HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:"

Transkript

1 Hvordan Huntington sykdom påvirker folk HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

2 Hvis du har lest HVA ER HUNTINGTONS SYKDOM? seksjonen, vil du vite at symptomene erfart av folk med Huntington sykdom kan være delt inn i tre hoved typer: ufrivillige bevegelser, kognitive problemer og adferdssymptomer. Denne seksjonen vil gå innpå hvilke typer symptomer som faller inn under disse tre kategoriene og hvordan de påvirker en person med Huntingtons sykdom. Før vi begynner er det veldig viktig å innse at en person med Huntington sykdom vil ikke nødvendigvis utvikle ALLE symptomene som er nevnt i denne seksjonen. De fleste får bare noen, og hver enkelt person opplever forskjellige symptomer. Symptomene forandrer seg også ettersom tiden går. Hva betyr de tre kategoriene? Huntington sykdom påvirker folk på tre hoved måter (Ufrivillige bevegelser, kognitive problemer og adferdssymptomer), men hva betyr egentlig disse? Ufrivillige bevegelser: Den første kategorien, ufrivillige bevegelser, betyr at en person har mindre kontroll over noen av bevegelsene de gjør. Noen ganger vil personer med Huntington sykdom ha problemer med å sitte stille på grunn av ufrivillige eller uønskede bevegelser. Mange folk synes også at det er vanskelig å utføre bevegelser de vil utføre. Kognitive problemer: Ordet kognitiv betyr en persons tenker ferdigheter. Folk med Huntington sykdom kan finne det vanskelig å tenke klart, svare på spørsmål eller konsentrere seg. Dette er på grunn av de kognitive virkningene av sykdommen. Adferdssymptomer: Den tredje kategorien, adferdssymptomer, betyr at en persons oppførsel kan endre seg når de har Huntington sykdom. For eksempel, noen med sykdommen kan bli ofte sint eller bli frustrert, til tider kan det virke som noens personlighet har til og med endret seg. De tre kategoriene Folk med Huntington sykdom utvikler vanligvis symptomer fra disse tre kategoriene, de kan skje i hvilken som helst rekkefølge, og folk bli ikke nødvendigvis påvirket av alle disse tre kategoriene, for eksempel kan noen få adferdssymptomer først, og så de ufrivillige bevegelsene. En annen person kan ha kognitive problemer først, så de ufrivillige bevegelsene, men aldri utvikle adferdssymptomer. Det er ganske uforutsigbart. La oss nå se på disse kategoriene individuelt og sjekke ut noen av symptomene fra hver. Ufrivillige bevegelser En person med Huntington sykdom vil ofte ha ufrivillige bevegelser hvor de har problemer med å være rolig. Dette er også kjent som «chorea», som er det greske ordet for danse. I gamle dager, brukte folk å kalle sykdommen for «Huntington chorea» fordi disse bevegelsene var så

3 åpenbare. Det ble omdøpt for å påminne folk at det er mer i sykdommen enn bevegelses problemer. Medisinske fagfolk har også en tendens til å bruke begrepet «motor symptomer», som er et annet begrep for problemer med en persons bevegelser. De ufrivillige bevegelsene forårsaket av Huntington sykdom kan påvirke folk på varierte måter gjennom utviklingen av sykdommen. Vanligvis ser folk ut til å være rastløse, eller urolige i begynnelsen. Så vil denne uroligheten gradvis skifte til mer åpenbare ufrivillige bevegelser som kan resultere i en hel rekke situasjoner når du er ut i offentlighet med personen med sykdommen. Overraskende, mange folk med Huntington sykdom er ikke klar over at de ufrivillige bevegelsene skjer, eller merker dem ikke like mye som andre folk gjør. Det er fordi Huntington sykdom kan påvirke folks bevissthet over sin egen kropp. Dette kan være vanskelig, fordi det kan føre folk til ikke passer nok på når de går. Men på den andre siden, kan det også bety at folk med Huntington sykdom ofte føler seg bedre enn de ser ut. Det er en annen side til bevegelses problemer i Huntington sykdom. Det er mindre åpenbart enn uønskede bevegelser, men kan også skape store problemer. Leger kaller det «tap av frivillige bevegelses kontroll». Det betyr at bevegelser en person vil gjøre blir vanskeligere. Gåing kan bli tregere, balansen blir mindre pålitelig og fin motorikk som å feste knapper eller å skrive kan bli ukoordinert. Problemene forårsaket av mangel på bevegelses kontroll kan være alvorligere enn de uønskede ekstra bevegelsene. «Faren min skapte kaos når han dro ut for å kjøpe matvarer. Det var aldri en uke som gikk forbi uten noe slags hendelse skjedde, som vanligvis inneholdt at han slo over en nydelig utstilling som en stakkars ansatt hadde brukt flere timer på å sette sammen!» Katy Som Katy fremhever, å holde balansen når du har bevegelses problemer er ikke lett, og det blir bare mer utfordrende ettersom tiden går. Det samme skjer med å gå, generelt har folk en tendens til å bli tregere og tregere, med økende ufrivillige bevegelser kastet inn. Kjøring Ved et tidspunkt må folk med Huntington sykdom vanligvis slutte å kjøre også. Dette er på grunn av de ufrivillige bevegelsene og forandringer i tankegangen. Dette kan være en veldig vanskelig avgjørelse som må tas, og personen med Huntington sykdom tenker ofte at de ikke har et problem med å kjøre. Det er veldig viktig å si ifra om noen bekymringer angående noens kjøring ettersom det kan være ganske farlig. Snakking Snakking er avhengig av at hjernen er i stand til å kontrollere leppene, tungen og munnen. Så, å snakke kan også bli vanskelig for folk med Huntington sykdom. Ofte vil folks tale begynne å bli utydelig og andre folk kan ha problemer med å forstå hva de sier. Talen forverres vanligvis ettersom sykdommen utvikler seg og noen folk mister talen sin helt som et resultat av

4 sykdommen. Det er viktig å huske at folk med Huntington sykdom kan gjenkjenne sine kjære og vanligvis forstå hva som skjer og hva som blir sagt, selv om de har problemer med å snakke. «Mamma mistet stemmen sin, jeg glemte når det skjedde, og det virket som det gradvis forsvant helt. Først var ordene hun sa utydelige, og så var hun nede i setninger, nøkkelord og til slutt ingen ord. Men vi kommuniserer fortsatt med henne så godt vi kan, vi bruker kort med ord på og hun peker for å fortelle oss det hun vil.» Anthony Svelging, brente kalorier og vekttap Svelging kan også påvirke folk med Huntington sykdom, som skaper et problem fordi vi trenger å spise. Vekttap kan bli verre ettersom at folk med Huntington sykdom trenger å spise mye mer enn normalt. Vi forstår ikke helt hvorfor. Det er delvis forårsaket av ufrivillige bevegelser, som gjør sånn at folk brenner forferdelig mange kalorier hver dag. Men det er også delvis fordi kroppene til mennesker med HS er mindre effektive til å bruke energi. Så det er veldig viktig at folk med Huntington sykdom spiser mye mat eller får mange kalorier i seg. Dette er grunnen til at folk med Huntington sykdom noen ganger spiser høy-kalori mat eller kosttilskudd, eller har en et fôringsrør innsatt, for å være sikker på at de får i seg nok kalorier hver dag. Som du kan se, bevegelses problemer kan skape mange forskjellige problemer for noen med Huntington sykdom. Men husk, folk med sykdommen vil ikke nødvendigvis ha alle symptomene som er nevnt i denne seksjonen. Kognitive problemer Den andre kategorien er kognitive problemer. Kognitiv betyr alt det som har med «Intellektuell aktivitet» å gjøre. Eller prosessen av å tenke. I utgangspunktet, hva som helst som du må sette litt tanke i. (som sudoku eller kanskje det er kun meg). Valg, organisasjon og konsentrasjon Ettersom sykdommen utvikler seg, har folk med Huntington sykdom vanskeligheter å organisere ting eller ta valg. Det er fordi evnen til å konsentrere seg blir mer vanskelig som et resultat av kognitive problemer. En liten bit av tålmodighet fra folk rundt dem, eller ekstra hjelp til å forklare valgene av en beslutning kan gå en lang veg. Hukommelse Hukommelse kan også bli påvirket av de kognitive endringer forårsaket av sykdommen, selv om det ofte ikke er hukommelsen i seg selv som er påvirket men evnen til å huske noe (som er forklart i vår HVORDAN FØLES DET Å HA HUNTINGTONS SYKDOM seksjon). «Moren min var ikke i stand til å snakke og kommunisere, det ble generelt nesten

5 umulig. Jeg ville ofte lure på om hun viste hvem jeg var lenger, hun så på meg men det var aldri noen følelser eller uttrykk, det var vanskelig. Jeg følte at hun ikke husket meg i hele tatt» Anthony I motsetning til Alzheimer s, de med Huntington sykdom gjenkjenner folk og steder. Så det er veldig sannsynlig at Anthony s mor vet nøyaktig hvem han er. Dette er et viktig punkt å huske fordi noen folk vil kanskje begynne å stille spørsmål om det til tider, ettersom sykdommen utvikler seg. Kommunisere: Vent på et svar Kommunisering, som ble fremhevet tidligere, kan bli et problem, men ikke bare fordi personen har problemer med å snakke, det er også et problem når personen kan snakke. Det tar lengre tid å svare fordi personen med Huntington sykdom er ofte ikke i stand til å tenke på et svar med en gang. Et godt triks for å komme forbi dette er når du spør et spørsmål, å vente på et svar på spørsmålet ditt uten å avbryte eller si noe (ellers vil du forstyrre konsentrasjonen deres på å svare på spørsmålet ditt), og etter en stund vil personen med Huntington sykdom vanligvis svare på spørsmålet ditt. Det tar bare litt lenger tid for de med Huntington sykdom å tenke over hva som ble spurt og hva de skal svare. Dette vil kanskje ikke virke for alle, men det var vist seg å være ganske effektivt. Atferdsmessige symptomer Den tredje og siste kategorien er det atferdsmessige aspektet av Huntington sykdom. Tilstanden kan få folk med Huntington sykdom til å oppføre seg uvanlig og gjøre eller si ting de ikke mener også (uten snakking). De atferdsmessige endringene skjer ikke med alle folk som har tilstanden, men de kan være vanskelig endringer å takle, fordi det kan være hardt å huske at disse handlingene eller ordene er et resultat av en sykdom, heller enn personen. Depresjon av aktiviteter kan ofte hjelpe. Fornektelse Depresjon er veldig vanlig ved Huntington sykdom. Forskere vet at depresjon faktisk er et symptom på sykdommen, heller enn at folk føler seg trist. Men depresjon kan ofte bli behandlet, og når noen er deprimert er det viktig at folk rundt dem prøver å holde dem involvert i aktiviteter. Hvis du tror noen med HS er deprimert, prøv å få dem til å gå til en lege. Apati Folk kan også lide fra apati, som betyr at de har vanskeligheter å motivere seg selv til å gjøre noe. Dette kan være et vanskelig problem fordi det er veldig viktig at folk med Huntington sykdom trener og er aktive, det kan hjelpe å utsette symptomer. Men, ofte hvis du blir spurt og oppmuntret, vil de bli mer suksessfullt motivert til å gjøre ting. Apati kan være vanskelig å behandle, men å få en vanlig rutine Fornektelse er også et adferdssymptom av Huntington sykdom. Folk vil kanskje også fornekte at de har noen symptomer i hele tatt, som åpenbart kan bli et ganske stort problem når du

6 prøver å hjelpe personen. Din Huntington sykdom klinikk LOKALE HDA eller lokalsamfunnets omsorgs team vil være i stand til å tilby råd til å takle problemene forårsaket av benektelse. «Moren min benekter at hun har Huntington sykdom, eller en annen tilstand for den saks skyld. Det gjør ikke livet mitt enkel når jeg vil at hun skal hjelpe meg å fylle ut skjemaer for hennes omsorgs plan!» Sophie Selv om dette er veldig frustrerende er det viktig å huske at dette ofte er grunnet de kognitive endringene som tar plass i hjernen, og personen har ikke innsikt i vanskelighetene som de har. Aggresjon Kanskje en av de mer vanskelige symptomene å takle kan være aggresjonen forårsaket av sykdommen. Noen folk med Huntington sykdom vil kanskje bli sint mye, bli irritable, bli irritert og kan generelt være vanskelig å snakke fornuft med. Dette er alt en del av de atferdsmessige aspektene av sykdommen prøv å forstå når noen oppfører seg på denne måten mot deg. Prøv å husk at det ikke er personen med Huntington sykdom sin feil, og lær å trekke deg tilbake fra argumenter. Lag en kopp te, forlat rommet eller gå deg en tur. Det er også medisiner som ofte kan være effektive for aggresjon. Repitisjoner Folk med Huntington sykdom kan også bli sittende fast på bestemte ideer eller tanker og repetere dem gjentatte ganger (lignende tvangslidelser). Dette er hvorfor folk med tilstanden blir veldig opptatt av rutiner og har vanskeligheter med å justere dem om rutinen blir forandret. «Faren min ble opphengt i å vaske hendene sine hele tiden. Han anbefalte oss å vaske hendene våres regelmessig også!! Det ble ganske latterlig men heldigvis var en profesjonell fra helsevesenet i stand til å hjelpe han med å bli kvitt avhengigheten hans, ellers ville vi fortsatt ha vasket hendene våre gjentatte ganger akkurat nå!» Jason Alle er forskjellige Selv om Huntington sykdom kan påvirke bevegelser, kognitive funksjoner og skape adferdssymptomer, er hver person påvirket individuelt og det er umulig å forutsi hvordan hver person vil bli påvirket. For eksempel, en person med Huntington sykdom vil kanskje ha alvorlige ufrivillige bevegelser (chorea), men veldig få adferdssymptomer. En annen person med tilstanden har kanskje mange adferdssymptomer men kun svake bevegelser. Til og med to personer fra samme familie, som er påvirket av Huntington sykdom kan ha helt forskjellige symptomer av den samme sykdommen. Husk at noen symptomer kan gå bort av seg selv, imens andre kan bli behandlet effektivt ved å bruke medisin eller annen terapi. Nøkkelen er å søke hjelp fra en profesjonell hvis et symptom skaper problemer. Fremdrift og stadier Selv om symptomer av Huntington sykdom varierer fra person til person, til og med i samme

7 familie, kan fremdriften av sykdommen bli grovt delt inn i tre stadier: Tidlig stadium, midt stadium og sen stadium. Ved tidlig stadium sykdom, har en person vanskeligheter men kan fortsatt ta vare på seg selv og gå, og vil kanskje også være i stand til å jobbe og kjøre. I midt stadiet, trenger folk ofte rullestol til å komme seg rundt om kring, og trenger kanskje også hjelp hjemme. I det avanserte stadiet er det seriøse problemer med å komme seg rundt og folk trenger mye hjelp, ofte til å bli sett etter litt eller hele dagen. Ettersom sykdommen utvikler seg gjennom disse stadiene, blir sykdommen generelt mer alvorlig, og utvikler nye utfordringer. Profesjonelle med erfaringer fra Huntington sykdom kan vanligvis komme med nyttige forslag og hjelp til alle stadiene av sykdommen. Behandlinger Det er ingen kur eller effektiv behandling som kan sakke ned utviklingen av Huntington sykdom ennå. Det er behandlinger som kan hjelpe kontrollere mange av symptomene av Huntington sykdom, og det er mye forskning som blir gjort for øyeblikket så det er stort håp for fremtiden! Besøk vår FORSKNING SEKSJON til å finne ut mer om fremskritt i forskningen. Generelt, Huntington sykdom har en innvirkning på folk på mange forskjellige måter, og det er umulig å forutsi hvordan hver individuell med sykdommen vil bli påvirket. Hvis du har noen flere spørsmål om hvordan Huntington sykdom påvirker folk, hvorfor ikke prøve SPØR ET SPØRSMÅL seksjonen. Alternativt, hvis du har behov for støtte eller råd i å takle noen av problemene som ble diskutert i denne seksjonen, kan du KONTAKTE HDYO direkte eller snakke med din LOKALE HSF. Dette dokumentet var lastet ned fra HDYO websiden Råd som mottas via HDYO nettsted bør ikke brukes som grunnlag for personlige, medisinske, juridiske eller økonomiske avgjørelser, og du bør alltid konsultere deg med en passende profesjonell for spesifikke råd tilpasset din situasjon. HDYO er lisensiert under en Creative Commons-lisens.

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: Hvordan føles det å ha Huntingtons sykdom? HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Har du noen gang lurt på hvordan det er å ha Huntingtons

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Det sitter i klisteret

Det sitter i klisteret Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1

Hvordan hjelpe. Fagne,verk Hun2ngton. 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Hvordan hjelpe Fagne,verk Hun2ngton 04.03.14 fagne,verkhun2ngton.no 1 Vanlige kjennetegn på kogni2v svikt ved Hun2ngtons sykdom tankeprosesser går saktere å gjenkalle og huske er vanskeligere enn å gjenkjenne

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Hvordan bevare god kommunikasjon

Hvordan bevare god kommunikasjon Hvordan bevare god kommunikasjon Hva vet vi og hva kan vi gjøre for å hjelpe. 25.04.14 Grete Husby, logoped og omsorgsarbeider Hva kjennetegner talen? Ufrivillige bevegelser (chorea) Manglende koordinasjon

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014

Sorg og Tap. HMS- dagen 2014. Marianne Lütcherath 21.1.2014 Sorg og Tap HMS- dagen 2014 Marianne Lütcherath 21.1.2014 Hva er tap? Mor eller far som dør? Ektefellen som dør? Hva med å miste kjæledeggen? Jobben? Hjemmet sid? Bilen? Friheten? Studieplassen? Førerkortet?

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Fargekoder for døgnregistreringsskjema

Fargekoder for døgnregistreringsskjema Fargekoder for døgnregistreringsskjema ved atferd - og psykiske symptomer Basert på NPI-skjema (Neuropsychiatric Inventory - sykehjemsversjonen) ATFERDSREGISTRERING FARVE ATFERD BESKRIVELSE ROLIG / TILFREDS

Detaljer

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående. Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.

Detaljer

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE

IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt

Detaljer

Vanlige spørsmål. LEGOeducation.com. Konseptet. Prosessen

Vanlige spørsmål. LEGOeducation.com. Konseptet. Prosessen LEGOeducation.com Vanlige spørsmål Konseptet Sp: Hvordan skal jeg beskrive LEGO Education BuildToExpress for ledelsen og foreldrene? De tror jo at elevene bare leker med LEGO! Du kan bruke deler av eller

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens?

Årsaker 21.05.2012. Del 3 3.4 Demens. Hva er demens? Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten. Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer

Detaljer

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha)

at Buddha var en klok mann som forstod det Buddha lærte menneskene (dharma) det buddhistiske samfunnet med munker og nonner (sangha) BUDDHISMEN. Buddhismen er en religion som oppstod i Nord-India for nesten 2500 år siden. I dag er det cirka 550 millioner buddhister i verden. Det er den 4. største religionen i verden. Kartet viser hvor

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? Forandringsprosessen. Forandringsprosessen. Hvem er den viktigste personen i ditt liv?

Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? Forandringsprosessen. Forandringsprosessen. Hvem er den viktigste personen i ditt liv? Forandringsprosessen Hvordan kan du hjelpe deg selv og dine klienter til et bedre liv Nhh 10.05.07 Hvem er den viktigste personen i ditt liv? Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? 20.09.03

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER

Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER Ingen ser hva som skjer inni oss EN FILM OM EPILEPSI OG KOGNITIVE UTFORDRINGER «Epilepsi handler om mye mer enn bare anfall» starter Inga Marie Tyskeberg med å fortelle i filmen. Kognitiv svikt er en ekstra

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Blod-hjerne-barrieren

Blod-hjerne-barrieren Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan en egen transporttjeneste i hjernen få legemidler mot Huntingtons sykdom dit

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory

CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory CHOCI Childrens Obsessive Compulsive Inventory Utviklet av Roz Shafran, Ian Frampton, Isobel Heyman, Martina Reynolds, Bethany Teachman og S. Rachman. Oversatt til norsk av Maria Øverås, Deborah Reas og

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kan det være psykose?

Kan det være psykose? Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt

Detaljer

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp

Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Refleksjoner rundt det å gi ammehjelp Som ammehjelper gjør du en viktig jobb! Vi har samlet noen retningslinjer her som kan gjøre arbeidet lettere. Vær bevisst din egen rolle Ammehjelpere har en utfordring,

Detaljer

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se på Jesus! Viktig å ha rett fokus! Tiden går, årene går... du ber og venter på Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett å være tålmodig i

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? INTERVJUSKJEMA Fornavn Navn og alder på barna Navn alder Navn alder Navn alder Navn alder Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder? SAMLING 1 øvelse 1 TRIPPELROS

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon Initialer Gruppe I Reg. gang 0 1 PALLiON Spørreskjema for pasient Inklusjon Dato for utfylling.. 2 0 Fødselsår Inkludert av (navn) Stilling Dato for signert informert samtykke.. 2 0 1 Høyeste fullførte

Detaljer

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad

Diamanten et verktøy for mestring. Psykologspesialist Elin Fjerstad Diamanten et verktøy for mestring Psykologspesialist Elin Fjerstad 26.04.17 Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken 1. Akutt tjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW

Cornell/ CSDD. @@CurrentDateROTW Dato @@CurrentDateROTW *Velg kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr TID - TVERRFAGLIG INTERVENSJONSMODELL VED UTFORDRENDE ATFERD VED DEMENS A. Stemningssymptomer

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

You can do it Kristine Skjæveland

You can do it Kristine Skjæveland You can do it Kristine Skjæveland Søknadsskjema for kurs i kognitiv trening Navn: Adresse: Postnr.: Sted: Tlf hjemme: Tlf mobil: E-post: Fødseøsdato: Utdanning / Yrke: Hvor hørte du om You can do it og

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

DUA SKOLEJENTA SOM SAVNET BARNEHAGEN SIN! Foto: Nina Ruud

DUA SKOLEJENTA SOM SAVNET BARNEHAGEN SIN! Foto: Nina Ruud DUA SKOLEJENTA SOM SAVNET BARNEHAGEN SIN! Foto: Nina Ruud DUA SKOLEJENTA SOM SAVNET BARNEHAGEN SIN! TEMA: Savn, følelser, begynne på skolen, omsorg. RETTIGHET: Alle barn har rett til å gå på skolen. BAKGRUNN:

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

CAG repetisjoner og gråsonen

CAG repetisjoner og gråsonen Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Hvor lang er for lang? Nye tanker om "gråsonen" ved Huntington sykdom Kan et middels

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer