JORDAL IDRETTSPARK INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN

Transkript

1 Oppdragsgiver Hille Melbye Arkitekter AS Rapporttype Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Dato JORDAL IDRETTSPARK INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN

2 JORDAL IDRETTSPARK INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE OG TILTAKSPLAN FOR FORURENSET GRUNN Oppdragsnummer: Oppdragsnavn: Jordal amfi Forprosjekt bygg Dokumentnummer: M-rap-001 Filnavn: M-rap Miljøtekniske grunnundersøkelser og tiltaksplan for forurenset grunn-jordal Amfi 2015 Revisjon 00 Dato Utarbeidet av Jenny Skeide Skårn Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse Tom Tellefsen Jan Rukke Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan for forurenset grunn i forbindelse med forprosjekt for ny ishall ved Jordal idrettspark i Oslo. Sammendrag I forbindelse med forprosjekt for ny ishall ved Jordal idrettspark i Oslo har Rambøll utført en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse, og utarbeidet tiltaksplan. Ny ishall er planlagt på arealer der dagens Jordal Amfi ligger, og det er derfor bare prøvetatt utenfor eksisterende bygningsmasse, samt i tilgjengelige arealer i jordkjeller under eksisterende ishall. Det er behov for supplerende miljøteknisk grunnundersøkelse når eksisterende bygningsmasse er revet for å tilfredsstille prøvetetthet gitt i veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA- 2553/2009. Prøvetakingen påviste fyllmasser med konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 1 til 4 i utenfor eksisterende ishall. Leiremasser i grøntområder hadde konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse 1 og 2, og løsmassene i jordkjeller hadde konsentrasjoner i tilstandsklasse 1 til 3. I jordkjeller var det fjell i dagen, med skiferbergart med svovelutfelling. Det er mistanke om syredannende bergarter i området, og det må utføres undersøkelser med hensyn på dette når eksisterende bygningsmasse er fjernet. Masser i tilstandsklasse 1 og 2 kan disponeres fritt på tiltaksområdet, og masser med tilstandsklasse 3 kan disponeres som dypereliggende masse (>1m). På grunn av at det ikke er avklart om det vil være massebehov ved utbyggingen, er det ikke utført en risikovurdering med hensyn på helse og spredning for å vurdere om masser i tilstandsklasse 4 kan benyttes som dypereliggende masse. Dette vil utføres når endelige planer foreligger, og supplerende prøvetaking er foretatt. Forurensede masse i tilstandsklasse 2 til 4 må leveres som forurenset masse dersom de kjøres ut av området. Vår leveranse Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Tiltaksplan

3 FORORD Rambøll har fått i oppdrag av Hille Melbye Arkitekter å bistå i utarbeiding av forprosjekt for den nye ishallen ved Jordal idrettspark for Kultur- og idrettsbygg, Oslo kommune. I den forbindelse har Rambøll utført en miljøteknisk grunnundersøkelse ved Jordal idrettspark, og utarbeidet en foreløpig tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn. Representant for oppdragsgiver er Anna Christensen. Oppdragsleder i Rambøll er Tor-Ivan Granheim. Miljøteknisk grunnundersøkelse og rapportering er utført av Jenny Skeide Skårn, Rambøll. BEGRENSNINGER Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av grunnen med hensyn på forurensning. Undersøkelsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom områder ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapporten og det er gitt anbefalinger om ytterligere undersøkelser. ANSVAR Rambøll har utført de miljøtekniske grunnundersøkelsene og utarbeidet tiltaksplan i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påvist forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning METODE Fase 1 - Kartlegging av historikk Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse RESULTATER OG DISKUSJON Fase 1 - Historisk kartlegging av området Fase 2 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4 - Helse- og spredningsrisikovurdering Tiltaksvurdering og anbefalinger TILTAKSPLAN Tiltaksbeskrivelse Supplerende og avgrensende prøvetaking Risiko for helse og spredning under tiltaket HMS-plan Beredskapsplan Disponering av forurensede masser Kontroll og overvåking Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser... I Vedlegg 2 - Sjaktelogger... II Vedlegg 3 - Tilstandsklassekart... IX Vedlegg 4 - Analyseresultater... X

5 1. INNLEDNING I forbindelse med forprosjekt for ny ishall ved Jordal idrettspark er det utført miljøtekniske grunnundersøkelser med prøvetaking for å vurdere forurensningsgrad for løsmassene i det fremtidige tiltaksområdet, og utarbeide tiltaksplan for håndtering av forurenset masse. 1.1 Bakgrunn Området for ny ishall ligger sentralt til mellom Kampen og Vålerenga i Oslo. Områdene der det vil bli terrenginngrep ligger nordvest på tomt med gnr./bnr. 232/1 der dagens Jordal Amfi er plassert og utgjør ca m 2. Oslo kommune skal bygge en ny ishall i Jordal idrettspark. I forbindelse med konsekvensutredningen for Jordal idrettspark ble det utført en fase 1 innledende grunnundersøkelse [1] med gjennomgang av historisk informasjon for å avdekke om det var mistanke om forurensning. Denne undersøkelsen viste at det både var mistanke om og tidligere påvist forurensning på området. På bakgrunn av dette er det behov for en miljøteknisk grunnundersøkelse med prøvetaking. Området der det er planlagt terrenginngrep er vist i Figur 1: Oversiktskart over Jordal idrettspark med markering av tiltaksområde med rød kantlinje. Eksisterende Jordal Amfi må rives, og det vil bli noe terrenginngrep i grøntområder øst for dagens ishall. I tillegg skal Hovinbekken åpnes i området øst for dagens ishall. N Figur 1: Oversiktskart over Jordal idrettspark med markering av tiltaksområde med rød kantlinje I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden 1. juli 2004 [2], skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen Rambøll Side 5

6 1.2 Målsetning Målet med den miljøtekniske grunnundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad eiendommen er forurenset. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning. Undersøkelsen redegjør i tillegg for alternative tiltak for håndtering av forurenset grunn, og konkluderer med hvilket tiltak som er best egnet for dette prosjektet. Målet med en tiltaksplan er å beskrive hvordan eventuell forurensning på eiendommen skal håndteres og hvordan forurensede masser kan disponeres. Tiltaksplanen redegjør for hvordan arbeidet skal planlegges slik at det ikke medfører spredning av forurensning, og dermed skade på helse eller miljø. Miljømålet for eiendommen er at den skal tilfredsstille kravene til områder som benyttes som idrettsanlegg og uteoppholdsanlegg/grøntstruktur. Gjenværende masser på eiendommen skal dermed tilfredsstille krav til "Boligområder" fastsatt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [3]. Miljømålet for omkringliggende områder er å unngå spredning av forurensning til tilgrensende eiendommer, grunnvann eller overflateresipienter. Rambøll Side 6

7 2. METODE Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [3] og standard NS-ISO :2005 Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter [4] som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging og sluttrapportering I dette oppdraget er fase 2 og 5 gjennomført etter avtale med oppdragsgiver. Fase 1 er utført av Rambøll i forbindelse med konsekvensutredning for området og er benyttet som grunnlag for denne rapporten. Det anbefales at miljørådgiver følger opp og dokumenterer gjennomføringen av tiltaket frem mot en sluttrapportering. 2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk Det er gjennomført en historisk kartlegging (fase 1) av området i forbindelse med konsekvensutredning for Jordal idrettspark [1]. Kartleggingen i fase 1 ble gjennomført som en skrivebordsstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon i Miljødirektoratet sin grunnforurensningsdatabase, NGU sine databaser om grunnforhold [5] [6] og grunnbrønner [7] og informasjon i kommunens arkiver er benyttet. I tillegg ble det i forkant av prøvetakingen foretatt en befaring sammen med tidligere maskinist ved Jordal Amfi for å få en oversikt over tidligere og eksisterende oljetanker på eiendommen. Informasjonen som har fremkommet under kartleggingen har gitt grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eiendommen. Informasjon er videre benyttet til å få innsyn i opphav til og mulig utbredelse av de identifiserte forurensningskildene. 2.2 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Det er gjennomført en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2) på området med bakgrunn i den historiske kartleggingen som er utført. Resultatene fra undersøkelsen tolkes og vurderes mot fastsatte normverdier [3], foreslåtte normverdier [8] og tilstandsklasser for forurenset grunn [3]. Det konkluderes med om det er behov for en avgrensende undersøkelse, helse- og spredningsrisikovurdering og tiltak eller om undersøkelsen kan avsluttes Prøvetaking, analyser og målinger I dette kapittelet presenteres metodikken for utført prøvetaking, valg av analyseparametere og målinger utført i felt Prøvetakingsplan Det er i henhold til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [3] utarbeidet en prøvetakingsplan basert på tiltaksområdets størrelse og planlagt arealbruk. Miljødirektoratets veileder fastsetter et minimumskrav for antall prøver av overflatejorden (0-1m) relatert til forurensningsmønsteret på Rambøll Side 7

8 eiendommen og planlagt arealbruk. Innen grunnforurensning er det vanlig å ta utgangspunkt i tre ulike forurensningsmønster: 1. Diffus eller homogen forurensning. 2. Punktkilder med kjent lokalisering. 3. Punktkilder med ukjent lokalisering. Den planlagte arealbruken for eiendommen er idrettsanlegg og denne omfattes i veilederen av arealbruken boligområde i veileder TA-2553/2009. Området som skal utvikles har et areal på cirka 11,5 mål. Med utgangspunkt i funnene fra fase 1-kartleggingen er det antatt at forurensningsmønsteret på området som skal undersøkes er diffus eller homogen forurensning. Dette gir et minimumskrav på 27 overflateprøver for området. Dersom det ved fjerning av oljetankene på området avdekkes at det kan ha vært lekkasjer eller spill fra tankene vil det være krav om 46 prøver ut fra forurensningsmønsteret punktkilde med kjent forurensning. I forprosjektet er kun arealer utenfor eksisterende bygg, og noe areal under ishall i jordkjeller tilgjengelig for prøvetaking. Dette utgjør ca. 4,5 mål. I den innledende miljøtekniske grunnundersøkelsen vil det bli tatt ut jordprøver i 10 prøvepunkter, der seks av punktene er utenfor ishallen, og fire av punktene er i jordkjelleren under dagens ishall. Basert på planlagt gravedyp og informasjon framkommet i fase 1 kartleggingen, er det vurdert at det er behov for prøvetaking ned til 4 meters dybde til fjell eller stedegen marin leire. Behov for antall prøvepunkter og antall prøver vil bli fortløpende vurdert under feltarbeidet. Prøvetakingsplanen omfatter prøvetaking i 10 punkter (Figur 2). Resterende prøvepunkt vil bli tatt i en senere fase når dagens Jordal Amfi er revet, og arealene under dagens bygningsmasse er tilgjengelig for prøvetaking. Når bygningsmassen er fjernet og fjell er blottlagt, må det i tillegg utføres en undersøkelse av berggrunnen med hensyn på syredannende bergarter. Rambøll Side 8

9 Figur 2: Prøvetakingsplan for tiltaksområdet ved Jordal Amfi der planlagte prøvepunkter med borerigg er vist med nummererte blå sirkler, og prøvepunkter i jordkjeller er vist med nummererte sorte sirkler Jordprøvetaking Feltarbeid med uttak av jordprøver utenfor ishallen ble utført 23. juni 2015, og uttak av jordprøver i jordkjeller ble utført 11. august Prøvetakingen utenfor ishallen ble utført ved hjelp av boring. Boringen ble utført av Rambøll med geo/borerigg. Prøvetakingen av jordprofilet i jordkjeller ble utført ved bruk av håndbor (Auger), og overflateprøver ved bruk av hagespade. Det ble tatt ut prøver etter lagdelingen i jordprofilet. Der det ikke var et tydelig skille i jordprofilet ble det tatt ut én prøve for hver meter nedover. Planlagt gravedyp for byggeprosjektet ble opplyst å være ca. 4 meter. Prøvene ble tatt ut med en liten hagespade, minimum ti stikk for å få en representativ prøve. Prøvene ble oppbevart tørt og mørkt i diffusjonstette Rilsan-poser i kjølebag frem til de ble levert til analyse hos akkreditert analyselaboratorium Prøvetaking av berggrunn Det er utarbeidet en egen veileder for identifisering og karakterisering av potensielt syredannende bergarter av NGI. På grunn av at det meste av arealet i tiltaksområdet er dekket av dagens Jordal Amfi, var det ikke mulig å prøveta berggrunn for å undersøke for syredannende bergarter. Dette må utføres i henhold til veileder for identifisering og karakterisering av syredannende bergarter når berggrunnen blir tilgjengelig[9] Analyser Analyseparameterne er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eiendommen. Det er antatt at det foreligger forurensning fra byfyllmasser, og prøvene analyseres derfor for følgende parametere: arsen (As), syv tungmetaller (Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH-forbindelser, syv ulike PCBkongener, BTEX (benzen, toluen, etylbenzen, xylen) og totale hydrokarboner (C 5 -C 35 ). Rambøll Side 9

10 Analysene er utført av ALS Laboratory Group AS. Alle analyser er akkreditert og gjennomført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense slik at de kan sammenlignes med normverdiene fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 2 [2] og tilstandsklassene beskrevet i Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 [3]. Analysene viser en usikkerhet i resultatene relatert til analysemetodene benyttet av laboratoriet. Tolkningen av analyseresultatene i denne rapporten baserer seg på det faktiske resultat som er presentert i analyserapporten. For ytterligere opplysninger vedrørende usikkerhet, se vedlagte analyserapporter. Det ble tatt ut 15 prøver i 5 borehull med borerigg utenfor dagens Jordal Amfi og fire prøver i jordkjeller, der tre av prøvene ble tatt med håndbor og én prøve ble tatt ut som overflateprøve med hagespade. I alt ble 19 prøver sendt til analyse Vurdering og tolkning av resultatene I dette kapittelet presenteres grenseverdier og metodikken for vurdering og tolkning av resultatene Normverdier og tilstandsklasser for forurenset grunn Forurensningsforskriften kapittel 2 [2] fastsetter normverdier for en rekke ulike stoffer. Normverdiene er grenseverdier for hvilken konsentrasjon et stoff kan ha uten at det foreligger risiko for verken helse eller miljø, og de definerer dermed hva som er å regne som forurenset grunn. Videre har Miljødirektoratet i veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" [3], definert fem tilstandsklasser for forurenset grunn basert på forurensningsgraden, se Tabell 1. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra meget god til svært dårlig. Den øvre grensen for tilstandsklasse 1 og 5 styres av henholdsvis av normverdiene og nedre grenseverdi for når stoffer og forbindelser regnes som farlig avfall. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk Tabell 1: Helsebaserte tilstandsklasser som gitt i tabell 1 i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [3]. Tilstandsklasse Beskrivelse av tilstand Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Øvre grense styres av Normverdi Helsebasert akseptkriterie Helsebasert akseptkriterie Helsebasert akseptkriterie Nedre grense farlig avfall Vurderingskriterier for PAH-forbindelser med foreslått normverdi Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer med fastsatt normverdi. For PAH-forbindelsene unntatt naftalen, fluoren, fluoranten, pyren og benzo[a]pyren er det heller ikke fastsatt normverdier. Aquateam har foreslått normverdier for disse forbindelsene i sin rapport fra 2007 "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn" [8]. I Miljødirektoratets risikoberegningssverktøy [10], som benyttes til helse- og spredningsvurderinger, er disse foreslåtte normverdiene benyttet. De foreslåtte normverdiene er svært strenge for noen av PAH-forbindelsene grunnet høy usikkerhetsfaktor som følge av et mangelfullt datagrunnlag. Det er derfor ofte overskridelser av disse i masser som ellers er rene. Benzo[a]pyren, som har en fastsatt normverdi, anses som svært giftig grunnet karsinogen effekt (kreftfremkallende). I forbindelse med bakgrunnsarbeidet til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [3] ble normverdien til benzo[a]pyren foreslått justert opp fra ideell verdi på 0,06 mg/kg til 0,2 mg/kg, da 0,06 mg/kg ble ansett som svært lavt i forhold til lite forurenset jord i Norge. Normverdien Rambøll Side 10

11 for benzo[a]pyren er nå fastsatt til 0,1 mg/kg. De foreslåtte normverdiene [8] for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3-cd]pyren og dibenzo[a,h]antracen er ikke justert på samme måte. Rambøll mener derfor at de foreslåtte normverdiene brukt i beregningsverktøyet er for strenge. Canadiske myndigheter [11] benytter generelt strenge normverdier sammenlignet med Norge og andre europeiske land. De har imidlertid normverdier for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno[1,2,3-cd]pyren tilnærmet lik den norske normverdien for benzo[a]pyren på 0,1 mg/kg. Rambøll mener dette er tilstrekkelig grunnlag for å justere de foreslåtte normverdiene opp til 0,1 mg/kg for disse enkeltkomponentene. I denne rapporten benytter Rambøll 0,1 mg/kg som justert foreslått normverdi ved vurdering av nevnte forbindelser (Tabell 2) og foreslåtte normverdier fra Aquateam [8] for resterende PAH-forbindelser uten fastsatt normverdi. Tabell 2: Foreslåtte normverdier for PAH-forbindelser og Rambølls forslag til justering av foreslåtte normverdier. Stoff Foreslåtte normverdier (mg/kg) Justerte normverdier (mg/kg) Acenaftalen 0,8 ikke justert Acenaften 0,8 ikke justert Fenantren 0,8 ikke justert Antracen 0,8 ikke justert Benzo[a]antracen 0,03 0,1 Krysen 0,03 0,1 Benzo[b]fluoranten 0,01 0,1 Benzo[k]fluoranten 0,09 0,1 Indeno[1,2,3-0,1 cd]pyren 0,05 Dibenzo[a,h]antrac 0,1 en 0,05 Benzo[g,h,i]perylen 0,1 ikke justert Tilstandsklassevurdering Analyseresultatene er sammenlignet med normverdiene [3], foreslåtte normverdier [8], justerte foreslåtte normverdier (Tabell 2) og grenseverdiene for tilstandsklassene i veileder TA-2553/2009 [3]. Dersom resultatene viser at normverdiene eller de foreslåtte normverdiene/justerte foreslåtte normverdiene ikke er overskredet er grunnen å betrakte som ren og undersøkelsen avsluttes. Dersom normverdiene eller de foreslåtte normverdiene/justerte foreslåtte normverdiene er overskredet vurderes resultatene opp mot tilstandsklassene og planlagt arealbruk for området. Det utføres også en spesifikk vurdering av helse- og spredningsrisiko dersom normverdiene for stoffer uten utarbeidet tilstandsklasse eller de foreslåtte normverdiene/justerte foreslåtte normverdiene er overskredet. I veileder TA-2553/2009 i Tabell 7 [3] er krav for ulike tilstandsklasser til tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger: 1. Boligområder (inkludert barnehage, skole og lekeplass) 2. Sentrumsområder, kontor og forretninger 3. Industri og trafikkarealer I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området idrettsanlegg som ligger under arealbruk boliger. I henhold til veilederen [3] tillates dermed tilstandsklasse 2 i toppjord (0-1 m) og tilstandsklasse 3 i dypereliggende jord. I dypereliggende jord kan tilstandsklasse 4 aksepteres, hvis det ved risikovurdering av både helse og spredning kan dokumenteres at risikoen er akseptabel. Rambøll Side 11

12 Vurdering av den additive effekten Forurensede masser kan måtte klassifiseres som farlig avfall selv om nivåene av enkeltverdier er i tilstandsklasse 5 eller lavere. Klassifiseringen beregnes på bakgrunn av den additive konsentrasjonen av enkeltforbindelsene, som beskrevet i vedlegg B til Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [3]. Den additive effekten regnes ut etter følgende formel: målt konsentrasjon A målt konsentrasjon X = + + grense farlig avfall A grense farlig avfall X Den additive effekten av det totale forurensningsinnholdet i en prøve vurderes ved å dividere målt konsentrasjon av hvert enkelt stoff med dette stoffets grense for farlig avfall og summere kvotientene for alle stoffene. Dersom summen av kvotientene er større enn 1, må massene representert av prøven anses som farlig avfall. Rambøll har beregnet den additive effekten i hver prøve for å vurdere om massene prøven representerer må klassifiseres som farlig avfall. Rambøll Side 12

13 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området Fase 1, historisk kartlegging av området, ble utført av Rambøll i forbindelse med konsekvensutredning for Jordal idrettspark i mai 2015 [1]. I tillegg ble det utført en befaring av området i forkant av prøvetakingen ved fase 2-undersøkelsene for kartlegging av oljetanker og befaring av jordkjeller under Jordal Amfi. Jordal Amfi har hatt fire oljetanker med fyringsolje innenfor tiltaksområdet. Tankene er plassert i bakken like nordøst, nordvest, sørøst og sørvest for hallen. Plassering er vist med blå sirkler i bildet i Figur 3. Hver oljetank er antatt å være på 6 m 3. To av tankene (vest for hallen) er intakt, mens de to tankene øst for hallen er antatt tømt og kanskje fjernet eller fylt med grus. Det er ikke fremskaffet dokumentasjon på om tankene er fjernet. Denne informasjonen må fremskaffes før riving av bygg. I tillegg til disse fire tankene som ble benyttet for oppvarming med røykrørskjeler, er det også én oljetank sørøst for tiltaksområdet som ikke er fjernet. Dette området er heller ikke planlagt berørt ved utbyggingen, og er heller ikke videre undersøkt. Tanken ligger nedstrøms tiltaksområdet, og er antatt at ikke vil påvirke tiltaksområdet. N Figur 3 Plassering av oljetanker for fyringsolje på tiltaksområdet ved Jordal Amfi markert med blå sirkler i bildet. Bilde fra Områdets historikk og tidligere utførte undersøkelser på området tilsier at det både er mistanke om og påvist forurensning på området. Grunnundersøkelsene som tidligere er utført, gjelder kun Rambøll Side 13

14 mindre deler av planområdet, og tidligere prøver tilfredsstiller dermed ikke gjeldende minimumskrav til prøvetetthet beskrevet i Miljødirektoratet sin veileder TA-2553/2009 [2]. Det er derfor behov for en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse for å få en tilfredsstillende oversikt over forurensningen på området. Mistanke om forurensning knyttes hovedsakelig til områder der det har vært/er nedgravde oljetanker, og tidligere forurensende virksomhet som teglverk. Dersom friarealene på østsiden av planområdet kun består av stedegne masser, er det liten mistanke til forurensning i disse massene. Det er imidlertid ikke funnet informasjon om disse områdene er opparbeidet med fyllmasser eller om det er stedegne masser, og diffus forurensning kan derfor ikke utelukkes i disse områdene også. Det kan være forekomst av syredannende bergarter som for eksempel alunskifer på tiltaksområdet. Dersom dette påvises, og det skal graves under påvist dyp for bergarten, vil det komme ekstra kostnader forbundet med deponering av massene til godkjent deponi. Det vil også komme ekstra kostnader ved at det må legges tett membran under nytt bygg. Ved å rive dagens Jordal Amfi og erstatte denne med ny ishall, vil det antakelig være behov for å fjerne asfaltdekke som ble lagt for å hindre stråling fra syredannende bergarter. Dette må leveres til deponi som farlig avfall. Forurensningsgrad på løsmassene i tiltaksområdet vil først bli påvist ved en fase 2, miljøteknisk grunnundersøkelse. Undersøkelsen vil belyse om massene kan omdisponeres på området eller om de må kjøres til godkjent mottak for forurensede masser. Etter sanering og riving av bygg og blottlegging av fjell, må det gjøres en vurdering av om tiltaksområdet består av syredannende bergart, og eventuelt hvor stor andel av tiltaksområdet som består av syredannende bergart. 3.2 Fase 2 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Den innledende miljøtekniske grunnundersøkelsen (fase 2) ble utført av Jenny Skeide Skårn og Jonas Bakko Enoksen, Rambøll den 23. juni og 11. august Prøvetakingen ble utført ved bruk av Rambølls borerigg ved prøvetakingen i juni, og ved bruk av håndbor ved prøvetakingen i august Prøvetaking, analyser og målinger Det ble tatt ut 15 jordprøver i fem borehull med borerigg utenfor dagens Jordal Amfi og fire prøver i jordkjeller, der tre av prøvene ble tatt med håndbor og én prøve ble tatt ut som overflateprøve med hagespade. Av de planlagte prøvepunktene utenfor Jordal Amfi, ble ett prøvepunkt på asfaltplassen sør for hallen kuttet ut, da det kun foreligger grove masser i grunnen, og jordboret ikke fikk opp finstoff som kunne prøvetas. Noen prøvepunkter ble forskjøvet noe ut fra prøvetakingsplan pga. kabler og bygningsmasse som hindret prøvetaking i de planlagte punktene. I alt ble det sendt inn 19 prøver til analyse av basispakken. En oversikt over prøver som er tatt ut med beskrivelse av jordprofilet og bilder er presentert i Vedlegg Beskrivelse av jordprofilet Jordprofilet i borpunktene tatt på parkområdet i de gresskledte skråningene, besto i hovedsak av organisk jord over tørrskorpe- eller plastisk leire. Øvrige borepunkter rundt Jordal Amfi besto av fyllmasser med fragmenter av kull og teglstein. I flere av prøvepunktene var det fragmenter av skifer, men det er ukjent hvilken skiferart dette er. På asfaltplassen sør for Jordal Amfi var det grov pukk, og lite finstoff. Massene i jordkjeller under Jordal Amfi besto i hovedsak av skifergrus, og det var kort vei ned til fjell. Det var noen steder med sand og leire. Massene var fuktige, og det var flere områder i jordkjelleren som var dekt av vann. Rambøll Side 14

15 Figur 4 Bilder som viser boreprofiler tatt utenfor Jordal Amfi i hhv. fyllmasser og leiremasser den 23. juni 2015 Figur 5 Bilder som viser masser i jordkjeller under Jordal Amfi, prøvetatt 11. august Andre observasjoner I jordkjelleren under Jordal Amfi var det fjell i dagen flere steder, og det var en løs skiferbergart med svovelutfellinger. Det er ikke utført analyse av bergarten, og det kan derfor ikke utelukkes at det er alunskifer eller annen syredannende skiferbergart Analyser Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi og foreslått normverdi/justert foreslått normverdi i flere av de analyserte prøvene som ble tatt ut ved undersøkelsen utført av Rambøll 23. juni 2015 og 11. august I prøvene av fyllmasser er det overskridelser av normverdi for arsen, bly, kadmium, kobber, sink, nikkel, flere PAH-forbindelser og tyngre oljekomponenter. I leirmassene i det gresskledde området foreligger det overskridelse av PAH-forbindelsene benzo(b)fluoranten og Rambøll Side 15

16 benzo(g,h,i)perylen, samt arsen. I prøvene tatt i jordkjeller er det overskridelser av kobber, sink, nikkel og flere PAH-forbindelser. Analyseresultatene er presentert i Tabell 3. Prøvene tatt ut ved bruk av borerigg er merket med B- og prøver tatt i jordkjeller er merket med J-. Fullstendig analyserapport er gitt i Vedlegg 4. For stoffer med fastsatt tilstandsklasse er disse fargekodet i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser [3]. For stoffer som ikke har fastsatt tilstandsklasse eller kun foreslått normverdi/justert foreslått normverdi er overskridelser av normverdi vist som uthevet lilla skrift i tabellen. Rambøll Side 16

17 Tabell 3 Sammenligning av analyseresultater for jordprøver med normverdier [3], foreslåtte normverdier [8], justerte foreslåtte normverdier og tilstandsklassene gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [3]. Den additive effekten i hver prøve er også presentert nederst i tabellen. Jorden er fra borpunktene prøvetatt av Rambøll ved undersøkelsen den (merket B-) og (merket J-). Stoff Prøve B1-1 B1-2 B1-3 B3-1 B3-2 B3-3 B3-4 B4-1 B4-2 B5-1 B5-2 B5-3 B6-1 B6-2 B6-3 Prøvetatt dato Dybde (m) , , , , Benevning/ normverdi (mg/kg) mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg Arsen 8 < < < <0.5 <0.5 9 Bly Kadmium 1,5 <0.05 3,9 1 1,3 0,31 0,19 0,71 0,58 0,21 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 <0.05 Kvikksølv 1 0,01 0,14 0,13 0,3 0,21 0,12 0,04 0,29 0,11 0,07 0,01 0,02 0,1 0,02 0,02 Kobber Sink Krom Nikkel Σ7 PCB 0,01 n.d. n.d. 0,0011 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Σ16 PAH 2 0,712 5,14 17, ,5 2,46 2,98 5,43 6,12 1,05 0,047 n.d. 0,134 n.d. 0,012 Naftalen 0,8 < ,031 0,081 0,31 0,15 0,017 < ,091 0,17 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaftylen* 0,8 0,02 < ,21 1 0,31 0,031 0,013 0,078 0,017 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften* 0,8 < ,015 0,014 0,09 0,023 <0.010 < ,011 0,051 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fenantren* 0,8 0,027 0,21 1,4 8,9 1,2 0,13 0,071 0,17 0,52 0,025 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Antracen* 0,8 0,015 0,11 0,36 1,4 0,4 0,071 0,032 0,1 0,12 0,017 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren 0,8 <0.010 < ,027 0,44 0,057 <0.010 <0.010 < ,019 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoranten 1 0,12 0,89 3,5 16 3,6 0,49 0,29 0,8 0,63 0,16 0,021 < ,033 <0.010 <0.010 Pyren 1 0,11 0, ,39 0,21 0,78 0,61 0,16 0,014 < ,027 <0.010 <0.010 Benzo[a]antracen* 0,1** 0,075 0,36 0,66 3,9 0,93 0,15 0,032 0,24 0,21 0,081 <0.010 < ,012 <0.010 <0.010 Krysen* 0,1** 0,056 0,33 1,1 4 1,1 0,17 0,057 0,39 0,34 0,074 <0.010 < ,014 <0.010 <0.010 Benzo[b]fluoranten* 0,1** 0,067 0,61 2,3 7,7 2 0,26 0,31 0,8 0,81 0,13 0,012 < ,022 < ,012 Benzo[k]fluoranten* 0,1** 0,023 0,33 0,91 2,3 0,95 0,12 0,35 0,29 0,4 0,087 <0.010 < ,012 <0.010 <0.010 Benzo[a]pyren 0,1 0,051 0,37 1,2 4,7 1,3 0,18 0,14 0,48 0,56 0,1 <0.010 < ,014 <0.010 <0.010 Indeno[1,2,3-cd]pyren* 0,1** 0,045 0,33 0,94 3,2 0,91 0,14 0,61 0,4 0,52 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Dibenzo[a,h]antracen* 0,1** 0,017 0,079 0,22 0,95 0,27 0,051 0,025 0,12 0,19 0,024 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzo[g,h,i]perylen* 0,1 0,086 0,66 1,6 4,1 1,3 0,26 0,84 0,68 0,95 0,19 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benzen 0,01 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Toluen 0,3 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Etylbenzen 0,2 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Xylen 0,2 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 < ,013 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Alifater > C5-C8 7 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 Alifater > C8-C10 10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Alifater >C10-C12 50 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 <10 Alifater >C12-C n.d. n.d. 13 n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Additiv effekt av enkeltparametere 0,04 0,20 0,12 0,24 0,11 0,09 0,16 0,13 0,09 0,06 0,08 0,07 0,07 0,07 0,07 Rambøll Side 17

18 Prøve J7 J8 J9 J10 Prøvetatt dato Stoff Dybde (m) 0-0,15 0-0,22 0-0,61 0-0,05 Benevning/ normverdi mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg (mg/kg) Arsen Bly Kadmium 1,5 <0.05 0,31 <0.05 0,14 Kvikksølv 1 0,06 0,09 0,05 0,08 Kobber Sink Krom Nikkel Σ7 PCB 0,01 n.d. n.d. n.d. n.d. Σ16 PAH 2 0,174 9,61 0,739 0,412 Naftalen 0,8 0,028 0,036 0,034 0,059 Acenaftylen* 0,8 < ,31 <0.010 <0.010 Acenaften* 0,8 <0.010 < ,018 <0.010 Fenantren* 0,8 0,035 1,3 0,063 0,037 Antracen* 0,8 0,029 0,49 0,048 0,037 Fluoren 0,8 < ,058 <0.010 <0.010 Fluoranten 1 0,024 1,9 0,18 0,045 Pyren 1 0,023 1,6 0,17 0,048 Benzo[a]antracen* 0,1** < ,84 0,03 0,033 Krysen* 0,1** < ,61 0,026 0,022 Benzo[b]fluoranten* 0,1** 0,019 0,74 < ,048 Benzo[k]fluoranten* 0,1** 0,016 0,34 0,17 0,025 Benzo[a]pyren 0,1 < ,6 < ,029 Indeno[1,2,3-cd]pyren* 0,1** < ,3 < ,013 Dibenzo[a,h]antracen* 0,1** < ,083 <0.010 <0.010 Benzo[g,h,i]perylen* 0,1 < ,4 < ,016 Benzen 0,01 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Toluen 0,3 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Etylbenzen 0,2 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Xylen 0,2 <0.010 <0.010 < ,013 Alifater > C5-C8 7 <7.0 <7.0 <7.0 <7.0 Alifater > C8-C10 10 <10 <10 <10 <10 Alifater >C10-C12 50 <10 <10 <10 <10 Alifater >C12-C n.d. 28 Additiv effekt av enkeltparametere 0,08 0,11 0,10 0,07 Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 4 Tilstandsklasse 5 Farlig avfall Under normverdi Over normverdi Ikke påvist (n.d.) <0,010 (under deteksjonsgrense) * Foreslått normverdi **Justert foreslått normverdi Rambøll Side 18

19 3.2.2 Vurdering og tolking av resultatene I dette kapittelet vurderes resultatene opp mot gjeldende grenseverdier og resultatene tolkes med metodene beskrevet i metodekapittelet Tilstandsklassevurdering Massene prøvetatt på tiltaksområdet ved den miljøtekniske grunnundersøkelsen består av rene og forurensede masser i tilstandsklasse 1 til 4. En samlet vurdering av resultatene viser at forurensningstilstanden til massene på området er god til meget god for leirmassene, og god til dårlig for fyllmassene utenfor dagens bygning. Forurensningstilstanden for massene i jordkjelleren er fra meget god til moderat, tilstandsklasse 1 til 3. Rambølls samlede vurdering av forurensningssituasjonen på området er vist i Figur 6 og Vedlegg 3. Figur 6: Kartet viser en oversikt over forurensningssituasjonen på området utenfor og i jordkjeller ved Jordal Amfi etter at Rambøll har vurdert og tolket resultatene. Resultatene er sammenlignet og fargekodet i henhold til Miljødirektoratets tilstandsklasser [3]. Overskridelser av normverdi [3], foreslått normverdi [8] og justert foreslått normverdi er vist med svart og stjerne dersom stoffet ikke har tilstandsklasse Vurdering av den additive effekten Den beregnede additive effekten er under 1 for alle de undersøkte prøvene, se Tabell 3. Ingen av de undersøkte prøvene er dermed klassifisert som farlig avfall Vurdering av miljøavgift ved deponering Basert på den historiske kartleggingen som er utført for området er påvist forurensing knyttet til aktiviteter som har funnet sted før 1. januar Forurensningen på området er knyttet til fyllmasser som har pågått før etablering av Jordal Amfi på 1950-tallet. Det vil dermed ikke påløpe miljøavgift for deponering av forurensede masser med innhold av TOC over 5 %. Rambøll Side 19

20 3.3 Fase 4 - Helse- og spredningsrisikovurdering I flere av de analyserte jordprøvene, er det påvist PAH-forbindelser over normverdi og foreslått normverdi. På grunn av at det er påvist konsentrasjoner av andre forbindelser over tilstandsklasse 1, og da man anser benzo[a]pyren som styrende, er det ikke utført en risikovurdering for disse forbindelsene for vurdering av analysene. 3.4 Tiltaksvurdering og anbefalinger Basert på resultatene fra grunnundersøkelsen i fase 2 samt vurderingene og tolkningen av resultatene, er det utført en tiltaksvurdering basert på forurensningstype og grad, planlagt arealbruk for området og planlagte gravearbeider på området. Undersøkelsen påviste konsentrasjoner i fyllmasser utenfor Jordal Amfi tilsvarende tilstandsklasse 2 til 4. Massene i jordkjeller har konsentrasjoner i tilstandsklasse 1 til 3, og leiremassene i grøntområdet har konsentrasjoner i tilstandsklasse 1 og 2. For arealbruken på området med idrettsanlegg er det kun tillatt med konsentrasjoner i tilstandsklasse 1 og 2 i toppmasser (0-1m). Tilstandsklasse 3 kan tillates i dypereliggende masser (>1m), og tilstandsklasse 4 kan tillates i dypereliggende masser dersom en risikovurdering viser at det er akseptabel risiko for helse og spredning. Leiremassene tilfredsstiller nåværende og planlagt arealbruk, og kan disponeres på området som toppmasser (0-1m). Fyllmasser i tilstandsklasse 3 kan kun benyttes som dypereliggende masse (>1 m), og fyllmassene i tilstandsklasse 4 må risikovurderes med hensyn på helse og spredning før de eventuelt kan benyttes som dypereliggende masse på tiltaksområdet. Masser med konsentrasjoner i tilstandsklasse 2 som ikke benyttes innenfor tiltaksområdet, og masser med høyere tilstandsklasse må leveres godkjent mottak for forurenset masse ved utkjøring. Det kan være behov for supplerende prøvetaking av grøntområdet avhengig av hvor stor del av dette området som blir berørt av terrenginngrepet. Massene i jordkjeller besto i stor grad av skifergrus med noe leire, silt og sand. Det var fjell i dagen flere steder der det var skiferbergart med svovelutfellinger. Håndtering av masser i jordkjeller avhenger derfor av hva som avdekkes i undersøkelse av berggrunn. Dersom det påvises syredannende bergarter, må alle løsmasser av skifergrus håndteres som forurensede masser. På grunn av at endelig løsning for ny ishall ikke er avklart, er det ukjent om det er behov for masser på området eller om massene må leveres mottak. Det vil bli foretatt en supplerende prøvetaking når eksisterende bygningsmasse er sanert og fjernet og det vil bli utført en risikovurdering av massene dersom det blir aktuelt med omdisponering av massene på eiendommen. Den supplerende prøvetakingen må dekke områdene under eksisterende bygningsmasse, og spesielt de områdene der det har vært nedgravde oljetanker. Oljetankene må tømmes, avgasses og rengjøres før de kan fjernes. Det anbefales at miljørådgiver er til stede ved fjerning av oljetankene for å vurdere om det har vært lekkasje fra tankene eller ved påfylling. I tillegg må det også utføres prøvetaking av berggrunn for vurdering om det er syredannende bergarter på området. Det vil bli utarbeidet en revidert tiltaksplan etter den supplerende prøvetakingen. Rambøll Side 20

21 4. TILTAKSPLAN Kravene til innholdet i tiltaksplanen er beskrevet i forurensningsforskriften kapittel 2 2-6, punkt 1-7 [2]. Denne tiltaksplanen er utarbeidet i henhold til disse punktene. Planen beskriver tiltaket, risiko for helse og spredning under tiltaket, forurensningsreduserende tiltak for å redusere risikoen for helse og spredning under tiltaket, hvordan forurensede masser kan disponeres, behovet for kontroll og overvåking under og etter tiltaket og hvordan tiltaket dokumenteres samt hvilke krav det er til rapportering underveis og til slutt. 4.1 Tiltaksbeskrivelse Det skal bygges ny ishall der dagens Jordal Amfi står plassert. Det skal i tillegg gjøres terrenginngrep i områdene rundt ny ishall som blant annet inkluderer åpning av Hovinbekken gjennom tiltaksområdet. Endelige planer er ikke helt klare, og det er derfor ikke avklart om det vil være mulighet for omdisponering av masser som graves ut, eller om alle masser må kjøres ut fra tiltaksområdet. Fremdriftsplan Det er planlagt at arbeidene med å rive eksisterende Jordal Amfi vil starte i januar Når eksisterende bygningsmasse er sanert og revet, må supplerende prøvetaking gjennomføres og tiltaksplan revideres Oppstartsmøte Det skal avholdes et oppstartsmøte med tiltakshaver, entreprenør og miljøteknisk rådgiver. På møtet skal tiltaksplanen gjennomgås samt at rutiner for varsling, dialog og levering av nødvendig dokumentasjon etableres. På møtet skal det avklares på hvilket format dokumentasjon (eksempelvis kartformat, lasslister og vektdokumentasjon) skal overleveres mellom entreprenør, byggherre og miljøteknisk rådgiver Oppfølging Tiltaket skal følges opp av en miljørådgiver. Denne vil ha ansvaret for å følge opp og kontrollere at tiltaksplanen følges av utførende entreprenør. 4.2 Supplerende og avgrensende prøvetaking Det er behov for supplerende prøvetaking på de deler av tiltaksområdet som enda ikke er undersøkt. Dette gjelder arealet under eksisterende bygg som skal rives. Det er lagt opp til supplerende prøvetaking i 18 punkter, slik at Miljødirektoratets minimumskrav til undersøkelsespunkter på området tilfredsstilles. I tillegg må berggrunn undersøkes for syredannende bergarter når bygningsmassen er fjernet. Tiltakshaver er ansvarlig for å varsle miljørådgiver når supplerende prøvetaking skal utføres. 4.3 Risiko for helse og spredning under tiltaket Ved vurdering av risiko for helse og spredning under tiltaket er det utført en enkel risiko- og spredningsanalyse. Det er utarbeidet en oversikt over hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene. Hendelsene er videre vurdert i forhold til hvor sannsynlig det er at hendelsen vil inntreffe samt hvor stor konsekvens det vil være dersom den inntreffer. Sammen blir sannsynligheten og konsekvensen summert til en risiko som rangeres som "liten, middels eller stor". Avhengig av grad av risiko ved ulike hendelser vurderes videre hvilke tiltak som vil være nødvendige for å minimere risikoen ved håndtering av de Rambøll Side 21

22 forurensede massene. Det er utarbeidet en oversikt over hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene i Tabell 4. Vurderingene som er utført skal benyttes som grunnlag for utarbeidelse av entreprenørens egen risikovurdering. Tiltak skal implementeres sammen med prosedyrer som beskriver dette. Gjennomførte tiltak og kontroller skal dokumenteres. Tabell 4: Analyse av hendelser som kan innebære risiko for helse og spredning under de planlagte gravearbeidene ved Jordal Amfi. Hendelse Kommentar Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak Oppgraving og transport av forurensning Støving fra eksponert og oppgravd forurensning Spredning av forurensning fra oppgravde masser ved mellomlagring Kontakt med forurensede masser under gravearbeidene Spredning av forurensning via vann i byggegrop Spredning av forurensning via vann i byggegrop Spredning av forurensing ved transport av forurensede masser Avhengig av værforhold (sol, nedbør, vind) og forurensningsgrad Avhengig av værforhold (nedbør) og vanninnhold i massene Avhengig av forurensningsg rad og type forurensning Avhengig av værforhold (nedbør) og om det skal graves under grunnvannsstand. Det er oppsamlet vann under dagens Jordal Amfi med ukjent forurensningsgrad. Avhengig av vanninnhold i massene. Tørre masser kan støve under transport. I tillegg er det fare for Middels Middels Middels Fukting av masser vil gi redusert støving Middels Middels Middels Fast dekke som underlag og bruk av overdekking vil redusere spredning Liten Middels Liten Bruk av verneutstyr og eventuelt åndedrettsvern Middels Middels Middels Dersom det blir nødvendig skal lensevann pumpes ut gjennom et egnet rensesystem. Stor Middels Stor Lensevann pumpes ut gjennom et egnet rensesystem. Liten Liten Liten Tette lastekasser skal benyttes dersom svært fuktige masser skal transporteres. Lett fukting ved behov. Rambøll Side 22

23 Hendelse Kommentar Sannsynlighet Konsekvens Risiko Tiltak spredning med tilgrisede lastebilhjul. Spylestasjon for lastebilhjul eller eventuelt kjøreveg med pukk legges på tiltaksområdet Mellomlagring Dersom det er behov for mellomlagring av forurensede masser før transport skal de mellomlagres på tett dekke for å unngå infiltrasjon av forurensning til grunnvann og områder som ikke er forurensede. Videre må massene tildekkes ved behov for å unngå spredning av forurensning. Spredning kan stamme fra støving av massene hvis de er tørre, samt drenering fra massene hvis de utsettes for nedbør og vanninnholdet øker. Disse to spredningsveiene motvirkes henholdsvis gjennom fukting av massene og tildekking av massene ved behov. Forurensede masser i tilstandsklasse 2 og 3, som er tørre, kan lagres på asfalt, grus eller jorddekke. Ved lagring på grus eller jorddekke må minimum 10 cm av underlaget på mellomlagringsområdet fjernes og leveres som forurensede masser til deponi eller behandlingsanlegg i forbindelse med bortkjøring/gjenbruk av de mellomlagrede massene. Ved lagring på asfalt skal området feies og slam leveres som forurenset til godkjent mottak. Dersom det er benyttet duk leveres denne sammen med massene til godkjent mottak. Forurensede masser i tilstandsklasse 4 og 5, som er tørre, kan lagres på asfalt eller tett duk. Dersom massene er våte må underlaget være tett (ny asfalt, betong eller dobbelt lag med tett duk). Avrenningskontroll må etableres med tette kanter og oppsamling av sigevann. Dersom det påtreffes forurensede masser som klassifiseres som farlig avfall, må disse mellomlagres i tette containere Håndtering av forurenset vann Dersom det blir kontakt mellom vann og forurensede masser i byggegropen under anleggsarbeidet må lensevann pumpes ut gjennom et egnet rensesystem. Det er entreprenørens ansvar å påse at egnet anlegg er på plass før utpumping startes. Ved oljefilm/påvist oljeforurensning skal oljeutskiller inngå i renseanlegget. Ved høye konsentrasjoner av oljeforbindelser bør kullfilter inngå som en del av renseanlegget. Dette for å redusere innholdet av lette oljeforbindelser som ikke holdes igjen av oljeutskilleren. Ved mindre mengder vann kan sugebil benyttes for å fjerne vann fra byggegrop. Entreprenør må sørge for at det foreligger tillatelse fra Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV) ved påslipp til spillvannsnettet. VAV vil i tillatelsen stille krav om prøvetaking og analyse av lensevannet. Rambøll kan utføre dette dersom det blir aktuelt. Det er ikke foretatt prøvetaking av vann i jordkjeller, og det er ukjent om det vil bli graving under grunnvannsstand. Vannkvaliteten er dermed ukjent, men ut fra jordprøvene, kan man anta at overflatevannet også kan være forurenset. Ved oppstart av grunnarbeidene vil vannkjemien kunne påvirkes av boring, sprengning og bortgraving av løsmasser og bergmasser. Dersom berggrunnen viser seg å være syredannende bergarter, må vannfasen prøvetas, da det er stor Rambøll Side 23

24 sannsynlighet for lav ph og høye konsentrasjoner av tungmetaller, samt uran, aluminium, molybden og sulfat. Det må settes opp et egnet renseanlegg dersom vannet er forurenset. Grenseverdier for vannkvalitet vil bli vurdert når supplerende prøvetaking er utført. 4.4 HMS-plan Forurensningen som er avdekket på området kan utgjøre en helserisiko for personell som skal oppholde seg på området og håndtere de forurensede gravemassene. De tiltakene som anbefales her bør inkluderes i den overordnede HMS-planen for tiltaket. HMS er entreprenørens ansvar. 1. Informasjon Personell som skal oppholde seg på området og håndtere forurenset grunn skal før arbeidene igangsettes informeres om hvilken type forurensning som er avdekket og forurensningsgraden. Det skal informeres om muligheten for å påtreffe ukjent forurensning og varslingsrutine dersom en slik hendelse inntreffer. 2. Personlig verneutstyr og hygiene Personell skal benytte arbeidstøy som hindrer direkte kontakt med forurensede masser (ordinært arbeidstøy, støvler, hansker). Ved arbeid med sterkt forurensede masser (tilstandsklasse 5 eller farlig avfall) skal det benyttes egnet arbeidstøy (tettvevd bukse/jakke, egnede spesialhansker). Personell skal benytte åndedrettsvern ved vedvarende støving eller ved fare for gass fra organiske miljøgifter. Personell skal utføre personlig hygiene (vask av hender) før hvert måltid. 4.5 Beredskapsplan Tiltakshaver i samarbeid med graveentreprenør skal sørge for å ha en nødvendig beredskap for å kunne oppdage, stanse, fjerne og/eller begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskap vil for dette tiltaket inkludere tilgang på oljeabsorbenter ved fjerning av oljetanker og graving i områder der oljetanker har vært plassert. Tiltakshaver/graveentreprenør skal varsle brannvesenet ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Dersom det påtreffes ukjent forurensning under gravearbeidene skal arbeidene stoppes og miljørådgiver varsles. Rådgiver vurderer forurensningsgrad og behov for supplerende prøvetaking og analyser. 4.6 Disponering av forurensede masser Forurensede masser som ikke disponeres på eiendommen, skal i henhold til forurensningsforskriften 2-5 [2], leveres godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven. Med godkjent deponi menes deponi som har tillatelse fra forurensningsmyndigheten (Fylkesmann eller Miljødirektoratet). Tabell 5 gir en oversikt over mulig disponering av massene på området. Rambøll Side 24

25 Tabell 5: Oversikt over masser på tiltaksområdet ved Jordal Amfi og mulig disponering Type masser Rene masser Beskrivelse Plassering Disponering Utsprengt fjell (ikke alunskifer eller reaktive bergarter) Stein større enn 50 mm, uten synlig forurensning og belegg Det er grov sprengstein på asfaltplassen sør for Jordal Amfi. Det er ukjent om det er utfylt med reaktive bergarter i dette området. Fritt innenfor tiltaksområdet. Kan disponeres utenfor tiltaksområdet så fremt bestemmelser om terrengutfylling i planog bygningsloven følges. Leveres som rene masser til godkjent mottak. Opprinnelige masser Naturlig avsatt marin leire Leirmasser i grøntområde Leire disponeres fritt innenfor tiltaksområdet Opprinnelige løsmasser (skifergrus) Det er avdekket skifergrus i deler av jordkjeller under Jordal Amfi Ved utkjøring av leire må det tas flere prøver for å kunne vurdere om forurensningen tilsvarende tilstandsklasse 2 skyldes forhøyede bakgrunnsnivåer. Dersom det påvises reaktive bergarter, må skifergrus fra jordkjeller disponeres som reaktive bergarter Dersom det ikke er reaktive bergarter gjelder følgende disponering: Fritt innenfor tiltaksområdet Kan disponeres utenfor tiltaksområdet så fremt det er i tråd med bestemmelser i planog bygningsloven (kan være behov for søknad og tillatelse), kulturminneloven og naturmangfoldsloven. Leveres som rene masser til godkjent mottak. Forurensede masser tilstands- Massene består av fyllmasser med varierende innhold Fyllmasser i øverste meter ved punkt B1 og B4, 2-3 meter i Fritt innenfor tiltaksområdet. Leveres som Rambøll Side 25

26 Type masser klasse 2 Forurensede masser tilstandsklasse 3 Forurensede masser tilstandsklasse 4 Beskrivelse Plassering Disponering av tegl, mørtel og kullfragmenter Massene består av fyllmasser med varierende innhold av tegl, mørtel og kullfragmenter. Massene består av fyllmasser med varierende innhold av tegl, mørtel og kullfragmenter. punkt B3 og 2-3 meter i punkt B6 og i overflatemasser i punkt J7 og J9 i jordkjeller. Fyllmasser ved 1-2 m punkt B3, 1-1,5 m i B4, 2-2,8 m i punkt B1 og overflatemasser i punkt J8 i jordkjeller. Fyllmasser ved 1-2 meter i punkt B1, 0-1 meter og 3-3,5 meter i punkt B3 forurensede masser til godkjent mottak. Som dypereliggende masser (>1m) innenfor tiltaksområdet Leveres som forurensede masser til godkjent mottak. Som dypereliggende masser (>1m) innenfor tiltaksområdet dersom risikovurdering med hensyn på helse og spredning viser akseptabel risiko. Leveres som forurensede masser til godkjent mottak Mellomlagring Mellomlagring av forurensede masser kan finne sted innenfor tiltaksområdet i en mellomfase før endelig sluttdisponering (behandling eller deponering) i samsvar med 2-5 [2]. Skal det mellomlagres forurensede masser utenfor tiltaksområdet må det søkes Fylkesmannen om tillatelse. Det er tiltakshaver for grunnforurensningen som skal søke. Fylkesmannen vil kunne spesifisere hva denne søknaden skal inneholde. Rambøll kan bistå med søknadsarbeidet dersom dette er aktuelt Avfall Dersom det avdekkes avfall i gravemassene skal dette i størst mulig grad sorteres ut og leveres til godkjent avfallsmottak. Rene masser kan ikke inneholde avfall. Dersom det ikke er mulig å sortere ut avfallet må massene leveres som avfall til godkjent mottak. Asfalt fjernes separat og leveres til godkjent mottak for gjenvinning før utgraving av masser iverksettes Utsortering av stein I forurensede masser med høyt innhold av steinblokker og stein (70-90 %) anbefales det utsikting av denne fraksjonen før eventuell deponering. Ved å fjerne den rene steinfraksjonen vil deponikostnadene kunne reduseres vesentlig. Rambøll anbefaler at dette presiseres i anbudsbeskrivelsen. 4.7 Kontroll og overvåking Det er ikke vurdert som nødvendig med overvåkingstiltak under tiltaket. Dersom det likevel påtreffes ukjent forurensning under gravearbeidene skal tiltakshaver kontakte miljørådgiver. Rådgiver vurderer forurensningsgrad og behov for supplerende prøvetaking og analyser. Rambøll Side 26

27 4.8 Dokumentasjon av tiltaksgjennomføring og rapportering Tiltakshaver plikter å sende tiltaksplanen til kommunen for godkjenning før oppstart av tiltaket. Følgende rapport anbefales vedlagt ved innsendelse av tiltaksplanen til kommunen; miljøteknisk grunnundersøkelse, fase 1, for forurenset grunn Jordal idrettspark [1] Etter krav i forurensningsforskriften 2-9 [2], skal det utarbeides en sluttrapport for arbeidene. Sluttrapporten skal oversendes kommunen umiddelbart etter avslutning av tiltaket, med unntak av tiltak der det kreves overvåking. Sluttrapporten skal dokumentere at arbeidene er gjennomført i henhold til den godkjente tiltaksplanen, og eventuelt andre krav stilt av forurensningsmyndigheten. For at tiltaket skal kunne sluttrapporteres i henhold til krav i forurensningsforskriften [2], må oppfølging og prøvetaking utføres av miljørådgiver eller personell med særlig faglig kompetanse. Kommunen skal sørge for rapportering av data til databasen Grunnforurensning som er etablert av Miljødirektoratet. Tiltakshaver skal gi kommunen opplysninger som er nødvendig for denne rapporteringen. Kommunen kan gi bestemmelser om krav til tiltakshavers rapportering. Forurensningsforskriften [2] stiller i tillegg krav om rapportering i henhold til de rapporteringsbeskrivelser som er gitt her. Forurensningsforskriften 2-9 [2] setter begrensninger på fremtidige terrenginngrep dersom det etterlates forurensning på eiendommen. Begrensningen går ut på at det ikke kan gjennomføres nye terrenginngrep uten at kommunen er varslet og eventuelt har godkjent terrenginngrepet. Er ikke arbeid igangsatt senest tre år etter at tiltaksplanen er godkjent av kommunen, må en ny tiltaksplan utarbeides og sendes kommunen. Det samme gjelder hvis arbeidene innstilles i lengre tid enn to år. Dokumentasjon på at arbeidene er utført av personell med riktig miljøfaglig kompetanse oversendes kommunen ved etterspørsel. Rambøll Side 27

28 REFERANSER 1. Rambøll, M-rap Miljøteknisk grunnundersøkelser, fase 1, for forurenset grunn - Jordal idrettspark Klima- og miljødepartementet, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), in FOR Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, in TA-2553/ p Standard Norge, Jordkvalitet - Prøvetaking - Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter, in NS-ISO : , Norsk standard: Standard.no. p NGU. Løsmassegeologi. 2008; Available from: 6. NGU, Berggrunnskart over Norge. 1984, NGU: Trondheim. 7. NGU and NVE, Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA). NGU. 8. Aquateam, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. 2007: p NGI, Identifisering og karakterisering av syredannende bergarter NGI, Risikovurdering av forurenset grunn Canadian Council of Ministers of the Environmental, Canadian Soil Quality Guidelines for the Protection of Environmental and Human Health Rambøll Side 28

29 VEDLEGG Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 - Sjaktelogger Vedlegg 3 - Tilstandsklassekart Vedlegg 4 - Analyseresultater Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side 29

30

31 Vedlegg 1 - Grenser for tilstandsklasser Tabell 6: Grenseverdier for de fem tilstandsklassene som gitt i Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 [3]. Konsentrasjonene er oppgitt i mg/kg. Stoff Tilstandsklasse 1 Tilstandsklasse 2 Tilstandsklasse 3 Tilstandsklasse 4 Tilstandsklasse 5 Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Arsen < Bly < Kadmium <1,5 1, Kvikksølv < Kobber < Sink Krom (III) < Krom (VI) < Nikkel < PCB total <0,01 0,01 0,5 0, PAH totalt < Benzo[a]pyren <0,1 0,1 0,5 0, Bensen <0,01 0,01 0,015 0,015 0,04 0,04 0,05 0, Alifater > C8-C10 < Alifater >C10-C12 < Alifater >C12-C35 < Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side I

32 Vedlegg 2 - Sjaktelogger Oversikt over prøver som er tatt ut og analysert ved undersøkelsen utført av Rambøll (merket B-) og (merket J-) på området utenfor og i jordkjeller under Jordal Amfi. Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene Bilder B Sand, grus og stein, med litt planterøtter. Enkelte skiferfragmenter B Sand, grus og leire. Brunrød jernutfelling. Innslag av avfall, metall, teglstein og skiferfragmenter B1 B ,8 Sand, grus og leire med stor andel teglstein og sement. Mulig gammelt bygningsfundament. Stopp i fjell. Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side II

33 Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene Bilder B2 - Grov pukk ned til fjell. Umulig å få opp finstoff til prøve B Mørk brun sand, grus og stor stein (90 % over 50 mm). Innslag av teglstein og mørtel. Noen kullfragmenter B3 B Mørk brun sand og grå leire. Innslag av teglstein, skifer, mørtel og mulig kullfragmenter. B3-3 2,5-3 Lys brun sand og silt. Noe stein. Fuktige masser med innslag av tegl i massene Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side III

34 Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene Bilder B ,5 Grå sand og mulig pulverisert stein. Stopp i fjell. B Brun sand med stein og leire. Innslag av planterøtter, teglstein, kullfragmenter og skiferfragmenter B4 B ,5 Gråsvart sand og stein. Stopp i fjell Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side IV

35 Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene Bilder B Organisk jord over sand stein (5 % over 50 mm) og leire. Brune masser med noe jernutfelling. Innslag av planterøtter, isopor, teglstein og skifer. B Stein (30 % over 50 mm) over kompakt tørrskorpeleire B5 B Grå tørrskorpeleire mer rødoransje jernutfelling. Lignende leirelag fortsetter ned til fjell på ca. 6 meters dyp (ut fra sonderboringer) Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side V

36 Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene Bilder B Brun organisk jord over sand og leire/silt. Teglfragmenter og planterøtter B Grå plastisk leire, noe rødbrun sand i sprekker i leira/jernutfelling. B6 B Grå plastisk leire. Noe tørrere mot bunnen. Ukjent dybde ned til fjell. Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side VI

37 Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene Bilder J7 J7 0-0,15 Skifergrus og brun siltig leire. Fuktige masser med små teglfragmenter. J8 J8 0-0,22 Brungrå sand og siltig leire og mørk grå leire. Fuktige masser. Innslag av teglstein. J9 J9 0-0,61 Grå sand, silt og leire. Fuktige masser. Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side VII

38 Sjakt Prøve Dyp (m) Beskrivelse av massene Bilder J10 J10 0-0,05 Sand, grus, skiferfragmenter og noe leire. Overflateprøve tatt med spade. Rambøll rapport nummer: 4. september 2015 Side VIII