Frontotemporal demens. 20. September 2016 Kenn Freddy Pedersen, MD, PhD Nevrologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Frontotemporal demens. 20. September 2016 Kenn Freddy Pedersen, MD, PhD Nevrologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus"

Torfinn Bakke
7 år siden
Visninger:

1 Frontotemporal demens 20. September 2016 Kenn Freddy Pedersen, MD, PhD Nevrologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus

2 Disposisjon Introduksjon Historisk bakgrunn Epidemiologi Kliniske kjennetegn og klassifisering Diagnostiske kriterier og differensialdiagnoser Sykdomsmekanismer og genetikk Utredning og supplerende undersøkelser Behandling Oppsummering

3 Først litt terminologi FTD (frontotemporal dementia) = klinisk syndrom FTLD (frontotemporal lobar degeneration) = nevropatologisk beskrivelse (fokal atrofi) av FTD Picks sykdom = sjelden histologisk undergruppe av FTLD FTD

4 Introduksjon hva er FTD? Ikke én bestemt demenssykdom Fellesbetegnelse for flere forskjellige nevrodegenerative sykdommer som rammer frontallappen og/eller fremre del av temporallappen Parietal- og occipitallappene er (vanligvis) intakte

5 Introduksjon hva er FTD? Skiller seg fra de andre demenssykdommene ved at forstyrrelser i adferd, personlighet og/eller språk er mer fremtredende enn hukommelsesvansker og andre kognitive problemer Nevropatologisk er det snakk om flere sykdommer med forskjellige årsaker, men på grunn av felles kliniske kjennetegn samles de under samme kategori

6 Frontotemporal atrofi

7 Frontallappen

8 Frontallappens funksjoner Motorisk Viljestyrte bevegelser Tale Øyebevegelser Initiering Spontanitet Kognitiv Hukommelse Problemløsing Vurderingsevne Abstrakt tenking Adferd Personlighet Sosial og seksuell Impulskontroll Humør og affekt Arousal Oppmerksomhet

9 Temporallappen

10 Temporallappens funksjoner Hørsel Språkforståelse Innlæring og hukommelse Kategorisering av objekter Gjenkjennelse Adferd og emosjonell respons

11 Historisk bakgrunn De første pasientbeskrivelser av FTD publisert av Arnold Pick i perioden Progressiv demenssyndrom med fokal atrofi av Orbitofrontal cortex Insular cortex Anterior temporal cortex Tilsvarer det vi i dag betegner som Adferdsvariant av FTD Sementisk demens

12 Historisk bakgrunn Alois Alzheimer oppdaget i 1911 histologiske forandringer assosiert med FTLD Disse forandringene hadde ikke de typiske histologiske forandringene han hadde beskrevet i 1907

13 Histologiske forandringer Overlevende nevroner med ballonert cytoplasma (Pickceller) og intracytoplasmiske eosinofile inklusjoner (Picklegemer) Overlevende nevroner med nevrofibrillære floker (intracellulært) og beta-amyloide plakk (ekstracellulært)

14 Histologiske forandringer Picks sykdom Alzheimers sykdom

15 Historisk bakgrunn Navnet Picks sykdom ble første gang introdusert i 1926 for å beskrive kliniske forandringer assosiert med FTLD (Onari og Spatz, Stertz) Carl Schneider foreslo i en 3-trinnsmodell for å beskrive utviklingen av Picks sykdom: 1) svekket dømmekraft og adferd 2) fokale symptomer 3) generalisert demens med alvorlige språkproblemer

16 Historisk bakgrunn I 1982 beskrev Mesulam en språkvariant av Picks sykdom, senere definert som primær progressiv afasi (PPA) På 1980-tallet ble det gjort systematiske obduksjonsundersøkelser av pasienter med frontotemporal degenerasjon (FTLD) i Manchester (Neary 1986) og Lund (Brun 1987, Gustavson 1987) De fleste pasientene hadde ikke Pick-celleforandringer eller Alzheimer-forandringer selv om det kliniske bildet var det samme

17 Historisk bakgrunn Begrepet FTD ble introdusert av forskergruppene i Lund og Manchester i 1994 (Brun et al) for å beskrive pasienter med progressive endringer i adferd/personlighet og foreslo tentative kriterier for diagnosen Under et internasjonalt ekspertmøte i 1998 ble PPA lagt til FTD under den generelle betegnelsen FTLD og kriterier for 3 subtyper foreslått (Neary et al) Reviderte kliniske og nevropatologiske kriterier for FTD (McKann et al 2001) Siste reviderte kliniske kriterier for FTD nylig publisert (Rascovsky et al 2011, Gorno-Tempini et al 2011)

18 Epidemiologi

20 Kliniske kjennetegn Typiske symptomer: Endret personlighet uinteressert, utålmodig, irritabel, inadekvat adferd, tap av innsikt, tap av empati, tvang, rigide rutiner, perseverasjoner Progredierende tap av taleflyt Hukommelsestap, desorientering, apraksi kommer ofte senere enn personlighetsendring og språkforstyrrelser Progredierende manglende interesse for arbeid, aktiviteter og sosiale relasjoner, hygiene

21 Kliniske kjennetegn - forts Typiske symptomer: Endret spisevane glupsk appetitt, spesielt søtsaker økt sigarett- og alkoholkonsum kan forekomme Motoriske symptomer kan opptre (motornevronsykdom eller parkinsonisme) Visuospatielle evner relativt bra bevart Inkontinens uvanlig Debuttidspunkt vanligvis år

22 Klassifisering av FTD Inndeles etter hovedsymptomer ved debut: Adferdsendringer = frontal/adferdsvariant av FTD (fv-ftd/bv-ftd) Språkproblemer = Primær progressiv afasi (PPA) Redusert taleproduksjon = Progressiv ikke-flytende/agrammatisk afasi (nfv-ppa/pnfa) Redusert hukommelse for ord = Semantisk variant (sv-ppa) Ordleting eller endret fonologi = Logopedisk variant (lv-ppa) De ulike subtypene «smelter sammen» etter hvert

23 Hvor starter de patologiske forandringene? bv-ftd = frontallapp og/eller anterior temporallapp (høyre > venstre) PNFA = venstre posterior frontoinsularområde sv-ppa = venstre anterior temporallapp lv-ppa = venstre posterior perisylvisk eller parietalområde

25 Klinisk diagnostiske kriterier for FTD (Bang et al 2015)

26 Diagnostiske kriterier bv-ftd

27 Diagnostiske kriterier bv-ftd forts

28 Diagnostiske kriterier bv-ftd forts

29 Diagnostiske kriterier PPA

33 Differensialdiagnoser Nevrologiske sykdommer Normaltrykkshydrocefalus Hjernetumor eller andre lesjoner beliggende frontotemporalt Atypisk Alzheimers sykdom Psykiatriske sykdommer Unipolar manisk-depressiv lidelse Obsessiv kompulsiv angstlidelse (OCD) Paranoid, depressiv, antisosial eller borderline personlighetsforstyrrelse Schizofreni

34 Sykdommer assosiert med FTD Corticobasal degenerasjon (CBD) Asymmetrisk apraksi, alien limb Rigiditet og myoklonus Endret adferd og språkvansker Progressiv supranukleær parese (PSP) Vertikal blikkparese (særlig nedover) Tidlig postural instabilitet og falltendens Endret adferd og uttalt kognitiv treghet Motornevronsykdom (MND) Endret adferd og språkvansker samtidig med MND

35 Sykdomsmekanismer Avleiring av abnormale (patogene) proteiner fører til at nervecellene begynner å svikt og etter hvert dør Terminologi Tau = protein som stabiliserer strukturen i nerveceller TDP-43 = transactive response (TAR)-DNA bindingsprotein (TDP-43) = protein som regulerer genekspresjon FUS = fused-in-sarcoma = protein som regulerer gentranskripsjon Progranulin = protein som stimulerer cellevekst og inflammasjon Ubiquitin = protein involvert i en rekke celleprosesser

36 Sykdomsmekanismer - forts 3 histologiske hovedtyper er beskrevet FTLD-tau = tau-positive inklusjonslegemer = Pick-legemer FTLD-TDP (FTLD-U) = ubiquitin og TDP-43-positive, tau-negative, FUS-negative inklusjonslegemer Deles inn i TDP type A, B, C og D FTLD-FUS = FUS-positive cytoplasmiske inklusjonslegemer, intranukleære inklusjonslegemer og «neuritic threads»

37 Genetikk 40% av pasientene med FTLD har positiv familieanamnese på demens, men kun 10% har en klar autosomal dominant arvegang Mutasjoner i C9orf72-, MAPT-, og GRN-gener står for 60% av alle tilfeller av arvelig FTLD

39 Utredning og supplerende undersøkelser Spesialistoppgave Henvis til Hukommelsesklinikk/Psykiatrisk klinikk MR viser ofte fokal atrofi i mesial frontal, bifrontal og fremre insula/temporallapper, ofte asymmetrisk. Hvit substans-forandringer forekommer SPECT (rcbf) eller FDG-PET viser ofte hypometabolisme i frontal- og temporallapper Biomarkører i spinalvæske: kan vise lett forhøyet total-tau og lav albumin (sannsynligvis mindre nyttig enn MR)

40 Tidlig diagnostikk er viktig Unngå feilbehandling Utarbeide behandlingsplan og hjelpetiltak Bilkjøring vurderes fortløpende Pårørende får bekreftet at noe er galt Trygdeordninger og juridiske forhold blir lettere å forholde seg til Informasjon til familie, venner og arbeidsplass

41 Behandling Svært begrenset nytte av farmakoterapi Usikker effekt av kolinesterasehemmere Ingen effekt av memantin i RCT studie Disse medikamentene kan forverre adferdsforstyrrelser Symptomatisk behandling (lite evidens) Humørsvingninger ev. SSRI Glupskhet ev. topiramat Agitasjon ev. valproat Alvorlig aggressivitet og tvang ev. risperidon Viktig å lære seg å tolke pasientens signaler

42 Behandling - forts Hjemmesykepleie Dagsentertilbud tilpasset yngre personer med demens Støttekontakt Døgntilbud Tilbud om samtale for personen med demens Samtale/gruppetilbud for pårørende/også for barn og ungdom

43 Oppsummering FTD er en klinisk fellesbetegnelse på en gruppe nevrodegenerative sykdommer som karakteriseres av progressiv svikt i adferd, eksekutive evner, eller språk ( og motoriske symptomer hos noen) FTD er en av de vanligste demenstypene hos pasienter under 65 år FTD kan være vanskelig å skille fra psykiatriske lidelser Ulike nevropatologiske mekanismer forsårsaker FTD, som imidlertid samlet fører til selektiv degenerasjon av frontal- og temporalcortex Genetikk er en viktig risikofaktor for FTD Farmakologisk behandling begrenset

Like dokumenter

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi Frontotemporal demens Ikke én bestemt demenssykdom Fellesbetegnelse for flere ulike nevrologiske sykdommer som rammer Frontallappen (pannelappen)