Huntington sykdom Elena Selvåg, avd. overlege NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Psykiatriveka 2015

Transkript

1 Huntington sykdom Elena Selvåg, avd. overlege NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Psykiatriveka 2015

2 Historikk Johan Christian Lund beskrev «chorea St Viti» («Rykka», «Arvesygen») i medisinsk rapport 1872 George Huntington publiserte en klinisk beskrivelse av sykdommen i «The Medical and Surgical Reporter» 1993 identifisert mutasjonsfeil på gen IT15 i kromosom 4

3 Forekomst 5,7 per i studier fra Europa, Nord- Amerika og Australia, 0,4 per i studier fra Asia I Norge er det ca personer med symptomgivende HD og anslagsvis 1000 risikopersoner

4 Genetikk Autosomalt dominant sykdom med 50% risiko Mutasjon i IT 15 (HTT)-genet i kromosom 4 som koder huntingtin Ekspansjon av CAG-repetisjoner resulterer i dannelse av patologisk huntingtin med økt aggregeringsevne og unormal funksjon

5 Genetikk 9-27 CAG repetisjoner normalt CAG øvre normalområde, kan disponere for sykdomsmanifestasjon i neste generasjon CAG risikoområde, sykdommanifestasjon hos enkelte personer 40 og mer CAG klinisk HD

6 Genetikk

7 Patofysiologi Nevrodegenerasjon i striatum, mest n.caudatus og putamen Etterhvert involveres frontal cortex, hvit substans og hjernestamme I sene stadier generell kortikal atrofi

8 Kliniske symptomer Motoriske symptomer Kognitive symptomer Psykiatriske og atferdssymptomer Andre symptomer (dysfagi, dysartri, vekttap, søvnforstyrrelser, autonom dysfunksjon: økt slimproduksjon, svetting, oversensitivitet for varme og kulde, ustabil tarmfunksjon, inkontinens, ortostatisme)

9 Motoriske symptomer Chorea: ufrivillige raske urytmiske ikke-repetitive bevegelser i ansikt, truncus og ekstremiteter. Extensorer er mer aktive enn flexorer. Chorea øker ved stress, emosjonelle endringer, angst. Hypokinesi: generelt redusert motorisk tempo, «startvansker», redusert antall spontane automatiske bevegelser, redusert mimikk. Dystoni Tics

10 Kognitive symptomer Redusert psykomotorisk tempo og tankehastighet Redusert simultan kapasitet, vansker med delt oppmerksomhet og etter hvert fokusert oppmerksomhet Eksekutiv svikt, vansker med planlegging, abstrakt tenkning, redusert impulskontroll, konsekvensvurdering og mental fleksibilitet Episodisk og semantisk hukommelse er vanligvis bra bevart, men innlæring og oppbevaring av informasjon over tid er svekket Språkforståelse er bevart, men språkproduksjon og taleflyt er redusert

11 Psykiatriske symptomer Depresjon, suicidalitet Apati Psykose Irritabilitet / agitasjon / aggressiv atferd Psykiatriske symptomer korrelerer som regel ikke med antall CAG-repetisjoner, sykdomsfase eller motoriske symptomer (Paulsen, Ready, Hamilton, 2001, Zappacosta, Monza, Meoni, 1996)

12 Depresjon Forekomst 33-76% ved manifest HD (van Duijn, Kingma, van der Mast, 2007) Teorier: - reaktiv depresjon ( Heathfield, 1967) - dysfunksjon og neurontap i striatum-område og spes. i n.caudatus (Cummings, 1995) Diagnostiske utfordringer: - Felles symptomer for depresjon og HD (redusert psykomotorisk tempo og ansiktsmimikk, redusert matlyst, insomni, indre uro) - Depresjon vs apati

13 Suicidalitet, suicidale tanker (Huntington Study Group, Paulsen et al. 2005)

14 Depresjon, behandling Pasienter med HD kan ha behov for høyere doser og har større risiko for tilbakefall etter avsluttet behandling SSRI førstevalg Venlafaxin eller Mirtazapin andrevalg Klomipramin ved ledsagende OCDsymptomer Mirtazapin og Klomipramin kan være førstevalg ved uttalt insomni ved depresjon (Leroy, Michalon, 1998, Mestre et al. 2009, Holl et al. 2010)

15 Apati Forekomst 48% 75% (Burns et al. 1990, Craufurd et al. 2001) I 5-års oppfølgingsstudie stigning til 90%(Thompson et al 2012) Årsak: dysfunksjon i baner mellom frontal cortex og basalganglier Man finner korrelasjon mellom apati og motoriske, kognitive og funksjonelle markører for sykdomsprogresjon (Thompson et al. 2002, Baudic et al. 2006, Naarding et al. 2009) Behandling, ikke-medikamentell: tilrettelegging i miljø, strukturert og ikke-strukturert aktivisering, musikkterapi

16 Psykoser Forekomst 3-11% Variasjoner: schizofrenilignende, paranoide, affektive, akutte reaktive psykoser Diagnostisk utfordring: psykotiske tilstander som oppstår før motoriske manifestasjoner

17 Psykoser, behandling Quetiapin mg / døgn, effekt både på psykotiske symptomer og agitasjon (Bonelli, Niederwieser, 2002, Alpay, Koroshetz, 2006) Risperidon 2-4mg, i noen tilfeller opptil 16mg / døgn Olanzapin 10-20mg /døgn (Paleacu, Anca, Giladi, 2002) Haldol 2-8mg ved uttalt chorea i tillegg

18 Irritabilitet / agitasjon / aggresjon Prevalens 31% ved bruk av strukturert psykiatrisk intervju og diagnostiske kriterier for «intermittent explosive disorder» (Folstein et al. 1987) Utløsende årsaker: - Overstimulering - Angst - Tap av kontroll og autonomi - Utilfredsstilte behov - Urimelige krav og forventninger

19 Medikamentell behandling SSRI førstevalg ved mild til moderat irritabilitet (Groves et al. 2011) Stemningsstabiliserende: Valproat opptil 750mg /døgn eller Carbamazepin mg/døgn Atypiske antipsykotika: Olanzapin, Quetiapin, Risperidon Kombinasjon av Mirtazapin og Valproat (van Diujn, 2010) Ved uttalt angstkomponent kan Propranolol 40mg x 2 eller Buspiron forsøkes Benzodiazepiner kan muligens øke irritabilitet ved organisk hjernesykdom (Reedeker et at. 2012)

20 «Jeg har HS det innebærer at» Jeg liker rutiner. Jeg gjør en ting om gangen. Du må gjøre meg oppmerksom på deg og fortelle hva du vil. Du må gi meg tid til å svare ikke gjenta det eller si det på en annen måte. Jeg vet ikke hvordan jeg skal vente. Trenger jeg noe må jeg ha det nå. Det finnes bare en løsning på et problem / spørsmål. Hjernen min kjører seg fast i å tenke på viktige ting, så jeg gjentar ofte de samme ordene en del. Jeg husker mitt liv slik det var før. Jeg var uavhengig, hadde mitt eget liv og tok mine egne valg jeg vil ikke forandre meg mer enn jeg må. Huntington s disease: a carers guide

21 Takk for oppmerksomheten!