BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2015-2018"

Transkript

1 BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

2 1. Om Rødts forhold til behandlingen av budsjettet for Kommunene ivaretar oppgaver som er av meget stor betydning både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Mye av det som vi kaller for «velferdsstaten» ivaretas i virkeligheten av kommunene og fylkeskommunene. Kontrasten mellom en kommunesektor som synker ned i gjeld og en stat som er en av verdens største finanskapitalister, er skjærende. Like skjærende er kontrasten når vi sammenlikner kommuneøkonomien med økonomien til de største private kapitalistene. Tidsskriftet «Kapital»s oversikt over Norges 400 rikeste viste pr. september at de hadde en netto formue på 943 milliarder kroner, mot 333 milliarder kroner ti år tidligere. De fleste av dem har en gjennomsnittlig skatteprosent som er latterlig lav, og vekslende regjeringer og stortingsflertall gir dem stadig nye smutthull. Etter Rødts syn er det ingen grunn til å akseptere disse skjevhetene. Verden preges stadig mer av de rikestes jakt på å få kapitalen sin til å vokse raskt. Resultatet er en rovdrift på mennesker, naturressurser og utslippsmuligheter som etter hvert truer hele menneskehetens eksistens. Norges kommuner avspises med rammer som gjør at mange kommunestyrer diskuterer hvordan de skal kunne kutte i oppgaver som ofte betyr svært mye for dem som er avhengige av kommunale tjenester. Det er i sannhet paradoksalt, ikke minst i en situasjon der en stadig tydeligere internasjonal økonomisk kriseutvikling gjør behovet desto større for offentlig satsing på å sikre folks leve- og livsstandard. I Bergen angripes nå de fattige, de som har det vanskeligst økonomisk. I byrådets budsjettforslag varsles en omlegging av bostøtten som tar sikte på å styrke Bergen kommunes budsjett på bekostning av noen av de fattigste i samfunnet. Det gjør de samme partiene som i rikspolitikken sikrer skattelettelser til de rikeste. De rikeste skal stimuleres, de fattigste skal tråkkes enda lenger ned. Budsjettprosessen i Bergen er lagt opp slik at det ikke er mulig å få noen realitetsbehandling av annet enn helhetlige budsjettpakker som omfatter hele kommunebudsjettet. Å fremme balanserte budsjettendringer av enkeltposter som et flertall i bystyret egentlig ville være for, er ikke mulig. Ingen enkeltpartiers eller enkeltpersoners forslag har da noen mulighet til å påvirke sluttresultatet, som i virkeligheten er avgjort gjennom byrådets forslag og tilleggsforslag til budsjett, eventuelt supplert med forhandlinger med enkelte partier om minimale justeringer i den totale pakken. Denne gang framforhandlet V, Krf og Byluftlisten endringer på et par promille av budsjettet. Det vi i opposisjonen inviteres til i dag, er å fremme budsjettforslag som ikke har noen som helst praktisk betydning, der vi skal vise hvordan vi vil bruke kunstig knappe rammer, fastsatt av folk som selv sitter oppå en av verdens aller største pengesekker, og så skal vi vise hvilke viktige oppgaver VI vil foreslå å forsømme eller å kutte i, for å vise at VI er de flinkeste til å innrette oss etter de kunstig knappe rammene. I Rødt synes da at det er viktigere å prøve å ta noen initiativ som er realistiske, og som faktisk kan få vesentlig positiv betydning for folk i byen vår, dersom bystyreflertallet vil slutte seg til. I likhet med alle de andre opposisjonspartienes budsjettforslag er også vært budsjettforslag fullstendig dødfødt. Derfor prøver vi heller å finne fram til noen, viktige, konstruktive forslag som alle i bystyret burde kunne stemme for. Vi bruker også budsjettforslaget vårt til å vise fram hvordan vi mener at landets faktiske økonomiske situasjon skulle tilsi at viktige kommunale oppgaver burde løses. Det er jo herfra, fra dem som bor rundt omkring i kommunene, at det meste av statens inntekter kommer, og vi synes at vi bergensere rimeligvis burde få beholde mer av pengene til å løse oppgaver som er

3 3 viktige for oss som bor her og som faktisk skaper disse inntektene. Vi legger til grunn at vi får beholde halvparten av 27-prosent-skatten, ikke bare 42 prosent slik statsbudsjettet legger opp til. Og vi bruker budsjettforslaget vårt til å peke på noen skjærende skjevheter i byrådets budsjettopplegg. En av dem vi reagerer hardest på, er da nettopp det som vi påpekte innledningsvis, at byrådet foreslår en omlegging av den kommunale bostøtten, som etter kommunens egne tall vil føre til at 1351 personer mister den, og der det for en del av dem gjør at de må søke sosialhjelp for å ha noen mulighet til å klare seg. FO har sendt et brev til alle gruppeledere, der de tar for seg et eksempel på en som i dag kan klare seg rimelig bra, men som etter endringen får ca kroner per måned mindre å klare seg med, og som ikke har mulighet til å få budsjettet sitt til å gå opp. Men vi har også noen konstruktive forslag for å bedre kommunenes økonomi og sette Bergen kommune bedre i stand til å løse sine oppgaver. Vi løfter fram tre forslag som vi mener at bystyret burde kunne være enige om å vedta. Vi fremmer disse tre sakene som separate forslag uten direkte budsjettmessige konsekvenser for 2015-budsjettet slik det ellers behandles gjennom byrådets og de enkelte partienes helhetlige budsjettforslag. Det dreier seg om: Særlig statlig innsats for å bidra til å løse boligproblemet for dem som kvalifiserer for kommunale boliger i Bergen, og da spesielt med tanke på å kunne trekke ruavhengige ut av en håpløs situasjon, og der nettopp en bolig er første bud for å kunne få til et vellykket opplegg med satsing på bolig, arbeid eller utdannelse eller annet konstruktivt innhold i livet, og behandling for å kunne bryte med sin rusavhengighet. Anmodning om å styrke kommunenes økonomiske rammer ved revidering av statsbudsjettet i mai-juni 2015 Å ta et initiativ overfor de andre kommunene og overfor sentrale myndigheter mht å få slutt på at kommuneansattes pensjonsordninger skal baseres på fondering, og at de i stedet skal kunne baseres på liknende finansieringsprinsipper som statsansattes pensjonsordninger. Det forutsettes at de kommuneansattes organisasjoner tas med i en slik prosess med sikte på å oppnå enighet om eventuelle initiativ. Bergen kommune har tvangsspart rundt 15 milliarder kroner, helt unødvendig, og beløpet vil bare vokse og vokse. For norske kommuner som helhet har tvangssparingen passert 300 milliarder kroner. 2. Innledning til Rødts budsjettforslag Norske kommuner er underfinansiert Siden begynnelsen av 2000-tallet er kommunesektoren tilført mange nye oppgaver gjennom statlige reformer. Samtidig har dekningsgraden for mange kommunale tjenester økt. På tross av dette har ikke kommunesektorens andel av brutto nasjonalprodukt økt nevneverdig. I 2002 utgjorde kommunesektorens konsum 13,0 prosent av fastlands-bnp. For 2014 etter gjennomføring av samhandlingsreformen er denne andelen estimert til 14,2 prosent.

4 I 2002 var 19,2 prosent av alle sysselsatte i landet ansatt i kommunesektoren. I 2014 er det tilsvarende tallet estimert til 19,3 prosent. (Kilde: Rapport fra Teknisk Beregningsutvalg, Nov. 2014) 4 Premieavviket en bombe under kommuneøkonomien På grunn av sterkt stigende pensjonspremier ble det i 2001, med Erna Solberg som kommunalminister, bestemt at kommunene skulle fravike de grunnleggende prinsippene i kommune-regnskapet ved framtidig håndtering av pensjonsutgiftene. De har fra og med 2002 sluttet å belaste driftsregnskapet med de virkelige pensjonsutgiftene, og i stedet er driftsregnskapet blitt belastet med en beregnet pensjonskostnad som ikke steg så brått. Forskjellen blir kalt premieavvik. Nesten alle norske kommuner har fulgt denne nye forskriftsbestemmelsen, og dermed har balansekravet i driftsbudsjettene blitt oppfylt uten at de har skaffet seg full inntektsdekning for de årlig utbetalte pensjonspremiene. Mankoen er blitt dekket ved å trekke på likviditetsreserver og spesielt ved å bruke av midler som egentlig var lånt til investeringsformål. Denne underfinansieringen er nå i størrelsesorden 30 milliarder kroner for kommunesektoren i Norge. For Bergen kommune var den per på 2,0 milliarder kroner. Et inntektssystem med en mer forsvarlig fordeling mellom stat og kommuner Rødt mener norske kommuner er underfinansiert sett opp mot de oppgavene kommunene skal løse. Oppgavene er gitt av statlige myndigheter. Kommunesektoren har ansvaret for områder som burde ha topp prioritet fordi de er så viktige for samfunnet i dag, og enda viktigere for den framtidige utviklingen av landet vårt. Som eksempler kan nevnes barnehagene, grunnskolen, den videregående skolen (som er fylkeskommunenes ansvar), store deler av helsesektoren (sykehjemmenes og hjemmesykepleiens står nå for en større andel av de løpende helsetjenestene enn de somatiske sykehusene gjør), barnevern, rusomsorg, avgjørende viktige deler av den tekniske infrastrukturen som vann og avløp. Vi mener det er helt uansvarlig når regjering og storting sittende oppå en av verdens aller største pengesekker - presterer å vedta altfor knappe rammer for å ivareta disse oppgavene. Rødt mener at det eneste ansvarlige er å selv øke inntektsrammen til Bergen kommune tilsvarende det gapet som finnes mellom pålagte oppgaver og de inntektene som Bergen kommune får beholde i det kommunale inntektssystemet. Så blir det en svært viktig oppgave å kjempe sammen med de andre kommunene for at regjeringen og Stortinget skal bli presset til å gjøre de nødvendige påplussingene i revidert statsbudsjett i mai-juni Av de 27 prosentene som skal betales i skatt på alminnelig inntekt i 2015, har Stortinget vedtatt at 11,35 prosent skal gå til kommunene. Dette er en alt for lav andel, og Rødt krever at denne økes vesentlig. Vi baserer vår saldering på at 13,5 prosent skal gå til kommunene, idet vi mener at den nødvendige endring i skattøren må gjøres når Stortinget skal behandle revidert statsbudsjett i mai-juni Store endringer i oljeprisen, store endringer i valutakursene og stor usikkerhet i den internasjonale økonomien tyder på at det kan bli vesentlige svikt i de forutsetningene som Stortinget har lagt til grunn for vedtak av statsbudsjett med tilhørende skattevedtak for Det er dermed svært sannsynlig at Stortinget vil måtte endre sitt skattevedtak for 2015 i alle fall, og det vil da være sterke grunner for hele kommunesektoren til å ta opp et krav om at kommunene skal ha en større andel av de 27 prosent skatt på alminnelig inntekt. Vi mener det er avgjørende at Bergen kommune sammen med de andre norske kommunene arbeider for å få gjennomslag for dette. Vi legger til grunn at det på denne måten skal væremulig å sikre Bergen kommune tilstrekkelige rammer til å møte de oppgavene kommunen er satt til å løse, og samtidig sikre

5 kommunens gjeldsbetjeningsevne og gi rom for nødvendige investeringer i årene som kommer. 5 Rødt mener at det framlagte forslaget til innføring av eiendomsskatt på boliger er usosialt, ved at det rammer helt vanlige boliger urimelig hardt. Byrådet har vaklet fra grøft til grøft i spørsmålet om eiendomsskatt, og det framlagte forslaget går mye lenger enn det Rødt tidligere har foreslått- Vi legger til grunn at det gjennom å øke bunnfradraget til 2 millioner kroner og øke skatteprosenten fra 0,25 til 0,55 prosent gis en mer sosial profil. Vi vil dessuten øke eiendomsskatten på næringseiendommer fra 0,5 til 0,7 prosent. En ny etat for tekniske tjenester I en tid med økte klimautfordringer er det også helt på det rene at kravene til kommunens infrastruktur vil øke. Vann- og avløpssystemet må kunne håndtere ekstremvær som er kraftigere og kommer oftere enn før, bybane og veisystemet for biler, syklende og gående vil kreve mer for å kunne holdes i forsvarlig stand, vedlikeholdet av hele den kommunale infrastrukturen vil bli mer krevende. Dette har Rødt påpekt i lengre tid, og det vi har opplevd her i landet det siste året bekrefter at dette er en riktig vurdering. Det har vært en ulykke for Bergen og byens innbyggere at kommunens etat for tekniske tjenester ble oppløst og at det ble innført en oppsplitting mellom bestiller- og utførerfunksjonene. Senere er dette ført videre i utskilling til særskilte foretak og aksjeselskaper, og nedbygging og salg av viktig kompetanse og kapasitet. Salget av Bergen Bydrift AS er det hittil siste elementet i denne prosessen. Dette har svekket Bergen kommunes evne til å håndtere uventede og krevende situasjoner. Det har ført til at kommunen har mistet den fleksibiliteten og de stordriftsfordelene som den tidligere organiseringen representerte, og det har ført til en økt byråkratisering og lavere effektivitet. Kommunen er også blitt mer avhengig av at private firmaer til enhver tid er i stand til å stille opp med ekstrakapasitet på sine områder. Det hadde selvsagt vært mye mer rasjonelt om kommunen kunne ha etablert denne ekstrakapasiteten som en felles ekstrakapasitet for alle de tekniske områdene i kommunen. Det er nok av uløste oppgaver innenfor bl.a. byggvedlikehold til at det til enhver tid ville ha vært lett å anvende slik kapasitet på en meget god måte også når det ikke er krise. Rødt vil reetablere kommunens etat for tekniske tjenester, og da i samsvar med de teknologiske og miljømessige muligheter og krav som en ny tid innebærer. De ansatte og deres organisasjoner må stå helt sentralt i utforming og gjennomføring av dette. Etableringen av en slik ny teknisk etat avspeiler seg i begrenset grad i dette budsjettforslaget, men det representerer en start på en prosess som vil måtte strekke seg over lengre tid. Bydelsreform Rødts utgangspunkt er at virkeligheten ikke skal tilpasses budsjettene, men at budsjettene skal tilpasses virkeligheten. Det betyr at kommunens budsjetter må bygges på konkrete undersøkelser av behovene i kommunen. Dagens parlamentariske toppstyrte system er ikke forenlig med et budsjettsystem bygget på behovsprioriteringer. Derfor vil Rødt innføre deltakende budsjettering, dvs. at de som berøres av budsjettene selv aktivt deltar i utformingen av dem og i de prioriteringene som ligger i budsjettene. Sentralt i en slik reform vil være at de budsjettdelene som berører beboerne i de ulike bydelene, blir utformet og i stor grad avgjort på bydelsnivå. Det vil være en naturlig konsekvens av en satsing på deltakende budsjettering, at store deler av kommunens budsjett fordeles til bydelsstyrer, som ledd i en helt ny bydelsreform, der direktevalgte bydelsstyrer gis stor myndighet til å ta beslutninger som gjelder egen bydel.

6 6 Disse bydelsstyrene vil også være viktige for å gi innspill til bystyret både om saker av betydning for bydelen og for bydelsovergripende saker. For å få bydelsstyrer som kan fungere mer oversiktlig og hensiktsmessig for innbyggerne, vil vi gjenopprette bydelsstyrene med valgkretser tilsvarende ungdomsskolekretsene i Bergen. I dette budsjettforslaget har vi i noen grad begynt å legge til rette for en slik bydelsreform, men først og fremst er det snakk om å gi klarsignal til å sette i gang prosessen. 3. Budsjettforslag fordelt på byrådsavdelinger 3.1 Byrådsavdeling Helse og omsorg Barnevern Barnevern i alt kr Styrking av bydelenes barneverntjenester kr Opprettelse av mindre, kommunale institusjoner kr Satsing tverretatlig/tverrfaglig samarbeid kr Familieveiledning kr I dag er det slik at det statlige BUFetat har ansvaret for landets offentlige barnevernsinstitusjoner. Disse har ikke mange nok plasser. Rødt ønsker derfor å bygge flere mindre barnevernsinstitusjoner i kommunal regi, slik at barn og ungdom med ulike behov i større grad får tilpasset barnevernsomsorg. Useriøse, private selskap på profittjakt, må bort fra markedet. Rødt sier nei til barn på anbud. Rødt ser det som nødvendig å få til bedre tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i sosial-, helse-, skole- og politietat i saker som er relatert til barnevernet. Dette vil kreve både kursing og kompetansefremmende samlinger hvor de ulike etatene møtes. Det er meget god samfunnsøkonomi å satse på dette. Barnevernet har i løpet av de siste årene hatt en kraftig økning i antall meldte saker. Hjelpetrengende barnevernsbarn står i kø, og for omkring en tredel av sakene sprenges tremånedersfristen for gjennomføring av undersøkelser. Det er for mange tilfeller av at det tar altfor lang tid før barna får den hjelpen de trenger. Det handler om at det ikke er ansatt mange nok saksbehandlere i bydelenes barneverns-tjenester. Ikke nok med at de ofte jobber med tunge saker, men de er i tillegg underbemannet. Rødt ønsker å styrke det kommunale barnevernet, og ansette flere saksbehandlere. Det må også avsettes mer midler til etterutdanning av barnevernsarbeidere. Behovet for innsats er større enn det barnevernet i Bergen klarer å håndtere på tilfredsstillende måte. Hvert år rapporteres det om at barnevernet på grunn av veksten i antall saker «ikke er i stand til å innfri alle lovpålagte tidsfrister og oppgaver knyttet til arbeid med undersøkelser, tiltaksplasser, samt oppfølging og tilsyn med barn i fosterhjem». Dette er svært alvorlig, og vi må minne om at det er på denne sektoren at det med jevne mellomrom kommer hjerteskjærende rapporter om mennesker som er blitt grovt forsømt noen år tilbake i tid. Dagens budsjettpress er lite betryggende når det gjelder å sikre at vi ikke om noen år får like hjerteskjærende eksempler på barn som er blitt forsømt og har fått sitt liv ødelagt fordi barnevernet ikke har vært i stand til å ivareta sine oppgaver på en god måte.

7 7 Sentrene som gir familieveiledning, trenger også å styrkes. Også der må familier som trenger bistand, vente i månedsvis for å få hjelp. Det er for de det gjelder en håpløs situasjon, og ikke er det gunstig for samfunnet heller. Rødt foreslår derfor å ansette flere familieveiledere. Merknader fremmet under Rødts budsjettforslag for Barnevern: Barnevernet tilføres nødvendige ressurser for at man i alle saker skal kunne overholde lovpålagte tidsfrister Pleie og omsorg Pleie og omsorg i alt kr Eldresentre kr Trygghetsalarmer, ekstrabevilgning kr Styrket bemanning ved institusjoner og hj.tjenester. Kompetanseutvikling kr Sekstimersdag iverksettes i deler av hjemmetjenesten kr Reduksjon egenandeler/egenbetaling materiell mv i hjemmetjenestene kr Transport for funksjonshemmede Kommunal innsats kr Drift av institusjonskjøkken kr Styrket bemanning PU-bofellesskap kr Fjerne byrådets kutt i vedtaksomfang for utviklingshemmede kr Styrking av øvrig tilbud til utviklingshemmede kr Økt innsats til aktivisering beboere sykehjem og hjemmeboende kr Støttekontakter kr Eldreråd i bydelene kr Bergen trenger flere sykehjemsplasser, styrket bemanning av eksisterende sykehjemsplasser (inkl. styrket legetjeneste), og en styrking ikke svekkelse av aktiviseringstilbudet for sykehjemsbeboere. De beløpene vi har avsatt, er nettobeløp der det er tatt hensyn til besparelse ved redusert vikarbruk. Det er en alvorlig feilprioritering at byrådet gjør en betydelig innsats for å bygge ned hjemmesykepleien, når det er et raskt voksende behov for å bygge den opp, bl.a. med tanke på en kommende betydelig økning i antall gamle. Også overfor hjemmeboende er det behov for aktiviseringstiltak, for å gi dem et bedre liv og for å gjøre dem i stand til å klare seg lengre uten å måtte ha institusjonsplass. Det må gjøres mer attraktivt å arbeide med oppgaver rettet mot eldre og særlig omsorgstrengende. Dette er et område som egner seg godt for innføring av 6-timersdag. Det bør gjeninnføres innenfor hjemmehjelpstjenesten og innføres trinnvis innenfor andre deler av dette tjenesteområdet. Egenbetaling innenfor hjemmetjenestene må vekk, enten det dreier seg om egenandeler eller det gjelder pålegg om å kjøpe og betale nødvendig materiell som f.eks. sårplaster selv. Rødt har også lagt inn midler for å styrke eldresentrene og opprette slike sentre i alle bydeler. Vi vil ha eldreråd i alle bydeler for at de eldre selv kan spille en mer aktiv rolle. Kommunen er skyldig i løftebrudd i et helt utrolig omfang overfor mennesker med funksjonsnedsettelse og deres pårørende. Foreslått kutt i vedtaksomfang for utviklingshemmede kan ikke aksepteres, tvert imot må denne sektoren styrkes. Boliger må etableres i et tempo som kan fjerne den skammelige køen.

8 Merknader fremmet under Rødts budsjettforslag for Pleie og omsorg: 8 Sykehjemmene styrkes med aktivitørstillinger slik at alle sykehjem har et fullt ut tilfredsstillende aktiviseringstilbud til sine beboere Hjemmetjenesten styrkes med aktivitørstillinger slik at alle sykehjem har et fullt ut tilfredsstillende aktiviseringstilbud til sine beboere Det startes et prøveprosjekt med 6-timersdag på et av kommunens sykehjem. Bystyret skal i løpet av 2015 få en særskilt sak om bemanningen på sykehjemmene i Bergen, med sikte på å få en fullt ut tilfredsstillende bemanningssituasjon både hva angår kapasitet og kompetanse. Bruk av private vikartjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren skal avvikles snarest mulig. Bruk av private tilbydere innen hjemmesykepleie avvikles så snart det blir juridisk mulig. Bruk av private tilbydere innenfor hjemmehjelpstjenesten skal avvikles snarest mulig I løpet av våren 2015 framlegges særskilt sak om hvordan tempoet skal kunne økes kraftig når det gjelder PU-boliger. Kommunen vil opprettholde dagens tilbud med ferieleir for utviklingshemmede ungdomsskoleelever. Det innføres ikke noen egenandel. Helsetjeneste Helsetjeneste i alt kr Skolehelsetjenesten kr Helsestasjon for ungdom kr Helsestasjoner generelt kr Prosjekt LHBT og smittsomme sykdommer kr Amalie Skrams Hus, Fontenehuset, Aurora kr Helsesenter for papirløse kr Rødt mener at kommunen må øke antall årsverk i skolehelsetjenesten i samsvar med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Vi holder fast ved tidligere beregninger på 13,5 helsesøsterårsverk, 2,7 legeårsverk og 6,7 årsverk innen ergofysioterapitjensten. I tillegg mener Rødt at kommunen bør ansette flere psykologstillinger som en del av skolehelsetjenesten. Dersom man budsjetterer med 5,6 årsverk vil det være nok til at alle ungdomsskolene i Bergen kan tilby psykologtjeneste én gang i uken. De særskilte helsestasjonene rettet mot ungdom må styrkes, som et svært viktig tiltak innenfor forebyggende helsearbeid.

9 9 Merknader fremmet under Rødts budsjettforslag for Helsetjenester: Kommunen bør øke antall årsverk i skolehelsetjenesten i samsvar med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Behovet er tidligere beregnet til 13,5 helsesøsterårsverk, 2,7 legeårsverk og 6,7 årsverk innen ergofysioterapitjenesten. Kommunen bør satse på psykisk helse i grunnskolen, og derfor styrke skolehelsetjenesten med flere psykologstillinger. En styrking med 5,6 årsverk antas å være nok til at alle ungdomsskolene i Bergen kan tilby psykologtjeneste én gang i uken. Det tas sikte på at Helsesenteret for papirløse overtas av Bergen kommune i løpet av Kommunens lange erfaring med forebyggende, behandlende og rehabiliterende helsearbeid vil da komme Helsesenterets virksomhet til gode. Helsesenteret sparer samfunnet for betydelige beløp bl.a. ved at sykdom oppdages før den når en alvorlig og akutt fase. Det er viktig at Helsesenterets arbeid sikres ressursmessig og styrkes ytterligere. 3.2 Byrådsavdeling Barnehage og skole Rødt mener at en annen verden er nødvendig og mulig: En verden der bruk av ressurser og utslippsmuligheter er bærekraftig på hundre og tusen års sikt. Enhver som har mot til å se virkeligheten i øynene, forstår at vi allerede er på overtid med å få gjennomført omfattende endringer i hvordan vi innretter samfunnet vårt og levesettet vårt. En slik omfattende endring kan bare lykkes med et mye mer aktivt folkestyre enn noe samfunn hittil har sett et samfunn der folk aktivt bryr seg og utfolder seg i produksjon, kultur, mellommenneskelig omsorg, ledelse av samfunnet på ulike nivåer kort sagt i alle sider av samfunnet. Dette er en enorm utfordring, og for at samfunnet skal kunne lykkes med den, må barna våre få de aller beste mulighetene for en allsidig og skapende utvikling, både i teori og praksis. Hvordan skal vi i Bergen klare å legge samfunnet om fra den dominerende innretningen mot fossilbaserte sektorer som olje og gass, og i stedet rette inn kompetanse og kapasitet mot framtidsrettet, bærekraftig næringsvirksomhet? Den oppgaven vil barna våre være en avgjørende kraft for å løse. Drift av barnehager og skoler er i virkeligheten den aller viktigste og mest framtidsrettede investeringen som kan tenkes, og den er ekstremt lønnsom. Rødt i Bergen vil at dette skal avspeiles i budsjettet til Bergen kommune og krever at Staten bidrar med det økonomiske fundamentet som er nødvendig for å klare det. I Rødts budsjettforslag vises dette i sterk økning i antall pedagogiske stillinger, satsing på at alle barnehagene og skolene skal ha førsteklasses lokaler, og at de ansatte skal kunne bruke kreftene sine på barna ikke på ørkesløs rapportering og byråkrati. Barnehage Barnehage i alt kr Reduksjon i barnehagebetaling på vei mot gratis barnehage Kr Økt grunnressurs kr PPT Førskole kr Spesialtiltak for førskolebarn kr

10 10 To-språklig assistanse kr Driftskonsekvenser flere barnehageplasser kr Overtakelse av private barnehager kr Kommunal vikarbank. kr Kutt i administrasjon, rapportering og byråkrati kr Økt vedlikeholdsbudsjett (drift) kr Gratis mat i barnehagene Kr Rødt mener at barnehageplass er en grunnleggende rettighet som burde vært gratis for alle, på samme måten som grunnskolen er det. Derfor reagerer Rødt på at byrådet i sitt budsjettforslag både øker månedsprisen for barnehageplass og øker prisen på matavgift i barnehagen. Det andre grunnleggende prinsippet som bør være styrende i barnehagepolitikken er at kommunen skal kunne gi full barnehagedekning, og da, i likhet til grunnskolen, operere med et nærbarnehageprinsipp. Drift Barnehagene får i dag for lite i driftsstøtte. Dette fører til at flere stillinger blir holdt igjen for å dekke penger til utstyr o.l. Dette er dårlig barnehagestyring, som fører til et dårlig arbeidsmiljø med høyt sykefravær, som til sist også vil gå ut over barnas hverdag. Derfor forutsetter Rødt i vårt budsjett at vi bruker mer penger på drift, slik at man kan oppfylle en forsvarlig norm for antall ansatte per barn med maksimalt tre små barn og seks store barn per voksen. Rødt legger opp til en kommunal vikarbank i vårt alternative budsjett, siden vi mener dette er en mer forutsigbar måte å sikre nok voksne i barnehagen fra dag til dag. Vi er dessuten mot at private vikarbyråer skal tjene penger på andres sykefravær. Rødt mener at unødvendig mye av tiden til de ansatte går med til kartlegging og rapportering, eksempelvis gjennom verktøy TRAS. Dette mener vi har lite for seg. Det belaster i realiteten driftsbudsjettet og går ut over de primære oppgavene til de ansatte. Investering En vesentlig forutsetting for en gratis nærbarnehage er kommunal styring av barnehagesektoren. I dag er nesten 70 % av barnehagene i Bergen private. Kommunen står derfor overfor en stor utfordring, dersom barnehage skal være et velferdstilbud og ikke butikk. Derfor er vi avhengig av en kommunalisering av barnehagene, og av at kommunen er barnehageutbyggeren, ikke private aktører. En konsekvens av å drive barnehager som et velferdstilbud må være at hensyn til såkalt effektivitet ikke skal være styrende. Det er hensynet til barna og de ansatte som skal være avgjørende for fremtidige investeringer. Derfor er Rødt mot monsterbarnehager, slik byrådet legger opp til, med noen investeringer som forutsetter barnehager som skal ta imot opp til 150 barn. I tillegg fastholder byrådet reduksjonen i areal per barn, fra direktoratets anbefaling om 5, 3 kvm til 5, 0 kvm. Slik pynter de på kommunens dekningsgrad. Samtidig passer det med den «effektive» måten å drive barnehager på. Rødt er for en barnehageutbygging med flere små, heller enn få store, barnehager, og med større areal per barn. Byrådet har de siste årene praktisert en uærlig barnehageutbygging, der det har blitt vanlig å bygge ut ved å gjøre de midlertidige brakkebarnehagene til permanente barnehager. Dette

11 11 innebærer en uryddig behandlingsprosess. I tillegg er det en kortsiktig og dårlig løsning for barn og ansatte, som ikke får et skikkelig bygg å være i. Rødt forutsetter derfor i vårt budsjett at investeringer i barnehager ikke skal gjøres gjennom å opprette flere midlertidige brakkebarnehager, men snarere bygge nye nærbarnehager av forsvarlig størrelse. Vi viser til investeringsbudsjettet vårt. Merknader fremmet under Rødts budsjettforslag for Barnehager: Arealnormen for barnehager heves til 5,3 kvm per barn. Barnehager med høy andel minoritetsbarn må få tilført ekstra ressurser slik at de på en god måte kan møte de språklige og kulturelle utfordringer dette medfører. Den økonomiske tildelingsmodellen må endres slik at barnehager med glede kan ta imot minoritetsbarn. Trollskogen barnehage må bestå. Behovet for spesialpedagogisk hjelp og ekstra ressurs i barnehagene er mye større enn det fagsentrene har anledning til å tilby. De økonomiske rammene må utvides slik at alle barn som har krav på tilrettelegging, får det. Skole Skole i alt kr Økt grunnressurs, inkl. kommunal vikarbank kr Økt ressurs PPT grunnskole kr PPT for voksne og ungdom kr Særskilt voksenopplæring kr Oppgavene under Nygård skole kr Administrasjonsutgifter overføres til tjenesteområde 16 kr Økt vedlikehold (drift) kr Gratis SFO kr Styrking av vaktmesterfunksjonen ved skolene kr Gratis varmt måltid innføres fra og med høsten 2015 Kr Rødt ønsker en skole for læring og utvikling for barn og ungdom. Da må skolen være en plass der lærere blir respektert som yrkesgruppe, i den forstand at de får tid og økonomiske midler til å utføre den viktige jobben de gjør hver eneste dag. Rødt ønsker at skolen skal være gratis og bidra til like muligheter for alle. Derfor legger vi opp til gratis skolemat for elevene i bergensskolen. Vi budsjetterer dessuten med at SFO skal være en gratis ordning. SFO er ikke det samme som skolehverdagen, men det er likevel et velferdsgode som alle bør ha mulighet til å benytte seg av, uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok. Rødt vil arbeide for å gjennomføre forsøk med leksefri skole. Vi har lagt opp til den nødvendige budsjettdekning i vårt budsjettforslag. Oppgavene under Nygård skole er i en prosess med desentralisering. Rødt har vært og er imot dette, idet vi mener at miljøet og kompetansen ved Nygård skole har vært svært verdifull.

12 Uansett den framtidige organiseringen er dette oppgaver som trenger økt satsing. Vi legger inn ekstra midler til det. Drift Rødt ønsker å øke lærertettheten per barn i grunnskolen, slik at det ikke er klasser eller grupper på mer enn 20 elever per lærer. Det er dessuten et dels udekket behov for spesialundervisning i bergensskolen. Rødt mener at det må ansettes flere spesialpedagoger for å imøtekomme dette behovet fremfor sandpåstrøingstiltak som «Tidlig innsats». 12 På samme måte som for barnehagesektoren ønsker Rødt en kommunal vikarbank for skolen. Det har skjedd en positiv utvikling hva angår vaktmestertjenesten på skolene. Rødt mener at det fortsatt trengs en styrking av vaktmestertjenesten, og vi legger inn budsjettmidler til dette. Investering I løpet av 2014 har den ene sjokkerende tilstandsrapporten etter den andre kommet på bordet. Det er meget store utfordringer knyttet til skolebyggene. Det er snakk om et stort vedlikeholdsetterslep som dels kreve økte vedlikeholdsbudsjetter, dels dreier det seg om store rehabiliteringsoppgaver, og dels dreier det seg om at nye bygg er nødvendig. Rødt mener at dette er kommunens oppgaver. Når vi mener at skolen er en offentlig oppgave, så gjelder det ikke bare skoledriften, men også byggene. Kommunens forsømmelser i tidligere år betyr ikke at kommunen ikke kan ivareta dette ansvaret, men det krever en politisk vilje til å gjøre det. Rødt er mot alle OPS-prosjekter. Vi mener at skolebyggene både skal bygges og drives kommunalt, og at det må prioriteres og avsettes nok midler til dette i budsjettet. Merknader fremmet under Rødts budsjettforslag for Skole: Lærertettheten må opp igjen slik at skolehverdagen for den enkelte lærer og elev blir bedre. Det må være nok lærere, og den enkelte lærer må ha tid og rammer som gjør at undervisningen og det sosialpedagogiske arbeidet kan gjennomføres på best mulig måte. Som første skritt må ressurser til undervisningsstillinger faktisk bli brukt til det. Da må skolenes driftsbudsjett gi full dekning av de tiltak og oppgaver som skolene skal utføre, slik at det blir slutt på behovet for å ta midler fra undervisningsstillinger til andre tiltak og oppgaver. Lønnshåndtering i Agresso er blitt flyttet fra kommunen sentralt til den enkelte skole. Denne tids- og ressurskrevende oppgaven går på bekostning av tilgjengelige undervisningsressurser. Dette må medføre at skolen får tilført ekstra ressurser som er store nok til å utføre denne administrative oppgaven. Den økonomiske tildelingsmodellen må ta høyde for at skolene i løpet av året kan få utvidet sine økonomiske rammer slik at hver enkelt skole alltid har ressurser og muligheter til å kunne ta i mot og følge opp elever med særskilte behov. Den økonomiske tildelingsmodellen må endres slik at skolene alltid er rustet til denne viktige oppgaven. Den nye ledelsesmodellen i skolen har medført en økning i antall årsverk brukt til ledelse, kanskje så mye som 50 årsverk. Det må gis ekstra budsjettmessig dekning slik administrative tiltak ikke går på bekostning av undervisningsressursene. Tid anvendt til administrative oppgaver skal rapporteres i KOSTRA som Administrasjon, ikke som Barnehage, Grunnskole, Pleie og omsorg osv.

13 13 Ordningen med gratis skolefrukt videreføres. Alle elever på barnetrinnet skal ha minimum 20 timers svømmeundervisning. V13 må bestå. V 13 er et inkluderende og godt møtested for ungdom. Det forbyggende arbeidet som de gjør i henhold til rus og kriminalitet er uerstattelig og Bergen kommune må fortsette å støtte V Byrådsavdeling Kultur, næring, idrett og kirke Kultur Kultur i alt kr Kulturtilskudd kr Generell justering pris og lønnsvekst kr Sekkepost til fordeling i bydelsstyrene (inkl. midler til ungdomsklubber) kr Sekkepost til fordeling i KKIN kr Bergen offentlige bibliotek kr Formidlingstiltak kr , Gjenåpning av bydelsfilialer kr Rammeøkning BoB kr Økning av mediebudsjettet kr Museer kr Generell justering pris og lønnsvekst kr Bergen kulturskole kr Redusert foreldrebetaling og økt tilbud kr Rødt foreslår en generell pris- og lønnskompensasjon i tilskuddene som utbetales fra Bergen kommune. Videre foreslås det en styrkning i budsjettet til Bergen offentlige bibliotek (inkl. opprettelse av filial på Laksevåg), samt reduserte egenandelssatser og rom for økning av tilbudet for Bergen kulturskole. Vi legger inn to sekkeposter til fordeling i bystyrekomitéen og i bydelsstyrene. Vi forutsetter at viktige formål som Bergenfest, Hordaland Kunstsenter, KNIPSU, Stiftelsen 3,14, Det Akademiske Kvarter, «Fargespill» blir tilgodesett innenfor disse postene. Næring Næring kr 0 Business Region Bergen nedlegges kr Kutter tilskudd HOG Energi kr Tilskudd omfordeles til nytt Kontor for næring kr Rødt foreslår å nedlegge BRB AS og kutter direkte og indirekte tilskudd dit. I stedet opprettes et nytt kontor for næring i Bergen kommune (som også ivaretar enkelte av BRBs oppgaver). Idrett Idrett i alt kr Økt tilskudd div. poster i Idrettsrådets budsjettkommentar kr

14 14 Drift svømmeanlegg, skolebassenger mm kr Økt ramme til drift, tilsyn og vedlikehold idrettsanlegg mm kr Rødt viser til innspill fra Idrettsrådet i Bergen. Vi merker oss bl.a. følgende formulering: «Den største utfordringen når det gjelder å få flere i aktivitet er mangel på tjenlige, fleksible anlegg som tar hensyn til ulike behov hos brukerne. Med flere slike anlegg vil det bli vesentlig enklere for den organiserte idretten å legge til rette for allsidige tilbud for flere. Uten et utvidet og godt anleggstilbud vil det være svært vanskelig.» Som det påpekes i Idrettsrådet henvendelse, inneholder postene i investeringsbudsjettet 9 millioner for vedlikehold av anlegg, 11 millioner for rehabilitering av bassenget på Stemmemyren, og 6 millioner for vedlikehold av eksisterende kunstgressbaner. Idrettsrådet skriver: «Dette er utgifter relatert til vedlikehold av eksisterende anlegg som ikke kan regnes som nyinvesteringer. Det faktiske beløpet for investeringer i nye anlegg for 2015 er følgelig av byrådet foreslått redusert til 50 millioner.» Rådet kommer med en sterk anmodning om at investeringsbudsjettet justeres opp til minimum 100 millioner kr for faktiske nyinvesteringer. Rødt har i tråd med dette økt investeringsbudsjettet med 50 millioner kr til dette formålet. Det pekes også på behov for påplussing når det gjelder tilskudd til private anlegg, tilskudd til samarbeidsprosjekt om drift av en rekke idrettshaller og anlegg, bevilgning til kjøp av mer tid i isanlegg, samt økt støtte til drift av Idrettsrådet. Vi avsetter en uspesifisert påplussing på 15 millioner kroner, samt styrking av anleggsdrift med 15 mill. kr. Vi forutsetter at midlertidig kunstgressløsning på Slettebakken kan dekkes innenfor en slik ramme. Rødt er svært bekymret over at ADO Arena er blitt til på en måte som ser ut til å ramme tilbudet av offentlige svømme- og badeanlegg som er økonomisk og geografisk lett tilgjengelig for folk med dårlig økonomi. Det opereres med kolossale prisøkninger i forhold til hva folk var vant til fra Sentralbadet. En rekke skolebassenger er blitt stengt de senere årene. Svømmeferdigheten blir stadig dårligere og ligger for mange langt under det som må anses for å være et nødvendig nivå. Rødt plusser på 30 millioner kroner for å bøte på dette. Vi legger det inn på drift, men i realiteten vil nok en del kunne føres over investeringsregnskapet. Overføringer til trossamfunn Overføringer til trossamfunn kr Akutte vedlikeholdstiltak kirker kr Rammenedtrekk generell drift DNK kr Rødt foreslår et generelt nedtrekk på 23,5 millioner kroner i driftsbudsjettet til Bergen kirkelige fellesråd, bl.a. sett i sammenheng med utskilling av kirkegårder mv. til en gravferdsetat. Flere av Bergens kirker forfaller, og det er nødvendig med akuttvedlikehold. 3.4 Sosial, bolig og områdesatsing Sosiale tjenester Sosiale tjenester i alt kr Gjeninnføre 80-prosent-regelen kr Stryke usosial omlegging av bostøtteordningen kr Sosialhjelpssatsene opp på SIFO-nivå, netto virkning kr Særskilte tiltak for fattige barnefamilier kr Aktivitetstilbud for barn og unge i utsatte bydeler kr

15 15 DUE kr Fortsatt drift V13 kr Ekstra til gjennomføring av ruspolitisk handlingsplan, inkl. MO-senter med brukerrom i Bergen sentrum kr Styrke Utekontakten kr Krisesenteret/Tiltak for å bekjempe vold mot kvinner kr Styrke innsatsen på ulike felter av psykisk helse kr Rødt vil reversere byrådets angrep mot byens fattige, og vil heve sosialhjelpssatsene opp til SIFO-nivå og gjeninnføre 80-prosentregelen. Den varslede omleggingen av bostøtteordningen ligger an til å bli et kraftig angrep på en rekke økonomisk vanskeligstilte mennesker, og den må avvises. Og selvsagt må det bli slutt på at de fattige er de eneste som blir fratatt kontantstøtten. Det må ikke forekomme at behov avskjæres under henvisning til at det kan dekkes av barnetrygden. Rødt vil også prioritere en kraftig styrking av det forebyggende sosiale arbeidet overfor unge mennesker. Det gjelder både styrking av aktivitetstilbud generelt, men også målrettede tiltak som DUE (Der Ungdom Er) som kan vise til gode resultat. Med sine koordinatorer som gir et helhetlig, individuelt tilpasset tilbud og tett oppfølging i ungdommenes eget nærmiljø, klarer de å følge opp ungdommer på en helt uerstattelig måte. Prislappen for en ungdom med et livsløp som sosial klient frem til fylte 45 år, er på mer enn 20 millioner kroner. I tillegg kommer menneskelige og materielle skader, tapt arbeidsinnsats og skattebetaling. DUE har mange ungdommer på venteliste som trenger den ekspertisen som DUE tilbyr. Det kan løses ved å ansette flere DUE-koordinatorer. Den ruspolitiske handlings- og strategiplanen krever en helt annen satsing enn det som ligger i byrådets budsjett. Staten må også komme inn med betydelige øremerkede tilskudd her. Rødt er innstilt på også å ta de budsjettmessige konsekvensene av den vedtatte planen, og legger opprettelse av et MO-senter med brukerrom i det sentrale Bergen inn i våre tall. Det er også nødvendig å styrke Utekontakten, som gjør en særdeles viktig innsats. Vi viser ellers til et separat forslag om rask gjennomføring av den tiltaksplanen som bystyret behandlet 26. mars 2012 etter forslag fra en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Det vises også til særskilt fremmet forslag om henvendelse til sentrale myndigheter om nødvendig satsing på boliger. Det er stort behov for å øke innsatsen kraftig for mennesker med psykiske helseutfordringer. Behandlingstilbudet og oppfølgingstjenesten for mennesker med psykiske helseutfordringer preges av dårlig samhandling mellom statlige og kommunale etater. Overgangen fra å være under behandling i statlige institusjoner til en oppfølging i kommunal regi er ofte komplisert og tar tid. Slik bør det ikke være. Alle må sikres trygg og meningsfylt hverdag både under behandling og gjennom rehabilitering. Bruken av tvang innen psykisk helsevern må reduseres. Om folk ikke får den hjelpen de trenger når de trenger den, så øker det faren for at mennesker blir sykere før de får hjelp. Det øker risikoen for at tvang blir brukt. Bruken av tvang kan i noen tilfeller være nødvendig, men det offentlige må etterstrebe at dette kun skjer i de aller mest kritiske tilfellene, som en aller siste utvei. For å forebygge tvang må en bruke tid og en må ha medikamentfrie tilbud som sikrer en stabil tilværelse med mening og struktur. Tidlig innsats for unge mennesker med lettere psykiske lidelser må prioriteres i form av medikamentfri behandling, boteam og tilrettelagte botilbud med oppfølging. Politikken på dette feltet må utformes i lag med brukerne av tjenestene og fagpersonalet som jobber med brukerne. Det må utformes en brukerstyrt poltikk som setter mennesket i sentrum og hvor den

16 16 enkeltes behov for tiltak er styrende for de tiltak som igangsettes. Den personlige verdigheten til hver enkelt må ivaretas. Vold mot kvinner er i følge FN og WHO verdens største helseproblem. Undersøkelser viser at kjønnsbasert vold øker i omfang i Norge. Rødt vil derfor øke bevilgningene til Krise-senteret i Bergen. Vi vil også peke på det svært mangelfulle tilbudet til mennesker som kommer hit som flyktninger og asylsøkere, og som ofte har grusomme opplevelser bak seg. Senter for torturoverlevende, fysioterapitjeneste for flyktninger og psykososialt team for flyktninger er eksempler på områder som trenger vesentlig styrket innsats. Vi legger inn 20 mill. kr. til dette. Bolig Bolig i alt kr Støtte Leieboerforeningen kr Innsats særlig rettet mot bostedsløse kr Styrking av mottaksapparat flyktninger kr Særskilt tilskudd til å ta inn vedlikeholdsetterslep utleieboliger kr Særlig innsats for tilrettelegging for studentboliger mm kr Vedlikeholdsetterslepet på kommunale utleieboliger må fjernes, og Rødt vil ha dette vekk i løpet av 3 år. Vi forutsetter at belastning for kapitalavkastning i stedet brukes til vedlikehold. Det er viktig med økt innsats for å få slutt på den utstrakte bruken av hospits for bostedsløse, og vi legger inn 20 millioner kroner til økt innsats på dette feltet. Dette må gjøres på en måte som ikke innebærer en samtidig forverring av boforholdene for dem som ellers bor i de kommunale utleieboligene. Kommunen må styrke sin innsats vesentlig når det gjelder tilrettelegging for studentboliger, både fordi det i seg selv er et viktig formål, og fordi det vil bety en viktig avlastning for utleiemarkedet generelt. Leieboerforeningen må støttes slik at den kan ivareta leieboeres interesser i stadig hardere marked. Særskilt forslag fra Rødt under punktet Boliger: Særlig statlig innsats for å bidra til å løse boligproblemet for dem som kvalifiserer for kommunale boliger i Bergen. Bystyret viser til Hordaland Politidistrikts omfattende utredning av med tittelen «Nygårdsparken, ingen muligheter for «kvikkfiks». Forslagene i denne utredningen lå til grunn for de tiltakene som ble tilrådd i rapporten «Status og tilråding, Nygårdsparkprosjektet» av fra en bredt sammensatt, tverretatlig samarbeidsgruppe. Rapporten fikk enstemmig oppslutning fra bystyret gjennom behandlingen av sak «Tiltak for å redusere åpne russcener» Erfaringene har vist at iverksettingen har støtt på store problemer fordi et helt sentralt element i denne satsingen har sviktet: Sikringen av at man skulle kunne framskaffe stabile og trygge boliger som et grunnleggende element i et framtidig velordnet liv. De som tas inn i ordninger med sikte på å kunne løse sine rusproblemer og få en akseptabel sosial situasjon, må i dag i

17 17 stor utstrekning henvises til å vente på bolig i lengre tid. Dette skader mulighetene til suksess i vesentlig grad. Bergen kommune er ikke i stand til å løse boligutfordringene fullt ut i det tempoet som er sterkt ønskelig. Bystyret i Bergen mener at dette er en utfordring av nasjonal betydning. Det vil være viktig å få en statlig satsing som kan gjøre det mulig å løse denne utfordringen i det nødvendige tempo. Bystyret ber derfor byrådet om å ta kontakt med statlige myndigheter for å fremme forslag om en slik særskilt, målrettet satsing, med sikte på at det skal kunne tas opp ved revideringen av statsbudsjettet i mai-juni Områdesatsing Områdesatsing i alt kr Fra områdeødeleggelse til områdesatsing, særlig fokus Laksevåg kr Byrådsavdeling Byutvikling, klima og miljø Samferdsel Samferdsel i alt kr Målestasjoner for luftkvalitet kr Økning i innsats vedlikehold, bl.a. økt standard vinterveghold kr Styrking av driftsmidler til gang- og sykkelveier kr Sekkebevilgning til miljøtiltak i samferdselssektoren kr Det foreligger en rekke viktige forslag for å iverksette tiltak som kan redusere luftforurensingen i Bergen, og tiltak som kan redusere andre miljø- og helseskader som skriver seg fra samferdsel. Rødt foreslår en pott til fordeling på slike tiltak, etter nærmere debatt i bystyret. Vi vil også ha flere målestasjoner for luftkvalitet, slik at overvåkningen på dette området kan bli mer pålitelig. Med Bergens elendige forhold for syklister er det nødvendig med en omfattende satsing, bl.a. for å hindre at Sykkel-VM blir en pinlig affære. Vi plusser på både i driftsbudsjett og i investeringsbudsjett, bl.a. for å komme litt nærmere et sammenhengende sykkelvegnett. Rødt foreslår videre å øke standarden på vintervegholdet på de kommunale veiene og styrke innsatsen på vegvedlikehold. 3.6 Brannvern Brannvesen i alt kr Rammeøkning for økt beredskap og sikkerhet kr Rødt foreslår å styrke beredskapen mot branner og ulykker med til sammen 6,25 millioner kroner.

18 Administrasjon og fellesposter Administrasjon Administrasjon i alt kr Administrasjonsutgifter BBS overføres til tjenesteområde Administrasjon kr Byparlamentarismen avskaffes, byrådets politiske rådgivere sies opp kr Bestiller-utfører-modellen avskaffes. Kostbar anbudsutsetting stoppes kr Reduksjon i bruk av konsulenter, internfakturering OPS og annet unødvendig byråkrati kr Styrket kontrollinnsats hos Kemneren, nettoeffekt kr Opprette bydelsstyrer svarende til skolekretsene for ungdomsskolene i Bergen kr Oppstartskostnader Etat for tekniske tjenester kr Rødt foreslår å omfordele 40 millioner kroner fra Byrådsavdeling for barnehage og skole til Administrasjon, der denne utgiften hører hjemme. Rødt foreslår videre å avskaffe byparlamentarismen, si opp byrådets politiske rådgivere, slutte med den destruktive og effektivitetsødeleggende bestiller-utfører-modellen som organisasjons-modell i Bergen kommune. Den innebærer masse merarbeid, tap av kompetanse, sterkt redusert effektivitet på grunn av kunstig friksjon i kommunens organisasjon mm. Likeledes er det mye å spare på å kutte ut kostbar bruk av private utførere bl.a. i pleie- og omsorgstjenestene. Med brutto utgifter på mer enn 17 milliarder kroner har Bergen kommune åpenbart muligheter til å spare utgifter og få en effektivitetsgevinst på flere hundre millioner kroner, men vi legger forsiktigvis inn bare 150 millioner i 2014, fordi det vil ta tid å få tatt ut hele effekten. Videre foreslås Rødt at det avsettes 13 millioner kroner til opprettelse av bydelsstyrer med sikte på valg og innføring høsten Styrket kontrollinnsats hos Kemneren i Bergen vil være en satsing som med stor sikkerhet vil gi betydelig netto inntekt, og vi har grovt anslått denne nettoen til å ligge omkring 20 mill. kroner. Det må antas at det reelle tallet er vesentlig større. Som redegjort for innledningsvis i dette budsjettdokumentet, foreslår vi at Bergen kommune i 2015 tar de første skrittene for å opprette en etat for tekniske tjenester. 3.8 Bystyrets organer Bystyrets organer i alt kr 0 Kutt i godtgjørelse, partistøtte og honorarer kr Økning av kontrollutvalgets budsjett -- økt revisjonsinnsats kr Styrking av folkevalgte organers rolle og kontakt med byens befolkning kr Rødt foreslår å kutte 5 millioner kroner i møtegodtgjørelse, partistøtte og honorarer til folkevalgte, samt å styrke kontrollutvalgets budsjett med 2,5 millioner kroner. Ingen økning i representasjon. Møtefrekvens i folkevalgte organer må opprettholdes, og deres betydning vesentlig styrkes.

19 19 Saldering driftsbudsjett Sentral saldering kr 0 Økning kommunenes andel av 27%-skatten fra 42% til 50% kr ,5 0/00 eiendomsskatt, bunnfradrag 2 mill, rammer 42% av boligene kr /00 eiendomsskatt på næringseiendommer Kr Økning i driftsrammer kr Overføring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett kr Dette driftsbudsjettet er stort sett holdt på et høyt aggregeringsnivå, dvs. at det er lite detaljposter og en del store sekkeposter. Fra flere av opposisjonspartiene i bystyret er det framsatt en rekke gode detaljforslag som Rødt støtter. I den grad vi stemmer for dem, har de dekning i disse sekkepostene. Investeringsbudsjett Nye, mindre kommunale barnehager, overtatte private barnehager, effekt økt arealnorm kr Investeringer skole kr Investeringer barnevern (mindre, kommunale institusjoner, jf. driftsbudsjett) kr Omsorg Pluss-boliger for yngre fysisk funksjonshemmede kr PU-boliger kr Boliger som del av ruspolitisk handlingsplan Kr Kommunale utleieboliger (Inkl. psykiatriboliger og flyktningeboliger) kr Satsing på enøk. Jordvarme kommunale bygg. (Nettobeløp, etter effekt av sparte utgifter) kr Investeringer i miljøvennlig transportsystem (Sykkelveinett, fremme kollektivtransport mm) kr Landstrøm, øvrige miljøinvesteringer for å redusere luftforurensingen mm kr Trygge skoleveier kr Investeringer idrett i samsvar med Idrettsrådets anbefaling (inkl. bl.a. del av Myrdal idrettspark) kr Kulturhus/bydelshus igangsettes i flere bydeler kr Økte investeringer kultur for øvrig kr Offentlig toalett Bergen sentrum kr kr Dekket ved overføring fra driftsbudsjett kr Statlig program for å overta over 2 år det akkumulerte premieavviket 2002-d.d. kr Faktisk gjeldsreduksjon 2015 kr Rødts budsjettopplegg for 2015 er sterkt preget av at kommunen på en rekke områder har opparbeidet et stort etterslep. Budsjettene for vil ikke bli preget på samme måte av å skulle ta igjen etterslep utover det som ligger i byrådets forslag til økonomiplan. Budsjettene for vil for øvrig følge det mønsteret som er trukket opp her. Rødt arbeider på landsbasis for at kommunenes finansielle rammer skal bli sterkt endret i løpet av 2015, ved at en bred mobilisering fra norske kommuner og fylkeskommuner lykkes med å presse fram en statlig dekning av den «premieavviksbomben» på mer enn 30 milliarder kroner som staten selv har ansvar for å ha frambrakt. Det var under Erna Solberg som kommunalminister at det i 2002 ble innført nye regler i strid med grunnleggende prinsipper for kommunebudsjetter og -regnskaper som oppmuntret kommunene til å opparbeide en slik «premieavviksbombe». Den har nå nådd et omfang som kommunene ikke har mulighet til å dekke selv, og det eneste rimelige er at staten dekker den. For Bergen kommune utgjorde den per ca. 2 milliarder kroner. Vi legger til grunn at

20 kommunene lykkes i dette arbeidet, og at den finansielle situasjonen dermed bringes i samsvar med det som driftsregnskapene fra og med 2002 og til dags dato har gitt inntrykk av. 20 Det vil være godt rom for å fullføre de prosjektene som vi har lagt inn i investeringsbudsjettet for 2015 og som forutsetter uttellinger de påfølgende årene. Rødt har imidlertid ikke tallmessig grunnlag for å kunne sette opp meningsfulle investeringsbudsjetter på en reell basis for Vedlegg Tre forslag fra Rødt til Bystyrets behandling av Budsjett for 2015 Initiativ for å få slutt på kommunenes kolossale tvangssparing i form av pensjonsmidler. Kommuneansattes pensjoner utover folketrygden er basert på fondering, på linje med private bedrifters pensjonsordninger. Statsansattes pensjonsordninger er ikke det. Det er da heller ikke nødvendig, da staten som arbeidsgiver er forpliktet til å dekke sine juridiske pensjonsforpliktelser uansett, og staten kan ikke gå konkurs. Også kommunene er forpliktet til å dekke sine juridiske pensjonsforpliktelser uansett, og kommunene kan heller ikke gå konkurs. Det finnes ingen usikkerhet mht. at kommuneansatte skal få sine pensjoner, helt uavhengig av om de innbetalte fondsmidler er store nok eller ikke. Det finnes i det hele tatt ikke noen fornuftig grunn til å kreve et annet finansieringsopplegg for kommunepensjonene enn for statspensjonene. Kommunene er i en helt annen situasjon enn vanlige bedrifter, som kan gå konkurs, og der det selvsagt er nødvendig å sikre de ansattes pensjonsrettigheter finansielt. Kommunene er nå pålagt en tvangssparing i form at kolossale fondsopplegg gjennom pensjonsforsikringsselskaper eller egne pensjonskasser som Bergen Kommunale Pensjonskasse. Ifølge Bykassens regnskap hadde Bergen kommune pr innestående pensjonsmidler på 14,6 milliarder kroner. Beløpet vokser hvert eneste år. Ti år tidligere, pr , var det tilsvarende beløpet på 5,6 milliarder kroner. På ti år har altså Bergen kommune tvangsspart 9 milliarder kroner. Denne tvangssparingen forventes å ville øke og øke videre framover. For kommunesektoren som helhet snakker vi om innestående pensjonsmidler i størrelsesorden 300 milliarder kroner. Denne tvangssparingen er delvis skjedd med midler som kommunene ikke har dekket inn over driften, i form av de såkalte premieavvikene. Dette beløpet er for Bykassen i Bergen på 2,0 milliarder kroner pr For kommunesektoren som helhet forventes beløpet å være i størrelsesorden 30 milliarder kroner. Dette skaper i seg selv store likviditetsproblemer for mange kommuner. De kolossale pensjonsmidlene er i dagens finansmarkeder utsatt for til dels betydelig risiko, og avkastningen er relativt lav. Det at det er visse finansinntekter knyttet til pengene, er dermed et moment av begrenset betydning, særlig sett i forhold til de store uløste, til dels presserende oppgavene som mange kommuner står overfor. Dette er jo tilfellet for Bergen

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2014-2017 1 1. Om Rødts forhold til budsjettbehandlingen i bystyret i Bergen Budsjettprosessen i Bergen er lagt opp slik at det ikke er mulig å få

Detaljer

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2013-2016 1 Om Rødts forhold til budsjettbehandlingen i bystyret i Bergen Den folkevalgte styringen av Bergen kommune skjer etter den såkalte «parlamentarismen».

Detaljer

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2013-2016 2 Om Rødts forhold til budsjettbehandlingen i bystyret i Bergen Den folkevalgte styringen av Bergen kommune skjer etter den såkalte «parlamentarismen».

Detaljer

sjon-endelig-2017.pdf [Lesedato ]

sjon-endelig-2017.pdf [Lesedato ] Født fattig Et budsjett for å bekjempe forskjells-norge De siste ti årene mellom 2006 og 2016 har den økonomiske ulikheten i Norge økt med 14 prosent, ifølge Det tekniske beregningsutvalget (TBU). 1 Forskjeller

Detaljer

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan BY FOR FOLK Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2014-2017 1. Om Rødts forhold til budsjettbehandlingen i bystyret i Bergen 2 Budsjettprosessen i Bergen er lagt opp slik at det ikke er mulig å få

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene /16 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2017 /økonomiplan 2017-2020 i bystyrets organer: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE ESARK-1212-201612918-16 Hva saken gjelder: I denne saken

Detaljer

Hovedtall Innbyggertallet i Bergen passerer i løpet av 2015, og øker med ca personer per år til ved utgangen av

Hovedtall Innbyggertallet i Bergen passerer i løpet av 2015, og øker med ca personer per år til ved utgangen av Hovedtall Innbyggertallet i Bergen passerer 278.000 i løpet av 2015, og øker med ca. 3.000 personer per år til 287.000 ved utgangen av økonomiplanperioden 18,2 mrd. i samlet brutto driftsbudsjett i 2015

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Forslag til vedtak: Forretningsutvalget slutter seg til forslag til fordeling av tjenesteområder mellom komiteene slik det går fram av vedlegg 1.

Forslag til vedtak: Forretningsutvalget slutter seg til forslag til fordeling av tjenesteområder mellom komiteene slik det går fram av vedlegg 1. /13 Bergen kommunens årsbudsjett for 2014/ Økonomiplan for 2014-2017: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE ESARK-1212-201327435-3 Hva saken gjelder: Byrådets forslag til årsbudsjett for 2014

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2017/126 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2017/126 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.11.2018 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2017/126 Atle Hillestad, tlf. 45 43 25 94 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Miljø- og byutviklingskomitéen 05.12.2018

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0

Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 22.08.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 10.09.2014

Detaljer

MOT forskjells-bergen FOR en solidarisk og inkluderende kommune

MOT forskjells-bergen FOR en solidarisk og inkluderende kommune MOT forskjells-bergen FOR en solidarisk og inkluderende kommune Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2016-2019 1 1. Innledning «Det finnes ingen oss og dem. Det finnes bare vi.» Slik innleder og avslutter

Detaljer

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/15

Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen. Protokoll 6/15 Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsadministrasjonen Protokoll 6/15 Møte: Rådet for funksjonshemmede Møtested: Bydelsadministrasjonen, BU-salen, Ekebergveien 243 Møtetid: Mandag 07. desember 2015 kl. 17.00

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak

Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsdirektørens forslag til budsjett 2015 Nye vedtak etter tilleggsinnstilling 2 og bystyrets budsjettvedtak 18.12.2014 Bydelsdirektørens forslag til budsjett etter tilleggsinnstilling

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2015-2018 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 12.11.2014 Sak: 65/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1712 Tittel: BUDSJETT 2015 HANDLINGS OG ØKONOMIPLAN 20152018 Behandling Representanten Peder

Detaljer

Byrådets forslag til Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan : fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Byrådets forslag til Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan : fordeling av tjenesteområder mellom komiteene /14 Byrådets forslag til Bergen kommunes budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE ESARK-1212-201417117-15 Hva saken gjelder: Byrådets forslag til årsbudsjett

Detaljer

10 forslag for å bekjempe forskjells-bergen Å øke grunnbemanningen i helsetjenesten Å kommunalisere barnehagene...

10 forslag for å bekjempe forskjells-bergen Å øke grunnbemanningen i helsetjenesten Å kommunalisere barnehagene... Innholdsregister 10 forslag for å bekjempe forskjells-bergen...... 1 1. Å avvikle byrådsmodellen 2. Å øke grunnbemanningen i helsetjenesten... 2 3. Å kommunalisere barnehagene...... 2 4. Å innføre gratis

Detaljer

Komiteenes ansvarsområder

Komiteenes ansvarsområder Saksnr: 201525566-110 Saksbehandler: FRWE Delarkiv: ESARK-0200 Vedlegg 2: Punkt 1.4 i gjeldende «Reglement for bystyrekomiteene» Komiteenes ansvarsområder I perioden 2015-2019 har bystyret fire komiteer:

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN HELSE- OG OMSORGSETATEN

SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN HELSE- OG OMSORGSETATEN SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019 - HELSE- OG OMSORGSETATEN Eldrerådet behandlet saken den 19.01.2016, saksnr. 3/16 Behandling: Innstillingen enstemmig tatt til etterretning. SAKSPROTOKOLL

Detaljer

MOT forskjells-bergen FOR en solidarisk og inkluderende kommune

MOT forskjells-bergen FOR en solidarisk og inkluderende kommune MOT forskjells-bergen FOR en solidarisk og inkluderende kommune Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2016-2019 2 1. Innledning «Det finnes ingen oss og dem. Det finnes bare vi.» Slik innleder og avslutter

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201400175 Arkivkode: 121 Saksbeh: Håkon Kleven Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 15.12.2014 BYDELSDIREKTØRENS FORSLAG TIL BUDSJETT

Detaljer

Komite for barnehage, skole og idrett. Bystyrekomiteene behandler saker innenfor følgende områder:

Komite for barnehage, skole og idrett. Bystyrekomiteene behandler saker innenfor følgende områder: Saksnr: 201525566-109 Saksbehandler: FRWE Delarkiv: ESARK-0200 Vedlegg 1: Forslag til oppdatert og justert punkt 1.4 i «Reglement for bystyrekomiteene» 1.4. Komiteenes ansvarsområder I perioden 2015-2019

Detaljer

Orientering om Omstillingsprosjektet

Orientering om Omstillingsprosjektet Orientering om Omstillingsprosjektet 2017-2020 Formannskapet 25. januar 2017 Omstillingsprosjektet Overordnet - Hvor vil vi? Sette organisasjonen i stand til å nå målene i kommuneplanen. Innen 2027 er

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi,

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.03.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 23 47 40 06 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 26.03.2014

Detaljer

Årsbudsjett for Økonomiplan for , fordeling av tjenesteområder mellom komiteene

Årsbudsjett for Økonomiplan for , fordeling av tjenesteområder mellom komiteene Dato: 20. september 2010 /10 Forretningsutvalget Årsbudsjett for 2011 - Økonomiplan for 2011-2014, fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE BYST-000-201011724-5 Hva saken gjelder: Byrådets forslag

Detaljer

MOT forskjeller og fattigdom FOR sosialisme og solidaritet. Rødts forslag til budsjett og økonomiplan

MOT forskjeller og fattigdom FOR sosialisme og solidaritet. Rødts forslag til budsjett og økonomiplan MOT forskjeller og fattigdom FOR sosialisme og solidaritet Rødts forslag til budsjett og økonomiplan 2017-2020 1 1. Innledning Mangfold og forskjellighet er nødvendig og bra i ethvert fellesskap, også

Detaljer

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse Arkivsak-dok. 17/04815-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 19.09.2017 Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyre 2015 2019 12.10.2017

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Samarbeidsprosjekt med politisk ledelse «Tjenestebasert budsjettering:» - Bedre budsjettering, styring og kommunikasjon.

Samarbeidsprosjekt med politisk ledelse «Tjenestebasert budsjettering:» - Bedre budsjettering, styring og kommunikasjon. Samarbeidsprosjekt med politisk ledelse «Tjenestebasert budsjettering:» - Bedre budsjettering, styring og kommunikasjon Dagens budsjettering A. Rammer og tidligere vedtatte tiltak Ansvar 2017 2018 2019

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BUDSJETTET FOR 2009: EFFEKTIVISERINGSKRAV PÅ 65,8 MILL KR Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. BUDSJETTET FOR 2009: EFFEKTIVISERINGSKRAV PÅ 65,8 MILL KR Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg BUDSJETTET FOR 2009: EFFEKTIVISERINGSKRAV PÅ 65,8 MILL KR Arkivsaksnr.: 08/36511 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Tjenesteområdene får ikke kompensasjon for prisvekst i 2009. Dette medfører

Detaljer

BU SAK 123/13 BYDELSDIREKTØRENS BUDSJETTFORSLAG 2014

BU SAK 123/13 BYDELSDIREKTØRENS BUDSJETTFORSLAG 2014 Grünerløkka BU SAK 123/13 BYDELSDIREKTØRENS BUDSJETTFORSLAG 2014 Generelt forslag: R0 For små budsjettrammer til bydelene Byrådets forslag til budsjett gir bydelene og bydel Grünerløkka alt for små rammer

Detaljer

Byrådssak /18 Saksframstilling

Byrådssak /18 Saksframstilling BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: /00627-6 1. Tertialrapport Hva saken gjelder: Tertialrapport 1/ gir en beskrivelse av kommunens økonomiske status basert på driftsog investeringsregnskapet

Detaljer

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE

REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Saksfremlegg Saksnr.: 09/365-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: REGJERINGENS TILTAKSPAKKE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Vi ser ikke kra takene

Vi ser ikke kra takene Vi ser ikke kra takene Statsbudsjettet er som forventet. Altfor lite kra visepresident Heidi Tessand. fullt, mener TEKST Nina Strand PUBLISERT 6. november 2017 I SOMMER LANSERTE regjeringen Mestre hele

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 20.11.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/189 Atle Hillestad, tlf. 45 43 25 94 121.0 Saksgang Utvalg Møtedato Medbestemmelsesutvalget 09.12.2014

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse:

Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: Byrådets forslag til Budsjett 2010/Økonomiplan 2010-2013 Ungdommens bystyre behandlet saken i møtet 151009 sak 49-09 og avga følgende uttalelse: Helse Bevilgningene til helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

3 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

3 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN GRAN KOMMUNE 13.12.2014 Versjon 3 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2017 2020 Høringsuttalelser; Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Gran frivilligsentral Fagforbundet Gran (innkommet i tide, men til feil e-postadresse)

Detaljer

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/86

Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/86 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sigurd Gjerdevik Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/86 Sign: Dato: Utvalg: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 19.01.2016 Eldrerådet 19.01.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 FRIHET RETTFERDIGHET FELLESSKAP VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 DETTE HAR VI OPPNÅDD I PERIODEN 2011-2015: Fortsatt full barnehagedekning Oppvekstsenter på Hægeland Flere korttidsplasser

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Til BU-sak 123/13

Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Til BU-sak 123/13 Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Til BU-sak 123/13 Arkivsak: Arkivkode: Saksbeh: Saksgang Byutviklingskomiteen Oppvekst-, miljø- og kulturkomiteen Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel

Detaljer

Budsjett 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag 10. nov 14

Budsjett 2015 Økonomiplan Rådmannens forslag 10. nov 14 Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018 Rådmannens forslag 10. nov 14 De store linjer 1. Fortsatt satsing på tidlig innsats 2. Omstilling og driftstilpasninger 3. Skolebruksplan og Omsorgsplan Forslag til

Detaljer

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.

En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet

Detaljer

Protokoll 7/07. Mona Verdich (H) - leder Frode Woldsund (Krf) Ulf Stigen (Frp) Steinar Andersen (A) Tom Lium (H) Gidske Spiten (V) Tilstede:

Protokoll 7/07. Mona Verdich (H) - leder Frode Woldsund (Krf) Ulf Stigen (Frp) Steinar Andersen (A) Tom Lium (H) Gidske Spiten (V) Tilstede: Protokoll 7/07 Møte: Helse- og sosialkomiteen Møtested: Møtesalen 2.etasje - bydelsadministrasjonen, Ekebergveien 243 Møtetid: mandag 10. desember 2007 kl. 19.00 Sekretariat: Tilstede: Mona Verdich (H)

Detaljer

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015

BUDSJETTKONFERANSE OKTOBER 2015 BUDSJETTKONFERANSE 2016 15. OKTOBER 2015 1 ROBEK 2 ROBEK Innmeldt i ROBEK på grunnlag av underskudd på 1,75 mill. kr i 2012 I 2012 ble det satt av 2,09 mill. kr til ubundet fond Dekket inn i 2013-regnskapet

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan Årsbudsjett 2019

Rådmannens forslag til. Økonomiplan Årsbudsjett 2019 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Presentasjon for kommunestyret 06. november 2018 v/ rådmann Ole Petter Skjævestad og økonomisjef Ole Tom Kroken Rådmannens mål for budsjettprosessen

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Sektorgruppe 1 Oppvekst og Kultur

Sektorgruppe 1 Oppvekst og Kultur Sektorgruppe 1 Oppvekst og Kultur Representanter i gruppen: Anne Berit Rækken (Utdanningsforbundet), Mona Mikalsen (barnehage), Jon Rosseland, Henning Antonsen (skole), Camilla Jarlsby (kultur), Anne Grethe

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

Konsekvenser av foreslått budsjettramme for Bystyrets organer 2011

Konsekvenser av foreslått budsjettramme for Bystyrets organer 2011 Dato: 5. oktober 2010 /10 Konsekvenser av foreslått budsjettramme for Bystyrets organer 2011 RKR BYST-1210-200804170-31 Hva saken gjelder: Forretningsutvalget behandlet sak om budsjett for bystyrets organer

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget / Partsammensatt utvalg Side 1 av 6 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 14/768 SAMLET SAKSFREMSTILLING - BUDSJETT 2015 Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet 20.11.2014 66/14 Formannskapet 04.12.2014 / Kommunestyret / Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00

MØTEINNKALLING. Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong. 12.09.2006 kl. kl. 14.00 ÅS KOMMUNE Ås Eldreråd Sak 13/06 MØTEINNKALLING Ås Eldreråd har møte i Ås rådhus, store salong 12.09.2006 kl. kl. 14.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra

Detaljer

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG

SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG SEKTORPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Visjon: Gode tjenester og fornøyde brukere felles ansvar Hovedmål: Sektorens hovedmål er å gi innbyggerne gode tjenester og legge til rette for at menneskers egne

Detaljer

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000

Skatt på inntekter og formue 0 0 0. Skatt på inntekter og formue -31 195 332-32 454 000-32 988 000. Skatt -31 195 332-32 454 000-32 988 000 100 Skatt 800 Skatt på inntekter og formue Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000 Skatt på inntekter og formue 0 0 0 Skatt på inntekter og formue 31 195 332 32 454 000 32 988 000

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Oslo kommune Bydel Grorud Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201200039 Arkivkode: 121 Saksbeh: Odd Arne Fagerheim Saksgang Møtedato Ungdomsrådet Grorud 11.12.2012 51/2012 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Budsjett 2010 Økonomiplan

Budsjett 2010 Økonomiplan -2013 1 Byrådsavdeling for barnehage og skole -2013 Visjon: Byrådet ønsker å skape Norges beste by for barn og unge. Hverdagen skal preges av engasjement i skolen, omsorg i barnehagen, kompetanse i læreren

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Bydelsutvalget

Bydelsutvalget Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Saksframlegg Arkivsak: 201200503 Arkivkode: 121 Saksbeh: Ole Kristian Brastad Saksgang Møtedato Bydelsutvalget 27.11.2012 ØKONOMISK STATUS FOR OKTOBER 2012 Sammendrag

Detaljer

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune

Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk

Detaljer

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester Seniorrådgiver Lars Wikdahl Fylkesmannens møte med NAV-ledere og rådmenn 4.mars 2016 Sentrale mål for helse- og omsorgspolitikken

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen

1 Velferdsbeskrivelse Rælingen 1 Velferdsbeskrivelse Rælingen 1.1 Presentasjon av kommunen Rælingen kommune tilhører AV- gruppe 7 som består av SSBs kostragruppe 7. Hva er det som kjennetegner Rælingen og kommunegruppen? Kjennetegn

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Formannskapssalen Dato: 06.12.2010 Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Rolv Sverre Fostervold Leder Øyvind Wæraas Nestleder Dagfinn Ripnes

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Administrasjon / økonomi / utvikling

Administrasjon / økonomi / utvikling Administrasjon / økonomi / utvikling Rådmannens internkontroll i Bodø kommune Internkontroll og beredskap i forhold til IKT-systemer i Bodø kommune Planlegging, styring og organisering av investeringsprosjekter

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune 1 Velferdsbeskrivelse kommune 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 10 som består av SSBs kostragrupper 14 og 15. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune

Detaljer

Valgprogram for Rødt i Sør-Fron

Valgprogram for Rødt i Sør-Fron Valgprogram for Rødt i Sør-Fron 2019-2023 Innledning Kamp mot forskjells-norge er Rødts viktigste sak i dette valget. Forskjellen mellom de rikeste og folk flest har aldri vært større, og vi må gå så langt

Detaljer

Hvilken velferd leverer kommunene?

Hvilken velferd leverer kommunene? Hvilken velferd leverer kommunene? 1 Hvilken velferd leverer kommunene? Innbyggerne i norske kommuner mottar et bredt og mangfoldig tjenestetilbud. Kommunene sørger for en grunnpakke av tjenester til innbyggerne.

Detaljer