Lier kommune. INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Haugestad. Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Haugestad Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. TEMAMØTE: Kl ; temamøte om skole i forkant av møte i GBK utvalget. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 1/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 PC/nettbrett til alle elever i lierskolen 3/2017 Språkvalg i lierskolen 4/2017 Høring - Kvalitetsplan for skole /2017 Dialogmøter i skolekretsene /2017 Valg av ny representant til samarbeidsutvalget ved Heia skole 7/2017 Meldinger 1/2017 Resultater fra nasjonale prøver /2017 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5555 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 1/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Glitra Dato: Tidspunkt: 18:00 19:15 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marianne Berg Leder V Frank Yggeseth Nestleder H Mari Espedal Medlem H Hanne Garås Medlem H Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Daniel Erik Nielsen Varamedlem A Per Arne Bredesen (AP) Ruth Eline A. Iversen Varamedlem A Knut Røssum (AP) Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Pål Svere Medlem SP Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud kommunalsjef Kari-Ann Dale oppvekstsjef Ingeborg Rivelsrud kultursjef Ingrid Buck Kultur og Fritid 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Bestilling av meldinger/ saker: Frank Yggeseth (H) bestilte følgende melding: «Hvordan sikrer en bevaring av helleristningen i Tronbergfjellet, samt å sikre god tilgjengelighet for publikum?» Utvalget sluttet seg til forslag fra Thomas Klingen Andersen (FRP) om at rådmannen legger frem en sak for å se på muligheten til å benytte AV1 til Liers 6 langtidssyke barn. Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 46/2016 Godkjenning av protokoll fra møte /2016 Prioritering av spillemidler og bruk av kommunale anleggsmidler innenfor idrett og friluftsliv /2016 Planprogram - handlingsplan folkehelse 49/2016 Revidering av lokale retningslinjer for ikke-kommunale barnehager i Lier. 50/2016 For kropp og sjel - oppfølgingsrapport 2016 og videre rullering 51/2016 Aktivitetskort for ungdom 52/2016 Meldinger 56/2016 Lier kulturscene årsmelding /2016 Referat fra samarbeidsutvalgene 6

7 46/2016 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokollen fra møte godkjennes med følgende merknad: Sak 43: Hanne Garås (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokollen godkjennes med følgende merknad: Sak 43: Hanne Garås (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak. 47/2016 Prioritering av spillemidler og bruk av kommunale anleggsmidler innenfor idrett og friluftsliv 2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: 1. Følgende prioriteringsliste for ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg legges til grunn for søknader om spillemidler for 2017: Ordinære anlegg: a) Heiahallen Gjentatt søknad b) Hegghallen Fornyet søknad c) Isolering ridehall, DOR Fornyet søknad d) Kunstgressbane, 7-er Hegg nye skole Fornyet søknad e) Kunstgressbane, 7-er Lier stadion Fornyet søknad f) Kunstgressbane, 9-er Sylling idrettspark Fornyet søknad Nærmiljøanlegg: g) Flåtan Vel turvei fase 2, grus Ny søknad h) Bordtennisbord, beachvolleyball, tursti Lier vg. skole Fornyet søknad i) Ballbinge og tuftepark, Lier V. skole Fornyet søknad j) Oppgradering skiløyper Vestmarka Ny søknad k) Nytt dekke til kunstgressbane/skøytebane, Hennummarka Ny søknad 2. Disponibel del av kommunal investerings- og driftsramme for investeringer i anlegg til idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for 2017 prioriteres slik a) Flåtan vel, fase 2 siste halvdel av turstien b) Oppgradering skiløyper Vestmarka c) Nytt dekke til kunstgressbane/skøytebane Hennummarka d) Oppgradering og nyanlegg ved Eiksetra og på Martinsløkka e) Forprosjekter 7

8 - Status og oppgradering av lysarmatur på uteanlegg - Anleggsutvikling på Tranby f) Flere mindre anleggsprosjekter 3. Arbeidet med videreføring av tur/ skiløyper med lys fra Kværner gjennom LNF-området ned mot Tranby idrettspark gjenopptas og innarbeides i prioriteringsliste for ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg ved neste revisjon. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Frank Yggeseth (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak med nytt punkt 3: «Arbeidet med videreføring av tur/ skiløyper med lys fra Kværner gjennom LNF-området ned mot Tranby idrettspark gjenopptas og innarbeides i prioriteringsliste for ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg ved neste revisjon.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 48/2016 Planprogram - handlingsplan folkehelse Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Lier kommune starter opp arbeidet med Handlingsplan Folkehelse i hht. Planprogrammet. Utrede og vurdere hvilke faktorer som fremmer og hemmer o Helsefremmende lokalsamfunn o Sosiale helseforskjeller og «utenforskap» o Psykisk helse Utrede og vurdere om planer som har sentral betydning for folkehelsearbeidet har gitt folkehelsetiltak tilstrekkelig fokus og prioritering for et helsefremmende Liersamfunn Synliggjøre det kommunale folkehelsearbeidet, og tydeliggjøre de ulike aktørers gjennomføring- og oppfølgingsansvar i virksomhet/organisasjon og politisk utvalg Etablere et sett med målbare folkehelseindikatorer, som gjør det mulig å måle kommunens framgang i folkehelsearbeidet Vurdere å utvikle folkehelseprogram Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Pål Svere (SP) fremmet rådmannens forslag til vedtak med tillegg av fem kulepunkt gitt i saksframlegget under avsnittet; Handlingsplan folkehelse formål: «Utrede og vurdere hvilke faktorer som fremmer og hemmer o Helsefremmende lokalsamfunn o Sosiale helseforskjeller og «utenforskap» o Psykisk helse Utrede og vurdere om planer som har sentral betydning for folkehelsearbeidet har gitt folkehelsetiltak tilstrekkelig fokus og prioritering for et helsefremmende Liersamfunn 8

9 Synliggjøre det kommunale folkehelsearbeidet, og tydeliggjøre de ulike aktørers gjennomføring- og oppfølgingsansvar i virksomhet/organisasjon og politisk utvalg Etablere et sett med målbare folkehelseindikatorer, som gjør det mulig å måle kommunens framgang i folkehelsearbeidet Vurdere å utvikle folkehelseprogram » Forslaget ble enstemmig vedtatt. 49/2016 Revidering av lokale retningslinjer for ikke-kommunale barnehager i Lier. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Følgende endringer tas inn i de lokale retningslinjene: 1. Nytt avsnitt 3 under punkt 1; «Eiere av ikke-kommunale barnehager skal rapportere om barn som starter opp i januar måned. Dette kan gjøres på et Endringsskjema». 2. Nytt avsnitt 4 under punkt 1; «Barn som har rett til barnehageplass innen , og som har oppstart mellom 1.september og 31. oktober, betaler kommunen tilskudd for fra 1.september. Det ytes også kommunalt tilskudd til søsken som starter opp fra under forutsetning av at barnehagen krever ordinær foreldrebetaling i perioden. Barn med rett og søsken uten rett (etter dette avsnitt), rapporteres til kommunen sammen med tellepunkt 1.9.» 3. Avsnitt 8 under punkt 1 endres til; «De ikke-kommunale barnehagene må følge Barnehagelovens regler om barnetall innenfor barnehagens godkjenning, og bemanning etter norm for pedagogisk bemanning. Kommunen fører tilsyn med at Barnehageloven blir fulgt». 4. Avsnitt 9 under punkt 1 utvides med teksten; «Det gjennomføres en årlig kontroll av at foreldrebetaling, innrapporterte barn i Hypernett og årsregnskap er i overenstemmelse. Ved avvik plikter barnehagen, uten opphold, å oversende faktureringsgrunnlaget». 5. Det presiseres i punktet Flytting av barn mellom barnehager; «Ved overgang fra en barnehage til en annen, skal den barnehagen som barnet flytter fra, beholde tilskuddet fra foresatte har sagt opp plassen og ut oppsigelsestiden». 6. Punkt 3, 1.avsnitt endres til; «Kommunalt tilskudd utbetales forskuddsvis for hvert kvartal. Det foretas en avregning mot foregående telletidspunkt». 7. «Gammelt» punkt 4, «Ekstra tilskudd til kapitalkostnader til private barnehager med høye kapitalkostnader» fjernes. 8. Punkt 4 suppleres med; «C. De ikke-kommunale barnehagene bør følge kvalitetsplan og kompetanseplan for alle barnehagene i Lier» og «D. Lier- 9

10 barnehagene bør ha en voksentetthet på 6 barn (hvor små og store barn er omregnet til en felles betegnelse for barn) per voksen. 9. Punkt 5 endres til; «Kommunen skal innen den året før tilskuddsåret fatte vedtak om tilskuddssats. Dette er et foreløpig vedtak som må revideres på bakgrunn av endringer foreslått i Statsbudsjett». 10. Punkt 6; tekst endres fra «mønsteravtaler» til «samarbeidsavtaler». 11. Punkt 7 endres til; «De reviderte lokale retningslinjene vedtas med virkning fra Det tas forbehold om endringer i nasjonalt regelverk på bakgrunn av høring som er under behandling, og eventuelt andre endringer i nasjonale regelverk og i lover/forskrifter. Ved endringer som påvirker de Lokale retningslinjene, så vil det bli gjort en revidering av disse i et samarbeid med PIL. For øvrig revideres de Lokale retningslinjene ved behov fra kommunens administrasjon eller fra de ikke-kommunale barnehagene/pil.» Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 50/2016 For kropp og sjel - oppfølgingsrapport 2016 og videre rullering Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets innstilling til kommunestyret: 1. Oppfølgingsrapport for 2016 vedr. «For kropp og sjel en melding om kultur, idrett og friluftsliv i Lier » tas til orientering. 2. Det gjennomføres en grundigere rullering av planen i 2017, der evt. nye vedtak mht. prioriteringer kan fattes. 3. Det tas sikte på å samordne plan «For kropp og sjel» og «Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet», slik at dette vil fremstå og behandles som en plan, men samtidig gjøre de nødvendige tilpasningene slik at den nye planen dekker de behovene som den enkelte plan er tenkt å dekke. Det legges frem en melding for GBK-utvalget før ferdigstillelse av den kommunale planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet om hvordan en slik samordning kan gjennomføres Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Frank Yggeseth (H) fremmet rådmannen forslag med nytt punkt 3: «Det tas sikte på å samordne plan «For kropp og sjel» og «Kommunal plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet», slik at dette vil fremstå og behandles som en plan, men samtidig gjøre de nødvendige tilpasningene slik at den nye planen dekker de behovene som den enkelte plan er tenkt å dekke. Det legges frem en melding for GBK-utvalget før ferdigstillelse av den kommunale planen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet om hvordan en slik samordning kan gjennomføres.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 10

11 51/2016 Aktivitetskort for ungdom Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Saken utsettes, kommuneloven 34. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Hanne Garås (H) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes, kommuneloven 34.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. 52/2016 Meldinger 56/2016 Lier kulturscene årsmelding Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 56: Lier kulturscenes første driftsår , tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 57/2016 Referat fra samarbeidsutvalgene Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 57: Referat fra samarbeidsutvalgene, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 11

12 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/5183 Arkiv: Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget PC/nettbrett til alle elever i lierskolen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Standard for lierskolen skal være en pc/nettbrett per elev. 2. Plan for kompetanse, innkjøp av PC/nettbrett og implementering utarbeides og kostnadene vurderes i arbeidet med Handlingsprogram for Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det er store forskjeller i bruk av digitale verktøy i lierskolen. Skolene utfordres av høye kostnader knyttet til innkjøp og supplering av pc-er og nettbrett. For å ivareta at skolene får mulighet til å jobbe systematisk med målene i læreplanen er det nødvendig å øremerke felles midler. Det må gjennomføres et prosjekt som ivaretar alle elementer knyttet til en oppgradering. Det vil omfatte styrket infrastruktur med nettverk, kompetanseutvikling og framdrift. Drift og support av verktøyene må være inkludert i et slikt tiltak slik at skolen kan bruke sin tid på undervisning og kompetanseutvikling. Det er avgjørende med en infrastruktur som skaper trygghet og forutsigbarhet i bruk av IKT i undervisningen. Kompetanseutvikling bør i stor grad skje internt på skolene og deling på tvers av skoler i nettverksgrupper. Det lages en egen standard for krav til digital kompetanse for lærere og ledere. Oppgradering av nødvendig infrastruktur på skolene ivaretas innenfor kommunens IKT budsjett for inneværende år. Innledning: GBK-utvalget ba om utredning av oppstartskostnader og driftskostnader knyttet til ny målstandard med en pc/nettbrett til hver elev. Det ble også stilt spørsmål om å søke samarbeid med andre kommuner for å redusere driftskostnader samt å vurdere øremerking av midler. Saken omfatter også oppdrag i Handlingsprogrammet 2017/20 punkt 2.12 «oppdrag, tiltak mv». «Det sikres tilstrekkelig nettkapasitet og det etableres faste rutiner for nødvendig utskifting, oppgradering og service av digitale verktøy» 12

13 Denne saken tar opp betydningen av å jobbe med digital kompetanse, hva som må ligge til grunn for å utnytte 1:1 pc/nettbrett (heretter omtalt som en enhet) i lierskolen på en god måte, samt et kostnadsestimat knyttet til dette. Samfunnets behov for digital kompetanse: «Utviklingen i arbeidslivet vil i stor grad avhenge av evnen til å utnytte ny teknologi som skapes utenfor landets grenser. Det stiller krav til fornyelse, også i utdanningssystemet (Fag-fordypning-fornyelse: Stortingsmelding 28).» Digital kompetanse er en forutsetning for å utnytte digitale verktøy, gjennom skoleløpet og i arbeidslivet. Digitale ferdigheter deles inn i 4 hovedområder. 1. Å kunne tilegne og behandle 2. Å kunne produsere og bearbeide 3. Å kunne kommunisere 4. Å beherske digital dømmekraft Den generelle digitalisering påvirker utdanningssektoren i økende grad. Etablert praksis blir utfordret. God utnyttelse av IKT er en sentral drivkraft for innovasjon i utdanningssektoren som i andre sektorer og samfunnet for øvrig. Det er med andre ord behov for å forsterke innsatsen for å øke skolenes og barnehagenes digitale kompetanse. Arbeidslivet og samfunnet for øvrig forventer i stadig større grad at unge mennesker har digital kompetanse. Det er grunn til bekymring at 25 % av landets 15-åringer mangler grunnleggende digitale ferdigheter. (Strategi Senter for IKT) Premisser for bruk av IKT i utdanningen Bruk av IKT i skolen forutsetter en solid IKT infrastruktur, som støtter administrative og pedagogiske prosesser. Lærere og elever må oppleve trygghet og forutsigbarhet i bruken av IKT i undervisning og læring. En solid IKT-infrastruktur må sikre stabil og tilstrekkelig tilgang til nettverk, brukerstøtte, utstyr, programvare og tjenester av god kvalitet, samtidig som personvern og sikkerhet ivaretas. Viktige elementer i en digitaliseringsprosess 13

14 Rapport: Rambøll, laget på oppdrag for senter for IKT Kompetanse og holdninger til digitale verktøy For å oppnå effekt av en enhet pr. elev må arbeidet forankres i skoleledelsen. En tydelig ledelse med fokus på strategisk kompetanseutvikling er nøkkelen til å lykkes med en slik implementering. I lierskolen er det store forskjeller i digital kompetanse blant lærere og ledere, både mellom skolene og på den enkelte skole. Ulik kompetanse og bruk utfordrer likeverdighetsprinsippet. Som skoleeier kan Lier kommune bidra til at ulikhetene utjevnesslik at alle elever får de samme mulighetene. «Vellykket integrering av IKT i klasseromspraksis er avhengig av kompetansen til lærerne. De må strukturere læringsmiljøet på en ny måte, forene ny teknologi og pedagogikk, bistå til utvikling av sosialt aktive klasserom, og oppmuntre til samhandling, samarbeid og gruppearbeid. Dette krever tydelig klasseledelse (Veileder for hensiktsmessig bruk av digitale verktøy i klasserommet s.10).» Lærere må ha den nødvendige kunnskapen som skal til for å gi elevene opplæring knyttet til kompetansemålene i læreplanen. De nye læreplanene som er varslet å komme høsten 2019 vil være tydelig på hva som skal gjøres i det enkelte fag knyttet til digital kompetanse. Det har også kommet signaler om at teknologi vil komme inn som eget fag i skolen. Lier kommune bruker IKTplan.no som er en sentralt utviklet plan i regi av Senter for IKT i utdanningen. Planen er knyttet til kompetansemål på de ulike trinnene og gir en god oversikt over hva som skal læres, hvordan man kan jobbe og ulike ressurser man kan bruke i læringsarbeidet. I tillegg er det utarbeidet kompetansepakker som kan danne utgangspunkt for en felles standard for hva lærere og ledere i lierskolen bør ha som grunnleggende digital kompetanse. 14

15 Bildet over illustrerer oppbyggingen av kompetansepakken Holdninger til digital kompetanse kan være vel så viktig som den formelle kompetansen. Det er viktig at de ansatte har en forståelse av hvorfor man setter i gang slike tiltak og hva dette vil innebære. En digitalisering av undervisningen vil føre til endrede undervisningsmetoder og stille andre krav til hvordan jobbe med klasseledelse. Ved bruk av et standardisert verktøy kan man ivareta at lærerne sammen jobber med kompetanseutvikling på den enkelte skole. En slik løsning er enklere å gjennomføre og har større effekt enn å sende enkeltlærere på kurs. Arbeid i nettverk på tvers av skoler og fag vil bidra til å dele av erfaringer og bygge kompetanse internt i kommunen. Denne kompetanseutviklingen bør sees i sammenheng med annet pedagogisk utviklingsarbeid og deler av det kan inngå i pågående prosjekter som «Ungdomstrinn i utvikling» og «Vurdering for læring». Infrastruktur og drift Infrastruktur dreier seg i stor grad om nettverk og tilgjengelig kapasitet. Det kan være linje inn til skolebygg, men det kan også være infrastruktur inne i skolebygget med trådløse punkter. Med skylagring og strømmetjenester i en skole der alle elever har en enhet hver, stilles det store krav til kapasitet på nettverket. Det må ligge til rette for at alle elever kan jobbe digitalt uavhengig av om skolen har 40 eller 800 elever. Infrastruktur må være på plass innen enhetene kjøpes inn og tas i bruk. For at skolene skal ha anledning til å jobbe effektivt med digital kompetanse er det et behov for en driftsfunksjon som ivaretar det tekniske rundt bruk av IKT. Dette inkluderer oppsett av maskiner, installasjon, support og oppdatering av programvare. En sentral drift av enheter vil på en ene siden gi en effektiv drift samtidig som skolene vil kunne ha sitt fokus på læring. I dag er det skolene selv som gjør store deler av driftsjobben. Bestilling av pc gjøres via Lier og Hurum IKT-tjeneste (LH IKT-tjeneste). Deretter sendes maskinene direkte fra leverandør. Skolene pakker ut maskinene og laster selv inn nødvendig programvare. En server som håndterer oppsettet på maskinene er plassert på den enkelte skole. Denne prosessen er delvis automatisert, men krever også manuelle handlinger som tar tid å gjennomføre. Prosessen krever at man er tilstede for å få utført installasjonen. Dette kan være vanskelig å få til for en lærer som er IKT-ansvarlig, og ved mange skoler er det skoleledelsen som utfører dette arbeidet. Ny programvare distribueres i stor grad ut over nettverket, men det kreves et godt nettverk for at dette skal la seg gjennomføre. En dårlig nettverksituasjon har skapt store utfordringer og det har vært behov for å sette opp maskiner flere ganger. LH IKT-tjeneste har bistått skoler og utført brukerstøtte ved behov. Nettbrett har ikke blitt håndtert av LH IKT-tjeneste. De skolene som har ønsket nettbrett har ivaretatt dette selv. Brettene har i stor grad vært av type Ipad som har blitt håndtert via et MDM-system. Et MDM-system er et system som håndterer mobile enheter. Mange skoler er tilknyttet slike systemer som de håndterer selv. Det anses å være bedre løsning å drifte også dette sentralt i likhet med pc-er. Kostnader knyttet til en enhet per elev: Med utgangspunkt i en standard som skissert med en enhet per elev er det viktig å ta høyde for alle kostnader og ikke bare selve innkjøpet av enhetene. Kostnader som vil komme i 15

16 tillegg til innkjøp av enheter er knyttet til infrastruktur og drift, samt kompetanseheving av ansatte i skolen Innkjøp Alternativ 1 Rullering hvert 3.år for alle elever Innkjøpspris pc(anslag) 5000 Kostnad innkjøp av PC/nettbrett til alle elever Årlig kostnad med levetid 3 år *Ikt-handlingsplan- «virtuell skole» Årlig kostnad Tabellen viser kostnader knyttet til innkjøp av enhetene. Det er gjort et overslag på hva en enhet koster og multiplisert med antall elever. En pc eller et nettbrett kan antas å ha en varighet på 3 år. Totalbeløpet er derfor fordelt over en treårsperiode. *det gis årlig midler gjennom IKT-handlingsplan til bruk for å øke den digitale kompetansen i skolen. Man foreslår at midlene trekkes ut fra IKT-handlingsplan for å bidra inn i finansieringen av utviklingsprosjektet. Alternativ 2 Rullering hvert 4.år for elever på 1-4.trinn Antall elever 1.-4.trinn Antall elever 5.-7.trinn Antall elever trinn Totalt antall elever Dagens "virtuelle skole" Årlig kostnad Differanse alternativ Alternativ 2 har en utskiftingstakt på 4 år på 1.-4.trinn og 3 år på trinn. Av erfaring vet man at et nettbrett eller en pc har lengre levetid hos de yngste elevene og dette anses som en god løsning. Infrastruktur - drift og support Infrastruktur med nettverkskapasitet til skolene er per i dag for dårlig til at vi kan utnytte de verktøyene skolene har anskaffet. Dette gjelder både maskiner og programvare. I løpet av første halvdel av 2017 vil det bli etablert et nytt nettverk som er tilpasset dagens og framtidens behov. Forbedringen av infrastruktur gjelder hele Lier kommune og dekkes innenfor kommunens budsjett for IKT. For å gjøre skolene i stand til å utnytte den økte kapasiteten må det gjøres tiltak på den enkelte skole innenfor en kostnad på totalt kr. Lier og Hurum IKT-tjenester er per i dag leverandør av tjenester knyttet til drift og support. Skolenes behov for slike tjenester er store og vil øke i omfang ved å heve måltall for antall pc-er. Det finnes ikke eksakte tall på hva det koster å drifte et visst antall elevmaskiner. Det anslås fra LH-IKT at en enhet til hver elev vil kreve en økning på ett årsverk. 16

17 Kompetanseutvikling og gjennomføring av utviklingsarbeidet Det er ikke estimert kostnader rundt kompetanseutvikling og gjennomføring. Her vil man kunne anta at det kan påløpe kostnader rundt opplæring fra eksterne leverandører og reiseutgifter knyttet til ekskursjoner til andre kommuner for erfaringsdeling. Utviklingsarbeidet må følges opp som et prosjekt med prosjektplan og prosjektleder. Om dette kan dekkes av interne krefter vil kostnadene ligge inne i eksisterende rammer. Samarbeid om innkjøp Lier kommune er med i BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold) -samarbeidet som innebærer at det forhandles om felles innkjøpsavtaler for kommuner i disse fylkene. Lier kommune er bundet til disse avtalene, og er således del av et større innkjøpssamarbeid. Øremerking av midler Digitale verktøy finansieres i dag over skolens budsjetter. Det er i stor grad opp til den enkelte skole å finne midler til innkjøp. Digitale verktøy er kostbart og kan ikke sammenlignes med for eksempel innkjøp av møbler som har en lang levetid. Jevnlig utskifting er belastende for skolenes økonomi som ikke har fått oppgradert sine budsjetter i takt med teknologiens inntog. Vi vet at skoler som per i dag har bra dekning har det til felles at IKT har høy prioritet blant lederne. Det er også et fellestrekk at de har gjort noe ekstraordinært for å få til denne muligheten. Det kan for eksempel være at det ikke har vært satt inn en erstatning for lærere i sykmelding, eller at ledelsen går inn og tar undervisning for å spare lærerstillinger. For å få til en felles standard for lierskolen er det viktig at det øremerkes felles midler utenfor skolenes budsjetter. Det må organiseres med sentral håndtering av innkjøp for å ivareta at alle elever uavhengig av skole får et likt utgangspunkt. Rådmannens kommentarer: Det er en nødvendig forutsetning at det skjer en oppgradering av infrastrukturen på skolene for å håndtere bruken av IKT verktøy i dag. Rådmannen har konkludert med at denne oppgradering dekkes innenfor vedtatt budsjett Ikt 2017 (anslag ). Kilder: Teknologi og programmering for alle En faggjennomgang med forslag til endringer august 2016 Hensiktsmessig bruk av IKT i skolen- Senter for IKT i utdanningen df Fag-fordypning-fornyelse: Stortingsmelding 28 17

18 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/5163 Arkiv: Saksbehandler: Monica Elstrøm Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 3/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Språkvalg i lierskolen Rådmannens forslag til vedtak: Rektor ved Sylling skole jobber for å gi elevene mulighet til å velge spansk som andre fremmedspråk. Dette skal være et godt og varig tilbud. Oppstart blir så fort skolen klarer å enten leie inn, låne spansklærer fra annen skole, eller ansette egen spansklærer. Bestilling av sak: Utvalget sluttet seg til forslag fra Frank Yggeseth (H) om at rådmannen legger frem sak om språkvalg i Lierskolen: «Ber om en mer offensiv holdning til mangfold i språktilbudet for alle ungdomsskoleelever i Lier. Fleksibel bruk av lærerkrefter Se på mulighet til å tilpasse timeplanen for eventuelt at elevene kan reise til en annen skole med ønsket tilbud/ skype.» Rådmannens saksutredning: Bakgrunn Rådmannen viser til melding 2016/3265 hvor flere valgmuligheter for fremmedspråk ved Sylling skole ble vurdert. Noen elever og foresatte ved Sylling skole ønsker flere valgmuligheter innenfor fremmedspråk. Elevene ved sylling skole kan nå kun velge tysk, mens elever ved andre lierskoler har flere valgmuligheter. I De unges kommunestyre 22. nov la elevene ved Sylling skole fram ønske om å kunne velge spansk som fremmedspråk. Per i dag har ingen av Sylling skolens lærere spansk i sin fagkrets. «Elevene på årstrinn skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, matematikk eller samisk eller arbeidslivsfag» (forskrift til opplæringsloven 1-8 første ledd). Timetallet er to timer per uke over tre år. Ungdomsskolene gir ulike valgmuligheter ut i fra elevtall og skolens kompetanse. Sylling skole tilbyr arbeidslivsfag og engelsk fordypning i tillegg til tysk. Antall elever per trinn ved Sylling skole er i snitt ca. 35. Dvs. at disse elevene er fordelt på tre små grupper. 18

19 I forskrift til opplæringsloven står følgende: «Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå 1 i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeier tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elevene som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr» (forskrift til opplæringsloven 1-8 andre ledd). Låne spansklærer fra en av de andre lierskolene Rådmannen viser til melding 2016/3265 hvor et mulig lån av spansklærer fra en av de andre ungdomsskolene i Lier ble vurdert. Verken Lierbyen, Tranby eller Høvik skole har spansklærer å dele med Sylling skole per i dag, men her kan det åpne seg muligheter på sikt ved nye ansettelser. Kommunen har løpende dialog med ungdomsskolene angående dette. Fordeler: Elevene får spanskopplæring med kvalifisert lærer så snart et samarbeid på plass. Ulemper: Usikker på oppstarttidspunkt, da dette avhenger av mulighet for ansettelser ved andre skoler. Spansklærere er ettertraktet og vi er redd jobbsøkere velger bort Lier kommune dersom de må ha to arbeidsplasser. Skolene ønsker lærere med flere fag i fagkretsen som kan være kontaktlærer, delta i samarbeid og være tilstede på møter. Deling av lærer vil legge sterke føringer for timeplanleggingen ved begge skolene. Nettstudier i spansk 1 for vg1 Akademiet nettstudier tilbyr nettstudium i spansk 1 tilrettelagt for nybegynnere. Pensum er hentet fra spansk 1 på vg1. Studiet består av 7 leksjoner og er en blanding av tekster på nett, innleveringsoppgaver og video. Undervisningen er eksamensorientert og målet for opplæringen er knyttet til gjennomføring og godt resultat på eksamen. Pensum er kraftig komprimert og studentene tar spansk 1 over ett år. Dette kan fordeles utover tre år hvis ønskelig. Alle privatister må opp til både muntlig og skriftlig eksamen. Dette kurset danner grunnlag for å ta spansk 2. Pris: Spansk 1 over ett år og uten spesielle tilpasninger til ungdomsskole koster 7350 kr per elev. Det kommer et tillegg i prisen for å fordele pensum over tre år og tilrettelegge for ungdomstrinnet. Dette er ikke et alternativ da opplæringsloven ikke gir rom for å benytte nettstudier som en del av opplæringstilbudet i grunnskolen. Fylkesmannen i Buskerud påpeker at nettstudier er for privatister (elever i videregående opplæring og voksne) og kan ikke erstatte opplæring i grunnskolen. Nettstudier vil være i strid med opplæringsloven som fordrer en undervisning som leders av en tilstedeværende lærer, forsvarlig tilsyn, rett til underveisvurdering og et bredt grunnlag for standpunktkarakter. Leie av spansklærer fra Pedagoghuset Pedagoghuset er et bemannings-, rekrutterings- og kompetanseutviklingsbyrå for grunnskole og videregående skole. De har som mål å kunne bistå skoleverket med utvikling av de menneskelige ressursene. Pedagoghuset har kontorer i Drammen og leverer tjenester til Buskerud fylkeskommune og kommuner i Buskerud og Vestfold. Pedagoghuset har per i dag ingen spansklærer, men jobber med å få en på plass fra neste skoleår. Dersom de ansetter en adjunkt er prisen 651 kr/time. For skoleåret 17/18 ville dette gjelde 2 timer per uke på 8. trinn ved Sylling skole. Totalt 1302 kr/uke * 38 skoleuker = kr/år. 19

20 Fordeler: 8. trinn kan starte opp allerede fra høsten 2017, og skolen får bedre tid til å ansatte egen spansklærer. Ordningen er gunstig prismessig da spansklærer er ansatt hos Pedagoghuset og ikke ved skolen. Ulemper: Vanligvis jobber ikke de ansatte ved Pedagoghuset der lenger enn ett skoleår. En sårbar ordning som kan medføre at elevene står uten spansklærer dersom innleid spansklærer slutter i løpet av skoleåret. Spanskopplæringen blir på siden av annen undervisning og ikke en integrert del av opplæringen da faglærer ikke deltar på fellesmøter, i team og på andre samarbeidsarenaer. Frakte Syllingelever til Tranby, Lierbyen eller Høvik skole Dette innebærer at språk for alle elevene ved en av de andre lierskolene må legges i første eller siste time. Likevel vil elevene miste undervisning pga. reisevei. Elevene får dermed ikke oppfylt lovpålagt timetall for fag. Dette er derfor ikke en alternativ løsning. Undervisning over skype bortfaller som alternativ med samme begrunnelse som nettstudier. Ansettelse av spansklær ved Sylling skole Skolen ansetter spansklærer ved første mulighet. Dvs. at skolen må ha en ledig stilling og en kvalifisert søker med spansk i fagkretsen. Skolen har per i dag ingen kompetanse innen spansk, og heller ikke et budsjett som tillater å ansette dette i tillegg. Fordeler: En spansklærer som er ansatt ved skolen tar del i skolens utviklingsarbeid, deltar på fellesmøter, i team og på andre samarbeidsarenaer. Dette gir en bedre opplæring for elevene og gir en viktig fleksibilitet for skolen. Ulemper: Det er per i dag ingen ledig lærerstilling ved Sylling skole og det er generelt vanskelig å få tak i spansklærere. Det kan dermed ta noe tid å få en spansklærer på plass. Vedlegg: Melding 2016/

21 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/3265 Saksbehandler: Monica Elstrøm Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Fremmedspråk og valgmuligheter i Liers ungdomsskoler På ungdomstrinnet velger alle elevene enten fremmedspråk, fordypning eller arbeidslivsfag. Timetallet er 2 timer per uke over tre år. Ungdomsskolene gir ulike valgmuligheter ut i fra elevtall og hvilken kompetanse lærerne ved den enkelte skole har. Forskrift til opplæringsloven 1-8 første ledd: Elevene på årstrinn skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, matematikk eller samisk eller arbeidslivsfag. Hvilke fremmedspråk skal skoleeier tilby? Forskrift til opplæringsloven 1-8 andre ledd: Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå 1 i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeier tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres. Elevene som velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, må velge ett av de fremmedspråkene som skoleeier tilbyr. Oversikten viser hvilke fremmedspråk ungdomsskolene tilbyr og elevtall: Skole Fremmedspråk Antall elever 10. trinn Totalt antall elever på ungdomstrinnet Tranby tysk, spansk, fransk Lierbyen tysk, spansk Sylling tysk Høvik tysk, spansk, fransk Elevtallene gjelder skoleåret Vi jobber for at elevene i lierskolen skal ha et likeverdig skoletilbud. Dette betyr ikke at tilbudet til enhver tid skal være likt. Vi ser f.eks. at fasilitetene på skolene er ulike og at det tilbys ulike valgfag. Lierskolene varierer i størrelse, noe er enklere å få til på små skoler og annet på store. De store skolene har stordriftsfordeler som gir større fleksibilitet og flere valgmuligheter for elevene, mens de små har andre fordeler som f.eks. mindre klasser og større lærertetthet. FAU ved Sylling skole har vært i kontakt med rektor Roar Bogerud og kommunen v/tidligere rådgiver Marianne Støa for å få en forklaring for hvorfor Sylling-elevene ikke kan velge andre fremmedspråk enn tysk. Brev fra FAU og svar fra rektor og rådgivningsenheten er vedlagt meldingen. 21

22 I tillegg til tysk tilbyr Sylling skole engelsk fordypning og arbeidslivsfag for de elevene som ikke ønsker fremmedspråk. Dette innebærer at de 33 elevene på 10. trinn allerede er delt i 3 små grupper, noe som gjør enda et alternativt valg kostbart. Det har kommet fram at mange ønsker spansk i stedet for tysk, dette er vurdert men ikke endret. Grunnen til at Sylling-elevene ikke kan velge andre fremmedspråk enn tysk er begrunnet i vedleggene og handler først og fremst om elevtall, men også om tilgjengelig kompetanse. I svarbrevet fra rådgivningsenheten står det: «Vi vil undersøke muligheten for å «dele» på språklærere i kommunen». Ungdomsskolerektorene ble spurt om muligheten for dette og under følger deres innspill: - Dette er teoretisk mulig, men tviler på at noen ønsker en slik stilling. Det ville innebære å ha flere arbeidsplasser, bruke mye tid til reising mellom skoler og mange elever/klasser. - Dette hadde bydd på store timeplantekniske utfordringer for skolene. Språklærerne brukes på tvers av trinnene på skolen, noe som allerede kompliserer timeplanleggingen. - Vi ønsker oss språklærere som underviser i flere fag og som kan være kontaktlærere. De vi har per i dag har fylt opp stillingen sin ved skolen. - Det er generelt vanskelig å få tak i språklærere, de er ettertraktet og kan lett få jobb. Vi prioriterer etterutdanning for de lærerne vi har som ønsker å studere andre fremmedspråk. Dersom vi i Lier sender språklærerne våre fra skole til skole er vi redd de velger å søke seg til andre kommuner. Konklusjon: Opplæringen i fremmedspråk er i henhold til forskriftene. Sylling skole skiller seg ut som skolen som kun tilbyr ett fremmedspråk. Dette er uheldig, men får ingen konsekvenser for videregående opplæring. De har til gjengjeld gode valgmuligheter for de elevene som ikke ønsker å lære et fremmedspråk. De øvrige ungdomsskolene tilbyr 2 eller 3 fremmedspråk. 22

23 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/44 Arkiv: B00 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kvalitetsplan for skole høring Rådmannens forslag til vedtak: Kvalitetsplanen for skole sendes ut på høring. Rådmannens saksutredning: Dagens situasjon i lierskolen Kommunens resultater på nasjonale prøver og eksamen er jevnt over gode, da vi ligger på eller over landsgjennomsnittet. Elevene trives i lierskolen og det jobbes godt med miljøet, både på klasse og skolenivå. Vi har mange dedikerte og godt kvalifiserte lærere og skoleledere som har elevenes læring i fokus. Skolelederne ivaretar god drift med høy kvalitet og jobber målrettet med skoleutvikling gjennom skolebasert kompetanseheving. Utfordringer tilknyttet undervisning og elevenes læring Elevenes motivasjon for læring er for lav, og synkende gjennom læringsløpet. Resultatene på nasjonale prøver i engelsk er for lave på barnetrinnet og i regning på ungdomstrinnet. Opplæringen preges i for stor grad av overflatelæring og fortsatt er undervisningen for lærebokstyrt. Elevene har for dårlig utholdenhet, og mange gir fort opp i møte med utfordringer. Vi ser utfordringer knyttet til elevenes fysiske og psykiske helse ved at mange barn er lite robuste og ikke alle mestrer livene sine på en god måte. Det er forskjeller mellom skoler både når det gjelder læringsresultater, antall pc/nettbrett per elev og skolebyggenes tilstand. Kvalitetsplanen og kvalitetsutviklingen i Lier har fokus på å videreføre det gode arbeidet som gjøres ute i skolene. Ut fra forskning og erfaring vil vi arbeide for å bedre elevenes motivasjon, gi dybdelæring, arbeide med elevenes utholdenhet og gjøre elevene fysisk og psykisk robuste slik at de mestrer livet både nå og i fremtida. Kvalitetsplanen, grunnlag og hensikt Kvalitetsplanen omhandler prioriterte kommunale føringer fram til 2020 og bygger på skolens styringsdokumenter som er Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I tillegg vektlegges føringer og signaler fra meld.st. 22 Motivasjon Mestring Muligheter, NOU 23

24 2015:8 Fremtidens skole og meld.st. 28 Fag Fordypning Forståelse, se vedlegg. Kvalitetsplanen er en temaplan som inngår i Lier kommuneplan. Lærere og skoleledere har vært deltagende i utarbeidelse av planen som er et arbeidsredskap for rektor og skolens ledergruppe. Planen skal fungere som et grunnlagsdokument med fastsatte utviklingsområder og danne utgangspunkt for skolens resultatavtale. Forventningene til skoleledelsen er at de legger forholdene best mulig til rette slik at hver enkelt elev gis de beste muligheter for faglig og sosial utvikling. Resultatmål for lierskolen Planen handler om fortellinger, ikke bare tellinger. Fortellinger om tall og data brukes for å undersøke og forstå hva som ligger bak tallene. I planen er det fokus på trender over tid og ikke et resultattall til bruk i rangering. Data for lierskolen behandles og gjøres lettere tilgjengelig gjennom fargekoder. Grønn viser et meget godt resultat, gult et greit nok resultat og rødt et for dårlig resultat. Mange av resultatmålene i planen er basert på disse fargekodene. Målene i kvalitetsplanen er kommunale gjennomsnittsmål, mens skolenes resultatavtale legger premissene for den enkelte skoles målsettinger. Dybdelæring Kilde Indikator Mål FAGOVERGRIPENDE KOMPETANSE Dybdelærings- Kritisk tenkning undersøkelsen Samarbeid og samhandling Lære å lære Nasjonale prøver Lesing Regning Engelsk FAGSPESIFIKK KOMPETANSE I BASISFAGENE Skriftlig eksamen Norsk Engelsk Matematikk DYBDEUNDERVISNING Elevundersøkelsen Praktisk, relevant og utfordrende opplæring Dybdelærings- Lærernes oppmuntring til undersøkelsen kreativitet MOTIVASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Elevundersøkelsen Motivasjon Utviklingsområder Dybdelæringsundersøkelsen Faglig utfordring Mestringsforventning Positiv trend hvert år og grønt i 2020 Over landsgjennomsnitt Over landsgjennomsnitt Positiv trend hvert år og grønt i 2020 Positiv trend hvert år og grønt i

25 SUNNE OG AKTIVE LIUNGER Dybdelæringsundersøkelsen Helse og livsmestring Positiv trend hvert år og grønt i 2020 Elevundersøkelsen Mobbing på skolen Grønt hvert år Folkehelse og livsmestring Elevundersøkelsen Boblekart Viser sammenhengen mellom trivsel og motivasjon for læring. > 65% er motiverte og trives < 10% er verken motiverte eller trives 25

26 Læring og livsmestring Kvalitetsplan for skole Lier kommune 1 26

27 Innhold 1. Om planen 3 Tellinger og fortellinger Kvalitet og kvalitetskjennetegn Helhetlig læringsløp og tidlig innsats 2. Kultur for læring 4 Visjon, mål og strategi Læring og kompetanse Lierskolens verdigrunnlag Dynamisk tankesett fremmer læring Høye forventninger til alle elever Elevmedskapning Motivasjon Mestring Muligheter 3. Kontinuitet og fornyelse 7 Utviklingsområder Modell for utvikling av lierskolen 4. Kvalitet i opplæringen 9 Dybdelæring 9 Fagovergripende kompetanse - Grunnleggende ferdigheter - Kompetanse for fremtiden - Digital kompetanse Fagspesifikk kompetanse - dybdelæring i basisfagene Dybdeundervisning - Helhet og sammenheng i opplæringen - Praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring Folkehelse og livsmestring 17 Sunne og aktive liunger vår metode for folkehelse og livsmestring - Bevegelsesglede og sunne matvaner - Tillit og trivsel 5. Kvalitet i ledelse 22 Læringsledelse Kvalitet i skoleledelse Kvalitet i faglig skoleeierskap 6. Resultatmål 27 Litteraturliste 2 27

28 1. Om planen Kvalitetsplanen er primært et arbeidsredskap for rektor og skolens ledergruppe. Kvalitetsplanen skal fungere som et grunnlagsdokument med fastsatte utviklingsområder og danne utgangspunkt for skolens resultatavtale. Skolens styringsdokumenter er Opplæringsloven og Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I tillegg vektlegges føringer og signaler fra meld.st. 22 Motivasjon Mestring Muligheter, NOU 2015:8 Fremtidens skole og meld.st. 28 Fag Fordypning Forståelse. Disse viser vei inn i fremtidens skole og gir tydelige signaler fram mot revidering av Kunnskapsløftet. Kvalitetsplanen omhandler prioriterte kommunale føringer fram til I kvalitetsplanen stilles det forventninger til skoleledelsens rolle hva angår kvalitetsvurdering og skoleutvikling. Rektor og skolens øvrige ledelse har som hovedoppgave å legge forholdene best mulig til rette slik at hver enkelt elev gis de beste muligheter for faglig og sosial utvikling. Tellinger og fortellinger Vi er opptatt av fortellinger, ikke bare tellinger. Det vil si fortellinger om tall og data for å kunne undersøke og forstå hva som ligger bak tallene. Vi er opptatt av trender over tid og ikke et resultattall til bruk i rangering. Data for lierskolen behandles og gjøres lettere tilgjengelig gjennom fargekoder hvor grønn viser et meget godt resultat, gult et greit nok resultat og rødt et for dårlig resultat. Mange av resultatmålene i planen er basert på disse fargekodene. Målene i kvalitetsplanen er kommunale gjennomsnittsmål, mens skolenes resultatavtale legger premissene for den enkelte skoles målsettinger. Fire av kommunens skoler deltar i Deep Learning Society (DLS) og alle elevene på 5. til 10. trinn i lierskolen svarer på Dybdelæringsundersøkelsen, et tillegg til Elevundersøkelsen. Spørsmålene omhandler dybdelæring, mestringsforventning og folkehelse og livsmestring. Flere av målene i planen er knyttet til resultatene i Dybdelæringsundersøkelsen. Kvalitet og kvalitetskjennetegn Det er blitt sagt at Norges største utfordring innenfor skoleutvikling er at vi syns godt er godt nok. Norge strever ikke etter «excellence» (Beverley Freedman). I Lier snakker vi om «beste kvalitet», for kun det beste er godt nok for våre elever. Faglig skoleeier gjennomfører tre resultatsamtaler med den enkelte skole hvert år med utgangspunkt i skolens satsninger og resultater. Lærerne i lierskolen har utviklet kvalitetstrapper for dybdelæring i basisfagene, samt for folkehelse og livsmestring. Vi har behov for en felles forståelse av beste praksis og kvalitet i opplæringen. Kvalitetstrappene benyttes som verktøy for egenvurdering i kvalitetsarbeidet på den enkelte skole. Dette følges opp årlig i resultatsamtalen. Helhetlig læringsløp og tidlig innsats Faglig skoleeier jobber for tettere koblinger mellom skole og barnehage for å kunne arbeide mer helhetlig og systemisk med oppvekstområdet. Det er et uttalt mål at vi for skoleåret skal ha en felles aktivitetsplan for kompetanse og utvikling for skole og barnehage. Neste kvalitetsplan er tenkt skal gjelde både skole, barnehage og SFO. Tidlig innsats er et viktig prinsipp i lierskolen og innebærer at vi jobber forebyggende, tiltak og ressurser settes inn tidlig, og vi skal unngå en «venteog-se-holdning». 3 28

29 2. Kultur for læring Visjon, mål og strategi Visjon Lierskolen fundament for livet, springbrett til verden Overordnet mål Lierskolen skal gi den enkelte elev de beste muligheter for faglig og sosial utvikling. Strategi Sammen bygger vi kapasitet for fremtiden Læring og kompetanse Lierskolens tilnærming til læring innebærer læring gjennom aktiv deltakelse og refleksjon sammen med andre. Alle ansatte skal inneha en overbevisning om at alle elever kan lære. Elevene trenger kunnskaper for å kunne utvikle kompetanse. Mens kunnskap handler om å vite hva, handler kompetanse om å vite hvordan. Først når elevene kan anvende kunnskapen har de den nødvendige kompetansen. Lierskolens verdigrunnlag o Respekt o Tillit o Inkludering o o o Raushet Mangfold Lojalitet 4 29

30 I lierskolen skal alle møtes med respekt. Vi jobber for en kultur preget av tillit, hvor det å undre seg, vise usikkerhet, prøve og feile og stille spørsmål, ikke bare er akseptert men ønskelig. Vi tilstreber en kultur preget av raushet hvor vi tar alt i beste mening, vil hverandre vel, spiller på lag og heier hverandre fram i et inkluderende arbeidsfellesskap hvor forskjellighet og mangfold ses på som en ressurs og en normaltilstand og hvor ulike synspunkt verdsettes. Vi er lojale overfor hverandre og forplikter oss til å følge opp felles bestemmelser. Vi jobber for en kultur hvor vi ser og bruker hverandres styrker og foredler det vi er gode på. Samtidig er vi løsningsorienterte, og bruker tiden på det vi kan få gjort noe med. Sammen finner vi gode tiltak for forbedring. Entusiasme, kreativitet og skaperevne verdsettes på alle nivå i organisasjonen. Dynamisk tankesett fremmer læring «Jeg kan det ikke enda». Det lille ordet «enda» utgjør den store forskjellen. Ordet indikerer at eleven er i læringsprosess, og det eleven ikke skjønner i dag vil han/hun sannsynligvis forstå i morgen, eller på et senere tidspunkt. Et slikt dynamisk tankesett fremmer læring, mens et fast tankesett kan hemme læring. En elev med fast tankesett vil si «dette kan jeg ikke», og kan knyttes til at eleven ikke har de egenskaper som skal til for å lykkes. Disse elevene foretrekker gjerne enklere oppgaver. Det blir viktig å få rett svar og ros for dette. For at elever skal utvikle et dynamisk tankesett må skolen (og foresatte) gi elevene annerkjennelse på innsats, utholdenhet og arbeid, i stedet for å knytte ros til antall oppgaver, rett svar eller personlige egenskaper. Høye forventninger til alle elever Alle elever må møtes med høye forventninger for å nå sitt fulle potensiale. De må møtes med tro på at de kan lykkes og få utfordringer de må strekke seg etter for å mestre. Lave forventninger blir ofte selvoppfyllende profetier og resulterer i lav læringseffekt. Alle elevene i lierskolen skal derfor møtes med høye forventninger og mestringstro. Elevmedskapning Elevmedvirkning er et kjent begrep og et gjeldene prinsipp for opplæringen. Elevmedvirkning innebærer deltakelse i avgjørelser som gjelder læring, både for den enkelte elev og for gruppa. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utviklingen av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn. Elevmedvirkning er med på å gjøre elevene mer bevisste egne læringsprosesser, og de får større innvirkning på egen læring. Elevene utvikler demokratiforståelse gjennom deltakelse og elevmedvirkning. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. (Opplæringsloven). I lierskolen vil vi gjennom å benytte begrepet elevmedskapning, tydeliggjøre elevenes aktive rolle i egen læringsprosess. De skal delta aktivt i å skape gode læringssituasjoner i samarbeid med medelever og lærere. Et viktig bidrag i dette arbeidet er elevstyrt utviklingssamtale som gjennomføres ved flere av lierskolene. Dette innebærer at det er eleven som forbereder og leder utviklingssamtalen med støtte fra lærer. Elevene skal ha innflytelse i forhold til valg av fagfordypning og læringsstrategier med en progresjon gjennom læringsløpet. Valgmuligheter, påvirkning og medskapning er viktig for elevenes motivasjon for læring. Gjennom elevmedskapning bevisstgjøres elevene gjennom ta egne og begrunnede valg, og elevene ansvarliggjøres. 5 30

31 Motivasjon - Mestring - Muligheter Elevenes manglende motivasjon for læring er en av skolens store utfordringer (meld.st. 22). Vi registrerer en synkende motivasjon gjennom læringsløpet, noe som resulterer i at vi sender fra oss for mange elever med lav motivasjon for læring over til videregående opplæring. Statistiske tall viser hvor avgjørende gjennomført videregående opplæring er for ungdommers fremtid. Som ungdomsskolemeldingen «Motivasjon Mestring Muligheter» påpeker, er motivasjonen lavest på ungdomsskolen, noe vi også ser i Lier. Vi støtter oss til stortingsmelding 22 ( ) som viser til at praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring skal øke elevenes motivasjon for læring. En annen viktig faktor er mestringsforventning, det at eleven tror at han/hun kommer til å få det til. Dette utvikles gjennom at lærerne møter hver enkelt elev med høye forventninger ut ifra elevens ståsted og sørger for mestringsopplevelser. Elevene må oppleve å bli sett, få støtte og god veiledning i en kultur preget av tillit. De må få bruke sine styrker, sin kreativitet og utforskertrang. De må trene utholdenhet, trene på å ikke gi seg selv om de møter motstand, og forstå at det er hardt arbeid som gir resultater. Vi må sørge for at elevene i lierskolen har de beste muligheter for å lykkes i samfunnet. Da trenger de relevant kompetanse i tråd med samfunnsutviklingen. Fokuset på fremtidens kompetanser skal utruste elevene til videre skolegang og til å løse fremtidige utfordringer. Dette skal de tilegne seg gjennom fag, fordypning og forståelse. Gjennom fokus på motivasjon, mestring og muligheter vil vi sende fra oss elever som er motiverte for læring og som har tro på at de kommer til å lykkes i det videre skoleløpet. 6 31

32 3. Kontinuitet og fornyelse I lierskolen er elevenes læring i fokus og danner utgangspunktet for alt vi holder på med. Vi er opptatt av å utvikle oss med bakgrunn i skoleforskning, praksiserfaringer og styringsdokumenter. Det er viktig å samle lierskolen, spisse fokus og tenke langsiktig. Utviklingsområder Lierskolen har to utviklingsområder de neste fire årene: o o Dybdelæring Folkehelse og livsmestring Dybdelæring er det motsatte av overflatelæring. Det går ut på å ta seg tid til å gå i dybden og dermed tilegne seg en bedre forståelse av fagstoffet. I lierskolen skal vi ha fokus på fag, fordypning og forståelse jf. meld.st. 28 ( ). Vi prioriterer ved å si at noe er viktigere enn noe annet og vi må ha fokus på de overordnede målene som vi finner i læreplanens generelle del og formålet med faget. Det er vesentlig å skape helhet og sammenheng i opplæringen, gjennom å se kompetansemålene for fag i sammenheng, både innenfor og på tvers av fagene. Vi skal utdanne dagens unge til fremtidens borgere og da må elevene tilegne seg den kompetansen de vil ha behov for i fremtiden. De må kommunisere godt og kunne samarbeide med andre, lære å vurdere alternativer kritisk og trene på problemløsning. Hva som er nyttig og viktig kunnskap endres over tid, så det å kunne tilegne seg ny kunnskap og omsette dette til kompetanse blir viktig i en verden i rask endring. Elevene må derfor lære å lære, og velge gode læringsstrategier. De trenger god digital kompetanse, og utfordres på kreativitet som kan stimulere morgendagens innovative løsninger. Folkehelse og livsmestring danner grunnlaget eller fundamentet for læring. Lierskolens metode for folkehelse og livsmestring heter «Sunne og aktive liunger». Målet er at elevene i lierskolen blir robuste barn og ungdommer som takler hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer. Sunne og aktive liunger er en metode, som med lokal tilpasning skal styrke fokus på skolens formålsparagraf og dannelsesoppgave jf. opplæringsloven 1-1. Skolen skal jobbe systematisk og målrettet med folkehelse og livsmestring ved å sette fokus på - bevegelsesglede og sunne matvaner og - tillit og trivsel i skolehverdagen. Det jobbes ut i fra at aktive barn med gode matvaner blir opplagte og friske barn med bedre forutsetninger for å lære. I samarbeid med foreldrene skal skolen gjøre elevene i stand til å mestre sine egne liv. Elevene trenger kunnskap og erfaringer for å kunne ta gode valg i livet. 7 32

33 Modell for utvikling av lierskolen Lierskolen har dyktige lærere som er opptatt av den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling. Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan utvikle oss videre. Vi trenger ikke være dårlige for å bli bedre! Vi ønsker å videreutvikle oss med utgangspunkt i det gode arbeidet som gjøres. Innholdet i skolen må endres i takt med samfunnet og vi må ruste elevene med kompetanse de har nytte av i fremtiden. Hovedmålsettingen for lierskolen symboliseres ved taket som en overbygning. Folkehelse og livsmestring danner grunnmuren. Gjennom tiltakene i «sunne og aktive liunger» skal elevene få kunnskaper og erfaringer som gjør dem rustet til å mestre livene sine på en god måte. Dette er en forutsetning for læring og faglig utvikling. Læringsledelse var lierskolens utviklingsområde i forrige kvalitetsplanperiode. En god prosess med bred involvering har gitt resultater i form av en omforent praksis som er godt forankret på den enkelte skole. Det er forventet at dette arbeidet videreføres. Læringsledelse er veggene eller reisverket i huset og skal sørge for et læringsmiljø av beste kvalitet. Det er opplæringen som skal ha hovedfokus i skolen, og dermed er dybdelæringen sentralt plassert i husets hovedetasje. Gjennom dybdelæring skal elevene lære fag, fordype seg i emner og utvikle varig forståelse. Elevene skal nå sitt faglige potensiale og utvikle kompetanse de har behov for i fremtiden. 8 33

34 4. Kvalitet i opplæringen I lierskolen har vi høye ambisjoner på egne og elevenes vegne. Vi skal levere en opplæring av beste kvalitet gjennom sammen å bygge kapasitet og profesjonalitet. Vi skal etterstrebe et likeverdig opplæringstilbud for alle elevene i kommunen. Vi må sikre kvalitet i alle klasserom gjennom systemisk tenkning og profesjonalitet. Samarbeid og deling innad på skolen og på tvers av skoler er den viktigste metoden for kompetanseheving. Utvikling og læring skjer i hovedsak gjennom utprøving og refleksjon i samarbeid med andre profesjonelle. Dette prioriteres både på den enkelte skole og fra faglig skoleeier i form av nettverk. Utviklingsområde - DYBDELÆRING Dybdelæring defineres som gradvis utvikling av forståelse av begreper, begreps-systemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Dybdelæring handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. Det innebærer også at man bruker sin evne til å analysere, løse problemer og reflektere over egen læring for så å konstruere en varig forståelse (NOU 2015:8). Mål Elevene i lierskolen skal utvikle god og varig forståelse og kunne bruke det de har lært. De skal kunne overføre det de har lært fra en situasjon til en annen og bruke kunnskap og ferdigheter til problemløsning i kjente og ukjente sammenhenger. Kjennetegn på dybdelæring (utviklet av og for lierskolen) o o o o o Bruker kunnskap og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger Utvikler en god, helhetlig og varig forståelse i og på tvers av fag Relaterer nye begrep og idéer til tidligere kunnskap og erfaringer Utvikler kreativitet, evne til samhandling, problemløsning og kritisk tenkning Velger hensiktsmessige læringsstrategier og er aktive i egen læringsprosess Gjennom dybdelæring skal elevene tilegne seg kompetansen de trenger i fremtiden. 9 34

35 Fagovergripende kompetanse Grunnleggende ferdigheter, -en forutsetning for dybdelæring Det har vært jobbet systematisk med muntlige ferdigheter, lesing og regning i alle fag i lierskolen. Vi bør ha et større fokus på skriving i alle fag og det å skrive seg til læring. Vi registrerer også for store forskjeller i elevers digitale kompetanse. Vi anser nå de grunnleggende ferdighetene som implementert og som en integrert del av fagene. Uten grunnleggende ferdigheter vil vi ikke kunne nå målet om dybdelæring. Kompetanse for fremtiden Elevene i lierskolen skal være godt rustet til å håndterer morgendagens utfordringer. Ved at elevene jobber med fag, fordypning og forståelse gjennom dybdelæring, vil de kunne tilegne seg fremtidens kompetanser. Viktige kompetanser for fremtiden er; kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon, samarbeid, kreativitet, lære å lære. Kritisk tenkning og problemløsning ses ofte i sammenheng, og handler om å kunne resonnere, analysere og identifisere relevante spørsmål og å kunne bruke relevante strategier for kompleks problemløsning. Det handler også om å kunne vurdere påstander, argumenter og beviser fra ulike kilder i sammensatte og ukjente situasjoner. Evne til å ta rasjonelle valg, beslutninger og ta i bruk vitenskapelige metoder knyttes også til kompetansene. Kritisk tenkning og problemløsning er viktig i dag, og noen sider ved kompetansene vil få økt betydning fremover. Kompleksiteten i samfunnet og den store tilgangen på informasjon gir den enkelte behov for å kunne gjøre kritiske vurderinger og håndtere ulike problemstillinger og problemer, både i arbeid, samfunn og privatliv. (NOU 2015:8) Kreativitet og innovasjon handler om å være nyskapende, nysgjerrig, idérik, å kunne se utenfor rammene og å ta initiativ. Kunnskaps- og teknologiutvikling og høye forventninger til at komplekse problemer skal løses, gjør at kreativitet og innovasjon blir viktig i samfunnet og i arbeidslivet fremover. Kreativitet og innovasjon vurderes som sentralt for økonomisk utvikling og for norsk næringslivs konkurransekraft. Kreativitet og nyskaping i form av estetiske og kunstneriske uttrykk har stor verdi for samfunnet, og det blir viktig fremover at kulturelle uttrykk reflekterer det økte mangfoldet i samfunnet. De fleste vil ha behov for kreativitet i sin yrkesutøvelse, og evne til nytenkning og initiativ kan bidra til å skape muligheter og livskvalitet for den enkelte og for andre mennesker (NOU 2015:8)

36 Nysgjerrig: å ha evne til undring og å stille spørsmål, evne til å utforske og undersøke og å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Utholdende: å ikke gi opp i møte med utfordringer, å tørre å være annerledes og å tolerere usikkerhet. Fantasifull: å utvikle fantasifulle løsninger og muligheter, å leke med ulike muligheter, å gjøre koblinger og å bruke intuisjon. Samarbeidende: å dele et produkt, gi og motta tilbakemeldinger og samarbeide på en hensiktsmessig måte. Å arbeide disiplinert: å utvikle teknikker, å kunne reflektere kritisk og å skape og forbedre Digital kompetanse En viktig forutsetning for å kunne håndtere fremtidens kompetanser er grunnleggende digital kompetanse. Denne kompetansen er fagovergripende og sees på som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Digital kompetanse er en sentral del av fagområdene i skolen, fordi teknologiutvikling og digital teknologi har stor innvirkning på hvordan vi lever livene våre både privat, i skolen og i arbeids- og samfunnsliv. Digital kompetanse er i dag en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning og for å delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Kritisk tenkning, kommunikasjon og samhandling vil både i dag og i framtiden i stor grad handle om å vurdere informasjon som er tilgjengelig digitalt. Å mestre digitale verktøy og omgivelser er sentralt i kommunikasjon og samhandling. Den internasjonalt anerkjente ICILS -undersøkelsen avdekker at 30 % av de norske 15-åringene har svært dårlige digitale ferdigheter. Det betyr at tre av ti femtenåringer ikke har fått tilstrekkelig utviklet digital kompetanse i grunnskolen, noe som gjør at de stiller svakere enn andre elever når de skal utnytte digitale verktøy i faglig sammenheng på videregående skole eller i arbeidslivet på sikt (Senter for IKT). Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve i digitale ferdigheter for 4. trinn er obligatorisk i Lier. Skolene rapporterer på andel elever under kritisk grense og hvilke tiltak som iverksettes for å heve elevenes digitale kompetanse

37 Fagspesifikk kompetanse dybdelæring i basisfagene Vi ønsker et større fokus på formålet med faget i kvalitetsplanperioden. Tradisjonelt har fokuset ligget på kompetansemålene for fag, i tillegg til at læreboken har fått styre innhold og progresjon i for stor grad. Læreboka skal være ett av flere nyttige hjelpemiddel for måloppnåelse i faget. Vi må se kompetansemålene i sammenheng og huske at både opplæringslov, generell del av læreplan, læringsplakaten og formålet med faget er overordnet kompetansemålene for fag. NORSK opplæring Mål Elevene i lierskolen har en lese- og skrivekompetanse som gjør dem i stand til å bruke ulike læringsstrategier i sin videre utvikling. Ved å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv, har elevene en språklig trygghet og identitet som gir en forståelse av det samfunnet de lever i. Elevene kan kommunisere et faglig budskap, egne tanker, meninger og vurderinger. Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; dybdelæring i norsk et egenvurderingsverktøy i skolens kvalitetsarbeidet Trappetrinnene bygger på hverandre og nivå 4 beskriver beste praksis: 12 37

38 ENGELSK - opplæring Mål Elevene i lierskolen forstår og bruker det engelske språket i muntlig og skriftlig kommunikasjon. De opplever glede ved å kunne et annet språk og ha kulturell innsikt, noe som fremmer økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; dybdelæring i engelsk et egenvurderingsverktøy i skolens kvalitetsarbeidet Trappetrinnene bygger på hverandre og nivå 4 beskriver beste praksis: MATEMATIKK - opplæring Mål Elevene i lierskolen har en positiv holdning til faget og en solid matematisk kompetanse som gir et godt grunnlag for livsmestring, livslang læring, videre utdanning og deltakelse i yrkesliv og samfunn

39 Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; dybdelæring i matematikk et egenvurderingsverktøy i skolens kvalitetsarbeid Trappetrinnene bygger på hverandre og nivå 4 beskriver beste praksis: Dybdeundervisning Når fordypning og forståelse skal vektlegges må vi gi elevene en opplæring som fremmer dybdelæring. Vi velger å kalle dette dybdeundervisning. Kjennetegn på dybdeundervisning (utviklet av og for lierskolen) o o o o o Lære å lære; læringsstrategier og samarbeidslæring Praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning Utforskende tilnærming og rike oppgaver Se målene for opplæringen i sammenheng i og på tvers av fag Elevmedskapning og tid til å fordype seg i lærestoffet Tilpasset opplæring og vurdering for læring er essensielt for å få til dybdelæring. Dette er nærmere beskrevet under læringsledelse. Med samarbeidslæring mener vi: Dette er noe annet enn tradisjonelt gruppearbeid med fordeling av oppgaver. Samarbeidslæring har som mål å skape en felles forståelse mellom gruppemedlemmene innenfor et gitt tema. Elevene lærer gjennom dialog, diskusjon og refleksjon sammen med andre. Nye idéer, argumenter og tankerekker utvikles gjennom handling og kognisjon

40 Med rike oppgaver mener vi: En rik oppgave er en problemløsningsoppgave som byr på muligheter til diskusjoner med andre når det gjelder ideer til løsninger og forståelse av begreper. En rik oppgave skal: o o o o o o o introdusere viktige ideer eller løsningsstrategier være lett å forstå og alle skal kunne komme i gang og ha muligheter til å jobbe med den (lav inngangsterskel) oppleves som en utfordring, kreve anstrengelse og tillates å ta tid kunne løses på flere ulike måter, med ulike strategier og representasjoner kunne initiere en faglig diskusjon som viser ulike strategier, representasjoner og ideer kunne fungere som brobygger mellom ulike faglige områder kunne lede til at elever og lærere formulerer nye interessante problemer (Hva hvis? Hvorfor er det sånn?) En rik oppgave kan i tillegg til ferdighetstrening også gi elevene erfaring med problemløsing, utforsking, kritisk tenking, samarbeid og kommunikasjon. Rike oppgaver er selvdifferensierende på grunn av den lave inngangsterskelen og mulighetene for å utvide oppgaven. Helhet og sammenheng i opplæringen Gjennom et for ensidig fokus på kompetansemålene i læreplanen og nedbrytning av disse, har helhet og sammenheng i opplæringen kommet noe i bakgrunnen. Vi ønsker nå et større fokus på generell del av læreplan og formål med fagene. Dette vil løfte oss ytterligere fra detaljkunnskap til å kunne se sammenhenger innenfor og på tvers av fag. I planperioden vil flerfaglighet løftes fram som det bærende elementet innenfor dybdelæring. Flerfaglighet defineres som: «Når elevene arbeider med problemstillinger eller tema som krever kompetanse fra ulike fag, kalles det flerfaglighet. For eksempel kan elevers forståelse av problemstillinger knyttet til klimautfordringene kreve kunnskaper både fra naturfagene, matematikk, samfunnsfag og etikkfag.» (NOU 2015:8 Fremtidens skole) Vi må gi elevene tilstrekkelig tid til å gå i dybden og unngå for mye overflatelæring. Læreboka skal være ett av flere hjelpemiddel for å nå målene i læreplanen, men ikke være styrende for undervisningen. Det er ikke et mål å rekke igjennom læreboka, men heller å jobbe med kjernekompetansene slik de er beskrevet i formålet med faget

41 Praktisk, relevant, utfordrende og variert opplæring Vi i grunnskolen kan bidra til å redusere frafallet i videregående opplæring gjennom å sende fra oss elever som er motiverte for læring. Stortingsmelding 22, Motivasjon Mestring Muligheter viser til at en mer praktisk, variert, utfordrende og variert undervisning øker motivasjonen for læring. Vi ønsker oss engasjement og deltakelse, heller enn likegyldighet og passivitet. Elevaktive læringsmetoder fordrer deltakelse. Skolen har tradisjonelt favorisert elever som forstår teoretisk opplæring, noe som har vist seg å gi jentene en fordel fremfor guttene. I lierskolen er vi opptatt av variasjon og et vidt spenn av arbeidsmetoder og elevenes valg innenfor disse. Opplæringen må oppleves relevant for å skape mening og forståelse. Fokuset på femtidens kompetanser bidrar til en mer relevant opplæring. Gjennom praktisk, relevant, utfordrende og variert undervisning skal elevene fordype seg i fagkunnskapen og utvikle en forståelse som gir en nyttig og varig kompetanse. PRAKTISK: deltagende, utforskende, undersøkende RELEVANT: mening, nytteverdi, forstå hvorfor UTFORDRNEDE: engasjerende, inspirerende, kompleks, sammensatt VARIERT: ulike metoder, valgmuligheter, bruke styrker og utfordre svakheter 16 41

42 Utviklingsområde FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING Skolen har et bredt samfunnsoppdrag som går ut over det å gi elevene faglige kunnskaper og ferdigheter. Opplæringsloven framhever at skolen skal gjøre barn og unge i stand til å mestre sine egne liv. Folkehelse og livsmestring blir ett av tre flerfaglige tema i ny læreplan. Temaet livsmestring har både et individuelt perspektiv og et samfunnsmessig og sosialt perspektiv. Sosialt fellesskap og støtte er viktig for den enkeltes trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Livskvalitet og trivsel gjennom deltakelse i et faglig og sosialt fellesskap gir tilhørighet og reduserer risikoen for psykiske og sosiale problemer. Gode helsevalg er en del av å mestre livet, og kunnskap om fysisk og psykisk helse og konsekvenser av livsstil har stor betydning. Det vil være naturlig for skolene å se opplæringen i livsmestring i sammenheng med utvikling av skolefellesskapet, elevenes psykososiale miljø og arbeidet mot mobbing (meld. st. 28; Fag Fordypning Forståelse). Mål Elevene i lierskolen er robuste barn og ungdommer som takler hverdagen og er rustet for fremtidige utfordringer

43 Sunne og aktive liunger Liers metode for folkehelse og livsmestring Metoden består av to hoveddeler; - bevegelsesglede og sunne matvaner og - tillit og trivsel. En god skole bidrar til at alle barn og unge opplever omsorg, mestring, trivsel og læring. Det fremmer god psykisk helse og muligheten til å få et godt liv. Forskning viser at en aktiv skoledag med regelmessig, variert og sunt kosthold gir økt læring, flere venner og økt trivsel (skolemateksperimentet). Skolemåltidene har stor betydning for barnas helse, også i forhold til innsats og konsentrasjon. Bevegelsesglede og sunne matvaner Mål Elevene i lierskolen har kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å ta gode helsevalg. De er fysisk aktive og har sunne matvaner, og bidrar dermed til et samfunn med god folkehelse. I lierskolen har vi valgt å sette fokus på bevegelsesglede og sunne matvaner. Vi vet at det er positive opplevelser med fysisk aktivitet som skaper livslang bevegelsesglede (Helsedirektoratet; Trivsel i skolen). Tiltak for bevegelsesglede og sunne matvaner skal nedfelles i skolens rutiner og være en naturlig del av elevenes skolehverdag. Tett samarbeid med foresatte og skolehelsetjenesten er en forutsetning for å lykkes i dette arbeidet. Sunne og aktive liunger - bevegelsesglede: Alle elevene deltar i minst en halv times fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Dette kan organiseres som fysisk aktivitet, eller helst som fysisk aktiv læring. Målet er at alle skal med. Da må det velges inkluderende og lekpregede aktiviteter, samarbeidsaktiviteter, fokus på innsats, aksept for prøving og feiling samt medvirkning. Det er viktig med variasjon i aktivitetene og at de foregår i trygge omgivelser. Den helsemessige gevinsten kommer med høy intensitet. I friminuttene legger skolen til rette for at elevene skal være aktive. Elevene skal ha gode valgmuligheter og flere attraktive alternativ for bevegelsesglede både ute og inne. Skolen oppmuntrer elevene til å gå eller sykle til og fra skolen med mindre de er avhengig av skoleskyss. Både fysiske, psykiske og sosiale aspekter utvikles i en positiv retning gjennom tilbud om mye og variert bevegelse

44 Sunne og aktive liunger - sunne matvaner: Skolen legger til rette for et mellommåltid i tillegg til lunsj. Enten ved at foresatte sender med dobbel matpakke eller gjennom skolefruktordningen. Elevene må få god nok tid til å spise i trygge og trivelige omgivelser. Der skolen har kantine er maten som selges et sunt alternativ til matpakka. I løpet av skoleåret skal alle elever få delta i felles måltider. Ved jevnlig påfyll med mat er det enklere å yte mer og holde konsentrasjonen og aktiviteten oppe. Spisevaner etableres ofte tidlig i livet og har en tendens til å vedvare. Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; bevegelsesglede og sunne matvaner et egenvurderingsverktøy i skolens kvalitetsarbeidet. Trappetrinnene bygger på hverandre og nivå 4 beskriver beste praksis: 19 44

45 Tillit og trivsel Mål Elevene i lierskolen opplever tilhørighet i et sosialt fellesskap preget av trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. De er robuste barn med et godt selvbilde som takler motgang og mestrer livene sine. Gjennom å utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger bidrar de til et samfunn preget av toleranse, respekt, åpenhet og inkludering. I Lier ser vi på mangfold som en normaltilstand og en ressurs. Her er alle elever våre elever. Inkludering handler om målrettet innsats for å trygge det psykososiale skolemiljøet og forebygge og håndtere krenkelser. Alle barn og unge skal oppleve å høre til. De skal møtes med tillit og respekt på skolen uavhengig av sosial bakgrunn, etnisk, religiøs eller språklig tilhørighet. Vi jobber aktivt for å utjevne sosiale forskjeller og forebygge utenforskap. Den inkluderende lierskolen er basert på grunnleggende respekt for menneskerettighetene og menneskers likeverd. Inkluderende opplæring innebærer at skolen aktivt må ta hensyn til barn og unges ulike forutsetninger og behov i organisering, innhold og pedagogikk

46 Mobbing: Lierskolen har både en nullvisjon og nulltoleranse for mobbing. Skolene har gode rutiner i forhold til forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Elever og foreldre er informert om den lovfestede retten til et godt læringsmiljø, og de vet hvor de skal henvende seg dersom de mener at retten ikke er oppfylt. «Beredskapsteam mot mobbing» bistår skolene i arbeidet for et godt psykososialt miljø og kan veilede i enkeltsaker. Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; tillit og trivsel et egenvurderingsverktøy i skolens kvalitetsarbeid Trappetrinnene bygger på hverandre og nivå 4 beskriver beste praksis: 21 46

47 5. Kvalitet i ledelse Vi definerer ledelse på tre nivåer. Med læringsledelse mener vi lærernes klasseledelse, mens skoleledelsen omfatter rektor og inspektørenes pedagogiske ledelse av personalet. Det tredje ledernivået defineres som faglig skoleeier under ledelse av oppvekstsjefen. Kvalitet i læringsledelse Læringsledelse har vært et utviklingsområde for lierskolen de siste årene. Satsingen er godt forankret i alle skolens nivå, og er nå forventet implementert som god praksis. Kvalitetsarbeidet er nært knyttet til skolens kjernevirksomhet, lærerens undervisning og elevenes læring. Kjennetegn på god læringsledelse er i hovedsak et verktøy for refleksjon og utvikling, og danner utgangspunkt for god praksis og relevante og praksisnære drøftinger mellom skolens ansatte. Kjennetegnene brukes også i forbindelse med skolevandring og kollegaveiledning. God læringsledelse; - tar ansvar for støttende og gode relasjoner, - fremmer motivasjon og positive forventninger, - skaper god læringskultur, - etablerer regler og rutiner som virkemiddel for å fremme læring. Læringsledelsen fungerer godt for alle elever uansett personlige læringsforutsetninger, kjønn og sosial, kulturell og økonomisk bakgrunn

48 Vurdering for læring Det er fire prinsipper som er sentrale for å få til en læringsfremmende underveisvurdering: o Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. o Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. o Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. o Elevene og skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Disse fire prinsippene er forskningsbaserte og en del av forskrift til opplæringsloven. Alle elever har rett på underveisvurdering. Gjennom underveisvurderingen får elevene informasjon om den faglige utviklingen. Når vurderingsinformasjonen brukes til å fremme læring og tilpasse opplæringen, kalles det «vurdering for læring» (Utdanningsdirektoratet). Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i lierskolen. Opplæringen legges til rette slik at elevene bidrar til fellesskapet og opplever gleden av å mestre og nå sine mål. I arbeid med fag skal elevene møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Dette gjelder også for elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. I samarbeid skal mangfoldet bidra til å styrke både felleskapets og den enkeltes læring og utvikling. I opplæringen skal mangfoldet i elevenes bakgrunn, forutsetninger og interesser møtes med et mangfold av utfordringer. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg i et inkluderende læringsmiljø. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen