Møtebok for Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Varntresk oppvekstsenter Møtetid: Kl. 09:00-12:00 Følgende medlem møtte Lisbeth Krutnes Parti AP Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedlem møtte Eivind Andre Volden SP Tomas Børgefjell Janne Sjelmo Nordås SP Kai Remi Johansen SP Anne Siri Hamarsbøen Hilde Anita Bråten SV Wiggo Bråten Parti Andre som møtte: Avd.leder oppvekst og kultur Hogne Hjerpås Møtenotater: Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 004/16 Samlesak for referatsaker 005/16 Årsmelding 2015 Frivilligsentralen 006/16 Nye retningslinjer tildeling av kommunale tilskudd til almenn kultur, idrett og friluftsliv 007/16 Satsingsområder skole Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4438 Saksbehandler: Marit Hatten Dato: Samlesak for referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Referater/meldinger tas til orientering. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. HOK- 004/16 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Side 2

3 Underliggende saker: 001/16, Utkast plan for helsefremmende barnehager Side 3

4 Hattfjelldal kommune ArkivKode: TI - &14 Arkivsak: JournalpostID: 16/4274 Saksbehandler: Rigmor Eidissen Dato: Årsmelding 2015 Frivilligsentralen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Årsmeldingen 2015 for Hattfjelldal Frivilligsentral godkjennes. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK- 005/16 Vedtak: Årsmeldingen 2015 for Hattfjelldal Frivilligsentral godkjennes. Side 4

5 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Årsrapport 2015 sentralen Habilitet: Ingen kjent inhabilitet Vedlegg: Årsmelding for Hattfjelldal Frivilligsentral 2015 Oppsummering av saken: Hattfjelldal kommunestyre vedtok i november 2014 (KS-73/14) å ta over driften av Hattfjelldal Frivilligsentral (HFS). I juni 2015 ble vedtekter for HFS vedtatt av Hattfjelldal Kommunestyre, (KS-037/15) etter at de ble behandlet i Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK-011/15). Av vedtektene fremgår det at HFS skal organiseres med årsmøte og eget styre. Årsmøte er Hattfjelldal Kommunestyre og styre er Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK). Årsmøte i HFS avholdes i juni hvert år, således er Årsmeldingen for Hattfjelldal Frivilligsentral 2015 vedlagt for behandling og godkjenning av Hattfjelldal Kommunestyre. Saksopplysninger: Med bakgrunn i vedtektene (se årsmelding) har HFS i høyt grad jobbet i tråd med målene når det gjelder eget arbeid i lag og foreninger, bidrag til å skape trygghet og et inkluderende og demokratisk fellesskap og muligheter til delaktighet i samfunnet. Eksempel er Spåkcafe for bosatte flyktninger, aktiviteter på Bo - og servicesentret og Seniornett. Arbeidet med koordinering og planlegging av aktiviteter under både 17.mai og Go-veko er også aktiviteter der vi opplever at vi treffer rett i forhold til intensjonene i vedtektene. Samarbeid med PRO og Frisklivssentralen er velfungerende og kan utvikles videre. Samarbeid med Mottaket og bosatte flyktninger er under oppbygging og vi jobber med å finne fungerende samarbeidsområder/metoder. Når det gjelder koordineringsoppgaver for lag og foreninger, (sitat fra vedtekter) «HFS skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige») opplever vi noen utfordringer, både i egen organisasjon og i kontakten med enkeltpersoner samt lag og foreninger der HFS ikke er aktive medlemmer. Vurdering: I viss grad kan dette ha sin grunn i at relasjoner og samarbeid med lag og foreninger tar tid, og bygges ikke på et år. Vi opplever også en nokså laber interesse fra kommunens politiske nivå, der et mer strukturert samarbeid mellom politisk nivå, lag/ foreninger og HFS vil kunne skape grunnlag for en mer velfungerende samhandling mellom det offentlige og det frivillige. Kontakter med enkeltpersoner som er i behov av praktisk hjelp er liten, etterspørsel på hjelp fra lag og foreninger likeså. Responsen på mer direkte kontakt med lag/foreninger har vært begrenset samtidig som behovet for støttende og frivillige innsatser innen PRO og integrering er økende. Fremtidige arenaer for samarbeid og samhandling ser vi derfor fremst i forhold til integrering og Side 5

6 innen PRO. Dette er to områder der det under 2015 har vokst frem en forståelse for hvordan det frivillige kan fungere som et komplement til det offentlige, og der vi også har funnet gode samarbeidsmetoder. Og kanskje er det akkurat her en kommunalt eid frivilligsentral bør virke i grensesnittet mellom de lovpålagte, kommunale oppgavene og det helt frivillige arbeidet? Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Årsmeldingen for HFS godkjennes. Side 6

7 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - C00, FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4418 Saksbehandler: Alf Schei Martinsen Dato: Nye retningslinjer tildeling av kommunale tilskudd til almenn kultur, idrett og friluftsliv Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling «Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (kulturstøtte)» vedtas slik de foreligger med søknadskjema. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Tilleggsforslag fra HOK: "Ubenyttede midler skal overføres til neste års budsjett." Rådmannens innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. HOK- 006/16 Vedtak: "Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (kulturstøtte)" vedtas slik de foreligger med søknadskjema. Ubenyttede midler skal overføres til neste års budsjett. Side 7

8 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur Søknad om tilskudd til allmenn kultur søknadsskjema - revidert.doc Habilitet: Ingen kjent inhabilitet Oppsummering av saken: Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2016 at det skulle innarbeides NOK i kulturstøtte for 2016 i budsjettet. De vedtok også at det skulle vedtas nye retningslinjer basert på de tidligere retningslinjene. Saksopplysninger: Det skal utarbeides nye retningslinjer for kulturstøtte basert på de tidligere retningslinjene som ble vedtatt i Det ble sist utdelt kulturstøtte i 2012 basert på disse retningslinjene. Det ble da søkt om midler for NOK tildelingen til prosjektene var på ca. 25 % av søknadssum. I følge de gamle retningslinjene kunne en søke til prosjekt eller tiltak som kommer barn og ungdommer til nytte. Saksbehandler lagde da en matematisk fordeling av midlene basert på innkomne søknader. Det ble i stor grad søkt om midler til investeringer for fremtidige tiltak. I dag får vi flere søknader fra aktører som ikke er basert i Hattfjelldal som ønsker støtte til ulike prosjekter og tiltak. Slike søknader har blitt avvist med begrunnelse at kommunen ikke har hatt midler til kulturstøtte. Dette vil ikke være mulig med innføringen av slik støtte. Det bør derfor være en begrensning på hvem som er søknadsberettiget i retningslinjene. Vurdering: Når det nå skal innføres kulturstøtte på nytt så bør retningslinjene være forankret i kommunale planer. Hattfjelldal har ikke en egen plan for kulturfeltet så en må se til andre kommunale planer. De aktuelle planene er planstrategien, folkehelseplanen og handlingsplanen for «Vårres unger- vårres fremtid. Saksbehandler har sett til det utvidede kulturbegrepet under utarbeiding av retningslinjene. Slik at friluftsliv og idrett er kulturelle aktiviteter som kan gis støtte på lik linje med tradisjonelle kulturaktiviteter. Saksbehandler har også sett til andre kommuner for å se hvordan de har innrettet sin kulturstøtte. Det er også blitt sett til de gamle retningslinjene og hvordan støtten tidligere har blitt uttdelt. Når saksbehandler har sett på hva som står om friluftsliv, idrett og kultur i de ulike planene blir det klart at frivillig arbeid er den viktigste ressursen for å ha et aktivt kulturliv i kommunen. Så støtten bør innrettes mot frivillig innsats og ha et folkehelseperspektiv. I 1 foreslås det å klargjøre formålet derfor står det følgende: Frivillig arbeid er den viktigste ressursen i kommunen når det kommer til kulturpolitiske og helsefremmende arbeid i Hattfjelldal kommune. Det kommunale tilskuddet til allmenn kultur, idrett og friluftsliv skal være en begrenset støtte som skal støtte opp det frivillige arbeidet. Støtten kan være en delfinansiering i en spillemiddelsøknad. I 2 har saksbehandler satt opp målsetning for støtten. Saksbehandler har laget fem punkter Side 8

9 som etter saksbehandlers mening gir en god kurs for støtten. Disse punktetene er: Være med å skape et attraktivt kommunesenter og attraktive grender. Stimulere til innovasjon, samarbeid og mangfoldighet i kulturlivet i kommunen. Å skape gode levevilkår for innbyggerne i Hattfjelldal Gi innbyggerne i Hattfjelldal anledning til å oppleve kunst og kultur skapt av andre både profesjonelle og amatører. Medvirke til god integrering av svake grupper. I 3 begrenses søkerne til frivillige organisasjoner hjemmehørende i Hattfjelldal. Dette fordi det som det er skrevet ovenfor mange søkere som ikke har tilhørighet i Hattfjelldal. Midlene er jo begrenset så å sende midler ut av kommunen vil ikke være fornuftig. I 4 handler det om hvordan støtten skal fordeles. Saksbehandler foreslår en todeling av støtten. Der en del går til et driftstilskudd og en del går til prosjekttilskudd. I saksbehandlers forslag er det dette delt i to like store deler. Det er mulig å lage en annen fordeling mellom drift og prosjekt. Årsaken til en todeling er at det kan være lag og foreninger som har utgifter til aktiviteter som de deltar i som ikke er prosjekt. I tillegg vil lag som har aktiviteter som retter seg mot voksne også få en støtte selv om støtten vektes mot barn og ungdommer. Disse lagene fortjener en støtte fra kommunen da de er viktige for å skape aktivitet i kommunen. Når det kommer til prosjekttilskudd bør tiltak og arrangementer som har barn og unge som målgruppe prioriteres. Det kan være prosjekter som har behov for større tilskudd for at de skal kunne realiseres. Derfor bør ikke prosjektstøtten være innrettet slik at den fordeles på alle søknader men at en gjør en vurdering av prosjektene som søker støtte opp mot hverandre. Med en todeling i driftstøtte og en prosjektstøtte sikrer man at alle gis støtte, men samtidig kan gi et større tilskudd til tiltak som har behov for mer støtte for å realiseres. Når det kommer til de ulike tiltakene som det søkes for bør støtten etter saksbehandlers mening gis til større arrangementer, innkjøp av utstyr og kursing av instruktører. Årsaken at innkjøp av utstyr er noe som bør støttes er at idrettslag kan søke om utstyrsmidler fra spillemiddelordningen og en slik støtte kan være en god hjelp til å få inn mer midler. I 5 foreslår saksbehandler at driftsstøtten fordeles administrativt etter retningslinjene og at Hovedutvalg for oppvekst og kultur innstiller hvilke prosjekter som skal gis støtte til kommunestyret. Med at HOK innstiller til kommunestyret kan man velge å gi hele støtten til et prosjekt eller om man ønsker å dele den mellom flere mottakere. I 6 står søknadsfristene. For fremtiden foreslås 15. april som søknadsfrist. Idrettslagene har 30. mars som frist for innrapportering av medlemstall og de fleste lag og foreninger har da avholdt årsmøte slik at de opplysningene man får vil være mest mulig oppdaterte. Med 15. april som frist vil det være tid for administrasjonen å forberede sak til HOK om støtten til møtet i juni slik at det kan utbetales støtte før sommeren. I år forslås den 15. august som søknadsfrist. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det medfører økt administrasjon på avdeling for oppvekst og kultur, men det kan løses innenfor de gitte rammene. Dersom det skal gis slik støtte i fremtiden må beløpet på støtten innarbeides i budsjettene. Kontering: Ansvar : 510 Funksjon: 385 Art: Side 9

10 Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler anbefaler at «Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (kulturstøtte)» vedtas. Side 10

11 Hattfjelldal kommune ArkivKode: Arkivsak: FA - A20 JournalpostID: 16/4275 Saksbehandler: Hogne Hjerpås Dato: Satsingsområder skole Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret Rådmannens innstilling Oppvekstsentrene i Hattfjelldal velger for skoleårene 2016/17 og 2017/18 følgende satsingsområder: 1. «Vurdering for læring» i Utdanningsdirektoratets regi. 2. Digital kompetanse. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. HOK- 007/16 Vedtak: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal velger for skoleårene 2016/17 og 2017/18 følgende satsingsområder: 1. «Vurdering for læring» i Utdanningsdirektoratets regi. 2. Digital kompetanse. Side 11

12 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel invitasjon_pulje_ grunnlagsdokument Nasjonal-satsing-pa-Vurdering-for-laring Kvalitetsmelding Habilitet: Ingen kjent inhabilitet. Oppsummering av saken: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal kommune har over år hatt ulike satsingsområder for skolene. Satsingsområdene har vært beskrevet i skolenes virksomhetsplaner, og videre hatt en naturlig plass i det stadig pågående pedagogiske utviklingsarbeidet ved oppvekstsentrene. Dagens satsingsområder avsluttes våren 2016, de evalueres og implementeres deretter eventuelt inn i videre drift fra skoleåret 2016/17. Nye foreslåtte satsingsområder for skolene i kommunen er i perioden digital kompetanse og «Vurdering for læring». Saksopplysninger: Satsingsområdene for skolene i Hattfjelldal til og med skoleåret er beskrevet i skolenes virksomhetsplaner, og også i den politisk vedtatte «Kvalitetsmelding for grunnskolen 2015» i KS-sak 53/15. Skolene er nå i ferd med å avslutte og evaluere disse satsingene, og evaluering og informasjon om videre implementering av satsingene inn i ordinær drift vil bli forelagt politisk nivå høsten Skolehverdagen er, i likhet med resten av samfunnet, i kontinuerlig utvikling, og dette medfører et stadig fokus på hva vi skal «satse på» i fremtiden, hva som vil bli viktigst i de kommende årene i forhold til læring og utvikling, og hva som kan se ut til å bli mer langvarige trender innen skoleutvikling. I forhold til langsiktig utvikling har vi statlige føringer i form av allerede innførte faglige og pedagogiske kompetansekrav. Formelle krav til utdanning ser også ut til å bli videre skjerpet fra statlig hold de neste årene. NOU 2015:8, «Fremtidens skole», gir føringer i forhold til organisatorisk/pedagogisk utvikling av undervisningen samt føringer om innholdet i undervisningen i et litt lengre perspektiv. Kortversjonen av NOU 2015:8 er at fremtidens skole vil bli mer digital, det vil i større grad bli fagovergripende emner, dvs dagens skolefag vil forsvinne som enkeltfag og smelte sammen til mer emnebasert undervisning. Det vil også i større grad bli dybdelæring, altså større fokus på færre emner, elevene skal lære mer om færre emner, og ikke slik som i dag hvor de lærer litt om veldig mange emner. I Stortingsmelding 28 ( ) «Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet» tas de første grepene i forhold til dette. I et kortsiktig perspektiv har vi Utdanningsdirektoratets stadig pågående «satsinger» som sier noe om hvor statlig nivå mener skoen trykker i forhold til å øke læringsutbyttet for dagens skoleelever. Hattfjelldal kommune har de siste årene deltatt i de statlige satsingene «Veilederkorpset», «Kompetanse for kvalitet» og i «Ungdomstrinn i utvikling». «Kompetanse for kvalitet» er statens pågående satsing i forhold til etterutdanning for lærere, og her deltar Hattfjelldal kommune, og vil i tråd med kommunens vedtatte kompetansehevingsplan også gjøre de i årene fremover. Deltakelse i «veilederkorpset» ligger noen år tilbake i tid, og «Ungdomstrinn i utvikling» er i ferd med å avsluttes våren Når nye satsingsområder skal utredes har vi i tillegg brukerundersøkelser og målinger av elevprestasjoner som gir oss bakgrunn for å velge satsingsområder de kommende årene. Disse elementene er beskrevet i den allerede nevnte kvalitetsmeldingen. Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring» er en statlig satsing som har pågått over år, og de fleste av landets kommuner og fylkeskommuner har allerede deltatt i denne satsingen. Side 12

13 Fra høsten av settes det i gang en ny og siste omgang (pulje 7) med denne satsingen. Hattfjelldal kommune har søkt om å få være med, og har sammen med Vefsn kommune fått tilsagn om å delta. Satsingen går over to skoleår, og det følger med en delvis statlig finansiering, men det er samtidig krav om at deltakerkommunene finansierer noe selv. Det er også et minimumskrav at en ressursperson i hver deltakende kommune innehar minimum 20 % stilling i satsingen så lenge den pågår. Statens bidrag er utover det finansielle også av faglig tilsnitt. Utdanningsdirektoratet sikrer progresjon og faglig påfyll i forhold til satsingen ved å gjennomføre 6 faglige samlinger i Oslo for to representanter fra hver av de deltakende kommunene. Helt kort beskrevet er «Vurdering for læring» en satsning som handler om hvordan skolen kan bruke vurdering som et aktivt bidrag for å øke av læringsutbyttet hos elevene. Se for øvrig vedlagte dokumenter om denne satsingen. Den digitale utviklingen i skolen har skutt fart de siste årene, og en stadig større del av læringsmidlene i alle teoretiske fag, i de fleste muntlige fag, og også i de praktisk-estetiske fagene utformes nå i digitale versjoner. Lærebøker går over til å bli interaktive bøker, og de fleste pedagogiske hjelpemidlene som utvikles i dag er digitale. Samtidig har vi elever som allerede er «digitalisert» når de starter i grunnskolen, og bruk av smarttelefoner, nettbrett og PC er ferdigheter som de fleste av våre yngste elever innehar ved skolestart. Dette har skapt et «vakum» som skolen i for liten grad har tatt inn over seg. I dag er ferdighetene i håndverket «bruk av digitale hjelpemidler» mye større hos elevene enn det er hos mange av lærerne. Dette er et fenomen i grunnskoler over hele landet, så også i Hattfjelldal; og her skyldes det i tillegg til forskjellen mellom ung og gammel, også varierende grad av nettilgang ved våre oppvekstsentre. På kommunestyrets budsjettkonferanse 20. mai 2016 gav avdelingsleder oppvekst og kultur en beskrivelse av utfordringer i forhold til kulturutvikling innen oppvekst. Alle kommunestyrerepresentanter har fått tilgang til denne PP-presentasjonen. Siste halve året har antall elever med fremmedspråklig/kulturell bakgrunn utgjort opp mot 25 % av elevmassen både ved Hattfjelldal oppvekstsenter og Susendal oppvekstsenter. Dette medfører utfordringer både i forhold til undervisning og organisering, samt i forhold til utvikling av en eller flere «nye» kulturer i skolen. Vurdering: Det å ha egne «satsingsområder» innenfor grunnskolen oppleves som viktig. Det gir skolen mulighet til å sette spesiell fokus på enkelemner i en tidsbegrenset periode, ikke minst for å kunne heve egen kompetanse gjennom pedagogisk og administrativt utviklingsarbeid, men også for å kunne nyttiggjøre seg av eksterne bidrag i form av finansiering og faglig støtte. Det er imidlertid et viktig poeng at dette ikke skal erstatte noe av det skolen hele tiden skal jobbe for, nemlig å oppfylle kravene og målene gitt i opplæringsloven og den til enhver tid gjeldende læreplan. Fra avdelingsleder for oppvekst og kultur sin side er det et viktig poeng at skolene i Hattfjelldal kontinuerlig deltar på en av de statlige satsingene innen skole. Både for å sikre faglig og pedagogisk utvikling, for å kunne nyte godt av finansieringsordninger i forhold til faglig utvikling, og for å kunne «kjenne på pulsen» hva det er Utdanningsdirektoratet vektlegger i forhold til den fremtidige skolehverdagen. Det tas for gitt at statens egne satsingsområder peker i retning av hva fremtiden vil bringe innenfor skoleutvikling. Hattfjelldal kommune har også gode erfaringer fra tidligere satsinger de har deltatt i, slik at det i alle fall erfaringsmessig er en viss trygghet knyttet til å følge opp med deltakelse i «Vurdering for læring». Som søkerkommune var Hattfjelldal kommune invitert til informasjonssamling i Oslo våren 2016, og avdelingsleder oppvekst og kultur samt to av rektorene deltok på denne samlingen. Satsingen har pågått i mange år og i flere puljer, og både organisatorisk og faglig Side 13

14 virker satsingen å være godt fundamentert. Tilbakemeldingene fra tidligere deltakere er også gjennomgående gode. Det at Vefsn kommune også ønsker å være med i denne omgang, gir oss muligheter til å bygge opp et faglig samarbeid med nabokommunen og dra nytte av hverandres erfaringer og kunnskap gjennom nettverksbygging i satsingen. Dette er også ønsket fra kommunalt hold i Vefsn kommune. I forhold til egne brukerundersøkelser er vurdering og tilbakemelding et av de områdene hvor Hattfjelldal (i likhet med mange andre av landets kommuner) scorer lavt, og det er derfor viktig å ta tak i dette emnet innenfor skoleutvikling. Statlige føringer sier at skolefremtiden blir mer og mer digital, kommunestyret har gjennom behandlingen av kommunens budsjett for 2016 satt fokus på en forsert digital utvikling av skolene i Hattfjelldal, og kommunen har vedtatt en plan for å nå kompetansemålene som omhandler digitale ferdigheter. I tillegg viser brukerundersøkelser, både gjennom lærerundersøkelsen og gjennomførte medarbeidersamtaler, et stort behov for faglig oppdatering på dette området. I kommunen pågår det nå en storstilt satsing på fiberutbygging, og i løpet av få år vil forhåpentligvis alle våre oppvekstsentre ha god nettdekning, og da har avdelingsleder oppvekst og kultur helt klare forventninger og krav om at mange avde digitale pedagogiske hjelpemidlene som finnes skal kunne brukes, og dermed bidra til økt læringsutbytte for elevene. Dette forutsetter imidlertid at den faglige kompetansen hos lærerne på dette området utvikles, og det kan en bevisst kommunal satsing på området bidra til. Det å være lærer også forutsetter at lærerne som en del av sitt daglige virke er nødt til, enten på egen hånd, i samarbeid med andre lærere, og/eller gjennom «selvstudium» å utvikle egen kompetanse i bruk og forståelse av så vel digitale hjelpemidler som pedagogisk bruk av disse hjelpemidlene. Det vil si at en digital kompetansebygging til dels kan foregå uten at dette er et valgt satsingsområde. Ved å sette et bevisst fokus på dette de nærmeste årene i form av et eget satsingsområde antar imidlertid avdelingsleder oppvekst og kultur at effekten i forhold til ansatte og læringsutbyttet for elevene, i større grad kan bedres enn om dette bare skal inngå som en del av den daglige driften ved oppvekstsentrene. I forhold til å eventuelt velge å satse på kompetanseoppbygging og ha spesifikk satsing på problematikken rundt nye kulturer, så mener avdelingsleder for oppvekst og kultur at dette er et fokusområde som må utvikles gradvis etter hvert som den formelle og den praksisbaserte kompetansen på området økes, det er dessuten usikkerhet i forhold til utvikling av elevtall med fremmedspråklig/kulturell bakgrunn i et langsiktig perspektiv, slik at det denne gang ikke er naturlig å legge dette inn som en egen spesifikk satsing. Denne utfordringen knytter seg dessuten mer til det å hver dag ha en så god skole som mulig for alle, og dette er noe som skolen hele tiden skal etterstrebe. Uansett valg av satsingsområder, så skal de valgte satsingsområdene de neste årene gjennomsyre både det pedagogiske og det administrative utviklingsarbeidet innen skolen på alle våre tre oppvekstsentre. Administrative og økonomiske konsekvenser: For «Vurdering for læring» tilføres Hattfjelldal kommune inntil kr ,- fra staten hvis vi velger å delta på satsingen i statlig regi. Denne summen går i stor grad med til å dekke reise, opphold og vikarutgifter for våre to deltakere på de seks samlingene i Oslo, samt utgifter til samarbeid med Vefsn kommune og innleie av eksterne faglige ressurser ved lokale faglige samlinger. Utover dette er det behov for finansiering av 20% stilling for to skoleår, stipulert til totalt kr ,- Det er en forutsetning for å delta på den statlige satsingen at kommunen deltar med Side 14

15 to personer på samlingene, og at vi oppretter minimum en 20% stilling i kommunen dedikert til denne satsingen. Utover dette ivaretas administrasjon av satsingen av allerede eksisterende stillinger innen oppvekst. Det kan være et alternativ å velge «Vurdering for læring» som satsingsområde uten å delta på Utdanningsdirektoratets planlagte løp, i så fall vil den statlige finansieringen bortfalle, muligheten til å delta på faglig utvikling i regi av staten vil i stor grad forsvinne, og det vil ikke være naturlig å innlede et samarbeid med Vefsn kommune. Hattfjelldal kommune vil ikke måtte bruke 20 % lønnsmidler spesifikt til dette de to neste skoleårene, og satsingen må i sin helhet være internt administrert. For satsingen på digital kompetanse vil det være behov for faglig ekstern støtte i form av kursing i størrelsesorden kr ,- fordelt på skoleåret 2016/17 og skoleåret 2017/18, samt en videreføring av dagens nivå på kommunal finansiering av IKT-milder til oppvekst. Administrasjon av satsingen dekkes av allerede eksisterende stillinger innen oppvekst. Kontering: Hvis det velges å delta på den statlige satsingen «Vurdering for læring» må det konteres en stillingsressurs på 20 % til avdeling for oppvekst og kultur i perioden Konklusjon/anbefaling: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal bør for skoleårene 2016/17 og 2017/18 i prioritets rekkefølge velge følgende satsingsområder: 1. «Vurdering for læring» i Utdanningsdirektoratets regi. 2. Digital kompetanse. Side 15