SEILDUKSGATA 25/31 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE. Seilduksgata 25/31 AS. Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse

Transkript

1 Oppdragsgiver Seilduksgata 25/31 AS Rapporttype Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse SEILDUKSGATA 25/31 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE

2

3 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 3 (27) SEILDUKSGATA 25/31 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Seilduksgata 25/31 Dokument nr.: M-rap-002 Filnavn: M-rap-002 Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Revisjon Dato Utarbeidet av Susanne Sandanger Kontrollert av Carina Chiarello Godkjent av Jan Rukke Beskrivelse Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

4 4 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Forord Rambøll har fått i oppdrag av Seilduksgata 25/31 AS å utføre innledende miljøtekniske grunnundersøkelser i areal tilgjengelig for boring i Seilduksgata 25/31. Denne rapporten omfatter innledende miljøteknisk grunnundersøkelse med prøvetaking (fase 2) i felt B, tilstandsklassevurdering og vurdering av risiko for helse- og spredning (fase 4). Innledende tiltaksplan [1] er godkjent av Oslo kommune den (saksnummer ). Representant for oppdragsgiver Seilduksgata 25/31 AS er Leif Tore Bugge i Bugge Prosjekt AS. Oppdragsleder i Rambøll er Jørgen Stene. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Susanne Sandanger. Begrensninger Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av grunnen med hensyn på forurensning. Undersøkelsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom områder ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapporten og det er gitt anbefalinger om ytterligere undersøkelser på disse områdene. Ansvar Rambøll har utført de miljøtekniske grunnundersøkelsene og utarbeidet tiltaksplan i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over sannsynlig forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rambøll

5 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 5 (27) Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Målsetning METODE Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering RESULTATER OG DISKUSJON Beskrivelse av litologi Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstandsklasser Vurdering av den additive effekten Vurdering av PAH-komponenter uten fastsatt normverdi Vurdering av innhold av total organisk karbon (TOC) Vurdering av utlekking fra massene Vurdering av helse- og spredningsrisiko DISKUSJON Tiltaksvurdering og anbefalinger Graveplan og deponering KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 - Sjaktelogger fra Seilduksgata 27/29, Oslo Vedlegg 3 Analyseresultater fra Seilduksgata 27/29, Oslo Vedlegg 4 Inndata til helse- og risikovurderingen for Seilduksgata 27/29, Oslo Vedlegg 5. Risikovurdering av helse- og spredning av gjenværende masser under parkeringskjeller i Seilduksgata 27/29, Oslo Vedlegg 6 Utlekkingstester fra felt A Ramboll

6 6 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

7 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 7 (27) 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn I Seilduksgata 27,29 (gnr/bnr 227/350) er det planlagt bygging av to kombinerte bolig- og næringsbygg. Det er planlagt et underjordisk parkeringsanlegg under deler av bygningene. En rammetillatelse for byggene er gitt den av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Området som nå skal bygges ut er en del av et byggeprosjekt kalt Seilduksgata 25/31, Felt B. Felt A, Seilduksgata 31, er ferdig utbygd. Eiendomshistorikk Seilduksgata 25 i Oslo er bygget i 1939, som kontor til bakenforliggende industribygg. Bygget skal nå rives. Industribygningen som står her i dag er et funkisbygg fra 1939 som opprinnelig ble benyttet til å produsere låser og beslag til dører og vinduer. Nærområdet er et tidligere industriområde med trykkerivirksomhet, og det har vært bilopphuggeri på tomten. I tillegg ligger Støperibygningen, et verksted fra 1914, delvis innenfor planområdet. Dette er virksomheter som kan ha forurenset grunnen med ulike miljøgifter. Det skal i tillegg være to oljetanker nedgravd i området som kan ha ført til forurensing [1, 2]. Den ene er funnet og fjernet mens den antatt andre er ikke lokalisert ennå [3, 4]. Videre ble det under miljøtekniske grunnundersøkelser i felt A funnet ukjente punktkilder blant annet av oljeforurensning. Det antas at lignende forurensningsforhold kan påtreffes i felt B. Myndighetskrav I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden , skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen. Ut fra eiendomshistorikken er det kjent at det foreligger mistanke om forurensing. Planområdet ligger dessuten i Oslo sentrum, innenfor aktsomhetsområdet. Aktsomhetsområde er et området, definert av Oslo kommune, der det generelt har vært mye potensielt forurensende virksomhet og trafikk, og der det ofte forekommer gjenbruk av fyllmasser. Det er utarbeidet en innledende tiltaksplan [1] som er godkjent av Oslo kommune den (saksnummer ). I godkjenningen er det blant annet stilt krav om at anbefalingene i tiltaksplanen skal følges, og at revidert tiltaksplan med resultater fra prøvetaking og eventuell risikovurdering skal sendes til Plan- og bygningsetaten så snart det foreligger. l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

8 8 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Figur 1. Oversiktskart over tiltaksområdet. Felt B som nå skal bygges ut er markert med rødt. Deler av felt A (som er ferdig utbygd) er markert med grønt. 1.2 Målsetning Målet med den miljøtekniske grunnundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad eiendommen er forurenset. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning. Undersøkelsen redegjør i tillegg for alternative tiltak for håndtering av forurenset grunn, og konkluderer med hvilket tiltak som er best egnet for dette prosjektet. Miljømålet for eiendommen er å utvikle den fra industriområde til bolig- og næringsområde. Miljømålet for omkringliggende områder er å unngå spredning av forurensning til tilgrensende eiendommer, grunnvann eller overflateresipienter. 2. METODE Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) veileder TA-2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn og standard NS-ISO :2005 Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging I dette oppdraget er fase 2, 4 og 5 gjennomført. Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

9 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 9 (27) 2.1 Fase 2 - Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Kartleggingen (fase 1) har bekreftet mistanken om forurensning i grunnen på eiendommen. Det er derfor gjennomført en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2). Resultatene fra undersøkelsen avgjør om det er nødvendig med ytterligere avgrensende undersøkelser og om det er nødvendig å revidere den godkjente innledende tiltaksplanen. Prøvetakingsplan Felt B som nå planlegges utbygget er på totalt ca m 2. Deler av området er dekket av fredet bygningsmasse. Tiltaksområdet uten fredede bygninger anslås å være på ca. 2,5 mål. Av dette arealet er ca. 1,5 mål dekket av bygningsmasse (gamle industrihaller) som skal rives. Det er planlagt utgraving for kjeller opptil 6 meter under dagens terreng. Massene som graves ut er i hovedsak planlagt kjørt ut av området. Det er i henhold til Klifs veileder TA2553/2009 utarbeidet en prøvetakingsplan basert på tiltaksområdets størrelse og planlagt arealbruk. Ut fra areal og mistanken om ukjente punktkilder i tiltaksområdet er det lagt opp til prøvetaking i 18 punkter i felt B. Estimert areal tilgjengelig for innledende prøvetaking, før rivning av bygningsmasse, er ca. 0,9 mål. I innledende grunnundersøkelsen er det lagt opp til prøvetaking i 8 punkter i tilgjengelig areal. Det legges opp til prøvetaking av ulike identifiserte lag, eventuelt per meter masser. Tre punkter er planlagt prøvetatt ned til 6 meter under eksisterende terrengnivå eller ned til stedegne masser, og fem punkter ned til fire meters dyp (pga. planlagt parkeringskjeller). Prøvetakingen er planlagt gjennomført ved bruk av naverboring. Prøvetaking Rambøll gjennomførte en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse på tilgjengelig areal i Seilduksgata 27/29 (gnr/bnr 227/350) i Oslo. Grunnundersøkelsen ble utført den 13. februar 2013, og feltarbeidet ble gjennomført av Karen Brinchmann og Susanne Sandanger ved seksjon for Grunnforurensning, Rambøll. Under feltarbeidet viste det seg at deler av det antatt tilgjengelige arealet var utilgjengelig for prøvetaking grunnet nedgravde betongkonstruksjoner i grunnen, og gjenstander (containere, utstyr med mer) hensatt i prøvetakingsområdet. Supplerende prøvetaking under de to bygningene som skal rives, samt under betongkonstruksjoner i grunnen må derfor utføres når rivningen er fullført. Disponeringsmuligheter for disse massene vil angis etter at prøveresultatene fra massene foreligger. Prøvetakingen ble gjennomført ved naverboring. Boringen ble utført av rigg og boremannskap fra Rambøll. Det ble boret seks borpunkt. Det ble tatt prøver fra ulike visuelt identifiserte lag, eller pr. meter masser. Tilsammen ble det tatt ut 23 prøver. Det ble forsøkt boret ned til stedegen leire i samtlige borpunkt. I ett borpunkt klarte ikke boret å komme igjennom massene pga. betong eller stor stein i grunnen. De dypereliggende massene i dette borpunktet må derfor prøvetas ved bruk av gravemaskin ved en senere anledning, når massene under bygninger som skal rives er fjernet og supplerende prøvetaking skal utføres. Prøvene ble tatt med plastspade fra naverboret, etter å ha skåret bort det ytterste laget av massene (for å hindre kontaminering). Hver prøve består av flere stikk med spaden, for å få en representativ prøve av massene prøven representerer. Prøvene ble umiddelbart overført til diffusjonstette Rilsanposer og oppbevart kjølig til neste dag, da prøvene ble levert til analyse hos Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

10 10 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE I Feil! Fant ikke referansekilden. gis en oversikt over hvilke prøver som er tatt og fra hvilket dyp prøvene er tatt fra. I Feil! Fant ikke referansekilden. vises kart over tiltaksområdet med inntegnet prøvepunkt. Tabell 1. Oversikt over borpunkt, prøvenavn og prøvedyp av prøvene som ble tatt av Rambøll i Seilduksgata 27/29 den 13. februar Borpunkt Prøvemerking Prøvetakingsdyp (m) BP1 BP-2 BP3 BP4 BP5 BP6 BP ,4 BP1-2 0,4-1 BP BP BP BP1-6 4,7-5 BP2-1 0,5-1 BP ,5 BP BP BP BP BP3-5 4,6-5 BP BP BP BP4-4 3,5-4 BP BP5-2 2,6-3 BP5-3 3,4-4 BP6-1 0,05-1 BP BP Figur 2. Oversikt over plassering av borpunkt prøvetatt av Rambøll Seilduksgata 27/29 ved undersøkelsen den I områdene som er skravert rødt var det ikke mulig å prøveta pga. betongkonstruksjoner eller hulrom i grunnen, og /eller gjenstander (for eksempel containere) plassert i prøvetakingsområdet. Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

11 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 11 (27) Analyser Analyseparametrene er valgt på bakgrunn av antatt forurensning på eiendommen. Prøvene analyseres derfor for en basispakke bestående av åtte tungmetaller (As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb, Zn), 16 ulike PAH, 7 ulike PCB, BTEX, THC og tørrstoff. Analysene er utført av Eurofins Norsk Miljøanalyse AS. Alle analyser er akkreditert og gjennomført med tilstrekkelig lav deteksjonsgrense slik at de kan sammenlignes med tilstandsklassene beskrevet i veileder TA-2553/2009. Usikkerheten i analyseresultatene varierer (MU mellom %). 2.2 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstandsklasser for forurenset grunn Forurensningsforskriften kapittel 2 fastsetter i vedlegg 1 normverdier for en rekke ulike stoffer. Normverdiene er grenseverdier for hva som defineres som forurenset grunn. Videre har Klif i veileder TA-2553/2009 "Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn" (Vedlegg 1), definert fem tilstandsklasser for forurenset grunn basert på forurensningsgraden, se Tabell 2. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer med fastsatt normverdi. For PAHkomponentene unntatt naftalen, fluoren, fluoranten, pyren og benso(a)pyren er det heller ikke fastsatt normverdier. Aquateam har foreslått normverdier for disse komponentene i sin rapport "Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn". I fase 4 er graden av forurensning vurdert basert på resultatene fra grunnundersøkelsen i fase 2. Analyseresultatene er sammenlignet med normverdiene, foreslåtte normverdier og grenseverdiene for tilstandsklassene. Tilstandsklassene rangerer tilstanden for massene fra Meget god til Svært dårlig. Den øvre grensen for tilstandsklasse 1 og 5 styres av henholdsvis normverdiene og grenseverdien for når massene regnes som farlig avfall. Veilederen definerer i tillegg hvilken tilstandsklasse som kan tillates i toppjord (0-1m) og dypereliggende jord (>1m) ved ulik arealbruk. Dersom resultatene viser at normverdiene eller de foreslåtte normverdiene ikke er overskredet er grunnen å betrakte som ren og undersøkelsen avsluttes. Dersom normverdiene er overskredet vurderes resultatene opp mot tilstandsklassene og planlagt arealbruk for området. Dersom normverdiene for stoffer uten utarbeidet tilstandsklasse eller de foreslåtte normverdiene er overskredet, utføres en spesifikk vurdering av helse- og spredningsrisiko. Tabell 2 Helsebaserte tilstandsklasser som gitt i tabell 1 i veileder TA-2553/2009. Tilstandsklassene beskriver hvor forurenset grunnen er med utgangspunkt i konsentrasjoner av miljøgifter i jord. Tilstandsklassene er bygget på en risikovurdering av helse og gjenspeiler virkningen på mennesket. De ulike klassene setter grenser for hvilke nivåer som ut fra en l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

12 12 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE helsevurdering kan aksepteres av miljøgifter i jord ved ulik arealbruk. Områder som skal benyttes til boliger må for eksempel tilfredsstille tilstandsklasse 2 i toppjord og klasse 3 i dypereliggende jord. I veileder TA-2553/2009 i Tabell 7 er krav for ulike tilstandsklasser til tre kategorier av arealbruk satt opp. Gruppene er som følger: Boligområder Sentrumsområder, kontor og forretninger Industri og trafikkarealer I dette tiltaket er planlagt arealbruk for området bolig og næring. Vurderingene i fase 4 er basert på arealbruken bolig da dette er den mest følsomme arealbruken med de strengeste kriteriene. Tolkning av resultatene I tillegg til grenseverdiene for de ulike tilstandsklassene, kan forurensede masser måtte klassifiseres som farlig avfall selv om nivåene av enkeltverdier er i tilstandsklasse 5 eller under. Klassifiseringen beregnes på bakgrunn av den additive konsentrasjonen av enkeltforbindelsene, som beskrevet i vedlegg B til Klifs veileder TA-2553/2009. Den additive effekten regnes ut ved å dividere den målte konsentrasjonen av enkelforbindelsene med den konsentrasjonen av stoffet som anses å være farlig avfall. Dersom summen for alle enkeltforbindelsene er større enn 1 må de forurensede massene anses som farlig avfall. Rambøll har beregnet den additive effekten i hver prøve for å vurdere om massene må klassifiseres som farlig avfall. Vurdering av helse- og spredningsrisiko Klifs veileder TA-2553/2009 åpner for at det kan utføres en spesifikk vurdering av helse- og spredningsrisiko dersom tilstandsklassegrensene for planlagt arealbruk på området er overskredet. Rambøll har vurdert risiko for helse og spredning for bensen og alifater da den påviste tilstandsklassen for stoffene overstiger det som er tillat i henhold til planlagt arealbruk for området. Risikovurderingen er utført med beregningsverktøyet tilhørende Klifs veileder TA- 1629/1999 som ligger i oppdatert versjon på Miljøringens internettsider. Risikovurderingen beregner faren for spredning, og hvilken helserisiko det kan innebære hvis forurensingen blir liggende igjen på området. Det er også beregnet spredningsrisiko for masser som er planlagt at skal ligge igjen i området. Verktøyet beregner stedspesifikke akseptkriterier for den aktuelle arealbruken på området. Det er beregnet konsentrasjoner i nærliggende resipient som sammenlignes med Predicted No Effect Concentration (PNEC-verdi) for ferskvann. Det er i Klifs veileder TA-2553/2009 ikke utarbeidet tilstandsklasser for alle stoffer som har en normverdi/foreslått normverdi. I de tilfeller der resultatene viser en overskridelse av normverdien eller den foreslåtte normverdien for et stoff uten tilstandsklasse er det nødvendig å utføre en spesifikk risikovurdering med hensyn på helse og spredning dersom massene skal gjenbrukes eller bli liggende igjen på området. Rambøll har vurdert risiko for helse og spredning for naftalen, fenantren, fluoren, fluoranten, pyren, benzo(a)antracen, krysen, benzo(b)fluoranten, benzo(k)fluoranten, benzo(a)pyren, ideno(1,2,3-cd)pyren, dibenzo(a,h)antracen, benzo(g,h,i)perylen, etylbensen, xylen. Risikovurderingen er utført med det samme beregningsverktøyet som er omtalt over (beregningsverktøy tilhørende Klifs veileder TA- 1629/1999). Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

13 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 13 (27) Verdiene som er lagt til grunn for beregning av de stedsspesifikke akseptkriteriene og spredningsrisikoen er vist i Vedlegg RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Beskrivelse av litologi I Tabell 3 gis en beskrivelse av massene i borpunktene i Seilduksgata 27-29, den 13.februar Boring (rigg med mannskap) ble utført av Rambøll. Sjaktelogger er gitt i Vedlegg 2. Bilder av massene fra de ulike borpunktene er gitt i Figur 3-Figur 8. Tabellen fortsetter over to sider. Tabell 3. Oversikt og beskrivelse av lagdeling ved ulike dyp i de ulike borpunktene prøvetatt av Rambøll i Seilduksgata 27/29, ved undersøkelsen den Borpunkt Prøvemerking Prøvetakingsdyp (m) Beskrivelse av jordarten BP ,4 0,4-0,6 Fin, lys grå sand, noe stein, mulig innhold av betong, andel stein/grus anslås til ca. 50/60 %. Ingen lukt Sand, stein og svarte leiraktige masser med jernutfellinger, noe organisk materiale og spor av teglstein og andre fyllmasser (svarte lag). Ingen lukt BP1-2 0,6-1 Sand, stein og svarte leiraktige masser med jernutfellinger, økende grad av svarte masser med slagg og teglstein jo lenger ned en kommer. Økende andel leire lengre ned i borpunktet. Ingen lukt BP Fyllmasser med mye sand, tegl, puss, noe stein (stein >5 cm anslås til ca. 5 %) og leire. En del slaggrester. Økende andel av leire ved 1,6 meter. Mye tegl i område 1,8-1,9 meter. Noe lukt av olje ved 1,2-1,4 meter BP1 BP BP1-5 Mye teglstein ned til 2,3 meter, mye sand ned til 2,35/2,45 meter. Økende innslag av plastisk leire fra 2,5 meter, der hovedandelen av massene er leire, men har innblandet en del masser som ligner massene over. Fuktige masser ved 2,85-3 meter 3-3,2 Sand, leire, noe tegl, grus, glass. 3,2-4 Fuktig, sandig leire, kraftig oljelukt, svart og glinsende. Treflis, tegl. Fuktige masser ved 3-3,2 meter. Svak lukt av olje fra 3 meter, råtten lukt (H2S), økende lukt av olje lengre ned i sjakten. Mer lukt av diesel ned mot 3,75m. 4-4,5 4-4,5 m: Kraftig lukt av olje. Blandingssone mellom jordlag over og under 4,5-4,7 4,5-4,7 m: Lukt av olje. Drenerende sandlag BP1-6 4,7-5 4,7-5 m: Mulig lukt av olje. Stedegen, plastisk leire 0-0,4m Fin, lys grå sand, noe stein, mulig innhold av betong, andel stein/grus anslås til ca. 50/60 %. Jernskrot armeringsjern. Ingen merkbar lukt BP2-1 0,5-1 Fyllmasser, tegl, sand, puss/sement, grus og sand. Ingen merkbar lukt BP-2 BP3 BP ,5 1,7 BP BP BP Fyllmasser, tegl, sand, puss/sement, grus og sand. Andel stein/grus anslås til ca.50/60 %. Ingen merkbar lukt Stopp ved 1,7 meter. Kommer ikke igjennom med boret. Mulig betong eller stein ved 1,7 m. Dypereliggende masser må prøvetas ved utgraving Fyllmasser, svart grus (skiferstein - mulig alunskifer), svart porøs stein/slagg. For å komme igjennom betongdekke og tele i grunnen, var det nødvendig med forboring. Dette medførte mye vann i borhullet. Mye fuktighet i prøven pga forboring. Ingen merkbar lukt Mye svart grus/skifer/sand. Lite finstoff. Mye fuktighet i prøven pga forboring. Ingen merkbar lukt Byfyll, tegl, stein, spiker, sotpartikler/kull/slagg, biter av glass og metall. Små lommer med kun kullrester. Noe fuktighet i prøven pga. forboring. Ingen merkbar lukt l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

14 14 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE BP Fyllmasser, mye grus, noe slagg - mer slagg nedover i borpunktet, teglstein, leire, slagg (både oransje/rødt og svart). Noe fuktighet i massene. Usikker om dette skyldes forboring eller grunnvann. Metallisk lukt av jorden. 4-4,2 Byfyllmasser, tegl, sand, grus 4,3-4,6 Blandingssone - byfyll, trevirke/stedegen leire. Drenerende sandlag som lukter diesel BP4 BP3-5 4,6-5 Stedegen leire. Mulig noe lukt av diesel? BP BP BP For å komme igjennom betongdekke og tele i grunnen, var det nødvendig med forboring. Dette medførte mye vann i borhullet. Grus, sand, betong. Ingen merkbar lukt. Mye fuktighet Byfyllmasser. Sand, grus, tegl, leire, en del betongrester - særlig ved 1,5 meter, betongpuss. Ingen merkbar lukt. Lite fuktighet Byfyllmasser. Tegl, sand, svart/grå masser. Sandig leire - økende innslag av denne leiren nedover i borpunktet. Ingen merkbar lukt. Lite fuktighet 3-3,5 Byfyllmasser. Tegl, sand, svart/grå masser. Sandig leire - økende innslag av denne leiren nedover i borpunktet. Ingen merkbar lukt BP4-4 3,5-4 Plastisk leire med noe teglstein. Lukt av olje og noe H2S. 4-5 Stedegen leire. Ikke prøvetatt. Ikke merkbar lukt BP5 0-1 BP ,6 For å komme igjennom betongdekke/ tele i grunnen, var det nødvendig med forboring. Dette medførte mye vann i borhullet. Mye betong ned til 70 cm. Ikke mulig å prøveta massene Sand, grus, stein. Leire, betong, svarte punkter (slagg?), noe brent trekull/svart porøs skifer. Noe metallisk lukt av massene. Mye fuktighet, antakeligvis pga forboring Fyllmasser, alunskifer, (svovelutfelling), teglstein, sand, svarte masser. Ingen merkbar lukt. BP5-2 2,6-3 Leire. Ingen merkbar lukt 3-3,4 Noe overgangslag mellom byfyll og leire. Ingen merkbar lukt BP5-3 3,4-4 Stedegen leire 0-0,05 Asfalt BP6 BP6-1 0,05-1 BP ,5 BP6-3 2,5-3 Avretningsmasse (stein, grus, sand). NB! Noe asfalt kan ha blitt dratt ned i borpunktet under boring. Ingen merkbar lukt Høyt innslag av tørrskorpeleire med en del svovel og jernutfellinger. Noe stein og grus. Ingen merkbar lukt Høyt innslag av tørrskorpeleire med en del svovel og jernutfellinger. Ingen merkbar lukt Brunrød leirjord. Noe tegl- trolig fra lagene over. Noe sandig jord. Ingen merkbar lukt 3-4 Leire, stedegen. Ingen merkbar lukt. Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

15 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 15 (27) Figur 3. Borpunkt BP1, t.v.: 1-2 meter byfyllmasser, t.h.: 3-4 meter byfyllmasser med sjikt av olje i fri fase. Seilduksgata 27/29, Oslo. Figur 4. Borpunkt BP2, 1-1,7 meter byfyllmasser. Seilduksgata 27/29, Oslo. l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

16 16 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Figur 5. Borpunkt BP3 t.v.: 2-3 meter byfyllmasser, t.h.: 3-4 meter byfyllmasser. Seilduksgata 27/29, Oslo. Figur 6. Borpunkt BP4, t.v.: 2-3 meter, t.h.: 3-4 meter. Seilduksgata 27/29, Oslo. Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

17 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 17 (27) Figur 7. Borpunkt BP5, 2-3 meter. Seilduksgata 27/29, Oslo. Figur 8. Borpunkt 6, 1-2 meter. Seilduksgata 27/29, Oslo. l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

18 18 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Analyser Det er påvist konsentrasjoner av miljøgifter over normverdi og foreslått normverdi i 20 av 23 undersøkte prøver ved undersøkelsen utført av Rambøll den 13. februar Det er påvist overskridelse av arsen, bly, kadmium, kobber, sink, PCB7, 13 av 16 PAH-forbindelser, bensen, etylbensen, xylen og alifater. Analyseresultatene er sammenlignet med tilstandsklassene gitt i Klifs veileder TA2553/2009, normverdiene gitt i forurensningsforskriften kapittel 2 og foreslåtte normverdier gitt i Aquateams rapport, Oppdatering av bakgrunnsdata og forslag til nye normverdier for forurenset grunn. Resultatene er presentert i Tabell 4. Fullstendig analyserapport er gitt i Vedlegg 3. For stoffer med fastsatt tilstandsklasse er disse fargekodet i henhold til Klifs tilstandsklasser. For stoffer med kun foreslått normverdi er overskridelser av foreslått normverdi vist som uthevet gul skrift i tabellen. Tabellen fortsetter over to sider. Tabell 4. Sammenligning av analyseresultater for jord med normverdier, foreslåtte normverdier og tilstandsklassene gitt i Klifs veileder TA-2553/2009. Jorden er fra borpunktene prøvetatt av Rambøll i Seilduksgata 27/29,ved undersøkelsen den Stoff BP1-1 (0-0,4 m) BP1-2 (0,4-1 m) BP 1-3 (1-2 m) BP 1-4 (2-3 m) BP 1-5 (3-4 m) BP 1-6 (4,7-5 m) BP2-1 (0,5-1 m) BP2-2 (1-1,5 m) Arsen 2,5 4,7 4,9 11 4,6 4,5 3,3 7,3 Bly Kadmium 0,037 0,23 0,24 0,23 0,16 0,058 0,5 0,47 Kvikksølv 0,003 0,08 0,168 0,815 0,19 0,107 0,028 0,216 Kobber Sink Krom totalt Nikkel PCB 7 nd nd 0,011 nd nd nd 0,013 nd PAH totalt 0,31 2, , Naftalen <0,01 0,034 0,58 0, ,31 0,079 0,068 Acenaftalen* <0,01 0,021 0,75 0,09 0,15 <0,01 0,34 0,29 Acenaften* <0,01 0,017 0,51 0,088 0,13 <0,01 0,17 0,14 Fenantren* <0,01 0,25 8,2 1,3 5,6 0,39 1 1,7 Antracen* <0,01 0,04 0,71 0,15 0,38 0,015 0,19 0,36 Fluoren <0,01 0,015 0,77 0,1 3,4 0,29 0,048 0,15 Fluoranten 0,051 0, ,8 2 0, ,7 Pyren 0,038 0,29 7,6 1,5 2,4 0,15 2,7 3,3 Benzo(a)antracen* 0,051 0,2 7,7 1,2 1,9 0,043 1,7 3,4 Krysen* 0,057 0,24 9,3 1,4 2,3 0,055 1,8 3,5 Benzo(b)fluoranten* 0,027 0,19 3,8 0,69 0,99 0,033 1,7 1,9 Benzo(k)fluoranten* 0,022 0,17 3,6 0,67 0,8 0,025 1,6 1,8 Benso(a)pyren 0,022 0,17 3,7 0,68 0,85 0,027 1,9 1,9 Indeno(1,2,3-cd)pyren* 0,021 0,1 2,9 0,34 0,56 0,012 1,5 1 Dibenzo(a,h)antracen* <0,01 0,021 0,75 0,09 0,15 <0,01 0,34 0,29 Benzo(g,h,i)perylen* 0,021 0,11 2,9 0,35 0,68 0,014 1,6 0,94 Bensen <0,01 0,011 0,015 <0,01 0,035 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 0,036 0,014 <0,01 0,014 <0,01 0,023 0,01 Etylbensen <0,01 0,011 <0,01 <0,01 0,41 0,025 <0,01 <0,01 Xylen <0,02 0,031 <0,02 <0,02 3,8 0,23 0,028 <0,02 Alifater > C8-C10 91 <5 <5 < <5 Alifater >C10-C12 <5 <5 <5 < ,6 <5 Alifater >C12-C Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

19 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 19 (27) Stoff BP3-1 (0-1 m) BP3-2 (1-2 m) BP3-3 (2-3 m) BP3-4 (3-4 m) BP3-5 (4,6-5 m) BP4-1 (0-1 m) BP4-2 (1-2 m) BP4-3 (2-3 m) BP4-4 (3,5-4 m) Arsen 4 3,5 8,1 8,3 6,5 0,83 4,2 5,6 3,7 Bly , Kadmium 0,24 0,24 0,38 1,7 0,047 0,81 0,32 0,2 0,19 Kvikksølv 0,013 0,084 0,339 0,228 0,018 0,006 0,145 0,083 0,042 Kobber , Sink Krom totalt , Nikkel , PCB 7 nd nd nd 0,018 nd nd nd nd nd PAH totalt 2,8 8, ,8 1,4 3,4 1,5 4 Naftalen 0,036 0,056 0,086 0,088 <0,01 0,076 0,028 0,043 0,035 Acenaftalen* 0,037 0,13 0,4 0,18 0,018 0,025 0,034 0,018 0,049 Acenaften* 0,015 0,035 0,27 0,09 <0,01 <0,01 0,017 <0,01 0,03 Fenantren* 0,17 0,3 4,3 1,2 0,088 0,12 0,21 0,091 0,29 Antracen* 0,023 0,06 0,67 0,21 0,016 0,014 0,038 0,021 0,062 Fluoren 0,024 0,039 0,29 0,069 <0,01 0,018 0,011 <0,01 0,044 Fluoranten 0,42 1,2 9,6 3,4 0,26 0,16 0,61 0,17 0,53 Pyren 0,33 1 8,3 3 0,22 0,14 0,53 0,16 0,44 Benzo(a)antracen* 0,41 1,5 6,6 2,7 0,36 0,18 0,36 0,21 0,6 Krysen* 0,51 1,5 7,2 2,7 0,36 0,27 0,35 0,22 0,64 Benzo(b)fluoranten* 0,21 0,74 3,8 1,6 0,14 0,099 0,29 0,15 0,33 Benzo(k)fluoranten* 0,16 0,55 3,4 1,5 0,12 0,059 0,24 0,12 0,25 Benso(a)pyren 0,18 0,69 3,3 1,5 0,12 0,092 0,3 0,12 0,27 Indeno(1,2,3- cd)pyren* 0,12 0,45 1,6 0,69 0,052 0,069 0,18 0,064 0,19 Dibenzo(a,h)antracen * 0,037 0,13 0,4 0,18 0,018 0,025 0,034 0,018 0,049 Benzo(g,h,i)perylen* 0,14 0,46 1,5 0,63 0,054 0,096 0,2 0,065 0,19 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 0,012 <0,01 <0,01 0,018 <0,01 <0,01 Toluen <0,01 0,012 0,021 0,093 <0,01 0,022 0,026 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen <0,02 0,035 0,02 0,062 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 Alifater > C8-C <5 <5 <5 55 <5 <5 <5 Alifater >C10-C12 9,2 11 <5 <5 <5 11 <5 <5 <5 Alifater >C12-C < <25 <25 92 Stoff BP5-1 (1-2 m) BP5-2 (2,6-3 m) BP5-3 (3,4-4 m) BP6-1 (0-1 m) BP6-2 (1-2 m) BP6-3 (2-3 m) Arsen 7,1 5,8 3,6 4,4 4 2,8 Bly Kadmium 0,36 0,32 0,049 0,41 0,043 0,075 Kvikksølv 0,063 0,088 0,017 0,027 0,011 0,077 Kobber ,8 Sink Krom totalt Nikkel PCB 7 nd nd nd 0,055 nd nd PAH totalt 3,9 6,4 nd 0,29 nd 0,023 Naftalen 0,078 0,082 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaftalen* 0,037 0,084 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Acenaften* 0,017 0,017 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fenantren* 0,38 0,29 <0,01 0,026 <0,01 <0,01 Antracen* 0,084 0,068 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren 0,028 0,02 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoranten 0,55 0,97 <0,01 0,039 <0,01 <0,01 Pyren 0,47 0,85 <0,01 0,036 <0,01 <0,01 Benzo(a)antracen* 0,58 0,83 <0,01 0,035 <0,01 <0,01 Krysen* 0,59 0,75 <0,01 0,055 <0,01 0,011 Benzo(b)fluoranten* 0,31 0,57 <0,01 0,026 <0,01 0,012 Benzo(k)fluoranten* 0,24 0,54 <0,01 0,022 <0,01 <0,01 Benso(a)pyren 0,27 0,63 <0,01 0,021 <0,01 <0,01 Indeno(1,2,3-cd)pyren* 0,14 0,33 <0,01 0,014 <0,01 <0,01 Dibenzo(a,h)antracen* 0,037 0,084 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Benzo(g,h,i)perylen* 0,13 0,35 <0,01 0,02 <0,01 <0,01 Bensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Toluen 0,03 0,064 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Etylbensen <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Xylen 0,05 0,052 <0,02 <0,02 <0,02 <0,02 Alifater > C8-C10 <5 <5 <5 9,5 <5 <5 Alifater >C10-C12 <5 <5 <5 <5 <5 <5 Alifater >C12-C35 115, <25 <25 l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

20 20 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 3.2 Fase 4 - Tilstandsklassevurdering og helse- og spredningsrisikovurdering Tilstandsklasser Det er påvist overskridelse av normverdi for en eller flere metaller i 9 av 23 prøver, tre av disse ni prøvene faller inn under tilstandsklasse 3 (moderat tilstand). De øvrige prøvene som overskrider normverdi faller inn under tilstandsklasse 2 (god tilstand). Det er påvist overskridelser av normverdi for metaller i en eller flere prøver i alle borpunkt, med unntak av BP- 6. Konsentrasjonen av 7 ulike PCB kongener er under deteksjonsnivå i 19 av 23 prøver. I de fire prøvene hvor PCB er påvist (BP1-3, BP2-1, BP3-4 og BP6-1) faller prøvene inn under tilstandsklasse 2 (god tilstand) med hensyn på PCB. Det forekommer PAH-forbindelser i 21 av 23 prøver. I to prøver er det ikke påvist noen PAHforbindelser. I seks prøver faller prøvene inn under tilstandsklasse 1 (meget god tilstand), da den samlede konsentrasjonen av PAH (sum 16PAH) blir klassifisert som tilstandsklasse 1. Imidlertid viser disse seks prøvene overskridelse av foreslått normverdi for en eller flere enkelt PAHforbindelser. I de øvrige prøvene hvor PAH-forbindelser er påvist, faller to av prøvene inn under tilstandsklasse 4 (dårlig tilstand), seks prøver faller inn under tilstandsklasse 3 (moderat tilstand), og syv prøver faller inn under tilstandsklasse 2 (god tilstand). Det er påvist en eller flere BTEX-forbindelser i 13 av 23 prøver. Syv av disse er påvist under, og en prøve er påvist over normverdi / foreslått normverdi. To av prøvene faller inn under tilstandsklasse 2 (god tilstand), og tre prøver faller inn under tilstandsklasse 3 (moderat tilstand) med hensyn på en eller flere BTEX-forbindelser. Det ble funnet olje i 18 av 23 prøver. I syv prøver faller prøvene inn under tilstandsklasse 1 (meget god tilstand), i tre prøver faller prøvene inn under tilstandsklasse 2 (god tilstand), en prøve faller inn under tilstandsklasse 3 (moderat tilstand), tre prøver faller inn under tilstandsklasse 4 (dårlig tilstand), og fire prøver faller inn under tilstandsklasse 5 (svært dårlig tilstand). I Figur 9 vises en illustrasjon over borpunktene. Prøvene er fargekodet i henhold til Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn. Hvilket dyp prøvene er tatt fra er notert ved siden av prøvene. Sjikt som ikke er prøvetatt er markert med hvitt. Prøver/jordsjikt hvor det ble påvist overskridelser av foreslått normverdi er markert med en stjerne. Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

21 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 21 (27) Figur 9. Illustrasjon over forurensningstilstanden i de ulike borpunktene. Hvilken dybde prøvene er tatt fra er notert i figuren, og prøvene er fargekodet i henhold til Klifs tilstandsklasser for forurenset grunn. Jordsjikt markert med hvitt er ikke prøvetatt. I prøver markert med stjerne er det påvist overskridelse av foreslått normverdi for en eller flere PAH-forbindelser. Prøvene ble tatt under Rambølls innledende miljøtekniske grunnundersøkelse i Seilduksgata 27/29, den Vurdering av den additive effekten Den beregnede additive effekten er under 1 for alle de undersøkte prøvene. Ingen av de undersøkte prøvene er dermed klassifisert som farlig avfall Vurdering av PAH-komponenter uten fastsatt normverdi Flere av analysene av jordprøver fra de undersøkte sjaktene klassifiserer massene i tilstandsklasse 1, men analysene viser overskridelser av foreslåtte normverdier for enkelte av l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

22 22 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE PAH-komponentene: Naftalen, fenantren, fluoren, fluoranten, pyren, benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3-cd]pyren, dibenzo[a,h]antracen og benzo(g,h,i)perylen. Disse stoffene har kun foreslåtte normverdier som ikke er fastsatt i forurensningsforskriftens kapittel 2. I Klifs risikoberegningssverktøy som benyttes til helse- og spredningsvurderinger er disse foreslåtte normverdiene benyttet. De foreslåtte normverdiene er svært strenge grunnet høy usikkerhetsfaktor. Det er derfor ofte overskridelser av disse i masser som ellers er rene. Benzo[a]pyren, som har en fastsatt normverdi, anses som svært giftig grunnet karsinogen effekt (kreftfremkallende). I forbindelse med bakgrunnsarbeidet til Klifs veileder 2553/2009 ble normverdien til benzo[a]pyren foreslått justert opp fra ideell verdi på 0,06 mg/kg til 0,2 mg/kg, da 0,06 mg/kg ble ansett som svært lavt i forhold til lite forurenset jord i Norge. Normverdien for benzo[a]pyren er nå fastsatt til 0,1 mg/kg. De foreslåtte normverdiene for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten, indeno[1,2,3-cd]pyren og dibenzo[a,h]antracen er ikke justert på samme måte. Rambøll mener derfor at de foreslåtte normverdiene brukt i beregningsverktøyet er for strenge. Kanadiske myndigheter benytter generelt strenge normverdier sammenlignet med Norge og andre europeiske land. De har imidlertid normverdier for benzo[a]antracen, krysen, benzo[b]fluoranten, benzo[k]fluoranten og indeno[1,2,3-cd]pyren tilnærmet lik den norske normverdien for benso[a]pyren på 0,1 mg/kg. Rambøll mener det er tilstrekkelig grunnlag for å justere de foreslåtte normverdiene opp til 0,1 mg/kg for disse enkeltkomponentene. Med dette som bakgrunn blir en prøve av dypereliggende masser fra området vurdert som ren. Dette gjelder prøven BP Vurdering av innhold av total organisk karbon (TOC) Det er ikke utført TOC-analyser på noen av prøvene i felt B, da det ble tatt flere TOC analyser av massene i felt A. TOC-analysene fra sjakt S3-S4 og S6-S7 i felt A anses å være representative også for massene i felt B, da massene i begge felt stort sett besto av leirholdige byfyllmasser. Forurensningsgraden i sjakt S3, S4, S6 og S7 var tilstandsklasse 2-4 på grunn av forhøyede metallkonsentrasjoner. Analyseresultatene fra sjakt S3-S7 er gitt i "m-not-001 Tillegg til innledende tiltaksplan for Seilduksgata 31"[5]. Resultatene fra de utførte analysene fra felt A har vist at innholdet av TOC (i de representative prøvene) ligger mellom 1,48 2, Vurdering av utlekking fra massene Det ble besluttet at det ikke var nødvendig å ta utlekkingstest fra massene, da konsentrasjonen av metaller i massene er lave/moderate. Det var kun en prøve hvor metallkonsentrasjonen av ett metall (sink) ligger i øvre del av tilstandsklasse tre. Det er imidlertid foretatt utlekkingstest av masser i tilstandsklasse fire og fem fra felt A. Disse utlekkingstestene viste ingen overskridelser av kriteriene satt i avfallsforskriften. Resultatene fra utlekkingstesten er lagt ved i Vedlegg Vurdering av helse- og spredningsrisiko I risikovurderingen er bygningsarealet satt til 2500 m 2 da det er planlagt parkeringskjeller under hele bygget. I beregningen er det lagt til grunn at det skal benyttes vanntett betong i hele tiltaksområdet, og at tykkelsen på betongdekke vil være ca. 0,35 m. Pga. det faste dekket, vil det ikke forekomme noen infiltrasjon av regnvann i grunnen. Det er foretatt to risikoberegninger, både ut fra analysedata fra samtlige masser (dvs. også masser som skal graves ut), og ut fra Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

23 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 23 (27) analysedata av masser fra 3-5 meter under eksisterende terrengnivå. I Tabell 5 vises spredningsvurdering av samtlige masser (0-5 m), og inndata til beregningen er gitt i Vedlegg 4. I tabellen er kolonnene som viser beregnede verdier for spredning til resipient (Akerselva) markert med blått, spredning til grunnvann er markert med brunt, beregnede verdier for innendørsluft er markert med grønt, beregnede verdier for helserisiko er markert med gult, og de parametere som utgjør en helserisiko ved hud- eller oral eksponering fra massene (overskrider maksimal verdi) er markert med oransje. Risikoberegningen av gjenværende masser (3-5 m) er gitt i Vedlegg 5. Tabell 5. Vurdering av risiko for helse (inneluft) og spredning (resipient) av miljøgifter. Målt jordkonsentrasjon TRINN 1 TRINN 2 Normverdi C s, max Helserisiko Beregnet kons. fra max jordkons. Antall prøver Max C s, max Middel C s, middel jord (mg/ kg) overskrider normverdi C he aktuell arealbruk C s, max overskrider Grunnvann C gw, max Resipient C sw, max Innendørsluft C ia, max Stoff (mg/kg) (mg/kg) (mg/kg) C he (mg/l) (mg/l) (mg/l) Arsen , % ingen norm 0E+00 0E+00 0 Bly , % ingen norm 0E+00 0E+00 0 Kadmium 23 1,7 0, ,5 13 % ingen norm 0E+00 0E+00 0 Kvikksølv 23 0,815 0, % 2, % 0E+00 0E+00 4E-07 Kobber , % ingen norm 0E+00 0E+00 0 Sink , % ingen norm 0E+00 0E+00 0 Krom totalt (III + VI) , % ingen norm 0E+00 0E+00 0 Nikkel , % ingen norm 0E+00 0E+00 0 PCB 7 4 0,055 0, , % 46, % 0E+00 0E+00 3E-12 PAH totalt , % 260, % 0E+00 0E+00 2E-07 Naftalen , ,8 400 % 3, % 0E+00 0E+00 4E-06 Acenaftalen* 17 0,75 0, ,8-6 % 98, % 0E+00 0E+00 6E-07 Acenaften* 14 0,51 0, ,8-36 % 297, % 0E+00 0E+00 1E-07 Fenantren* 19 8,2 1, ,8 925 % 12121, % 0E+00 0E+00 5E-08 Antracen* 18 0,71 0, ,8-11 % 21360, % 0E+00 0E+00 3E-09 Fluoren 16 3,4 0, ,8 325 % 917, % 0E+00 0E+00 3E-07 Fluoranten , % 12, % 0E+00 0E+00 9E-09 Pyren 20 8,3 1, % ,7-100 % 0E+00 0E+00 8E-10 Benzo(a)antracen* 20 7,7 1, , % 34064, % 0E+00 0E+00 2E-12 Krysen* 21 9,3 1,6099 0, % 1634, % 0E+00 0E+00 7E-12 Benzo(b)fluoranten* 21 3,8 0, , % 791, % 0E+00 0E+00 4E-12 Benzo(k)fluoranten* 20 3,6 0,7944 0, % 9084, % 0E+00 0E+00 5E-13 Benso(a)pyren 20 3,7 0,8371 0, % 26, % 0E+00 0E+00 2E-11 Indeno(1,2,3-cd)pyren* 20 2,9 0,5166 0, % 5458, % 0E+00 0E+00 3E-13 Dibenzo(a,h)antracen* 17 0,75 0, , % 10, % 0E+00 0E+00 2E-12 Benzo(g,h,i)perylen* 20 2,9 0,5225 0, % 4,86E % 0E+00 0E+00 4E-13 Bensen 5 0,035 0,0182 0, % 0, % 0E+00 0E+00 5E-06 Toluen 12 0,093 0, ,3-69 % 3, % 0E+00 0E+00 8E-06 Etylbensen 3 0,41 0, ,2 105 % 11, % 0E+00 0E+00 3E-05 Xylen 9 3,8 0, , % 10, % 0E+00 0E+00 3E-04 Alifater > C8-C , % % 0E+00 0E+00 4E-02 Alifater >C10-C , % 50, % 0E+00 0E+00 2E-02 Alifater >C12-C , % ,4-94 % 0E+00 0E+00 6E-05 Oralt inntak og hudeksponering (markert med gult) Den beregnede helserisikoen i Tabell 5 viser overskridelser av risiko for naftalen, bensen og kortkjedede alifater. Det meste av de forurensede massene vil imidlertid bli fjernet i forbindelse med byggingen av parkeringskjelleren. Forurensede masser vil dessuten bli liggende under betongdekket til parkeringskjelleren. Kjelleren skal dekke hele eiendommen, og det vil derfor ikke være mulig å komme i kontakt med massene. Den reelle risikoen for hudkontakt anses derfor å være utelukket. l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

24 24 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Innendørsluft (markert med grønt) I Norge finnes det ingen normer eller grenseverdier for flyktige organiske forbindelser i inneluft i boliger, kun normer for inneluft på arbeidsplasser. I WHO (World Health Organization) sine retningslinjer for kvalitet på inneluft er det gitt anbefalte grenseverdier for et utvalgt stoffer. WHO har ikke gitt anbefalinger angående flyktige oljeforbindelser (korte alifater C5-C12) i sine retningslinjer. I Tabell 6 er WHO sine anbefalte grenseverdier for to parametere som er farget oransje i Tabell 5 sammenlignet med den beregnede konsentrasjonen i inneluft. Beregningene tilsier at det kan være en teoretisk risiko at konsentrasjoner av bensen er for høy i grunnplan i bygningen. Tabell 6. To stoffer som WHO omtaler i sine retningslinjer for inneluft, samt beregnet konsentrasjon i inneluft (risikovurdering for spredning til inneluft basert på Klifs risikovurderingsverktøyet (99:01)). Stoff Naftalen Bensen Anbefalt grenseverdi i inneluft (mg/m 3 ) 0,01 mg/m 3 (årlig gjennomsnitt) Ikke noe grenseverdi kan bli anbefalt da eksponering for lave konsentrasjoner av bensen er forbundet med en viss risiko for leukemi (Beregnet risiko er 6 * 10-6 ved langvarig eksponering for 1µg bensen pr m 3 luft). Beregnet konsentrasjon i inneluft før utgravning Beregnet konsentrasjon i inneluft etter utgravning 0-3 meter 0,004 mg/m 3 0,004 mg/m 3 0,0052 mg/m 3 0,0052 mg/m 3 I risikovurderingen er de konservative verdiene for eksponeringsverdi ved opphold i bygningen beholdt. Dette er gjort for å illustrere "den verst tenkelige situasjonen", dvs. at noen (barn/voksne) oppholder seg på grunnplan i bygningen 24 timer, 365 dager i året og derfor blir eksponert maksimalt for eventuelt gassfluks fra grunnen. Kjelleren er prosjektert med vanntett betong og inntrengning av gass fra underliggende masser vil derfor være begrenset. Den reelle konsentrasjonen av gass i grunnplanet vil derfor være betydelig lavere enn den beregnede verdien. Grunnplanet skal dessuten kun benyttes til parkering og boder, og konsentrasjonen av eventuell gass vil avta betydelig allerede i første etasje opp fra grunnplanet. Risikoen for eksponering av forurensende gasser vil imidlertid tilnærmet bli eliminert hvis massene fjernes ned til tre meter under eksisterende terrengnivå ved borpunkt 3-6, og ned til fem meter i borpunkt 1 (borpunkt 2 er ikke prøvetatt under 1, 7 meter). Spredning (brun og blå markering) Da det vil være parkeringskjeller over hele tiltaksområdet, vil infiltrasjonen av regnvann ned i forurenset grunn være minimal. Beregnet spredningsvurdering (fra maksimal konsentrasjon av forurensning påvist i jorda) viser at uten infiltrasjon i massene vil det ikke forekomme uakseptabel spredning av forurensning fra massene til grunnvann eller resipient. Det er ingen bruk av drikkevann i området. Hvis forurensede masser blir liggende igjen i området uten fast dekke, må ny risikovurdering av spredning foretas. Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

25 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 25 (27) 4. DISKUSJON Det er påvist masser i tilstandsklasse 1-5 i tiltaksområdet. Kun masser i arealer som var tilgjengelig for prøvetaking er prøvetatt. Masser under bygninger må prøvetas når bygninger som er planlagt revet er fjernet. Prøvetakingen bør utføres for å kunne angi riktig disponeringsløsning for utgravde masser, og for å avgjøre forurensningsgrad, helse- og spredningsfare av gjenværende masser. Det er utført risikovurdering både på massene slik de er i dag og etter utgraving av masser 0-3 meter. Risikovurderingen av helse- og spredning viser at massene må dekkes til, da hudkontakt eller oral eksponering (for eksempel at barn spiser den forurensede jorda) er forbundet med risiko for helse. Videre viser risikovurderingen at det er en teoretisk mulighet for at flyktige forbindelser som kortkjedede alifater (oljer), BTEX og naftalen kan trenge inn gjennom betongen og forurense inneluften. Beregnet konsentrasjon av benzen i inneluft overskrider WHO sine anbefalte grenseverdier for inneluft. Den reelle konsentrasjonen av de flyktige stoffene som kan trenge inn i bygningen antas imidlertid å være lavere enn det beregninger i risikovurderingen tilsier, da det skal bygges parkeringskjeller i vannfast betong under boligene. Hvis det benyttes radonsperre under byggingen vil eventuell gassfluks inn i bygningen være enda lavere. Konsentrasjonen av eventuelle gasser fra grunnen vil være høyest på grunnplan (parkeringskjeller) og avta oppover i etasjene (boligområdet). Det foreligger kun en prøve per meter fra de dypereliggende massene i området med høyest BTEX/naftalen (BP-1). Prøvegrunnlaget i dette hotspot-området (dvs. punkter/områder med kraftig forurensning) anses derfor å være noe tynt for en tilfredsstillende risikovurdering med hensyn på gassfluks inn i bygningen. Hvis det er ønskelig å la forurensede masser bli liggende igjen i de dypereliggende massene i området (under 3 meter), bør det derfor tas avgrensende prøver både vertikalt og horisontalt for å avgjøre mengden og betydningen av forurensningen som skal ligge igjen i området. En ny risikovurdering på bakgrunn av avgrensende prøver bør utføres når nye analyseresultatene foreligger. Hvis avgrensende prøver av hotspot-området ikke ønskes utført, anbefales det at massene i BP-1 fjernes ned til 0,5 meter ned i stedegen leire (5,2 meter under eksisterende terrengnivå). Da det skal være fast dekke over hele tiltaksområdet, vil risikoen for spredning av forurensning via infiltrasjon (regn og snø) være minimal. Resultatene i foreliggende rapport kan benyttes til å utarbeide revidert tiltaksplan. 4.1 Tiltaksvurdering og anbefalinger Det er masseoverskudd i tiltaksområdet, og utgravde masser skal derfor transporteres ut av området. Forurensede masser må kjøres og deponeres på godkjente deponi med tillatelse til mottak av massene i påvist tilstandsklasse. 4.2 Graveplan og deponering På grunn av forurensning må en del masser fjernes fra området. I Figur 10 er det gitt en skisse som markerer hvor mye masser som anbefales fjernet i hvert prøvetatte området. I området markert med rødt anbefales det å fjerne masser ned til og med 5,2 meter under eksisterende terrengoverflate på grunn av massenes innhold av naftalen og olje. I området markert med gult anbefales det å fjerne masser ned til og med 4 meter under eksisterende terreng på grunn av l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

26 26 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE massenes innhold av kobber, sink og PAH, og i område markert med grønt anbefales det å fjerne masser til og med ned til 3 meter under terrengoverflate på grunn av massenes innhold av kobber, sink og PAH. I område markert med blått tilfredsstiller massene kravene til arealbruk, og samtlige masser kan derfor gjenbrukes i områder med tilsvarende eller høyere tilstandsklasse. Imidlertid anbefales det at massene gjenbrukes som dypereliggende masser, da tidligere erfaringer har vist at denne type masse (byfyllmasser) kan inneholde en del avfall (glass, metall med mer) som ikke ønskes i toppjord. Figur 10. Skisse over utgravningsområdet markert med hvor mye masser (dyp) som anbefales fjernet med hensyn til forurensning. I området markert med rødt anbefales det å fjerne masser ned til og med 5,2 meter under eksisterende terrengoverflate. I området markert med gult anbefales det å fjerne masser ned til og med 4 meter under eksisterende terreng, i område markert med grønt anbefales det å fjerne masser til og med ned til 3 meter under terrengoverflate, mens i område markert blått kan samtlige masser gjenbrukes i områder med tilsvarende eller høyere tilstandsklasser, men anbefales benyttet i dypereliggende områder. Seilduksgata 27/29, Oslo. Ingen masser er klassifisert som farlig avfall. Prøver fra felt A som lignet massene i felt B har et innhold av total organisk karbon (TOC) mellom 1,48 2,35. Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

27 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 27 (27) På grunn av at konsentrasjonen av metaller i massene er lave/moderate er det ikke utført utlekkingstest på massene fra felt B. Det er imidlertid foretatt utlekkingstest av masser i tilstandsklasse fire og fem fra felt A. Disse utlekkingstestene viste ingen overskridelser av kriteriene satt i Avfallsforskriften kap. 9, Vedlegg II. I Avfallsforskriften kap. 9, Vedlegg II er det gitt også en del grenseverdier for organiske parametere i tillegg til grenseverdier for utlekking. I følge analyseresultatene tilfredsstiller samtlige masser i borpunkt 4-6 kravene til levering på inert deponi. I borpunkt 1-3 er det deler av massene som må kjøres til deponi for ordinært avfall. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at byfyllmasser kan ha varierende forurensningsgrad, og ukjente hot-spots (dvs. punkter/områder med kraftig forurensning) av forurensning kan forekomme. Hotspot-områder kan medføre at foreslått deponi ikke kan benyttes. Ulike deponi kan også ha forskjellige krav og begrensninger til mottak av masser enn det som er beskrevet her. I Figur 11 er analyseresultatene sammenlignet med kravene i avfallsforskriften, og massene i de ulike borpunktene er markert i henhold til hvilke deponi overskuddsmasser kan kjøres til. Figur 11. Skisse over hvilke masser som i følge foreliggende analyseresultater kan leveres til ulike typer deponier. Byfyllmasser kan imidlertid ha svært varierende forurensningsgrad, og ukjente hotspots av forurensning (som medfører at forespeilet deponi ikke kan benyttes) kan forekomme. Seilduksgata 27/29, Oslo. l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx Rambøll

28 28 (27) INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE 5. KONKLUSJON I henhold til krav til toppmasser (0-1 meter) i boligstrøk, kan ingen masser over tilstandsklasse 2 gjenbrukes i øvre jordlag i området. Det anbefales heller ikke at byfyllmasser som er observert i området gjenbrukes som toppmasser i området, da det er observert mye avfall i massene. Selv om analyseresultatene av denne type masser i noen borpunkt ble påvist å være rene, tilsier tidligere erfaring at byfyllmasser kan ha varierende forurensningsgrad fra punkt til punkt. Da det ble avdekket en kraftig oljeforurensning i BP 1 (hotspot), anbefales det at samtlige masser i området rundt BP 1 fjernes ned til 5,2 meter, (dvs. 0,5 meter ned i stedegen leire). Hvis det ikke planlegges utgraving ned til anbefalt dybde, bør det tas avgrensende horisontale og vertikale prøver av gjenværende masser i dette hotspot-området for å avgjøre størrelsen og betydningen av den gjenværende forurensningen. Ny risikovurdering av helse- og spredning må utarbeides på bakgrunn av de avgrensende prøvene. Det var ikke mulig å prøveta masser dypere enn 1,7 meter i BP 2 (boret kom ikke igjennom). Dypereliggende masser i dette prøvepunktet må prøvetas med gravemaskin. I skissen over anbefalt utgravningsdyp (se Figur 10) mht. forurensning, er massene i dette punktet anbefalt fjernet ned til 5,2 meter. Anbefalingen er gitt på bakgrunn av analyseresultatene fra BP 1, men anbefalt gravedyp vil reguleres når analyseresultater av dypereliggende masser i dette punktet foreligger. Masser under bygninger som skal rives må prøvetas når bygningene er fjernet. I henhold til godkjenning gitt (saksnummer ) må den godkjente tiltaksplanen revideres så snart resultater fra prøvetaking foreligger. Revidert tiltaksplan skal sendes inn til kommunen. Resultatene i foreliggende rapport kan benyttes til å utarbeide revidert tiltaksplan. Gjenværende forurensning på eiendommen må registreres i Klif sin database over forurenset grunn (Grunnforurensning REFERANSER 1. Rambøll, m-rap-001 Innledende tiltaksplan Seilduksgata 25 Felt B Rambøll, m-not-006. Befaring av oppgravd oljetank i Seilduksgata Rambøll, M-not-003 Avsluttende miljøteknisk prøvetaking i Seilduksgata Rambøll, m-not-005 Befaring og prøvetaking av oljeforurensning Rambøll, m-not-001 Tillegg til innledende tiltaksplan for Seilduksgata Rambøll l:\ \7-prod\m-grunnforurensning\innledende grunnundersøkelser \m-rap-002-innledende miljøteknisk grunnundersøkelse og revidert tiltaksplan.docx

29 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE VEDLEGG Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Vedlegg 2 - Sjaktelogger fra Seilduksgata 27/29, Oslo Vedlegg 3 Analyseresultater fra Seilduksgata 27/29, Oslo Vedlegg 4 Inndata til helse- og risikovurderingen for Seilduksgata 27/29, Oslo Vedlegg 5. Risikovurdering av helse- og spredning av gjenværende masser under parkeringskjeller i Seilduksgata 27/29, Oslo Vedlegg 6 Utlekkingstester fra felt A Ramboll

30 INNLEDENDE MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE Vedlegg 1 Grenser for tilstandsklasser Tabell 7 Grenseverdier for de fem tilstandsklassene som gitt i veileder TA-2553/2009. Rambøll