Den aldrende hjerne normal aldring og demenssykdommer

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Den aldrende hjerne normal aldring og demenssykdommer"

Sigrid Aasen
7 år siden
Visninger:

1 Den aldrende hjerne normal aldring og demenssykdommer seksjonsoverlege dr. med. Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital

2 Årlig insidens i Norge vel 9000 nye tilfeller/år Prevalens ca fordobles i løpet av neste 40 år Alder er den klart viktigste risikofaktor Likevel er det ca 1400 personer i Norge under 65 år som har demens Bildediagnostikk viktig for å utelukke behandlingsbar årsak til demens (hydrocefalus, tumor, kronisk subduralhematom) Ny medikamentell behandling av demenssykdommer gjør det viktig å differensiere mellom ulike demenstyper, bildediagnostikk kan her gi et viktig bidrag. Det geriatriske fagmiljø er blitt mer aktiv - dette setter høyere krav til bildediagnostikken

3 Aldersforandringer 1. Hvitsubstanslesjoner 92 år 87 år 78 år Degenerative forandringer i små kar gir gliose og perivaskulær demyelinisering Hypertensjon, røyking og diabetes er disponerende faktorer

4 Hvitsubstanslesjoner er normalt hos eldre, MEN ØKER RISIKO FOR kliniske infarkter grad 1 redusert kognitiv funksjon depresjon dårlig fysisk funksjon, balanse, ganglengde, etc 65 år og eldre grad 8

5 Kvantifisering av hvitsubstanslesjoner

6 Aldersforandringer Substanstap Normal utvikling Substanstapet er årlig % Hovedsaklig hvit substans Vide ventrikler bedre tegn enn grov overflate Generalisert

7 Volummålinger, metoder for kvantifisering manuell tracing automatisk tracing semikvantitativ gradering (Scheltens skala)

8 Aldersforandringer Utvidede perivaskulære hulrom (Virchow-Robin) sekundært til tap av hvit substans Feiltolkes av og til som lakunære infarkter (særlig på CT) Signaltap i de dype gråsubstanskjerner Økende ferritinavleiringer

9 Hippocampus En gråsubstansstruktur i mediale temporallapp 3,5-4 cm En del av det limbiske system Infomasjonsinput fra cortikale assosiasjonsområder (via entorhinale cortex) Forbindelser til bl.a. fornix og amygdala Sentral i læring og hukommelsesfunksjonene hippocampus entorhinale cortex Parah. gyrus hippocampus

10 MR protokoll ved demens må være rask Gi informasjon om: grad av ischemi, evt. fersk atrofi, særlig hippocampus mikroblødninger tumor sagittal T1, 1,5 min coronal T2, 4 min transv. FLAIR, 2,5 min transv. hemo, 3 min transv. diffusjon 1,5 min

11 Klassifikasjon av demens Neurodegenerativ (grå substans) demens (60%) Alzheimer Lewy body Frontotemporal Mb. Parkinson Creutzfeld Jacob Mb Huntington Etc. Vaskulær demens (30%) Mikroangiopati Strategiske infarkter SAE Amyloid angiopati CADASIL Etc. Hvitsubstans-demens (5-10%) Encefalitter MS Alkohol Toksiner (Pb, Cu, etc) Metabolske sykd. Posttraumatisk Etc

12 Mb. Alzheimer Hyppigste årsak til demens Substanstap, særlig i grå substans Mediale temporallapper, særlig hippocampus, parahippocampale gyrus og entorhinal cortex Frontallapper Årlig substanstap øker fra 0.5% til opp til 8% i de mest utsatte områdene Hvitsubstanslesjoner på nivå med jevnaldrende Normal AD AD

13 Lewy body demens LB er eosinofile inklusjonslegemer i cytoplasma Tidligere oppfattet som sjelden Utgjør 15-25% av alle demenser ved autopsi (tredje hyppigst) Spesiell klinikk med livlige hallusinasjoner, og ekstrapyramidale symptomer. Mer svingende forløp enn Alzheimer Uspesifikt MR bilde, ingen uttalt hippocampal atrofi SPECT: Redusert perfusjon parietooccipitalt

14 Frontotemporal demens Tidligere kalt Mb. Pick, 5-10% av alle demenser Personlighetsforstyrrelser, progressiv afasi Typisk yngre enn Alzheimerpas. (55-65 år) Fokal cortikal atrofi av frontal- og/eller temporallappene Diffuse hvitsubstanslesjoner Atrofien er ofte asymmetrisk

15 Creutzfeld Jacobs sykdom Raskt progredierende demens, myoklonier, akinetisk mutisme, dødelig sykdom Spongiform encefalopati, grå substans mest affisert. Prionsykdom Symmetrisk hyperintensitet i basalgangliene (putamen og nucl. caud. ) og thalamus. Sporadisk signaløkning i cortex. FLAIR og DWI er meget følsom FLAIR Diffusjon (B1000) Diffusjon (B1000)

16 Multiinfarkt demens (vaskulær demens) nest-hyppigst av dementilstandene (opp til 30%) flere stor-kar infarkter, evt. ett strategisk infarkt diffus ischemisk gliose /SAE/mb. Binswanger (vanligst), samme histopatologi som ved normale aldersforandringer Ikke sjelden ser vi kombinasjoner av multiinfarkt og Alzheimer-forandringer

17 Strategiske infarkter Kvinne (70 år) med ordletingsproblemer, manglende gjenkjenning av ansikter Infarkt i gyrus fusiforme i mediale temporallapp - processing of color information - face and body recognition - word recognition

18 CADASIL cerebral autosomal dominant arteriopati med subcortikale infarkter og leukoencefalopati Utbredt ischemisk sykdom i ung alder Ofte assosiert med hodepine Familiehistorie med hjerneslag, demens og tidlig død Konfluerende ischemiske lesjoner Lakuner, typisk i overgang grå/hvit subst. Affeksjon av anteriore temporallappper

19 Amyloid angiopati multiple hemorrhagier av forskjellig alder og varierende størrelse ofte i overgangen mellom grå og hvit substans økende hyppighet med økende alder, sjelden før 65 år T2*-vektede bildeserier (hemo-) sekvenser anbefales flittig brukt hos pas.>65 perifer lokalisering ved amyloid angiopati, sentral lokalisering ved hypertensiv angiopati amyloid angiopati hypertensiv angiopati

20 Hvitsubstansdemenser MS Encefalitt (viral) Limbisk encefalitt

21 Alkoholmisbruk Marchiafava-Bignami Direkte toksisk effekt - cortical atrofi - Marchiafava-Bignami Malnutrisjon (evt. + toksisk) Wernicke-Korsakoff sentral pontin myelinolyse atrofi corp. mammilaria og vermis cerbelli Wernicke -Korsakoff sentral pontin myelinolyse

22 Konklusjon Det er viktig, men vanskelig, å skille mellom normal og patologisk aldring De samme forandringer i hjernevevet sees ofte både ved normal aldring og ved sykdommer. Pasientens alder, utbredelsen og utviklingshastigheten av forandringene kan hjelpe oss i diagnostikken MR diagnostikk kan bidra til korrekt klassifisering av ulike demenssykdommer

Like dokumenter

MR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim

MR ved ervervet hjerneskade. seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim MR ved ervervet hjerneskade seksjonsoverlege dr med Kjell Arne Kvistad Klinikk for bildediagnostikk St. Olavs Hospital, Trondheim Hodetraumer CT er førstevalg 1500 CT caput pga traume årlig ved St Olavs