Y'IB. Bruk av bærbare eiev-pc'er på. Ungdomsskolene i Steinkjer. ` t K. Utredning til Hovedutvalg for oppvekst og kultur 8.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Y'IB. Bruk av bærbare eiev-pc'er på. Ungdomsskolene i Steinkjer. ` t K. Utredning til Hovedutvalg for oppvekst og kultur 8."

Transkript

1 Bruk av bærbare eiev-pc'er på Ungdomsskolene i Steinkjer Y'IB 4- I ` t K gs Illustrasjon: Veien til digitale fedigheter for elever - implementering IKT-pIan.no Utredning til Hovedutvalg for oppvekst og kultur 8. mars

2 K 1.lnnledning 1.1 Bakgrunn I kommunestyrets vedtak om budsjett for 2016 heter det i punkt j: Kommunestyret ønsker at det gjøres en utredning om bruk av bærbare elev-pc 'er på ungdomsskolene, og ber rådmannen om å legge fram en sak til Hovedutvalg for Oppvekst og kultur om dette. 1.2 Avgrensing Rådmannen har valgt å avgrense utredningen til å definere hva som ligger til grunn for bruk av bærbar PC i ungdomsskolene, og utrede to veivalg for videre bruk av bærbare elev-pc'er på ungdomsskolene. 1.3 Organisering av arbeidet med utredningen Utredningen er organisert av Oppvekstsjefen med egen arbeidsgruppe fra ungdomsskolene, INN- Trøndelag IKT og stab ved avdeling for oppvekst med innspill fra deltakerne underveis. 2 Bruk av IKT i skolen 2.1 Grunnleggende ferdigheter Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. I læreplanene er digitale ferdigheter en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, tallbehandling og muntlige ferdigheter. Kompetansemålene i læreplanen ide ulike fagene stiller også krav til bruk av digitale verktøy og medier. Ludvigsenutvalget NOU har utredet hva elevene vil ha behov for å lære i skolen i et perspektiv på år. Utvalget definerer i utredningen fire kompetanseområder som blir sentrale i fremtidens skolefag: Fagspesifikk kompetanse, å kunne lære, å kunne kommunisere, samhandle og delta samt å kunne utforske og skape. I omtalen om fagspesifikk kompetanse heter det blant annet at teknologiutvikling virker inn på alle fag og at digital kompetanse må komme til uttrykk i alle fag. I kapitlet om vurdering av elevenes kompetanse omtaler utvalget at underveisvurdering er et av områdene der digitalisering kan bidra til å støtte elevene og lærerne på andre måter enn det som er praksis i dag. Forskning om dybdelæring og progresjon, nye teknologiske plattformer og digitale vurderingsverktøy vil bli videreutviklet fremover. 2.2 Forskning Vellykket implementering av IKT i opplæringa krever planmessighet. Bruk av digitale enheter må brukes med tanke på; læringsutbytte, motivasjon, kommunikasjon og samhandling, samt vurdering. Ulike undersøkelser har vist at innføring av ny teknologi, som tillegg til den tradisjonelle undervisningen, uten klare planer og kjøreregler for bruken, kan føre til mindre læring hos elevene. Manglende pedagogiske målsetninger for bruk i fagene, og ingen eller liten kompetanseheving av pedagogisk personale forsterker denne trenden. Innføring av IKT- teknologi med enkelte pedagogiske målsetninger i noen fag avhengig av læreren, og tilfeldig kompetanseheving uten klare planer, fører til læring på omtrent samme nivå som med tradisjonell undervisning. Innføring av IKT- 2

3 : l teknologi med klare pedagogiske målsetninger i alle fag og planmessig kompetanseheving og involvering av pedagogiske personalet, fører til økt læring i forhold til tradisjonell undervisning. Det er særlig løsning av ulike oppgaver der prosess med egen refleksjon og felles refleksjon/diskusjon med elever og lærer via digital innlevering, samskriving med andre elever og klare kriterier for måloppnåelse hos eleven som fører til økt læring. I Steinkjer skal alle skolene benytte iktplan.no i Iæringsarbeidet med de digitale grunnleggende ferdighetene. iktplan.no er et nettsted som Senter for IKTi Utdanningen tilbyr. Nettstedet veileder lærere i å utvikle digital kompetanse hos elevene. Tjenesten har integrert kompetansemålene for 1. til 10. trinn og har ulike verktøy og vurderingskriterier konkretisert med videoer. iktplan.no inneholder blant annet Iærerveiledninger til alle kompetansemål og definerer mestringsnivåer for elever og lærere i vurderingsarbeidet. 2.3 Norske elevers bruk av IKT International Computer and Information Literacy Study (ICILS) er den første internasjonale, komparative studien av ungdomstrinnselevers digitale ferdigheter på tvers av fag. Norske elever presterer godt over det internasjonale gjennomsnittet på ICILS-studiens digitale prøve, og Norge befinner seg blant de høyt presterende landene i undersøkelsen. Litt over halvparten av de norske elevene svarer at de bruker IKT på skolen ukentlig, og 8 prosent bruker IKT på skolen daglig. Tre av fire elever sier at de bruker IKT daglig hjemme, og at de hovedsakelig har lært seg å finne informasjon fra nettet og kommunisere digitalt på egen hånd. Den samme studien viser at norske lærere er positive til bruken av IKT. Særlig når det gjelder â øke elevenes interesse for læring, og for at elevene skal kunne samle og bearbeide informasjon mer effektivt, er norske lærere positive til IKT. En lav andel av lærerne svarer at de benytter digitale verktøy hyppig i undervisningen. Omtrent 1 av 5 bruker programmer for tekstbehandling og presentasjoner hver dag eller flere ganger i uka. 2.4 IKT ved skolene i Steinkjer Elevundersøkelsen på 7.- trinn for Steinkjer høsten 2015 viser at elevene bruker PC/data/Internett i skolearbeidet i hovedsak flere ganger i uken. For ungdomstrinnet er dette tilvalgspørsmål som Egge ungdomsskole og Steinkjer ungdomsskole ikke har valgt å spørre elevene om i Ansatte ved de to ungdomsskolene har ulik kompetanse på IKT-området. Steinkjer kommune har verktøy for å gjøre både kartlegging av behov for kompetanse og målrettet opplæring via IKT-plan. Kompetanseheving må gjøres etter forutgående kartlegging av behov hos ansatte. 2.5 Office Inntroskolen.no - Digitale læremidler I 2015 har alle skoler i Steinkjer kommune tatti bruk Office 365 Inntrosklen.no som felles Skoleportal for elever og lærere. Office 365 er Microsoft sin nye "sky"- tjeneste med programmer, lagring, epost og felles arbeidsområder, alltid tilgjengelig uavhengig av type datamaskin, nettbrett eller mobiltelefon.elever og lærere logger på med sitt FEIDE- brukernavn, dvs. samme brukernavn og passord til alle tjenester. Inntroskolen.no samler alle læringsressurser i en felles digital plattform med oppdaterte og funksjonelle verktøy for elever og ansatte i skolen. Dette innebærer også nytt verktøy for publisering av informasjon på skolenes hjemmesider. Inntroskolen.no muliggjør også løsninger som innebærer tilgang til portalen for foreldrene. Vurdering av tilgang for foreldre, evaluering og videreutvikling av Inntroskolen.no skal gjøres i Foreldre får i dag tilgang til dokumenter med tilsendt "Gjestekobling" eller info -link på skolens hjemmeside. Alle ukeplaner, innleveringer og oppgaver 3

4 lages nå i Office 365 og deles ut til de som skal ha tilgang. Elevene har også egne lagringsområder One Drive der de har sitt skolearbeid samlet på ett sted. Enkle Online- versjoner av Word, Powerpoint og Excel i Office 365 gjør at elevene ikke lenger trenger disse programmene installert på PC. Programmene i Office 365 er noe begrenset i forhold til versjon installert på PC, men Online-versjonene får etter hvert flere og flere nye nyttige funksjoner. Alle brukere får 5 fulle lisenser av Microsoft-programmene Word 2013, Powerpoint 2013 og Excel 2013 gjennom sin bruker Office 365. Disse kan legges på PC hjemme, og brukes på inntill 5 enheter samtidig; nettbrett, smart-telefon mm Grunnopplæringen er gjennomført i 2015 i henhold til utarbeidet plan, og skoler benytter læringsplattformen i større eller mindre grad. I det videre opplæringsarbeidet vil det være fokus på opplæring i bruk av nye verktøy som Microsoft OneNote og Skooler Oppgave- og lnnleveringsverktøy. Alle digitale læremidler skolene benytter, er samlet i Office lnntroskolen.no. Evaluering og videreutvikling av skoleportalen vil være sentralt i Maskinvare og infrastruktur på ungdomsskolene 3.1 Status Egge ungdomsskole har i dag 124 fungerende PC, 69 stasjonære og 55 bærbare pc. Med 330 elever vil det si 2.7 elever pr PC. De stasjonære pc-ene er av eldre årgang, og må skiftes uti løpet av 1-2 år. De fleste av skolens bærbare elev pc'er er organisert med en datatralle som er «alltid» i bruk. Ved skolen deler 8., 9. og 10. trinn tre datarom av ulik størrelse De store datarommene er reservert for basisfagene og det er lite mulighet for bruk i øvrige fag. Ved Steinkjer ungdomsskole deler 8. og 9.trinn tre datasaler med 25 stasjonære pc'er på hvert rom. Alle disse stasjonære pc -ene er av eldre årgang, og må skiftes ut i løpet av 1-2 år. Med ca. 300 elever til sammen på 8. og 9.trinn tilsvarer dette en oppdekking på 4 elever pr PC. Skolen har 75 bærbare elev - pc'er som disponeres av 10.trinn, dvs. trinnet har en PC pr 2 elever. 3.2 infrastruktur Skolene harjevnt over god kablet infrastruktur. Dette skyldes at stamnettet for datatrafikken har vært basert på kablet nett og bruk av hovedsakelig stasjonære datamaskiner og datarom. Alle datarom på begge skolene er "fullkabiet" med tilgang til kablet nett og strøm til alle PC er. Strømtilgangen er varierende i klasserommene ved de 2 skolene. Steinkjer ungdomsskole er best stilt, mens ved Egge ungdomsskole er prioritert å bedre trådløskapasiteten framfor å investere i infrastruktur på klasserommene. l dag er det ulike typer trådløse radioer i bruk på de 2 skolene med ulik alder og teknologi. Ulike radioer og blanding av teknologi gjør at brukerne opplever ustabilitet og at deler av skolene mangler stabil internett-tilgang. 4

5 0 De fleste klasserom ved begge skolene er utstyrt med et "ståkaterer" koblet til en PC og projektor. Denne løsningen har vist seg svært anvendelig for lærerne og muliggjør også at elevene kan presentere sitt arbeid digitalt. 3.3 Drift skolene Skolene er organisert med IKT-veileder i henholdsvis 34 % stilling ved Egge ungdomsskole og 50% ved Steinkjer ungdomsskole. Hovedoppgaven for IKT- veileder er å sørge for kompetanseheving for elever og lærere ved skolen i bruk av IKT i læringsarbeidet, i tillegg til teknisk problemløsning i samråd med IKT INN- Trøndelag. Mye av tiden til IKT-veileder går med til tekniske problemløsning og rigging av ulikt IKT- utsyr ved skolene. 4.Strategi for framtidig ungdomsskolene valg av bruk av bærbar elev-pc ved 4.1 Videreføring av dagens ordning Dagens ordning vil medføre å fortsette kombinasjon med datarom og datatraller der elevene deler på å bruke PC som er tilgjengelig. De stasjonære PC skolene har i dag må skiftes ut i løpet av 1-2 år og bør erstattes med bærbare PC. De bærbare kan i perioder stå på datarom ved behov for fast plassering og deling tvers av klassetrinn. I perioder med økt behov for fleksibel bruk av PC eller f eks eksamen, kan PC plasseres ut der behovet for bruken er. Utskifting av PC til elevene må gjøres innenfor den eksisterende investeringsrammen på kr 3 millioner. 4.2 Innføring av 1:1 løsning ved ungdomsskolene Erfaringer andre kommuner: Drammen kommune har siden 2007 hatt pc til alle elevene på ungdomstrinnet. Elevene får utdelt en pc i 8. trinn som de bruker som eget arbeidsverktøy gjennom hele sin tid i ungdomsskolen. Når de går ut av ungdomstrinnet får de beholde PC. Drammen kommune har regnet på at det blir store kostnader for kommunene å sette gamle PC inn i ordinær drift på nytt. Motivasjonen til å jobbe med PC og å ta godt vare på den blir større når de vet de overtar PC etter endt skolegang. Levanger kommune har siden 2015 hatt pc til alle elevene på ungdomstrinnet. Det er ulik mellom skolene hvordan de har kommet fram til dekning 1:1. Elevene i 8. og 9. trinn ved Levanger ungdomsskole fikk ved åpning av ny skole høsten 2015 utdelt ny "Hybrid" - PC til bruk i undervisningen. En hybrid-pc er PC og nettbrett i samme enhet. Elevene ved 10. Årstrinn ved skolen disponerer gamle bærbare PC. Nord-Trøndelag fylkeskommune har siden 2006 hatt bærbar pc til alle elevene. Fylkeskommunen har evaluert ordningen to ganger fra de startet med ordningen med PC til alle elever i 2006, og er nå i gang med å vurdere ulike modeller for veien videre. Med Fylkeskommunen som eier av utstyret følger svært gunstig garanti og forsikringsordning samt gratis tilgang til fylkeskommunens trådløsnett og gratis lisenser for elevene. Oppdateringer og programvare elevene trenger "rulles" automatisk ut på PC-ene. I tillegg til programvare, er digitale læringsressurser en vesentlig del av innholdet på PC- ene. PC-ordningen omfatter, i tillegg til infrastruktur og maskinvare, også pedagogisk bruk av IKT og kompetanseheving for elever og ansatte. 5

6 Det er sett på 4 ulike modeller for innføring av 1:1 løsning for elevene på ungdomsskolene: 1. Elevene får utdelt egen bærbar PC når de begynner i 8. årstrinn som de låner gjennom hele ungdomstrinnet. PC kan overtas av elevene når de går ut av 10.årstrinn om de ønsker det. Det vil da koste ca kr i innkjøp av PC fra skolestart første år. I tillegg er det nødvendig med ca kr i infrastruktur for å innføre ordningen. Over 3 år vil kostnaden bli for PC og i infrastruktur som tas første år. 9. og 10. årstrinn må benytte de pc'er som skolene har i dag. Det gir en dekning på 2,2 pc per elev til 9. og 10. årstrinn. 2. Elevene får utdelt egen bærbar PC når de begynner i 8. årstrinn som de kun låner gjennom hele ungdomstrinnet. PC overtas av nye elever på 8. trinn etter 3 år. Ordningen vil da koste ca kr i innkjøp av PC.+ beregnet ca kr i infrastruktur i innføre ordningen fra første år. Over 3 år vil kostnaden bli for PC og i infrastruktur som tas første år. Elever som starter i 8. trinn ifra det fjerde året vil da overta en 3 år gammel pc som vil være moden for utskifting midtveis i skoleløpet, eller til de begynner i 10. årstrinn. Normal levetid på en bærbar PC er fra 3-5 år. Om denne modellen velges, vil investeringskostnader for år 4 og år 5 bli redusert tilsvarende innkjøp av PC til 8.trinn, men behovet for midler til vedlikehold og drift vil øke Elevene på og 10. Ãrstrinn får en egen bærbar PC første år. Det vil da koste ca kr i innkjøp av PC. I tillegg beregnet ca kr i infrastruktur for å innføre ordningen fra første år. 8. trinn kan overta de PC som 10. årstrinn året før har benyttet ved skolestart andre og tredje år Det vil da først i det fjerde året være behov for nye investeringer i bærbar PC til 8.trinn ved ungdomsskolene forutsatt de bærbare PC'ene varer i inntill 5 år. Elevene på 8. og 9. trinn får en bærbar PC til bruk gjennom hele skoletiden. Det vil da koste ca kr i innkjøp av PC. I tillegg beregnet ca kr i infrastruktur for å innføre ordningen fra første år. 10. Trinn får benyttet de pc som skolene har. Det gir en dekning på ca 1 pc per elev til 10. Ãrstrinn. Fra og med skolestart andre året, får elevene i 8. trinn utdelt egen bærbar PC etter modell 1. Det vil da bli behov for ca kr til innkjøp av bærbar pc til 8. trinn hvert år fra andre året. 4.3 Fordeler og ulemper med de to ulike veivalgene Det er få fordeler ved å videreføre dagens ordning, da skolene opplever mangel på tilgjengelig IKTutsyr som største hindring for å bruke digitale verktøy i læringsarbeidet. Dagens oppdekking av PC gjør at elevene ikke har tilgang til digitale hjelpemidler i mange av fagene. Med dagens PC-dekning på ungdomstrinnet går mye av "datatida" med til obligatoriske oppgaver (kartleggeren, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, PISA, TIMMS etc.). Mye av tida blir brukt til forflytning, pålogging etc. før undervisning kan ta til. Kommunen får framover et økende antatt fremmedspråklige elever. Dette øker behovet for tilgang til digitale hjelpemidler da tilgang til digitale verktøy i norskopplæring nærmest er en forutsetning for god opplæring. 6

7 4 Fordelene ved å innføre 1:1 dekning med bærbare elev-pc'er på ungdomsskolene vil i første rekke være for elevene å ha digitalt verktøy tilgjengelig når det er behov for å bruke pc til å løse oppgaver og til læringsarbeidet i alle fag. Læreplanmålene som omhandler digital kompetanse vil kunne ivaretas på en bedre måte. For lærerne vil planlegging og gjennomføring av undervisning med bruk av digitale læringsressurser vil bli enklere med IKT- verktøy lett tilgjengelig for elevene. Skolene vil kunne bruke mindre tid både på organisering og forflytting før undervisning kan ta til. Elevene vil da raskere komme i gang med opplæring og slik kunne utnytte tiden mer effektivt til læring. I tillegg vil elevene da kunne bruke PC-en som et verktøy i alle fag, slik kravet er i gjeldende læreplan. Dersom det velges en løsning der elevene får beholde maskinene etter endt ungdomsskoletid, vil det trolig føre til mind re arbeid knyttet til ødelagte maskiner. Mulighetene for å legge til rette for å arbeide mer med pedagogisk bruk av datamaskinene, samt å bruke tiden til opplæring vil da være større for IKT- veileder ved skolene. Ved Egge ungdomsskole frigjøres to rom om det innføres ordning med bærbare elev-pc'er til alle elevene. Skolen ser for seg de fortsatt vil ha behov for et datarom. Ved Steinkjer ungdomsskole vil det bli frigjort to store og et mindre rom til vanlig undervisning om en går over til en bærbar løsning 1:1. Ett rom må beholdes til kurs/datalab fremover. Frigjorte datarom ved skolene kan brukes til vanlige klasserom ved økende elevtall. 5.Økonomi 5.1 Investering maskinvare infrastruktur For å kunne videreføre dagens ordning på ungdomstrinnet, med en dekning på ca. 3 elever pr PC, må det skiftes ut ca 150 stasjonære PC-er innen to år, og de bærbare pc-ene på ungdomsskolene må fornyes innen 3-4 år. Til sammen vil det innebære en kostnad på i underkant av kr 3 millioner i 4- årsperioden dersom skolene velger å gå over til å bruke kun bærbare pc'er. Dersom alle elever på de 2 ungdomsskolene skal få egen PC, vil det være behov for ca 750 stk. PC for å få til 1:1. Dette vil koste anslagsvis 6,3 mill. til 6,9 mill. avhengig av hvilke modeller som blir valgt. Ordningen kan fordeles på 1, 2 eller 3 år. For å møte behovene for forbedring av infrastruktur; (trådløs dekning og strøm) på begge ungdomsskolene, vil det være nødvendig med ca. kr i investeringer. Dersom en innfører dekning 1:1 på ungdomstrinnet må en forutsette årlig investeringsutgifter på ungdomsskolene beregnet til 2,5-3 millioner hvert år, med ca 2,1-2,3 millioner knyttet til bærbar PC til nytt 8. trinn hvert år, fornying av infrastruktur og annet utstyr. Det er fortsatt behov for investeringsmidler til barnetrinnet og barnehagene til maskinvare og infrastruktur samt annet utsyr, blant annet ipad, projektorer samt interaktive tavler og interaktive dokumentkamera. Det er behov for anslagsvis fra 1-1,5 million i investeringsmidler til dette. Fra vil det være behov for utskifting av PC til ansatte i størrelsesorden ca. 400 PC. Dersom disse investeringene gjennomføres over 2 år, vil det trolig kunne medføre kostnader på ca. 2 millioner hvert år som må tas av investeringsrammen. 7

8 v 5.2 Drift Dagens ordning vil i utgangspunktet ikke medføre økte kostnader til drift, bortsett fra etablering av en bedre virusløsning for eiev-pc'er på hele oppvekstområdet. Innføring med bærbar PC 1:1 på ungdomstrinnet medfører at antallet PC øker i forhold til det som skolene har i dag. Det vil ha konsekvenser for følgende områder: Det er trolig behov for økt ramme til IKT-veileder ved skolene. Skolene ønsker at IKT- veilederne i større grad kan arbeide med pedagogogisk opplæring og utviklingsoppgaver. Skolene må til passe ressursbruken innenfor egne driftsrammer. Lisenser til antivirusløsning og oppsett av PC samt programutrulling vil øke fra mva. alt etter hvilken løsning som velges og innføringstakt ved valg av 1:1 dekning. INN- Trøndelag IKT vil ha merarbeid knyttet til innkjøp, oppsett og utlevering av PC. Ordning 1: trinn der elev beholder PC etter 10. trinn 2 8. trinn lån av PC- brukt PC går til ny 8. fjerde år 3 8. og 9. trinn låner pc, fra første år og 10. trinn låner PC - fra første år Investeringer PC første år Infrastruktur førse år Lisenser første år SUM

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon

Detaljer

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt

Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november. IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt Fremtidsrettet samhandling i skolen CIO Forum Samhandling - 14. november IT-sjef Anders Aagaard Sørby Rådgiver og prosjektleder Anders Langfeldt IT-tjenester i Østfold fylkeskommune for elever, lærlinger

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

Notat. Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen.

Notat. Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen. Skole 16.09.2014 Sak nr. 2013/4388-6 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Serine Ødejord Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen. Fra

Detaljer

Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner

Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner Hva er NDLA? Et innkjøpssamarbeid for fylkeskommuner NDLAs visjon er å lage gode, åpne digitale læremidler for alle fag i videregående opplæring og støtte opp om elever og lærere i aktivt og deltakende

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse

Detaljer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer

Digital kompetanse for en grunnskolelærer Digital kompetanse for en grunnskolelærer Fakultet for lærerutdanning, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse, 2012/2013 Monica Johannesen og Irene Beyer Log Innhold

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/5183 Arkiv: Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret Økonomiske

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

IKT STRATEGI NES - SKOLEN IKT STRATEGI NES - SKOLEN Innhold Innledning... 3 Strategier rettet mot elevene... 4 Strategier rettet mot skoleledelse og lærere... 4 Strategier rettet mot økonomi og infrastruktur... 4 Strategier rettet

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Bærbar elev-pc. i Hedmark fylkeskommune. Skolestart Vg1 2013

Bærbar elev-pc. i Hedmark fylkeskommune. Skolestart Vg1 2013 Bærbar elev-pc i Hedmark fylkeskommune Skolestart Vg1 2013 Generell informasjon om PC-ordningen i Hedmark fylkeskommune 2013 Hvorfor bærbar elev-pc? I Kunnskapsløftet er digital kompetanse definert som

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør

Øystein Nilsen Avdelingsdirektør Øystein Nilsen Avdelingsdirektør on@iktsenteret.no Måling av elevers digitale ferdigheter Nasjonalt og internasjonalt har man målt digitale ferdigheter i omtrent ti år Ulike typer tester, de fleste generelle

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

IKT for elever Kurs mandag 12. sept Reglement Trådløst nettverk på skolen Ressurser på nett Program og filtyper Lagring

IKT for elever Kurs mandag 12. sept Reglement Trådløst nettverk på skolen Ressurser på nett Program og filtyper Lagring IKT for elever Kurs mandag 12. sept. 2016 Reglement Trådløst nettverk på skolen Ressurser på nett Program og filtyper Lagring Verktøy, ikke leketøy. IKT-reglement Det er din plikt å ha en PC som fungerer.

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/

Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/ Innføring av nettbrett og PC i Ås-skolen Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/02921-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdomsrådet 02.11.2016 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 01.11.2016 Formannskap

Detaljer

Office 365. Litt om hva dette er og kan benyttes til. Universitetet i Stavanger UiS-IKT

Office 365. Litt om hva dette er og kan benyttes til. Universitetet i Stavanger UiS-IKT Office 365 Litt om hva dette er og kan benyttes til Universitetet i Stavanger UiS-IKT uis-ikt@uis.no Hva er Office 365 Office 365 er en samling av apper og tjenester du kan bruke til å være produktiv på

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole

STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole STRATEGISK PLAN Gruben ungdomsskole 2016-2019 Gruben ungdomsskole har en visjon om at alle elever skal mestre de Grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre skolegang og senere

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal

for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Digitale ferdigheter for ansatte i skolen i Levanger og Verdal Levanger kommune og Verdal kommune 18.11.2011 rev. April 2014 IKT-plan: Strategidokument Opplæringsplan i digitale ferdigheter for elever

Detaljer

Veiledning til ny Skoleportal

Veiledning til ny Skoleportal Veiledning til ny Skoleportal - Elever i Sør-Trøndelag I første del av denne veilederen finner du informasjon om den nye skoleportalen som er innført fra høsten 2017. Del 2 av veilederen gjelder kun for

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN

INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Selbu kommune Sektor oppvekst INNFØRING AV NETTBRETT I SELBUSKOLEN Utviklingsplan 2017 2018 Utarbeidet april 2017 Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Gjelbakken 15, 7580 Selbu Gjelbakken 15 73816700

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse

MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE. Mal for skoler. Del A. Status - vurdering av fremdrift og måloppnåelse MAL FOR MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 - SKOLE Rapporten fra skolen skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av status i utviklingsarbeidet

Detaljer

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN

LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN 1 06/632-1 IKT grunnskole LÆREPLAN / INVESTERINGSPLAN Vedtatt i kommunestyret som sak 66/06 i møte den 26/09-06 2 INNHOLD 1. Visjon... 3 1.1 Mål... 3 1.1.1 Delmål... 3 2. IKT i fagene i ny læreplan...

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 Saksframlegg FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar IKT- reglement for grunnskole

Detaljer

8/20/2012 DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER. Innhold

8/20/2012 DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER. Innhold DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2012/2013 Tonje

Detaljer

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Strategisk IKT-ledelse Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Et bilde av IKT innføringen i norsk skole hvorfor «virker det ikke» finn to feil! Problemet er at vi forsøker å bruke IKT for å forbedre en 200+ år

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Hvaler kommune Hvaler ungdomsskole. Hvaler ungdomsskole. Implementering av 1:1 -tips på veien. Tone Gunnersen

Hvaler kommune Hvaler ungdomsskole. Hvaler ungdomsskole. Implementering av 1:1 -tips på veien. Tone Gunnersen Implementering av 1:1 -tips på veien Kort om -Etablert i 2006, ca 160 elever og 30 ansatte -Kommunens eneste ungdomsskole -Fokus på pedagogisk bruk av IKT i læringsprosesser -Utvidet skoledag, studietid

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017

Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse og andre innsatser i 2017 NRLU rådsmøte 16.02.17 Lene Karin Wiberg Avdelingsdirektør Avdeling for barnehage og lærerutdanninger Virksomhetsmål

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

NDLA-G er et skoleutviklingsprosjekt for utvikling av læremidler i alle fag og på alle alderstrinn i grunnskolen

NDLA-G er et skoleutviklingsprosjekt for utvikling av læremidler i alle fag og på alle alderstrinn i grunnskolen Digitale læremidler, et utviklingsarbeid for framtidens skole NDLA-G er et skoleutviklingsprosjekt for utvikling av læremidler i alle fag og på alle alderstrinn i grunnskolen Gjennom NDLA-G tar skoleeier

Detaljer

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?

Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen

Detaljer

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune 2014-2016 Innhold 1 Pedagogisk bruk av IKT 3 1.1 Målområde 3 2 Elevenes kompetanseutvikling 4 2.1 Målområde 4 3 Lærernes kompetanseutvikling 5 3.1 Målområde

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

IKT-plan for Nesoddtangen skole

IKT-plan for Nesoddtangen skole IKT-plan for Nesoddtangen skole Digitale kompetansemål: Å kunne bruke digitale verktøy er: Nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter

Detaljer

Hvorfor ipad i grunnskoleopplæringen?

Hvorfor ipad i grunnskoleopplæringen? Hvorfor ipad i grunnskoleopplæringen? Fra foreldreinformasjon om ipad i Lillehammerskolen; Det er vedtatt at skolene i Lillehammer skal ta i bruk nettbrett som pedagogisk verktøy i undervisningen. Digitale

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen. Saksframlegg. På tur inn i framtiden Ny organisering av IKT i grunnskolene.

Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen. Saksframlegg. På tur inn i framtiden Ny organisering av IKT i grunnskolene. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4238-2 Saksbehandler: Dagfinn Johansen Saksframlegg På tur inn i framtiden Ny organisering av IKT i grunnskolene.

Detaljer

Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole -

Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole - Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 15.10. 2015 Høringsinnspill fra Abelia til NOU- 2015:8 Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanse. Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps-

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Temaplan for digital læring i askerskolen

Temaplan for digital læring i askerskolen Temaplan for digital læring i askerskolen 201 6-201 9 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for planen......... 2 1.1 Grunnlagsdokumenter...... 2 1.2 Retning for arbeidet med digital læring...... 2 1.3 Muligheter

Detaljer

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler.

Innen utgangen av september 2011 skal programmet Craza anvendes på trinn 4-10, som ledd i beslutningen om å ta i bruk flere digitale læremidler. PEDAGOGISK BRUK AV IKT område: Digitale læremidler (Vi skal ta i bruk flere digitale læremidler.) Innen utgangen av september 2011 skal mediearkivet Atekst brukes på mellom og ungdomstrinn, som ledd i

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010 plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

IKT plan for Nome kommunes barnehager

IKT plan for Nome kommunes barnehager IKT plan for Nome kommunes barnehager 2017-2020 (Foto: Herregårdshavna Fagerli barnehage) 1 1. Innledning og overordnede mål Den første planen for digital kompetanse i barnehagen ble laget i 2013. Det

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Hans-Marius Christensen

Hans-Marius Christensen Hans-Marius Christensen Kort om meg 1994: Lærerstudent i Sogndal Floppydisk og første møte med internett 1998: Lærer Leikanger Kabla nettverk med stasjonære PC er 2000: Lærer Ringstabekk Trådløst og bærbart

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Barnehager

Levanger kommune Rådmannen. Barnehager Barnehager Lokal rammeplan for barnehagene i Levanger 2006-2009. Kommunikasjon og språk. Kompetanseheving bruker skjønnsmidler Minoritetsspråklige barn i barnehage spleiselag av forskjellige midler Rammefinansiering

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Majorstuen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Majorstuen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Majorstuen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Foreldremøte 1.skoledag. 17.august 2017

Foreldremøte 1.skoledag. 17.august 2017 Foreldremøte 1.skoledag 17.august 2017 Agenda 1) IKT i Gjesdalskolen a) Chromebook b) Google c) Hjemlånsavtale 2) Schoolink (digital meldebok) 3) Melkebestilling Digital kompetanse i Gjesdalskolen 90 prosent

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen

RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP. i Rissa-skolen RETNINGSLINJER FOR LEKSER OG LEKSEHJELP i Rissa-skolen Vedtatt av HOK 19.11.2015 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Innledning... 3 2 Lekser og leksehjelp... 3 3 Retningslinjer for lekser...

Detaljer

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Like vilkår for IKT-bruk i skolen? Funn fra undersøkelsen Monitor skole 2016 Monitor skoleleder Om Monitor-undersøkelsene Bakgrunn for innretning på 2016- undersøkelsen

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

IKT innføring for elever. Kurs tirsdag 12. september 2017

IKT innføring for elever. Kurs tirsdag 12. september 2017 IKT innføring for elever Kurs tirsdag 12. september 2017 Innhold Innledning Trådløst nettverk Pålogging med FEIDE Timeplan Elevportalen/Læringsressurser Kommunikasjonskanaler Fronter Office 365 Dokumenthåndtering

Detaljer

Undervisningsopplegg i matematikk. Med fokus på bruk av IKT

Undervisningsopplegg i matematikk. Med fokus på bruk av IKT Undervisningsopplegg i matematikk Med fokus på bruk av IKT Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Målsetning... 3 Valg av programvare... 3 Evaluering... 4 Undervisningsopplegget... 5 Arbeidsmetoder... 5 Temaliste...

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016

Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Digitale ferdigheter og digital dømmekraft Voksenopplæring Buskerud 16. august 2016 Min plan for dagen Hva er digital kompetanse og hvorfor er det så viktig? Digitale verktøy og ressurser Digital klasseledelse

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen

Digital didaktikk i ungdomsskolen. Hans-Marius Christensen Digital didaktikk i ungdomsskolen Hans-Marius Christensen Agenda i grove trekk Litt bakgrunn: Min erfaring Hva menes med digital didaktikk? Teknologi i hverdagen og som støtte i tverrfaglig arbeid Praksiseksempler

Detaljer