Møtebok for Kommunestyret

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Møtebok for Kommunestyret Møtedato: Møtested: Samisk Kultursenter Møtetid: Kl. 12:00-17:00 Gruppemøte: Kl. 09:00 Følgende medlem møtte Asgeir Almås Finn Ove Hofstad Hallbjørn Berg-Hansen Lisbeth Krutnes Rigmor Sørdal Sølvi Andersen Morten Bolstad Tone Westad Waaler Trine Bolstad Anne Siri Hamarsbøen Harald Lie Malin Torgersen Tomas Børgefjell Hilde Anita Bråten Parti AP AP AP AP AP AP HBL HBL HBL SP SP SP SP SV Forfall meldt fra følgende medl. Parti Følgende varamedlem møtte Eivind Hovden Augustsen AP Anja Kastnes Janne Sjelmo Nordås SP Anders Granmo Kjetil Sjåvik SP Kim Andre Schei Parti Andre som møtte: Ann-Kristin N. Rustad Stian Skjærvik Sølvi Andersen søker permisjon fra klokken grunnet vitnemålsutdeling til hennes datter. Kommunestyret innvilget søknaden. Ann Lisbeth K. Slettbakk ble kalt inn som vararepresentant. Ungdomskoordinator Terje Håkonsen orienterte om LOS-prosjekt. Ordførers orientering: Ambulansesaken. Reguleringsplan for Hattfjelldal sør- utsatt til over sommeren. Rådmannens orientering: Gatelys Status avlastningsbolig

2 Undervisningsarealer-MOT-huset Møtet ble avsluttet med 1. minutts stillhet for å hedre Håmund Ivarruds minne. Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 039/16 Samlesak for referatsaker 040/16 Løypeplan for snøscooter - Behandling av klager på kommunestyrets vedtak av i sak 004/16,. 041/16 Nye retningslinjer tildeling av kommunale tilskudd til almenn kultur, idrett og friluftsliv 042/16 Satsingsområder skole 043/16 Utredning vedlikeholdsressurser 044/16 Evaluering drift av asylmottak og bosetting av flyktninger. 045/16 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon 046/16 Retningslinjer for kommunalt boligtilskudd 047/16 Medarbeiderundersøkelse Presentasjon av utviklingsplaner 048/16 Finansrapport nr /16 Regnskapsrapport pr /16 Regnskap og årsmelding /16 Økonomiplan /16 Samarbeidsprosjekt utbygging fiber Valmåsgrenda 053/16 VEDTEKTER OG BUDSJETT FOR FELLES DRIFTSENHET FOR FIBERNETT I HATTFJELLDAL OG HEMNES 054/16 Fastsettelse av fellingsavgift hjortevilt 055/16 Godkjenning av valgprotokoll for rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing 056/16 Valg av Lagrettemedlemmer/meddommere til Håloganland lagmannsrett for perioden 1. januar desember /16 Valg av jordskiftemeddommere i utvalget for Helgeland jordskifterett for perioden 1. januar til 31. desember /16 Valg av meddommere til Alstahaug tingrett for perioden 01. januar desember /16 Representant - regionalt partnerskap for karrieresenteret 060/16 Årsmelding 2015 Frivilligsentralen 061/16 Kommunereform - resultat av folkeavstemning og endelig vedtak. 062/16 Plan for gjennomføring av selskapskontroll /16 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon /16 Forvaltningsrevisjon grunnskoleopplæring for voksne 065/16 Etablering av konsern - Helgeland Kraft 066/16 Årsrapport for Arbeidsmiljøutvalgets virksomhet i /16 Hattfjelldalprisen 2016 Unntatt offentlighet 068/16 Kriterier for lokalisering og tomt for sykehus på Helgeland - Høringsuttalelse Underskrifter: Side 2

3 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4755 Saksbehandler: Mona V. Larsen Dato: Samlesak for referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /16 Referater/meldinger tas til orientering. Kommunestyret : Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. KS- 039/16 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Side 3

4 001/16, Protokoll ordinær generalforsamling 002/16, Referatsak (Årsregnskap og årsmelding)til kommunestyret fra Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat 003/16, Oversendelse etter møte representantskapet i KomRev Trøndelag IKS Side 4

5 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FE - 140, FA - K01 Arkivsak: JournalpostID: 16/4186 Saksbehandler: Bjarne Haugen Dato: Løypeplan for snøscooter - Behandling av klager på kommunestyrets vedtak av i sak 004/16,. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /16 Kommunestyret /16 1. Hattfjelldal kommunestyre tar klage fra Fylkesmannen i Nordland datert, , til følge. 2. Det startes et planarbeid med mål å revidere Løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift. Revisjonsarbeidet gjennomføres i hht Prosessplan datert Klage fra Jo Sjåvik avvises, med begrunnelse at klager ikke innenfor den krets som har klageadgang, jfr. 4a, 8.ledd: «.vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Dokumentene fra Jo Sjåvik sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse Vedtaks som innstilling fra Utvalg for plansaker Forslag fra AP v/ Asgeir Almås 1. Hattfjelldal kommunestyre registerer klage fra Fylkesmannen i Nordland datert Kommunen starter planarbeid med revisjon av løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift. Planforslaget vil bli sendt på høring etter Plan og bygningsloven sine bestemmelser. Revisjonsarbeidet gjennomføres i hhtplanprosess datert Klage fra Jo Sjåvik avvises, med begrunnelse at klager ikke innenfor den krets som har klageadgang, jfr. 4a, 8.ledd: «.vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Dokumentene fra Jo Sjåvik sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. 3. Hattfjelldal AP foreslår at referansegruppa i prosessplanen utvides med representant fra Statskog. Side 5

6 Utvalg for plansaker : Møtebehandling: AP, foreslått av Asgeir Almås, Arbeiderparti 1. Hattfjelldal kommunestyre registerer klage fra Fylkesmannen i Nordland datert Kommunen starter planarbeid med revisjon av løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift. Planforslaget vil bli sendt på høring etter Plan og bygningsloven sine bestemmelser. Revisjonsarbeidet gjennomføres i hhtplanprosess datert Klage fra Jo Sjåvik avvises, med begrunnelse at klager ikke innenfor den krets som har klageadgang, jfr. 4a, 8.ledd: «.vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Dokumentene fra Jo Sjåvik sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. 3. Hattfjelldal AP foreslår at referansegruppa i prosessplanen utvides med representant fra Statskog. Forslaget fra AP v/ Asgeir Almås enstemmig vedtatt. PLU- 010/16 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyre registerer klage fra Fylkesmannen i Nordland datert Kommunen starter planarbeid med revisjon av løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift. Planforslaget vil bli sendt på høring etter Plan og bygningsloven sine bestemmelser. Revisjonsarbeidet gjennomføres i hhtplanprosess datert Klage fra Jo Sjåvik avvises, med begrunnelse at klager ikke innenfor den krets som har klageadgang, jfr. 4a, 8.ledd: «.vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Dokumentene fra Jo Sjåvik sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. 3. Hattfjelldal AP foreslår at referansegruppa i prosessplanen utvides med representant fra Statskog. Kommunestyret : Møtebehandling: Hattfjelldal Bygdeliste, foreslått av Trine Bolstad, AndreHattfjelldal bygdeliste Side 6

7 1.Hattfjelldal kommunestyre tar klage fra Fylkesmannen i Nordland datert, , til følge. 2. Det startes et planarbeid med mål å revidere løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift. Revisjonsarbeidet gjennomføres i hht prosessplan datert Statskog, Hattfjelldal bondelag og Hattfjelldal Bonde og småbrukarlag inviteres inn i referansegruppen. Hattfjelldal kommune skal være representert i «Arbeidsgruppe Vedtekter» Det arrangeres folkemøte med orientering i forbindelse med at planen legges ut på høring. Det tas inn et nytt punkt under resultatmål. Utarbeide løsninger for felles løypekortordning og pris. 3.Klage fra Jo Sjåvik avvises, med begrunnelse at klager ikke innenfor den krets som har klageadgang, jfr. 4a, 8.ledd: «.vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Dokumentene fra Jo Sjåvik sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Hattfjelldal Senterparti, foreslått av Malin Torgersen, Senterpartiet 1. Hattfjelldal kommunestyre registrerer Fylkesmannens klage datert og vedtar at det startes et planarbeid med mål å revidere Løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift. Revisjonsarbeidet gjennomføres i hht Prosessplan datert , med følgende endringer: - Statskog, Hattfjelldal bondelag og Hattfjelldal bonde- og småbrukerlag inviteres inn i referansegruppen. - Hattfjelldal kommune skal være representert i «Arbeidsgruppe Vedtekter». Det tas inn et nytt punkt under resultatmål: - utarbeide løsninger for felles løypekortordning og pris. 2. Klage fra Jo Sjåvik avvises, med begrunnelse at klager ikke innenfor den krets som har klageadgang, jfr. 4a, 8.ledd: «.vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Dokumentene fra Jo Sjåvik sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. BL sitt forslag og PLU sin innstilling ble satt opp mot hverandre. PLU sitt forslag ble vedtatt med 14 mot 3 stemmer. Side 7

8 SP sitt forslag og PLU sin innstilling ble satt opp mot hverandre. SP sitt forslag ble vedtatt med 9 mot 8 stemmer. KS- 040/16 Vedtak: 1. Hattfjelldal kommunestyre registrerer Fylkesmannens klage datert og vedtar at det startes et planarbeid med mål å revidere Løypeplan for snøscooter med tilhørende forskrift. Revisjonsarbeidet gjennomføres i hht Prosessplan datert , med følgende endringer: - Statskog, Hattfjelldal bondelag og Hattfjelldal bonde- og småbrukerlag inviteres inn i referansegruppen. - Hattfjelldal kommune skal være representert i «Arbeidsgruppe Vedtekter». Det tas inn et nytt punkt under resultatmål: - utarbeide løsninger for felles løypekortordning og pris. 2. Klage fra Jo Sjåvik avvises, med begrunnelse at klager ikke innenfor den krets som har klageadgang, jfr. 4a, 8.ledd: «.vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Dokumentene fra Jo Sjåvik sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Side 8

9 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: Saksopplysninger: Hattfjelldal kommunestyre vedtok den i sak 004/16 fastsettelse løypenett for snøscooter med tilhørende forskrift i Hattfjelldal kommune. Det har i den anledning kommet inn to klager. Klage 1 fra privatperson Jo Sjåvik, oversendt fra Fylkesmannen i Nordland. Klage 2 fra Fylkesmannen i Nordland. «Fylkesmannen klager på kommunens fastsettelse av snøscooterløyper, da det gjennom å endre tidsrom for kjøring og fartsgrense ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til bolig- og hyttebebyggelse. Det er en saksbehandlingsfeil at slike endringer er foretatt uten høring og offentlig ettersyn. Forskriften må endres når det gjelder adgangen til å holde løyper åpne etter 25.april, og den må angi hvilke løyper som stenges 25.april.» Klage 1 omtales under vurderingen. Vurdering: Bestemmelsen om klageadgang fremgår av FOR , 4a, 8.ledd «Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Forvaltningslovens kapittel VI gjelder, jf. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 4a, 8.ledd. Kommunestyrets vedtak kan påklages til Fylkesmannen, med kommunen som underinstans i klagebehandlingen. Etter forvaltningslovens 33 kan kommunen oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Blir det derimot ikke truffet slik avgjørelse skal saken oversendes Fylkesmannen i Nordland. Klagene er fremsatt i tide, jf. Forvaltningslovens 30. Fylkesmannen er innenfor den krets som kan påklage vedtaket. Klagen tas derfor til behandling. I dette tilfelle har Fylkesmannen klaget som berørt statlig organ. Avhengig av kommunestyrets behandling av klagen vil det være to mulige utfall. 1. Kommunestyret tar Fylkesmannens klage til følge og foretar nødvendige/påpekte endringer i forskriften. Gjør endringer i kartet for løype 5, slik at løype 5 blir sammenhengende med løypa fra Grane. Saken vil da være ute av verden. Side 9

10 2. Kommunestyret opprettholder sitt vedtak av Saken vil da sendes videre til Kommunal- og Moderniseringdepartementet for oppnevning av settefylkesmann. Momenter i klagen: Støy Fylkesmannen påpeker at de endringer som ble gjort i forskriften for løypenettet ikke hadde vært ute til høring og offentlig ettersyn før vedtaket. Det gjelder endring i åpningstider så vel som endring av hastighet. Fylkesmannen er derfor av den oppfatning at kommunen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til støyømfintlig bebyggelse. Reindrift Det presiseres at i henhold til nasjonal forskrift skal løyper i sentrale områder for kalving og flytting av rein stenges seinest 25.april Videre hvem(fm) som har hjemmel til å forlenge åpningstiden ut over 25.april Generelt Løype 17, stenges 15.april av hensyn til naturverdier. Løype 5 treffer ikke løype fra Grane, lite hensiktsmessig. For å se klagen fra FM i sin helhet, se vedlegg. Klagen fra privatperson er i denne sammenheng ikke å anse som en klage etter forvaltningslovens bestemmelser. Han kommer her ikke under den krets som har klageadgang og vilkårene for å ta klagen til behandling foreligger derfor ikke. For å se klagen i sin helhet, se vedlegg. «Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» De synspunkter han frembærer kommer delvis frem i klagen fra Fylkesmannen og er slik sett ivaretatt. I tillegg er det kommet inn en del beklagelser. Beklagelsene går hovedsakelig på løypenettets tilgjengelighet. Spesielt er det tilgjengelighet fra eiendommer langs Røsvatnet og andre større vatn fram til løypenettet som har vært kommentert. Det antydes at kommunen ikke har brukt det handlingsrommet som er tilstede, jfr. at Hemnes kommune har et annet regelverk. Rådmannen vil derfor at brukerinnspillene blir vurdert, og om mulig få gjort enkelte justeringer av løypeplanen innenfor det mulighetsrom som 4a gir. Dette samtidig med å ta Fylkesmannens klage til følge. Ordlyden i forskriften omarbeides slik at den imøtekommer Fylkesmannens klage. Samtidig ses det på hvilke muligheter kommunen har for å imøtekomme Side 10

11 ønskene fra forskjellige brukergrupper. Løypeplan med tilhørende forskrift må legges ut til nytt offentlig ettersyn, jfr. de prosess som skal følges før fastsettelse av forskrift med tilhørende løypeplan. Det foreslås at prosessplan datert legges til grunn for revisjonsarbeidet. Berørte parter involveres i referansegruppe og man forsøker få til et samarbeid med nabokommunene om mer ensrettede forskrifter i regionen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Kontering: Prosjekt Konklusjon/anbefaling: Den foreliggende klage fra Fylkesmannen i Nordland foreslås tatt til følge. Det foreslås følgende endringer i forskriftsteksten for å imøtekomme klagen: Eksisterende, jfr. Vedtak Foreslås endret til: 3, bokstav a Løypenettet åpnes tidligst 1. desember og stenges seinest 5. mai. Løypenettet åpnes tidligst 1. januar og stenges seinest 5. mai. 3, bokstav c) Det er ikke tillatt med kjøring mellom kl og , bokstav f) Det er ikke tillatt med kjøring mellom kl og Traséer som berører kalvingsområde for rein stenges seinest 25. april. Dette gjelder løype 9,10,11 og 16. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra tidspunkt for stenging i spesielle tilfeller. Dette etter begrunnet søknad fra kommune eller enkeltperson. Søknad fra enkeltperson sendes via kommunen. Fylkesmannens enkeltvedtak kan påklages til miljødirektoratet. 3, bokstav i) Løype 17 stenges 15.april Ny bestemmelse 4, bokstav a Maksimal hastighet for løypenettet i Hattfjelldal kommune er 70 km/t. Maksimal hastighet for løypenettet i Hattfjelldal kommune er 60 km/t. Kommunen er enig med Fylkesmannen i at det er lite hensiktsmessig at løype 5 ikke treffer Side 11

12 Granes løype på kommunegrensen. Det er derfor avklart med grunneier at løypa flyttes slik at den treffer Granes løype. Det gjøres derfor følgende endring i forhold til fastsettelse av løypeplan den : Enden av løype 5(rød strek) flyttes slik at den blir sammenhengende med løype fra Grane(sort strek). «Klage» fra privatperson avvises. Begrunnelse: Ikke innenfor den krets som har klageadgang, jfr. 4a, 8.ledd: «.vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer.» Dokumentene fra Jo Sjåvik sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Kommunestyret vedtar at det startes en prosess med evaluering av løypeplanen for snøscooter med tilhørende forskrift. Formålet er å finne hensiktsmessige løsninger på avdekkede utfordringer, herunder tilgjengelighet. Endringene kunngjøres på lovdata når prosessen med evaluering av løypeplanen er gjennomført. Side 12

13 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - C00, FE Arkivsak: JournalpostID: 16/4418 Saksbehandler: Alf Schei Martinsen Dato: Nye retningslinjer tildeling av kommunale tilskudd til almenn kultur, idrett og friluftsliv Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling «Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (kulturstøtte)» vedtas slik de foreligger med søknadskjema. Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur "Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (kulturstøtte)" vedtas slik de foreligger med søknadskjema. Ubenyttede midler skal overføres til neste års budsjett. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling:, foreslått av, Side 13

14 "Ubenyttede midler skal overføres til neste års budsjett." Tilleggsforslag fra HOK. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag enstemmig vedtatt. HOK- 006/16 Vedtak: "Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (kulturstøtte)" vedtas slik de foreligger med søknadskjema. Ubenyttede midler skal overføres til neste års budsjett. Kommunestyret : Møtebehandling: Innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. KS- 041/16 Vedtak: "Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (kulturstøtte)" vedtas slik de foreligger med søknadskjema. Ubenyttede midler skal overføres til neste års budsjett. Side 14

15 Habilitet: Ingen kjent inhabilitet Oppsummering av saken: Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2016 at det skulle innarbeides NOK i kulturstøtte for 2016 i budsjettet. De vedtok også at det skulle vedtas nye retningslinjer basert på de tidligere retningslinjene. Saksopplysninger: Det skal utarbeides nye retningslinjer for kulturstøtte basert på de tidligere retningslinjene som ble vedtatt i Det ble sist utdelt kulturstøtte i 2012 basert på disse retningslinjene. Det ble da søkt om midler for NOK tildelingen til prosjektene var på ca. 25 % av søknadssum. I følge de gamle retningslinjene kunne en søke til prosjekt eller tiltak som kommer barn og ungdommer til nytte. Saksbehandler lagde da en matematisk fordeling av midlene basert på innkomne søknader. Det ble i stor grad søkt om midler til investeringer for fremtidige tiltak. I dag får vi flere søknader fra aktører som ikke er basert i Hattfjelldal som ønsker støtte til ulike prosjekter og tiltak. Slike søknader har blitt avvist med begrunnelse at kommunen ikke har hatt midler til kulturstøtte. Dette vil ikke være mulig med innføringen av slik støtte. Det bør derfor være en begrensning på hvem som er søknadsberettiget i retningslinjene. Vurdering: Når det nå skal innføres kulturstøtte på nytt så bør retningslinjene være forankret i kommunale planer. Hattfjelldal har ikke en egen plan for kulturfeltet så en må se til andre kommunale planer. De aktuelle planene er planstrategien, folkehelseplanen og handlingsplanen for «Vårres unger- vårres fremtid. Saksbehandler har sett til det utvidede kulturbegrepet under utarbeiding av retningslinjene. Slik at friluftsliv og idrett er kulturelle aktiviteter som kan gis støtte på lik linje med tradisjonelle kulturaktiviteter. Saksbehandler har også sett til andre kommuner for å se hvordan de har innrettet sin kulturstøtte. Det er også blitt sett til de gamle retningslinjene og hvordan støtten tidligere har blitt uttdelt. Når saksbehandler har sett på hva som står om friluftsliv, idrett og kultur i de ulike planene blir det klart at frivillig arbeid er den viktigste ressursen for å ha et aktivt kulturliv i kommunen. Så støtten bør innrettes mot frivillig innsats og ha et folkehelseperspektiv. I 1 foreslås det å klargjøre formålet derfor står det følgende: Frivillig arbeid er den viktigste ressursen i kommunen når det kommer til kulturpolitiske og helsefremmende arbeid i Hattfjelldal kommune. Det kommunale tilskuddet til allmenn kultur, idrett og friluftsliv skal være en begrenset støtte som skal støtte opp det frivillige arbeidet. Støtten kan være en delfinansiering i en spillemiddelsøknad. I 2 har saksbehandler satt opp målsetning for støtten. Saksbehandler har laget fem punkter som etter saksbehandlers mening gir en god kurs for støtten. Disse punktetene er: Side 15 Være med å skape et attraktivt kommunesenter og attraktive grender. Stimulere til innovasjon, samarbeid og mangfoldighet i kulturlivet i kommunen. Å skape gode levevilkår for innbyggerne i Hattfjelldal Gi innbyggerne i Hattfjelldal anledning til å oppleve kunst og kultur skapt av andre

16 både profesjonelle og amatører. Medvirke til god integrering av svake grupper. I 3 begrenses søkerne til frivillige organisasjoner hjemmehørende i Hattfjelldal. Dette fordi det som det er skrevet ovenfor mange søkere som ikke har tilhørighet i Hattfjelldal. Midlene er jo begrenset så å sende midler ut av kommunen vil ikke være fornuftig. I 4 handler det om hvordan støtten skal fordeles. Saksbehandler foreslår en todeling av støtten. Der en del går til et driftstilskudd og en del går til prosjekttilskudd. I saksbehandlers forslag er det dette delt i to like store deler. Det er mulig å lage en annen fordeling mellom drift og prosjekt. Årsaken til en todeling er at det kan være lag og foreninger som har utgifter til aktiviteter som de deltar i som ikke er prosjekt. I tillegg vil lag som har aktiviteter som retter seg mot voksne også få en støtte selv om støtten vektes mot barn og ungdommer. Disse lagene fortjener en støtte fra kommunen da de er viktige for å skape aktivitet i kommunen. Når det kommer til prosjekttilskudd bør tiltak og arrangementer som har barn og unge som målgruppe prioriteres. Det kan være prosjekter som har behov for større tilskudd for at de skal kunne realiseres. Derfor bør ikke prosjektstøtten være innrettet slik at den fordeles på alle søknader men at en gjør en vurdering av prosjektene som søker støtte opp mot hverandre. Med en todeling i driftstøtte og en prosjektstøtte sikrer man at alle gis støtte, men samtidig kan gi et større tilskudd til tiltak som har behov for mer støtte for å realiseres. Når det kommer til de ulike tiltakene som det søkes for bør støtten etter saksbehandlers mening gis til større arrangementer, innkjøp av utstyr og kursing av instruktører. Årsaken at innkjøp av utstyr er noe som bør støttes er at idrettslag kan søke om utstyrsmidler fra spillemiddelordningen og en slik støtte kan være en god hjelp til å få inn mer midler. I 5 foreslår saksbehandler at driftsstøtten fordeles administrativt etter retningslinjene og at Hovedutvalg for oppvekst og kultur innstiller hvilke prosjekter som skal gis støtte til kommunestyret. Med at HOK innstiller til kommunestyret kan man velge å gi hele støtten til et prosjekt eller om man ønsker å dele den mellom flere mottakere. I 6 står søknadsfristene. For fremtiden foreslås 15. april som søknadsfrist. Idrettslagene har 30. mars som frist for innrapportering av medlemstall og de fleste lag og foreninger har da avholdt årsmøte slik at de opplysningene man får vil være mest mulig oppdaterte. Med 15. april som frist vil det være tid for administrasjonen å forberede sak til HOK om støtten til møtet i juni slik at det kan utbetales støtte før sommeren. I år forslås den 15. august som søknadsfrist. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det medfører økt administrasjon på avdeling for oppvekst og kultur, men det kan løses innenfor de gitte rammene. Dersom det skal gis slik støtte i fremtiden må beløpet på støtten innarbeides i budsjettene. Kontering: Ansvar : 510 Funksjon: 385 Art: Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler anbefaler at «Retningslinjer for tildeling av kommunale tilskudd til allmenn kultur, idrett og friluftsliv (kulturstøtte)» vedtas. Side 16

17 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - A20 Arkivsak: JournalpostID: 16/4275 Saksbehandler: Hogne Hjerpås Dato: Satsingsområder skole Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Oppvekstsentrene i Hattfjelldal velger for skoleårene 2016/17 og 2017/18 følgende satsingsområder: 1. «Vurdering for læring» i Utdanningsdirektoratets regi. 2. Digital kompetanse. Vedtaks som innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur Oppvekstsentrene i Hattfjelldal velger for skoleårene 2016/17 og 2017/18 følgende satsingsområder: 1. «Vurdering for læring» i Utdanningsdirektoratets regi. 2. Digital kompetanse. Hovedutvalg for oppvekst og kultur : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 17

18 HOK- 007/16 Vedtak: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal velger for skoleårene 2016/17 og 2017/18 følgende satsingsområder: 1. «Vurdering for læring» i Utdanningsdirektoratets regi. 2. Digital kompetanse. Kommunestyret : Møtebehandling: Representant Finn Ove Hofstad ønsket sin habilitet vurdert grunnet at han er gift med involvert part. Representanten Hofstad ble erklært habil, og deltok under behandlingen. Innstilling fra Hovedutvalg for oppvekst og kultur enstemmig vedtatt. KS- 042/16 Vedtak: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal velger for skoleårene 2016/17 og 2017/18 følgende satsingsområder: 1. «Vurdering for læring» i Utdanningsdirektoratets regi. 2. Digital kompetanse. Side 18

19 Habilitet: Ingen kjent inhabilitet. Oppsummering av saken: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal kommune har over år hatt ulike satsingsområder for skolene. Satsingsområdene har vært beskrevet i skolenes virksomhetsplaner, og videre hatt en naturlig plass i det stadig pågående pedagogiske utviklingsarbeidet ved oppvekstsentrene. Dagens satsingsområder avsluttes våren 2016, de evalueres og implementeres deretter eventuelt inn i videre drift fra skoleåret 2016/17. Nye foreslåtte satsingsområder for skolene i kommunen er i perioden digital kompetanse og «Vurdering for læring». Saksopplysninger: Satsingsområdene for skolene i Hattfjelldal til og med skoleåret er beskrevet i skolenes virksomhetsplaner, og også i den politisk vedtatte «Kvalitetsmelding for grunnskolen 2015» i KS-sak 53/15. Skolene er nå i ferd med å avslutte og evaluere disse satsingene, og evaluering og informasjon om videre implementering av satsingene inn i ordinær drift vil bli forelagt politisk nivå høsten Skolehverdagen er, i likhet med resten av samfunnet, i kontinuerlig utvikling, og dette medfører et stadig fokus på hva vi skal «satse på» i fremtiden, hva som vil bli viktigst i de kommende årene i forhold til læring og utvikling, og hva som kan se ut til å bli mer langvarige trender innen skoleutvikling. I forhold til langsiktig utvikling har vi statlige føringer i form av allerede innførte faglige og pedagogiske kompetansekrav. Formelle krav til utdanning ser også ut til å bli videre skjerpet fra statlig hold de neste årene. NOU 2015:8, «Fremtidens skole», gir føringer i forhold til organisatorisk/pedagogisk utvikling av undervisningen samt føringer om innholdet i undervisningen i et litt lengre perspektiv. Kortversjonen av NOU 2015:8 er at fremtidens skole vil bli mer digital, det vil i større grad bli fagovergripende emner, dvs dagens skolefag vil forsvinne som enkeltfag og smelte sammen til mer emnebasert undervisning. Det vil også i større grad bli dybdelæring, altså større fokus på færre emner, elevene skal lære mer om færre emner, og ikke slik som i dag hvor de lærer litt om veldig mange emner. I Stortingsmelding 28 ( ) «Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet» tas de første grepene i forhold til dette. I et kortsiktig perspektiv har vi Utdanningsdirektoratets stadig pågående «satsinger» som sier noe om hvor statlig nivå mener skoen trykker i forhold til å øke læringsutbyttet for dagens skoleelever. Hattfjelldal kommune har de siste årene deltatt i de statlige satsingene «Veilederkorpset», «Kompetanse for kvalitet» og i «Ungdomstrinn i utvikling». «Kompetanse for kvalitet» er statens pågående satsing i forhold til etterutdanning for lærere, og her deltar Hattfjelldal kommune, og vil i tråd med kommunens vedtatte kompetansehevingsplan også gjøre de i årene fremover. Deltakelse i «veilederkorpset» ligger noen år tilbake i tid, og «Ungdomstrinn i utvikling» er i ferd med å avsluttes våren Når nye satsingsområder skal utredes har vi i tillegg brukerundersøkelser og målinger av elevprestasjoner som gir oss bakgrunn for å velge satsingsområder de kommende årene. Disse elementene er beskrevet i den allerede nevnte kvalitetsmeldingen. Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring» er en statlig satsing som har pågått over år, og de fleste av landets kommuner og fylkeskommuner har allerede deltatt i denne satsingen. Fra høsten av settes det i gang en ny og siste omgang (pulje 7) med denne satsingen. Hattfjelldal kommune har søkt om å få være med, og har sammen med Vefsn kommune fått tilsagn om å delta. Satsingen går over to skoleår, og det følger med en delvis statlig finansiering, men det er samtidig krav om at deltakerkommunene finansierer noe selv. Det er også et minimumskrav at en ressursperson i hver deltakende kommune innehar minimum 20 % stilling i satsingen så lenge den pågår. Statens bidrag er utover det finansielle også av faglig Side 19

20 tilsnitt. Utdanningsdirektoratet sikrer progresjon og faglig påfyll i forhold til satsingen ved å gjennomføre 6 faglige samlinger i Oslo for to representanter fra hver av de deltakende kommunene. Helt kort beskrevet er «Vurdering for læring» en satsning som handler om hvordan skolen kan bruke vurdering som et aktivt bidrag for å øke av læringsutbyttet hos elevene. Se for øvrig vedlagte dokumenter om denne satsingen. Den digitale utviklingen i skolen har skutt fart de siste årene, og en stadig større del av læringsmidlene i alle teoretiske fag, i de fleste muntlige fag, og også i de praktisk-estetiske fagene utformes nå i digitale versjoner. Lærebøker går over til å bli interaktive bøker, og de fleste pedagogiske hjelpemidlene som utvikles i dag er digitale. Samtidig har vi elever som allerede er «digitalisert» når de starter i grunnskolen, og bruk av smarttelefoner, nettbrett og PC er ferdigheter som de fleste av våre yngste elever innehar ved skolestart. Dette har skapt et «vakum» som skolen i for liten grad har tatt inn over seg. I dag er ferdighetene i håndverket «bruk av digitale hjelpemidler» mye større hos elevene enn det er hos mange av lærerne. Dette er et fenomen i grunnskoler over hele landet, så også i Hattfjelldal; og her skyldes det i tillegg til forskjellen mellom ung og gammel, også varierende grad av nettilgang ved våre oppvekstsentre. På kommunestyrets budsjettkonferanse 20. mai 2016 gav avdelingsleder oppvekst og kultur en beskrivelse av utfordringer i forhold til kulturutvikling innen oppvekst. Alle kommunestyrerepresentanter har fått tilgang til denne PP-presentasjonen. Siste halve året har antall elever med fremmedspråklig/kulturell bakgrunn utgjort opp mot 25 % av elevmassen både ved Hattfjelldal oppvekstsenter og Susendal oppvekstsenter. Dette medfører utfordringer både i forhold til undervisning og organisering, samt i forhold til utvikling av en eller flere «nye» kulturer i skolen. Vurdering: Det å ha egne «satsingsområder» innenfor grunnskolen oppleves som viktig. Det gir skolen mulighet til å sette spesiell fokus på enkelemner i en tidsbegrenset periode, ikke minst for å kunne heve egen kompetanse gjennom pedagogisk og administrativt utviklingsarbeid, men også for å kunne nyttiggjøre seg av eksterne bidrag i form av finansiering og faglig støtte. Det er imidlertid et viktig poeng at dette ikke skal erstatte noe av det skolen hele tiden skal jobbe for, nemlig å oppfylle kravene og målene gitt i opplæringsloven og den til enhver tid gjeldende læreplan. Fra avdelingsleder for oppvekst og kultur sin side er det et viktig poeng at skolene i Hattfjelldal kontinuerlig deltar på en av de statlige satsingene innen skole. Både for å sikre faglig og pedagogisk utvikling, for å kunne nyte godt av finansieringsordninger i forhold til faglig utvikling, og for å kunne «kjenne på pulsen» hva det er Utdanningsdirektoratet vektlegger i forhold til den fremtidige skolehverdagen. Det tas for gitt at statens egne satsingsområder peker i retning av hva fremtiden vil bringe innenfor skoleutvikling. Hattfjelldal kommune har også gode erfaringer fra tidligere satsinger de har deltatt i, slik at det i alle fall erfaringsmessig er en viss trygghet knyttet til å følge opp med deltakelse i «Vurdering for læring». Som søkerkommune var Hattfjelldal kommune invitert til informasjonssamling i Oslo våren 2016, og avdelingsleder oppvekst og kultur samt to av rektorene deltok på denne samlingen. Satsingen har pågått i mange år og i flere puljer, og både organisatorisk og faglig virker satsingen å være godt fundamentert. Tilbakemeldingene fra tidligere deltakere er også gjennomgående gode. Det at Vefsn kommune også ønsker å være med i denne omgang, gir oss muligheter til å bygge opp et faglig samarbeid med nabokommunen og dra nytte av hverandres erfaringer og kunnskap gjennom nettverksbygging i satsingen. Dette er også ønsket fra kommunalt hold i Vefsn kommune. Side 20

21 I forhold til egne brukerundersøkelser er vurdering og tilbakemelding et av de områdene hvor Hattfjelldal (i likhet med mange andre av landets kommuner) scorer lavt, og det er derfor viktig å ta tak i dette emnet innenfor skoleutvikling. Statlige føringer sier at skolefremtiden blir mer og mer digital, kommunestyret har gjennom behandlingen av kommunens budsjett for 2016 satt fokus på en forsert digital utvikling av skolene i Hattfjelldal, og kommunen har vedtatt en plan for å nå kompetansemålene som omhandler digitale ferdigheter. I tillegg viser brukerundersøkelser, både gjennom lærerundersøkelsen og gjennomførte medarbeidersamtaler, et stort behov for faglig oppdatering på dette området. I kommunen pågår det nå en storstilt satsing på fiberutbygging, og i løpet av få år vil forhåpentligvis alle våre oppvekstsentre ha god nettdekning, og da har avdelingsleder oppvekst og kultur helt klare forventninger og krav om at mange avde digitale pedagogiske hjelpemidlene som finnes skal kunne brukes, og dermed bidra til økt læringsutbytte for elevene. Dette forutsetter imidlertid at den faglige kompetansen hos lærerne på dette området utvikles, og det kan en bevisst kommunal satsing på området bidra til. Det å være lærer også forutsetter at lærerne som en del av sitt daglige virke er nødt til, enten på egen hånd, i samarbeid med andre lærere, og/eller gjennom «selvstudium» å utvikle egen kompetanse i bruk og forståelse av så vel digitale hjelpemidler som pedagogisk bruk av disse hjelpemidlene. Det vil si at en digital kompetansebygging til dels kan foregå uten at dette er et valgt satsingsområde. Ved å sette et bevisst fokus på dette de nærmeste årene i form av et eget satsingsområde antar imidlertid avdelingsleder oppvekst og kultur at effekten i forhold til ansatte og læringsutbyttet for elevene, i større grad kan bedres enn om dette bare skal inngå som en del av den daglige driften ved oppvekstsentrene. I forhold til å eventuelt velge å satse på kompetanseoppbygging og ha spesifikk satsing på problematikken rundt nye kulturer, så mener avdelingsleder for oppvekst og kultur at dette er et fokusområde som må utvikles gradvis etter hvert som den formelle og den praksisbaserte kompetansen på området økes, det er dessuten usikkerhet i forhold til utvikling av elevtall med fremmedspråklig/kulturell bakgrunn i et langsiktig perspektiv, slik at det denne gang ikke er naturlig å legge dette inn som en egen spesifikk satsing. Denne utfordringen knytter seg dessuten mer til det å hver dag ha en så god skole som mulig for alle, og dette er noe som skolen hele tiden skal etterstrebe. Uansett valg av satsingsområder, så skal de valgte satsingsområdene de neste årene gjennomsyre både det pedagogiske og det administrative utviklingsarbeidet innen skolen på alle våre tre oppvekstsentre. Administrative og økonomiske konsekvenser: For «Vurdering for læring» tilføres Hattfjelldal kommune inntil kr ,- fra staten hvis vi velger å delta på satsingen i statlig regi. Denne summen går i stor grad med til å dekke reise, opphold og vikarutgifter for våre to deltakere på de seks samlingene i Oslo, samt utgifter til samarbeid med Vefsn kommune og innleie av eksterne faglige ressurser ved lokale faglige samlinger. Utover dette er det behov for finansiering av 20% stilling for to skoleår, stipulert til totalt kr ,- Det er en forutsetning for å delta på den statlige satsingen at kommunen deltar med to personer på samlingene, og at vi oppretter minimum en 20% stilling i kommunen dedikert til denne satsingen. Utover dette ivaretas administrasjon av satsingen av allerede eksisterende stillinger innen oppvekst. Det kan være et alternativ å velge «Vurdering for læring» som satsingsområde uten å delta på Utdanningsdirektoratets planlagte løp, i så fall vil den statlige finansieringen bortfalle, Side 21

22 muligheten til å delta på faglig utvikling i regi av staten vil i stor grad forsvinne, og det vil ikke være naturlig å innlede et samarbeid med Vefsn kommune. Hattfjelldal kommune vil ikke måtte bruke 20 % lønnsmidler spesifikt til dette de to neste skoleårene, og satsingen må i sin helhet være internt administrert. For satsingen på digital kompetanse vil det være behov for faglig ekstern støtte i form av kursing i størrelsesorden kr ,- fordelt på skoleåret 2016/17 og skoleåret 2017/18, samt en videreføring av dagens nivå på kommunal finansiering av IKT-milder til oppvekst. Administrasjon av satsingen dekkes av allerede eksisterende stillinger innen oppvekst. Kontering: Hvis det velges å delta på den statlige satsingen «Vurdering for læring» må det konteres en stillingsressurs på 20 % til avdeling for oppvekst og kultur i perioden Konklusjon/anbefaling: Oppvekstsentrene i Hattfjelldal bør for skoleårene 2016/17 og 2017/18 i prioritets rekkefølge velge følgende satsingsområder: 1. «Vurdering for læring» i Utdanningsdirektoratets regi. 2. Digital kompetanse. Side 22

23 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - F24 Arkivsak: JournalpostID: 16/4317 Saksbehandler: Bjarne Haugen Dato: Utredning vedlikeholdsressurser Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar utredningen til orientering og overlater til rådmannen å organisere tjenesten til beste for brukerne. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Kommunestyret tar utredningen til orientering og overlater til rådmannen å organisere tjenesten til beste for brukerne. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 043/16 Vedtak: Kommunestyret tar utredningen til orientering og overlater til rådmannen å organisere tjenesten til beste for brukerne. Kommunestyret : Møtebehandling: Side 23

24 Hattfjelldal Senterparti og Hattfjelldal Bygdeliste, foreslått av Malin Torgersen, Senterpartiet Kommunestyret tar «Utredning vedlikeholds ressurser», datert , til orientering. Kommunestyret viser til framlagt oversikt over bygningsmasse som Hattfjelldal kommune står som eier av. Vi ser at antall bygninger som trenger vedlikehold er stigende. Vi ber om at det legges fram en oversikt over salgbare boliger/leiligheter. Hattfjelldal Senterparti og Hattfjelldal Bygdeliste sitt forslag ble vedtatt med 9 mot 8 stemmer. KS- 043/16 Vedtak: Kommunestyret tar «Utredning vedlikeholds ressurser», datert , til orientering. Kommunestyret viser til framlagt oversikt over bygningsmasse som Hattfjelldal kommune står som eier av. Vi ser at antall bygninger som trenger vedlikehold er stigende. Vi ber om at det legges fram en oversikt over salgbare boliger/leiligheter. Side 24

25 Habilitet: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Oppsummering av saken: I henhold til kommunestyrets bestilling på utredning av sak vedrørende vaktmesterressurser, beskrivelse av dagens ordning, effekt og eventuelt forslag til endringer av tjenesten, vises det til vedlagte utredning: «Vedlikeholdsressurser i Hattfjelldal kommune 2015». Saksopplysninger: Første august 2000 ble vaktmestertjenesten i kommunen omorganisert med dannelse av et vaktmesterkorps. I november 2004 ble renholdstjenesten vedtatt inn i samme format, etter den såkalte Åmotmodellen. Da de tre avdelingene teknisk, næring og kultur ble slått sammen til en i 2006, ble det etterhvert lyst ut koordinatorfunksjoner både i renholds- og vaktmesterkorpset. Og da kommunen fikk kontrakt på drift av asylmottak, ble det opprettet en stilling som vedlikeholdsleder i NT og en miljøarbeider/vaktmester på mottaket. Tabellen under viser samlet areal på diverse bygg pr 2006 og 2016, oppgitt i kvadratmeter, samt grøntanlegg. Videre antall stillinger i vedlikeholdstjenesten, budsjett til vedlikehold, lønnsog pensjonskostnader og budsjett for kommunale veier Økning Antall m2 formålsbygg Ant. m2 boliger (inkl.flykningemottak) Andre bygg Sum bygningsmasse Grøntareal Antall stillinger renhold 9,21 9,46 0,25 Antall stillinger vaktmester Vedlikeholdsbudsjett konsumprisindeks Reell nedgang Lønn og pensjon Vei og gatelys Side 25

26 Vurdering: Bygg: Samlet areal med bygningsmasse som skal vedlikeholdes har økt med 7512 m2, eller 34 %, de siste 10 årene. Samtidig har grøntarealet økt med m2, 13 %. I det følgende sammenligner vi oss med andre kommuner, som Bindal og Grane, vår kostragruppe og fylkessnittet. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbygger, gir oss følgende figur: Tallenes klare tale viser at det varierer fra 55 til 61 enheter per tusen i Hattfjelldal. Mens Grane og Bindal maksimalt har hatt 36 per tusen. Tar vi formålsbygg (administrasjonslokaler, barnehager, skoler, institusjonslokaler, idretts og kulturbygg) i kvadratmeter per innbygger, får vi denne figuren: Og netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger: Side 26

27 Som det fremgår av figurene ligger vi på topp i forhold til kommunal bygningsmasse generelt. Netto driftsutgifter ligger likevel ikke særlig høyere enn for dem vi sammenligner oss med, da budsjettet er relativt lavt og aktiviteten med vedlikehold i stor utstrekning er begrenset til nødreparasjoner. I 2012 og i 2015 gjennomførte vi store reparasjoner av leiligheter, i tillegg hadde vi nedgang i folketallet i -15. Derfor disse toppene i kurven. Tabellen på side 2 viser at antall stillinger har vært stabil de siste ti årene, i forhold til økningen i vedlikeholdsarealet. En stilling ekstra på mottaket. I tillegg finansieres en i NT. Dette gir seg utslag på netto driftsutgifter ved at kurven flater ut/trekkes nedover. Totalt vedlikeholdsbudsjett; inkl. forsikringer, avgifter, strøm osv. er reelt redusert med 1,87 Mill. Da er det tatt utgangspunkt i budsjett 2006 og lagt til en 10-års konsumprisindeks på 21,5 %. Videre har lønns- og pensjonsutgiftene steget med nesten 1,21 Mill i samme periode. Dette er det ikke kompensert for i budsjettet, slik at samlet reell nedgang er på 3,08 Mill. Driften av det økte arealet i forbindelse med asylmottaket, 3828 m2, og to stillinger, finansieres fullt ut av tilskuddet fra staten, og er derfor holdt utenfor dette nettoregnskapet. Veier: På de kommunale veiene er det brukt betydelige midler til opprusting de siste årene. Figuren for netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier, ser slik ut i vår sammenligning: I tillegg til de 1,6 Mill som årlig er bevilget til ekstra utbedringer de siste årene, men ikke i år, er budsjettet på veivedlikeholdet økt med 3 Mill i perioden. Dette har utelukkende gått til økte brøytekostnader. Nedgang og oppgang i kurven 2013 til 2015 skyldes kunstig høyt folketall i 2014; 1533 (inkl. flyktninger) mot 1465 personer pr , samt økte brøytekostnader. Administrative og økonomiske konsekvenser: Side 27

28 Situasjonen i vedlikeholdskorpset de siste årene har vært ekstrem, i forhold til at vi har forestått mye av byggingen av asylboliger i egen regi. Det er derfor et håp/en nødvendighet at vi nå får konsentrere oss om vedlikehold av eksisterende bygningsmasse, og får de midlene vi etterspør til disse formålene. Å slurve med vedlikeholdet koster dyrt. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: I vårt arbeid er det tidsressursen som er minimumsfaktoren. Flere hender ville selvfølgelig hjulpet. Men organiseringen av vedlikeholdstjenesten, og prosessen med optimalisering av tjenesten som pågår, er skritt i riktig retning og misunnes av andre kommuner. Noen endringer i denne tjenesten anbefales derfor ikke. Ei endring i strukturen anbefales likevel i forhold til ansvarsområder. Kommunens vedlikeholdstjeneste bør holde seg til vedlikeholdet av egne bygg og eget materiell. Den tjenesten vi yter i forhold til innbyggerne; velferdsteknologiske hjelpemidler, reparasjon og vedlikehold av Hjelpemiddelsentralens utstyr, bør skilles ut og overføres til helse og omsorg, i en stilling som «ambulerende vaktmester», med spesialkompetanse på slikt. Ergo- og fysioterapi har sannsynligvis også behov for slike tjenester. Kanskje i en kombinasjon med utførelse av brukertildelte tjenester. Vaktmester/miljøarbeiderstillingen ved asylmottaket bør være organisert som i dag, da beboerne der har særdeles stort behov for slike tjenester. Behovet (og stillingen) ville falle bort ved evt. nedleggelse av mottaket. Side 28

29 Hattfjelldal kommune ArkivKode: FA - F30, TI - &34 Arkivsak: JournalpostID: 16/4256 Saksbehandler: Stian Skjærvik Dato: Evaluering drift av asylmottak og bosetting av flyktninger. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /16 Kommunestyret /16 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar «Evaluering av bosetting av flykninger og mottaksdrift i Hattfjelldal», datert , til orientering. Vedtaks som innstilling fra Formannskapet Kommunestyret tar «Evaluering av bosetting av flykninger og mottaksdrift i Hattfjelldal», datert , til orientering. Formannskapet : Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS- 040/16 Vedtak: Kommunestyret tar «Evaluering av bosetting av flykninger og mottaksdrift i Hattfjelldal», datert , til orientering. Kommunestyret : Møtebehandling: Side 29

30 Hattfjelldal Senterparti og Hattfjelldal Bygdeliste, foreslått av Malin Torgersen, Senterpartiet Kommunestyret ber rådmann søke prosjektmidler for å utrede hvilke konsekvenser et asylmottak på plasser har på et lite lokalsamfunn som Hattfjelldal med innbyggere. AP/SV, foreslått av Lisbeth Krutnes, Arbeiderparti Kommunestyret registrerer rådmannens utfordringer på enkelte områder i rapporten om evaluering og bosetting av flyktninger og mottaksdrift i Hattfjelldal. Kommunestyret vil i forbindelse med kommende budsjett prioritere bevilgning til disse områdene. Rådmannen v/ saksbehandler gjennomgikk sak om Evaluering drift av asylmottak og bosetting av flyktninger. Senterpartiet ved Malin Torgersen ba om gruppemøte. Sølvi Andersen forlot møtet grunnet innvilget permisjon. Ann Lisbeth K. Slettbakk kom inn som vararepresentant. Tilleggsforslag fra Senterpartiet og Bygdelista ble vedtatt med 14 mot 3 stemmer. Tilleggsforslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt med tilleggsforslag. KS- 044/16 Vedtak: Kommunestyret tar «Evaluering av bosetting av flykninger og mottaksdrift i Hattfjelldal», datert , til orientering. Kommunestyret ber rådmann søke prosjektmidler for å utrede hvilke konsekvenser et asylmottak på plasser har på et lite lokalsamfunn som Hattfjelldal med innbyggere. Kommunestyret registrerer rådmannens utfordringer på enkelte områder i rapporten om evaluering og bosetting av flyktninger og mottaksdrift i Hattfjelldal. Kommunestyret vil i forbindelse med kommende budsjett prioritere bevilgning til disse områdene. Habilitet: Side 30