Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret

Transkript

1 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/5183 Arkiv: Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret Økonomiske konsekvenser av 1:1 dekning av digitale enheter i lierskolen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det innføres 1:1-dekning av digitale enheter i lierskolen 2. Ordningen finansieres slik: a 1.2 millioner overføres fra IKT handlingsplan b 1.5 millioner tas fra sektorens ramme c 1.8 millioner vurderes i HP 2018 Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Denne saken belyser økonomiske aspekter rundt en ordning med 1 digital enhet til hver elev for å ivareta likeverdighetsprinsippet. Flere av innspillene er basert på andre kommuners erfaringer. Videre vil den vise et overslag over behovet for enheter ved oppstart av ordningen ved skolestart Innledning: GBK-utvalget ba rådmannen om sak knyttet til en pc/nettbrett per elev i lierskolen. Det ønskes en redegjørelse for kostnader skolene har per i dag på utstyr til bruk i digital læring og belyse hvordan dette kan dekkes innen eksisterende rammer. Det ønskes i tillegg en vurdering av eksisterende verktøy som danner grunnlag for behov ved oppstart av ordningen.

2 Midler til digital læring i skolen Digitale verktøy i skolen kom inn i læreplanen i Planen var vag når det gjaldt tilknytning til faglig bruk men var tydelig på at IKT skulle inn i alle fag. Siden den gang har teknologi fått en helt annen rolle både i skolen og i samfunnet forøvrig. En viktig forutsetning for å kunne håndtere fremtidens utfordringer er grunnleggende digital kompetanse. Denne kompetansen er fagovergripende og sees på som en av de fem grunnleggende ferdighetene. For å sikre en enhetlig og ikke-diskriminerende lierskole må alle elever få samme muligheter til bruk av IKT uavhengig av skole og lærer. Med slike forutsetninger stilles det krav til at den enkelte elev har en egen enhet på skolen og hjemme. Erfaringer fra andre kommuner som Bærum og Kongsberg viser at det er når elevene har en enhet hver at de oppnår god effekt av digitale verktøy som læringsverktøy. «Utviklingen i arbeidslivet vil i stor grad avhenge av evnen til å utnytte ny teknologi som skapes utenfor landets grenser. Det stiller krav til fornyelse, også i utdanningssystemet (Fagfordypning-fornyelse: Stortingsmelding 28).» Stortingsmelding 28 stiller krav til fornyelse. En slik fornyelse innebærer økte kostnader, og innkjøp av pc/nettbrett medfører store kostnader for den enkelte skole. Det er aldri kompensert for disse kostnadene i skolenes budsjetter. Om lag 95 % av skolenes midler går i til lønn til lærere. Midler brukt til digitale verktøy Som grunnlagsmateriale i denne saken er det er det tatt utgangspunkt i hva skolene bruker på pc/nettbrett til den enkelte elev per år. Det er store ulikheter i forbruk, men i snitt er det anslått til 450,- kr per elev per år. Det gir en totalsum på kr.1.5 millioner som man kan trekke fra skolens rammer og inn i finansieringen av 1:1. Dette kan skje uten at det vil ha konsekvenser for bemanningen på skolene. Tabellen under tar utgangspunkt i en modell der elever fra trinn bytter maskin hvert 4.år mens det fra trinn byttes hvert 3.år. Modellen under viser hva man anslår kan være årlig behov for finansiering under gitte forutsetninger. Her er det tatt utgangspunkt i en ca. pris på enhet med kroner Det vil gi en årlig kostnad på 1.7 millioner når det er trukket fra midler fra sektor og den virtuelle skole (IKT-handlingsplan som er en løpende bevilgning i HP). Tabellen tar ikke høyde for at behovet for enheter vil være mindre ved oppstart av ordningen da det vil komme tilleggskostnader for implementering. Tabellen tar utgangspunkt i pc og hva dette koster ved innkjøp Årlig kostnad Dagens "virtuelle skole" Reduksjon i skolenes driftsramme Årlig kostnad

3 Alternative investeringsmodeller og enheter: Etter besøk i nabokommuner er vi blitt kjent med alternative måter å finansiere slike tiltak. Mange kommuner leaser sitt utstyr og har årlige utgifter på 1/3-del av kostnadene for innkjøp. Etter 3 år er man oppe i en total som ligger litt under innkjøpspris. Maskinene leveres tilbake til leverandør, og byttes ut med nytt utstyr. Prisen forutsetter at enhetene er i god stand ved tilbakeleveringstidspunktet. Dette gjelder i stor grad nettbrett av type Ipad. Om betingelsene er like ved leasing av andre typer enheter er ikke undersøkt. Det finnes alternativer til pc som er billigere i innkjøp og kan bidra til reduserte kostnader. Asker kommune er i gang med å implementere Chromebook til alle elever. Dette er en enhet som har begrensninger sammenlignet med PC, men har også fordeler som bør vurderes. Disse enhetene er betydelig billigere enn pc og kan sammenlignes med kostnader knyttet til leasing av Ipad. Uttesting og vurdering av disse løsningene vil komme som en naturlig del av arbeidet i prosessen med valg av enheter som starter opp i Lier høsten Finansiering av 1:1 løsning i nabokommuner Utklippet under viser Drammen kommunes beslutningsgrunnlag til årsplan for perioden Kommunen setter av 10 millioner årlig til en digitaliseringsstrategi som innebærer en digital arbeidsenhet til alle elever. Bærum og Asker kommuner har også tilført friske midler inn i sine satsninger. Kostnadsbesparelser på sikt En investering i hensiktsmessig digitalt utstyr for elevene i lierskolen vil på kort sikt gi større utgifter, mens det på lengre sikt vil kunne gi besparelser. Sentralisering av innkjøp o Sentraliserte innkjøp vil trolig gi besparelser både med tanke på innkjøp og håndtering av utstyr. Ved store innkjøp kan det være mulig å konkurranseutsette innkjøpene og få bedre priser. o Skolene blir spart for arbeid med bestilling og annet praktisk arbeid rundt prosessen. Det må være en drifter/ansvarlig for dette slik at prosessen blir smidig og enkel for skolene Drift og infrastruktur o I prosessen med innkjøp av enheter er det en viktig forutsetning at det sees på enheter som er stabile i bruk og krever lite vedlikehold. Erfaringer fra andre kommuner viser at når man forholder seg til én type digitale enheter medfører det enklere og mindre drift og support.

4 o En sentral drift av enheter vil medføre at skolene ha fokus på læring. I dag gjør skolene selv store deler av driftsjobben. Kompetanseheving: o Økt kvalitet på digital kompetanse. Kompetanseheving og kvalitet på den digitale læringen er noe av det som meldes som en suksessfaktor fra de kommunene som har en digital enhet for alle elever. Reduserte materialkostnader o Med økt produksjon på pc/brett er det sannsynlig at kostnaden knyttet til kladdebøker og papir vil synke o Kopiering vil reduseres da elevene vil ha blant annet timeplaner og ukeplaner på den digitale enheten o Ranselpost vil forsvinne helt eller delvis o En digitalisering av undervisningen vil endre måten det undervises på, elevene blir i større grad produsenter av lærestoff enn konsumenter, og andre kommuner melder om et redusert behov for lærebøker Frafall i videregående og økt læring: o Det er gjort mange erfaringer knyttet til bruk av digitale verktøy og motivasjon. Det har vært en tendens at gutter har fått økt motivasjon ved bruk av digitale verktøy. o Vi har god kunnskap om at motiverte elever lærer mer og forlenger utdanningsløpet sitt. "Nettbrettet bidrar til å jamne ut forskjellen på gutar og jenter i skulen vår" Behov for enheter ved oppstart Det er utfordrende å gi et godt nok bilde av hvor stort behovet for maskiner på den enkelte skole er våren Det er i denne saken tatt utgangspunkt i utstyr skolene har i dag og gjort et anslag over hvor mange av maskinene som er i god stand ved skolestart 2018 Dette for å sikre at man ikke sitter med gammelt utstyr. De første årene vil være preget av at det finnes utstyr som må brukes noe som vil innebære ulike enheter i en oppstartsfase over 1-2 år.

5 Skole Elevtall Behov Dekning per skole i 2018 i prosent Lierbyen % Oddevall % Tranby % Hegg % Gullaug % Heia % Hallingstad % Høvik B % Høvik U % Sylling B % Sylling U % Egge % Nordal % Hennummarka % Sum Tabellen viser et anslag over ca. antall maskiner som må dekkes fra oppstart skoleåret Det anslås at noen av maskinene har en levetid på 1-2 år på dette tidspunktet. Som tabellen viser er det store forskjeller skolene mellom. Mens noen har full dekning har andre bare 21 % dekning. Et samlet behov for første år er på ca.50 %. Det vil da i en oppstartsfase være muligheter for at det er ulikt utstyr, mens man etter hvert faser inn en helhetlig løsning. Her må man lage en god plan i samarbeid med skolene. Andre kostnader Innkjøp og drift/support av pc/nettbrett må styres sentralt. I dag anslår Lier og Hurum IKT at de bruker ca. 20% stilling på å drifte pc-ene i lierskolen. Kostnadene ved drifting ved 1:1- dekning er avhengig av hvilke enheter som velges. Faller valget på pc-er så vil dette kreve økte ressurser, mens Ipad eller Chromebook vil slik andre kommuner har erfart trolig være mindre ressurskrevende med hensyn til drift og support. Denne saken omhandler digitale verktøy til elevene. Om vi velger andre enheter enn de som lærerne benytter i dag vil det også komme en kostnad knyttet til innkjøp av digitale enheter til pedagogene.