BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

Transkript

1 BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

2 1. Om Rødts forhold til budsjettbehandlingen i bystyret i Bergen Budsjettprosessen i Bergen er lagt opp slik at det ikke er mulig å få noen realitetsbehandling av annet enn helhetlige budsjettpakker som omfatter hele kommunebudsjettet. Å fremme balanserte budsjettendringer av enkeltposter som et flertall i bystyret egentlig ville være for, er ikke mulig. Ingen enkeltpartiers eller enkeltpersoners forslag har da noen mulighet til å påvirke sluttresultatet, som i virkeligheten er avgjort gjennom byrådets forslag og tilleggsforslag til budsjett. Denne prosedyren samsvarer godt med hvordan byparlamentarismen i Bergen generelt virker: Det er et byråd på 5-7 mennesker som styrer byen, mens bystyret, som er det folkevalgte organet, er blitt et organ for rituelle debatter uten reell betydning for beslutningene i Bergen kommune. Rødt er som parti helt uenig i den fordelingen som skjer mellom staten, kommunene og fylkes-kommunene av den enorme offentlige rikdommen i Norge. Den innebærer at staten er ekstremt rik og er involvert i kolossale internasjonale finans- og eiendomsspekulasjoner, mens kommuner og fylkeskommuner er nedsunket i gjeld og gjennomgående må sende videre til staten så mye av innbyggernes skatte- og avgiftsbetalinger at det blir for lite igjen til å dekke de viktige kommunale og fylkes-kommunale oppgavene. Vi er også helt uenige i at styringen av det meste av landets menneskelige og materielle ressurser ligger i hendene på et forsvinnende lite mindretall av befolkningen, i kraft av at de eier eller disponerer store kapitaler. Deres beslutninger styres av hvordan de tror at de kan bli enda rikere, ikke av hva som er nødvendig for å oppnå en bærekraftig, framtidsrettet bruk av ressursene for å sikre senere generasjoners livsmuligheter på kloden. I noen år har Rødt i Bergen derfor fremmet behovsstyrte budsjetter som innebærer bruk av en rimelig del av landets rikdom til formål som de aller fleste mener er svært viktige. Vi forholder oss til den økonomiske virkeligheten i Norge, ikke til den kunstige rammen som noen partier på Stortinget trer nedover hodene på kommunene uten noen reell debatt i folket. Den er dessuten del av en prioritering og en ressursbruk som åpenbart ikke er bærekraftig. Vi finner det helt uinteressant og formålsløst å fremme budsjettforslag som vi selv er uenige i, og som ikke har noen mulighet til å påvirke bystyrets vedtak, samtidig som de skal være tilpasset økonomiske prioriteringer og rammer som er helt i strid med de store utfordringene som menneskeheten står overfor. Imidlertid har vi i år valgt å løfte særskilt fram to saker som hver på sin måte er svært viktige for folk i Bergen: Et opplegg for felles kommunalt og statlig løft for å få en rask og handlekraftig gjennomføring av den omfattende tiltakspakken som det såkalte Nygårdsparkprosjektet framla i januar 2012, og som et enstemmig bystyre sluttet seg til i mars Tiltakspakken var utformet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe, med sikte på å få avviklet Nord-Europas største åpne narkotikascene gjennom allsidig innsats som skulle få de rusavhengige ut av helvetet sitt. Et opplegg for å avvikle kommunenes «premieavvik», som ligger som en udetonert økonomisk bombe under Bergens og svært mange andre norske kommuners økonomi. Dette «avviket» er statens ansvar, og det bør dekkes i en engangsoperasjon. 2

3 Vi vil dessuten løfte fram særskilt situasjonen på indre Laksevåg. I mange år har indre Laksevåg blitt forsømt, og Laksevåg kommer stadig dårlig ut på levekårsundersøkelsene. Det var i så måte en tragedie at byrådspartiene solgte kommunehuset på Damsgård i 2007, la ned biblioteksfilialen i bydelen, og at de nylig har vedtatt å legge ned bassenget på Damsgård. Rødt vil gjenopprette et levende og ikke-kommersielt bydelssentrum i indre Laksevåg. Vi vil ekspropriere det gamle kommunehuset, som per dags dato står nesten ubrukt, og gjøre dette om til et bydelshus med bibliotek, fritidsklubb og museum over Laksevåg bydels stolte historie. Vi fremmer disse tre sakene som separate forslag uten direkte budsjettmessige konsekvenser for 2014-budsjettet slik det ellers behandles gjennom byrådets og de enkelte partienes helhetlige budsjettforslag. 2. Innledning til Rødts budsjettforslag Norske kommuner er underfinansiert Siden begynnelsen av 2000-tallet er kommunesektoren tilført mange nye oppgaver gjennom statlige reformer. Samtidig har dekningsgraden for mange kommunale tjenester økt. På tross av dette har ikke kommunesektorens andel av brutto nasjonalprodukt økt nevneverdig. I 2002 la kommunesektoren beslag på 13,0 prosent av fastlands-bnp. For 2013 etter gjennomføring av samhandlingsreformen er denne andelen estimert til 14,0 prosent. I 2002 var 19,2 prosent av alle sysselsatte i landet ansatt i kommunesektoren. I 2013 er det tilsvarende tallet estimert til 19,4 prosent. (Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2014) Premieavviket en bombe under kommuneøkonomien På grunn av sterkt stigende pensjonspremier ble det i 2001, med Erna Solberg som kommunalminister, bestemt at kommunene skulle fravike de grunnleggende prinsippene i kommuneregnskapet ved framtidig håndtering av pensjonsutgiftene. De har fra og med 2002 sluttet å belaste driftsregnskapet med de virkelige pensjonsutgiftene, og i stedet er driftsregnskapet blitt belastet med en beregnet pensjonskostnad som ikke steg så brått. Forskjellen blir kalt premieavvik. Nesten alle norske kommuner har fulgt denne nye forskriftsbestemmelsen, og dermed har balansekravet i driftsbudsjettene blitt oppfylt uten at de har skaffet seg full inntektsdekning for de årlig utbetalte pensjonspremiene. Mankoen er blitt dekket ved å trekke på likviditetsreserver og spesielt ved å bruke av midler som egentlig var lånt til investeringsformål. Denne underfinansieringen er nå i størrelsesorden 30 milliarder kroner for kommunesektoren i Norge. For Bergen kommune var den per på 2,1 milliarder kroner. Et inntektssystem med en mer forsvarlig fordeling mellom stat og kommuner Rødt mener norske kommuner er underfinansiert sett opp mot de oppgavene kommunene skal løse. Oppgavene er gitt av statlige myndigheter. Kommunesektoren har ansvaret for områder som burde ha topp prioritet fordi de er så viktige for samfunnet i dag, og enda viktigere for den framtidige utviklingen av landet vårt. Som eksempler kan nevnes barnehagene, grunnskolen, den videregående skolen (som er fylkeskommunenes ansvar), store deler av helsesektoren (sykehjemmenes og hjemmesykepleiens står nå for en større andel av de løpende helsetjenestene enn de somatiske sykehusene gjør), barnevern, rusomsorg, avgjørende viktige deler av den tekniske infrastrukturen som vann og avløp. Vi mener det er helt uansvarlig når regjering og storting sittende oppå en av verdens aller største pengesekker - presterer å vedta altfor knappe rammer for å ivareta disse oppgavene. 3

4 Rødt mener at det eneste ansvarlige er å selv øke inntektsrammen til Bergen kommune tilsvarende det gapet som finnes mellom pålagte oppgaver og de inntektene som Bergen kommune får beholde i det kommunale inntektssystemet. Så blir det en svært viktig oppgave å kjempe sammen med de andre kommunene for at regjeringen og Stortinget skal bli presset til å gjøre de nødvendige påplusningene i revidert statsbudsjett i mai-juni Av de 27 prosentene som skal betales i skatt på alminnelig inntekt i 2014, ligger det i regjeringens budsjettopplegg at 11,4 prosent skal gå til kommunene. Dette er en alt for lav andel, og Rødt krever at denne økes vesentlig. Vi foreslår i vår alternative saldering å øke den kommunale skattøren til 13,5 prosent. Det vil sikre Bergen kommune tilstrekkelige rammer til å møte de oppgavene kommunen er satt til å løse, og samtidig sikre kommunens gjeldsbetjeningsevne og gi rom for nødvendige investeringer i årene som kommer. Rødt foreslår å skrive ut eiendomsskatt for boliger og næringseiendommer i hele Bergen kommune. Eiendomsskattesystemet skal innrettes med sikte på et samlet eiendomsskatteproveny på 400 millioner kroner med et bunnfradrag på kroner. En ny etat for tekniske tjenester I en tid med økte klimautfordringer er det også helt på det rene at kravene til kommunens infrastruktur vil øke. Vann- og avløpssystemet må kunne håndtere ekstremvær som er kraftigere og kommer oftere enn før, bybane og veisystemet for biler, syklende og gående vil kreve mer for å kunne holdes i forsvarlig stand, vedlikeholdet av hele den kommunale infrastrukturen vil bli mer krevende. Det har vært en ulykke for Bergen og byens innbyggere at kommunens etat for tekniske tjenester ble oppløst og at det ble innført en oppsplitting mellom bestiller- og utførerfunksjonene. Senere er dette ført videre i utskilling til særskilte foretak og aksjeselskaper, og nedbygging og salg av viktig kompetanse og kapasitet. Dette har svekket Bergen kommunes evne til å håndtere uventede og krevende situasjoner. Det har ført til at kommunen har mistet den fleksibiliteten og de stordriftsfordelene som den tidligere organiseringen representerte, og det har ført til en økt byråkratisering og lavere effektivitet. Kommunen er også blitt mer avhengig av at private firmaer til enhver tid er i stand til å stille opp med ekstrakapasitet på sine områder. Det hadde selvsagt vært mye mer rasjonelt om kommunen kunne ha etablert denne ekstrakapasiteten som en felles ekstrakapasitet for alle de tekniske områdene i kommunen. Det er nok av uløste oppgaver innenfor bl.a. byggvedlikehold til at det til enhver tid ville ha vært lett å anvende slik kapasitet på en meget god måte også når det ikke er krise. Rødt vil reetablere kommunens etat for tekniske tjenester, og da i samsvar med de teknologiske og miljømessige muligheter og krav som en ny tid innebærer. De ansatte og deres organisasjoner må stå helt sentralt i utforming og gjennomføring av dette. Etableringen av en slik ny teknisk etat avspeiler seg i begrenset grad i dette budsjettforslaget, men det representerer en start på en prosess som vil måtte strekke seg over lengre tid. Bydelsreform Rødts utgangspunkt er at virkeligheten ikke skal tilpasses budsjettene, men at budsjettene skal tilpasses virkeligheten. Det betyr at kommunens budsjetter må bygges på konkrete undersøkelser av behovene i kommunen. Dagens parlamentariske toppstyrte system er ikke forenlig med et budsjettsystem bygget på behovsprioriteringer. Derfor vil Rødt innføre deltakende budsjettering, dvs. at de som berøres av budsjettene selv aktivt deltar i utformingen av dem og i de prioriteringene som ligger i budsjettene. Sentralt i en slik reform vil være at de budsjettdelene som berører beboerne i de ulike bydelene, blir utformet og i stor grad avgjort på bydelsnivå. 4

5 Det vil være en naturlig konsekvens av en satsing på deltakende budsjettering, at store deler av kommunens budsjett fordeles til bydelsstyrer, som ledd i en helt ny bydelsreform, der direktevalgte bydelsstyrer gis stor myndighet til å ta beslutninger som gjelder egen bydel. Disse bydelsstyrene vil også være viktige for å gi innspill til bystyret både om saker av betydning for bydelen og for bydelsovergripende saker. For å få bydelsstyrer som kan fungere mer oversiktlig og hensiktsmessig for innbyggerne, vil vi gjenopprette bydelsstyrene med valgkretser tilsvarende ungdomsskolekretsene i Bergen. I dette budsjettforslaget har vi i noen grad begynt å legge til rette for en slik bydelsreform, men først og fremst er det snakk om å gi klarsignal til å sette i gang prosessen. 3. Budsjettforslag fordelt på byrådsavdelinger Detaljene i Rødts disponering av de rammene som vi legger til grunn i henhold til forrige punkt, vil bli framlagt på bystyrets møte 18. desember. Vedlegg Tre forslag til vedtak under behandling av Budsjett 2014: Forslag 1 Initiativ for praktisk gjennomføring av statlig dekning av kommunenes premieavvik Bystyret viser til sitt enstemmige vedtak i sak Bergen kommunes Årsregnskap 2012 og Årsmelding 2012 (pkt. 4): «Bystyret i Bergen ber KS om å samordne et krav overfor regjering og Storting om at staten dekker premieavviket for kommunesektoren. Dette fordi premieavviket kom som en følge av forskriftsendring fastsatt av KRD, og nedbetalingen vil gjøre det svært vanskelig å gjennomføre Stortingets krav til velferdsstandard i kommunene, slik som Barnehagereformen, Samhandlingsreformen, økt lærertetthet i skolene, og kvalitet i pleie- og omsorg.» Den løsning som hittil er presentert fra KRDs side, er en kortere nedbetalingstid (kalt «amortisering») for premieavviket. Sett fra kommunenes side er ikke dette noen løsning med mindre staten gjennom økt rammetilskudd gir dekning for denne økte utgiftsbelastningen. Og hvis staten i alle fall skal dekke den merbelastningen som utgiftsføring av premieavvikene utgjør, er det ingen grunn til ikke å gjøre opp hele premieavviket straks. Håndteringen av premieavviket skaper til dels betydelige problemer for enkelte kommuner, og ad hocløsninger som bruk av midlertidig ubrukte investeringsmidler eller særskilte låneopptak er likeledes problematiske. Det er også store variasjoner mellom kommunene mht hvor stort problemet er sett i forhold til den enkelte kommunes inntektsrammer. Bystyret ber om at byrådet gjennom KS og gjennom direkte kontakt med KRD tar opp dette. En statlig dekning i en samlet operasjon vil også gjøre det lettere å få gjennomført det på en måte som er rimelig og rettferdig overfor de enkelte kommunene også de som ikke har balanseført noe premieavvik fordi de allerede har belastet driftsregnskapet sitt med det. Disse skal selvsagt ikke komme dårligere ut enn de kommunene som har balanseført premieavvik som omløpsmiddel, og de bør dermed også få tilsvarende dekning. 5

6 Forslag 2 Kraftig opptrapping av tempo og slagkraft i gjennomføring av tiltak mot åpne russcener Bystyret viser til Hordaland Politidistrikts omfattende utredning av med tittelen «Nygårdsparken, ingen muligheter for «kvikkfiks». Forslagene i denne utredningen lå til grunn for de tiltakene som ble tilrådd i rapporten «Status og tilråding, Nygårdsparkprosjektet» av fra en bredt sammensatt, tverretatlig samarbeidsgruppe. Rapporten fikk enstemmig oppslutning fra bystyret gjennom behandlingen av sak «Tiltak for å redusere åpne russcener» Erfaringene har vist at iverksettingen har skjedd for langsomt og med for liten slagkraft til at utfordringene mht rusavhengiges situasjon er blitt mindre. Tvert imot er de nå på et så høyt nivå at altfor mange mennesker går til grunne, og at det både i Nygårdsparken og andre arenaer er helt uakseptable forhold. Problemene er på et nivå som krever innsats langt utover det som Bergen kommune og andre instanser i Bergen har mulighet til å klare med nødvendig kraft og tempo uten et vesentlig mer omfattende statlig engasjement. At Bergen har Nord-Europas største åpne narkotikascene, og at tiltak i Oslo i en viss grad fører til at problemene «eksporteres» til Bergen, understreker at dette er en utfordring av nasjonal betydning. Bystyret ber derfor om at byrådet snarest tar kontakt med Staten v/helse- og omsorgsdepartementet for å få på plass den nødvendige finansieringen og de nødvendige tiltakene for å kunne iverksette fullt ut den allsidige satsingen som de nevnte rapportene foreskrev. Ut fra at saken har et betydelig hastemoment, skal det legges opp til at bystyret i Bergen i løpet av mars-april 2014 kan behandle en slik kraftig opptrapping av gjennomføringen av den tiltakspakken som rapportene framla. Forslag 3 Nytt bydelshus i indre Laksevåg Bystyret innser at viktige kommunale beslutninger har berørt beboerne i indre Laksevåg på en måte som de opplever som svært negativ. Som manifestasjon på at bystyret ønsker at det skal skje en reell områdesatsing i indre Laksevåg, vedtar bystyret å sette i gang en prosess for å kjøpe tilbake - evt. gjennom ekspropriasjon - det tidligere kommunehuset på Laksevåg, for å gjøre det til et bydelshus med viktige funksjoner for dette området, bl.a. bibliotek, fritidsklubb og museum over Laksevågs stolte historie. Bystyret forutsetter at plan for finansiering blir framlagt for bystyret som egen sak, etter at det er nærmere avklart hvordan en prosess for en slik etablering av bydelshus kan gjennomføres mest mulig hensiktsmessig. 6