SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR

Transkript

1 EMNEKODE OG NAVN* NO130SKR SENSURVEILEDNING SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* V2009/ Skriftleg eksamen OPPGAVETEKSTEN* LK06 legg opp til at elevane skal utvikle lesekompetansen sin gjennom heile skoleløpet. Gjer greie for sentrale komponentar i den vidare leseopplæringa, og legg særlig vekt på lesestrategiar og leseforståing. RELEVANT PENSUMLITTERATUR * - Roe, Astrid (2008). Lesedidaktikk : Etter den første leseopplæringen kap. 1, 2og 4. - Torvatn, Anne Charlotte (2009) Videreutvikling av leseferdigheter I Norskdidaktikk s Lillesvangstu, Marianne, Tønnessen, Elise Seip og Dahll-Larssøn, Hanne (2007). Inn i teksten - ut i livet : Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen, Fagbokforlaget, kap. 2, 4, 5 og 6, s og (70 s.) - Løvland, Anne (2006). Sammensatte fagtekster - en multimodal utfordring. I Maagerø, Eva og Tønessen, Elise Seip (red.) Å lese i alle fag (kompendiet). - Wray, David og Lewis, Maureen (1997). Extending litercay: Children reading and writing non-fiction. London, Routledge. kap. 3, 4 og 10, s , , (149 s.)

2 EKSAMENSKRAV* Innhald o Kva skal være med i svaret? - utgreiing om kva som blir forstått med den vidare leseopplæringa - definisjon av lesestrategiar og leseforståing o Det er mange måtar ein kan undervise i lesestrategiar og leseforståing på. Nedanfor er nokre døme på element som ein kan nemne i oppgåva. Merk at fleire av desse må vere inkludert i svaret: - å gjere greie for lesestrategiar ut ifrå studiar av korleis gode lesarar les - å gjere greie for lesestrategiar ut ifrå forskjellige fasar i leseprosessen - å gjere greie for forholdet mellom arbeidet med lesestrategiar og utvikling av lesemotivasjon og leselyst - å gjere greie for føresetnader for leseforståing (kognitive ferdigheiter, språkferdigheiter, forkunnskap, tekstkunnskap, avkoding, flyt, motivasjon m.m.) - å gjere greie for korleis leseforståing kan utviklast gjennom systematisk arbeid med lesing på forskjellige måtar variasjon i lesehandlingar: a) høgtlesing (både lærar og elev), parlesing, stillelesing osv. b) hente ut informasjon, tolke, resonnere og trekke slutninger osv. - å gjere greie for korleis leseforståing kan utviklast gjennom systematisk arbeid med å lese forskjellige typar tekstar (variasjon i sjangrar og leseføremål)) - å gjere greie for korleis leseundervisninga kan inngå i mange læringsaktivitetar på tvers av fag - å gjere greie for samanhengen mellom utvikling av ferdigheiter i lesing og skriving - å gjere greie for samanhengen mellom lesing og munnlege aktivitetar som til dømes samtale om tekstar - å gjere greie for bruk av kartleggingsverkty av leseferdigheiter - å gjere greie for forskjellige metodar i leseopplæringa (til dømes resiprok leseopplæring og transaksjonell leseopplæring) - å gjere greie for forskjellige arbeidsmåtar i leseopplæringa (til dømes lesegrupper og leseprosjekt) Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng I vurderinga blir det lagt vekt på struktur, framstillingsform, at teksten er samanhengande både på makro- og mikronivå og språkføringa.

3 OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN Sjå nasjonalt karaktersystem FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Sted/ dato: 10. desember Navn: Arne Johannes Aasen, Randi Solheim, Lennart Jølle og Guri Melby

4 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* No130 Ordinær eksamen SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2009 OPPGAVETEKSTEN* Oppgave 2: Elevtekstanalyse Den vedlagte teksten er skrevet av en elev i 3. klasse som svar på en oppgave der tema og overskrift var gitt på forhånd. Analyser og diskuter struktur og fortellingselementer, språklige og tekstlingvistiske trekk i teksten. Kommenter den også som en sammensatt tekst. Drøft til slutt hva du ville legge vekt på i ei tilbakemelding til eleven og hvorfor. RELEVANT PENSUMLITTERATUR * Iversen m. fl (2007) Grammatikken i bruk Skjelbred, Dagrun (2006) Elevens tekst Ellers relevante kapitler i norskdidaktikk bøkene

5 EKSAMENSKRAV* Innhold Hva bør være med i besvarelsen? Vi forventer at studenten i sin analyse av elevteksten diskuterer fortellingsstruktur. Den dyktige student bør kunne diskutere om elevteksten er strukturert etter tid eller etter andre struktureringsprinsipper, om fortellinga kan sies å være refererende eller såkalt egentlig fortelling (Skjelbred 2006). Videre forventes det at språklige elementer påpekes og kommenteres. Det kan være forhold knyttet til setningsenheten (korrekt syntaks, variert syntaks, bruk av forfeltet) eller forhold knyttet til ordvalget. Det er også naturlig å vurdere elevens rettskrivningsferdigheter og om tredjeklassingen behersker punktum og stor bokstav. Når det gjelder det tekstlingvistiske, er det rimelig å forvente at sammenhengsmarkører påpekes og kommenteres. Den dyktige student ser sammenhenger mellom ulike sammenhengsmarkører og måten hele teksten er organisert på (jf refererende vs. egentlig fortelling). Studentene er bedt om å kommentere teksten som sammensatt tekst. Den dyktige student vil her kunne påpeke samspillet mellom verbaltekst og tegning. Hvilke elementer i teksten samsvarer med elementer i tegninga. I hvilken grad er tegninga en integrert del av teksten som helhet? I drøftinga av hva som bør vektlegges i en tilbakemelding til eleven bør det være sammenheng mellom funnene i analysedelen av oppgaven og de elementene som framheves som viktige i tilbakemeldinga. Vi ber altså ikke om at studenten skal skrive selve tilbakemeldinga til eleven, derimot drøfte hva som bør vektlegges. Da blir analysen en slags diagnostisering av elevens skrivekompetanse og tilbakemeldinga en anvisning av hvilken medisin som er hensiktsmessig i det videre skriveutviklingsarbeidet med denne eleven. Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN

6 FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Sted/ dato: Rotvoll Navn: Harald Morten Iversen, Thoralf Berg