MØTEINNKALLING Formannskap

Transkript

1 Møtetid: kl MØTEINNKALLING Formannskap Sted: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Orientering Kirkelig fellesråd Dialog med Formannskapet kl Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Saker til behandling 86/16 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Ettersendes 3 87/16 Vurdering av eiendomsskatt på bolig 4 88/16 Høringsuttalelse -organisering av eiendomsoppmåling 12 89/16 Innføring av nettbrett og PC i Ås-skolen 16 90/16 Bosetting av flyktninger i reduksjon av vedtak 23 91/16 Omsorgsboliger med bemanning til personer med psykiske lidelser 26 92/16 Etablering av Ås kommunale fastlegekontor 29 93/16 Høring - Endring om forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - Innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB 33 Ås, Ola Nordal Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/vibeke Berggård. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00120

2 Orientering Kirkelig fellesråd Dialog med formannskapet kl Jf. vedlegg 14 i Handlingsprogram : Årsbudsjett 2017 og handlingsprogram for kirken Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Formannskap Side 2 av 36

3 Saker til behandling F-86/16 Rådmannens forslag til Handlingsprogram Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Ungdomsrådet 13/ Eldrerådet 8/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 9/ Hovedutvalg for helse og sosial 26/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 44/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 63/ Administrasjonsutvalget 14/ Formannskap 86/ Formannskap Kommunestyret Saksdokument ikke ferdigstilt. Ettersendes til møtet Formannskap Side 3 av 36

4 F-87/16 Vurdering av eiendomsskatt på bolig Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Formannskap 87/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: - Kommunestyret tar rådmannens redegjørelse til orientering. - Endelig vedtak om innføring av eiendomsskatt på boliger, våningshus og fritidsboliger foretas i forbindelse med behandling av Handlingsprogram Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Veileder - ettergivelse av eiendomsskatt.pdf Saksutredning: Bakgrunn: Kommunestyret fattet følgende vedtak 9. desember 2015 ved behandling av Handlingsprogram , jf. K-sak 23/15. f. Det settes i gang med taksering av boliger i Ås kommune med sikte på å innføre eiendomsskatt på bolig med 2 promille fra Videre ble det fattet følgende verbalvedtak 14. Kommunens økonomiske situasjon blir krevende i årene som kommer. Eiendomsskatten må utredes i 2016, dette innebærer taksering og vurdering av sosial profil, samt hvilke investeringsprosjekter den kan knyttes til. Beslutning om eiendomsskatt må legges fram for politisk behandling med tanke på eventuell innføring Formannskap Side 4 av 36

5 I denne saken gis det en orientering om hvordan eiendomsskatten kan innrettes med ulik sosial profil. Videre beskrives det hvordan inntektene kan «øremerkes» investeringer. Vurdering: Eiendomsskatteloven har som hovedprinsipp at «likhetsprinsippet», skal følges. Eiendomsskatt er en «objektskatt» og skrives ut på boligen, uten hensyn til eiers øvrige inntekts- eller leieforhold. Taksering av eiendommen, med påfølgende utskriving av eiendomsskatt, vurderes etter en objektiv vurdering av eiendommens markedsverdi. Likhetsprinsippet betyr i praksis at kommunen ikke kan skjerme lavinntektsgrupper, eller differensiere skatt i forhold til skjønnsmessig betalingsevne. Samtidig har eiendomsskatteloven virkemidler som gir kommunestyret anledning til å redusere skattesatsen. Dette er imidlertid generelle virkemidler som ikke skiller mellom f.eks. huseiernes inntektsnivå. De ulike muligheter beskrives nedenfor. Eiendomsskattelovens 28 om ettergivelse av skatt i særlige tilfeller er et unntak fra hovedprinsippet om likebehandling. 28 åpner for at Formannskapet i særlige tilfeller kan ettergi eller redusere eiendomsskatten. 1. Alternative skjermingsmetoder De virkemidlene som vil bli vurdert nedenfor er følgende: 1.1 Bruk av reduksjonsfaktor for å få lavere skattetakster. 1.2 Innføring av bunnfradrag for å få lavere utskrivningsgrunnlag. 1.3 Vedtak om bruk av lavere skattesatser for boligeiendommer. 1.4 Fritak for nybygg i en periode. 1.5 Ettergivelse av skatt i særlige tilfeller 1.1 Reduksjonsfaktor som virkemiddel I følge eiendomsskattelovas 8 A-2.Verdet skal taksten av en skattepliktig eiendom fastsettes til: (1) Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. I dette ligger at taksten skal avspeile eiendommens omsetningsverdi på tidspunktet for verdifastsettelsen. Fordi det normalt vil være forbundet med en viss usikkerhet å fastsette en eiendoms omsetningsverdi, er det mange kommuner som legger inn en sikkerhetsmargin i forbindelse med takseringen. Man foretar med andre ord en forsiktig verdsettelse. I enkelte kommuner blir takseringen gjennomført slik at det først gjennomføres en forsiktig beregning av eiendommens antatte omsetningsverdi. Deretter reduseres Formannskap Side 5 av 36

6 den verdien som man er kommet fram til, med en viss prosentsats, ofte kalt reduksjonsfaktor, før den endelige taksten fastsettes. Slik rådmannen ser det, er det prinsipielle forskjeller mellom bruk av sikkerhetsmargin og reduksjonsfaktor. En sikkerhetsmargin benyttes for å unngå at skattetaksten blir høyere enn eiendommens antatte markedsverdi. Formålet med en reduksjonsfaktor er imidlertid å fastsette takster som ligger lavere enn eiendommens antatte markedsverdi. Bruk av reduksjonsfaktor må gjelde alle eiendommer, også næringseiendommer. Bruk av reduksjonsfaktor, dvs. betydelig prosentvis reduksjon av taksten med det formål å fastsette takster som ligger vesentlig under en forsiktig antatt markedsverdi, vil være i strid med ordlyden i eiendomsskattelovas 8 A-2. Verdet. Bruken av reduksjonsfaktor skaper også disharmoni mellom kompetansefordelingen mellom kommunestyret og takstnemnda. Det er kommunestyret som fastsetter skattesatsen og nemnden som fastsetter skattetakstene. Et vesentlig moment ved bruk av reduksjonsfaktor er at fremtidige kommunestyrer blir fratatt sin mulighet til fullt ut å utnytte det inntektspotensialet som eiendomsskatteloven gir kommunen. Ved eventuelt bruk av reduksjonsfaktor, blir denne stående i ti år. Bruk av reduksjonsfaktor er også i strid med skattefaglige anbefalinger om at takstene bør avspeile antatt markedsverdi. Av de grunner som er nevnt over, anser rådmannen ikke reduksjonsfaktor som et egnet virkemiddel for å realisere skjerming av lavinntektsgrupper. 1.2 Bunnfradrag som virkemiddel Bunnfradrag er et beløp som trekkes fra det fastsatte eiendomsskattegrunnlaget på eiendommen før beregning av eiendomsskatt. Det er kun selvstendige boenheter som gis bunnfradrag. Eksempel: En eiendom som takseres til 2,5 mill. kr får en eiendomsskatt på kr årlig med 2 promille skattesats. Med et bunnfradrag på f.eks. 1 mill. kr blir skattegrunnlaget redusert til 1,5 mill kr. Årlig eiendomsskatt med 2 promille skattesats blir da kr per år. 100 kommuner har bunnfradrag for boligeiendommer ifølge SSB. Tall fra KOSTRA viser hvordan nivået på bunnfradrag er i ulike kommuner: Bunnfradrag gruppert Antall Oslo kommune Skedsmo kommune Formannskap Side 6 av 36

7 Bunnfradrag kan gis til bolig- og fritidseiendommer, men ikke til næringseiendommer og tomtegrunn. Eiendomsskatteloven 11 annet ledd lyder: Kommunestyret kan fastsetje bottenfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemnd. Bestemmelsen gir kommunen adgang, dvs. rett, men ikke plikt, til å fastsette bunnfradrag, dvs. unnta en del av boligeiendommenes verdi fra beskatningen. Om denne adgangen skal benyttes, er et politisk spørsmål, som kommunestyret avgjør på fritt grunnlag. Eiendomsskatteloven inneholder ikke direkte veiledning med hensyn til hvor stort bunnfradrag kommunestyret kan fastsette. Begrepet bottenfrådrag, og eiendomsskattelovens skille mellom bunnfradrag og fritak, tilsier at bunnfradraget ikke kan settes så høyt at en stor andel av de skattepliktige boligene blir fritatt for beskatning. Finansdepartementet har gitt uttrykk for i et brev til en kommune av , at fradraget ikke kan settes så høyt at det fungerer som et generelt eiendomsskattefritak for boligeiendommer. Det er imidlertid ikke mulig å angi eksakt hvor stort bunnfradrag som kan vedtas av kommunestyret. I fall man skal/vil bruke dette virkemidlet må man være påpasselig slik at dette ikke får uheldige skjevvirkninger i takstene: Det vil være i strid med intensjonen bak bestemmelsen om bunnfradrag i eiendomsskatteloven 11 annet ledd at fradraget settes så høyt at en betydelig andel av boligeiendommene blir fritatt for beskatning. Skulle eksempelvis mer enn 25 % av boligene bli fritatt, er det vanlig juridisk vurdering at man er i faresonen, dvs. at fradraget er satt for høyt. Som hovedregel kan det ikke være i strid med bestemmelsen at bunnfradraget settes så høyt at enkelte eiendommer, i praksis blir fritatt for eiendomsskatt. Dersom ca 10 % av eiendommene blir gjenstand for fritak, vil et bunnfradrag, etter hva rådmannen erfarer ikke kunne anses for høyt. Rådmannen har merket seg at Oslo kommune har vedtatt et bunnfradrag på 4 mill. kr som medfører at en betydelig andel av boligene fritas for eiendomsskatt. Oslomodellen er påklaget, og skal behandles i rettssystemet. Utfallet av dette er ikke klart. Bunnfradrag gis som et kronebeløp, og ikke i prosent, og vil gi størst effekt på boliger med lav verdi. 1.3 Lave skattesatser som virkemiddel Kommunestyret kan vedta skattesatser fra 2 promille til maksimalt 7 promille. Ved innføring for boliger antas at man kun kan bruke 2 promille første året. Deretter kan satsen økes trinnvis fra 2 promille, til 4 promille, deretter til 6 promille og til sist maksimalt 7 promille. Formannskap Side 7 av 36

8 Av eiendomsskatteloven 12 fremgår at kommunestyret kan fastsette ulike skattesatser for boligeiendommer og næringseiendommer. Av kommuner som har ulike skattesatser, har de fleste en lavere skattesats på bolig- og fritidseiendommer enn på øvrige eiendomskategorier. 1.4 Fritak for nybygg i en periode Det er mulig å frita nyoppførte boliger for eiendomsskatt i en viss periode f.eks. 1 5 år. Dette er neppe et virkemiddel i forbindelse med å skjerme svake grupper, men rådmannen trekker fram muligheten da dette også er et alternativ. 1.5 Ettergivelse av skatt i særlige tilfeller Eiendomsskatteloven har en egen bestemmelse om ettergivelse av skatt, på samme måte som øvrig skattelovgivning. Dette omfatter eiendomsskattelovens 28, som lyder: Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet. Dette er en bestemmelse som ikke kan benyttes generelt overfor grupper, men i særlige tilfeller. KS-eiendomskatteforum (KSE) har i denne forbindelse utarbeidet en egen veileder som innbefatter bruk av bestemmelsen, jf. vedlagt veileder. Det er to vilkår som må være til stede for at eiendomsskatten skal kunne settes ned eller ettergis i henhold til eiendomsskatteloven 28; 1. Det må foreligge særlege grunnar. 2. Disse særlige grunnene må gjøre det særs urimeleg om hele eiendomsskatten ble innkrevd. Dette er strenge vilkår, og det skal således svært mye til for at en skatteyter skal få medhold i at skatten settes ned eller ettergis ut fra såkalte rettferdighetsgrunner. Bestemmelsen om betalingsutsettelse og betalingsnedsettelse av formues- og inntektsskatt følger nå av skattebetalingsloven De samme hensyn som uttales i forhold til denne, vil kunne gjøre seg gjeldende i forhold til eiendomsskatten. Lovens bestemmelse om nedsettelse og ettergivelse bør primært fungere som en ren sikkerhetsventil for å hindre at eiendomsskatten får sterkt urimelige utslag. KS anbefaler kommunene å unngå en liberal praksis som er egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral. Ordet kan angir at avgjørelsen er skjønnsmessig og skal treffes etter en helhetsvurdering. I utgangspunktet er det ingen som har rettskrav på nedsettelse eller ettergivelse. 1.6 Oppsummert virkemidler for skjerming Det er ikke anledning til å ta spesielt hensyn til lavinntektsgrupper, da skatten er en objektskatt og henvender seg til eiendommens verdi og ikke hjemmelshavers inntektsforhold. Bruk av reduksjonsfaktor er ikke et anbefalt virkemiddel da det er i strid med skattefaglige anbefalinger om at takstene bør avspeile antatt markedsverdi. Formannskap Side 8 av 36

9 Bunnfradrag anser rådmannen for å være et godt virkemiddel for å unngå en for høy beskatning av «boliger» med svært lav verdi. Bunnfradragene vil kommunestyret kunne vedta for det enkelte skatteår. Skattesatsen må være mellom 2 og 7 promille. Første året med bolig forutsetter 2 promille. Bruk av forskjellige skattesatser for næring og bolig er mulig. 2. Økonomisk analyse av ulike bunnfradrag og skattesatser 2.1 Grunnlagsdata fra Skatteetaten Rådmannen har på bakgrunn av en matrikkelanalyse fra 2016, og skattesatser basert på data fra skatteetaten, beregnet inntekter for eiendomsskatt for Ås kommune med ulike skattesatser og bunnfradrag. Det forutsettes at Ås kommune benytter data fra skatteetaten for å utskrive eiendomsskatt. Dette tar utgangspunkt i boligens formuesgrunnlag, som avledes fra boligens ligningsverdi og innrapportering av arealopplysninger, primære rom (P-ROM), til Skatteetaten. Formuesgrunnlaget som danner utgangspunkt for eiendomsskatt utgjør da ligningsverdien multiplisert med 4. Deretter multipliseres det med 0,8 (en lovbestemt reduksjonsfaktor). Dette gir da en forsiktig beregnet markedsverdi. Formuesgrunnlaget/boligverdien må derfor ikke forveksles med likningsverdien. Formuesgrunnlaget framkommer ved bruk av likningsverdien (primærbolig) x 4 x 0,8. For sekundærboliger nyttes annen beregningsmetode. Nærmere informasjon formuesgrunnlaget ligger på skatteetatens side om eiendomsskatt. Antall boliger med formuesgrunnlag i Ås kommune utgjør boliger i følge data fra skatteetaten. 2.2 Grunnlagsdata fra matrikkelanalyse Boligeiendommer som ikke har innrapportert arealopplysninger til Skatteetaten har ikke formuesgrunnlag. Disse eiendommene må kommunen taksere særskilt. I tillegg har ikke fritidseiendommer og våningshus på gårdsbruk registrert formuesgrunnlag. Disse eiendommene må kommunen også taksere særskilt. Basert på en sammenstilling av eiendommer registrert i matrikkelen og data hentet fra skatteetaten antas det at følgende eiendommer må takseres: Bolig uten formuesgrunnlag 580 Boligdel på landbruk 329 Fritidsboliger 781 Totalt for taksering 1690 Ås kommune har hatt arbeidet med taksering ute på anbud og dette foretas av takseringsfirmaet Verditakst AS 2.3 Mulige inntekter fra eiendomsskatt med ulike bunnfradrag og skattesatser Data fra skatteetaten gir kommunen grunnlag for å beregne samlede takstverdier for eiendommer med formuesgrunnlag. I tillegg har kommunen anslått verdien av boliger Formannskap Side 9 av 36

10 som takseres. Dette er et overslag. Taksering av disse boligene er i gang og mot slutten av vil de reelle takstene foreligge etter vedtak i takstnemnda. I diagrammet nedenfor vises effekten av å endre skattesatsen fra 2 promille til 7 promille, samt sette ulike nivåer for bunndrag: Her har hver promillesats fått sin egen farge. X - ak sen tilsvarer størrelse på bunnfradrag, og Y - akse viser forventet inntekt. Se vedlegg for detaljer. 2.4 Sammendrag av økonomisk analyse Ut fra analysen kan vi se at kommunen vil få eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer på ca 30 mill. kr årlig me d et bunnfradrag på 1 mill. kr. og promille sats på 2. Ved høyeste promillesats 7 og 0 kroner i bunnfradrag blir inntektspotensialet estimert til litt over 1 62 mill. kr årlig. Ved laveste promillesats 2 og et bunnfradrag på 2 mill. kr blir inntektspotensialet estimert til ca 1 5 mill. kr årlig. Rådmannen antar at et bunndrag på 2 mill. kr er omtrent det maksimale nivået bunnf radraget bør settes i Ås kommune, jf. likeverdighetsprinsippet om at bunnfradraget ikke må frita en for stor andel bol iger. 3. Inntekter «øremerket» investeringer. Kommunestyret har bedt om en beskrivelse av hvordan inntektene fra eiendomsskatt kan «øremerkes» investeringer. Formannskap Side 10 av 36

11 Eiendomsskatt er klassifisert som en driftsinntekt som skal føres i driftsregnskapet. Vedtak om eiendomsskatt vil bidra til en styrking av kommunens netto driftsresultat. Når kommunestyret vedtar budsjettet for neste år, skal de også vedta budsjettering av avsetning til fond. Kommunestyret kan derfor ved årlig budsjettvedtak vedta eiendomsskatt og avsetning av disse inntektene til investeringsfond. Inntektene vil da kunne gå inn som en del av kommunens finansiering av nye investeringer. I investeringsbudsjettet kan bruk av investeringsfond både budsjetteres som en del av kommunens samlede finansiering av investeringer, eller øremerkes enkelte investeringsprosjekter. Den økonomiske effekten er at netto driftsresultat øker tilsvarende inntektene fra eiendomsskatt i det enkelte skatteår. Videre reduseres kommunens fremtidige renter og avdrag fordi eiendomsskatten avsettes til investeringsfond som brukes til egenfinansiering av nye investeringer. Dette bidrar til å bedre kommunens netto driftsresultater frem i tid. Økonomiske konsekvenser: Analysen viser at kommunestyret kan påvirke kommunens inntekter gjennom eiendomsskatt ved å vedta ulike bunnfradrag og promillesatser. Inntektspotensialet ligger på mellom 15 mill. kr til 162 mill. kr årlig ved bruk av ulike kombinasjoner av satser. Arbeidet med taksering av boliger utgjør den største kostnaden ved innføring av eiendomsskatt. Dette arbeidet er det allerede bevilget midler til i Ved innføring av eiendomsskatt i 2017 vil det kun være behov for et årsverk til løpende saksbehandling, herunder utskriving av skattesedler, fakturering og forberedelse av klagesaker til takstnemnda. Miljømessige konsekvenser: Eiendomsskatt er en objektskatt som fastsettes etter en forsiktig beregnet markedsverdi. Det er ikke en miljøavgift og den kan ikke innrettes med sikte på at boliger med f.eks. høy score på energimerking får redusert skatt. Men eiendomsskatten vil, ut fra økonomisk teori, påvirke forbrukernes atferd ved kjøp av boliger i retning av å kjøpe boliger med lavere størrelse/verdi. Denne effekten vil isolert sett kunne medføre lavere energiforbruk. Dette er imidlertid ikke vurdert nærmere Alternativer: Rådmannen har belyst ulike skjermingsmetoder som eiendomsskatteloven åpner for. Videre kan det være mulig å legge eiendomsskatten som en heftelse på eiendommen i tilfeller hvor skatteyter sitter på en stor boligformue, men ikke har disponibel inntekt til å dekke eiendomsskatten. Heftelsen kan da innfris ved fremtidig salg av boligen. Dette er ikke vurdert nærmere. Rådmannen har belyst effekter av ulike alternativer for bunnfradrag og promillesats i saken. Konklusjon med begrunnelse: Saken tas til orientering. Formannskap Side 11 av 36

12 F-88/16 Høringsuttalelse - organisering av eiendomsoppmåling Saksbehandler: Arve Bekkevard Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø (HTM) 66/ Formannskap 88/ Utvalgsbehandling fra HTM foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Se publisering på Ås kommunes hjemmeside her og på nettbrett. Rådmannens innstilling: Ås kommune støtter den felles høringsuttalelsen fra kommunene i Follo, datert , vedrørende organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Formannskapet Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for teknikk og miljø, Formannskapet Vedlegg: 1. Høringsuttalelse om fritt landmålervalg. 2. Høringsnotat. Forslag til endring av matrikkellova mv. 3. Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. SAKSUTREDNING: Sammendrag: Stortinget vedtok 3.mars 2016 å be regjeringen «utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester». Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut forslag til endringer i matrikkellova mv. på høring Frist for høring er satt til Formannskap Side 12 av 36

13 Regjeringen forslår å fjerne det kommunale monopolet for oppmåling av eiendommer. Det foreslås at staten skal overta føring av eiendomsopplysninger i matrikkelen og at det skal etableres en privat bransje for eiendomsoppmåling. Kommunene i Follo (Vestby, Ås, Frogn, Nesodden, Ski, Enebakk og Oppegård) har samarbeidet om å utarbeide en felles høringsuttalelse. Etter rådmannens vurdering ivaretar høringsuttalelsen de viktigste forholdene som må kommenteres i forhold til enkeltparagrafer. Fakta i saken: Historikk Da lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) trådte i kraft i 1980, fikk vi for første gang en felles lov for hele landet. Kommunene fikk ansvar for oppmåling (kartforretning) og for registering. Før 1980 ble arbeidet med deling av eiendommer som regel utført av skylddelingsmenn, som anga tomtene med skritt, metermål o.l. Større byer hadde egne oppmålingsfolk som utførte dette arbeidet. Et lovutvalg foreslo i NOU 1999:1 Ny lov om eiendomsregistrering at oppmåling av eiendommer og grenser skulle utføres av private landmålere, mens kommunene fortsatt skulle føre matrikkelen. Forslaget ble lagt fram av regjeringen Bondevik II og vedtatt av Stortinget våren Kommunene kunne vedta kommunalt oppmålingsmonopol. Vedtaket om privat eiendomsoppmåling, ble ikke satt i kraft. Ved nytt lovvedtak i 2007 ble loven, etter forslag av regjeringen Stoltenberg II, endret slik at kommunene fortsatt skulle ha ansvaret for eiendomsoppmålingen, jf. Ot.prp. nr. 57 ( ). Saksbehandlingsreglene i loven ble satt i kraft 1. januar Matrikkelloven avløste fra det tidspunktet delingsloven. Kort oppsummering av departementets forslag Kommunal- og moderniseringsdepartementet la ut sitt forslag på høring Departementet begrunner forslaget til privatisering med at det vil bli enklere for grunneiere å få tilgang til landmåling, det blir billigere og vi får utviklet en ny bransje i Norge. Kommunal- og moderniseringsminister Sanner uttaler i en pressemelding: «Vi vil få en mer fleksibel og effektiv organisering av eiendomsoppmålingen. Personer og bedrifter vil få valgfrihet og vi forenkler systemet med registrering av eiendomsopplysninger, konkurranse og fri prisdannelse på oppmålingsdelen. Å samle mer av ansvaret for eiendomsregistreringen hos Kartverket vil effektivisere arbeidet og sikre ensartet føring av eiendom. Det vil også forenkle samordningen og forbedre kvaliteten.» Departementet viser også til hvordan eiendomsoppmåling er organisert i andre europeiske land, og foreslår at arbeidet skal utføres av en privat autorisert landmåler, men også kommunene kan fortsette med oppmåling, men da i konkurranse med private firma. I forhold til konsekvenser av forslaget, mener departementet at det kan bli dyrere å få målt opp tomter, men at det kan gå raskere. Både kjøreavstand og merverdiavgift vil fordyre en del tomter, mens tomter i utbyggingsfelt trolig vil bli billigere. Formannskap Side 13 av 36

14 I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse. Kommunene vil fortsatt ha ansvaret for annet matrikkelarbeid, som adressering og føring av bygningsopplysninger. Departementet anslår at virkningen av forslaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. Samtidig reduseres kommunebudsjettene i samme størrelsesorden, slik at dette balanseres over tid. Det vil likevel være et budsjettproblem for kommunesektoren som helhet, at den negative virkningen kommer umiddelbart, mens den positive kommer over mange år. Departementet anslår at kostnadene ved å overta matrikkelføringa vil bli ca. 160 millioner kroner, men at det blir en viss effektiviseringsgevinst og at Kartverkets økte kostnader til matrikkelføring og autorisasjon vil dekkes av gebyrer. Vurdering: I det felles høringsnotatet fra kommunene i Follo er alle endringer kommentert, men det er spesielt tre forhold rådmann mener det er viktig og belyse siden det har økonomisk og organisatorisk betydning for kommunen: Privatisering av eiendomslandmåling I dag utfører landmålerne i kommunen oppmålingsforretningene og fører matrikkelen. Så lenge dette gjennomføres med sidemannskontroll, sikrer det god kvalitet på arbeidet, unngår misforståelser, og det er ingen forsinkende overleveringer av dokumenter og data. Landmålerne har høy anseelse og integritet og blir ansett for å være habile etter lovens definisjon. Etter rådmannens vurdering er det viktig for kommunene å inneha kompetanse til en landmåler i mange lovpålagte oppgaver i kommunene, blant annet ajourhold av kart, kommunal planlegging og matrikkelføring. En landmåler er i tillegg en viktig rådgiver i eiendomsfaglige spørsmål for kommunen. På sikt vil en utarming av de kommunale fagmiljøene innen geodata og oppmåling, sette mange store samarbeidsprosjekt i fare. I «Norge Digitalt» og «Geovekst» samhandler stat, fylke og kommunene om å skaffe til veie oppdaterte kart og temadata. Mangel på kommunale fagfolk, kan føre til at regjeringens satsing på digitalisering ikke lar seg gjennomføre. For å kunne benytte ByggLett og andre lignende web baserte søknadsverktøy, må plan-, kart- og matrikkeldata være til stede. Ås kommune har i dag god kompetanse på eiendomsdanning. I kommunen er det mange eiendommer som ikke er rekonstruert og oppmålt med koordinater, og disse eiendommene ligger derfor i kartet med unøyaktige grenser. Viktigheten av lokalkunnskap og kjennskap til det analoge oppmålingsarkivet er da særdeles viktig. Formannskap Side 14 av 36

15 Kartverket overtar matrikkelføring av eiendommer Departementet foreslår å overføre ansvaret for matrikkelføring av eiendommer fra kommunene til staten v/kartverket. Begrunnelsen er bl.a. en mer ensartet praksis. Rådmannen mener at dagens ordning, med kommunal føring av matrikkelen, er så regelstyrt av dataprogrammet som benyttes, at det ikke vil bli særlig mer ensartet praksis. I tillegg skal kommunene, som nevnt, fortsatt føre den delen av matrikkelen som handler om bygg og adresser, og det er lite ønskelig å dele opp dette fagmiljøet. Kommunene har god kjennskap til innholdet og kvaliteten i matrikkelen, og føler ett ansvar og eierforhold. Alternativet vil etter rådmannens vurdering bli at kompetanse forsvinner og at kvaliteten på adresse og bygningsinformasjon blir dårligere. Krav til kompetanse og autorisasjon Både krav til utdanning, praksis og autorisasjon av landmåler ser rådmannen positivt på, uavhengig av om landmålingstjenesten blir privatisert eller ikke. Det bør være krav om personlig ansvar og autorisasjon på landmåleren. Det er lagt opp til at landmålerforetak kun trenger å ha en ansvarlig på hvert «kontorsted» med personlig autorisasjon/tildelt landmålerbrev for å kunne drive foretaket. Rådmannen mener det i tillegg må settes krav til autorisasjon hos utøvende landmåler da flere av funksjonene i en oppmålingssak setter høye krav til fagkompetanse. Økonomiske konsekvenser: I forhold til kommunene, ser departementet at det kan være en fare for at mange kommuner vil miste fagfolk og kompetanse, og departementet anslår at virkningen av forslaget vil bli til ca. 100 mill. kr i tap for kommunesektoren som helhet. I Ås kommune anslås den delen av oppmålingstjenesten som er foreslått privatisert å utgjøre ca. 1,5 årsverk. Miljømessige konsekvenser: Ingen. Konklusjon med begrunnelse: Etter rådmannens vurdering er de viktigste forholdene som må kommenteres i forbindelse med endring i matrikkelloven følgende: Privatisering av eiendomsoppmåling Kartverket overtar matrikkelføring Krav til kompetanse og autorisasjon De ulike punktene er vurdert og begrunnet i forslaget til høringsuttalelse vedlagt og omtales derfor ikke ytterligere. Rådmannen anbefaler at Ås kommune støtter felles høringsuttalelse. Formannskap Side 15 av 36

16 F-89/16 Innføring av nettbrett og PC i Ås-skolen Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Ungdomsrådet 14/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 45/ Formannskap 89/ Kommunestyret Øvrige utvalgsbehandlinger foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Se publiseringer på Ås kommunes hjemmeside her og på nettbrett. Rådmannens innstilling: 1. Budsjettposten Investering IKT-utstyr skole økes for gradvis å kunne oppnå 1:1 ipad i barneskolene innen Det innføres gradvis minimum 3 ipader per avdeling i barnehagene innen 2020, 3. Det tas høyde for regelmessig utskifting av maskinvare hvert 3. år for PC-er og hvert 4. år for ipader. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Vedlegg: 1. Rapport fra Senter for IKT 2. Kartlegging av skolers erfaringer 3. Evaluering av ipad-bruk i barneskolene i Ås Evaluering ipad-prosjekt Evaluering av ipad i barneskolene i Ås Status utstyr i barneskolen i Ås 7. Opptrappingsplan i barneskolene 1:1 i 2019 Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Rektorer Formannskap Side 16 av 36

17 Saksutredning: Sammendrag: Alle skoler er forpliktet til å gjennomføre læreplanens nasjonale føringer. IKT er en av de 5 grunnleggende ferdigheter i barns opplæring og skal inn i alle fag. Eksterne rapporter understøttet av rådmannens evalueringer viser at IKT naturlig integrert i undervisningen har gode effekter på elevenes læring i fagene samt i grunnleggende lese- og skriveopplæring. Disse effektene viser seg i praksis umulig å oppnå med delte enheter (i form av klassesett med ipader/pc er eller dedikerte datarom). Derfor foreslår rådmannen å videreføre utrullingen av ipader til alle klasser i barneskolene slik at alle elever i Ås-skolen innen 2020 enten har et læringsbrett eller en PC. Med økt antall enheter de siste årene, hvor de første vel 200 ipadene fra 2013 nå nærmer seg utskiftning må budsjettposten til IKT-utstyr i skolene økes fra dagens 2,4 millioner kroner per år til vel 4 millioner per år. Fakta i saken: Skolens samfunnsoppdrag omfatter mål for både samfunnet og for den enkelte elev. I formålsparagrafen, jf. opplæringsloven 1-1, heter det at «elevene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre sine egne liv og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet». Det er mange faktorer som styrer målbildet for den digitale Ås-skolen. Følgende elementer støtter opp om at elevene i Ås skal ha en grunnleggende digital kompetanse: Læreplan og nasjonale føringer Lærere med digital kompetanse Godt støtteapparat både teknisk og pedagogisk, lokalt og sentralt Hensiktsmessige verktøy og utstyr God, fremtidsrettet infrastruktur Alle nasjonale prøver på 5., 8., og 9. trinn gjennomføres digitalt på ipad/pcer. Det forutsetter at elevene behersker bruken før disse skal gjennomføres. Forankring Grunnleggende ferdigheter er nedfelt i læreplanverket 1, og er forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem grunnleggende ferdighetene for Kunnskapsløftet er: lesing, regning, skriving, digitale ferdigheter og muntlige ferdigheter. Disse skal være integrert i alle fag. De digitale ferdighetene er, i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2, delt inn i følgende ferdighetsområder: Tilegne og behandle Produsere og bearbeide Kommunisere Digital dømmekraft 1 Læreplanverket består av generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag og fag- og timefordelingen. Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen. 2 digitale-ferdigheter/ Formannskap Side 17 av 36

18 Senter for IKT i utdanningen jobber med ulike prosjekter og tjenester som skal øke kvaliteten og gi økt læringsutbytte i skolen. Ett av deres tiltak er IKTplan.no, som er en plan for øving av digitale ferdigheter i skolen. Denne planen er utarbeidet med forankring i Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Ås-skolens versjon av IKTplan.no er å finne på Utdanningsdirektoratets kartleggingsprøve av grunnleggende digitale ferdigheter på 4. trinn er gjort obligatoriske for skolene i Ås. Effekter bruk av læringsbrett og/eller PC En fersk rapport fra Senter for IKT i utdanningen, Erfaringer i skoler som opplever å ha lykkes med bruk av nettbrett og/eller PC i sin grunnleggende lese- og skriveopplæring, viser at bruk av nettbrett og/eller PC kan tenkes å gi helt spesifikke positive effekter i lese- og skriveopplæringen. Viktige funn fra rapporten er listet i vedlegg 1. Rapporten i sin helhet finnes som vedlegg 2. Læringsbrett i barneskolene i Ås Høsten 2013 ble det satt i gang et pilotprosjekt der Nordby og Rustad fikk ipader. Nordby skole fikk til to trinn og Rustad skole fikk til ett trinn samt ipader til 30 enkeltelever med lese- og skrivevansker. Et eksternt firma (RIKT) ble engasjert til opplæringen av lærere. Resten av barneskolene fikk ipad til ett eller to trinn høsten 2014, også denne gangen med opplæring fra RIKT. Alt dette har foregått på ulike trinn fra 3. trinn og opp. Prosjektet er videreført og utvidet til alle skolene. I løpet av 2015 og 2016 har barneskolene fått ipad til alle elevene på to til fire trinn. Høsten 2016 har kommunen benyttet et eksternt firma (RIKT) til å hjelpe med opplæring av lærere i pilotprosjektet på den første lese- og skriveopplæringen, STL+ metoden («skrive seg til lesing med talende tastatur»), mens kommunens to IKTrådgivere har gjennomført opplæring av lærere og modellering i klasserommet fra 3. trinn og oppover. Et av målene med pilotprosjektet var å se om innføring av ipader i skolen ville få en innvirkning på IKT-bruken i undervisningen. Våren 2014 og 2016 ble det gjennomført undersøkelser blant Ås-lærerne på de aktuelle trinnene som hadde fått innført ipader, resultat fra undersøkelsen finner en i vedlegg 3. Status på antall digitale enheter barneskolene finnes i vedlegg 6. PC-bruk i ungdomsskolene i Ås For omtrent 6 år siden ble det satset på å innføre 1:1 bærbare PCer i ungdomsskolen. Satsingen har medført at IKT har blitt integrert i undervisningen i ungdomsskolen på en helt annen måte enn da de tilgjengelige datamaskinene kun var å finne på egne datarom og som klassesett på traller. I dag har alle elevene på ungdomstrinnet hver sin bærbare PC. To av tre trinn har nye og gode tradisjonelle bærbare datamaskiner. Det er imidlertid ett trinn som fortsatt har gamle mini-bærbare datamaskiner. Disse er modne for utskiftning. Gjeldende plan sier at ett trinn skiftes ut hvert år, og i henhold til denne planen vil det siste trinnet også ha nye og gode maskiner tidlig i Formannskap Side 18 av 36

19 Rådmannens skisse til opptrappingsplan i barneskolene Vedlegg 7 viser skisse til opptrappingsplan i barneskolene fram mot full dekning i 2019 Læringsbrett i barnehagene Noen få av barnehagene i Ås bruker allerede læringsbrett (ipad), og de blir flittig brukt av både barn og voksne. Gode opplevelser, erfaringer og læring med digitale verktøy kan motivere barn til læring og er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Opplæring i digital kompetanse er et livslangt prosjekt som verken starter eller slutter i skolen. Den starter med lek og utforsking hjemme, fortsetter i barnehagens pedagogiske aktiviteter, videre i skolen og videre ut i arbeidslivet. Ny rammeplan for barnehagene vil få økt fokus på digitale muligheter, og IKT-senteret lanserer høsten 2016 IKT-plan for barnehager som del av sin ikt.plan.no 3. Rådmannen foreslår derfor å legge til rette for å utvikle barns digitale kompetanse allerede i barnehagen. I Rådmannens innstillingen blir det lagt til rette for å øke med et læringsbrett per avdeling, per år frem mot 2019, slik at det blir 3 læringsbrett per avdeling i Vurdering: Rådmannen kan ikke se noen eksempler, fra verken forskning eller rapporter fra andre seriøse aktører, som viser at noen har lykkes med å integrere bruk av IKT i den daglige undervisningen, der datamaskinene kun har vært tilgjengelig på datarom eller som flyttbare klassesett. Effekten av slik «sporadisk» bruk og tilgjengelighet er derfor usikker, noe som igjen gjør det utfordrende å holde fokus på digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Ås-skolen har så langt god erfaring med innføring av 1:1 ipader og datamaskiner. Gitt at Ås kommune legger opp til en gradvis innføring av nettbrett for alle elever i barneskolene (1:1) fram mot 2020, bør suksesskriterier/erfaringer og anbefalinger etter andre skolers vellykkede innføring av nettbrett legges til grunn for kommunens implementering. Ås kommune har også positive erfaringer fra egne pilotprosjekt i kommunen som vi må bygge videre på. Suksesskriterier handler blant annet om at det tekniske utstyret og infrastrukturen må være på plass og fungere. IT-avdelingen er allerede i gang med nødvendig utskifting av eksisterende trådløse aksesspunkter så langt mulig innenfor rammen av eksisterende budsjett. I tillegg til utskifting av eksisterende utstyr er det behov for videre utbygging for å sikre dekning. For så vidt vil dette i stor grad være nødvendig uansett, uavhengig av ev. økning i antall enheter i skolene (alle undervisningsrom bør ha tilstrekkelig dekning og kapasitet, ettersom organisering av hvem som benytter hvilke rom til enhver tid ikke bør bestemmes av hvilke elever som benytter ipad og PCer). Når det gjelder teknisk support, så er det er mål at dette gjennom effektivisering av prosesser kan løses innenfor eksisterende ramme. Et annet kriterium er at alle ansatte får god og nødvendig opplæring, og at det foreligger målrettet, pedagogisk plan med en definert metodikk og klare retningslinjer 3 Formannskap Side 19 av 36

20 for bruk av digitale verktøy. Prosjektet må være forankret i skolens ledelse, samtidig som man involverer lærerne underveis i prosessen. Videre blir det pekt på nødvendigheten av at man setter av god tid til bearbeiding og forankring av ny kompetanse og felles refleksjon blant de ansatte. Det er også viktig at de ansatte er motiverte for endring dersom man skal lykkes med overgangen til en mer digital skolehverdag. Skoleledelsen spiller en viktig rolle gjennom sin deltakelse og eget engasjement. Firmaet som har blitt brukt til deler av opplæring så langt (RIKT), og nå i senere tid også OK-etatens to egne IKT-rådgivere, tar utgangspunkt i modellering som arbeidsmetode, noe som tilbakemelding fra både lærere og elever viser seg å fungere svært godt. Det vil derfor være naturlig å videreføre denne arbeidsmetoden også i videre utrulling av nettbrett. En betydelig andel av lærerne som har benyttet ipad i undervisningen har tilegnet seg kompetanse og tilstrekkelig trygghet i verktøyet til å kunne spre kompetanse til kolleger på egen skole. Ås kommune har derfor kompetanse innad i kommunen til å gi alle lærere som skal i gang med 1:1 nettbrett i sin klasse systematisk opplæring. Det må også legges til rette for regelmessig oppfølging i etterkant av opplæringen for å sikre at lærerne opplever mestring og opplever positive effekter. Innføring av 1:1 nettbrett vil også kunne bidra til å utjevne sosiale forskjeller i Ås kommune. En slik innføring vil gi muligheter også til grupper i befolkningen som ikke har «rom» for å skaffe seg digitalt utstyr. Økonomiske konsekvenser: År Utskifting u.skole*,** Nye ipad b.skole** Utskifting b.skole*,** Nye ipad b.hage** Utskifting b.hage*,** Sum Merknader 2018 kr kr kr kr kr nye ipad, utbytting av de eldste fra 2013, bytte ut 1/3 av ungdomsskole-pc, nye barnehage (en per avdeling per år) 2019 kr kr kr kr kr nye ipad, utbyting av 2014-modellene, bytte ut 1/3 av ungdomsskole-pc, nye barnehage (en per avdeling per år) 2020 kr kr kr kr kr nye ipad, utbytting av 2015-modellene, bytte ut 1/3 av ungdomsskole-pc, nye barnehage (en per avdeling per år) 2021 kr kr kr Utskifting av de til enhver tid eldste 2022 kr kr kr kr Utskifting av de til enhver tid eldste 2023 kr kr kr kr Utskifting av de til enhver tid eldste 2024 kr kr kr kr Utskifting av de til enhver tid eldste * Til grunn ligger utskifting hvert 3. år for tradisjonelle bærbare datamaskiner og hvert 4. år for ipader ** Det er lagt til grunn en enhetspris på kr 5000,- Til tross for nye modeller så har historisk sett priser på så vel PC som nettbrett med tastatur/beskyttelse ligget på kroner for modeller som tilfredsstiller krav Formannskap Side 20 av 36

21 På bakgrunn av erfaringer fra skoler/kommuner hvor det er innført 1:1 nettbrett for alle elever ser vi at det er potensiale for betydelige innsparinger i form av reduserte utskriftskostnader og reduserte kostnader til innkjøp av kladdebøker, engangsbøker og lærebøker. Det er nok vanskelig å hente ut en slik gevinst all den tid bare et fåtall klasser er på ipad. Det anbefales derfor ikke å budsjettere med slike innsparinger for 2017 og Miljømessige konsekvenser: Skoler som helt og fullt har innført 1:1 med nettbrett rapporterer betydelig besparelse i form av reduserte volum på papirutskrifter og forbruk av engangsbøker og trykte lærebøker. Alternativer: Alternativ 1: Rådmannens innstilling Alternativ 2 (status quo): Med dagens investeringsbudsjett vil videre utrulling av maskinvare ubønnhørlig stagnere, i og med at maskinvare må byttes ut, og om et par år vil utskifting av eksisterende maskinvare spise hele investeringsbudsjettet. I et slikt scenario må det gjøres et valg: a) Tilgjengelige enheter i barneskolen brukes på småtrinnet (med begrunnelse at den første lese- og skriveopplæringen er viktigst) b) Tilgjengelige enheter brukes på mellomtrinnet (en ofte foreslått løsning) c) Tilgjengelige enheter brukes 1:1 på enkelte skoler, mens andre skoler gjennomfører opplæringen tilnærmet uten IKT-støtte d) Det satses på delt tilgang til enheter, gjennom klassesett på omgang, eller andre løsninger (til tross for at forskning og erfaringer ikke tilsier noen synlig læringseffekt av en slik strategi) Alternativ 3 (raskere implementering enn forutsatt i rådmannens innstilling): Skoler som rapporterer om aller størst effekt er skoler som har gått «all in» fra første dag. Jong skole i Bærum er en slik skole. De vant en innovasjonspris for sin satsing på nettbrett (med fokus på STL+), og er i dag en mye besøkt demonstrasjonsskole. De sier selv at en av de viktigste årsakene til at de har lykkes så godt er fordi hele skolen løftet i flokk og at hele skolekulturen gjennomgikk betydelige endringer, og det åpnes for synergieffekter og delingskultur når alle lærere/klasser går i gang samtidig. En raskere implementering vil kreve ytterligere økte budsjetter både mht. investeringer i maskinvare, infrastruktur og opplæring, ev andre finansieringsmodeller (Bærum kommune leaser ipader). Konklusjon med begrunnelse: For at Ås-skolen skal kunne greie å oppfylle læreplanens nasjonale føringer, ved at IKT skal inn i alle fag og være en av 5 grunnleggende ferdigheter i barns opplæring, har rådmannen foreslått å øke bevilgningen til budsjettposten til IKT-utstyr. Kommunen går inn for at innen 2020 har alle elever i Ås-skolen enten et nettbrett eller en PC, og at IKT er blir en naturlig integrert del av all opplæring i Ås-skole. Formannskap Side 21 av 36

22 Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskap Side 22 av 36

23 F-90/16 Bosetting av flyktninger i reduksjon av vedtak Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial (HHS) 28/ Formannskap 90/ Kommunestyret Utvalgsbehandling fra HHS foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Se publisering på Ås kommunes hjemmeside her og på nettbrett. Rådmannens innstilling: 1. Ås kommune endrer, etter anmodning fra fylkesmannen og IMDI, antallet flyktninger kommunen skal motta i 2017 til 30 flyktninger. 2. Kommunen bosetter ikke, etter anmodning fra IMDI, enslige mindre flyktninger i Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Leinhardt Helse og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Formannskap Kommunestyret Vedlegg: 1. Anmodning om bosetting av flyktninger, Fylkesmannen.pdf Vedtak i saken sendes til: Nav-leder Barnevernsleder Boligsjef Formannskap Side 23 av 36

24 Saksutredning: Sammendrag: I K-sak 18 / 15 vedtok kommunestyret følgende: Kommunen bosetter 40 personer i 2016 hvorav minst 5 enslige mindreårige. I 2017 bosettes det 45 personer hvor av minst 5 enslige mindreårige mottok Ås kommune brev fra fylkesmann og IMDI om bosetting i 2017 reduksjon av vedtak. Brevet sier følgende: Ås kommune har tidligere vedtatt å bosette 45 flyktninger i Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen redusere sitt vedtak til å bosette 30 flyktninger i IMDI anmoder i denne omgang ikke Ås kommune om bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Anmodningstallene til den enkelte kommune er utarbeidet i samråd med KS. Ny anmodning fra IMDI er på et vesentlig lavere nivå enn kommunen har forberedt seg på. Konsekvensen av dette er 6 mill. kr lavere inntekter fra integreringstilskudd enn forutsatt. Dette setter kommunen i en økonomisk krevende situasjon og medfører behov for omstilling. Fakta i saken: I K-sak 18 / 15 vedtok kommunestyret følgende: Kommunen bosetter 40 personer i 2016 hvor av minst 5 enslige mindreårige. I 2017 bosettes det 45 personer hvor av minst 5 enslige mindreårige. Protokolltilførsel fra ordfører av : Vedtaket og voteringene forstås slik at kommunestyret sier ja til mottak av 5 enslige mindreårige i 2016 og 5 enslige mindreårige i 2017, samt at det åpnes for at kommunestyret kan øke antallet i løpet av perioden mottok Ås kommune brev fra fylkesmann og IMDI om bosetting i 2017 reduksjon av vedtak. Brevet sier følgende: Ås kommune har tidligere vedtatt å bosette 45 flyktninger i Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen redusere sitt vedtak til å bosette 30 flyktninger i IMDI anmoder i denne omgang ikke Ås kommune om bosetting av enslige mindreårige flyktninger i Anmodningstallene til den enkelte kommune er utarbeidet i samråd med KS. Vurdering: Ut i fra at Ås kommune så langt i år bare har tatt i mot 24 flyktninger og 1 enslig mindreårig flyktning på tross av flere oppfordringer fra kommunen til IMDI med ønske om å motta flere, ser rådmannen dette reduksjonsforslaget som hensiktsmessig. Formannskap Side 24 av 36

25 Kommunen oppskalerer tjenestene etter antallet flyktninger som skal komme, og det blir da et merforbruk når ikke vedtatt antall personer kommer. Dette må endres etter vedtak er fattet. Økonomiske konsekvenser: I 2015 fikk Ås kommune anmodning fra IMDI om å ta imot 40 flyktninger i 2016 og 45 flyktninger i Av disse skulle det være 5 enslige mindreårige i 2016 og 5 i Dette var en betydelig opptrapping i forhold til tidligere nivåer. Tjenesteområder rettet mot flyktninger er derfor styrket i 2016 som følge av denne forventede veksten. Dette skulle finansieres av økt integreringstilskudd. Ny anmodning fra IMDI er på et vesentlig lavere nivå enn kommunen har forberedt seg på. Konsekvensen av dette er 6 mill. kr mindre inntekter fra integreringstilskudd enn forutsatt. Dette setter kommunen i en økonomisk krevende situasjon og medfører behov for omstilling. Alternativer: Det er et alternativ å redusere vedtaket ytterligere, ut over fylkesmannens og IMDIs anmodning. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen anbefaler kommunestyret å følge IMDIs anbefalinger om 30 personer i 2017 og ingen enslige mindreårige. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Formannskap Side 25 av 36

26 F-91/16 Omsorgsboliger med bemanning til personer med psykiske lidelser Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 16/ Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial (HHS) 29/ Formannskap 91/ Kommunestyret Utvalgsbehandling fra HHS foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Se publisering på Ås kommunes hjemmeside her og på nettbrett. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar etablering av omsorgsboliger for personer med alvorlig psykisk sykdom, basert på fremlagte rom-program, jfr. vedlegg i saken. 2. Nødvendige investeringsmidler innarbeides i budsjettet. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Leinhardt Helse og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: 1. Forslag til romprogram Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Enhetsleder rus og psykisk helse Prosjektavdelingen v/ prosjektsjef Formannskap Side 26 av 36