BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

Transkript

1 BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

2 2 Om Rødts forhold til budsjettbehandlingen i bystyret i Bergen Den folkevalgte styringen av Bergen kommune skjer etter den såkalte «parlamentarismen». I motsetning til parlamentarismen i Stortinget, som ofte knyttes til mottoet «All makt i denne sal», innebærer byparlamentarismen i Bergen en nærmest total maktoverføring fra det folkevalgte bystyret til et byråd bestående av 5-7 medlemmer, som ikke en gang behøver å være folkevalgte. Bystyret utøver sin makt ved valget av byråd, og deretter gjelder mottoet «All makt ut av denne sal og opp til byrådet». Byrådspartienes representanter stemmer nesten alltid slik byrådet har bestemt, og opposisjonspartienes representanter er uten noen innflytelse. Bystyrets debatter har ingen betydning, og de folkevalgte er uansett partitilknytning - uten noen praktisk innflytelse på beslutningene. Systemet ligner på det som president Morsi ser ut til å ville innføre i Egypt: Han vant valget, og deretter spiller det ingen rolle hva noen andre måtte mene. Mange mener at «demokrati» ikke er noe passende navn på et slikt system. De formelle prosedyrer rundt budsjettbehandlingen legges i samsvar med dette. Det er ikke mulig å få noen realitetsbehandling av annet enn helhetlige budsjettpakker som omfatter hele kommunebudsjettet. Å fremme balanserte budsjettendringer av enkeltposter som et flertall i bystyret egentlig ville være for, er ikke mulig. Ingen enkeltpartiers eller enkeltpersoners forslag har da noen mulighet til å påvirke sluttresultatet, som i virkeligheten er avgjort gjennom byrådets forslag og tilleggsforslag til budsjett. Et annet viktig forhold for Rødt er at vi som parti er helt uenig i den fordelingen som skjer mellom staten, kommunene og fylkeskommunene av den enorme offentlige rikdommen i Norge. Den innebærer at staten er ekstremt rik og er involvert i kolossale internasjonale finans- og eiendomsspekulasjoner, mens kommuner og fylkeskommuner er nedsunket i gjeld og gjennomgående må sende videre til staten så mye av innbyggernes skatte- og avgiftsbetalinger at det blir for lite igjen til å dekke de viktige kommunale og fylkeskommunale oppgavene. Vi er også helt uenige i at en enorm privat rikdom disponeres av noen få enkeltpersoner og familier, som plasserer sine kolossale verdier i formål som primært har til hensikt å gjøre dem enda rikere. Rødts syn er at i en verden som åpenbart holder på å tråkke over naturens grenser for bruk av ressurser og utslippsmuligheter, er det eneste forsvarlige at hele befolkningen aktivt deltar i beslutninger om hvordan de begrensede ressursene skal brukes til å dekke de viktigste behovene, innenfor en ramme som er bærekraftig på hundre og tusen års sikt. I noen år har Rødt i Bergen derfor fremmet behovsstyrte budsjetter som innebærer bruk av en rimelig del av landets rikdom til formål som de aller fleste mener er svært viktige. Vi forholder oss til den økonomiske virkeligheten i Norge, ikke til den kunstige rammen som noen partier på Stortinget trer nedover hodene på kommunene uten noen reell debatt i folket. Den er dessuten del av en prioritering og en ressursbruk som åpenbart ikke er bærekraftig. Vi finner det helt uinteressant og formålsløst å fremme budsjettforslag som vi selv er uenige i, og som ikke har noen mulighet til å påvirke bystyrets vedtak, samtidig som de skal være tilpasset økonomiske prioriteringer og rammer som er helt i strid med de store utfordringene som menneskeheten står overfor.

3 Innledning til Rødts budsjettforslag Norske kommuner er underfinansiert 3 Siden begynnelsen av 2000-tallet er kommunesektoren tilført mange nye oppgaver gjennom statlige reformer. Samtidig har dekningsgraden for mange kommunale tjenester økt. På tross av dette har ikke kommunesektorens andel av brutto nasjonalprodukt økt nevneverdig. I 2002 la kommunesektoren beslag på 13,0 prosent av fastlands-bnp. For 2012 etter gjennomføring av samhandlingsreformen er denne andelen estimert til 13,9 prosent. I 2002 var 19,2 prosent av alle sysselsatte i landet ansatt i kommunesektoren. I 2012 er det tilsvarende tallet estimert til 19,3 prosent. Pensjonsutgiftene en bombe under kommuneøkonomien Gjennom hele 2000-tallet har norske kommuner bygget opp en meget stor skjult pensjonsgjeld som følge at av kommunene ikke har måttet bokføre hele den betalte pensjonspremien, men i stedet har regnskapsført en beregnet pensjonskostnad. I 2012 er denne gjelden for kommunene samlet på mellom 24 og 26 milliarder kroner og er nær 2 milliarder kroner for Bergen alene. Et rimelig og rettferdig inntektssystem Rødt mener norske kommuner er underfinansiert sett opp mot de oppgavene kommunene skal løse. Oppgavene er gitt av statlige myndigheter. Vi mener derfor det eneste ansvarlige er å selv øke inntektsrammen til Bergen kommune tilsvarende det gapet som finnes mellom pålagte oppgaver og de frie inntektene Bergen kommune er tildelt gjennom inntektssystemet. Av de 28 prosentene som betales i skatt på alminnelig inntekt ligger det i regjeringens budsjettopplegg at 11,6 prosent skal gå til kommunene. Dette er en alt for lav andel, og Rødt krever at denne økes vesentlig. Vi foreslår i vår alternative saldering å øke den kommunale skattøren til 14 prosent. Det vil sikre Bergen kommune tilstrekkelige rammer til å møte de oppgavene kommunen er satt til å løse og samtidig sikre kommunens gjeldsbetjeningsevne og gi rom for nødvendige investeringer i årene som kommer. Rødt foreslår å skrive ut eiendomsskatt for boliger og næringseiendommer i hele Bergen kommune. Eiendomsskattesystemet skal innrettes med sikte på et samlet eiendomsskatteproveny på 375 millioner kroner med et bunnfradrag på ,-. En ny etat for tekniske tjenester I en tid med økte klimautfordringer er det også helt på det rene at kravene til kommunens infrastruktur vil øke. Vann- og avløpssystemet må kunne håndtere større utfordringer, veiene vil kreve mer for å kunne holdes i forsvarlig stand, vedlikeholdet av hele den kommunale infrastrukturen vil bli mer krevende. Det har vært en ulykke for Bergen og byens innbyggere at kommunens etat for tekniske tjenester ble oppløst og at det ble innført en oppsplitting mellom bestiller- og utførerfunksjonene. Senere er dette ført videre i utskilling til særskilte foretak og aksjeselskaper. Dette har svekket Bergen kommunes evne til å håndtere uventede og krevende situasjoner, og det har ført til at kommunen har mistet den fleksibiliteten og de stordriftsfordelene som den tidligere organiseringen representerte. Kommunen er også blitt mer avhengig av at private firmaer til enhver tid er i stand til å stille opp med ekstrakapasitet

4 på sine områder en ekstrakapasitet der det selvsagt hadde vært mye mer rasjonelt om kommunen kunne ha etablert den som en felles ekstrakapasitet for alle de tekniske områdene i kommunen. 4 Rødt vil reetablere kommunens etat for tekniske tjenester, og da i samsvar med de teknologiske og miljømessige muligheter og krav som en ny tid innebærer. I en slik etablering må de ansatte og deres organisasjoner stå helt sentralt, både mht påvirkning på utforming og gjennomføring. Etableringen av en slik ny teknisk etat avspeiler seg i begrenset grad i dette budsjettforslaget, men det representerer en start på en prosess som vil måtte strekke seg over lengre tid. Bydelsreform Rødts utgangspunkt er at virkeligheten ikke skal tilpasses budsjettene, men at budsjettene skal tilpasses virkeligheten. Det betyr at kommunens budsjetter må bygges på konkrete undersøkelser av behovene i kommunen. Dagens parlamentariske toppstyrte system er ikke forenlig med et budsjettsystem bygget på behovsprioriteringer. Derfor vil Rødt innføre deltakende budsjettering, dvs. at de som berøres av budsjettene selv aktivt deltar i utformingen av dem og i de prioriteringene som ligger i budsjettene. Sentralt i en slik reform vil være at de budsjettdelene som berører beboerne i de ulike bydelene, blir utformet og i stor grad avgjort på bydelsnivå. Det vil være en naturlig konsekvens av en satsing på deltakende budsjettering, at store deler av kommunens budsjett fordeles til bydelsstyrer, som ledd i en helt ny bydelsreform, der direktevalgte bydelsstyrer gis stor myndighet til å ta beslutninger som gjelder egen bydel. Disse bydelsstyrene vil også være viktige for å gi innspill til bystyret både om saker av betydning for bydelen og for bydelsovergripende saker. For å få bydelsstyrer som kan fungere mer oversiktlig og hensiktsmessig for innbyggerne, vil vi gjenopprette bydelsstyrene med valgkretser tilsvarende ungdomsskolekretsene i Bergen. I dette budsjettforslaget har vi i noen grad begynt å legge til rette for en slik bydelsreform, men først og fremst er det snakk om å gi klarsignal til å sette i gang prosessen. Budsjettforslag fordelt på tjenesteområder Byrådsavdeling Barnehage og skole Rødt mener at en annen verden er nødvendig og mulig: En verden basert på en bruk av ressurser og utslippsmuligheter som er bærekraftig på hundre og tusen års sikt. Enhver som har mot til å se virkeligheten i øynene, forstår at vi allerede er på overtid med å få gjennomført omfattende endringer i hvordan vi innretter samfunnet vårt og levesettet vårt. En slik omfattende endring kan bare lykkes med et mye mer aktivt folkestyre enn noe samfunn hittil har sett et samfunn der folk aktivt bryr seg og utfolder seg i produksjon, kultur, mellommenneskelig omsorg, ledelse av samfunnet på ulike nivåer kort sagt i alle sider av samfunnet. Dette er en enorm utfordring, og for at samfunnet skal kunne lykkes med den, må barna våre få de aller beste mulighetene for en allsidig og skapende utvikling, både i teori og praksis. Hvordan skal vi i Bergen klare å legge samfunnet om fra den dominerende innretningen mot fossilbaserte sektorer som

5 5 olje og gass, og i stedet rette inn kompetanse og kapasitet mot framtidsrettet, bærekraftig næringsvirksomhet? Den oppgaven vil barna våre være en avgjørende kraft i å løse. Drift av barnehager og skoler er i virkeligheten den aller viktigste og mest framtidsrettede investeringen som kan tenkes, og den er ekstremt lønnsom. Rødt i Bergen vil at dette skal avspeiles i budsjettet til Bergen kommune og krever at Staten bidrar med det økonomiske fundamentet som er nødvendig for å klare det. I Rødts budsjettforslag vises dette i sterk økning i antall pedagogiske stillinger, satsing på at alle barnehagene og skolene skal ha førsteklasses lokaler, og at de ansatte skal kunne bruke kreftene sine på barna ikke på ørkesløs rapportering og byråkrati. Tjenesteområde 01A Barnehage 01A Barnehage kr Økt grunnressurs kr PPT Førskole kr Spesialtiltak for førskolebarn kr To-språklig assistanse kr Driftskonsekvenser flere barnehageplasser kr Overtakelse av private barnehager kr Økt vikarbudsjett kommunale barnehager kr Kutt i administrasjon, rapportering og byråkrati kr Økt vedlikeholdsbudsjett (drift) kr Gratis mat i barnehagene Kr Reell barnehagedekning: Barnehagedekninger i Bergen er blitt bedre de siste årene, men prinsippet om nærbarnehage blir ikke fulgt opp. Dessuten er mange av de eksisterende barnehagene lite tilfredsstillende. Flere av disse er midlertidige brakker som er gjort om til permanente barnehager. I vårt alternative investeringsbudsjett legger vi derfor opp til økte investeringer i offentlige barnehager for å oppnå reell barnehagedekning i hver bydel og ikke bare en tilfredsstillende dekning for byen sett under ett. Vi tar dessuten utgangspunkt i arealnormen på 5,3 kvadratmeter per barn og ikke reduksjonen til 5,1 kvadratmeter per barn som byrådet legger opp til. Redusert plass til de minste barna er også med på å pynte på dekningsgraden i kommunen i likhet med den omfattende brakkevirksomheten. Økt bemanningsnorm: Rødt ønsker å øke bemanningen i barnehagene og har satt av 165 millioner kroner til dette formålet i Det forutsettes av innfasingen av økt bemanning må skje gradvis og at det for 2014 vil kunne være behov for økte midler. Maten må være gratis. Både av ernæringsmessige og sosiale grunner er det nødvendig at maten i barnehagene er gratis. Når byrådet vil øke matprisen med 40 kroner i måneden, er det et nytt skritt i feil retning. Vi legger inn midler til å gjøre maten gratis. Rødt mener drift av barnehager er et offentlig ansvar som skal løses av kommunen eller gjennom frivillige sammenslutninger uten private kapitalinteresser. Vi foreslår derfor en avsetning til fond for innløsning av private barnehageeiere. Vi foreslår også en særskilt løyving for å sikre at det settes inn vikar ved korttidssykefravær.

6 6 Tjenesteområde 01B Skole 01B Skole kr Økt grunnressurs kr Økt ressurs PPT grunnskole kr PPT for voksne og ungdom kr Særskilt voksenopplæring kr Voksenopplæring for språklige minoriteter kr Administrasjonsutgifter BBS overføres til tjenesteområde 16 kr Økt vedlikehold (drift) kr Gratis SFO kr Vaktmesterstillinger ved alle skoler kr Gratis varmt måltid innføres fra og med høsten 2013 Kr Rødt ønsker å budsjettere etter behovene til ansatte og elever i kommunen. Dette forutsetter større lærertetthet: I en beregning av antall stillinger må en dessuten ta hensyn til at Bergen kommune vokser, og at dette i seg selv krever et økt antall lærere. I sin tid lovet byrådet 1000 nye lærerstillinger, men de har bare opprettet 135 nye stillinger, hvorav bare 35 % er nye lærere. Rødt vil iverksette en opptrappingsplan med sikte på å gjennomføre dette over de kommende tre årene. Satsingen inkluderer økt tilbud om etterutdanning og kompetanseheving. Skoleforfallet de siste årene gjør det prekært å styrke vedlikeholdet (drift) og øke investeringene i skolebygg. For å unngå tilsvarende forfall for fremtiden er det imidlertid også nødvendig å bruke penger årlig over driftsbudsjettet i form av vaktmesterstillinger ved alle skolene i kommunen. Rødt vil ha slutt på den nåværende praksis med at utilstrekkelige budsjettmidler til husleie, strøm, telefon, vikarbruk og til diverse utstyr resulterer i at skoler blir nødt til å holde tilbake stillinger for å få råd til å dekke disse utgiftene. Dette er en uforsvarlig politikk. De siste årene har behovet for spesialundervisning økt. Byrådet har igangsatt såkalt «Tidlig innsats» som et tiltak for å redusere omfanget. En slik strategi er vel og bra, men den dekker ikke over det faktum at det må settes av flere midler til spesialundervisning. Det har vi gjort i budsjettet vårt. Foruten økt lærertetthet, opprettelse av vaktmesterstillinger og stillinger til spesialundervisning, mener Rødt at kommunen må øke antall årsverk i skolehelsetjenesten i samsvar med Helsedirektoratets anbefalinger. Dette er tatt inn i tjenesteområde 5 Helsetjeneste. Rødt setter av penger i budsjettet vårt til et gratis varmt måltid i grunnskolen. Vi mener dette vil bedre både læringsmiljøet og læringsutbyttet for elevene, og at det er en utgift kommunen bør dekke. I byrådets forslag til budsjett legges det opp til en økning av SFO-satsene utover den generelle prisstigningen. Dette mener Rødt er helt feil vei å gå. I vårt budsjett legger vi heller opp til å gjøre fritidsordningen gratis, og forutsetter derfor ingen inntekter for kommunen fra dette tilbudet, snarere utgifter som følge av økt bemanning. I byrådets budsjett er det satt av 178 kr kvm til vedlikehold. Dette tallet nærmer seg normtallet som er 180 kr pr kvm. Normtallet er imidlertid beregnet på bygg som er i mye bedre stand enn skolebyggene i Bergen kommune. Derfor setter Rødt av 220 kr pr kvm til opprusting. Ved siden av opprusting av skolebygg ønsker Rødt å videreføre driften av Nygård skole. Dette krever at man finner nye lokaler til skolen, hvilket Rødt setter av penger til i vårt investeringsbudsjett. Vi

7 7 stiller oss dessuten undrende til at byrådet i sitt budsjett ikke forutsetter at omorganiseringen av skolen kommer til å utløse merkostnader. Skoleforfallet de siste årene gjør det ytterst nødvendig å investere i skolebygg de kommende årene. Rødt anser dette som et offentlig ansvar, og tar utgangspunkt i at kommunen skal bygge, eie og drive disse byggene. Byrådsavdeling Helse og omsorg Tjenesteområde 02 Barneverntjeneste 02 Barneverntjeneste kr Styrking av bydelenes barneverntjenester kr Opprettelse av mindre, kommunale institusjoner kr Satsing tverretatlig/tverrfaglig samarbeid kr DUE kr Familieveiledning kr I dag er det slik at det statlige BUFetat har ansvaret for landets offentlige barnevernsinstitusjoner. Disse har ikke mange nok plasser. Rødt ønsker derfor å bygge flere mindre barnevernsinstitusjoner i kommunal regi, slik at barn og ungdom med ulike behov i større grad får tilpasset barnevernsomsorg. Useriøse, private selskap på profittjakt, må bort fra markedet. Rødt sier nei til barn på anbud. Rødt ser det som nødvendig å få til bedre tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i sosial-, helse-, skoleog politietat i saker som er relatert til barnevernet. Dette vil kreve både kursing og kompetansefremmende samlinger hvor de ulike etatene møtes. Det er meget god samfunnsøkonomi å satse på dette. Barnevernet har i løpet av siste 5 år hatt en økning i antall meldte saker på 48 %. Hjelpetrengende barnevernsbarn står i kø nesten i et halvt år før de får den hjelpen de trenger. Det handler om at det er ikke er ansatt mange nok saksbehandlere i bydelenes barneverntjenester. Ikke nok med at de ofte jobber med tunge saker, men de er i tillegg underbemannet. Rødt ønsker å styrke det kommunale barnevernet, og ansette flere saksbehandlere. Det må også avsettes mer midler til etterutdanning av barnevernsarbeidere. Barnevernstiltaket DUE (Der Ungdom Er) kan vise til gode resultat. Med sine koordinatorer som gir et helhetlig, individuelt tilpasset tilbud og tett oppfølging i ungdommenes eget nærmiljø, klarer de å følge opp ungdommer på en helt uerstattelig måte. Prislappen for hver enkelt ungdom som har et livsløp som sosial klient frem til fylte 45 år er på mer enn 20 millioner kroner. I tillegg kommer skadene vedkommende påfører samfunnet, tapt arbeidskraft og skatteytelser til staten. DUE har mange ungdommer på venteliste som trenger den ekspertisen som DUE tilbyr. Det kan løses ved å ansette flere DUE-koordinatorer. Sentrene som gir familieveiledning, trenger også å styrkes. Også der må familier som trenger bistand, vente i månedsvis for å få hjelp. Det er for de det gjelder en håpløs situasjon, og ikke er det gunstig for samfunnet heller. Rødt foreslår derfor å ansette flere familieveiledere.

8 8 Tjenesteområde 03 Eldre og særlig omsorgstrengende 03 Eldre og særlig omsorgstrengende kr Eldresentre kr Styrket bemanning ved institusjoner og hj.tjenester. Kompetanseutvikling kr Sekstimersdag iverksettes i deler av hjemmetjenesten kr Reduksjon egenandeler/egenbetaling materiell mv i hjemmetjenestene kr Transport for funksjonshemmede Kommunal innsats kr Drift av institusjonskjøkken kr Styrket bemanning PU-bofellesskap kr Styrking av øvrig tilbud til utviklingshemmede kr Økt innsats til aktivisering beboere sykehjem og hjemmeboende kr Støttekontakter kr Eldreråd i bydelene kr Bergen trenger flere sykehjemsplasser, styrket bemanning av eksisterende sykehjemsplasser (inkl. styrket legetjeneste), og en styrking ikke svekkelse av aktiviseringstilbudet for sykehjemsbeboere. De beløpene vi har avsatt, er nettobeløp der det er tatt hensyn til besparelse ved redusert vikarbruk. Det er rett og slett en skandale at byrådet gjør en betydelig innsats for å bygge ned hjemmesykepleien, når det er et raskt voksende behov for å bygge den opp, bl.a. med tanke på en kommende betydelig økning i antall gamle. Også overfor hjemmeboende er det behov for aktiviseringstiltak, for å gi dem et bedre liv og for å gjøre dem i stand til å klare seg lengre uten å måtte ha institusjonsplass. Det må gjøres mer attraktivt å arbeide med oppgaver rettet mot eldre og særlig omsorgstrengende. Dette er et område som egner seg godt for innføring av 6-timersdag, og dette bør gjeninnføres innenfor hjemmehjelpstjenesten og innføres trinnvis innenfor andre deler av dette tjenesteområdet. Det er nødvendig å gå til angrep mot alle former for egenbetaling innenfor hjemmetjenestene, enten det tar form av egenandeler eller det gjelder å pålegge de hjelpetrengende å kjøpe og betale nødvendig materiell som for eksempel sårplaster selv. Rødt har også lagt inn midler for å styrke eldresentrene og opprette slike sentre i alle bydeler, og vi ønsker også eldreråd i alle bydeler for at de eldre selv kan spille en mer aktiv rolle på dette politikkfeltet. Kommunen er skyldig i løftebrudd i et helt utrolig omfang overfor mennesker med utviklingshemming og deres pårørende. Rødt mener det er nødvendig med sterkt økt innsats på denne sektoren, og med etablering av boliger i et tempo som kan fjerne den skammelige køen. Tjenesteområde 05 Helsetjeneste 05 Helsetjeneste kr Skolehelsetjenesten kr Helsestasjon for ungdom kr Helsestasjoner generelt kr Styrke Utekontakten kr Styrke behandling og rehabilitering kr Prosjekt LHBT og smittsomme sykdommer kr Krisesenteret/Tiltak for å bekjempe vold mot kvinner kr Amalie Skrams Hus, Fontenehuset, Aurora kr

9 9 Rødt mener at kommunen må øke antall årsverk i skolehelsetjenesten i samsvar med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Dette innebærer 13,5 helsesøsterårsverk, 2,7 legeårsverk og 6,7 årsverk innen ergofysioterapitjensten. I tillegg mener Rødt at kommunen bør ansette flere psykologstillinger som en del av skolehelsetjenesten. Dersom man budsjetterer med 5,6 årsverk vil det være nok til at alle ungdomsskolene i Bergen kan tilby psykologtjeneste én gang i uken. Rødt foreslår å etablere en særskilt helsestasjon rettet mot ungdom et tiltak som det ville være viktig å høste erfaringer med. Vold mot kvinner er i følge FN og WHO verdens største helseproblem. Ferske undersøkelser foretatt i Norge viser at kjønnsbasert vold øker i omfang. Rødt vil derfor øke bevilgningene til Krisesenteret i Bergen. Byrådsavdeling Sosial, bolig og områdesatsing Tjenesteområde 04 Sosialtjeneste 04 Sosialjeneste kr Gjeninnføre 80-prosent-regelen kr Sosialhjelpsatsene opp på SIFO-nivå kr Særskilte tiltak for fattige barnefamilier kr Ekstra til gjennomføring av ruspolitisk handlingsplan, inkl. sprøyterom kr Aktivitetstilbud for barn og unge i utsatte bydeler kr Rødt vil reversere byrådets angrep mot byens fattige, og vil heve sosialhjelpssatsene opp til SIFO-nivå og gjeninnføre 80-prosentregelen. Selvsagt må det bli slutt på at de fattige er de eneste som blir fratatt kontantstøtten, og det må ikke forekomme at behov avskjæres under henvisning til at det kan dekkes av barnetrygden. Den ruspolitiske handlings- og strategiplanen krever en helt annen satsing enn det som ligger i byrådets budsjett. Staten må også komme inn med betydelige øremerkede tilskudd her. Rødt er innstilt på også å ta de budsjettmessige konsekvensene av den vedtatte planen, og tilføyer innføring av sprøyterom. Et Strax-hus i Bergen sentrum ligger inne i våre tall. Tjenesteområde 09 Bolig 09 Bolig kr Støtte Leieboerforeningen kr Innsats særlig rettet mot bostedsløse kr Styrking av mottaksapparat flyktninger kr Særskilt tilskudd til BBB 3-årig plan for å fjerne vedlikeholdsetterslep kr BBBs vedlikeholdsetterslep må fjernes, og Rødt vil ha dette vekk i løpet av 3 år. Det er viktig å få slutt på den utstrakte bruken av hospits for bostedsløse, og vi legger inn 20 millioner kroner til økt innsats på dette feltet.

10 Leieboerforeningen må støttes slik at den kan ivareta leieboeres interesser i et tøft marked. Byrådsavdeling Kultur, næring, idrett og kirke 10 Tjenesteområde 06 Overføringer til trossamfunn 06 Overføringer til trossamfunn kr Akutte vedlikeholdstiltak kirker kr Rammenedtrekk generell drift DNK kr Rødt foreslår et generelt nedtrekk på 23,5 millioner kroner under tjenesteområde 06. Tjenesteområdet må ses i sammenheng med at det foreslås å skille ut forvaltning av kirkegårder m.v. til en ny gravferdsetat under tjenesteområde 10C. Tjensteområde 12 Kultur 12C Kulturtilskudd kr Generell justering pris og lønnsvekst kr Sekkepost til fordeling i bydelsstyrene kr Sekkepost til fordeling i KKIN kr D Bergen offentlige bibliotek kr Formidlingstiltak kr , Gjenåpning av bydelsfilialer kr Rammeøkning BoB kr Økning av mediebudsjettet kr E Museer kr Generell justering pris og lønnsvekst kr F Bergen kulturskole kr Redusert foreldrebetaling kr Økt tilbud kr Rødt foreslår en generell pris- og lønnskompensasjon i tilskuddene som utbetales fra Bergen kommune. Videre foreslås det en styrkning i budsjettet til Bergen offentlige bibliotek samt reduserte egenandelssatser og rom for økning av tilbudet for Bergen kulturskole. Vi legger inn to sekkeposter til fordeling i bystyrekomitéen og i bydelsstyrene. Vi forutsetter at viktige formål som Hordaland Kunstsenter, KNIPSU, Stiftelsen 3,14, Det Akademiske Kvarter og Bergen Danseteater blir tilgodesett innenfor disse postene. Tjenesteområde 13 Idrett 13A Tilskudd til idretten kr Økt tilskudd kr C Anleggsdrift kr Tilsynsordning opprettholdes kr Økt ramme til vedlikehold kr På tjenesteområde 13 foreslår Rødt en økning av tilskuddene i breddeidretten på 17,5 millioner kroner samt en økning av vedlikeholdsinnsatsen. Rødt foreslår videre å bevilge tilstrekkelige midler til å opprettholde tilsynsordningen for kommunale idrettsanlegg på kveldstid.

11 11 Tjenesteområde 14 Næring 14 Næring kr 0 Business Region Bergen nedlegges kr Tilskudd omfordeles til nytt Kontor for næring kr Rødt foreslår å nedlegge BRB AS og opprette et nytt kontor for næring i Bergen kommune. Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Tjenesteområde 08 Samferdsel 08 Samferdsel kr Andel av fylkeskommunens rammetilskudd kr Ansvaret for kollektivtransporten overføres til Bergen kommune kr Målestasjoner for luftkvalitet kr Økning i innsats vedlikehold kr Økning i standard vinterveghold kr Rødt mener kollektivtrafikken i storbyene bør forvaltes av storbyene selv og foreslår derfor at ansvaret for kollektivtransporten i Bergen overtas av Bergen kommune. Rødt foreslår videre å øke standarden på vintervegholdet på de kommunale veiene og styrke innsatsen på vegvedlikehold. Byrådsleders avdeling og Byrådsavdeling for finans, eiendom mm Tjenesteområde 16 Administrasjon 16 kr Administrasjonsutgifter BBS overføres til tjenesteområde 16 kr Ajourføring og klagebehandling av nytt eiendomsskattegrunnlag kr Byparlamentarismen avskaffes kr Byrådets politiske rådgivere sies opp kr Investeringsutgifter under tjomr 16 føres som driftsutgifter kr Opprette bydelsstyrer svarende til skolekretsene for ungdomsskolene i Bergen kr Oppstartskostnader Etat for tekniske tjenester kr Reduksjon i bruk av konsulenter, internfakturering og unødvendig byråkrati kr Styrket kontrollinnsats hos Kemneren kr Rødt foreslår å omfordele 40 millioner kroner fra tjenesteområde 01B til tjenesteområde 16, jf. omtale under tjenesteområde 01B. Rødt foreslår å bevilge 3,1 millioner kroner for å håndtere ajourføring og klagebehandling i forbindelse med innføring av nytt eiendomsskattetakstgrunnlag. Rødt foreslår videre å avskaffe byparlamentarismen og å si opp byrådets politiske rådgivere. Rødt tar videre høyde for at enkelte investeringsutgifter under tjenesteområde 16 skal føres som driftsutgifter og foreslår å avsette 15 millioner kroner til dette.

12 Videre foreslås det å avsette 13 millioner kroner til opprettelse av bydelsstyrer med sikte på valg og innføring høsten Rødt har lagt inn et kutt på 47 millioner kroner i bruk av konsulenter og foreslår å bevilge 4,25 millioner kroner til styrket kontrollinnsats hos Kemneren i Bergen. 12 Tjenesteområde 07 Brannvesen 07 Brannvesen kr Rammeøkning for økt beredskap og sikkerhet kr Rødt foreslår å styrke beredskapen mot branner og ulykker med til sammen 6,25 millioner kroner. Diverse Tjenesteområde 15 Bystyrets organer 15 Bystyrets organer kr 0 Kutt i godtgjørelse, partistøtte og honorarer kr Økning av kontrollutvalgets budsjett -- økt revisjonsinnsats kr Styrking av folkevalgte organers rolle og kontakt med byens befolkning kr Rødt foreslår å kutte 5 millioner kroner i møtegodtgjørelse, partistøtte og honorarer til folkevalgte, samt å styrke kontrollutvalgets budsjett med 2,5 millioner kroner. Ingen økning i representasjon. Møtefrekvens i folkevalgte organer må opprettholdes, og deres betydning vesentlig styrkes. Tjenesteområde 19 Overføringer fra bedrifter 19 Overføringer fra bedrifter kr Redusert utbytte fra BBB KF kr Rødt foreslår å stryke forutsatt utbyttekrav fra BBB KF. Foretaket skal kunne ivareta sine vedlikeholdsoppgaver. Saldering driftsbudsjett Sentral saldering kr 0 Endring skattøre kr Endring eiendomsskatt til 375 MNOK kr Økning i driftsrammer kr

13 13 Investeringsbudsjett Kommunale barnehager, nybygde og overtatte private barnehager kr Investeringer skole (Tunesflaten, klasse, Garnes Ungdomsskole, Alvøen skole, ikke utvide Skeie og Søråshøgda). Flytte Nygård skole. Påkostningsdelen av vedlikeholdsetterslep kr Investeringer barnevern (mindre, kommunale institusjoner, jf. driftsbudsjett) kr Nytt sykehjem (prosjektering og påbegynt bygging) kr PU-boliger kr Boliger som del av ruspolitisk handlingsplan Kr Kommunale utleieboliger (Herunder flyktningboliger. Styrking av mottak er tatt under Drift) kr Satsing på jordvarme kommunale bygg, øvrig satsing på enøk kr Investeringer i miljøvennlig transportsystem (Sykkelveinett, fremme kollektivtransport mm) kr Trygge skoleveier kr Investeringer idrett i samsvar med idrettsplanens rammer kr Bibliotekfilial Laksevåg kr Økte investeringer kultur kr Offentlig toalett Bergen sentrum kr kr Statlig program for å overta over 2 år differanse mellom premiebetaling/premiekostnad 2002-d.d. kr Faktisk gjeldsreduksjon 2013 kr Rødts budsjettopplegg for 2013 er sterkt preget av at kommunen på en rekke områder har opparbeidet et stort etterslep. Det preger både driftsbudsjettet (som ikke gir rom for overføring til investeringsbudsjett) og investeringsbudsjettet. Budsjettene for vil ikke bli preget på samme måte av å skulle ta igjen etterslep. Av grunner som det redegjøres for nedenfor, forutsetter Rødt at kommunenes rammer finansielle rammer vil bli sterkt endret i 2013 og 2014, og at det dermed ikke vil være noe problem å dekke finansielt de nødvendige investeringer i årene Det vil være godt rom for å fullføre de prosjektene som er lagt inn i investeringsbudsjettet for 2013 og som forutsetter uttellinger de påfølgende årene. Rødt har imidlertid ikke tallmessig grunnlag for å kunne sette opp meningsfulle investeringsbudsjetter for Rødt legger til grunn at en hovedoppgave for å sikre en forsvarlig finansiering av kommuner og fylkeskommuner i 2013 vil være å fjerne den kolossale «bomben» i størrelsesorden milliarder kroner som tikker i kommunenes og fylkeskommunenes balanser i form av akkumulert premieavvik. Dette er et problem som skyldes at det i Erna Solbergs tid som kommunalminister ble innført fra en omlegging av regnskapsføringen av pensjonsutgifter. Prinsippene som kommuneloven fastsetter for kommuneregnskapet ble brutt, og det ble iverksatt en regnskapspraksis som har ledet kommuner og fylkeskommuner inn i en felle, der driftsregnskapet ikke ble belastet for fulle pensjonspremieutbetalinger slik det skulle ha blitt. Slik kunne staten slippe å la kommunene få beholde så mye av innbyggernes skattebetaling som kommunene egentlig trengte. Staten fikk en større del av innbyggernes skatteinnbetalinger, og kommunene fikk i stedet en «eiendel» som ble kalt «premieavvik», som besto av forskjellen mellom utbetalte pensjonspremier og noen (for små) beregnede pensjonskostnader. Denne «eiendelen» er tom luft, og per utgjorde den for Bergen kommunes vedkommende 1,95 milliarder kroner. Rødt mener det er helt nødvendig å bygge opp en landsomfattende bevegelse bestående av alle landets kommuner og fylkeskommuner med krav om at staten «desarmerer» denne bomben, som regjering og storting selv har konstruert. Rødt krever at alle kommuner og fylkeskommuner får tilbakebetalt av staten forskjellen mellom faktiske pensjonsutgifter og den beregnede «pensjonskostnad» fra til dags dato. Også de kommunene som har foretatt avsetninger i sine balanser for å dekke forskjellen, må få den fullt ut dekket, selv om de ikke er direkte berørt av den raskt voksende «bomben» på milliarder kr. Rødt legger til grunn at en slik tilbakebetaling fra statens side vil kunne skje over en 2-års-periode.