersøkelsen den 11. april Resultatene er gitt i mg/kg TS. Stoff R1-1 R1-2 R1-3 R2-1 R2-2 R3-1 R3-2 R4-1 R4-2 R5-1 R6-1 R6-2 R6-3 R7-1 R7-2 R8-1 R9-1 Arsen 12 8,4 6,9 7,9 7,5 10 7,7 7, ,3 35 8,8 2,3 5,7 3,9 14 Bly , , , Kadmium 0,052 0,073 0,063 0,047 0,06 0,11 0,071 0,11 0,13 0,035 0,1 0,52 0,18 0,039 0,044 0,028 0,031 Kvikksølv 0,076 0,03 0,003 0,005 0,008 0,193 0,011 0,046 0,005 0,067 0,052 0,035 0,01 0,007 0,027 0,021 0,05 Kobber Sink Krom (III) 10 9,9 7,7 8, ,2 9,1 7,8 9, , Nikkel 8, , , PCB totalt nd nd nd nd nd 0,0098 nd nd nd nd nd nd nd 0,0021 nd nd nd PAH totalt 0,29 nd nd nd nd 0,23 nd 2,4 nd 0,14 0,3 nd nd nd 0,15 nd 0,039 Fenantren 0,03 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,05 <0,01 <0,01 0,015 <0,02 <0,01 <0,01 0,01 <0,01 <0,01 Antracen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,012 <0,01 <0,01 <0,01 <0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten 0,051 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,038 <0,01 0,42 <0,01 0,03 0,051 <0,02 <0,01 <0,01 0,029 <0,01 0,01 Pyrene 0,045 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,038 <0,01 0,37 <0,01 0,025 0,049 <0,02 <0,01 <0,01 0,025 <0,01 <0,01 Benzo(a)antracen 0,028 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,029 <0,01 0,33 <0,01 0,018 0,038 <0,02 <0,01 <0,01 0,018 <0,01 <0,01 Krysen 0,029 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,026 <0,01 0,3 <0,01 0,02 0,041 <0,02 <0,01 <0,01 0,019 <0,01 0,01 Benzo(b)fluoranten 0,051 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,047 <0,01 0,37 <0,01 0,037 0,061 <0,02 <0,01 <0,01 0,03 <0,01 0,019 Benzo(k)fluoranten 0,016 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,015 <0,01 0,13 <0,01 <0,01 0,016 <0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benso(a)pyren 0,027 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,025 <0,01 0,24 <0,01 0,014 0,027 <0,02 <0,01 <0,01 0,015 <0,01 <0,01 Indeno(1,2,3-cd)pyren <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,073 <0,01 <0,01 <0,01 <0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Dibenzo(a,h)antracen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,018 <0,01 <0,01 <0,01 <0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(g,h,i)perylen 0,012 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,01 <0,01 0,08 <0,01 <0,01 <0,01 <0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,14 0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 0,16 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 Alifater >C12-C35 26 <20 <20 <20 <20 27 <20 43 <20 21 < <20 29 <20 <20 o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

18 18 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 3.3 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsvurdering Tilstandsklasser Massene på tiltaksområdet er i hovedsak rene og lettere forurensede masser med konsentrasjoner av miljøgifter i tilstandsklasse 1, 2 og 3. I tillegg er det påvist sink i en konsentrasjon tilsvarende tilstandsklasse 4 i prøve M6 0-0,3 m. Tilstandsklassekart over toppjord (<1 m) er gitt i Figur 6. Tilstandsklassekart over dypereliggende masser (>1 m) er gitt i Figur 7. Ved lekeplassen, representert ved prøvene R7-1 og R7-2 er det masser i tilstandsklasse 1, rene masser. Disse massene tilfredsstiller krav til masser på lekeplass. På resten av tiltaksområdet må toppmasser være tilstandsklasse 3 eller lavere, mens dypereliggende masser kan være tilstandsklasse 4 og 5 med risikovurdering. Alle massene foruten de øverste 30 cm rundt prøve M6 tilfredsstiller krav til arealbruken og kan bli liggende eller omdisponeres på tiltaksområdet. De øverste 30 cm ved M6 består av matjord. Lignende masser i området rundt M6 må regnes som masser i tilstandsklasse 4 R9 * R8 M5 M4 R5 R6 * M7 M6 R4 R3 * R2 M8 R1 * M9 M2 M1 M3 R7 * TEGNFORKLARING Tilstandsklasse 1 * TEGNFORKLARING Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse Tilstandsklasse 3 1 Tilstandsklasse Tilstandsklasse 4 2 Overskridelse Tilstandsklasse av foreslått 3 normverdi for PAH-forbindelser uten Tilstandsklasse 4 tilstandsklasse Figur 6 Tilstandsklassekart over masser fra 0-1 m prøvetatt av Rambøll (R) 11. april 2012 og Multiconsult (M) 2009 [1] ved Lassatjern. Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

19 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 19 (29) R9 * R8 M5 M4 R5 R6 * M7 M6 R4 R3 * R2 M8 R1 * M9 M2 M1 M3 R7* TEGNFORKLARING Tilstandsklasse 1 * Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Ikke prøvetatt Overskridelse av foreslått normverdi for PAH-forbindelser uten tilstandsklasse Figur 7 Tilstandsklassekart for masser dypere enn en meter prøvetatt av Rambøll 11. april 2012 og Multiconsult 2009 [1] ved Lassatjern. Vurdering av spredningsrisiko Resultatet fra spredningsrisikovurderingen viser at det ikke er risiko for spredning av benzo(a)antracen, krysen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluroanten og indeno(1,2,3-cd)pyren til nærliggende resipienter dersom massene blir liggende på tiltaksområdet. Beregnede konsentrasjoner i grunnvann og resipient er gitt i Vedlegg 3. Beregnede konsentrasjoner er langt under PNEC-verdier for vann og sjøvann for de aktuelle parameterne. Det er ingen uakseptabel risiko for spredning fra masser fra tiltaksområdet dersom de blir liggende. Vurdering av helserisiko Risikovurderingen har benyttet de mest konservative verdiene (se Vedlegg 3) til å beregne stedsspesifikke akseptkriterier for benzo(a)antracen, krysen, benzo(b)fluroanten, benzo(k)fluoranten og indeno(1,2,3-cd)pyren. Resultatet er vist i Tabell 5. Det er ingen overskridelser av beregnede akseptkriterier på tiltaksområdet. Det er dermed ikke noen uakseptabel fare for helse på tiltaksområdet dersom massene blir liggende på tiltaksområdet. o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

20 20 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Tabell 5 Beregnede stedsspesifikke akseptkriterier for tiltaksområdet ved Lassatjern. Gul markering viser konsentrasjoner over normverdi. Eventuell overskridelse av stedsspesifikt akseptkriterie vil vises som oransje markering. Stoff Normverdi jord (mg/ kg) Che aktuell arealbruk (mg/kg) R1-1 R3-1 R4-1 R5-1 R6-1 R7-2 R9-1 Benzo(a)antracen 0, ,028 0,029 0,33 0,018 0,038 0,018 <0,01 Krysen 0, ,029 0,026 0,3 0,02 0,041 0,019 0,01 Benzo(b)fluoranten 0, ,051 0,047 0,37 0,037 0,061 0,03 0,019 Benzo(k)fluoranten 0, ,016 0,015 0,13 <0,01 0,016 <0,01 <0,01 Indeno(1,2,3-cd)pyren 0,050 0,6 <0,01 <0,01 0,073 <0,01 <0,01 <0,01 <0, Diskusjon Det ble ikke påvist høye konsentrasjoner av olje i prøve R4, som ble plassert ved observerte påfyllings- og lufterør tilhørende en fyringsoljetank. Det tyder på at det ikke har vært en lekkasje fra oljetanken i nordlig retning. En eventuell lekkasje kan ha vært i retning under eksisterende bygg. Etter at bygget er revet anbefaler Rambøll at det foretas en supplerende prøvetaking under hovedbygget, samt under de to andre byggene for å avdekke eventuell forurensning. De høye konsentrasjonene av arsen i flere av prøvene kan forklares av berggrunnsart i området. Berggrunnen er i hovedsak fyllitt som har naturlig forhøyet bakgrunnsnivå av arsen. Fyllitt er en svært porøs bergart. De høye konsentrasjonene av arsen i massene skyldes trolig forvitret fyllitt. Stavanger kommune har utarbeidet en egen grenseverdi for arsen på 20 mg/kg. Det er kun én av prøvene som har høyere konsentrasjon av arsen enn Stavanger kommunes grenseverdi; prøve R6-2 med en konsentrasjon av arsen på 35 mg/kg. For å vurdere om prøvene overskrider grenseverdien for arsen satt av Stavanger kommune, kan gjennomsnittet av alle prøvene benyttes. I henhold til Klifs veileder 99:01A betraktes ikke normverdien som overskredet dersom gjennomsnittet ligger under normverdien og 90 percentilen er mindre enn to ganger normverdien [4]. Stavanger kommune har gitt åpning for å benytte denne vurderingen for grenseverdien for arsen på 20 mg/kg. Gjennomsnittet av alle prøvene er 10 mg/kg og 90 percentilen på 14 mg/kg er mindre enn to ganger grenseverdien gitt av Stavanger kommune på 20 mg/kg. Grenseverdien er dermed ikke overskredet for massene med henyn på arsen Dersom arsenresultatene tas ut får man situasjonen vist i tilstandsklassekartet gitt i Figur 6 for toppmasser (<1 m). Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

21 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 21 (29) Prøver tatt fra 0-1 m, uten arsen R9 * R8 M5 M4 R5 R6 * M7 M6 R4 R3 * R2 M8 R1 * M9 M2 M1 M3 R7 * TEGNFORKLARING Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 4 * Overskridelse av foreslått normverdi for PAH-forbindelser uten tilstandsklasse Figur 8 Tilstandsklassekart over masser 0-1 m prøvetatt av Rambøll 11. april 2012 og Multiconsult i 2009 ved Lassatjern, med en gjennomsnittsberegning av resultatet for arsen. 3.5 Tiltaksvurdering og anbefalinger Alle massene foruten de øverste 30 cm rundt prøve M6 tilfredsstiller krav til arealbruken på tiltaksområdet og kan bli liggende eller omdisponeres på tiltaksområdet. De øverste 30 cm rundt prøve M6, som består av et matjord-lag må kjøres ut og leveres til godkjent deponi. Massene er avgrenset av prøve R4 og M5. Lignende matjord-masser mellom disse prøvene må leveres til godkjent deponi. Dersom masser ikke kan omdisponeres på tiltaksområdet anbefales det å kjøre ut rene masser, og rene masser med naturlig forhøyet bakgrunnsverdi, for å redusere deponikostnader. Dersom forurensede masser i tilstandsklasse 2 eller 3 må kjøres ut må de leveres som forurensede masser til godkjent deponi. Massene i tilstandsklasse 1 som har overskridelser av foreslått normverdi for PAH-forbindelser det ikke er utarbeidet tilstandsklasse for må leveres som lettere forurensede masser ved utkjøring fra tiltaksområdet. o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

22 22 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN De rene massene med forhøyet bakgrunnsnivå kan disponeres fritt der hvor disponering ikke vil føre til en forurensning, jfr. forurensningslovens 7, eller medfører et vesentlig terrenginngrep, jfr. plan- og bygningsloven. Det må vurderes om massene med naturlig forhøyet bakgrunnsnivå vil kunne representere en forurensning som medfører nevneverdig skade eller ulemper ved disponeringsområdet. Det skal søkes Klif om tillatelse dersom det er grunn til å tro at disponeringen vil kunne føre til forurensning. Disponeringen av masser kan også være søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven og det må foreligge tillatelse fra grunneier før disponering. Det må også vurderes om omplasseringen er i tråd med annet aktuelt lovverk, herunder kulturminneloven og naturmangfoldloven Da det skal foregå terrenginngrep i forurensede masser må det utarbeides en tiltaksplan i henhold til forurensningsforskriftens 2-6, som må godkjennes av kommunen før tiltak kan iverksettes. Tiltaksplan for disponering av forurensede masser følger i kapittelet under. 4. TILTAKSPLAN Kravene til innholdet i tiltaksplanen er beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 2 2-6, punkt 1-7. Denne tiltaksplanen er utarbeidet i henhold til disse punktene. Planen beskriver tiltaket, risiko for helse og spredning under tiltaket, forurensningsreduserende tiltak for å redusere risikoen for helse og spredning under tiltaket, hvordan forurensede masser kan disponeres, behovet for kontroll og overvåking under og etter tiltaket og hvordan tiltaket dokumenteres samt hvilke krav det er til rapportering underveis og til slutt. 4.1 Tiltaksbeskrivelse I forbindelse med bygging av ny institusjon ved Lassatjern skal det graves i forurensede masser. Det er påvist masser i tilstandsklasse 1, 2, 3 og 4 på tiltaksområdet. Massene i tilstandsklasse 4 skal kjøres ut fra tiltaksområdet og leveres til godkjent deponi. Massene i tilstandsklasse 2 og 3 kan omdisponeres på tiltaksområdet. Ved utkjøring fra tiltaksområdet må massene leveres til godkjent deponi. Massene i tilstandsklasse 1 som har overskridelser av foreslått normverdi for PAHforbindelser det ikke er utarbeidet tilstandsklasse for må leveres som lettere forurensede masser ved utkjøring fra tiltaksområdet. Massene i tilstandsklasse 1 som ikke har overskridelser av foreslått normverdi for PAHforbindelser det ikke er utabeidet tilstandsklasse for kan disponeres fritt så fremt bestemmelser om terrengutfylling i plan- og bygningsloven følges. Rene masser med naturlig forhøyet bakgrunnsnivå av arsen kan omdisponeres på tiltaksområdet. Ved utkjøring fra tiltaksområdet kan massene disponeres fritt der hvor disponering ikke vil føre til en forurensning, jfr. forurensningslovens 7, eller medfører et vesentlig terrenginngrep, jfr. plan- og bygningsloven. Fremdriftsplan Det er planlagt å starte med riving av eksisterende bygg og grunnarbeider høsten Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

23 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 23 (29) 4.2 Supplerende prøvetaking Rambøll anbefaler at det gjennomføres supplerende prøvetaking under eksisterende bygg etter at byggene er revet. Dersom oljetanken lokaliseres under gravingen må det prøvetas under tanken etter den er fjernet. Prøvetakingen vil gjennomføres etter samme metode som den innledende undersøkelsen (Fase 2). Tiltakshaver er ansvarlig for å varsle miljørådgiver når supplerende prøvetaking skal utføres. 4.3 Risiko for helse og spredning under tiltaket Ved vurdering av risiko for helse og spredning under tiltaket er det utført en forenklet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS). Det er utarbeidet en oversikt over hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene. Hendelsene er videre vurdert i forhold til hvor sannsynlig det er at hendelsen vil inntreffe samt hvor stor konsekvens det vil være for helse og spredning dersom den inntreffer. Sammen blir sannsynligheten og konsekvensen summert til en risiko som rangeres som "Liten, Middels eller Stor". Avhengig av grad av risiko ved ulike hendelser vurderes videre hvilke tiltak som vil være nødvendige for å minimere risiko for helse og spredning ved håndtering av de forurensede massene. Det er utarbeidet en oversikt over hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene i Tabell 6. o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

24 24 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Tabell 6 Forenklet ROS analyse med hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene. Hendelse Kommentar Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Oppgraving og transport av forurensning Støving fra eksponert og oppgravd forurensning Spredning av forurensning fra oppgravde masser ved mellomlagring Spredning av forurensning via vann i byggegrop Kontakt med forurensede masser under gavearbeidene Avhengig av værforhold (sol, nedbør, vind) Avhengig av værforhold (nedbør) og vanninnhold i massene Avhengig av værforhold (nedbør) og om graving skal foregå under grunnvannstan d. Avhengig av forurensningsg rad og type forurensning Stor Liten Middels Fukting av masser vil gi redusert støving Liten Stor Middels Fast dekke som underlag og bruk av overdekking vil redusere spredning Middels Middels Middels Dersom det blir nødvendig skal lensevann pumpes ut gjennom et rensesystem. Liten Middels Liten Bruk av verneutstyr og eventuelt åndedrettsver n Dersom det blir kontakt mellom grunnvann og forurensede masser i byggegrop under anleggsarbeidet må lensevann pumpes ut gjennom et rensesystem. Det er entreprenørens ansvar å påse at egnet anlegg er på plass før utpumping startes. Ved oljefilm på vannoverflaten skal oljeutskiller inngå i renseanlegget. Entreprenør må også sørge for at det foreligger tillatelse fra kommunen ved påslipp til spillvannsnettet. Dersom det stilles krav til prøvetaking av lensevann må dette utføres. Rambøll kan utføre dette. 4.4 HMS-plan Forurensningen som er avdekket på området kan utgjøre en helserisiko for personell som skal oppholde seg på området og håndtere de forurensede gravemassene. De tiltakene som anbefales her bør inkluderes i den overordende HMS-planen for tiltaket. HMS er entreprenørens ansvar. 1. Informasjon Personell som skal oppholde seg på området og håndtere forurenset grunn skal før arbeidene igangsettes informeres om hvilken type forurensning som er avdekket og forurensningsgraden. 2. Personlig verneutstyr og hygiene Personell skal benytte arbeidstøy som hindrer direkte kontakt med forurensede masser (ordinært arbeidstøy, støvler, hansker). Personell skal utføre personlig hygiene (vask av hender) før hvert måltid. Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

25 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 25 (29) 4.5 Disponering av forurensede masser Forurensede masser som ikke disponeres på eiendommen, skal i henhold til forurensningsforskriften 2-5, leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. I Tabell 7 er det gitt en oversikt over massene på tiltaksområdet og mulig disponering. Det er utarbeidet en graveplan over den øverste meteren som viser hvilke masser som har hvilken forurensningsgrad. Områdene er delt inn i felt fra A til N. Se Figur 9. Tabell 7 Oversikt over masser på tiltaksområdet og mulig disponering Type masser Beskrivelse Plassering Disponering Rene masser Utsprengt fjell (ikke alunskifer eller reaktive bergarter) Stein større enn 50 mm, uten synlig forurensning og belegg Fyllmasser innenfor felt E, J og M er ikke forurenset. Fyllmasser innenfor felt E, J og M ned til 1 meter (se Figur 9). Fritt innenfor tiltaksområdet. Kan disponeres utenfor tiltaksområdet så fremt bestemmelser om terrengutfylling i plan- og bygningsloven følges. Leveres som rene masser til godkjent mottak. Rene masser med naturlig forhøyet bakgrunnsni vå av arsen Masser innenfor felt B, G og L er rene masser med naturlig forhøyet bakgrunnsnivå av arsen. Masser innenfor felt B, G og L ned til 1 meter (se Figur 9). Fritt innenfor tiltaksområdet. Kan disponeres fritt der hvor disponering ikke vil føre til en forurensning, jfr. forurensningslovens 7, eller medfører et vesentlig terrenginngrep, jfr. plan- og bygningsloven. Leveres som rene masser med naturlig forhøyet bakgrunnsnivå av arsen. Stedegne/ opprinnelige masser med naturlig forhøyet bakgrunnsni Opprinnelige løsmasser (blågrå sand/silt med fyllittstein. Massene har naturlig høyt bakgrunnsnivå av På hele området fra ca 1 meter (se Figur 10). Fritt innenfor tiltaksområdet. Kan disponeres fritt der hvor disponering ikke vil føre til en forurensning, jfr. forurensningslovens 7, eller medfører et vesentlig vå av arsen arsen. terrenginngrep, jfr. plan- og bygningsloven. Leveres som rene masser med naturlig forhøyet bakgrunnsnivå av arsen. o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

26 26 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Type masser Beskrivelse Plassering Disponering Masser lettere forurenset av PAHforbindelser med overskridelse av foreslått normverdi Masser innenfor felt A, C, F og K er masser i tilstandsklasse 1, men med overskridelse av foreslått normverdi av PAH-forbindelser det ikke er utarbeidet tilstandsklasse for. Masser innenfor felt A, C, F og K ned til 1 meter (se Figur 9). Fritt innenfor tiltaksområdet. Leveres som lettere forurensede masser til godkjent mottak. Forurensede masser - tilstandsklas se 2 Massene består av jord og sand Fyllmasser innenfor felt I ned til 1 meter (se Figur 9). Fritt innenfor tiltaksområdet. Leveres som forurensede masser til godkjent mottak. Forurensede masser - tilstandsklas se 3 Massene består av fyllmasser med sand og silt. Torvlag fra 2,3-2,7 m ved sjakt R6). Fyllmasser innenfor felt D og N ned til 1 meter (se Figur 9). Torvlag fra 2,3-2,7 m (se Figur 10) Fritt innenfor tiltaksområdet. Leveres som forurensede masser til godkjent mottak. Forurensede masser - tilstandsklas se 4 Massene består av jordmasser. Matjord innenfor felt H ned til 0,3 meter (se Figur 9). Som dypereliggende masser (>1m) innenfor tiltaksområdet. Leveres som forurensede masser til godkjent mottak. Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

27 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 27 (29) Graveplan (0-1 m) Felt F Felt E Felt D Felt G Felt H Felt I Felt J Felt C Felt K Felt L Felt B Felt N Felt M Felt A TEGNFORKLARING Rene masser Rene masser, med naturlig høyt bakgrunnsnivå av arsen Masser i tilstandsklasse 1 med overskridelse av foreslått normverdi for PAH-forbindelser uten tilstandsklasse Masser i tilstandsklasse 2 Masser i tilstandsklasse 3 Masser i tilstandsklasse 4 Figur 9 Graveplan, med oversikt over forurensingsgrad i den øverste meteren på tiltaksområdet. o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

28 28 (29) MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Rene masser TEGNFORKLARING Rene masser, med naturlig høyt bakgrunnsnivå av arsen Torvlag fra 2,3-2,7 m i tilstandsklasse 3 Figur 10 Graveplan med oversikt over forurensningsgrad under planlagt bygg (omtrentlig plassering i omriss) i masser dypere enn 1 meter. 4.6 Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering Tiltakshaver plikter å sende tiltaksplanen til kommunen for godkjenning før oppstart av tiltaket. Følgende rapporter anbefales vedlagt ved innsendelse av tiltaksplanen til kommunen. - Miljøtekniske grunnundersøkelser (Multiconsult, 2009). Etter krav i forurensningsforskriften 2-9, skal det utarbeides en sluttrapport for arbeidene. Sluttrapporten skal oversendes kommunen umiddelbart etter avslutning av tiltaket, med unntak av tiltak der det kreves overvåking. Sluttrapporten skal dokumentere at arbeidene er gjennomført i henhold til den godkjente tiltaksplanen og eventuelt andre krav stilt av miljømyndigheten. Kommunen skal sørge for rapportering av data til databasen Grunnforurensning som er etablert av Klima- og forurensningsdirektoratet. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendig for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering. Rambøll o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx

29 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN 29 (29) Forurensningsforskriften 2-9 setter begrensninger på fremtidige terrenginngrep dersom det etterlates forurensning på eiendommen. Begrensningen går ut på at det ikke kan gjennomføres nye terrenginngrep uten at kommunen er varslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet. Er ikke arbeid igangsatt senest 3 år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må en ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeidene innstilles i lengre tid enn 2 år. Dokumentasjon på at arbeidene er utført av personell med riktig miljøfaglig kompetanse oversendes kommunen ved etterspørsel. 5. REFERANSER 1. Multiconsult, Miljøtekniske grunnundersøkelser - Resultater, J. Klette, Editor SFT, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn. TA-2553/2009, 2009: p Aquateam, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. 2007: p SFT, Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn, G.B. Eilen A.Vik, Terje Faresttveit m.fl., Editor p Arialisdata. Arialisdata på nett [cited; Available from: 6. Miljøverndepartement, D.K., Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 2004: 931. o:\2011\ sus - stavanger dps\7-produksjon\n-miljø\ytre miljø\m-rap-002-miljøteknisk grunnundersøkelse stavanger dps.docx Rambøll

30 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN VEDLEGG Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 - Sjaktelogger Vedlegg 3 - Trinn 2 i helse- og spredningsrisikovurdering Vedlegg 4 - Analyseresultater Rambøll

31 MILJØTEKNISK GRUNN-UNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Tabell 8 Grenseverdier for de fem tilstandsklassene som gitt i veileder TA-2553/2009. Ramboll