Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise.

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Synnøve Tovsrud Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Orientering: Oslofjorden friluftsråd vil i møtet presentere friluftsrådets strategiplan som nå er ute på høring. 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 42/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Videre utredning om utvidet sfo-tilbud 44/2017 Evaluering av ressursfordelingsmodellen for skolene i Lier 45/2017 Avdekke og følge opp elever med dysleksi 46/2017 Vedlegg unntatt offentlighet i hht. 13 første ledd Ivaretakelse av kulturminnet Haugstua og Thorleif Haug 47/2017 Handlingsprogram Lier kommune 48/2017 Meldinger 36/2017 Fakta og tallgrunnlag knyttet til avvik hos lærere og voksenpersoner i skolen knyttet til vold og trakassering av lærere og voksenpersonell fra elever.» 37/2017 Status "Digitalisering av lierskolen" november /2017 Lierhallen svømmehall 39/2017 Orientering om kommunens samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd 40/2017 Inhabilitet - Anmodning om vurdering av grenseoppgang i enkelte tilfeller 41/2017 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) 2

3 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2015/5555 Arkiv: Saksbehandler: Janne Eide Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 42/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Godkjenning av protokoll fra møte Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Protokoll

4 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Møtested Lier kulturskole Dato: Tidspunkt: 18:00 20:25 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Marianne Berg Leder V Frank Yggeseth Nestleder H Hanne Garås Medlem H Heidi Nordheim Varamedlem H Mari Espedal (H) Knut Røssum Medlem A Anne Marie Westlie Eidal Medlem A Per Arne Bredesen Medlem A Thomas Emil Klingen Andersen Medlem FRP Mats Harjo Skaar Varamedlem KRF Pål Svere (V) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Synnøve Tovsrud kommunalsjef Sissel G. Røine Lier kulturskole Rune Drangsland Lier musikkverksted Katrine Smemo Granlund Kultur og fritid Ingrid Buck Kultur og fritid Kariann Reime Økonomirådgiver 4

5 Diverse tatt opp under møtet: Lukking av møtet: Utvalget vedtok å lukke møtet før behandling av sak 40 med hjemmel i kommuneloven 31 nr. 5 jmf. offl. 26 andre ledd. Sak 40 ble behandlet som siste sak etter sak nr. 41 og melding nr. 35. Befaring / orienteringer: Kl : Utvalget fikk en omvisning i Lier kulturskoles ulike aktiviteter og avsluttet med orienteringer fra Rune Drangsland, leder for Lier musikkverksted og Lisbeth Wathne Svinø, rådgiver Norsk kulturskoleråd. Spørsmål fra publikum: Leder for Bakkeli barnehage Jon Inge Axelson, her representert ved PIL, hadde merknader til sak 38, sak 41 og melding nr. 34. Bestiller melding: Hanne Garås (H) bestilte følgende melding: «Det bes om en melding der rådmannen gjør rede for hvilke inntekter Lier kommune har ved utleie i helgende av kommunens bygninger, herunder f,eks skoler og haller, til idrettslag, skolekorps og andre kulturorganisasjoner. Hvis mulig ber jeg om at inntekter fra utleie til arrangementer for barn og unge spesifiseres.» Janne Eide Utvalgssekretær 5

6 SAKSLISTE: Saksnr 35/2017 Godkjenning av protokoll fra møte /2017 Anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet / Tertialrapport Lier kommune 38/2017 Plan for overgang barnehage - skole 39/2017 Meldinger 31/2017 Resultater i lierskolen Eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng 32/2017 Politisk melding om brukerundersøkelse i SFO vår /2017 Ungdataundersøkelsen /2017 Brukerundersøkelse i barnehagene /2017 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) 40/ /2017 Unntatt fra offentlighet 13.1 Saksfremlegg Kulturprisen 2017 Svar på høring om forslag til endringer i barnehageloven og forskrift om pedagogisk bemanning 6

7 35/2017 Godkjenning av protokoll fra møte Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Protokoll fra møte godkjennes. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Protokoll fra møte ble enstemmig godkjent. 36/2017 Anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Anleggsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet legges ut på offentlig høring i fire uker. 2.gangs behandling skal skje samtidig med behandling av revidert utgave av strategiplanen «For kropp og sjel». Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Marianne Berg (V) fremmet rådmannens forslag til vedtak. Hanne Garås (H) fremmet rådmannens forslag til vedtak med følgende endring: «fire uker erstattes med seks uker» Marianne Berg (V) sitt forslag ble vedtatt med 7 stemmer (1V, 2H, 1KRF, 3AP) mot 2 stemmer (1H, 1FRP) avgitt for Hanne Garås sitt forslag. 7

8 37/ Tertialrapport Lier kommune Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Driftsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 LEKF politiske vedtak Underskudd Legevakt Forvaltninsrevisjon etter KS 81/2017 pkt Reduserte avdrag Økt overføring til investering Bruk av fond Økonomiske konsekvenser av politiske vedtak for Lier Eiendomsselskap KF KS 78/2017 Økt tilgang til utleielokaler og utstyr- regeljusteringer 0,175 mill. kr KS 46/2017 Elevtallsvekst Høvik skole (modul bygg) driftskostnad 0,205 mill. kr KS 112/2016 Fastsetting av styrehonorar 0,272 mil. kr 2. Legevakten IKS har meldt om at de går med et underskudd i 2017, Liers andel utgjør 2,6 mill. kr. 3. Som følge av KS 81/2017 pkt. 3 har kontrollutvalget vedtatt å gjennomføre forvaltningsrevisjon, KsB 30/17. Det bevilges kr til dette. 4. For å sikre at kommunen ikke går med underskudd foreslår rådmannen å redusere avdragene med 7 mill. kr, se også pkt Reduserte avdrag benyttes til å styrke netto driftsresultat ved å øke budsjettet for overføring til investering, se også pkt Pkt. 1 og 3 finansieres med bruk av disposisjonsfond kr i tilskudd fra nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom føres fra kommunens generelle disposisjonsfond og til bundet fond. Investeringsbudsjettet: 1000 kr. Økt inntekt/ Redusert utgift Økt utgift/ Redusert inntekt 1 LEKF økt ramme prosjekt LEKF Omdisponering prosjekt 9228 til LEKF omdisponering prosjekt 9303 til Prosjekt 9514, Oppgradering Heggsbro, tilføres midler ved omdisponering fra prosjekt 9228 og Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 8

9 38/2017 Plan for overgang barnehage - skole Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Saken sendes tilbake for videre saksforberedelse. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Hanne Garås (H) fremmet følgende forslag som ble enstemmig vedtatt: «Saken sendes tilbake for videre saksforberedelse.» 39/2017 Meldinger 31/2017 Resultater i lierskolen Eksamen, standpunkt og grunnskolepoeng Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 31: Resultater i lierskolen , tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 32/2017 Politisk melding om brukerundersøkelse i SFO vår 2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 32: Politisk melding om brukerundersøkelsen i SFO vår 2017, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 33/2017 Ungdataundersøkelsen 2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 33: Ungdataundersøkelsen 2017, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 34/2017 Brukerundersøkelse i barnehagene 2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 34: Brukerundersøkelse i barnehagene 2017, tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 35/2017 Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU) Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Melding nr. 35: Referat fra møte i samarbeidsutvalgene (SU), tas til orientering. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. 9

10 40/2017 Saksfremlegg Kulturprisen 2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Kulturprisen 2017 går til Ragne og Rolf Sommerseth for deres engasjement for Lierskogen kulturkirke. Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Utvalget vedtok følgende omforente forslag: «Kulturprisen 2017 går til Ragne og Rolf Sommerseth for deres engasjement for Lierskogen kulturkirke.» 41/2017 Svar på høring om forslag til endringer i barnehageloven og forskrift om pedagogisk bemanning Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets vedtak: Rådmannen gir følgende høringsuttalelse; Lier kommune støtter forslaget til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning under den klare forutsetning av at staten fullt ut finansierer kostnadene ved den lovpålagte bemannings- og pedagognormen som foreslås innført 1. august Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt. 10

11 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/546 Arkiv: Saksbehandler: Sissel G Gravdal Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 43/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Videre utredning om utvidet sfo-tilbud Rådmannens forslag til vedtak: 1. Ny ordning med feriesfo innføres ikke fra skoleåret 2018 da det ikke er økonomisk grunnlag for dette innenfor rammen til oppvekst. 2. Videre arbeid med feriesfo vurderes inn i HP Sammendrag: Rådmannen har sett på to ulike alternativ for organisering av feriesfo og to alternativer for en utvidelse av kommunens sfo-tilbud. Det er vist fordeler og ulemper ved de ulike alternativene med et kostnadsoverslag. Dette er en usikker beregning da vi ikke kjenner til med sikkerhet hvor mange som vil benytte seg av et slikt tilbud. I dag tilbys ordinær sfo i skoleferier med unntak av romjula, virkedagene før påske og juli. En endring i åpningstidene for sfo i ferier, vil medføre store forandringer i ferieavviklingen for de ansatte avhengig av hvilket alternativ som eventuelt velges. Det er også knyttet usikkerhet til de økonomiske konsekvensene en slik utvidelse vil gi for kommunen; hvor mange barn vil benytte tilbudet. Andre utfordringer er behovet barn har for trygge og forutsigbare rammer og kjente voksne spesielt dersom de skal på en ukjent feriesfo. Barn som i dag har assistent i skole vil kunne risikere å få vikarer dersom assistenter skal avvikle ferietid i skoletiden. Fordelene ved en feriesfo er å bli kjent med andre barn og voksne og assistenter får mulighet til å ha ferie utenom skolens ferier for å nevne noen. Rådmannen foreslår at saken om feriesfo og mer samordnet åpningstid mellom barnehage og skole vurderes videre inn i Handlingsprogrammet Bakgrunnen er at det er usikkerhet og ikke dekning innenfor rammen til oppvekst. Sammendrag som viser de ulike alternativene: Åpen sfo i romjul, virkedagene før påske og 7 dager i juli Dagens ordning Ikke sfo tilbud og dermed Kr 0 Kr 0 Åpen sfo i romjul og virkedagene før påske 11

12 ingen utgift utover dagens kostnader Alternativ 1 Hegg skole og 100 m Skogen v/hallingstad skole Alternativ 2 Hegg skole og 100 m Skogen v/ Hallingstad skole og Hennummarka skole m/miljøverkstedet Kr Kr Kr Rådmannens saksutredning: Rådmannen viser til HP der det blir bedt om å utrede muligheten for å tilby feriesfo; Det legges frem en egen sak om mulig etablering av «Ferie-SFO» ved en av skolene som en forsøksordning for skoleåret 2017/18. Det vises også til tidligere saker behandlet i BGK utvalget, sak 10/2017 og sak 17/2017. Rådmannen velger å ta med bakgrunnsinformasjon knyttet til nasjonale føringer og lovverk knyttet til skolefritidsordning, litt om sfo i Lier kommune samt fordeler og ulemper ved et komprimert feriesfo. Dette har blitt belyst i de forrige rundene, men kan være godt å ha med også i denne behandlingen av saken. Bakgrunn Nasjonale føringer og lovverk Opplæringsloven 13.7 omhandler skolefritidsordning: Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for årstrinn, og for barn med særskilte behov på årstrinn. Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet Det er ikke fastsatt krav til hvor mange dager den kommunale skolefritidsordningen skal være åpen utover de dagene det er vanlig skole. Sfo i Lier Det går 1358 barn på 1-4. trinn i Lier. Rundt 970 av disse benytter sfo. Lier kommune har SFO ved alle barneskolene med tilbud før og etter skoletid. Åpningstid er mandag til fredag alle virkedager fra I Vedtektene for Liers sfo står det «Den enkelte skole kan utvide denne tiden med 30 min. pr. dag og avgjør selv hvordan utvidelsen skal praktiseres». Det er tilbud i skolens ferier med unntak av tre skoleferier: 24. desember til og med 1. januar Tre virkedager i påskeuken Juli måned 12

13 På Hennummarka og Hallingstad skole er det alternative opplæringstilbud for barn med særskilt behov for tilrettelegging. Disse elevene har sfo-tilbud på nærskolen sin på lik linje med andre barn på barnetrinnet, men med mulighet til å få sfo-tilbud til og med 7. trinn. Kartlegging av behov for feriesfo Det ble gjennomført en spørreundersøkelse våren 2017 for å kartlegge behovet for ferie-sfo (vedlegg 1). Oppsummert ønsker ca 20% at sfo holder åpent i romjula, ca 40% i påsken og ca 50% i juli utenom de tre midterste ukene. Vurdering om fordeler og utfordringer ved ferieåpen sfo Fordelene og ulempene ved å holde sfo åpen på en av skolene i Lier i deler av skolens ferier ble utredet i sak 10/2017 «Mulig utvidelse av Liers sfo-tilbud» og oppsummeres kort her: Fordeler: Barn som tidligere ble sendt til familie eller venner eller var alene hjemme får nå et annet tilbud med tilsyn og ulike aktiviteter. Spesielt vil dette være bra for foreldre med eneansvar for omsorgen og for de foreldrene som ikke har mulighet til å ta fri i skolens ferier. For noen barn vil det være spennende å komme til en ny SFO og bli kjent med nye barn og voksne. Ansatte vil få muligheten til å jobbe i skolens ferier og dermed få en større fleksibilitet med tanke på ferieavvikling. Utfordringer: For noen barn vil det være skummelt å komme til en helt ny SFO med helt nye mennesker og muligheter. Dette vil kanskje være den største utfordringen for både foresatte, barn og ansatte. De ansatte som nå skal jobbe i ferie-sfo må få avviklet sin ferie i andre deler av skoleåret. Det medfører mindre stabilitet og da særlig for barn med spesielle behov som har en individuell rett til oppfølging av assistent. Ca 9% av elevene i Lier mottar spesialundervisning skoleåret Det vil kunne bli utfordrende å få dekket opp bemanningen i en feriesfo samt ha tilgang til vikarer i ferietider ved sykdom Det vil kunne bli utfordrende å få tak i kvalifiserte vikarer i skoletiden når assistenter som har jobbet i skoleferiene tar ut sin ferie. Spesielt utfordrende vil dette være for de barna som går i alternative opplæringstilbud. Elever med særskilt behov for tilrettelegging som går i alternative opplæringstilbud trenger ansatte som har god innsikt i det enkelte barns behov og har en spesiell kompetanse knyttet til observasjon, medisinering, håndtering av utstyr med mer. Disse elevene kan ikke flyttes til en annen sfo for en kortere periode grunnet behovet for stabilitet, spesielt utsyr og fysiske tilrettelegginger. De må få sfo-tilbud på sine kjente baser. Mulige lokaliseringer og organisering av feriesfo Rådmannen vil videre belyse to ulike organiseringer av en utprøving av feriesfo i Lier. Med fordeler og ulemper / utfordringer ved disse. Forslag 1 Forslag 2 Hegg skole og alternativ opplæringsarena ved Hallingstad skole (100m Skogen) Hegg skole, alternativ opplæringsarena ved Hallingstad skole (100m skogen), Hennummarka skole og alternativ opplæringsarena ved Hennummarka skole 13

14 Fordeler: Hegg skole er ny og har god plass både inne og ute med innbydende uteområder. Skolens beliggenhet gjør det forholdsvis enkelt å komme seg til E18. Ved å også holde åpent den alternative opplæringsarenaen ved Hallingstad skole ivaretar vi disse barnas behov for kjente omgivelser, avgjørende og nødvendige tilrettelegginger og hjelpemidler. Ulemper / utfordringer: Det er vanskelig å forutsi hvor mange som vil benytte seg av tilbudet. Det kan bli mange barn og kommunen kan risikere at det blir for mange barn og voksne samlet på kun en sfo. Flere foreldre vil måtte kjøre langt for å få levert sine barn til en feriesfo. Voksne som jobber på et nytt sted med andre forutsetninger enn de til vanlig gjør, vil nødvendigvis måtte bruke tid på å bli kjent med hverandre, med ute og inneområdet, finne frem til felles rutiner mm. Det vil kunne bli utfordrende å lede en stor feriesfo vil kreve en forsterket ledelse. I dette alternativet er det foreslått at kun den alternative opplæringsarenaen på Hallingstad skole skal være åpen i tillegg til Hegg sfo. Det vil kunne gjøre denne arenaen ekstra sårbar ved sykdom de vil ha få voksne å spille på og det vil kreve en egen leder som er tilstede for denne arenaen. Barn som i dag går på alternative opplæringsarena ved Hennummarka må til en ukjent sfo. Dette vil være svært utfordrende og muligens føre til at disse barna ikke klarer å gjøre seg nytte av et ferieåpent sfo. Kjente omgivelser og nødvendige tilrettelegginger er avgjørende for disse barna og ikke like enkelt å gjennomføre ved en helt ny sfo. Ved alle Liers sfo er er det barn som har spesielle utfordringer og behov for tilrettelegginger utover det som er vanlig for (Miljøverkstedet) Fordeler: Dette alternativet fører til en større spredning av antall barn og dermed mindre barnegrupper. Det vil kunne oppleves tryggere for både barn, foresatte og ansatte; kan bli lettere å bygge vennskap, opplevelse av færre nye voksne. Ved å ha tilbud ved begge de alternative opplæringsarenaene vil det gi en trygghet for både barn, foresatte og ansatte. Hennummarka skole og Hegg skole har begge god plass og innbydende uteområder. Foresatte vil ved dette forslaget fortsatt ha lett adgang til E18. Hennummarka skole og Hallingstad skole ligger nære hverandre og vil kunne bistå hverandre dersom stort fravær av ansatte. Ulemper / utfordringer: Fortsatt vanskelig å forutsi hvor mange som vil benytte seg av tilbudet når det ikke er sfo på nærskolen. Ved å ha åpen tre baser vil det kreve ledelse og administrasjon ved alle arenaene. Utfordringene for de barna som har spesielle utfordringer og behov vil være den samme som ved å ha kun en feriesfo åpen. Mange foresatte vil levere barna til en ukjent sfo med ukjente voksne. Voksne som jobber på et nytt sted med andre forutsettinger enn det de til vanlig gjør, vil nødvendigvis måtte bruke tid på å bli kjent med hverandre, med ute og inneområdet, finne frem til felles rutiner mm. Sårbarhet ved sykdom hos ansatte hvor finne vikarer i ferietider. 14

15 alle barn. For disse barna vil ukjente omgivelser, nye barn og nye voksne være ekstra krevende. Det vil være utfordrende å skaffe vikarer i ferietider. Kostnader Videre følger et kostnadsoverslag for både organiserings -og utvidelsesforslagene. Beregningene har lagt følgende forutsetninger til grunn: Det er beregnet at alle elevene ved Liers alternative opplæringsarenaer vil benytte tilbudet, det vil si 5 elever ved Miljøverkstedet Hennummarka skole og 10 elever ved 100m skogen Hallingstad skole. Det er antatt at 200 elever i ordinær sfo vil benytte feriesfo. Rådmannen har forutsatt at barna i de alternative opplæringsarenaene har den bemanningen de til vanlig har i henhold til sakkyndig uttalelse. De øvrige skolenes ressurskrevende elever er forutsatt benytter tilbudet om feriesfo. Vi har beregnet at 50% av disse vil benytte feriesfo og de vil ha behov for den bemanning de til vanlig har utfra sakkyndig uttalelse Ved alternativ 1 er 205 elever lokalisert ved Hegg sfo og 10 elever lokalisert ved 100m skogen på Hallingstad skole. Ved alternativ 2 er det beregnet 100 elever lokalisert på Hegg sfo, 105 elever lokalisert på Hennummarka sfo og 10 elever ved 100m skogen Hallingstad skole. Prisen er beregnet til kroner 250 pr dag. I foretatte beregninger er det forutsatt at alle barna er der alle dager. Noen foresatte vil med stor sannsynlighet velge enkeltdager, men dette er en forutsetning det er vanskelig å ta høyde for. Følgende beregning viser åpen feriesfo i romjul og virkedagene før Skjærstorsdag. Følgende beregning viser åpen feriesfo i romjul, virkedagene før Skjærtorsdag og 7 dager i juli. 15

16 Oppsummert Dagens ordning Ikke sfo tilbud og dermed ingen utgift utover dagens kostnader Alternativ 1 Hegg skole og 100 m Skogen v/hallingstad skole Alternativ 2 Hegg skole og 100 m Skogen v/ Hallingstad skole og Hennummarka skole m/miljøverkstedet Åpen sfo i romjul, virkedagene før påske og 7 dager i juli Kr 0 Kr 0 Åpen sfo i romjul og virkedagene før påske Kr Kr Kr Spørreundersøkelsen våren 2017 viste at flere foresatte hadde ønske om feiresfo i juli. Rådmannen har gjort en undersøkelse til våre nabokommuner, Drammen og Asker, for å se tilbudet de har. Drammen har for første gang åpnet opp for feriesfo ved alle sine barneskoler i Drammen. Drammen tilbyr feriesfo i alle skolens ferier med unntak av fire uker i juli da er det stengt. I tillegg stenger de klokken onsdag før Skjærtorsdag. Asker har en annen ordning. De tilbyr ikke ordinær sfo i noen av skolens ferier. All plass ved sfo i skoleferier må foresatte i Asker søke om. De organiserer feiesfo ved å slå sammen noen 16

17 skoler slik at det er feriesfo ved omtrent halvparten av skolene i Asker. De tilbyr ikke feriesfo i juli. Lier tilbyr ordinær sfo i skoleferier med unntak av romjula, virkedagene før påske og juli. Åpningstider i sfo Som nenvt i tidligere sak er åpningstid mandag til fredag alle virkedager fra I vedtektene for Liers sfo punkt 9 står det «Den eneklte skole kan utvide denne tiden med 30 minutter pr dag og avgjør selv hvordan utvidelsen skal praktiseres.» Som nevnt i tidligere sak, varierer åpningstiden til den enkelte sfo. Seks av sfo-ene er åpent kl To av sfo-ene er åpent fra kl En sfo er åpen fra kl En sfo er åpen fra kl De fleste skolene har utvidet åpningstiden i sfo med en halv time og all utvidelse har vært gjort innenfor skolenes egne budsjett. Ytterligere utvidelse av åpningstiden vil medføre økte lønnsutgifter eller lavere voksentetthet. Det gjennomføres annet hvert år brukerundersøkelser i både skole og sfo som blant annet tar for seg de foresattes tilfredshet med åpningstidene. Dette gir informasjon til kommunen som helhet og den enkelte virksomhet spesielt om behov foreldre har. Som man kan lese utfra tabellen under, klippet ut fra undersøkelsen for våren 2017, er foreldre litt mindre fornøyd med åpningstider i sfo morgen (0,2 prosentpoeng) og ettermiddag (0,1 prosentpoeng) enn landssnittet i Norge. For at noe skal regnes som en signifikant forskjell sies det at det må være mer enn 0,2 prosentpoeng forskjell. Åpningstider i barnehagene Åpningstider i barnehagene viser en stor variasjon både når det gjelder den dagligeåpningstiden og feriestengning. 14 av barnehagene er åpent kl Åtte har lengre åpningstid enn kl Fire har kortere åpningstid enn kl En har åpningstid De feriestengte periodene varierer fra de som kun har stengt julaften og nyttårsaften til de barnehagene som har stengt tre uker i juli i tillegg til jul og påske. 17

18 Kommunen kan gi råd til den enkelte barnehage ved utformingen av vedtektene. Lier kommune kan ikke pålegge de ikke-kommunale barnehagene å samordne åpningstid til kommunale barnehager og sfo men kan oppfordre til dette. Barnehagene kan ikke ta mer betalt enn maksimumspris og lengre åpningstid vil da måtte dekkes inn på andre måter. Vedlegg: 18

19 Kartlegging av behov for utvidet åpningstid Alle foresatte på trinn i Lier fikk tilsendt en elektronisk spørreundersøkelse våren 2017 med følgende innledning: «Grunnskole- barnehage- og kulturutvalget i Lier kommune ønsker en kartlegging av behovet for utvidet åpningstid i SFO i påsken, romjula og juli (før og etter fellesferien). Dette danner grunnlaget for en videre vurdering av om åpningstiden blir utvidet. Foresatte på trinn bes derfor å svare på spørsmålene under. Vi gjør oppmerksom på at en eventuell utvidet åpningstid i SFO vil medføre en egenandel for foresatte på ca. 250 kr per dag. Tilbudet vil kunne gjelde utvidet åpningstid på en SFO i Lier, ikke nødvendigvis på elevens nærskole.» Spørsmålene som fulgte var følgende: 1. Dersom Lier kommune tilbyr åpen SFO i romjulen, hvor sannsynlig er det at du vil benytte tilbudet? 2. Dersom Lier kommune tilbyr åpen SFO i arbeidsdagene i påskeuken, hvor sannsynlig er det at du vil benytte tilbudet? 3. Dersom Lier kommune tilbyr åpen SFO i juli utenom fellesferien (uke 27 i 2017), hvor sannsynlig er det at du vil benytte tilbudet? 4. Dersom Lier kommune tilbyr åpen SFO i juli utenom fellesferien (31. juli i 2017), hvor sannsynlig er det at du vil benytte tilbudet? 5. Åpent kommentarfelt Svaralternativene var Svært sannsynlig Ganske sannsynlig Ikke sikker Lite sannsynlig Svært usannsynlig. Oppsummering av kartleggingsresultatene Spørreundersøkelsen ble via skolene sendt ut til de foresatte på trinn. 419 foresatte svarte på undersøkelsen. Ved en feil ble det på en skole sendt ut spørreundersøkelse til begge foresatte, noe som gjør svarprosenten noe usikker. Oversikt over svarfordelingen: Svært Ganske Ikke Lite Svært Snitt sannsynlig sannsynlig sikker sannsynlig usannsynlig Romjulen 8,1% 12,4% 12,4% 27,4% 39,6% 3,78 Virkedagene i påsken Første uken i juli Siste uken i juli 18,6% 20,5% 13,8% 18,1% 28,9% 3,18 25,8% 24,6% 13,4% 12,2% 24,1% 2,84 24,8% 21,2% 15% 13,6% 25,3% 2,93 I det åpne kommentarfeltet har 57 respondenter kommet med ulike kommentarer eller innspill. Åtte av disse sier at en dagspris på kr 250,- er altfor høy. Tilsvarende mange ønsker at sfo er åpent kl 7-17 resten av året. Oppsummert ønsker ca 20% at sfo holder åpent i romjula, ca 40% i påsken og ca 50% i juli utenom de to midterste ukene. 19

20 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/2199 Arkiv: 210 Saksbehandler: Kariann Reime Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 44/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Evaluering av ressursfordelingsmodellen for skolene i Lier Rådmannens forslag til vedtak: 1. Dagens ressursfordelingsmodell for skolene i Lier videreføres, men med noen tilpasninger: a. Dersom «tidlig innsats» -midlene opphører eller endrer prinsipp for fordeling, må det foretas en justering av ressursfordelingsmodellen. b. Grunnressursen økes for de største skolene. c. Modellens satser for ressurskrevende elever økes. 2. En grundigere evaluering av konsekvenser av ny ressursfordelingsmodell foretas første halvår i 2019 når modellen har vært i bruk i noe lengre tid. Rådmannens saksutredning: Sak om evaluering av ressursfordelingsmodell for skolene i Lier ble behandlet i GBK-utvalget den Saken ble sendt tilbake til administrasjonen for videre saksforberedelse. GBKutvalget bad særlig om at alle skolene, herunder de tillitsvalgte, FAU og SU, skulle høres. Det ble i august måned sendt et høringsbrev til alle skoler, herunder FAU og SU, og til Utdanningsforbundet og Fagforbundet i Lier (se vedlegg 1). Det ble her bedt om et svar på hvordan dagens ressursmodell fungerer for deres skole, hvordan de ser på modellen i sin helhet for alle skolene og om de hadde andre kommentarer eller innspill. Frist for høringsuttalelse ble satt til Her er en oppsummering av de høringssvarene som har kommet. Alle høringssvar er lagt ved i sin helhet i vedlegg 2. 20

21 Høringsinstans Egge skole, FAU og SU Oddevall skole, FAU og SU Nordal skole og SU Hegg skole Høvik skole Høvik FAU Høvik SU Hvilke utslag gir ny modell for din skole? Ønsker å beholde ny modell. Positivt å kunne ha én lærer til klasse på f.eks. 14 elever. Dersom Egge får reduksjon i den rammen de har i dag, så må det slås sammen 2 trinn. Positiv til ny modell, uten at det for Oddevall er store forskjeller fra den gamle. Krevende å holde rammen med en stor andel elever med sakkyndig vurdering (ressurskrevende elever) Ønsker å beholde ny modell. Ny modell er helt nødvendig for å opprettholde en desentralisert og mangfoldig skole-struktur. Aksepterer at Nordal får lavere grunn-ressurs enn andre skoler da denne ressursen bør relateres til skolens størrelse. Ønsker å gå tilbake til gammel modell. Ny modell gir mindre tilpasset opplæring. «Tidlig innsats» har «reddet» skolens budsjett, men utfordrende å få ting til å «gå sammen» på 5.-7.trinn. Disse barna har ikke likeverdige muligheter til å lære og mestre livene sine. Lærertettheten er lavere, arbeidspress ledelse og lærere er enormt. Hva hadde vi gjort uten midler til «tidlig innsats»? Dette viser at ny modell ikke er bra og likeverdig. Dagens modell for trinn må endres. Modell for u-skolen (gammel modell) ønskes beholdt. Ny modell gir ikke forutsigbarhet for en skole med store klasser. Selv om skolen får ekstra ressurser for elever fra 27-30, så vil Høvik lett kunne gjøre feil anslag ved budsjett for nye ansettelser som gjøres i feb/mars (små endringer i elevtall kan gi store endringer i budsjett da skolen har store klasser). Klasse-/elevmodell gir lavere lærer-tetthet for store skoler, og gjør det ikke mulig å drive forsvarlig. «Tidlig innsats» gjør det mulig å drive forsvarlig på 1.-4.trinn. Dersom denne fordelingen endres, kan vi ikke fortsette med dagens modell for Høvik og Hegg. Positivt med dagens modell: mange elementer som tar hensyn til at skolene er ulike; størrelse og sosioøkonomiske forhold, antall ressurskrevende elever, minoritets-språklige elever, livsfasetiltak (senior og nyutdannede), snittlønn lærere. Grunnressursen bør økes for Høvik grunnet skolens størrelse; behov for ledelse og administrasjon er mye større enn ved andre skoler. Ikke opptatt av gammel eller ny modell, men at ressurser blir rettferdig fordelt mellom skolene, og at det tas hensyn til skolenes ulike utfordringer. Dagens modell gav Høvik 2,1 mill. kr mindre for skoleåret 2017/18 enn hva gammel modell ville ha gjort. «Tidlig innsats» er øremerket 1.-4.trinn, og kan ikke Innspill i forhold til ressurser for hele lierskolen Krevende å uttale seg om andre skoler. De største skolene er også de nyeste, med alt nytt utstyr på plass. Ny modell har gitt mer likhet for alle elevene i lierskolen. De største skolene får mest fra «tidlig innsats», noe som er riktig. Ny modell er godt tilpasset den skolestruktur som kommunen har, og er en fleksibel og god modell i et langsiktig perspektiv. De største skolene har kanskje blitt rammet hardere enn forutsatt. Hvorvidt det vil være behov for justering, vil avhenge av fordeling av «tidlig innsats». Vanskelig å si noe om helheten, har ikke kunnskapen til dette. Dersom ny modell har ført til at det er flere som har klasser med elever, så er dette bekymringsfullt. Dersom det har ført til at skoler med et «rolig miljø» nå har «råd» til f.eks. sosiallærer på barnetrinn, så utfordres likeverdigheten i Lier kommune. Ønsker ikke å uttale seg. Kjenner ikke alle detaljer eller utfordringer ved de andre skolene i Lier. Ønsker ikke å uttale seg. Ønsker ikke å uttale seg. 21

22 Gullaug skole Hennummarka skole Tranby ungdomsskole, FAU og SU Lierbyen ungdomsskole v/fau og SU Utdannings -forbundet Lier Fagforbundet Lier brukes fritt. Ønsker å beholde ny modell. Denne modellen er mest gunstig for Gullaug skole. Ønsker å beholde ny modell. Elevtall per trinn ved skolen er 30-40, noe som gjør at man må ha to klasser. Den nye modellen, med klasseressurs, gir et bedre økonomisk grunnlag enn den gamle, som ikke hadde klasseressurs. Har ingen «tidlig innsats» midler i år. Det er derfor desto viktigere å beholde dagens modell for å kunne ha en forsvarlig bemanning og levelige økonomiske vilkår. Vanskelig å ta stilling til modell, da ny modell kun omfatter barneskolene. FAU og SU ønsker ikke å uttale seg om saken siden den ikke berører ungdomstrinnets tildeling. Tar ikke stilling til gammel/ny modell; «Skolestrukturen i Lier kommune er ressurskrevende. En omfordeling vil ikke løse utfordringene, bare flytte problemet» Klassemodell gir Høvik og Hegg utfordringer med lav lærertetthet på mellomtrinnet. Skoler med mange ressurskrevende elever gir økonomiske utfordringer (gjelder både ny og gammel modell). Viktig at skolene ikke blir satt opp mot hverandre i en ressursmodell. Kostra-tall viser at antall lærere har gått ned på mellomtrinn og økt på småtrinn, men totalt er det uendret. Ønsker å beholde ny modell. Gir en lik fordeling mellom skolene, klasser og trinn har like god pedagog-dekning. Dersom Hegg og Høvik kommer dårligere ut, bør modellen ses på nytt. Ikke svart på dette. Klasseressurs gir en bedre forutsigbarhet for skolene. Ressursmodellen må endres slik at alle elever får gode muligheter til læring uansett hvilken skole de går på. Skolens ledere og lærere må få muligheter til å organisere undervisningen til beste for eleven. Andre innspill: Høvik FAU: FAU opplevde i 2015 at den nye modellen ikke var kommunisert godt nok til verken Høvik skole eller FAU. Ønskes en forutsigbar budsjettmodell som er enklere å forstå og behandle. Høvik SU: Høvik SU ønsker en mer rettferdig fordeling av ressursene og en forutsigbar budsjettmodell som det er enklere å forstå og behandle. Hennummarka skole: Når det skal ses på ressurser som skal brukes på elevene i Lier, bør det også ses på om endring av skolegrenser og sammenslåing av skoler kan være et ledd i denne prosessen. 22

23 Høringssvarene er som forventet, de små og mellomstore skolene ønsker å beholde dagens modell, mens de to største skolene, Høvik og Hegg, mener at dagens modell må endres. Det er spesielt klasseressurs og grunnressurs som er nevnt i forhold til endringer i modellen. «Tidlig innsats» -midlene er nevnt av mange, det sies bl.a. at Høvik og Hegg ikke ville ha greid seg økonomisk uten disse. Bakgrunn: I vedtatt HP ble det gitt følgende oppdrag: Før omleggingen av finansiering innen grunnskolen iverksettes må effekt og konsekvenser vurderes nærmere. Det skal foreligge en grundig gjennomgang som inkluderer og ivaretar pedagogiske, organisatoriske, administrative, økonomiske og kvalitetsmessige hensyn. Arbeidet med dette påbegynnes umiddelbart og klargjøres for politisk behandling i løpet av februar Dette av hensyn til skolenes egen planlegging. En omlegging følges opp nøye og evalueres politisk gjennom Tjenesteutvalget (Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget i neste kommunestyreperiode) og administrativt av Rådmannen. Barneskolekretsene skal opprettholdes. Det legges inn en buffer for å håndtere en elevtallsøkning i perioden. Våren 2015 ble det gjort et politisk vedtak om en omlegging av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen i Lier. Den nye modellen ble satt i verk høsten Den nye modellen gjelder for barne- og mellomtrinn (1.-7. trinn). Ungdomstrinn har beholdt den samme modellen som tidligere. Den nye modellen har vært benyttet i to skoleår. Dette anses for å være for kort tid til å evaluere andre sider ved modellen enn de økonomiske sidene. Det har blitt diskutert om andre måleparametere, som resultater fra nasjonale prøver og sykefravær, skulle ha vært gjenstand for evaluering, men det ble konkludert med at dette eventuelt blir tatt inn ved en senere evaluering. Årsaker til behov for ny ressursfordelingsmodell fra høsten Det var en generell bekymring for om likeverdigheten skolene imellom var godt ivaretatt i daværende modell. De strukturelle forholdene i Lier, med stor variasjon i skolenes størrelse og i klassestørrelser, gir store utfordringer med å finne en modell som er likeverdig. Det var mye som tydet på at daværende modell gav størst økonomiske utfordringer for de små og mellomstore skolene. Ved ungdomsskolene var ikke variasjonen i klassestørrelse så store, så behovet for å endre modell var langt mindre. - Det er et uttalt krav om økt effektivitet i skolesektoren. KOSTRA-tall viser at skolesektoren i Lier er dyrere enn de fleste andre av kommunens sektorer, og vi ligger nokså høyt i forhold til skolesektoren i en del sammenliknbare kommuner. Det var et behov for å se på muligheter for å kunne drive skolene med lavere kostnader/eventuelt med et økt elevtall uten å øke kostnadsnivået vesentlig. Rådmannen så for seg at den forventede økningen i elevtall de kommende år ideelt sett kunne fylle opp allerede eksisterende klasser. 23

24 Beskrivelse av gammel og ny ressursfordelingsmodell Lier kommunes modell for fordeling av ressurser til hver skole er nokså kompleks, og tar hensyn til en hel rekke variabler. I motsetning til enkelte kommuner, som fordeler de fleste ressurser kun etter antall elever, så har Lier er langt mer detaljert fordeling. Ca. 30 % av ressursene som fordeles til skolene er uendret fra gammel til ny modell. Dette gjelder i hovedsak: - Ressurskrevende elever ca. 14 mill. - Særskilt norsk ca.2 mill. - Morsmål ca. 2,5 mill. - Velkomstklasser ca. 4,6 mill. - Miljøverksted ca. 6,6 mill. - Sosioøkonomisk fordeling ca. 20 mill. - Særtildelinger ca. 12 mill. Når vi kommer til fordeling av grunnressurs, elevressurs og klasseressurs, ble det gjort vesentlige endringer fra gammel til ny modell. Grunnressursen skal dekke administrative årsverk ved skolene (rektor, inspektører mm). I gammel modell var denne lik for alle barneskoler (1,3 mill.), mens alle ungdomsskoler hadde en noe høyere grunnressurs (2,1 mill.). I ny modell ble det gjort en vurdering av at grunnressursen bør variere noe etter størrelsen til skolen. For barneskolene ble grunnressursen lagt fra 1,3 mill. for de små skolene (Nordal lavest), og opp til 2,1 mill. for den største skolen, Hegg. Det ble fortsatt vurdert at ungdomsskoler skal ligge noe høyere da disse er dyrere å drifte. Grunnressursen er 2,1 mill., som i gammel modell, med unntak av Høvik som på bakgrunn av størrelsen til skolen ble økt til 2,5 mill. Elevressursen er et fast beløp per elev. I gammel modell var elevressursen høy, ca kr per elev. En endring i elevtallet ved en skole, fikk derfor store konsekvenser for økonomien. I ny modell er elevressursen redusert til ca kr per elev. Dette gjør ny modell noe mindre elevbasert. Med innføring av klasseressurs, så var det også helt nødvendig å redusere elevsatsen en god del. Klasseressursen innføres som en ny faktor i modellen. Dette gjøres for å ivareta at de små klassene kan ha et forsvarlig tilbud. Hver klasse får tildelt kr. Dersom antallet elever overstiger 26, får skolen tildelt kr per elev opp til og med elev nummer 30. Er det f.eks. 29 elever på et trinn, så gis det kr i klasseressurs ( kr + 3 elever x ). 24

25 Eksempel: En klasse på 26 elever vil i ny modell ha ressurser tilsvarende: Klasseressurs: kr Elevressurs: 26 x kr: kr Sum: kr. Samt en andel av grunnressursen og andre typer tildelinger (de 30 % som ligger utenfor modellendringen). Tilsvarende, så ville en klasse på 26 elever i gammel modell ha ressurser: Elevressurs: 26 x kr: tildelinger kr. Samt andel av grunnressurs og andre typer I ovennevnte eksempel, så ser man at en stor klasse på 26 elever ville få noe bedre økonomisk uttelling i gammel modell enn i ny modell. Dersom antallet elever i eksempelet økes til 28, så er økonomisk uttelling nøyaktig lik i gammel og ny modell ( kr). Det finnes flere skoler i Lier som har mange klasser som i gammel modell hadde en «ugunstig» klassestørrelse på elever (dette gjelder f.eks. Gullaug og Hennummarka skoler). Disse små klassene ville ha behov for minimum en lærer/kontaktlærer, og ville med en tildeling kun basert på elevtall, ha store problemer med å dekke kostnadene. Dersom vi sammenlikner en klasse A med 14 elever og en klasse B med 28 elever, ser vi at dette med gammel og ny modell utgjør: Budsjett ny mod. Antall elever Budsjett gml mod. Elevsats Klasseressurs Totalt Klasse A Klasse B I gammel modell, ville en klasse med 28 elever motta dobbelt så mye ressurser som en klasse med 14 elever. I ny modell vil en klasse med 14 elever få en noe høyere tildeling ( kr mer), mens en klasse med 28 elever får lavere tildeling ( kr mindre). Forskjellen mellom gammel og ny modell i eksempelet over er kanskje ikke veldig stor, men for en skole med mange klasser av denne størrelse, så kan dette være nok til å kunne ha tilstrekkelig bemanning uten å overskride budsjett. Tildeling av budsjett til skolene våren 2017, dersom vi brukte gammel modell. Et av hovedargumentene for å endre modell, var å gi noe bedre betingelser for de små og mellomstore skolene. En naturlig konsekvens ved en slik dreining, er at de store skolene vil få noe dårligere økonomiske betingelser. Den totale rammen for skolene endres ikke ved bytte av modell, så en økt ramme for enkelte skoler må nødvendigvis bety redusert ramme for andre. Dersom vi hadde brukt gammel modell som grunnlag for fordeling av budsjett for våren 2017, så ville dette ha medført disse endringene: 25

26 Elevtall vår 2017 Skoler Grunnressurs B M Elevressurs Sum ressurser Endring gml/ny modell Endring i prosent Egge ,5 % Gullaug ,3 % Hallingstad ,2 % Hegg ,8 % Heia ,1 % Hennummarka ,4 % Nordal ,0 % Oddevall ,4 % Høvik ,5 % Sylling ,9 % Figur 1 Det er viktig å være klar over at dette er en sammenlikning mellom et enkelt halvår, og at tildelingen kan variere en del mellom periodene, spesielt for de skolene som har klassestørrelser på «vippepunktet» (for eksempel vil en klasse med 28 elever, som reduseres til 26 elever fra høsten, «miste» kr). Oversikten gir likevel et ganske godt bilde på endringene. Det er liten tvil om at Hegg og Høvik «taper» mest på ny modell (merket oransje i figur 1), mens Nordal og Gullaug er de som «vinner» mest på ny modell (merket grønt i figur 1). Skoler med positivt fortegn får økt budsjett ved ny modell, mens skoler med negativt fortegn får redusert budsjett ved ny modell. Disse utslagene i endrede økonomiske betingelser var rådmannen klar over ved innføringen av ny modell. De største skolene skal ha noen stordriftsfordeler. Høvik og Hegg er de nyeste skolene, og vil ha mindre utfordringer i forhold til vedlikehold og ulike innkjøp enn hva de gamle skolene har. Rådmannen mente også at veksten i vesentlig grad ville komme på Høvik og noe på Hegg, og her var det rom for å fylle opp mellomstore klasser, med unntak av at Høvik så ut til å kunne «sprekke» på et par trinn. Det har i ettertid vist seg at Høvik har vokst mer enn antatt, og har 74 flere elever våren 2017 enn for 2 år siden (ikke medregnet velkomstklasse). Hegg, derimot, har ikke hatt noen vekst i elevtall i denne perioden. Midler til «Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærertetthet på 1.-4.trinn». Fra høsten 2015 fikk kommunen et øremerket tilskudd som skal benyttes til økt lærerinnsats i store klasser på 1.-4.trinn. I Lier kommune har vi valgt å fordele disse midlene til klasser på 23 elever eller mer, og fra vår 2017, til klasser på 22 elever eller mer. Dette betyr at mange av skolene ikke får noen av midlene, mens de største skolene får mye. Høvik skole får 3,3 mill. kr i tildelingen for 2017, noe som tilsvarer 52 % av den totale summen til kommunen. Hegg skole får 1,8 mill. kr i Totalt tildeling av «Tidlig innsats» -midler er 6,3 mill. kr. Når vi tar med midlene til «Tidlig innsats», så vil figur 1 justeres til: 26

27 Elevtall vår 2017 Endring gml/ny Skoler Grunnressurs B M Elevressurs Sum ressurser Endring gml/ny modell Endring i prosent Ekstra midler 1.-4.trinn 2017 mod inkl. Tidlig innsats I prosent Egge ,5 % ,5 % Gullaug ,3 % ,3 % Hallingstad ,2 % ,8 % Hegg ,8 % ,2 % Heia ,1 % ,1 % Hennummarka ,4 % ,4 % Nordal ,0 % ,0 % Oddevall ,4 % ,4 % Høvik ,5 % ,2 % Sylling ,9 % ,2 % Figur 2 «Tidlig innsats» -midlene gjør sitt til at Hegg og Høvik får en budsjettramme, som målt i endring fra gammel modell, er nær gjennomsnittet for skolene. Gjennomsnittet er en økning på 5,8 %, mens Hegg og Høvik har en økning på hhv. 5,2 og 6,2 %. Det er fortsatt Nordal som har den største økningen (16 %), etterfulgt av Gullaug (8,3 %). Skolene med størst økning er merket grønt i figur 2, skolene med lavest økning er merket oransje. Sammendrag: Innføring av ny modell for fordeling av ressurser til skolene har i stor grad gitt de små og mellomstore skolene bedre økonomiske forutsetninger for å kunne drifte skolene. Det er spesielt innføringen av en egen klasseressurs som har bidratt til dette. Det er også en fordel for disse skolene at en nedgang i elevtall ikke nødvendigvis gir store reduksjoner i budsjett, i alle fall ikke dersom antallet klasser er uendret. De to største skolene, Hegg og Høvik, vil tape på å ha en modell som fordeler en mindre andel av skolerammen til hver elev. En sterkt elevbasert modell ville ha vært mer gunstig for disse skolene. Høvik skole har hatt en enda større elevtallsvekst enn hva man forutså høsten 2015, mens de andre skolene har hatt nullvekst eller nedgang. Ny modell kan ha rammet de to største skolene noe mer enn hva som var forutsatt, men grunnet «Tidlig innsats-midler», så har likevel disse skolene frem til i dag hatt like gode økonomiske vilkår som tidligere år. Med den skolestrukturen vi har i Lier i dag, så er det helt nødvendig å ha en fordeling av midler som ivaretar de små skolene, og skoler med et lavere antall elever på enkelte trinn. På bakgrunn av den evalueringen som er gjort gjennom høringen, og gjennom en evaluering i økonomigruppa for skole (representert med en skoleleder fra hver skolekrets), ser rådmannen likevel behov for å se på noen justeringer i modellen; «Tidlig innsats» - dersom det kommer nye sentrale krav til hvordan disse midlene skal brukes av kommunene, og dersom dette medfører større endringer i hvordan dette fordeler seg mellom skolene i Lier i dag, så må det foretas en endring av hele ressursfordelingen. Grunnressurs - tildeling av grunnressurs vurderes på nytt i forhold til skolenes størrelse. Det er spesielt Høvik skole som i dag ligger lavt, men alle skolene vurderes. Ressurskrevende elever satsene i modellen økes. Det er trolig ikke rom for en stor økning, da dette avhenger av total ramme for skolesektoren og hvor man eventuelt skal flytte penger fra innad i skolemodellen. 27

28 Vedlegg: 1. Høringsbrev sendt til alle skoler, FAU, SU og tillitsvalgte 2. Høringssvar 28

29 Høringsbrev til: Gullaug skole, Gullaug FAU, Gullaug SU Hegg skole, Hegg FAU, Hegg SU Egge skole, Egge FAU, Egge SU Oddevall skole, Oddevall FAU, Oddevall SU Nordal skole, Nordal FAU, Nordal SU Hallingstad skole, Hallingstad FAU, Hallingstad SU Hennummarka skole, Hennummarka FAU, Hennummarka SU Heia skole, Heia FAU Heia SU Lierbyen skole, Lierbyen FAU, Lierbyen SU Tranby skole, Tranby FAU, Tranby SU Høvik skole, Høvik FAU, Høvik SU Sylling skole, Sylling FAU, Sylling SU Utdanningsforbundet Lier Fagforbundet Lier Høring - evaluering av ressursfordelingsmodell for skolene i Lier Høsten 2015 endret Lier kommune sin modell for fordeling av ressurser (budsjettmidler) mellom skolene. Denne modellen skal nå evalueres, og i den forbindelse sendes denne på høring til alle skoler, FAU, SU og tillitsvalgte. Spørsmålene vi ønsker en uttalelse om er: 1. Hvilke utslag har ny ressursfordelingsmodell gitt for din skole og elevene der? 2. Hvilke utslag ser du at ny ressursfordelingsmodell har gitt for skolene i Lier? Tenk helhetlig, likhetsprinsipp, forutsigbarhet med videre. 3. Andre kommentarer og innspill Høringsuttalelser sendes til: Lier kommune, v/postmottak Frist: Bakgrunn Våren 2015 ble det gjort et politisk vedtak om en omlegging av ressursfordelingsmodellen for grunnskolen i Lier. Den nye modellen ble satt i verk høsten Den nye modellen gjelder for barne og mellomtrinn (1.-7. trinn). Ungdomstrinn har beholdt den samme modellen som tidligere. 29

30 Årsaker til at det ble vedtatt å endre modell fra skoleåret 2015/16 0 Det var en generell bekymring for om likeverdigheten skolene imellom var godt ivaretatt i daværende modell. De strukturelle forholdene i Lier, med stor variasjon i skolenes størrelse og i klassestørrelser, gir store utfordringer med å finne en modell som er likeverdig. Det var mye som tydet på at daværende modell gav størst økonomiske utfordringer for de små og mellomstore skolene. Ved ungdomsskolene var ikke variasjonen i klassestørrelse så store, så behovet for å endre modell var langt mindre. ' Skolesektoren i Lier lå kostnadsmessig noe høyt i forhold til skolesektoren i sammenliknbare kommuner. Det var et behov for å se på muligheter for å kunne drive skolene med lavere kostnader/eventuelt med et økt elevtall uten å øke kostnadsnivået vesentlig. Målet var å kunne bruke den forventede økningen i elevtall de neste årene til å fylle opp allerede eksisterende små og mellomstore klasser. Beskrivelse av gammel og ny modell for ressursfordeling mellom skolene. Det finnes mange ulike modeller for å fordele en kommunes totale budsjettramme til hver av kommunens skoler. Noen kommuner har en svært enkel fordeling, hvor alle ressurser fordeles etter hvor mange elever hver skole har, mens andre kommuner bruker en hel rekke variabler for fordeling. Lier kommunes modell, både før og etter 2015, er en nokså kompleks modell, og tar hensyn til en hel rekke variabler. Dette er gjort for å ivareta hver skoles særegenhet, og for å få en mest mulig rettferdig fordeling. Lier har alt fra svært små skoler (minst er Nordal med 36 elever, Oddevall 81 elever) til svært store skoler (størst er Høvik med 839 elever). Dersom vi hadde fordelt hele budsjettrammen til skolene etter skolenes elevtall, så ville Nordal skole ha fått hele 30 % lavere tildeling enn hva de har i dag (Oddevall 17 %). Dette viser at vi må ha en form for grunntildeling, i tillegg til elevtildeling, dersom de minste skolene skal overleve. 1. En del av modellen er uendret fra 2015 Ca. 30 % av ressursene som fordeles til skolene er uendret fra gammel til ny modell. Dette gjelder i hovedsak: Ressurskrevende elever ca. 20 mill. - Særskilt norsk ca. 3 mill. Morsmål ca. 2 mill. Velkomstklasser ca. 5 mill. - Miljøverksted ca. 7 mill. - Sosioøkonomisk fordeling ca. 27 mill. - Særtildelinger ca. 15 mill. 2. Endrin enefra ammeltiln modell Når vi kommer til fordeling av grunnressurs, elevressurs og klasseressurs, så ble det gjort vesentlige endringer fra gammel til ny modell. 30

31 . A) Grunnressursen -er ment å dekke administrative årsverk ved skolene (rektor, inspektører). l gammel modell var denne lik for alle barneskoler, med 1,3 millioner kr, mens alle ungdomsskoler hadde en høyere grunnressurs, 2,1 millioner kr. lny modell ble det gjort en vurdering av at grunnressursen bør variere noe etter størrelsen til skolen. Hegg skole vil for eksempel ha behov for flere inspektører, mens Egge skole kun trenger én inspektør. Grunnressursen for barneskolene ble i ny modell valgt å fortsatt ligge på 1,3 mill. for den minste skolen, Nordal, mens de øvrige ble økt til 1,5 mill., med unntak av Hegg som ble økt til 2,1 mill. (på grunn av skolens størrelse). Det ble fortsatt vurdert at ungdomsskoler skal ligge noe høyere, da disse er dyrere å drifte. Grunnressursen ble her vurdert til fortsatt å være 2,1 mill., med unntak av den største skolen, Høvik, som ble økt til 2,5 mill. B) Elevressursen - er et fast beløp per elev i skolen. Denne er, sammen med «klasseressurs», hovedkomponenten i tildelingen. Igammel modell hadde vi ikke «klasseressurs». Elevressursen kunne derfor være høy, og lå på ca kr per elev. l ny modell er elevressursen redusert til ca kr per elev (elever i u-skoler får samme tildeling som igammel modell). C) Klasseressursen innføres som en nyfaktor i modellen. Dette gjøres for å ivareta at de små klassene kan ha et forsvarlig tilbud. Hver klasse får tildelt kr. Dersom antallet elever overstiger 26, får skolen tildelt kr per elev opp til og med elev nummer 30. Er det f.eks. 29 elever på et trinn, så gis det kri klasseressurs ( kr ). Ved 31 elever blir det tildelt til 2 klasser, det vil si 1 mill. Fordelen ved å ha en fast klasseressurs + lav elevressurs kontra en høy elevressurs, er at alle klasser uansett størrelse er sikret en grunntildeling på kr, og det blir mindre svingninger i tildelingen fra år til år. En endring på kun 510 elever ved en skole, fikk igammel modell nokså store konsekvenser for økonomien. Dersom en skole har klasser som ligger i intervallet elever, så kan likevel små endringer gi større svingninger (en nedgang fra 30 til 28 elever vil f.eks. medføre en reduksjon på 2 x kr). Det finnes flere skoler i Lier som har mange klasser som i gammel modell hadde en «ugunstig» klassestørrelse på elever. Disse små klassene har behov for minimum en lærer/kontaktlærer, og ville med en tildeling kun basert på elevtall, ha store problemer med å dekke kostnadene. Dersom vi sammenlikner en klasse A med 14 elever og en klasse B med 28 elever, ser vi at dette med gammel og ny modell utgjør: 31

32 s Budsjett ny mod. Klasse A Klasse B Totalt Klasseressurs Elevsats Budsjett gml mod. Antall elever l gammel modell, ville en klasse med 28 elever motta dobbelt så mye ressurser som en klasse med 14 elever. kr mer), mens en klasse l ny modell vil en klasse med 14 elever få en noe høyere tildeling ( kr mindre). med 28 elever får lavere tildeling ( Forskjellen mellom gammel og ny modell for den lille klassen er kanskje ikke veldig stor, men for en bemanning uten å overskride Tildelin av buds'ett betingelser. ha tilstrekkelig våren 2017 dersom modell. ammel vi brukte for å endre modell, var å gi bedre betingelser for de små og mellomstore ved en slik dreining, konsekvens En naturlig økonomiske være nok til å kunne budsjett. til skolene Et av hovedargumentene skolene. så kan dette størrelse, klasser av denne skole med mange Den totale er at de store skolene endres for skolene rammen vil få noe dårligere av modell, ikke ved bytte så en økt ramme for enkelte skoler må nødvendigvis bety redusert ramme for andre. Dersom vi hadde brukt gammel modell som grunnlag for fordeling av budsjett 1.-7.trinn for våren 2017,så ville dette ha medført disse endringene: Elevtall vår 2017 Egge Gullaug Hallingstad Hennummarka prosent 3,5 % ,3 % ,2 % % -2, ,1 % ,4% 16,0% Høvik Sylling Figur Endringi modell Nordal Endring gml/ny 65 Odde vall Heia Sum ressurser Hegg Elevressurs M B Grunnressurs Skoler ,4 % ,5% 4,9% Endringene vises i kolonne 6,med fet skrift. Skoler som har positivt fortegn «tjener» på at det benyttes ny modell, å være Det er viktig mens skoler med negativt klar over at dette fortegn «taper» er en sammenlikning ved bruk av ny modell. mellom et enkelt halvår, kan variere en del mellom periodene, spesielt for de skolene som har klassestørrelser «vippepunktet» Oversikten og at tildelingen på (26-30elever). gir likevel et ganske godt bilde på endringene. Vi ser av tabellen at Hegg og Høvik «taper» mens Nordal «tjener» mest, + 16 %, deretter Gullaug mest på ny modell (merket oransje i figur 1), Heia og Hallingstad skole ville i denne tildelingen med +8,3%(merket grønt i figur 1). nøyaktig lik budsjettramme uansett modell. 32 fått nesten

33 o Disse utslagene i endrede økonomiske betingelser var rådmannen klar over ved innføringen av ny modell. De største skolene bør kunne hente ut noen stordriftsfordeler, både med hensyn til bemanning og drift. De største skolene, Høvik og Hegg, er også de nyeste skolene, og vil ha mindre utfordringer iforhold tilvedlikehold og ulike innkjøp enn hva de gamle skolene har. Rådmannen mente også at veksten i vesentlig grad ville komme på Høvik, og noe på Hegg, og her var det rom for å fylle opp mellomstore klasser, med unntak av at Høvik så ut til å kunne «sprekke» på et par trinn. Det har i ettertid vist seg at Høvik har vokst mer enn antatt, og har 74 flere elever våren 2017 enn for 2 år siden (ikke medregnet velkomstklasse). Hegg, derimot, har ikke hatt noen vekst i elevtall i denne perioden. IVlidlertil«Tidli innsatsiskolen 'ennom økt lærertetthet ål. 4.trinn». Fra høsten 2015 fikk kommunen et øremerket tilskudd som skal benyttes til økt lærerinnsats i store klasser på 1.-4.trinn. llier kommune har vi valgt å fordele disse midlene til klasser på 23 elever eller mer, og ved siste tildeling, vår 2017, til klasser på 22 elever eller mer. Dette betyr at mange av skolene ikke får noen av disse midlene, mens de største skolene får mye. Basert på vårtildelingen fikk Høvik skole 3,3 mill. kr for 2017, noe som tilsvarer 52 % av den totale summen til kommunen. Hegg skole fikk 1,8 mill. kr. Totalt tildeling av «Tidlig innsats» -midler var 6,3 mill.kr. Når vi tar med midlene til «Tidlig innsats», så vil figuren vi viste på side 4 (figur 1) justeres til: Elevtall vår 2017 Endring gml/ny Endring gml/ny Endring i Ekstra midler mod inkl. Tidlig Skoler Grunnressurs B M Elevressurs Sum ressurser modell prosent 1.-4.trinn 2017 innsats I prosent Egge ,5 % ,5 % Gullaug ,3 % ,3 % Hallingstad ,2 % ,8 % Hegg ,8 % ,2 % Heia ,1 % ,1 % Hennummarka ,4 % ,4 % Nordal ,0 % ,0 % Oddevall ,4 % ,4 % Høvik ,5 % ,2 % Sylling ,9 % ,2 % Figur 2 «Tidlig innsats» -midlene fører til at Hegg og Høvik får en budsjettramme som, målt i endring fra gammel modell, er nær gjennomsnittet for alle skolene. Gjennomsnittet er en økning på 5,8 %, mens Hegg og Høvik har en økning på hhv. 5,2 og 6,2 %. Det er fortsatt Nordal som har den største økningen (16 %), etterfulgt av Gullaug (8,3 %). Skolene med størst økning er merket grønt i figur 2, skolene med Iavest økning er merket oransje. Oppsummering ulike modeller Fordelingen av budsjettmidler mellom skolene i Lier har i mange år vært preget av en svært detaljert fordeling, det vil si med mange variabler. Det har vært en enighet i rektorgruppen om at dette gir en mer rettferdig fordeling enn om man skulle fordelt kun etter antall elever/størrelsen på skolen. 33

34 . lnnføring av klasseressurs og justert elevressurs fra høst 2015, har i stor grad gitt de små og mellomstore skolene bedre økonomiske forutsetninger for å kunne drifte skolene enn hva tidligere modell gav. Det er spesielt innføringen av en egen klasseressurs som har bidratt til dette. Det er også en fordel ialle at en nedgang for disse skolene fall ikke dersom antallet i budsjett, gir store reduksjoner ikke nødvendigvis i elevtall klasser er uendret. De to største skolene, Hegg og Høvik, ser vi at får mindre ressurser med den nye modellen. kan ha rammet midler», høring disse to skolene så har de likevel om bruken fått av «Tidlig noe mer enn hva som var forutsatt, like gode økonomiske innsats»; «Forslag vilkår til endringer men grunnet som tidligere «Tidlig Ny modell innsats- år. Det er per dato ute en i opplæringsloven og friskoleloven (Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til flerfaglig samarbeid), med høringsfrist Dersom kommunene blir pålagt å fordele midlene på en annen måte enn i dag, og dersom dette medfører lavere tildeling til Høvik og Hegg, så bør det tas en ny vurdering av om ressursfordelingsmodellen skal justeres noe. Det er etter rådmannens mening ikke ønskelig å gå tilbake til gammel modell, men det kan være nødvendig å foreta noen korrigeringer av dagens modell. 34

35 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 48

49 49

50 50

51 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4006 Arkiv: Saksbehandler: Sissel Østberg Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 45/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Avdekke og følge opp elever med dysleksi og dyskalkuli i Lierskolen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Lierskolen og PP-tjenesten følger anbefalinger fra relevante fagmiljøer ved universiteter og høyskoler i arbeidet med å tilrettelegge for elever med dysleksi og dyskalkuli. 2. Det skal ikke være et krav om sertifisering som dysleksivennlig skole, men lierskolen og PP-tjenesten samarbeider med ulike interesseorganisasjoner som Dysleksi Norge. 3. Lierskolens planer for lesing og regning digitaliseres, og revideres årlig. Rådmannens saksutredning: Rådmannen ble i HP bedt om å legge frem en sak om hvilke tiltak skolene har i dag for å hjelpe barn med dysleksi og dyskalkuli, samt hva som skal til for at Lier kan sertifiseres som en «dysleksivennlig skole.» Sammendrag: Dysleksi og dyskalkuli forklares som spesifikke vansker med lesing og regning. Dette betyr blant annet at vanskene ikke skyldes generelle svake forutsetninger for læring. Lierskolen benytter ulike kartleggingsverktøy i arbeidet med å avdekke og følge opp elever som har behov for særlig god tilpasset opplæring eller spesialundervisning. Videre utredning og diagnostisering av elever med dysleksi og dyskalkuli foregår i samarbeid med eleven, foresatte, skolen og PP-tjenesten. Bruk av digitale hjelpemidler gir stadig nye muligheter for tilrettelegging for at elever med dysleksi og dyskalkuli får de beste mulighetene for faglig utvikling. Lierskolen og PP-tjenesten har kontakt med ledende fagfelt som arbeider med utfordringer elever har med lesing og regning. Dette for å sikre oppfølging av enkeltelever, samt kompetanseheving vedrørende elevers lese- og regneutvikling. Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Matematikksenteret tilknyttet NTNU er blant samarbeidsressursene for kommunen. Lier kommunes kvalifiserte fagfolk ivaretar alle elevers behov for tilpasninger i opplæringen. Det samarbeides med interesseorganisasjoner som Dysleksi Norge etter behov, men det anbefales ikke at det skal være et krav om sertifisering fra disse. 51

52 Utredning: Innledning Gode ferdigheter i lesing og regning er viktig i et moderne og stadig mer tekstbasert samfunn. Undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at ca 20% av elevene i skolen strever med å lese, og 3 til 5% av alle elever i skolen har dysleksi. Dysleksi er en språkbasert lærevanske, og ofte brukes begrepet dysleksi synonymt med «spesifikke lese- og skrivevansker». Et kjerneproblem ved dysleksi er knyttet til evnen til å oppfatte og skille de minste delene i språket, språklydene. Dette beskrives ofte som fonologiske vansker. Et tidlig tegn på dysleksi kan være problemer med å forstå rim eller lytte ut første og siste lyd i ord. Ved skolestart kan elever ha problemer med å lære bokstaver og knytte bokstavsymboler til lyder. På senere klassetrinn kan symptomene være vansker med både leseflyt og leseforståelse. Det finnes også andre årsaker enn fonologiske vansker til utfordringer med tilegnelse av leseferdigheter. Dette kan f. eks være svak begrepsforståelse, sosiale- og emosjonelle problemer, eller vansker med syn og hørsel. Trolig er det like mange som har dyskalkuli som dysleksi. Dyskalkuli kan forstås som vedvarende vansker i matematikkfaget, og det kan ses klare avvik mellom prestasjoner i matematikkfaget og prestasjoner i andre fag. Dyskalkuli blir også forklart som spesifikke vansker i matematikkfaget, og skyldes ikke generelle svake forutsetninger for læring. Fange opp og følge opp elever med dysleksi og dyskalkuli i lierskolen Kvalitetsplan for Lierskolen fremhever tidlig innsats som et viktig prinsipp, noe som innebærer at vi jobber forebyggende. I praksis betyr dette at tiltak og ressurser settes inn tidlig, og vi skal unngå en «vente-og-se-holdning». Det har vært jobbet systematisk med lesing og regning i alle fag i lierskolen, og de grunnleggende ferdighetene anses som implementert og som en integrert del av fagene. Grunnleggende ferdigheter kan videre ses som nødvendig for å kunne nå målet om dybdelæring, som er et av lierskolens utviklingsområder de neste fire årene. For de fleste går prosessen med å lære seg å lese og regne uten større utfordringer, mens for andre kan prosessen med å tilegne seg det vi kaller funksjonelle lese- og regneferdigheter by på større utfordringer. For å gi elevene tilpasset lese- og regneopplæring er lærere avhengig av god og rask informasjon om hvor hver enkelt elev er i sin utvikling. Lærere må ha oversikt over hva den enkelte elev behersker, og hvilket trinn som er det neste i elevens utvikling. I dette arbeidet kan lærere benytte ulike kartleggingsprøver. Lierskolen har et felles årshjul for obligatoriske kartleggingsprøver (vedlegg 1). Skolene benytter også flere kartleggingsprøver når det er behov for mer informasjon om elevens utviklingsnivå. Kommunen benytter disse standardiserte kartleggingsprøvene for alle elever: Kartleggingsprøver i lesing og regning for trinn fra Utdanningsdirektoratet (vedlegg 2). «Alle teller» - kartlegger elevenes tallforståelse. Sol-Systematisk Observasjon av Lesing (vedlegg 3), brukes fra 1. trinn. «Kartleggeren» - førtest og ettertest for basisfagene norsk, engelsk og matematikk. 52

53 Nasjonale prøver obligatoriske prøver som gir informasjon om ferdigheter i lesing, regning og engelsk, gjennomføres på 5., 8. og 9. trinn. Det er utarbeidet veiledningshefter for lærere til de ulike kartleggingsverktøyene. Disse skal være til hjelp for lærere når de skal arbeide videre med den tilpassede opplæringen til elevene. Veiledningsheftene gir god informasjon om hvilke pedagogiske tiltak som bør settes i verk for å hjelpe elever med lese- og regnevansker. Skolene har rutiner for drøfting av elever som har særlig behov for oppfølging i skolens ressursteam. Ressursteamet kan bestå av ledelsen og pedagoger med spesialpedagogisk kompetanse, som sammen utarbeider tiltak. Tiltakene prøves ut og evalueres i samarbeid med eleven og foresatte. Dersom skolen registrerer manglende progresjon på tross av tiltak, skal eleven drøftes med PP-tjenesten. Handlingshjulet (vedlegg 4) beskriver samarbeidet mellom skolene og PPtjenesten i Lier kommune. PP-tjenesten skal støtte skolens arbeid i en bekymringsfase gjennom deltagelse i skolens ressursteam. Dersom det er behov for videre utredning henvises eleven til PP-tjenesten. I Lier kommune er det PP-tjenesten som diagnostiserer barn med dysleksi. I utredningsprosessen vektlegges samarbeid med skolen, elev og foresatte, bruk av LOGOS (databasert test som kartlegger leseferdigheten) og annet relevant materiell. Etter utredning ved PP-tjenesten kan det være riktig å prøve ut individuelt tilpassede tiltak før en eventuelt konkluderer med at eleven har dysleksi. Dette vil avhenge av barnets alder og eventuelle tilleggsvansker. I dag blir det i større grad tilrettelagt for at elever med dysleksi kan ivaretas i det ordinære opplæringstilbudet, og færre vil motta opplæring som spesialundervisning. Tilrettelegging og opplæring kan gis i form av lesekurs og kurs i bruk av digitale hjelpemidler. PP-tjenesten og skolene deltar på ulike kurs og fagdager for å følge med på nyere forskning og på hvilke digitale hjelpemidler som er tilgjengelig. Dette for at vi skal tilrettelegge for at elever med dysleksi kan utnytte sitt potensiale for læring. De siste årene har bruk av tekniske hjelpemidler gitt stadig nye muligheter for tilrettelegging i skolehverdagen, og dataprogram som har stavekontroll med talesyntese, som f. eks CD-ord, kan lastes inn på digital enhet til alle elever. I tillegg blir stadig mer av pensumlitteraturen tilgjengelig som lydfil, i form av Smartbok eller lydbok. Statped, som er kommunens spesialpedagogiske støttesystem, låner ut tilrettelagte lærebøker på lyd for elever fra trinn som av ulike grunner strever med å lese. I dag har alle elever med dysleksi tilgang på PC der det er behov i skolearbeidet. I kvalitetsplanen for skole er det laget en plan for digital læring og kompetanseheving. Det er vektlagt kompetanseheving av lærere og ledere for å sikre at alle elever i lierskolen får et likest mulig tilbud uavhengig av skole og lærer. I samme periode skal alle elever få sin egen PC eller nettbrett for å jobbe med digital læring, noe som vil gi alle elever mulighet til å bruke relevant programvare i sin skolefaglige læring. Lierskolen har som mål at alle lærere i lierskolen skal være faglig kvalifiserte, ha gode relasjoner og høye forventninger til sine elever. For at alle ansatte skal kjenne til lierskolens arbeid med lese- og skriveopplæring tilbys kurs hver høst for nyansatte lærere både i SOL og i lierskolens 10 obligatoriske leseforståelsesstrategier. Hver skole har i tillegg kvalifiserte pedagoger som skal ivareta den videre veiledningen i forhold til bruk av SOL, bruk av lesestrategier, og bruk av ulike leseopplæringsmetoder til øvrige ansatte på skolen. PP-tjenesten og skolene samarbeider i ulike nettverk. Nettverksarbeid med 1. klasselærere og skolens ressursteam er arenaer for samarbeid og videreutvikling av kompetanse. Nettverk for ressursteam og PP-tjenesten har også hatt dysleksi som tema. I det videre arbeidet har vi 53

54 denne høsten invitert Statped for å bistå oss i arbeidet med praktisk bruk av programvare og teknologi, i form av en workshop med fokus på tilrettelegging for elever med lese-/ skrivevansker. Lierskolen har tidligere utarbeidet planer for lesing og regning, som er tilgjengelige for alle i lierskolen. Planene skal oppdateres og digitaliseres. Dette for blant annet å kunne legge inn nyere informasjon om bruk av programvare og teknologi i opplæringen. Tilrettelegging i en dysleksivennlig skole i Lier kommune Interesseorganisasjonen Dysleksi Norge ønsker å spre forståelse og kunnskap om dysleksi, dyskalkuli og spesifikke språkvansker. Dysleksi Norge ønsker å bidra til å få gode systemer i kommunene for å følge opp elever med dysleksi og dyskalkuli, og ønsker å bli sett på som en «kritisk venn». Flere skoler (62 stk pr ) i Norge har blitt sertifisert som dysleksivennlige av Dysleksi Norge. Interesseorganisasjonen beskriver dysleksivennlige skoler som skoler med et inkluderende og aksepterende miljø, de har lærere med kompetanse i tilpasset undervisning for elever med lese- og skrivevansker og matematikkvansker, skolen har gode systemer for å avdekke og følge opp elever som strever med lesing. Det blir raskt satt i gang tiltak, og elevene får mulighet til å bruke digitale hjelpemidler. Det vurderes at lierskolen, langt på vei, tilfredsstiller det som Dysleksi Norge beskriver som en dysleksivennlig skole. Lierskolen har de siste årene jobbet godt med å skape inkluderende skoler. Skolene arbeider med det psykososiale skolemiljøet og har utarbeidet felles kjennetegn på god læringsledelse. Utviklingsarbeidet, med bred involvering fra alle ansatte i lierskolen, har gitt resultater i form av en omforent praksis som er forankret på den enkelte skole. Vektlegging av arbeid med støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventning, samt læringskultur, er viktig i skolenes videreutvikling av et inkluderende skolemiljø. Dette felles grunnlaget er nyttig og nødvendig i arbeidet mot et overordnet mål om at lierskolen skal gi den enkelte elev de beste muligheter for faglig og sosial utvikling. Lierskolen har gode rutiner og systemer som fanger opp elever med utfordringer i lesing og regning, og oppfølging av elever som strever sikres i samarbeidet internt på skolen og med PP-tjenesten. Elever med dysleksi har rett til å bruke PC, og har tilgang på nødvendige hjelpemidler i skolehverdagen. Muligheter for tilrettelegging ved bruk av digitale hjelpemidler er i stadig utvikling. Dette er et område lierskolen og PP- tjenesten skal ha særlig fokus på fremover, for å sikre god utnyttelse av nye og effektive hjelpemidler. Lierskolen og PP-tjenesten har kontakt med ledende fagfelt som arbeider med utfordringer elever har med lesing og regning for å sikre oppfølging av enkeltelever, samt videreutvikle kompetanse vedrørende elevers lese- og regneutvikling. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Lesesenteret, ved Universitetet i Stavanger har ansvaret for leseopplæring og leseutvikling på nasjonalt plan. Lesesenteret arbeider med oppgaver knyttet til utdanning og forskning på områdene leseutvikling og opplæring og lese- og skrivevansker/ dysleksi. Lesesenteret tilbyr kurs, samt har gode nettsider hvor resultater fra forskning og kartleggingsmateriell er tilgjengelig. Matematikksenteret, et nasjonalt senter for matematikk tilknyttet NTNU i Trondheim, har som hovedoppgave å lede og koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen i barnehage og skole. I tillegg samarbeider fagpersoner i kommunen med Statped og andre universiteter og høyskoler. Lierskolen har rutiner for å avdekke og følge opp elever med dysleksi og dyskalkuli. Rutinene sikrer at elever som strever i sin utvikling får rask og riktig hjelp. Innholdet i lierskolen er i samsvar med faglige anbefalinger, og kontinuerlig arbeid kreves for å gi elevene mulighet for å utnytte sitt potensiale. 54

55 I lierskolen og PP-tjenesten arbeider det godt kvalifiserte fagfolk som samarbeider internt, og med ulike eksterne samarbeidspartnere etter behov. Samarbeidet omfatter også ulike interesseorganisasjoner som Dysleksi Norge, og andre som blant annet ADHD Norge. Fagpersonene i Lier kommune ivaretar elevens behov for tilrettelegging i forhold til ulike utfordringer elever har i sin læring og utvikling, med utgangspunkt i evidensbaserte tiltak, og det anbefales ikke at det skal være et krav om sertifisering fra interesseorganisasjoner som Dysleksi Norge. Vedlegg: Z:\Årshjul for kartleggingsprøver.docx 2.trinn-bm.pdf SOL - Forsiden Z:\samarbeid skole -ppt.doc 55

56 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4543 Arkiv: Saksbehandler: Ingeborg Rivelsrud Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 46/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Ivaretakelse av kulturminnet Haugstua og Thorleif Haug Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rådmannen gis fullmakt til å fremforhandle en avtale med foreningen Skikongens venner som regulerer økonomisk tilskudd fra kommunen, og kommunens rolle, ved en eventuell etablering av stiftelse for å sikre eierskap, forvaltning og utvikling av kulturminnet Haugstua og tilhørende gjenstander. 2. Avtalen skal bygge oppunder frivillighet og ivareta foreningen Skikongens venners engasjement og bruk av stedet. Det forutsettes at eier av Haugstua og Skikongens venner aksepterer å la bruksretten til Haugstua, eventuelt også eiendomsrettigheter, overføres til stiftelsen så langt det er adgang til dette. En eventuell avtale om bruksrett må tinglyses. 3. Kommunen skal ikke selv være stifter, men bistå som tilrettelegger og sikres rett til å utpeke styremedlem. Lier kommune skal i vedtektene sikres omdanningsmyndighet innenfor regelverket i stiftelsesloven. Det skal reflekteres i stiftelsens vedtekter at dersom det økonomiske grunnlaget for videre drift ikke er tilstede, så kan stiftelsen og ansvaret for ivaretakelse av kulturminnet kunne overføres ved omdanning, for eksempel til Lier bygdetun. 4. Etableringsavtalen kan forplikte kommunen til et økonomisk bidrag på inntil kr i 2018 og kr pr. år i 2019 og Tilskuddet skal prioriteres til å dekke kostnader forbundet med etablering av selve stiftelsen og dernest kostnader til sikring av kulturminnet og tilhørende gjenstander. Det settes vilkår for å motta tilskuddet, der stiftelsen må være etablert før tilskuddet for 2019 og 2020 kan utløses. 5. Rådmannen kommer tilbake med en egen politisk sak med forslag til avtale og utkast til vedtekter. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Det har de siste årene vært nedlagt betydelig innsats og engasjement ved Haugstua og i tilknytning til Thorleif Haugs minne. Det er sett behov for en drøfting mht. fremtidig sikring av kulturminnet Haugstua og gjenstander mottatt som gave, bl.a. via en henvendelse fra 56

57 Skikongens venner v/knut Olav Kals. Saken er en drøftingssak der mulige prinsipper for kommunalt engasjement er belyst. Rådmannen foreslår i denne sammenheng at kommunen inngår avtaler med både Skinongens venner og med eier av Haugstua, og at det tas initiativ til å etablere en stiftelse for ivaretakelse av kulturminnene. Vedlegg: - Henvendelse fra Skikongens Venner v/knut Olav Kals - Notat fra Advokatfirmaet Mageli Utredning: 1. Bakgrunn Formannskapet behandlet i mai 2017 en egen drøftingssak vedrørende kommens mulige økonomiske og organisatoriske deltakelse i initiativet knyttet til Haugstua. Formannskapet fattet følgende vedtak: Saken sendes tilbake til administrasjonen for bearbeiding og ny behandling i GBKutvalget. Rådmannen har to siktemål med denne saken: Å avklare kommunens rolle og mulige ansvar i forhold til Haugstua og den driften som er etablert rundt denne. Å vurdere mulige samarbeidsløsninger og organiseringsformer for eierskap og drift framover. Det har vært flere møter mellom kommuneadministrasjonen og Knut Olav Kals som representant for Skikongens venner underveis i saksbehandlingen. 26.oktober 2017 ble det også avholdt et eget møte mellom rådmannen og styret i Skikongens venner, samt eier av Haugstua og andre ressurspersoner. Skikongens venner og eier av Haugstua er orientert om hovedlinjene i saken som legges fram for beslutning. 2. Litt innledende informasjon Thorleif Haug ( ) var vår (Liers og Norges) første olympier og skikonge. Han ble født i Lier og bodde store deler av sitt ved Årkvisla, i det som i dag kalles Haugstua. Haugstua er privat eid. Eier er Christian Stang, bosatt i Asker. Lenge sto Haugstua for forfall. Kommunen ved kulturkontoret har hatt kontakt med eier siden tidlig på 1990-tallet pga. stedets kulturarv-verdi, og med tanke på å sikre vedlikehold og gjøre stedet mer tilgjengelig, men eier ønsket å ta vare på stedet selv. Av ulike grunner tok dette tid. Kommunen har flere ganger satt søkelyset på Haugstua og historien om Thorleif Haug, bl.a. høsten 1993 med et større arrangement da fakkelstafetten hadde et stopp her før de olympiske leker på Lillehammer i 1994, og i forbindelse med Kulturminneåret 1997, da Haugstua var et av de kulturminnene i Lier som innbyggerne kunne stemme over som viktigst å bevare. (Det var minnesteinen på søndre gravhaug på Huseby som fikk flest stemmer). Haugstua er i registreringen som ble foretatt i 2012 som grunnlag for temaplan og fagrapport om kulturminner og kulturmiljøer i Lier, verdivurdert som et særlig viktig kulturminne. For et par år siden ble det etablert en facebookside som kalte seg «La oss bevare Thorleif Haugs barndomshjem for ettertiden». Kultursjefen tok kontakt med interessentene bak siden 57

58 og inviterte til møte for å høre mer om deres tanker og ønsker, og etter dette møtet ble det tatt ny kontakt med eier for å høre om han var åpen for et samarbeid med interessegruppen. Etter et første fellesmøte på kulturkontoret der partene ble enige om at det kunne være interessant å samarbeide, påtok kommunen seg å utarbeide et forslag til avtale som kunne sikre både eier og interessegruppen forutsigbarhet og ryddighet mht. ansvar framover. Kommuneadvokaten utformet dette, og presenterte det på et nytt fellesmøte på kulturkontoret. Det var da enighet om at videre dialog og avklaringer skulle foregå direkte mellom partene, og at interessegruppen skulle vurdere organisasjonsform for sin del. I desember 2014 ble Skikongens venner formelt stiftet. Knut Olav Kals som var en av de sentrale bak facebooksiden, er foreningens ansikt utad og hoveddrivkraft. Det foreligger en avtale mellom eier og foreningen Skikongens venner datert som bygger på den avtaleskissen kommunen utarbeidet noen år tidligere. Siden den gangen har mye skjedd. Haugstua er rehabilitert. Utstilling er laget. Mange gjenstander er mottatt som gave/til låns. Mange besøk er gjennomført og mange foredrag er holdt. Et imponerende arbeid gjennomført på dugnad og via private gaver og tilskudd. Det er også lagt utviklingsplaner med høye ambisjoner. Siden 2015 har det vært en dialog mellom initiativtaker bak Skikongens venner og rådmannen. I denne dialogen ble det tidlig uttrykt et ønske om kommunens deltakelse i initiativet rundt Haugstua. Dialogen endte med at rådmannen fikk utarbeidet en juridisk utredning for å vurdere alternativer når det gjelder kommunens økonomiske og administrative deltakelse. Utredningen er utarbeidet for kommunens regning utgjorde grunnlaget for saken som ble behandlet i formannskapet i mai I august 2017 mottok ordfører og rådmann et brev fra Skikongens venner v/knut Olav Kals med henvisning til samme sak. Rådmannen oppfatter brevet som en anmodning om kommunens deltakelse i videre arbeid med forvaltning, drift og utvikling av kulturminnet Haugstua. 3. Hva er behov og ønsker? Skikongens venner v/knut Olav Kals trekker fram mange problemstillinger i sin henvendelse til kommunen. Følgende punkter oppsummerer behov og ønsker slik de er formidlet: Skikongens venner har mottatt mange gaver og gjenstander som bør sikres bedre mht. eierskap og ansvar framover. En formell organisering av eierskapet kan være veien å gå. Vil også gjøre det lettere å motta nye gaver og gjenstander. Haugstuas drift og fortsatte vedlikehold og tilgjengelighet for publikum bør sikres bedre enn via Skikongens venner alene. Kommunen ønskes inn som støttespiller for å sikre dette bedre organisatorisk og praktisk. Vil også kunne gjøre det lettere å søke tilskudd mm framover. Skikongens venner v/knut Olav Kals ønsker kommunalt engasjement også mht. arbeid knyttet til verdiformidling, identitetsbygging og ulike aktiviteter, og foreslår også kommunalt tilskudd til slike aktiviteter og lønn. 58

59 4. Kommunens rolle og mulige ansvar i forhold til Haugstua og den driften som er etablert rundt denne Lier kommune gir stor anerkjennelse til det arbeidet som er nedlagt for å bevare Haugstua og få fram historien rundt Thorleif Haug og de verdiene han sto for. Innsatsen og engasjementet hos sentrale ildsjeler har vært stort og ambisjonene omfattende, noe både kommunen og svært mange andre har lagt merke til. Kommunen har noe ansvar, men kan ta utvidet ansvar. Kommunens formelle ansvar for Haugstua er i utgangspunktet begrenset. Huset eies og disponeres privat. Som særlig verneverdig bygg vil kommunen likevel både være opptatt av å motivere til nødvendig og riktig vedlikehold, først og fremst via rådgivning med eventuelt også via prosjekttilskudd. Lier kommune har nylig vedtatt en temaplan for vern og bruk av fysiske kulturminner og kulturmiljøer, der Haugstua er trukket fram som et av de mest verdifulle enkeltbyggene, og der forvaltningsregler og rutiner er fastsatt. Lier kommune har i mange år tatt ansvar for lokalhistorien til tross for at kommunen ikke har et formelt og tydelig ansvar for dette. Lier Historielag og andre frivillige ildsjeler er de viktigste bidragsytere til slikt formidlingsarbeid. Lier kommune har imidlertid i mange år prioritert tilretteleggings- og formidlingsarbeidet i forhold til kulturarven vår via skilting, brosjyreproduksjon, undervisningsopplegg og arrangementer, gjerne i samarbeid med de frivillige. Lier kommune eier og drifter Lars Sørums samling som ble gitt som gave til kommunen. Lier kommune var medstifter sammen med Lier Historielag for Stiftelsen Lier Bygdetun, som siden har vært kommunens hovedsamarbeidspartner innenfor kulturvern og formidling og som mottar årlige tilskudd fra kommunen som bidrag til drift og videreutvikling. Haugstua har både verneverdige kvaliteter og en spennende lokalhistorisk interesse pga at Thorleif Haug bodde her. Huset ligger i tilknytning til marka der skiløpere på alle nivåer i dag driver sin aktivitet. Dette gjør det også, sett fra kommunens side, interessant å kunne sikre tilgjengelighet for allmenheten. Arbeid med kulturarv-saker ligger godt forankret i kommunens hovedstrategi for kultur, idrett og friluftsliv «for kropp og sjel». Dette viser kommunens ønske om å prioritere kulturarv-innsatsen. Rådmannen har på denne bakgrunn og ut fra tidligere sak og mottatt innspill fra Skikongens venner, gjort følgende vurdering: Rådmannen legger til grunn at Lier kommune vil bidra til å sikre at Haugstua og de gjenstander som er samlet her kan ivaretas på en juridisk forsvarlig måte og gjøres tilgjengelig som kulturminner og lokalhistorisk formidlingssted. Dette vil trolig gjøre det enklere for Skikongens venner å ta imot ytterligere gaver og søke tilskudd til videre utvikling. Rådmannen ser det ikke som naturlig at kommunen påtar seg en sentral rolle mht. drift, aktiviteter, formidling eller videre områdeutvikling. Det er sterkt ønskelig å beholde et frivillig engasjement mht. dette, men rådmannen har selvsagt forståelse for at dette må tilpasses det de frivillige selv ser seg i stand til, slik det er med alle foreninger og ideelle virksomheter. Kommunen vil kunne yte tilskudd til åpne arrangementer og enkeltprosjekter, og vil også i noen grad kunne samarbeide og bistå med konkrete 59

60 oppgaver. Kommunens rolle og eventuelt økonomisk bidrag bør avtalefestes og ha en avgrenset varighet primært med sikte på å sikre Haugstua og gjenstandene som samles inn et betryggende juridisk vern. Det er avsatt prosjektmidler til samarbeidsprosjekter innenfor kulturvern for Økonomiske rammer for avtalen må holde seg innenfor disse rammene for 2018, som også skal brukes til andre prioriterte formål. På bakgrunn av en eventuell avtale må videre finansiering i 2019 og 2020 legges til grunn for handlingsprogrammet for Rådmannens vurdering Saken til formannskapet i mai 2017 og tilhørende juridisk utredning om mulige organisasjonsformer utgjør grunnlaget for de vurderingene som er gjort så langt. På bakgrunn av denne foreslår rådmannen at kommunen inngår en avtale med Skikongens venner med følgende intensjoner: Bistå med etablering av en stiftelse som kan ha som formål å forvalte de eiendeler som mottas som gaver eller til utlån. Avklare med grunneier en mer varig sikring av Haugstua som kulturminne tilgjengelig for allmenheten, og evt. sikre forvaltning av bygningen. Avklare ansvarsfordeling og samhandlingsrutiner mellom stiftelsen, kommunen, eier og Skikongens venner, og følge opp dette i 1-2 år etter at ansvarsfordelingen er fastsatt og for å sikre at alt fungerer etter hensikten. Rådmannen foreslår at kommunen ikke selv står som stifter, men sikres retten til å utpeke et styremedlem. Årsaken er stiftelseslovens begrensninger når det gjelder muligheten til samtidig å ha omdanningsmyndighet. Rådmannen vurderer det som viktig at kommunen ikke påtar seg et ansvar for å drive en stiftelse videre på egenhånd dersom dagens frivillige initiativ rundt Haugstua skulle bortfalle. Kommunen vil kunne stille med prosjektledelse og finansiering av de nødvendige tiltakene for å sikre etableringen av en stiftelse. Det foreslås at kommunen bevilger samlet kr til dette formålet fordelt over tre år, og at selve utredningsarbeidet gjennomføres så snart som mulig og i all hovedsak i løpet av Skikongens venner og eier av Haugstua forutsettes å medvirke i prosessen for å finne de mest hensiktsmessige løsningene innenfor de prinsipper og rammer som kommunens folkevalgte har satt. 60

61 .- ' E» pri/(il '5) WC 0 %fl / 1. % M&M/12,A ml leak V/"S'm,,IMNUJ Vt-vvol.» Ller Lier Kommune: Ordfører Gunn Cecilie Ringdal Rådmann Hans Petter Petter Christensen Nestleder i Grunnskole barnehage og kulturutvalget Frank Yggeseth Vedrørende sak 35/2017 Formannskapet Organisering og drift av kulturminnet Haugstua og historien om ski kongen Thorleif Haug: Som kjent er hjemmet til Thorleif Haug på Årkvisla i Lier blitt satt i stand takket være næringsliv og snille mennesker. Målet da vi startet var å redde huset fra å dette ned. Dette er nå konservert etter antikvariske regler og prinsipper. Nevner som eksempel, tak, pipe, vinduer og en tidsmessig standar inne, og et rom som er med på å synliggjøre Thorleif Haug som menneske og idrettsmann. Vi skjønte ganske snart at vi sitter på en nasjonal og internasjonal historie og kulturskatt. Dette kan dokumenteres blant annet med besøk av generalsekretæren i Europarådet Torbjørn Jagland, hvor diskusjonen gikk i retning av Europarådet NATO og IOC, i Hauerns ånd, for et økt fokus på freds tanken. Oppmerksomheten har blitt og er stor. Lier blir satt på kartet både nasjonalt og internasjonalt, nevner her Skiing Histrory som var på besøk for å lage en reportasje i Skiing History lnternational Magazin. Dette har et opplag i USA på ca Personlig ble jeg spurt om å skrive en artikkel om hvordan vi har skapt dette intime musset.magasinet vil bruke det som et skoleeksempel. Einar Sunde som representerte Skiing History, er også leder av et par jurier, når det gjelder skihistoriske bøker og museer.( vedlegg) Da jeg skulle skrive denne artikkelen ringte jeg å snakket med Tor Bomann Larsen, om å få sitere han fra hans bok " Evig Sne En bok hvor han skriver om Nansen, Amundsen, Bjørn Stjerne Bjørnson og Olav Tryggvason. i denne boken er Thorleif Haiug den røde tråd. Bomann Larsen kommer snart og skal holde et dedikert foredrag på Årkvisla. Dette arbeidet er ikke lenger en hobby, men mer enn en heldagsjobb. - Huset skal holdes levende, med renhold, vedlikehold, og besøk. - Plen, blomster, snømåking og flaggheising - Formidling av historien - Foredrag - Foretningsutvikling 61

62 . I Alt dette henger nå i mine hender, nå må jeg ha noe å leve av, overdriver ikke om jeg har lagt ned 3 årsverk på 2 år. Fundamentet er lagt, og Lier Kommune har en gylden mulighet til "ta et ansvar og ta del i en suksess historie. Lier blir satt på kartet. Vi har fått av Sparebankstiftelsen for å etablere arboretet Thorleif Haug, som en del av et levende og utviklende kulturminne. Dette skal også koordineres. Dette elementet er også med på å underbygge Grønne Lier. Her er det gjort avtale med Landbrukshøyskolen på ÅS, hvor en student skal skrive en Masteroppgave om etablering av et naturlig arboret. lområdet er det 23 treslag av 25 i den norske fauna. Idet øyeblikket det blir en åpenorganisering relatert til allmennheten,vil det også komme midler fra ubeskattede fond og rike onkler. En venneforening er greit nok, men den kan ikke over tid være paraplyen i organiseringen. Noen punkter om forretningsutvikling pr nå : - Thorleif Haug akademiet med Jarle Aambø, Tom Remlow, Finn Aamodt, Lasse Kjus og Wolfgang Plagge Prosess med en relasjon Lier Kommune og Chamonix for å være med å revitalisere den Olympiske ide og historie. - Trude Dybendahl med blant annet skiskole - Boksalg, avtale med Cappelen Damm, f.eks den evige sne - Prosess med Rotefella - Prosess med Madshus - Kles kolleksjon med Aclima, bruker vare merke Thorleif Haug. Iverksetter nå en film med ski akrobaten Anders Backe fra Vikersund. Han har en sponsorat med Aclima. - Foredrag Kaffe og vaffelsalg - Medlemskontingent og aktiviteter. Det har vært ca 1000 besøkende siden Påske, i og med at vi bare er en venneforening er det ikke tatt noen inngangspenger. Men det er etablert mange gode ambassadører og forventninger i forhold til videre utvikling er skapt. En helt konkret ting vi kunne drive med for kommunen er den uorganiserte aktiviteten som det ikke er noe av i Lier i følge kommunespeilet. Aktiviteter her kan være naturpleie og kunnskap, hjelpe til ved besøk, lære seg en god historie om vår nasjonale følelse og kulturarv. Etikk, holdninger og medmenneskelighet, og i dette gleden med natur.alt dette tuftet på historien om Thorleif Haug. Oppmerksomheten rundt Thorleif Haug, kan også ta med seg sagnet om ST. Halvard og slaget på 62

63 Gjellebeck for 300 år siden. Disse elementene er viktige forankringer i Liersamfunnet og en viktig del av vår integritet. Arboretet Thorleif Haug vil bli en rik opplevelse for Lierskolens elever. Idet naturen i arboretet er uberørt, ligger dyreliv og fauna der som det alltid har gjort. Derfor er samarbeide med Skogbrukssjefen i kommunen og Landbrukshøyskolen på Ås etablert. Området må aldri kommersialiseres, men brukes med varsomhet og respekt. 63

64 ? l 3 i : 4 l4 i1 i1 ia l. A/. Årsaken til denne detaljerte beskrivelsen i søknaden er for å synliggjøre behovet for at Lier som kommune påtar seg et større økonomisk ansvar. Pengene vi har fått av Sparebankstiftelsen er strengt øremerket Arboretet. Eller har vi en skranten økonomi til å forvalte og ivareta det som er skapt. Nevner noen punkter. - Forsikring Strøm - Vedlikehold - Lønn - Formidling - Representasjon et eksempel er : innlemmet nå i et faglig nettverk med samtlige ski museer i Norge. - Ferdigstillelse av loft, for presentasjon av ski industri historien rundt Finnemarka. Håper Lier kommune ser alvoret og perspektivet med verdien av dette og tar et ansvar. Dette er en glad sak som angår oss alle. Kommer det ikke frem en løsning, kan det ende med at Haugstua blir tømt for personlige verdier i huset, jeg er personlig ansvarlig for premier etc. samt gaven fra Sparebankstiftelsen, selve utstillingen er laget av Bent Lønnrusten, han er den juridiske eier av den. Gårjeg, går han. Da vi stua stå der ribbet. Til orientering, legges det ved inventarlister et, samt artikkelen som er skrevet til Skiing History International Magazin. Med vennlig hilsen Skikongen Thorleif Haug s venner / I /,,.. W Qi g Knut Olaf Haverå n Kals ' formann LL A.Å-,A L, -.. A., t.,,4».1>.a4-l A-A' «Ja.... L.:LA.» « ,.v-gn.,, M

65 l i (l 65

66 66

67 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2017/4178 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 99/2017 Planutvalget /2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget /2017 Miljøutvalget Helse-, sosial- og omsorgsutvalget /2017 Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Handlingsprogram Lier kommune Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Dokumentene publiseres som elektroniske dokument. Folkevalgte finner dokumentene i egen mappe «Handlingsprogram» på ipad. Dokumentene kan også lastes ned ved denne linken Vedlegg: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Virksomhetskatalog Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært 67

68 tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 02.november Hovedutvalgsbehandling november Formannskapet innstiller 23. november Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 24. november Kommunestyrets behandling 12. desember Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. 68

69 48/2017 Meldinger 69

70 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/3459 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 36/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Vold og trakassering mot skolens personale utført av elever. På møte i GBK utvalget den bestilte Thomas Klingen Andersen (FRP) følgende melding: «Ber om melding om fakta og tallgrunnlag knyttet til avvik hos lærere og voksenpersoner i skolen knyttet til vold og trakassering av lærere og voksenpersonell fra elever.» De fleste skolene i Lier har meldt HMS-avvik på vold og trakassering av voksenpersonalet. Toleransegrensen for å melde avvik er ulik fra skole til skole, og det kan innebære en underrapportering. Det som er gjennomgående for alle skolene, er at de tar tak i alle episodene, og alle melder avvik på grovere tilfeller. Noen melder også avvik på mindre episoder. Enkelte skoler hadde få eller ingen episoder med vold eller verbal trakassering skoleåret 20016/2017. I følge disse skolene skyldes dette at det i fjoråret var et godt miljø og ingen elever som utmerket seg med voldelig atferd eller brukte stygge ord mot personalet. Det er også satt inn ressurser for å forebygge at slik adferd skal oppstå. Det arbeides mye med å forebygge voldelig atferd i skolene. Lærere og assistenter er tett på og prøver å være i forkant slik at episoder ikke skal skje, men enkelte elever er vanskelige å styre. Vi har rutine for kursing av personale som har elever med voldelig atferd en gang hvert annet år. Kommunen har en handlingsplan mot vold og trusler, se vedlegg. Alle skolene har i tillegg egne planer. Det er enkeltelever med store utfordringer som står for voldelig atferd. Disse elevene blir det satt inn betydelige ressurser på. Alle typer elever er representert i skolene og det er ikke til å unngå at episoder skjer. Avvikene gjelder en eller to elever på de skolene som har meldt avvik. Det blir svært gjenkjennbart hvilke elever dette gjelder og av personvernhensyn kan vi ikke oppgi avvik per skole. Vi ser at antall meldte avvik har økt etter at det ble satt fokus på dette. Type avvik som er meldt skoleåret er: Vold mot personale som biting, kloring, kasting av gjenstander, slag, spark, dytting, skalling, klyping. Av disse er tre meldt som personskade. Det er ikke meldt om alvorlige personskader. Noen få skoler melder om en økning i trusler og trakassering av personalet. Det handler om stygg språkbruk som kjønnsord, banning, rasistiske utsagn m.m. Antall avvik som er meldt skoleåret 2016/2017 er: Kloring: 2 Slag, spark og biting: 36 Kasting av gjenstander: 9 Annet, udefinert: 3 Antall tilfeller av trusler eller verbal trakassering som er meldt: 6 Antall trusler som betegnes som alvorlig: 3 70

71 Vedlegg Handlingsplan mot vold og trusler 71

72 Dokumentnavn: Lier kommune Kvalitetsdokument Handlingsplan mot trusler og vold Utarbeidet av: Liv-Astrid Egge Godkjent av: Dato: Handlingsplan mot vold og trusler Mål / hensikt: Vold og trusler om vold forekommer ikke i skolen Bruksområde/brukergrupper: Grunnskolen Kvalitetskriterier: De ansatte vet hvordan de skal forebygge og håndtere vold og trusler om vold Trusler og vold som forekommer følges opp De ansatte melder avvik i avvikssystemet Hver skole har - en beredskapsplan mot vold og trusler om vold - ordensregler - handlingsplan for forebygging og håndtering av mobbing Ansvar: Skoleeier har ansvar for etablering av systematiske rutiner og kursing av beredskapsteamet Virksomhetsleder Skolens personale følger rutinen Beskrivelse av rutinen: Definisjon Med trusler menes verbalt angrep eller handling som tar sikte på å skremme eller skade en person Med vold menes enhver fysisk eller psykisk skade på en person og eller skadeverk på inventar og bygninger Forebyggende tiltak og tiltak før hendelse Skolen skal til enhver tid ha et beredskapsteam Beredskapsteamet sørger for opplæring av personale og gjennomfører øvelser Side 1 av 2 72

73 Dokumentnavn: Lier kommune Kvalitetsdokument Handlingsplan mot trusler og vold Utarbeidet av: Liv-Astrid Egge Godkjent av: Dato: Hver skole har et beredskapsteam som består av leder, verneombud og en ressursperson Skolen jobber forebyggende mot mobbing og arbeider med sosial kompetanse Elevene blir sett av de voksne på skolen, og det jobbes for at elevene mestrer skolehverdagen De voksne og elevene viser hverandre respekt og unngår krenkende ord og handlinger Skolen gjennomfører opplæring i digital dømmekraft De voksne har fokus på positiv atferd Alle trusler inkludert de som kan oppfattes som vage og de som blir spredd som rykter, må tas alvorlig helt fra starten av. Episoder drøftes med skolens ledelse som igjen etter vurdering tar kontakt med politiet Se for øvrig beredskapsplan Referanser Arbeidsmiljøloven 3-2 (1a) Arbeidsmiljøloven 4-3 (4) Internkontrollforskriften 5,2 ledd nr. 7 Opplæringsloven 9 Overordnet beredskapsplan Lier kommune Dokumentasjon: Aktivitetsplan etter 9 Avviksmelding Loggføring Revisjon: Side 2 av 2 73

74 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2016/5183 Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen 37/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Status "Digitalisering av lierskolen" oktober 2017 Prosjektmål for skoleåret Prosjektmålene for inneværende skoleår er som følger; Implementering av kompetansehevingstiltak Kravspesifikasjon og valg av enheter Innkjøp og håndtering Implementering av enheter Denne meldingen er en informasjon om status på prosjektet per oktober Implementering av kompetansehevingstiltak Våren 2017 ble det utarbeidet en plan for kompetanseheving knyttet til digital kompetanse for lærere og ledere i lierskolen; Kompetanseutviklingsplan for digital læring i lierskolen. 74

75 Alle skolene er nå i gang med å implementere første del av kompetansepakken fra Senter for IKT, og skal ha kartlagt ansattes kompetanse slik at rektor får en oversikt over sitt personale. Tema for første kompetansepakke er digital dømmekraft, og det er gjennomført en samling med Senter for IKT for skolenes ressursgrupper. Ressursgruppene består av IKT-pedagoger og en skoleleder. Disse er ansvarlig for utviklingsarbeidet på den enkelte skole. Dette er første gang det er gjort strategiske grep der skoleledere er sterkt involvert i arbeidet med kompetanseutvikling innen digital læring. Vi tror det er en avgjørende faktor for å lykkes med våre målsettinger. I november skal ressursgruppene ha en samling på Lillestrøm med deltakelse på Settdagene. Dette er en konferanse med temaet skole og digitalisering. Det vil i forbindelse med konferansen holdes et internt seminar med fokus på veien videre, og vi vil få erfaringsdeling fra Asker kommune sin digitale satsing. Kravspesifikasjon og valg av enheter Prosjektets mål høsten 2017 er å komme med innspill til valg av digitale enheter. Prosjektgruppen har i høst arrangert markedskonferanse med aktører i markedet for å få oversikt over hvilke enheter som egner seg best i skole. Lier kommune er en del av BTVavtalen (Buskerud, Telemark og Vestfold). Den binder oss ved kjøp til en leverandør. Av den grunn ble markedskonferansen begrenset til færre deltakere. Konferansen ga oss nyttig informasjon om hva som eksisterer i markedet og hva som er på gang. Oppfordringen til oss fra leverandørene var å ta stilling til hvilket operativsystem vi skulle ha, før vi begynte prosessen med valg av enheter. Denne prosessen er nå i gang og de operativsystemene som er under vurdering er; IOS(Apple), Chrome(Google), Windows 10 og Windows 10S(Microsoft). Når operativsystem er valgt er det langt enklere å velge enhet. Operativsystem Enheter som tilbys til systemet *Priser Lisens er IOS Mac og Ipad. For lierskolen er det kun Ipad som er aktuelt av disse. Ipad med beskyttelse 3200,- kr. Ja Google Chrome Chromebooks. Denne enheten ser ut som en vanlig pc. Forskjellen er at maskinen jobber i skyen og ikke har installert lokal programvare. 2800,- kr. for en maskin som tåler litt. Må påberegne kjøp av etui til 200 kr. Windows 10 Tradisjonelle pc-er Fra 3000 kr. Ja **Windows 10 S Cloudbook Ikke kommet i salg i skrivende stund, men trolig på nivå med Chromebook Ja *Man kan få både Chromebook og PC til rundt 2000,-kr. Dette er maskiner som vurderes som uegnet for innkjøp grunnet ytelse og dårlig chassis. **Dette er en helt ny løsning fra Microsoft som skal være lik Ipad og Chromebook med tanke på rask oppstart, enkel å håndtere samt at den skal være driftssikker. Hegg skole deltar i disse dager i en utprøving av Windows 10S med et helt trinn. Det er da tatt i bruk ordinære pc-er som er satt opp som om de er Cloudbooks. Utprøvingen med Windows 10 S har ført til at vi er litt bak planen for valg, men det er viktig at vi også vurderer denne siste løsningen før det fattes en beslutning. Ja 75

76 Innkjøp og håndtering Alle løsningene som er vurdert kan håndteres sentralt med helt andre systemer enn i dagsåkalte MDM (Mobile Device Management). Det finnes flere systemer på markedet og de gir en mer kostnadseffektiv drift enn dagens drift. Informasjon Til tross for at satsingen er positiv og vil bidra til en mer enhetlig skole vet vi at endringer kan skape usikkerhet for berørte parter. Kommuner som Bærum og Asker har blitt fått negative avisoppslag knyttet til deres digitale satsinger. Vi ønsker å være i forkant av lignende avisoppslag, og har som målsetting å informere bredt om prosjektets gang. Det gjelder også til foresatte. I september ble det sendt ut et nyhetsbrev via skolenes læringsplattform som beskriver litt av satsingen. I samme nyhetsbrev er det en Questback der man kan komme med innspill på sine tanker rundt denne. Innspillene vil brukes videre inn i arbeidet med å skape forståelse for satsingen for alle parter og skape forståelsen for at det er det pedagogiske som er i fokus. Spørreundersøkelsen ble besvart av 78 personer og viser at de fleste av de som svarte er positive til satsingen. Under er en illustrasjon Lenke til nyhetsbrev Illustrasjonen under viser tilbakemeldinger på Questback. Videre arbeid Når det endelige valget av operativsystem og enheter er tatt vil prosjektgruppen jobbe videre med hvordan implementeringen skal gjøres i praksis. 76

77 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/4745 Saksbehandler: Erling Eri 38/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Lierhallen svømmehall Lierhallen ble bygget i 1970 som et anlegg tilpasset skolenes behov. Hallen består i hovedsak av en gymsal del og en svømmehall del. Svømmehallen har gjennomgått betydelige oppgraderinger i de senere år, både teknisk og innvendige flater. Det foreligger ingen omfattende videre utbedringsplaner for hallen pr. oktober I dag er det Lier Eiendomsselskap KF som har ansvaret for oppfølging og drift av hallen. Oppfølgingen av hallen ut over den bygningstekniske drift, vil være gjenstand for ny vurdering i forbindelse med en kommende sak om internhusleie i kommunal bygg. Bruk og åpningstider Svømmehallen er i bruk fra kl til kl alle hverdager, og til lørd-/søndager. På dagtid mandag til fredag er det i hovedsak skolene i Lier kommune som er brukere. Lier svømmeklubb disponerer hallen ca. 24 timer i uken. Det betalende publikum har tilgang mandag og fredag kveld, samt 4 timer på lørdager og 4 timer på søndager. 2 dager i uken er det morgensvømming fra kl til kl (ordinært publikumstilbud). I tillegg leies/lånes hallen ut noen timer til Babysvømming, Lier Helsesportslag og Bekhterev foreningen. Det er også avsatt 1 time i uken for pensjonister. Hvor mange som benytter seg av svømmehallen totalt, kan være vanskelig å gi et eksakt tall på. Det er kun publikum som løser billetter det finnes oversikt over. For perioden fra 1. januar 2017 og frem til og med 30. september (NB! Hallen er stengt i skolens ferier) 2017 har det vært totalt 5794 besøkende, fordelt på 2119 voksne og 3675 barn. I tilknytning til begge hallene er det etablert en lite rom som er utstyrt med en del trimapparater. Apparatene ble kjøpt brukt i 2006, og har i liten grad vært underlagt tilsyn og vedlikehold. Rommet ble stengt på grunn av en sikkerhetsvurdering knyttet til bruken av apparatene, september Etter betydelig oppmerksomhet og bekreftelse på at dette tilbudet var svært ønsket, ble enkelte apparater fjernet og resten ble reparert. Rommet er igjen åpnet og underlagt tilsyn og vedlikehold. 77

78 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2017/2333 Saksbehandler: Kristoffer Øverland 39/2017 Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Orientering om kommunens samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd I anledning av at Oslofjordens Friluftsråd (OF) besøker GBK-utvalget 14.nov ønsker Kultur og fritid med denne meldingen å informere om kommunens samarbeid med friluftsrådet. Vedlegg: Utkast til strategiplan for Oslofjorden Friluftsråd for perioden Lier kommune har vært medlem i OF i mange år og betaler en årlig medlemskontingent, pålydende kr for 2017 (kr 4,35 per innbygger). OF er høringsorgan, drifter kystledhytter, kyststi og friluftsområder, gir ut tidsskriftet «Fjord og Friluft» mm. OF driver også med aktivitetsprosjekter for å fremme friluftsliv, blant annet i skolen. Lier kommune ved Kultur og fritid samarbeider for tiden med OF om det følgende; Friluftsskoler. Lier kommune ved BUA arrangerer friluftsskoler i skolens ferier i samarbeid med friluftslivsorganisasjoner. Dette er et ferietilbud for liunger i 5. 7.trinn med tema friluftsliv. OF har de siste årene vært med som arrangør på minst en friluftsskole per år. Aktivitetsdager og åpne arrangementer. OF stilte med stand og aktivitet på årets Lierdager og arrangerte også aktivitetsdager for skoleklasser på Eiksetra som en del av folkehelseprosjektet SAL. Kysti. Kommunen har samarbeidet med OF om skilting av kyststi på strekningene Gilhusodden-Linnesstranda og Engersand havn Engersand friluftsområde. Det jobbes med kysti videre mot Røyken og OF er bidragsyter/rådgivende organ. Skjærgårdstjenesten. OF er sekretariat for Skjærgårdstjenesten, der kommunen også er medlem. Kommunen har i liten grad benyttet seg av Skjærgårdstjenesten da vi ikke har noen øyer i vår del av Drammensfjorden og selv drifter våre friluftsområder. Driftsenheten er dessuten langt unna (Holmestrand). I 2017 hjalp imidlertid Skjærgårdstjenesten til med utskifting av moringer til flytebrygga ved Engersand. Kultur og fritid har gått gjennom utkastet til strategiplan for OF, som nå er på høring, og skal avgi en kortfattet høringsuttalelse. Vi er positive til omorganiseringen som antydes i kapittel 6. da dette har som mål å styrke OF`s tilknytning til kommunene. Kultur og fritid mener også fokuset OF har på marin forsøpling, som den siste tiden er aktualisert i media ved «plastproblematikken», med fordel kan nevnes spesifikt i strategiplan under kapittel 4. Dette har særlig interesse for Lier kommune da innerste del av Drammensfjorden er spesielt utsatt, med søppeltilsig både fra fjorden og Lier- og Drammenselva. Kultur og fritid er fornøyd med samarbeidet med OF, og mener at forventet befolkningsvekst nær Drammensfjorden øker behovet for tettere samarbeid fremover. OF sine hjemmesider: 78

79 Høringsforslag - strategiplan

80 Slik behandles strategiplanen Årsmøtet til Oslofjordens Friluftsråd i 2017 ba styret sende ut et forslag til en ny strategiplan for OF som synliggjør organisasjonens utfordringer og veivalg. Et høringsforslag sendes medlemmene før ferien STP vedtas på årsmøtet 2018 etter en forutgående høringsrunde hos medlemmene. OF tilbyr seg å orientere om virksomheten og mulige veivalg på møter hos kommuner og fylkeskommuner høsten Visjon og slagord: OFs slagord er «For fjorden og friluftslivet». Vår visjon: Gjennom OFs innsats blir folk friskere, lykkeligere og føler en større tilhørighet. OF fremmer et bærekraftig friluftsliv gjennom aktiviteter, tilrettelegging og påvirkning. Slagordet er hentet fra en plakat fra OFs tidligste fase. 2. Verdier OFs verdier skal gjenspeiles i vår virksomhet. Våre verdier er: Ta vare på OF bevarer naturmiljø og kulturminner. Fremme folkehelsa OF tilrettelegger for en bedret folkehelse. Gjøre tilgjengelig OF gjør strender og friluftsområder tilgjengelige. Legge til rette OF tilrettelegger for bruk av friluftsområdene Være kulturbærer OF arbeider for å fremme en god friluftskultur Formidle kunnskap OFs kompetanse gjøres synlig og kunnskap formidles. Klassetur med kurs i marinbiologi til Nordre Langåra for elever fra Blakstad skole i Asker. 3. Hovedmål: Hovedmålene er nedfelt i OFs vedtekter: 1. Vern av helheten i naturmiljøet i Oslofjorden og omliggende strandområder og fremme av et friluftsliv som ivaretar dette hensyn. 2. Sikring av strender og andre arealer ved Oslofjorden til bruk for alle. 3. Bedre vilkår for friluftsliv ved fjorden, herunder forvaltning av friluftsarealer. 4. Fremme god friluftskultur gjennom tilrettelegging for og informasjon om friluftsliv. Krabbefiske på Akerøya, Ytre Hvaler nasjonalpark 80

81 4. Tjenester eller arbeidsområder OF skal konsentrere seg om disse 10 tjenestene: 1. Sikring av arealer og rettigheter 2. Engasjement rundt kyststiene 3. Sekretariat og part i Skjærgårdstjenesten 4. Forvaltning, drift, vedlikehold og skjøtsel av friområder 5. Drift av svaibøyer gjennom vimpelabonnentordningen 6. Driften av Kystleden i Oslofjorden 7. Natur og friluftsveiledning gjennom kurs og arrangementer 8. Informasjon og kommunikasjon med brukere 9. Høringspart i planer og andre viktige saker for friluftslivet 10. Kompetanse og utredningsenhet for saker som berører friluftsliv, forurensing og vern. OF har i økende grad blitt egnasjert i kyststiarbeidet.bildet fra Løvøya, Horten. 5. Geografisk virkefelt OF skal løse oppgaver i sine medlemskommuner. Disse er kommuner med kystlinje fra svenskegrensa til Telemark. Hovedregelen er at tilretteleggings- og driftsansvaret skal knyttes til friområder langs fjorden, og at dagens ansvar videreføres for disse. For andre oppgaver som f. eks natur- og friluftsveiledning, informasjon, kartlegging, utredninger ol, skal hele medlemskommunen være en del av OFs arbeidsfelt. Også tidligere innlandskommuner som blir en del av en kystkommune etter kommunereformen, skal få tilbud om slike tjenenester. OF skal beholdes som en samlet enhet i planperioden. Konsekvensene av endringene i kommune- og regionstruktur evalueres fortløpende og tas opp til full vurdering i neste kommunevalgperiode etter Virkefeltet til OF strekker seg fra svenskegrensen til grensa mot Telemark. Innlandkommuner som blir en del av de nye kystkommuneneskal få tilbud om tjenester. 6. Ressurser, kompetanse og en ny organisasjonsform Det er en viktig oppgave å ta vare på kompetansemiljøet OF har bygget opp. OF har en engasjert og dyktig stab som utfører oppgaver som tilhører organisasjonens kjerneoppgaver og som deltar i prosjekter på tangerende fagområder. OF skal organiseres som et oppgavefelleskap etter kommuneloven likt den organiseringen andre friluftsråd med driftsansvar har foretatt. Motivet er todelt, for det første vil OF få refundert utgifter til moms for en rekke tilretteleggings og driftsoppgaver, for det andre blir tilknytningen til medlemskommuner og fylkeskommuner sterkere. Båtforeninger og andre brukerorganisasjoner vil da ikke lenger ha et formelt medlemskap, og samarbeidet med disse må skje på annen måte. Justering av vedtektene skal gjøres i tråd med dette. Hvilke konsekvenser dette har for ordningen med støttemedlemskap skal utredes. Det ligger et potensial for mer effektiv ressursutnyttelse ved å styrke samarbeidet mellom OF og skjærgårdstjenesten ytterligere. Oppbygging av parallelle driftssystemer må unngås. Der forholdene ligger til rette, anbefales det som et forsøk at enkelte driftsenheter av skjærgårdstjenesten og OF smeltes sammen organisatorisk, likt den modellen som har vært en suksess på Vestlandet. Økt tilstedeværelse i ytre fjord, særlig i nasjonalparkene, er et uttalt mål. OF bør ha minst en fast medarbeider med tilhold i hhv Vestfold og Østfold. Dette er ikke minst begrunnet ut fra de meroppgavene etableringen av nasjonalparkene har ført til. Staten bør i større grad bidra med midler til at dette løses. Skjærgårdtjenesten ble opprettet i 1992 etter initiativ fra OF. Her fra 25-årsmarkering i Oslo 3. mai 2017 der båter og mannskap fra hele fjorden var samlet. 81

82 7. Økonomisk fundament OFs inntekter er satt sammen av kontingenter, prosjektarbeid, driftstøtte fra Staten, støtte fra næringslivet samt støtte og betalinger fra brukerne. Kontingentinntekter fra kommuner og fylkeskommuner foreslås videreført på samme nivå som i dag, justert for endringer i folketall og regulert ift kommunal deflator. En vekst i organisasjonens økonomi skal i hovedsak baseres på at prosjektinntektene økes, at brukerbetalingene blir større og at støtten fra næringsliv og Staten styrkes. Samarbeid med andre aktører er nøkkelen til måloppnåelse. Det satses på å øke de frivillige bidragene. Dugnadshjelp og annen frivillig innsats er verdifullt og OF må avsette ressurser til å koordinere og administrere dette. Frivillige er involvert i praktisk arbeid på flere av kystledhyttene. På mange av hyttene i Vestfold, som her på Ildverket, Tjøme, står lokale kystlag for drift og vedlikehold. 8. Rolle i det nasjonale friluftslivarbeidet OF bekrefter sin ledende rolle i det nasjonale friluftslivsarbeidet. OF skal ta initiativ til samarbeid og foreta avgrensinger mot andre aktører. OF skal utvikle nye metoder og ha en ledende innovativ posisjon hva gjelder organisering og tilretteleggingen av friluftslivet. Det tas sikte på å avklare forholdet til Friluftsrådenes Landsforbund. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har vært med på strandryddinger både i 2016 og Hva skal OF være i fremtiden? I 2017 inviteres kommunene, fylkeskommunene og samarbeidspartnerne til OF å si sin mening om OFs framtid. Høringsforslaget ble vedtatt av styret i OF etter at årsmøtet hadde gitt flere innspill. Hvilke oppgaver skal OF løse og hvordan skal OF organiseres? Hva med Skjærgårdstjenestens framtidige rolle? Hvordan skal OF forholde seg til kommunereformen? Høringsfristen er satt til