Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16

Transkript

1 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - A20 JournalpostID: 16/4275 Saksbehandler: Hogne Hjerpås Dato: Satsingsområder skole Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Oppvekstsentrene i Hattfjelldal velger for skoleårene 2016/17 og 2017/18 følgende satsingsområder: Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK- 007/16 Vedtak: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal velger for skoleårene 2016/17 og 2017/18 følgende satsingsområder:

2 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel invitasjon_pulje_ grunnlagsdokument Nasjonal-satsing-pa-Vurdering-for-laring Kvalitetsmelding Habilitet: Ingen kjent inhabilitet. Oppsummering av saken: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal kommune har over år hatt ulike satsingsområder for skolene. Satsingsområdene har vært beskrevet i skolenes virksomhetsplaner, og videre hatt en naturlig plass i det stadig pågående pedagogiske utviklingsarbeidet ved oppvekstsentrene. Dagens satsingsområder avsluttes våren 2016, de evalueres og implementeres deretter eventuelt inn i videre drift fra skoleåret 2016/17. Nye foreslåtte satsingsområder for skolene i kommunen er i perioden digital kompetanse og «Vurdering for læring». Saksopplysninger: Satsingsområdene for skolene i Hattfjelldal til og med skoleåret er beskrevet i skolenes virksomhetsplaner, og også i den politisk vedtatte «Kvalitetsmelding for grunnskolen 2015» i KS-sak 53/15. Skolene er nå i ferd med å avslutte og evaluere disse satsingene, og evaluering og informasjon om videre implementering av satsingene inn i ordinær drift vil bli forelagt politisk nivå høsten Skolehverdagen er, i likhet med resten av samfunnet, i kontinuerlig utvikling, og dette medfører et stadig fokus på hva vi skal «satse på» i fremtiden, hva som vil bli viktigst i de kommende årene i forhold til læring og utvikling, og hva som kan se ut til å bli mer langvarige trender innen skoleutvikling. I forhold til langsiktig utvikling har vi statlige føringer i form av allerede innførte faglige og pedagogiske kompetansekrav. Formelle krav til utdanning ser også ut til å bli videre skjerpet fra statlig hold de neste årene. NOU 2015:8, «Fremtidens skole», gir føringer i forhold til organisatorisk/pedagogisk utvikling av undervisningen samt føringer om innholdet i undervisningen i et litt lengre perspektiv. Kortversjonen av NOU 2015:8 er at fremtidens skole vil bli mer digital, det vil i større grad bli fagovergripende emner, dvs dagens skolefag vil forsvinne som enkeltfag og smelte sammen til mer emnebasert undervisning. Det vil også i større grad bli dybdelæring, altså større fokus på færre emner, elevene skal lære mer om færre emner, og ikke slik som i dag hvor de lærer litt om veldig mange emner. I Stortingsmelding 28 ( ) «Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet» tas de første grepene i forhold til dette. I et kortsiktig perspektiv har vi Utdanningsdirektoratets stadig pågående «satsinger» som sier noe om hvor statlig nivå mener skoen trykker i forhold til å øke læringsutbyttet for dagens skoleelever. Hattfjelldal kommune har de siste årene deltatt i de statlige satsingene «Veilederkorpset», «Kompetanse for kvalitet» og i «Ungdomstrinn i utvikling». «Kompetanse for kvalitet» er statens pågående satsing i forhold til etterutdanning for lærere, og her deltar Hattfjelldal kommune, og vil i tråd med kommunens vedtatte kompetansehevingsplan også gjøre de i årene fremover. Deltakelse i «veilederkorpset» ligger noen år tilbake i tid, og «Ungdomstrinn i utvikling» er i ferd med å avsluttes våren Når nye satsingsområder skal utredes har vi i tillegg brukerundersøkelser og målinger av elevprestasjoner som gir oss bakgrunn for å velge satsingsområder de kommende årene. Disse elementene er beskrevet i den allerede nevnte kvalitetsmeldingen. Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring» er en statlig satsing som har pågått over år, og de fleste av landets kommuner og fylkeskommuner har allerede deltatt i denne satsingen.

3 Fra høsten av settes det i gang en ny og siste omgang (pulje 7) med denne satsingen. Hattfjelldal kommune har søkt om å få være med, og har sammen med Vefsn kommune fått tilsagn om å delta. Satsingen går over to skoleår, og det følger med en delvis statlig finansiering, men det er samtidig krav om at deltakerkommunene finansierer noe selv. Det er også et minimumskrav at en ressursperson i hver deltakende kommune innehar minimum 20 % stilling i satsingen så lenge den pågår. Statens bidrag er utover det finansielle også av faglig tilsnitt. Utdanningsdirektoratet sikrer progresjon og faglig påfyll i forhold til satsingen ved å gjennomføre 6 faglige samlinger i Oslo for to representanter fra hver av de deltakende kommunene. Helt kort beskrevet er «Vurdering for læring» en satsning som handler om hvordan skolen kan bruke vurdering som et aktivt bidrag for å øke av læringsutbyttet hos elevene. Se for øvrig vedlagte dokumenter om denne satsingen. Den digitale utviklingen i skolen har skutt fart de siste årene, og en stadig større del av læringsmidlene i alle teoretiske fag, i de fleste muntlige fag, og også i de praktisk-estetiske fagene utformes nå i digitale versjoner. Lærebøker går over til å bli interaktive bøker, og de fleste pedagogiske hjelpemidlene som utvikles i dag er digitale. Samtidig har vi elever som allerede er «digitalisert» når de starter i grunnskolen, og bruk av smarttelefoner, nettbrett og PC er ferdigheter som de fleste av våre yngste elever innehar ved skolestart. Dette har skapt et «vakum» som skolen i for liten grad har tatt inn over seg. I dag er ferdighetene i håndverket «bruk av digitale hjelpemidler» mye større hos elevene enn det er hos mange av lærerne. Dette er et fenomen i grunnskoler over hele landet, så også i Hattfjelldal; og her skyldes det i tillegg til forskjellen mellom ung og gammel, også varierende grad av nettilgang ved våre oppvekstsentre. På kommunestyrets budsjettkonferanse 20. mai 2016 gav avdelingsleder oppvekst og kultur en beskrivelse av utfordringer i forhold til kulturutvikling innen oppvekst. Alle kommunestyrerepresentanter har fått tilgang til denne PP-presentasjonen. Siste halve året har antall elever med fremmedspråklig/kulturell bakgrunn utgjort opp mot 25 % av elevmassen både ved Hattfjelldal oppvekstsenter og Susendal oppvekstsenter. Dette medfører utfordringer både i forhold til undervisning og organisering, samt i forhold til utvikling av en eller flere «nye» kulturer i skolen. Vurdering: Det å ha egne «satsingsområder» innenfor grunnskolen oppleves som viktig. Det gir skolen mulighet til å sette spesiell fokus på enkelemner i en tidsbegrenset periode, ikke minst for å kunne heve egen kompetanse gjennom pedagogisk og administrativt utviklingsarbeid, men også for å kunne nyttiggjøre seg av eksterne bidrag i form av finansiering og faglig støtte. Det er imidlertid et viktig poeng at dette ikke skal erstatte noe av det skolen hele tiden skal jobbe for, nemlig å oppfylle kravene og målene gitt i opplæringsloven og den til enhver tid gjeldende læreplan. Fra avdelingsleder for oppvekst og kultur sin side er det et viktig poeng at skolene i Hattfjelldal kontinuerlig deltar på en av de statlige satsingene innen skole. Både for å sikre faglig og pedagogisk utvikling, for å kunne nyte godt av finansieringsordninger i forhold til faglig utvikling, og for å kunne «kjenne på pulsen» hva det er Utdanningsdirektoratet vektlegger i forhold til den fremtidige skolehverdagen. Det tas for gitt at statens egne satsingsområder peker i retning av hva fremtiden vil bringe innenfor skoleutvikling. Hattfjelldal kommune har også gode erfaringer fra tidligere satsinger de har deltatt i, slik at det i alle fall erfaringsmessig er en viss trygghet knyttet til å følge opp med deltakelse i «Vurdering for læring». Som søkerkommune var Hattfjelldal kommune invitert til informasjonssamling i Oslo våren 2016, og avdelingsleder oppvekst og kultur samt to av rektorene deltok på denne samlingen. Satsingen har pågått i mange år og i flere puljer, og både organisatorisk og faglig

4 virker satsingen å være godt fundamentert. Tilbakemeldingene fra tidligere deltakere er også gjennomgående gode. Det at Vefsn kommune også ønsker å være med i denne omgang, gir oss muligheter til å bygge opp et faglig samarbeid med nabokommunen og dra nytte av hverandres erfaringer og kunnskap gjennom nettverksbygging i satsingen. Dette er også ønsket fra kommunalt hold i Vefsn kommune. I forhold til egne brukerundersøkelser er vurdering og tilbakemelding et av de områdene hvor Hattfjelldal (i likhet med mange andre av landets kommuner) scorer lavt, og det er derfor viktig å ta tak i dette emnet innenfor skoleutvikling. Statlige føringer sier at skolefremtiden blir mer og mer digital, kommunestyret har gjennom behandlingen av kommunens budsjett for 2016 satt fokus på en forsert digital utvikling av skolene i Hattfjelldal, og kommunen har vedtatt en plan for å nå kompetansemålene som omhandler digitale ferdigheter. I tillegg viser brukerundersøkelser, både gjennom lærerundersøkelsen og gjennomførte medarbeidersamtaler, et stort behov for faglig oppdatering på dette området. I kommunen pågår det nå en storstilt satsing på fiberutbygging, og i løpet av få år vil forhåpentligvis alle våre oppvekstsentre ha god nettdekning, og da har avdelingsleder oppvekst og kultur helt klare forventninger og krav om at mange avde digitale pedagogiske hjelpemidlene som finnes skal kunne brukes, og dermed bidra til økt læringsutbytte for elevene. Dette forutsetter imidlertid at den faglige kompetansen hos lærerne på dette området utvikles, og det kan en bevisst kommunal satsing på området bidra til. Det å være lærer også forutsetter at lærerne som en del av sitt daglige virke er nødt til, enten på egen hånd, i samarbeid med andre lærere, og/eller gjennom «selvstudium» å utvikle egen kompetanse i bruk og forståelse av så vel digitale hjelpemidler som pedagogisk bruk av disse hjelpemidlene. Det vil si at en digital kompetansebygging til dels kan foregå uten at dette er et valgt satsingsområde. Ved å sette et bevisst fokus på dette de nærmeste årene i form av et eget satsingsområde antar imidlertid avdelingsleder oppvekst og kultur at effekten i forhold til ansatte og læringsutbyttet for elevene, i større grad kan bedres enn om dette bare skal inngå som en del av den daglige driften ved oppvekstsentrene. I forhold til å eventuelt velge å satse på kompetanseoppbygging og ha spesifikk satsing på problematikken rundt nye kulturer, så mener avdelingsleder for oppvekst og kultur at dette er et fokusområde som må utvikles gradvis etter hvert som den formelle og den praksisbaserte kompetansen på området økes, det er dessuten usikkerhet i forhold til utvikling av elevtall med fremmedspråklig/kulturell bakgrunn i et langsiktig perspektiv, slik at det denne gang ikke er naturlig å legge dette inn som en egen spesifikk satsing. Denne utfordringen knytter seg dessuten mer til det å hver dag ha en så god skole som mulig for alle, og dette er noe som skolen hele tiden skal etterstrebe. Uansett valg av satsingsområder, så skal de valgte satsingsområdene de neste årene gjennomsyre både det pedagogiske og det administrative utviklingsarbeidet innen skolen på alle våre tre oppvekstsentre. Administrative og økonomiske konsekvenser: For «Vurdering for læring» tilføres Hattfjelldal kommune inntil kr ,- fra staten hvis vi velger å delta på satsingen i statlig regi. Denne summen går i stor grad med til å dekke reise, opphold og vikarutgifter for våre to deltakere på de seks samlingene i Oslo, samt utgifter til samarbeid med Vefsn kommune og innleie av eksterne faglige ressurser ved lokale faglige samlinger. Utover dette er det behov for finansiering av 20% stilling for to skoleår, stipulert til totalt kr ,- Det er en forutsetning for å delta på den statlige satsingen at kommunen deltar med to personer på samlingene, og at vi oppretter minimum en 20% stilling i kommunen dedikert til

5 denne satsingen. Utover dette ivaretas administrasjon av satsingen av allerede eksisterende stillinger innen oppvekst. Det kan være et alternativ å velge «Vurdering for læring» som satsingsområde uten å delta på Utdanningsdirektoratets planlagte løp, i så fall vil den statlige finansieringen bortfalle, muligheten til å delta på faglig utvikling i regi av staten vil i stor grad forsvinne, og det vil ikke være naturlig å innlede et samarbeid med Vefsn kommune. Hattfjelldal kommune vil ikke måtte bruke 20 % lønnsmidler spesifikt til dette de to neste skoleårene, og satsingen må i sin helhet være internt administrert. For satsingen på digital kompetanse vil det være behov for faglig ekstern støtte i form av kursing i størrelsesorden kr ,- fordelt på skoleåret 2016/17 og skoleåret 2017/18, samt en videreføring av dagens nivå på kommunal finansiering av IKT-milder til oppvekst. Administrasjon av satsingen dekkes av allerede eksisterende stillinger innen oppvekst. Kontering: Hvis det velges å delta på den statlige satsingen «Vurdering for læring» må det konteres en stillingsressurs på 20 % til avdeling for oppvekst og kultur i perioden Konklusjon/anbefaling: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal bør for skoleårene 2016/17 og 2017/18 i prioritets rekkefølge velge følgende satsingsområder: