Prosjekt: Fritt Valg! 10 års satsning for likestilling på Sørlandet PROSJEKTBESKRIVELSE. Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet

Transkript

1 PROSJEKTBESKRIVELSE Fritt Valg 10 årssatsning for likestilling på Sørlandet HESTEHAVEN BARNEHAGE: Likestilling og sosial kompetanse. Prosjektperiode 2008/2009. Kort om prosjektet- Fritt Valg: Målet er å bidra til god kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder. Dette blir det mest omfattende likestillingsprosjektet i Agder de kommende årene, både når det gjelder ressursbruk og omfang av samarbeidspartnere. Dette er et samlende og overbyggende prosjekt for hele landsdelen. En grunnleggende ide i prosjektet er at ungdom i større grad skal få mot og støtte i å ta kjønnsuavhengige utdannings- og yrkesvalg utfra egne talenter, mer enn nedarvede tradisjoner og fordommer. Tiltak og metoder skal innarbeides i pedagogiske læreplaner og pågående satsing når det gjelder karrierevalg. Kort om prosjektet Fritt Valg i Hestehaven barnehage: Målet er at personalet blir bevisste og tydelige voksne i det pedagogiske arbeidet med likestilling i barnehagen. Vi vil ha bevisste og tydelige voksne ser det enkelte barn og gjør at aktiviteten til barna blir et resultat av barnets egne valg. Vi vil at barnehagehverdagen blir tilrettelagt for allsidig bevegelser for jenter og gutter. 1 Tanker rundt prosjektet. I Lindesnes kommune er det Lindesnes Ungdomsskole som har deltatt i prosjektet. Fra november 2008 har Hestehaven barnehage startet sitt prosjekt. Det er Janne Fardal Kristoffersen som er ansvarlig for prosjektene i Lindesnes. Hestehaven ønsker et prosjekt som er nært og som går inn i hverdagen. Vi ønsker et prosjekt med fokus på den bevisste og tydelige voksne. Vårt utgangspunkt er at vi opplever at det skjer noe med barna det siste året i barnehagen. Det starter før ferien og øker når de starter siste

2 høsten. Det vi opplever skjer, er at spesielt gutter blir mer fysisk og verbalt aktive. Det er hyppighet av konflikter og personalet gir litt opp innimellom. Når vi tenker på at forskning viser at jenter skårere høyere i småskolen enn gutter og at gutter er mer urolige de første årene i skolen, så ønsker vi å se på: Hva er det som skjer i barnehagen? Barnehagen er kvinnedominert. Hvordan påvirker det barna i barnehagen? Hva gjøre jenter og gutter i vår barnehage og hvorfor? Hvordan tilrettelegger vi hverdagen i forhold til barns egne valg og påvirkninger? Når er barnas aktivitet et resultat av egne valg, av relasjoner som er i barnegruppa og når er de et resultat av hvordan vi voksne har tilrettelagt, bevisst eller ubevisst for at det er akkurat denne aktiviteten som er naturlig for barnet/barna? Som det står i Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen: Når gutter og jenter erfarer at de voksne har forforståelse om at gutter er mer aktive enn jenter og at gutter er selvhevende fordi de er gutter, blir det vanskelig for mange jenter å tøye grensene for hva som forventes av dem som jenter. Ord gjør noe med oss. Skal vi bryte tradisjonelle kjønnsrollemønstre og tradisjonelle fortolkninger om kjønn, må vi også tenke, skrive og fortolke kjønn mer mangfoldig. Da ser vi at bildene av jenters og gutters lek er mer kompleks enn det språket og vårt øye klarer å fange. Med dette som utgangspunkt kan vi koble kroppens uttrykk til temaet likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Kroppen er utgangspunkt for læring. Hvordan tilrettelegger barnehagen for allsidig bevegelse for jenter og gutter? Kan barna bevege seg som de vil i barnehagen? Hvilke bevegelser gis anerkjennelse i barnhagen i ulike kontekster? Når man leker Kaptein Sabeltann, trenger man kanskje større plass enn når man leker med lego eller med dukker? 2 Målsettinger. Hovedmålsetting: Personalet blir bevisste og tydelige voksne i det pedagogiske arbeidet med likestilling i barnehagen. Delmål: Bevisste og tydelige voksne ser det enkelte barn og gjør at aktiviteten til barna blir et resultat av barnets egne valg. I barnehagehverdagen blir det tilrettelagt for allsidig bevegelser for jenter og gutter. 2.1 Langsiktige effekter av prosjektet. Personale utvikler refleksjoner rundt handlinger og atferd hos begge kjønn i barnehagen som igjen gir selvstendig og trygge barn. Barnehagebarn skal bli styrket i å kunne ta selvstendig valg uavhengig av om de er gutt eller jente basert på et stimulerende læringsmiljø.

3 2.2 Resultatmål. Personalet skal kunne bruke metoder og tiltak umiddelbart når et barn eller en barnegruppe viser aggressiv atferd eller blir usynlige. Bevisste og tydelige voksne. Personalet skal kunne se og legge opp til aktiviteter med utgangpunkt i barnas behov og ønsker. 2.3 Tiltak. Prosjektleder vil utarbeide tiltaksplan for de tre ulike prosjektene. Delprosjekt 1 er påbegynt høsten Delprosjekt 2 påbegynnes fra januar Delprosjekt 3 påbegynnes fra mars Eksempler på tiltak som er aktuelle: 1) Delprosjekt 1: - En gruppe med 3 barn og 1 voksen. - En liten gruppe barn går på besøk til ulike yrkesgrupper. - Gjør aktiviteter som barna ønsker og velger. - En bevisst og tydelig voksen som er klar på rammene rundt barna, men som ser og lytter til dem. - Dokumenterer med digitale bilder og refleksjonsnotat. 2) Delprosjekt 2: - En naturgruppe på 12 barn + 2 voksne. - Filme gruppen og bruke filmen som veiledning for å styrke de voksne i sin bevisste og tydelige voksenrolle. - Hovedtema for veiledning: Likestilling og sosial kompetanse. - Dokumentere med film, digitale bilder og refleksjonsnotat. 3) Delprosjekt 3: - En lekegruppe med 6 barn og 2 voksne. - Gruppen går på besøk til ulike yrkesgrupper. - Gruppen har Steg for Steg samling. - Gruppen har planlagt lekegruppe. - Filme gruppen og bruke filmen som veiledning for å styrke de voksne i sin bevisste og tydelige voksenrolle. - Hovedtema for veiledning: Likestilling og sosial kompetanse. - Dokumentere med film, digitale bilder og refleksjonsnotat. I tiltaksplanen vil prosjektleder si noe om hvordan arbeidet vurderes underveis og det vil foreligge en kort rapport hvert halvår.

4 3 Grunnlagsdokumenter. Dokumenter som er beskrevet i prosjektdirektivet 19/09-08 Fritt Valg 10 årssatsingen for likestilling på Sørlandet, vil være grunnleggende for prosjektet. I Delprosjektene våre vil vi støtte oss til: Kunnskapsdepartementet (2006). RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Akademika AS. Rosshold, Nina (2006), TEMAHEFTE om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Akademika AS. Friis, Pia (2006), TEMAHEFTE om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Akademia AS. Lindesnes kommune (2007), Kommuneplan Lindesnes kommune (2007), Plan for likestilling i Lindesnes kommune Lindesnes kommune. Hestehaven barnehage (2008), Virksomhetsplan for Hestehaven barnehage Hestehaven barnehage (2008), Årsplan for Hestehaven barnehage 2008/

5 4 Prosjektorganisering. Agderrådet er prosjekts oppdragsgiver, begge fylkeskommunene er prosjekteiere og Vest- Agder fylkeskommune er oppdragstaker. Se prosjektorganisering i Vedtatt Prosjektdirektiv 19/ Prosjektorganisering i Hestehaven barnehage: Oppdragsgiver: Lindesnes kommune Styringsgruppe: Janne Fardal Kristoffersen og Lena V. Wilhelmsen (leder) Prosjektleder i barnehagen: Oddbjørg Skuland Referansegruppe:? Referansegruppe: Personalgruppe Base 3 Del prosjekt 1: Prosjektgruppe fredag Oddbjørg Skuland Del prosjekt 2: Tjømsgruppen - torsdag Wibeke Michalsen og Kjetil Windsland Del prosjekt 3: Lekegrupper Base 3, torsdag Kari van Pelt og Zdenka Asanovic 4.1 Prosjektledelse Prosjektleder: Oddbjørg Skuland er til daglig ansatt som pedagogisk leder i 60 % og som fagansvarlig i 40 % i Hestehaven barnehage. I prosjektet vil Oddbjørg bli frikjøpt i perioder til å gjennomføre prosjektet (jfr. Budsjett). 4.2 Styringsgruppen Styringsgruppen vil bestå av Janne Fardal Kristoffersen som er kontaktperson fra prosjektpartnerne i Hovedprosjektet og Lena V. Wilhelmsen som er styrer i Hestehaven barnehage.

6 4.3 Referansegrupper Vi har ikke satt opp referansegrupper for prosjektleder enda, da vi er usikre på hvem de blir. Det kan være vi kan knytte kontakter fra Senter for likestilling eller andre ressurspersoner etter hvert. Vi har valgt å ha en referansegruppe for delprosjektene og det blir personalgruppen for den basen som delprosjektene skal gjennomføres. I personalgruppen er det ulik og god kompetanse. 5 Ressursrammer og økonomi (budsjett) Kostnader: Høsten-2008: Våren-2009: Høsten-2009: Prosjektledelse og evaluering Kjøregodtgjørelse Materiell Veiledning Kurs Merknader: - I budsjettet har vi synliggjort kostnader barnehagen har med å drive prosjektet. - Vi ønsker å få delprosjektene lokalt forankret og bruker midler til frikjøp av personalet (møter og vikar). - Det hadde vært spennende å knytte til seg Forandringsfabrikken som prosessveiledere hvis det var mulig. Budsjettet har ikke lagt inn utgifter i forhold til bruk av Forandringsfabrikken. 6 Rapportering. Barnehagen har laget prosjektbeskrivelse og prosjektleder vil ut fra den lage en konkret tiltaksplan for hvert delprosjekt. I tiltaksplanen vil prosjektleder si noe om hvordan arbeidet vurderes underveis. I tillegg vil prosjektleder skrive en kort rapport hvert halvår som er delt inn på følgende måte: 1. Forside. 2. Kort innledning. 3. Hva er gjort i prosjektene? 4. Hva er lært? 5. Hva er lurt videre? 6. En oversikt over budsjett. Rapportene leveres styringsgruppen hvert halv år. Når prosjektene avsluttet vil disse halvårs rapportene være grunnlaget for slutt rapporten.

7 Hestehaven, HESTEHAVEN BARNEHAGE Oddbjørg Skuland, prosjektleder Lena V. Wilhelmsen, leder styringsgruppen