De ulike demenssykdommer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De ulike demenssykdommer"

Transkript

1 De ulike demenssykdommer 1 Demens Demens er en fellesbetegnelse på flere sykdommer Hjernesykdomer der flere mentale funksjoner reduseres gradvis Årsak bare delvis forstått 2 1

2 Ulike demenstyper Demens Alzheimer Vaskulær demens Parkinsonistisk demens Frontallapps demens Andre demenstyper 4 2

3 Demens utvikling Normal for alder Klarer seg selv Mild kognitiv svikt Noen problemer Klarer seg stort sett selv Demens Trenger hjelp for å klare seg selv Stadier av demens Mild: Påvirker daglige aktiviteter Moderat: Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Alvorlig: Nødvendig med kontinuerlig pleie og overvåking 3

4 Utbredelse Det finnes ca personer med demens i Norge i dag. Flere i høy alder: år ca 5,5 % - > 75 år ca 15 % - > 90 år ca 40 % Flere kvinner enn menn 7 8 4

5 Felles for demenstilstandene Ødelagte proteiner hoper seg opp i hjernen og skader hjerneceller Beta amyloid Områder med nedsatt blodforsyning Nerveceller og nerveforbindelser ødelegges 9 Funksjoner som kan svekkes ved demens Hukommelse Orienteringsevne Forståelse Regneferdighet Logisk tenkning Læringskapasitet Språk Praktiske evner 10 5

6 Andre problemer ved demens Dømmekraft Følelsesmessig kontroll Sosial atferd Problem med å komme i gang med aktiviteter Psykiske plager Tretthet Vekttap Endret gange/vannlatingsplager

7 13 Utredning av demens Samtale med pårørende Ulike tester av hukommelse og kognitiv funksjon Fysisk legeundersøkelse Ulike røntgen undersøkelser Blodprøver Spinalpunksjon Legemiddel gjennomgang 14 7

8 Noen ganger underkommuniserer pårørende Avhengig av at pasienten får beholde sertifikatet Økonomisk gevinst av at pasienten blir boende hjemme Store konflikter i familien Redsel for at pasienten skal bli sint Skamfølelse Benektning Pårørende er selv kognitivt svekket 15 Andre grunner til å overse demens Recall bias Ikke så lett å se forskjell på før og nå Er noe ille nå, vil det farge vår oppfatning av hvordan det har vært 16 8

9 Alzheimer demens Eva 75 år Endringer 2 års tid, progredierende Hukommelsesproblem Sosial tilbaketrekning MMSE-NR på 21 Hippocampus atrofi påvist ved MRI 17 Alzheimer demens Utløsende årsaker?: Arv Høyt blodtrykk Fedme Inaktivitet Tobakk Diabetes Høyt kolesterol Bruk av beroligende medisiner 18 9

10 Alzheimer Hukommelse Orienteringsevne Forståelse Regneferdighet Læringskapasitet Språk Dømmekraft Svekket følelsesmessig kontroll Svekket sosial atferd Svekket motivasjon/initiativ Manglende sykdomsinnsikt 25-75% 19 Eva 77 år Har gått ned 8 kg i vekt Mistet ferdigheter Ytterligere sosial isolasjon Angst for å være alene Mistenksomhet Nedsatt balanse Virker skrøpelig 20 10

11 Eva 79 år Bor på sykehjem Har gått ned 22 kg Bruker bleier Får hjelp til ADL Kjenner av og til ikke igjen mannen og barna Tar oftest mot hjelp, men kan blir sint Må støttes når hun går Har «mistet» mange ord 21 Forandringer på røntgen 22 11

12 Atypisk Alzheimer Nedsatt hukommelse ikke første symptom<5% Frontallapps symptomer: Adferdsproblemer Eksekutiv dysfuksjon Rammer bakre del av hjernen/synsbark: Rom-retningsproblemer Problem med å lese Rammer venstre hjernehalvdel/språksenter, (Logopenisk Alzheimer) Afasi Mange pauser 23 Eksekutiv dysfunksjon Planlegging Problemløsning Igangsetting og strukturering av aktiviteter Konsentrere seg Oversikt over komplekse situasjoner Tilpasse seg uforutsette hendelser og endrede krav i hverdagen. Nedsatt dømmekraft og impulskontroll Begrenset innsikt 24 12

13 Demensmedisiner Acetylkolinesterasehemmere Donepezil: Aricept Rivastigmin: Exelon Galantamin: Reminyl NMDA reseptor antagonist Memantin: Ebixa Moderat effekt Noe økte bivirkninger På blå resept 25 Vaskulær demens Leif 63 år Hjerte/kar syk Slagrammet Gangvansker Urinlekkasje Psykiske endringer MR røntgen av hjernen viser flere mindre infarkt i begge hjernehalvdeler 26 13

14 Symptomer ved vaskulær demens Episoder med forvirring Hukommelsesproblemer Sviktende forståelse og handlingssvikt Initiativløshet Tristhet og depresjon Senket motorisk tempo/gangvansker Balanseproblem Urinlekkasje Hallusinasjoner Vrangforestillinger Personlighetsforandringer aggressivitet Ikke kontroll med latter og gråt 27 Årsaker til vaskulær demens Hjerneslag Større hjerteoperasjoner Hjertestans Høyt blodtrykk over tid Overlapp med Alzheimer demens Risikofaktorene er mye de samme 28 14

15 Forandringer i hvit substans 29 Parkinson sykdom Nevrodegenerativ sykdom pasienter i Norge 1-2% av befolkningen over 60 år 30 15

16 Parkinsonistiske demens Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens 31 Symptomer ved Parkinson sykdom og andre parkinsonistiske tilstander Vanlige bevegelsesforstyrrelser Skjelving Stivhet Unaturlige langsomme bevegelser/nedsatt spontanitet Ubalanse Mer uvanlige bevegelsesforstyrrelser 32 16

17 Symptomer ved Parkinson sykdom og andre parkinsonistiske tilstander Forstyrrelser i det autonome nervesystem Vannlatingsproblemer Forstoppelse Lavt blodtrykk Svette Impotens Psykiske plager Depresjon Angst Hallusinasjoner Søvnforstyrrelser REM søvn forstyrrelser Oppstykket søvn 33 Kognitiv svikt ved Parkinson sykdom % har mild kognitiv svikt ved diagnosetidspunkt 80 % utvikler demens 90 % av Parkinson pasienter i sykehjem har demens Prognostiske faktorer for å utvikle demens Debut etter 65 års alder Depresjon Psykose Uttalte atypiske parkinsonistiske symptom 34 17

18 Demenssymptomer ved Parkinson sykdom Tenker sakte Nedsatt rom retningssans Vanskelig for å planlegge Lett for å miste tråden Tap av motivasjon Nedsatt ordflyt Nedsatt hukommelse 35 Demens ved Parkinson sykdom Vanskelig for å tenkte alternativ til hendelser som alt har skjedd Rigide Lærer ikke av feil Fortsetter å utføre farlige aktiviteter Sosial kompetanse 36 18

19 Psykiatriske symptomer Tvangslidelse/impulskontroll forstyrrelse 30% Spilling Shoping Hyperseksualitet Angst/depresjon 40% Visuelle hallusinasjoner 37 Medikamenter Mange parkinsonmedikamenter Mange medisiner er aktuelle for å behandle andre symptomer Psykose Depresjon Søvnvansker Smerte Bivirkninger er et stort problem Lavt blodtrykk 38 19

20 Ikke medikamentelle tiltak mot lavt blodtrykk Unngå: Store måltider Varme Væskemangel En del medisiner: Vanndrivende Blodtrykksmedisin Prostatamedisin Eldre depresjonsmedisin Noe hjertemedisin Husk: Drikke rikelig (1,5-2 l vann daglig) Øke saltinntak (6-10g NaCl daglig) Heve hodeenden av sengen om natten Høye elastiske strømper Trening til toleransegrense Bruk motmanøvre: krysse bena, tåekstensjon, stramme lårmuskler 39 Lewy legeme demens Demens Vekslende mental funksjon Synshallusinasjoner Parkinsonistiske bevegelsesforstyrrels er Falltendens Kortvarig uforklarlig bevissthetstap Uttalt autonom svikt REM søvn forstyrrelse Overfølsomhet for antipsykotisk medisin Vrangforestillinger Andre hallusinasjoner 40 20

21 1 års regel Hvis de parkinsonistiske symptomer oppsto mer enn ett år før demenssymptomene, blir tilstanden klassifisert som Parkinsons sykdom med demens Hvis ikke Lewy legeme demens 41 Frontallappsdemens Frontallappsdemens Adferdsvariant Primær progressiv afasi Frontallappsdemens med motornevronsykdom 42 21

22 Frontallappsdemens demens Endret personlighet Manglende interesse for arbeid, aktiviteter og sosiale relasjoner Tap av empati Manglende hemninger Lett distraherbar Tap av innsikt Perseverasjoner Dårlig hygiene Endret spisevane Eksekutiv dysfunksjon Hukommelsestap, desorientering 43 Typiske trekk ved adferdsvariant Langsom debut Tidig: Påvirkning av sosiale relasjoner Personlighetsendring Følelsesmessig avfatning Manglende innsikt 44 22

23 Vanlige endringer Mistet interesse for venner eller daglige aktiviteter Begynner ikke på noe på egen hånd, må fortelles hva som skal gjøres, og følges opp for at arbeidet skal bli gjort Blir lett distrahert Reagerer mindre på lykkelige eller triste hendelser enn før Rigid i måten å tenke på Vanlige endringer Forstår ikke spøk, ironi eller noe som blir sagt i overført betydning Forsømmer personlig hygiene Mister sammenhengen i det som skjer, følge ikke med Er ikke oppmerksom på endringen som har skjedd 23

24 Vanlige endringer Snakker mindre enn før Gjør feil når man snakker Utydelig uttale, mye nøling Gjentar handlinger eller kommentarer Mister kontroll med vannlating/avføring Problemer med å bruke en av hendene Vanlige endringer Er irritabel/ hissig Tåler stress dårligere enn før Upassende spøking/uforskammetheter Uforsvarlig bilkjøring Uforsvarlig økonomiske vurderinger Kriminelle handlinger 24

25 Vanlige endringer Tenker ikke på konsekvensene Rastløshet/hyperaktivitet Aggresjon: roping eller fysisk vold Drikker og spiser mer enn vanlig Spiser usunn mat Drikker for mye alkohol 50 25

26 MRI/SPECT 51 Tiltak ved frontallappsdemens Ingen medikamenter for demensen (depresjonsbehandling for atferdsendringer) Miljø tiltak Rutiner Unngå å gi pasienten valg han ikke klarer å ta Tilstrekkelig støtte i ADL Avlastning Undervisning av pårørende og helsepersonell 52 26

27 Er det en annen demenssykdom enn Alzheimer og andre symptomer enn hukommelsessvikt er symptomene vanskeligere å gjenkjenne som kognitiv svikt både for pårørende og i noen grad også helsepersonell 53 Tiltak ved demens generelt Informasjon Individuelt Grupper Pårørendeskole Demensskole Møteplass for mestring Møteplass for ungdom Familieleir for barn 54 27

28 Informere om hva pasienten selv kan gjøre Fysisk aktivitet Sosiale aktiviteter Kost Hjernetrim Holde orden på medisiner 55 Aktivisering Tilrettelagt jobb (gamle jobb) Frivillig arbeid Forening/likemannsarbeid Fysak Dagsenter Bruke tidligere nettverk Kirka 56 28

29 Hjelp til ADL Medikamenter Kosttilskudd? Vasking av hus Vasking av tøy Håndtere økonomi Spise tilstrekkelig Personlig hygiene Tannhygiene 57 Medikamenter Fjerne medikamenter som kan være skadelige Beroligende/sterke smertestillende Medikamenter som kan gi forvirring Behandle tilleggsproblem Psykiske problem Depresjon Psykose/agitasjon 58 29

30 Spesielle problemstillinger Mine og dine barn Økonomiske forhold Ulik forståelse i familien/blant helsepersonell Mishandling Lurt av «elskere» Lurt av selgere Ubeboelig hus Tvangsavliving av kjæledyr eller husdyr 59 Pårørendes situasjon Pårørende har økt belastning Psykiater Ingun Ulstein % stressrelaterte emosjonelle plager 25% depresjon Endret atferd og symptomer på psykiatrisk sykdom hos pasienten var hovedårsaken til emosjonelle påkjenninger hos pårørende og negative følelser overfor pasienten Alkoholmisbruk Ikke glem at barn også er pårørende 60 30

31 Huntington sykdom Huntington foreningen: pasienter i Norge Andre kilder sier 350 Skyldes genfeil 61 Demens Huntington sykdom Ikke innsikt Problem med tempo/effektivitet Problem med multitasking Psykiske symptomer Angst Depresjon 7 % begår selvmord Ufrivillige bevegelser (chorea) Kan også affisere strupe, svelg og mellomgulv 62 31

32 Nå husker hun alt 63 Normaltrykkshydrocephlus Demens Treghet Manglende interesse for omgivelsene Eksekutiv dysfunksjon Rom-retningsvansker Hukommelse Gangvansker Urininkontinens 64 32

33 Utredning av nomaltrykkshydrocephalus MR røntgen Spinalpunksjon 65 Behandling shunt 66 33

34 Anslått 200 i Norge årlig Uten kjent årsak 50% 50 % oppstår etter hjerneblødning, hodeskader eller hjernehinnebetennelse Skyldes problemer med nedsatt absorpsjon av ryggmargsvæske 67 Gangvansker og urinlekkasje er vanlige symptom ved flere demenstilstander Urinlekkasje Gangvansker Normaltrykkshydrocephalus vvv vvv Vaskulær demens V(v) V(vv) Alzheimer demens (v) (v) Parkinsonistisk demens V(v) V(vv) Frontallapps demens vv Obs motor nevron sykdom 68 34

35 Første demenssymptom kan være rusmisbruk eller psykiske symptomer Angst/depresjon ved Alzheimer demens/lewy legeme demens Alkoholisme ved frontallapsdemens Hallusinasjoner/vrangforestillinger ved Lewy legeme- og vaskulær demens

36 Takk for oppmerksomheten! 71 36

Demens. Ulike demenstyper. Utredning og oppfølging av ulike demenstilstander belyst med kasuistikker 11/29/2016

Demens. Ulike demenstyper. Utredning og oppfølging av ulike demenstilstander belyst med kasuistikker 11/29/2016 Utredning og oppfølging av ulike demenstilstander belyst med kasuistikker 1 Demens Demens er en fellesbetegnelse på flere sykdommer Skyldes progredierende sykdom i hjernen der flere høyere kortikale funksjoner

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Parkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi

Parkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi Parkinson sykdom med demens Og andre lignende tilstander Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi 1 Parkinsonistiske tilstander Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune

Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom. Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Samarbeid med et menneske som har en demenssykdom Fagdag 31.mai 2012 Elisabeth Hartmann, demenssykepleier Bærum kommune Hva må vi kunne? Hvordan er det åha en demenssykdom? Åoppleve at du glemmer At du

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon

Perspektiver på. Arild Nilsen 2008 Kortversjon Perspektiver på Arild Nilsen 2008 Kortversjon Forekomst av demens i Norge Prevalens 71 000 Insidens > 97 % 10 000/år 65 år+ AD+VaD+LBD 80-90% Hjemme - Institusjon 60:40 I sykehjem Kostnader 75-80% (alvorlig

Detaljer

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes

Demens skyldes at hjerneceller blir skadet og dør slik at hjernens funksjon svekkes Hva er demens? Anette Hylen Ranhoff, dr med, professor i geriatri Geriatrisk forskningsgruppe, Universitetet i Bergen Helsetjenester til eldre, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Demens skyldes at hjerneceller

Detaljer

DEMENS GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP

DEMENS GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP DEMENS GRUNNLEGGENDE KUNNSKAP N E T T V E R K S K O N F E R A N S E F O R K O M M U N E H E L S E T J E N E S T E N M A R S 2 0 1 6 K A R I - M E R E T E A A M O D E M E N S K O O R D I N AT O R G J Ø

Detaljer

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM

UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM UTFORDRINGER VED DEMENSSYKDOM Hva gjør vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre NÅR ALT ER PRØVD 1 PROBLEMADFERD Ukritiske Irritable Aggressive De som roper Vandrere De som ikke lar seg korrigere Hallusinasjoner

Detaljer

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune

Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. 30 08 2014 kl 10-16. Tor Jacob Moe Psykiater. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune Hva er DEMENS? Kurs for pårørende til personer med demens. Kompetansesenter for demens, Bergen Kommune 30 08 2014 kl 10-16 Tor Jacob Moe Psykiater Hva er Demens? Progressiv utvikler seg til det verre.

Detaljer

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011

Parkinsonisme i sykehjem. Corinna Vossius 22.11.2011 Parkinsonisme i sykehjem Corinna Vossius 22.11.2011 Generelt om parkinsonisme Parkinsonisme i sykehjem Generelt om parkinsonisme Patofysiologi Symptomer Behandling Sykdomsforløp Parkinsonisme i sykehjem

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens

OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens OSKE oppgave i psykiatri Komparentopplysninger ved mistanke om demens Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon John Fløvig INM Voksenpsykiatri flovig@ntnu.no 97734770 Eksaminatorer Navn

Detaljer

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo

Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av

Detaljer

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk

Detaljer

Demens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg

Demens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg Demens - behandlingskjeden fra diagnose til heldøgns omsorg Spesiallege/forsker Bjørn Lichtwarck Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet Presentasjonen Vi skal følge Anna en av

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem?

kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Demens kort innføring og utredning i praksis. Hvordan utrede og behandle demens i sykehjem? Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Inkluderte pasienter ved

Detaljer

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens? Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Demens. Hva er det? Hvordan utredes det? Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital

Demens. Hva er det? Hvordan utredes det? Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital Demens Hva er det? Hvordan utredes det? Ingvild Saltvedt, Overlege, avdeling for geriatri, St. Olavs hospital 1 ELLA Sykdomsstart 65 år Manglende språklig forståelse Leter etter ord, husker ikke navn Nedsatt

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017

Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens. Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demens og atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Sykehjems presentasjon 1. undervisningsdel TID 2017 Demensbegrepet Demens er et hjerneorganisk syndrom og en fellesbetegnelse på en rekke sykelige

Detaljer

Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Bevegelsesvansker hos personer med demens. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Bevegelsesvansker hos personer med demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 Helga en geriatrisk pasient Helga (84) er enke og bor alene. Hjemmesykepleie x 3.

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva er dagens tema? Hva er kognisjon? Hva er demens? Hvilke demenssykdommer finnes? Utredning av demens 2 Hva er kognisjon?

Detaljer

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015

DEMENSSYKDOM. Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 DEMENSSYKDOM Demensomsorgens ABC Seminar I 11. mars 2015 Sabine Piepenstock Nore Teamoverlege ved Bergen Kommune Avdeling for sykehjemsmedisin, spesialist i indre medisin og geriatri HVA ER DEMENS? Årsaker,

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

DEMENS. Elkem Pensjonist Forening

DEMENS. Elkem Pensjonist Forening DEMENS Elkem Pensjonist Forening 20.02.2019 Definisjon Demens er et syndrom forårsaket av ulike sykdommer eller skader i hjernen og som medfører kroniske, vanligvis progredierende symptomer - Betydelig

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse Uro og sinne Nevropsykiatriske symptomer ved demens Allan Øvereng NPS og psykofarmaka i Norge (Selbæk,

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen Medikamentell behandling ved APSD Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen16.6.17 Hva er APSD? Agitasjon Apati For å vite hvor man skal, må man vite hvor man er. Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av

Detaljer

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER TRENDER 50 PROSENT AV ALLE RESEPTBELAGTE MEDIKAMENTER TIL PERSONER OVER 65 ÅR ANTALL ELDRE OVER 80 ÅR DOBLES NESTE 20 ÅR HØY ALDER=POLYFARMASI KUNNSKAP UTVIKLES

Detaljer

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten. Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer

Detaljer

Demens med Lewylegemer

Demens med Lewylegemer Demens med Lewylegemer -presentasjon for sykehjemsleger Bergen 2013 Seksjonsoverlege Arvid Rongve Seksjon for forsking på psykisk helse og Seksjon for alderspsykiatri, Klinikk for psykisk helsevern, Helse

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Trykk: Erik Tanche Nilssen AS. Opplag: august Nasjonalforeningen for folkehelsen 2017.

Trykk: Erik Tanche Nilssen AS. Opplag: august Nasjonalforeningen for folkehelsen 2017. Fakta om demens Trykk: Erik Tanche Nilssen AS. Opplag: 5 000 august 2017. Nasjonalforeningen for folkehelsen 2017. Fakta om demens Demens skyldes forskjellige sykdommer eller skader i hjernen. Det kan

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Huntingtons sykdom Fjernundervisning

Huntingtons sykdom Fjernundervisning Huntingtons sykdom Fjernundervisning 12.03.2013 Disposisjon Hva er Huntingtons sykdom (HS)? - forekomst - symptomer - sykdomsutvikling Aktuelle hjelpetiltak og faginstanser Hva er Huntingtons sykdom (HS)?

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves

Parkinsons sykdom. Stavanger 28.04.2015. Guido Alves Parkinsons sykdom Stavanger 28.04.2015 Guido Alves Bakgrunn Nevrologisk poliklinikk, SUS Parkinsonisme Tremor Dystoni Chorea Ataksi Myoklonier Tourettes Hukommelsesklinikken, SUS Bakgrunn Tremor (skjelving)

Detaljer

Til deg som er barn. Navn:...

Til deg som er barn. Navn:... Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Kst avdelingssjef, Avdeling for geriatric, St Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin og Bevegelsesvitenskap, NTNU 1 Bakgrunn 11 000

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»

AMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted» AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal

Detaljer

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre

Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Demensomsorg Hva det gjelder og hva vi kan gjøre Knut Engedal, Professor dr.med. Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Oslo universitetssykehus Demens Svekket hukommelse, i sær for nyere data

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere

Detaljer

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Kognitiv svikt etter hjerneslag Kognitiv svikt etter hjerneslag Ingvild Saltvedt Overlege, førsteamanuensis Avdeling for geriatri, St.Olavs hospital Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Bakgrunn 15 000 i Norge får hjerneslag hvert år 55

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Farmakologisk behandling ved demens

Farmakologisk behandling ved demens Farmakologisk behandling ved demens 1 LEGEMIDLER OG GAMLE BIVIRKNINGER ALDRING SYKDOMMER INTERAKSJONER 2 Det geriatriske troll INSTA- BILITET INKONTINENS IMMOBILITET IATROGEN SYKDOM INTELLEKTUELL SVIKT

Detaljer

Hva er demens? Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake. Alois Alzheimer

Hva er demens? Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake. Alois Alzheimer Anne Brækhus, Tor Erling Dahl, Knut Engedal og Knut Laake Hva er demens? Alois Alzheimer 2005 Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og Hukommelsesklinikken Ullevål universitetssykehus Hva er demens?

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse

Lewy Body demens. Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy Body demens Karin Persson, lege hukommelsesklinikken OUS S:pendiat Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse Lewy- Body demens Oppdaget på 1960- tallet 10-15% av demenspasienter har demens med

Detaljer

Hva skjer på demensområdet?

Hva skjer på demensområdet? Hva skjer på demensområdet? Anne Rita Øksengård Forskningsleder, Dr. med anok@nasjonalforeningen.no Likepersonsamlingen 17.11 2017 08.12.2017 Innhold Nye retningslinjer Behandling Forskning Hva skjer i

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016

MOBID-2. Prosjektgruppa MÅL 05.04.2016. Langesund 11 og 12 april 2016 MOBID-2 Langesund 11 og 12 april 2016 Prosjektgruppa Prosjektansvarlig: Ann Karin Johannesen (kreftkoordinator) Prosjektleder: Diana Pareli (fagsykepleier institusjonstjenesten) Prosjektmedarbeidere: Janne

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE

Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling

Detaljer

Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander

Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander Parkinson sykdom med demens Lewy legeme demens andre parkinsonistiske demenstilstander 1 Parkinsonistiske tilstander Parkinson sykdom Parkinson pluss tilstander Parkinson sykdom med demens Lewy legeme

Detaljer

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus

Detaljer

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/komp.alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter Sykehuset Innlandet

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD og utfordrende atferd Herborg Vatnelid Psykologspesialist APSD «En betegnelse for å beskrive det mangfoldet av psykologiske reaksjoner, psykiatriske symptomer og episoder med atferd som oppstår hos

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS.

Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS. Kristin Aas Nordin. Oversykepleier Blidensol sykehjem. Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk poliklinikk, SUS. Demens er et samlebegrep for ulike kroniske hjernesykdommer som oftest opptrer hos eldre. Sykdommen

Detaljer

Frontotemporal demens

Frontotemporal demens Frontotemporal demens Hilde Risvoll Spesialist i nevrologi Frontotemporal demens Ikke én bestemt demenssykdom Fellesbetegnelse for flere ulike nevrologiske sykdommer som rammer Frontallappen (pannelappen)

Detaljer

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt

Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Geriatri IIAB, anamnese fra pårørende ved kognitiv svikt Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Rannveig INM Geriatri og rannveig.s.eldholm@ntnu.no 40456303 Eldholm hjerneslag Eksaminator

Detaljer

Om å forstå Alzheimers sykdom

Om å forstå Alzheimers sykdom Om å forstå Alzheimers sykdom Å få diagnosen Alzheimers sykdom kan være vanskelig og ofte forvirrende. En naturlig reaksjon på en slik nyhet, er å ville vite mer. Dette gjelder både personen som er rammet,

Detaljer

Diagnostisering av demens (baseline)

Diagnostisering av demens (baseline) Baseline dato @@CurrentDateROTW *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Diagnostisering av demens - Symptomer *Hukommelsessvikt *Afasi *Apraksi *Svikt i eksekutive funksjoner *Sviktende orienteringsevne

Detaljer

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens. Psykologiske og kognitive aspekter

Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens. Psykologiske og kognitive aspekter Hvorfor er tannstell en utfordring ved demens Psykologiske og kognitive aspekter Agenda Demens Kognitive endringer Psykologiske endringer Tilpasninger ved ulik grad av demens Tilbake til psykologiske aspekter

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer