SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Veslemøy Grindvik OMRÅDEREGULERING FOR BOSSEKOP - DRØFTINGSNOTAT

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Sakstittel: OMRÅDEREGULERING FOR BOSSEKOP - DRØFTINGSNOTAT Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling: Planutvalget anmoder om at følgende føringer legges til grunn for det videre arbeidet med områderegulering for Bossekop sentrum: Bossekopkrysset utbedres med rundkjøring, kombinert med at Bossekopbakken senkes og det etableres et miljølokk over som sikrer planfri kryssing ved skolen, med utgangspunkt i den grønne aksen i forslaget fra Verte. E6/Altaveien gjennom Bossekop etableres som miljøgate, med innsnevrede kjørefelt, forhøyede overgangsfelt og grønn buffersone mellom kjørefelt og gang- og sykkelvei Det må reguleres inn fortau langs Skiferveien, Sorenskriverveien, Thomasbakkveien og Strandveien for å sikre gode forbindelser for gående og syklende Arealformål i Bossekop sentrum må i større grad være kombinert forretning/bolig, med forretning på bakkeplan og bolig over. Kvartalene i sentrumskjernen bygges ut til omkringliggende veier for å gi sentrumsområdet et definert uttrykk. Dette gjelder spesielt kryssene Altaveien/Skiferveien, Skiferveien/Sorenskriverveien og Sorenskriverveien/Bossekopveien der det i dag er store asfaltflater. Dette må spesielt vurderes i forbindelse med pågående prosjekter. Sikre tilgang til sjøen gjennom tilrettelegging for sammenhengene strandpromenade mot Hjemmeluft og Bossekopberget, koblet mot Bossekop sentrum gjennom akser som foreslått i mulighetsstudiene. Sikre Bossekopfjæra som allment tilgjengelig friområde, med badeplass og fellesfunksjoner som foreslått i mulighetsstudiene. Skiferkaia/Skiferlagets arealer langs Strandveien settes av til fremtidig transformasjonsområde med krav om detaljregulering. Området skal inneholde en blanding av funksjoner som blant annet er mer publikumsrettede, og som vil gi Bossekop sentrum og Alta en mer urban kontakt med sjøen. Innholdet i området og hvordan området deles opp bestemmes nærmere gjennom arbeidet med områdereguleringen.

2 Krav om parkeringskjeller i nye bygg Det settes av et areal som kan benyttes til felles parkeringsanlegg for bedrifter i området. Det tilrettelegges for gode, bilfrie fellesarealer i sentrumsområdet som park med lekearealer, torgplass. Med utgangspunkt i innspillene fra mulighetsstudien utarbeides det en designmanual for Bossekop sentrum som omhandler blant annet materialbruk og fargebruk for bebyggelse og møblering av uterom. Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: Øvrige saksdokumenter er arkivert på sak 15/5509 og 13/1640 Rapportene fra mulighetsstudien kan leses her: Bakgrunn I kommuneplanens arealdel er det satt krav om samlet områderegulering for Bossekop sentrum. Oppstart av reguleringsarbeidet ble varslet i april 2014, og i november 2014 ble det avholdt et stort planverksted i BUL-hallen, med deltakere fra kommunen, beboere i området, lag/foreninger og næringslivet i Bossekop. Gjennom planverkstedet kom det fram flere innspill til kvaliteter og potensiale som burde videreutvikles i Bossekop, men det ble vurdert at det var behov for en bredere belysning av mulighetene i Bossekop for å utarbeide en god plan for fremtidens behov. Det ble besluttet at det skulle gjennomføres et parallelt oppdrag, der tre team jobbet parallelt med samme oppgave for på denne måten å få flere syn på hvordan Bossekop kan bli. Oppgaven for parallelloppdraget ble utformet med bakgrunn i planprogrammet for Bossekop områdeplan, resultatene for planverkstedet, innspill til planarbeidet og tidligere gjennomførte prosesser som Planbussen i 2007 (studentarbeid NTNU) og forslag til utviklingsplan for Bossekop fra næringslivet i Bossekop (2002). Vinteren 2016, før oppstart av mulighetsstudien, kom det nye signaler fra skiferlaget angående deres arealer langs Strandveien, som åpner for også å se på dette området med nye øyne. Denne informasjonen ble formidlet til konsulentene ved oppstart. Forslagene De tre mulighetsstudiene gir tre ulike vinklinger på hvordan Bossekop kan utvikles fremover. Alle har elementer som kan tas ut og kombineres med elementer fra de andre forslagene. I tillegg finnes det noen fellesnevnere som blir veldig viktige når administrasjonen ber planutvalget gi styringssignaler for det videre arbeidet med planen. Rambøll, avd. Trondheim

3 Rambølls forslag for Bossekop bygger på en strategi for å forsterke og fylle ut dagens struktur. Hovedgrepet fyller ut kvartalsstrukturen i sentrumskjernen langs Altaveien, Skiferveien og Bossekopveien. Altaveien gjennom Bossekop sentrum blir miljøgate med lysregulert kryss i Bossekopkrysset, og langs en grønn akse blir etablert fra BUL-hallen ned Thomasbakkveien, forbi Bossekop sentrum og ned til Bossekopfjæra hvor det er tilrettelagt strandområde og strandpromenade/kultursti som strekker seg både mot Bossekopberget i øst og Hjemmeluft i vest. En grønn akse etableres også fra fotgjengerovergangen ved Bekkefaret og ned til et nytt utbyggingsområde på Skiferkaia, mellom Felleskjøpet og Skiferlaget. Noen av de store parkeringsflatene i sentrumsområdet er erstattet med større parkeringskjellere under nybyggene i krysset Skiferveien-Sorenskriverveien og Bossekopveien-Sorenskriverveien. Bossekoptorget tilrettelegges med park mot nord, og markedsplass som åpner seg mot Alma Halses vei og utsikt mot fjorden. Verte Landskap Arkitektur as Vertes hovedgrep tar utgangspunkt i to akser: Den urbane aksen og den grønne aksen. Den urbane aksen går fra Bekkefaret/nordlys hotell og ned til Sorenskriverveien, og trekker seg videre ned mot skiferkaia hvor den ender i Skiferkaia Aktivitetsområde. Den grønne Aksen går fra BUL-hallen via Skogforvalterparken, krysser Altaveien med et aktivitetslokk/miljølokk, fortsetter via Haraldparken ned Fogdebakken, videre til Alma Halses vei og ender i Bossekopfjæra hvor det er tilrettelagt for bystrand.

4 Altaveien gjennom Bossekop blir miljøgate hvor kjørefeltene er snevret inn, det legges inn grønne buffersoner mellom biltrafikk og gang og sykkelvei, og det etableres kantstopp for buss. I Vertes forslag stenges Skiferveien fra E6, og det etableres et større parkeringsanlegg her, med innkjøring fra Sorenskriverveien. Bebyggelsen i det eksisterende sentrumsområdet på østsiden av den urbane aksen fortettes ved å fylle ut kvartalsstrukturen, studentboligene og skorpens bakeri saneres og erstattes med terrasseblokker som forsterker siktaksene mot fjorden, og på vestsiden av den urbane aksen bygges det store volumer med forretningsbebyggelse på bakkeplan, og mindre boliglameller på toppen. April Arkitekter as bar bakke landskapsarkitekter as Union Consult Forlaget fra April arkitekter bygger på konseptet «to verdener kaia og flata». Flata ligger langs E6/Altaveien og består av eksisterende sentrumskjerne inkludert bebyggelsen langs sørsiden av Altaveien, mens kaia er arealet på nordsiden av Strandveien, hvor skiferlaget holder til i da. Kaia og flata bindes sammen av en akse som følger Skiferveien og dreier ned mot skiferkaia hvor den lander langs kortveggen av den store produksjonshallen. I forslaget fra April Arkitekter har Skiferlaget flyttet sin drift fra Bossekop, og med unntak av Felleskjøpet som består, er arealene og bygningsmassen omdisponert til annet bruk. Her er plass til arealkrevende forretninger, eller skatehall, kulturhus, markeds/festivalområde, Forbindelsen til Bossekop sentrum er sikret ved bruer fra Skiferveien og Alma Halses vei.

5 I sentrumskjernen foreslås det fortetting i kvartalsstruktur, med forretningslokaler på første etg. og boliger over. Det tilrettelegges for flere mindre torg og gårdsrom. Parkering legges under bakken i krysset Altaveien/Skiferveien, og det er i tillegg lagt til rette for kantparkering langs begge sider av Altaveien, samt langs Skiferveien og Sorenskriverveien. Altaveien er miljøgate, og det tilrettelegges for forretninger på begge sider av gata som henvender seg mot Altaveien. Vurdering Trafikk I Altamålestokk er Altaveien gjennom Bossekop sentrum en ulykkesutsatt strekning. I tillegg til de registrerte ulykkene hvor det har oppstått personskade, gjør uoversiktlige forhold at det relativt ofte oppstår mindre trafikkuhell. Det er i tillegg dårlig tilrettelagt for gående og syklende i Bossekop, foruten gang og sykkelvei langs Altaveien er det ikke tilrettelagt for fortau langs veisystemet i sentrale Bossekop. Om Altaveien i fremtiden skal være E6 eller ikke, er ikke tatt stilling til i mulighetsstudien. Statens vegvesen sine utredninger i forbindelse med avlastningsveien/nye E6 viser at trafikkmengden gjennom Bossekop vil endre seg lite fra dagens nivå selv om nye E6 blir etablert. De tre mulighetsstudiene har kommet fram til tre ulike løsninger for trafikken i Bossekop, men forslagene har også noen viktige likhetstrekk. Dette gjelder spesielt Altaveien/E6 som miljøgate gjennom Bossekop. Kjørefeltene snevres inn for å redusere farten, det legges inn en grønn buffersone mellom kjørefelt og gang- og sykkelvei. To av forslagene etablerer busslommer på begge sider av veien, mens ett av forslagene går for kantstopp som ekstra fartsreduserende tiltak samt prioritet for buss.

6 Snitt av miljøgate fra Verte, med torgareal foran butikkfasade Etablering av miljøgate på E6/Altaveien gjennom Bossekop har også vært et tema i forbindelse med planverkstedet. Det er viktig å få senket farten gjennom Bossekop sentrum, og å sikre tryggere og triveligere forhold for gående og syklende. For Bossekopkrysset har de tre forslagene kommet fra til tre ulike løsninger. - Rambøll foreslår lysregulering, og mener dette vil øke bilistenes aktsomhet samtidig som fotgjengeroverganger kan prioriteres. - Verte foreslår at ESSO-stasjonen fjernes for å gi plass til en romslig rundkjøring, kombinert med en senkning av Bossekopbakken og etablering av planfri kryssing ved skolen som en del av den grønne aksen. - April foreslår at veien snevres inn fra Haraldparken og skolen, og at det markeres en fartsbrems i veibanen for å senke farten inn mot Bossekopkrysset. Det samme tiltaket gjøres fra Kautokeinokrysset inn mot Bossekop. De tre forslagene har vært gjenstand for diskusjon både da forslagene ble presentert i kommunestyresalen 30. mars, og i møte i arbeidsgruppa. Alle tre løsningene vil være med å sikre trafikksikkerheten i Bossekopkrysset, og senket fart gjennom Bossekop. Løsningen med rundkjøring i kombinasjon med planfri kryssing for skolen virker som en løsning som kan fungere godt, og som er i tråd med strategier for veibygging ellers i Alta. Denne løsningen harmonerer også godt med vedtatt detaljregulering for avlastningsveien/nye E6. Et lyskryss vil i større grad enn en rundkjøring stoppe trafikken og kan føre til store utfordringer med vegstigningen opp mot Alta sentrum, spesielt for større kjøretøyer på vinterføre.

7 Illustrasjonene over viser til venstre Rambølls prinsipp for gående og syklende og kjøretrafikk, og til høyre Aprils plan for sentrum der arealer for gående og syklende er markert i oransje. Disse løsningene har et ryddig og enkelt system for gående og syklende, og fungerer godt sammen med hverandre og med den eksisterende strukturen i Bossekop. Her tilrettelegges for fortau langs de mest trafikkerte veiene som Skiferveien og Sorenskriverveien, samt langs Strandveien og oppover Thomasbakkveien. Dette vil være en god tilrettelegging for myke trafikanter i Bossekop, og bør tas med i det videre arebidet med reguleringsplanen. Parkering Både planverkstedet og i mulighetsstudien, samt fra næringslivet i Bossekop blir gratis parkering trukket fram som et viktig gode i Bossekop. Rapporten fra planverkstedet anbefaler at en gjennom områdeplanarbeidet sikrer at parkering i Bossekop vil være gratis også i framtiden. Det er likevel et klart behov for å løse parkeringen i Bossekop på en bedre måte, med tanke på videre utvikling av området og mulig økt parkeringsbehov på grunn av dette. Alle tre bidragene i mulighetsstudien foreslår å etablere parkeringshus eller parkeringskjeller for å løse spesielt beboerparkering og ansatteparkering, mens den resterende bakkeparkeringen kan forbeholdes kunder. Forslag fra April Arkitekter m.fl som viser kantparkering og plassering av parkeringsanlegg Plasseringen av parkeringskjellerne er ikke entydig åpenbar på bakgrunn av forslagene, men ideen bør tas med videre i arbeidet med områdeplanen. Temaet var også oppe til diskusjon i arbeidsgruppen i etterkant av mulighetsstudien, og der ble en alternativ plassering av parkeringshus diskutert: I kommuneplanen er det satt av til grønt på eiendommen i krysset Sorenskriverveien/Bossekopveien, men arealet fungerer i dag som parkering blant annet for ansatte i Coop. Her kunne man vurdert et felles parkeringsanlegg for flere aktører, eks. Coop, Thon, Betania evt. flere. Akser siktelinjer og forbindelser Bossekop ligger nært sjøen, og allerede i planprogrammet for områdeplanen er kontakt til

8 sjøen definert som et viktig tema i områdeplanen. I planverkstedet høsten 2014 ble det pekt ut flere viktige siktlinjer fra Bossekop sentrum til sjøen. De tre mulighetsstudiene har alle plukket noen viktige akser og sikret både siktlinjer og etablert gangforbindelser til sjøen. I det videre arbeidet med områdeplanen er det viktig å ta tak i disse og hvordan disse kan sikres i planen. Siktlinjer og akser bør sikres i tilknytning til fellesarealer og uterom i Bossekop sentrum. Skiferkaia/arealer ved sjøen Like i forkant av mulighetsstudiens oppstart ble det fra Skiferlagets side gjort oppmerksom på at de er åpen for å flytte sin virksomhet fra Bossekop. Mye har endret seg siden etableringen her, det er behov for å modernisere driften og en stadig større del av skiferen som produseres blir fraktet på bil. Dersom Skiferlaget flytter vil store arealer ved sjøen bli frigitt til annen bruk, noe som gir helt nye muligheter mtp. koblingen mellom Bossekop og sjøen. To av forslagene har tatt utgangspunkt i at Skiferlaget fortsatt har tilhold i Bossekop, men at de reduserer arealet de bruker slik at det også frigis plass til andre funksjoner, mens ett av forslagene har tatt skrittet helt ut og tilrettelagt i stor stil for allmenn ferdsel og bruk av området. I etterkant av mulighetsstudien har avdeling for samfunnsutvikling gjennomført et prosessmøte sammen med Skiferlaget og Felleskjøpet. Her ble mulighetsstudien presentert, med fokus på Skiferkaia, og det ble gjennomført gruppearbeid om hvilke formål og hvilken utbyggingstakt som kunne tenkes dersom Skiferlaget flytter. Felleskjøpet har et ønske om å bli i området. Dersom Skiferlaget flytter sin virksomhet, vil store arealer bli frigitt på en gang. Det vil derfor kanskje være mulig/nødvendig å tenke på midlertidig bruk av området før det videreutvikles. Det eneste Skiferlaget vil ha behov for i Bossekop etter flytting er eventuelt selve kaiområdet, som benyttes til utskiping av blant annet veiblokk, grus og pukk etc.

9 Utvikling av skiferkaia, akser mot sentrum, strandpromenade Mulighetsstudien peker ut Bossekopfjæra som et viktig areal for å tilrettelegge for den etterspurte kontakten til sjøen. Den delen av området som er i bruk i dag benyttes av skiferlaget til lagring av stein. Dett området er derfor et naturlig sted å tenke seg at en utvikling av området kan starte. Videre kan en også tenke at når skiferlaget flytter ut, kan en strandpromenade etableres langs sjøen, og knyttes på forbindelsesakser fra Bossekop sentrum. Dette kan være med å dele området i mindre stykker som er godt egnet til utvikling. Bebyggelse Alle tre forslagene har pekt på at bebyggelsen på begge sider langs Altaveien på mange måter fungerer som Bossekops ansikt, både fra vest og fra øst. Det vil være viktig i arbeidet med områdeplanen å definere hva vi ønsker med Bossekops ansikt. I dag fungerer Altaveien som et skille mellom sentrumskjernen i Bossekop og den sentrumslignende bebyggelsen på sørsiden av Altaveien. Gjennom bevisst bruk av bebyggelse opp mot Altaveien og bedre tilrettelagt kryssing av veien vil en kunne oppnå at Altaveien i større grad er en hovedgate som går gjennom et levende sentrumsområde, i stedet for en gjennomfartsåre som går forbi et sentrum. For å oppnå dette bør det legges opp til bebyggelse langs hele strekningen på nordsiden av Altaveien, med innganger både på «torgsiden» og mot Altaveien.

10 Rambølls forslag til bebyggelse i sentrum, parkeringsanlegg markert med pil Alle tre forslagene anbefaler fortetting av Bossekop sentrum langs de etablerte gateløpene, noe som bygger opp om og forsterker den eksisterende antydningen til bymessig kvartalsstruktur. Ny bebyggelse legges med parkeringskjeller, og en unngår å lage store asfaltflater til parkering. Det tilrettelegges i alle mulighetsstudiene for variasjoner i felles uterom som torg/markedsplass, lekearealer og parker. Dette er viktige arealer i et bydelssentrum som folk trives i og må ivaretas i områdereguleringen. Alle tre mulighetsstudiene har elementer i seg som bør jobbes inn i reguleringsplanen angående materialbruk og møblering av uterom. Det pågår i dag en planprosess parallelt med områdereguleringen, på eiendommen 23/733 hvor Alta Motor og Bunnpris holder hus. Alta motor har behov for nye, bedre tilpassede lokaler for sin drift, det blir nye lokaler for dagligvarehandelen og det tilrettelegges for boliger i etasjene over bilforretningen. Tiltakshaver foreslår i sine foreløpige skisser en konsentrering av bebyggelsen midt på tomten, med parkeringsflater mot veien mot nord og sør. Planadministrasjonen ser initiativet til utvikling som svært positivt, og en utvikling på en tomt som er om lag 25% av Bossekop sentrum har potensiale til å bli et stort løft for bydelen.

11 Til venstre: Skisseprosjekt for Alta Motor v/haldde Arkitekter Til høyre: Skisse fra Rambøll for samme område. Det er viktig å passe på når det kjøres parallelle prosesser at detaljreguleringen og områdereguleringen tilpasser seg til hverandre. Planadministrasjonen forstår bakgrunnen for den foreslåtte organiseringen, men ser samtidig at å sentrere bebyggelsen på tomten vil gjøre det vanskelig å oppnå den utviklingen av Bossekop som er ønskelig både med tanke på logistikk, forhold for myke trafikanter og bebyggelsesstruktur. Likevel viser mulighetsstudiene, for eksempel forslaget fra Rambøll over, hvordan man kan organisere bebyggelsen på tomten på en måte som kan fungere både for tiltakshavers behov og for en god helhet i Bossekop. Alle tre forslagene fremhever viktigheten av publikumsrettet næring/forretning på bakkeplan, men det er også vesentlig for et levende bydelssentrum at det også bor folk der. Alle forslagene legger derfor til rette for at det etableres boliger i de øverste etasjene. Rambølls forslag i illustrasjonen over har et potensiale på om lag 50 boenheter over Alta Motor og Bunnpris, i tillegg til potensialet i den øvrige nye bebyggelsen. Også forslagene fra Verte og fra April har et stort potensiale for boliger i sentrum av Bossekop. Alle forslagene tar høyde for at den nye bebyggelsen er 3-4 etasjer, med forretning på bakkeplan. Et høyere etasjetall vil gi høyere potensiale, men det vil være viktig for trivsel og gode uterom mellom byggene at det ikke bygges for høyt og tett. Kommuneplanens arealdel beregner et potensiale på 50 boenheter, og alle forlagene viser at dette er mer enn oppnåelig uten å bygge høyt. Oppsummering/Konklusjon Administrasjonen anbefaler at følgende føringer legges til grunn for det videre arbeidet med områderegulering for Bossekop sentrum: Bossekopkrysset utbedres med rundkjøring, kombinert med at Bossekopbakken senkes og det etableres et miljølokk over som sikrer planfri kryssing ved skolen, med utgangspunkt i den grønne aksen i forslaget fra Verte. E6/Altaveien gjennom Bossekop etableres som miljøgate, med innsnevrede kjørefelt, forhøyede overgangsfelt og grønn buffersone mellom kjørefelt og gang- og sykkelvei Det må reguleres inn fortau langs Skiferveien, Sorenskriverveien, Thomasbakkveien og Strandveien for å sikre gode forbindelser for gående og syklende Arealformål i Bossekop sentrum må i større grad være kombinert forretning/bolig, med forretning på bakkeplan og bolig over. Kvartalene i sentrumskjernen bygges ut til omkringliggende veier for å gi sentrumsområdet et definert ansikt. Dette gjelder spesielt kryssene

12 Altaveien/Skiferveien, Skiferveien/Sorenskriverveien og Sorenskriverveien/Bossekopveien der det i dag er store asfaltflater. Dette må spesielt vurderes i forbindelse med pågående prosjekter. Sikre tilgang til sjøen gjennom tilrettelegging for sammenhengene strandpromenade mot Hjemmeluft og Bossekopberget, koblet mot Bossekop sentrum gjennom akser som foreslått i mulighetsstudiene. Sikre Bossekopfjæra som allment tilgjengelig friområde, med badeplass og fellesfunksjoner som foreslått i mulighetsstudiene. Krav om parkeringskjeller i nye bygg Det settes av et areal som kan benyttes til felles parkeringsanlegg for bedrifter i området. Det tilrettelegges for gode, bilfrie fellesarealer i sentrumsområdet som park med lekearealer, torgplass. Med utgangspunkt i innspillene fra mulighetsstudien utarbeides det en designmanual for Bossekop sentrum som omhandler blant annet materialbruk og fargebruk for bebyggelse og møblering av uterom. Alta, Oddvar K. Konst Kommunalleder samfunnsutvikling Hallgeir Strifeldt Fagleder plan