Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/

Transkript

1 Innføring av nettbrett og PC i Ås-skolen Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Budsjettposten Investering IKT-utstyr skole økes for gradvis å kunne oppnå 1:1 nettbrett i barneskolene innen Det innføres gradvis minimum 3 nettbrett per avdeling i barnehagene innen 2020, 3. Det tas høyde for regelmessig utskifting av maskinvare hvert 3. år for PC-er og hvert 4. år for nettbrett. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Vedlegg: 1. Rapport fra Senter for IKT 2. Kartlegging av skolers erfaringer 3. Evaluering av ipad-bruk i barneskolene i Ås Evaluering ipad-prosjekt Evaluering av ipad i barneskolene i Ås Status utstyr i barneskolen i Ås 7. Opptrappingsplan i barneskolene 1:1 i Nytt vedlegg datert : Orientering - Rettelse i sak: Innføring av nettbrett og PC i Ås- skolen Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Rektorer 16/ Side 1 av 6

2 Saksutredning: Sammendrag: Alle skoler er forpliktet til å gjennomføre læreplanens nasjonale føringer. IKT er en av de 5 grunnleggende ferdigheter i barns opplæring og skal inn i alle fag. Eksterne rapporter understøttet av rådmannens evalueringer viser at IKT naturlig integrert i undervisningen har gode effekter på elevenes læring i fagene samt i grunnleggende lese- og skriveopplæring. Disse effektene viser seg i praksis umulig å oppnå med delte enheter (i form av klassesett med nettbrett /PC er eller dedikerte datarom). Derfor foreslår rådmannen å videreføre utrullingen av i nettbrett til alle klasser i barneskolene slik at alle elever i Ås-skolen innen 2020 enten har et læringsbrett eller en PC. Med økt antall enheter de siste årene, hvor de første vel 200 nettbrettene fra 2013 nå nærmer seg utskiftning må budsjettposten til IKTutstyr i skolene økes fra dagens 2,4 millioner kroner per år til vel 4 millioner per år. Fakta i saken: Skolens samfunnsoppdrag omfatter mål for både samfunnet og for den enkelte elev. I formålsparagrafen, jf. opplæringsloven 1-1, heter det at «elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre sine egne liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Det er mange faktorer som styrer målbildet for den digitale Ås-skolen. Følgende elementer støtter opp om at elevene i Ås skal ha en grunnleggende digital kompetanse: Læreplan og nasjonale føringer Lærere med digital kompetanse Godt støtteapparat både teknisk og pedagogisk, lokalt og sentralt Hensiktsmessige verktøy og utstyr God, fremtidsrettet infrastruktur Alle nasjonale prøver på 5., 8., og 9. trinn gjennomføres digitalt på ipad/pcer. Det forutsetter at elevene behersker bruken før disse skal gjennomføres. Forankring Grunnleggende ferdigheter er nedfelt i læreplanverket 1, og er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem grunnleggende ferdighetene for Kunnskapsløftet er: lesing, regning, skriving, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Disse skal være integrert i alle fag. De digitale ferdighetene er, i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2, delt inn i følgende ferdighetsområder: Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft Senter for IKT i utdanningen jobber med ulike prosjekter og tjenester som skal øke kvaliteten og gi økt læringsutbytte i skolen. Ett av deres tiltak er IKTplan.no, som er en plan for øving av digitale ferdigheter i skolen. Denne planen er utarbeidet med forankring i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Ås-skolens versjon av IKTplan.no er å finne på 1 Læreplanverket består av generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. 2 digitale-ferdigheter/ 16/ Side 2 av 6

3 Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve av grunnleggende digitale ferdigheter på 4. trinn er gjort obligatoriske for skolene i Ås. Effekter bruk av læringsbrett og/eller PC En fersk rapport fra Senter for IKT i utdanningen, Erfaringer i skoler som opplever å ha lykkes med bruk av nettbrett og/eller PC i sin grunnleggende lese- og skriveopplæring, viser at bruk av nettbrett og/eller PC kan tenkes å gi helt spesifikke positive effekter i lese- og skriveopplæringen. Viktige funn fra rapporten er listet i vedlegg 1. Rapporten i sin helhet finnes som vedlegg 2. Læringsbrett i barneskolene i Ås Høsten 2013 ble det satt i gang et pilotprosjekt der Nordby og Rustad fikk nettbrett. Nordby skole fikk til to trinn og Rustad skole fikk til ett trinn samt nettbrett til 30 enkeltelever med lese- og skrivevansker. Et eksternt firma (RIKT) ble engasjert til opplæringen av lærere. Resten av barneskolene fikk nettbrett til ett eller to trinn høsten 2014, også denne gangen med opplæring fra RIKT. Alt dette har foregått på ulike trinn fra 3. trinn og opp. Prosjektet er videreført og utvidet til alle skolene. I løpet av 2015 og 2016 har barneskolene fått nettbrett til alle elevene på to til fire trinn. Høsten 2016 har kommunen benyttet et eksternt firma (RIKT) til å hjelpe med opplæring av lærere i pilotprosjektet på den første lese- og skriveopplæringen, STL+ metoden («skrive seg til lesing med talende tastatur»), mens kommunens to IKT-rådgivere har gjennomført opplæring av lærere og modellering i klasserommet fra 3. trinn og oppover. Et av målene med pilotprosjektet var å se om innføring av i nettbrett i skolen ville få en innvirkning på IKT-bruken i undervisningen. Våren 2014 og 2016 ble det gjennomført undersøkelser blant Ås-lærerne på de aktuelle trinnene som hadde fått innført nettbrett, resultat fra undersøkelsen finner en i vedlegg 3. Status på antall digitale enheter barneskolene finnes i vedlegg 6. PC-bruk i ungdomsskolene i Ås For omtrent 6 år siden ble det satset på å innføre 1:1 bærbare PCer i ungdomsskolen. Satsingen har medført at IKT har blitt integrert i undervisningen i ungdomsskolen på en helt annen måte enn da de tilgjengelige datamaskinene kun var å finne på egne datarom og som klassesett på traller. I dag har alle elevene på ungdomstrinnet hver sin bærbare PC. To av tre trinn har nye og gode tradisjonelle bærbare datamaskiner. Det er imidlertid ett trinn som fortsatt har gamle mini-bærbare datamaskiner. Disse er modne for utskiftning. Gjeldende plan sier at ett trinn skiftes ut hvert år, og i henhold til denne planen vil det siste trinnet også ha nye og gode maskiner tidlig i Rådmannens skisse til opptrappingsplan i barneskolene Vedlegg 7 viser skisse til opptrappingsplan i barneskolene fram mot full dekning i 2019 Læringsbrett i barnehagene Noen få av barnehagene i Ås bruker allerede læringsbrett (ipad), og de blir flittig brukt av både barn og voksne. Gode opplevelser, erfaringer og læring med digitale verktøy kan motivere barn til læring og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Opplæring i digital kompetanse er et livslangt prosjekt som verken starter eller slutter i skolen. Den starter med lek og utforsking hjemme, fortsetter i barnehagens pedagogiske aktiviteter, videre i skolen og videre ut i arbeidslivet. Ny rammeplan for barnehagene vil få økt fokus på digitale muligheter, og IKT-senteret lanserer høsten 2016 IKT-plan for barnehager som del av sin 16/ Side 3 av 6

4 ikt.plan.no 3. Rådmannen foreslår derfor å legge til rette for å utvikle barns digitale kompetanse allerede i barnehagen. I Rådmannens innstillingen blir det lagt til rette for å øke med et læringsbrett per avdeling, per år frem mot 2019, slik at det blir 3 læringsbrett per avdeling i Vurdering: Rådmannen kan ikke se noen eksempler, fra verken forskning eller rapporter fra andre seriøse aktører, som viser at noen har lykkes med å integrere bruk av IKT i den daglige undervisningen, der datamaskinene kun har vært tilgjengelig på datarom eller som flyttbare klassesett. Effekten av slik «sporadisk» bruk og tilgjengelighet er derfor usikker, noe som igjen gjør det utfordrende å holde fokus på digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Ås-skolen har så langt god erfaring med innføring av 1:1 nettbrett og datamaskiner. Gitt at Ås kommune legger opp til en gradvis innføring av nettbrett for alle elever i barneskolene (1:1) fram mot 2020, bør suksesskriterier/erfaringer og anbefalinger etter andre skolers vellykkede innføring av nettbrett legges til grunn for kommunens implementering. Ås kommune har også positive erfaringer fra egne pilotprosjekt i kommunen som vi må bygge videre på. Suksesskriterier handler blant annet om at det tekniske utstyret og infrastrukturen må være på plass og fungere. IT-avdelingen er allerede i gang med nødvendig utskifting av eksisterende trådløse aksesspunkter så langt mulig innenfor rammen av eksisterende budsjett. I tillegg til utskifting av eksisterende utstyr er det behov for videre utbygging for å sikre dekning. For så vidt vil dette i stor grad være nødvendig uansett, uavhengig av ev. økning i antall enheter i skolene (alle undervisningsrom bør ha tilstrekkelig dekning og kapasitet, ettersom organisering av hvem som benytter hvilke rom til enhver tid ikke bør bestemmes av hvilke elever som benytter nettbrett og PCer). Når det gjelder teknisk support, så er det er mål at dette gjennom effektivisering av prosesser kan løses innenfor eksisterende ramme. Et annet kriterium er at alle ansatte får god og nødvendig opplæring, og at det foreligger målrettet, pedagogisk plan med en definert metodikk og klare retningslinjer for bruk av digitale verktøy. Prosjektet må være forankret i skolens ledelse, samtidig som man involverer lærerne underveis i prosessen. Videre blir det pekt på nødvendigheten av at man setter av god tid til bearbeiding og forankring av ny kompetanse og felles refleksjon blant de ansatte. Det er også viktig at de ansatte er motiverte for endring dersom man skal lykkes med overgangen til en mer digital skolehverdag. Skoleledelsen spiller en viktig rolle gjennom sin deltakelse og eget engasjement. Firmaet som har blitt brukt til deler av opplæring så langt (RIKT), og nå i senere tid også OKetatens to egne IKT-rådgivere, tar utgangspunkt i modellering som arbeidsmetode, noe som tilbakemelding fra både lærere og elever viser seg å fungere svært godt. Det vil derfor være naturlig å videreføre denne arbeidsmetoden også i videre utrulling av nettbrett. En betydelig andel av lærerne som har benyttet nettbrett i undervisningen har tilegnet seg kompetanse og tilstrekkelig trygghet i verktøyet til å kunne spre kompetanse til kolleger på egen skole. Ås kommune har derfor kompetanse innad i kommunen til å gi alle lærere som skal i gang med 1:1 nettbrett i sin klasse systematisk opplæring. Det må også legges til rette for / Side 4 av 6

5 regelmessig oppfølging i etterkant av opplæringen for å sikre at lærerne opplever mestring og opplever positive effekter. Innføring av 1:1 nettbrett vil også kunne bidra til å utjevne sosiale forskjeller i Ås kommune. En slik innføring vil gi muligheter også til grupper i befolkningen som ikke har «rom» for å skaffe seg digitalt utstyr. Økonomiske konsekvenser: År Utskifting u.skole*,** Nye nettbrett b.skole** Utskifting b.skole*,** Nye nettbrett b.hage** Utskifting b.hage*,** Sum Merknader 2018 kr kr kr kr kr nye nettbrett, utbytting av de eldste fra 2013, bytte ut 1/3 av ungdomsskole-pc, nye barnehage (en per avdeling per år) 2019 kr kr kr kr kr nye nettbrett, utbyting av 2014-modellene, bytte ut 1/3 av ungdomsskole- PC, nye barnehage (en per avdeling per år) 2020 kr kr kr kr kr nye nettbrett, utbytting av modellene, bytte ut 1/3 av ungdomsskole-pc, nye barnehage (en per avdeling per år) 2021 kr kr kr Utskifting av de til enhver 2022 kr kr kr kr Utskifting av de til enhver 2023 kr kr kr kr Utskifting av de til enhver 2024 kr kr kr kr Utskifting av de til enhver * Til grunn ligger utskifting hvert 3. år for tradisjonelle bærbare datamaskiner og hvert 4. år for ipader ** Det er lagt til grunn en enhetspris på kr 5000,- Til tross for nye modeller så har historisk sett priser på så vel PC som nettbrett med tastatur/beskyttelse ligget på kroner for modeller som tilfredsstiller krav På bakgrunn av erfaringer fra skoler/kommuner hvor det er innført 1:1 nettbrett for alle elever ser vi at det er potensiale for betydelige innsparinger i form av reduserte utskriftskostnader og reduserte kostnader til innkjøp av kladdebøker, engangsbøker og lærebøker. Det er nok vanskelig å hente ut en slik gevinst all den tid bare et fåtall klasser er på nettbrett. Det anbefales derfor ikke å budsjettere med slike innsparinger for 2017 og Miljømessige konsekvenser: Skoler som helt og fullt har innført 1:1 med nettbrett rapporterer betydelig besparelse i form av reduserte volum på papirutskrifter og forbruk av engangsbøker og trykte lærebøker. Alternativer: Alternativ 1: Rådmannens innstilling Alternativ 2 (status quo): Med dagens investeringsbudsjett vil videre utrulling av maskinvare ubønnhørlig stagnere, i og med at maskinvare må byttes ut, og om et par år vil utskifting av eksisterende maskinvare spise hele investeringsbudsjettet. I et slikt scenario må det gjøres et valg: 16/ Side 5 av 6

6 a) Tilgjengelige enheter i barneskolen brukes på småtrinnet (med begrunnelse at den første lese- og skriveopplæringen er viktigst) b) Tilgjengelige enheter brukes på mellomtrinnet (en ofte foreslått løsning) c) Tilgjengelige enheter brukes 1:1 på enkelte skoler, mens andre skoler gjennomfører opplæringen tilnærmet uten IKT-støtte d) Det satses på delt tilgang til enheter, gjennom klassesett på omgang, eller andre løsninger (til tross for at forskning og erfaringer ikke tilsier noen synlig læringseffekt av en slik strategi) Alternativ 3 (raskere implementering enn forutsatt i rådmannens innstilling): Skoler som rapporterer om aller størst effekt er skoler som har gått «all in» fra første dag. Jong skole i Bærum er en slik skole. De vant en innovasjonspris for sin satsing på nettbrett (med fokus på STL+), og er i dag en mye besøkt demonstrasjonsskole. De sier selv at en av de viktigste årsakene til at de har lykkes så godt er fordi hele skolen løftet i flokk og at hele skolekulturen gjennomgikk betydelige endringer, og det åpnes for synergieffekter og delingskultur når alle lærere/klasser går i gang samtidig. En raskere implementering vil kreve ytterligere økte budsjetter både mht. investeringer i maskinvare, infrastruktur og opplæring, ev andre finansieringsmodeller (Bærum kommune leaser ipader). Konklusjon med begrunnelse: For at Ås-skolen skal kunne greie å oppfylle læreplanens nasjonale føringer, ved at IKT skal inn i alle fag og være en av 5 grunnleggende ferdigheter i barns opplæring, har rådmannen foreslått å øke bevilgningen til budsjettposten til IKT-utstyr. Kommunen går inn for at innen 2020 har alle elever i Ås-skolen enten et nettbrett eller en PC, og at IKT er blir en naturlig integrert del av all opplæring i Ås-skole. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart 16/ Side 6 av 6