SKRIVETRAPPA OG KOMPENSATORISK STØTTE VED LESE- OG SKRIVEVANSKAR. Margunn Mossige Lesesenteret

Transkript

1 SKRIVETRAPPA OG KOMPENSATORISK STØTTE VED LESE- OG SKRIVEVANSKAR Margunn Mossige Lesesenteret

2 Skriving Skrivetrappa som - kartleggingsreiskap - stø3e for undervegsvurdering Skrivevanskar og kompensatoriske hjelpemiddel for skriving 2

3 3

4 Skrivetrappa Støtte og tips ved skriving Trykt versjon bm og nn, også for Ipad. Utvida utgåve på nett: lesesenteret.no 4

5 Skrivetrappa Tre prosessar Planlegging Tankekart, idemyldring, skjema, ramer, startsetning, presskriving Produksjon Skrive med konsentrasjon omkring innhald og språk (mottakar og hensikt) Revisjon Korrektur, stavekontroll, teikn, syntaks, språk (innhald, struktur, retorikk) 5

6 6

7 7

8 Oppgåve Undersøk teksten, bruk kategoriane frå Skrivetrappa 1. Finne trekk i teksten 2. Finne vekstområde 3. Vurdere og prioritere kva vekstområde ein skal gå laus på 4. Diskutere korleis de3e skal gjerast, kva råd eleven skal få 8

9 3.2 Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ei reiskap i læreprosessen, som grunnlag opplæring og at eleven aukar kompetansen i faget. Trenar Slu3vurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. Dommar

10 Tilbakemeldingar bør Kome medan eleven skriv, når han treng dei Liten/ ingen effekt når responsen kjem e3erpå Vere I definerte mål, ikkje alt ein ser På det som lykkast, det som er bra På det som er på glid Vere ein dialog mellom responsgivar og mo3akar Eleven deltar også i vurderinga (skrivleg eller munnleg) Responsgivar må ikkje ta kontroll over teksten, men hjelpe eleven å realisere hensiktene sine (HaYe & Timperley, 2007, Kvithyld & Aasen, 2011)

11 Gi skriftleg respons til eleven på denne teksten. Respons også om det som er godt Gjerne endre retning på arbeidet Spesifikk, eksplisitt Låg kompleksitet Lite truande for sjølvbiletet Gir utfordringar (Kvithyld & Aasen,2011) (Hattie & Timperley, 2008) 11

12 Frå knowledge-telling til knowledgetransforming Knowledge-telling er mest vanleg hos uøvde skrivarar og innhaldet kunne like godt vere overlevert munnleg. Årsak: Umodenheit (barn) eller stort fokus på kodinga Fokus på innhaldet, eining for eining. Viser det ein veit. Scardamalia & Bereiter,

13 Frå knowledge-telling til knowledgetransforming Knowledge-transforming er tekstproduksjon med fokus på hensikt og mottakarar. Prosess med problematisering og mange rundar. Innhald, form og retoriske omsyn sett i samanheng. Planlegging, revisjon, m.m. Kan føre til behov for meir kunnskap og ny organisering av kunnskapen ein har, utvikling. Scardamalia & Bereiter,1987 Form Retoriske omsyn Innhald 13

14 Knowledge telling Knowledge transforming 14

15 DØME PÅ KORLEIS EIN KAN ARBEIDE MED STRUKTUR OG RETTSKRIVING 15

16 Struktur: Lineære sjangrar - kronologi Det var ein gong Snipp, snapp, snute 16 Eit kåseri i form av ei forteljing om kjøping? - Vanske: Poenget?

17 Skrivemal Eg skal skrive om kjøpepress. Med dette omgrepet meiner eg. Ein stad vi kan møte, er blant.. For eksempel når og når Ei årsak til dette kan vere at. Det kan også hende at årsakene er På grunn av dette kan det hende at fordi.. Dette meiner eg. fordi.. Ein annan stad vi kan møte, er blant.. For eksempel når og når Årsaka til dette kan vere at. Men det kan også hende at årsaka er På grunn av dette kan det hende at fordi.. Dette meiner eg.fordi Dersom vi skal gjere noko med problem som oppstår på grunn av.., kan vi..eller. 17

18 Modellar (skriveramer)

19 Tema Kjøpegalskap Innleiing? - Hovuddel 1 Iden@tet: Vise kven du er med (klede, mobiltelefonar) ungdomsgjengar, andre sine meiningar - Hovuddel 2 - Hovuddel 3 Spontankjøp: Reklame, livss@l Pengeproblem. Kor kjem pengane frå? Avslutning? 19

20 Tema Utvikle tema: Begrunne, gi eksempel, eigne erfaringar Eller rame for avsnitt Utvikle tema: Begrunne, gi eksempel, eigne erfaringar Utvikle tema: Begrunne, gi eksempel, eigne erfaringar Avrunding eller konklusjon som eventuelt leier vidare mot neste avsni3 20

21 Eller rame for avsnitt Tema Utvikle tema: Begrunne, gi eksempel, eigne erfaringar Spontankjøping Kvinnene i heimen gjer det, tenkjer ikkje over kva dei treng Utvikle tema: Begrunne, gi eksempel, eigne erfaringar Mykje som freistar, reklame Utvikle tema: Begrunne, gi eksempel, eigne erfaringar Alle andre kjøper også Avrunding eller konklusjon som eventuelt leier vidare mot neste avsni3 Kanskje vere meir medviten 21

22 Lage tankekart? 22

23 Ryddehjelp til strukturert tankekart 23

24 24

25 Tankekartprogram Freemind - gratis og norsk Xmind gratis Mindmanager MindOmo Buzan PersonalBrain 25

26 Elevar med dysleksi Hovudproblem: Staving Men dei skriv: Kortare tekstar, kortare setningar, har tekstbingdingsproblem, mindre leksikal og variasjon, og teiknseyngsfeil, strukturproblem Skriveprosessen: Mindre planlegging, mindre mo3akarmedvit, vanskar med å få nok innhald, mindre sjølvregulering, revisjon bare på overflatenivå Westby, 1999

27 Når dyslektikaren skriv Skriv seint Gjer mange pausar inne i ord Mykje av rettinga er retting av staving Skriv ord fleire gonger Byttar ut ord med synonym eller frasar Wengelin, 2002

28 Dysleksi FRYKT FOR Å SKRIVE FEIL! Dette hemmar heile skriveprosessen. (Wengelin, 2000) Må øve seg på å skrive i veg Ha strategiar for effektiv retting etterpå

29 Revisjonen: Rettskriving Stavekontroll etterpå viss ein har mange feil Bruke! Finne ut kva stavekontrollen ikkje kan Bruke triks Søk/ erstatt Autokorrektur Autotekst Ordprediksjon 29

30 30

31 Hjelpekort

32 Hjelpemiddel LingDys TextPilot CD-ord Stavekontroll tilpassa Opplesing av tekst Ordprediksjon

33 Ei undersøking av bruk av spesialprogram for skriving i vgo 2013 Uses LingDys, but limited, 4 Uses LingDys. OK., 2 Has used LingDys, but not now, 7 Word, 6 32% hadde bare brukt vanleg stavekontroll og ikkje noko anna. 37% hadde brukt spesialprogram, men ikke nå meir 21% brukte spesialprogram i 11% brukte spesialprogramma Mossige & Rønneberg, 2013

34 Stavekontroll og skriveflyt?

35 Kartlegging og diagnostisering av Kartlegging utarbeidd til Ny GIV Obligatoriske kartleggingsprøvar i Vg1 Vidare diagnostisering gjennom PPT? lesing 35

36 Ordkjedeprøve på fem slå ost Bekymringsgrense: 41 Måler avkoding: Fart og nøyaktigheit 36

37 FORSTÅING LESE TEKST OG SVARE PÅ SPØRSMÅL FAGTEKST MED GRAFAR OG SKJØNNLITTERÆR TEKST BEKYMRINGSGRENSE 20 RETTE AV 34 SPØRSMÅL

38 38

39 Lesing kva kan vere vanskeleg? Å lese orda re3? Meistre norske språklydar og lyderingsteknikk på nye ord Bruke stavelselesing på nye ord Gjenkjenne samanse3e ord Gjenkjenne forstavingar og endingar i ord Å forstå språket Forstå orda og omgrepa i teksten Forstå gramma@kken Forstå setningar og tekstbindingar Forstå metaforar og språklege verkemiddel Å ha god flyt Gjenkjenne orda raskt og sikkert Forstå setningar og leggje komma og punktum Kjelde: Vigdis Refsahl Ny GIV

40 Kva kan vere vanskeleg? Forstå tekstinnhald Bruke eigne erfaringar og forkunnskapar Ha overblikk over strukturane i teksten Visualisere og forestille seg tekstinnhaldet Stille spørsmål og tenke framover i teksten Trekke slutningar om implisitt innhald Overvake eiga lesing (å kunne stoppe opp) Følgje med på eiga forståing Ha tiltak når forståinga sviktar (repetere, lære ord..) Lære Tenke gjennom kva ein treng Organisere kunnskapen før, under og etter lesing Bruke læringsstrategiar som passar oppdraget Kjelde: Vigdis Refsahl Ny GIV

41 Tiltak Ved avkodingsvanskar: Lydstøtte som kompensatorisk tiltak Strategiar Arbeide med grunnproblema Ved forståingsvanskar Strategiar Tekststøttande undervisning 41

42 Lydstøtte Høgtlesing Opplesing av digital tekst Lærebøker Talesynteseprogram: E- lector, textpilot, Voxit budgie pro, cd- ord, Word Skanning av tekst med bordskannar eller c- pen Lydbøker, innleste: DAISY innlesing av lærebøker 42

43 Lese meir? 43

44 Referansar Bereiter, C. & Scardamalia, M. (1987). The Psychology of Written Composition. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum Ass. Kvithyld, T. og Aasen, A.J (2011) Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. Tidsskriftet Viden om læsning 9 s Mossige, M. (2004) Å bruke det en har å vite hva en mangler. Masteroppgave. Stavanger: HiS, lesevitenskap Mossige, M., Skaathun, A. og Røskeland, M. (2007) Fleire vegar mot mål Lese- og skrivevanskar i vidaregåande skole. Oslo: Cappelen Refsahl, V. (2012) Når lesing er vanskelig. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Wengelin, Å. (2002) Text production in adults with reading and writing difficulties. Ph.d.thesis. Gøteborg University: Dep. of Linguistics Illustrasjonar: Karen Anna Solberg Sandholm, Loz Designoz 44